VIL DERE HA....?

Hei igjen!

Lenge siden sist nå, og JA, jeg vet at dere vil ha flere deler av "A Christmas Miracle". Jeg har prøvd flere ganger å kontakte Rikke som skriver historien over ett år, men hun har ikke svart på meldingene mine. Hun lovte å skrive ferdig historien, men det ser ikke særlig positivt ut. 

Derfor hvis noen faktisk leser denne bloggen ennå, vil dere ha en koselig julehistorie i år? Hvis ja, KOMMENTER SÅ FORT DERE SER DENNE! 

OG ja, en del for hver dag som går i desember, HVIS dere vil ha, og HVIS noen faktisk leser denne bloggen ennå. 

Peace out, merry christmas! 

- Hedda

Forresten jeg skriver fortsatt historier, bare på engelsk og på Wattpad. Helt fantastisk utvalg av bøker, men de fleste skriver jo på engelsk der. Jeg skriver en Jason McCann historie nå, som er i ferd med å bli ferdig så gjerne ta en titt hvis du er interessert! 

Trailer til boken og et bilde nedenfor en søt liten fransk jente laget til meg! 






Back at it!

Sorry for null oppdatering de siste ukene i fjor, men plutselig kom julen og nyttårsaften og da var det så og si null tid til data. Nå er jeg tilbake på skolen og skal SELVFØLGELIG fullføre historien. Del 12 kommer iløpet av denne uken folkens.

Takk for at dere fortsatt skjekker bloggen for nye oppdateringer :)

 

-Rikke

Info

Rikke her. Jeg SKAL fullføre A Christmas Miracle, det tar bare litt tid. Plutselig fikk jeg så mye å gjøre og de siste dagene har jeg brukt under 1 time på dataen hver dag på grunn av hektisk hverdag. Selvom delene ikke kom ut på den datoen de skulle så får dere de forhåpentligvis før 2014.

-Rikke

A Christmas Miracle- Onsdag 11.Desember

Rett før jeg skal til å si hade kjenner jeg et par lepper som raskt streifer kinnet mitt. "Hade Alice" Sier Justin før jeg hører bildøren åpne og lukke seg. Jeg får tatt av meg skjerfet tidsnok til å se Pattie smile til meg før hun kjører videre. Vel, dette var virkelig en innteresang dag!

________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Det er bare litt over en uke igjen til eksamen og jeg er aldeles ikke klar. Vanligvis er jeg klar allerede første uken i desember men dette året er noe anerledes. Jeg klarer ikke å konsentrere meg, hodet mitt er alle andre plasser en det burde være. Hvert våkene øyeblikk tenker jeg på Alice. Jeg har ikke sett hvordan hun ser ut, men for meg betyr ikke det noe nå. Hadde jeg ikke vært blind hadde det kanskje vært anerledes. Jeg har møtt henne, og fått sett personligheten hennes og det er alt som teller. Personligheten betyr mer enn utseende.

Jeg er kommet hjem fra skolen og mamma jobber ettermiddag i dag så jeg har hele huset til meg selv i noen timer. I stuen har vi et gammelt flygel stående som mamma har arvet av tanten sin. Jeg elsker å spille på det når jeg har muligheten. Jeg har så mange følelser som har dukket opp den siste uken og å synge om de er den beste måten for meg å forstå de på.

Jeg seter meg ned ved flygelet og finner en fin melodi. Jeg har en båndopptaker som spiller inn det jeg synger sånn at jeg kan høre på det senere og eventuelt gjøre forandringer. Jeg lar tankene løpe fritt sånn at de danner setninger som kommer ut når jeg synger.

To timer senere har jeg et godt grunnlag for en god sang. Så lenge jeg kan huske har jeg elsket musikk. Jeg elsker å synge, spille på forskjellige instrumenter og skrive sanger. Den eneste som har lov til å høre meg synge er mamma, mest fordi jeg ikke vet om hun er i nærheten eller ikke. For alt jeg vet kan hun ha kommet hjem mens jeg har spilt, men fordi jeg lever meg sånn inn i det jeg gjør, merker jeg det ikke. Heldigvis har ikke mamma kommet hjem enda.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter jeg har fått varmet opp mat i mikroen sånn at jeg har litt mat i magen setter jeg i gang med å øve til eksamen. Jeg vil ha så bra karakterer som mulig for å komme inn på en bra skole når jeg er ferdig med videregående. Når jeg var mindre hadde ikke mamma så mye å rutte med. Jeg hadde ikke de beste klærne eller så mange leker, men mamma ga meg en god oppvekst på tross av det. Jeg vil gi noe tilbake til mamma, selvom det kan ta mange år. Jeg håper på å komme inn på en bra skole sånn at jeg om noen år kan få en god jobb og kjøpe et nytt hus til mamma som en liten takk for alt hun har gjort for meg i oppveksten. Hun ga ikke opp når hun fikk beskjeden om at den eneste sønnen hennes hadde blitt blind og det er jeg ekstremt takknemelig for. Det var mye hun plutselig måtte forandre på for at jeg skulle få det bra. Hun er så tapper og modig, noe jeg beundrer henne for.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sitter ved kjøkkenbordet når jeg hører nøkkelen som vrir opp låsen og døren som åpner seg. "Justin?" Jeg legger fra meg boken jeg leser og går ut i gangen for å møte mamma. "Har det gått bra i dag?" Jeg nikker som svar. "Jeg har med meg noen som vil møte deg. Hvis du går i stuen å setter deg så kommer vi snart" Sier mamma og dytter meg forsiktig i retning av stuen. Jeg snur hodet mot mamma mens jeg hever et øyenbryn mot henne. "Gå Justin, du får snart svar!" når mamma har den tonen er det ikke noe å diskutere, det lærte jeg raskt i livet mitt. Jeg rister på hodet men gjør som mamma sier og setter meg ned i sofaen. Jeg hører godt etter hva som skjer i gangen.

Etter noen minutter kommer mamma inn først, jeg hører det på skrittene hennes, etterfulgt av en annen person. Mamma setter seg ned ved siden av meg mens den andre personen setter seg i lenestolen som står på andre siden av stuebordet. "Hei Justin, jeg heter Paul og er en øyelege" Jeg gir han et lite smil før jeg hilser tilbake. "Jeg og Paul har snakket sammen i noen uker nå og det kan hende du kan få synet tilbake" Sier mamma og legger en støttende hånd på skulderen min. Jeg nikker svakt. Kroppen min er i sjokk. Jeg kan få synet tilbake, men jeg har så mange spørsmål. Hva hvis jeg dør av nakrosen, det har hendt før med andre personer, og hva vil det koste; mamma kan umulig ha så mye penger og jeg vil ikke at hun skal ta opp noen flere lån.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter flere timer og mye informasjon ligger jeg i senga med hodet fult av tanker. Sjansen for at jeg kan få synet tilbake er veldig stor, men det kommer selvfølgelig med farer. Jeg kan for eksempel dø, sjansen er liten men den er der fremdeles, hvis inngrepet blir mislykket kan jeg aldri få synet tilbake igjen og vil leve resten av livet mitt som blind. Det er flere men den største bekymringen min er penger, det koster mye penger, mer penger enn hva mamma har. Det vil ta flere år å spare opp så mange penger. Jeg vet at mamma har spart opp penger helt fra jeg ble blind, men det er ikke nok til hva dette inngrepet vil koste. Med alle tankene svirrende i hodet får jeg en urolig natt med mange mareritt og flere timer uten søvn.

_______________________________________________________________________________________

Jeg vet at mange av dere sikkert er irriterte og sinte fordi jeg ikke har oppdatert på lenge, men her er hvertfall en del. Nå skal jeg starte med å pakke så får vi se om jeg får startet på neste del når jeg er ferdig med det.

-Rikke

 

 

 

A Christmas Miracle- Tirsdag 10.Desember

Vi har bestemt oss for å dra på en sledetur i morgen. Vi er begge lei av all lesingen og puggingen fram mot eksamen, så vi tar oss en velfortjent friettermiddag i morgen. Jeg kan nesten ikke vente!

_________________________________________________________________________________

Alice POV:

Endelig lunsj. Dagen i dag har gått så tregt, heldigvis har jeg bare to timer etter lunsj så skal jeg hjem en tur så skal jeg ut med Justin. Før jeg møter guttene går jeg til skapet for å legge fra meg bøkene og hente de jeg trenger for resten av dagen. Jeg åpner skapet og ut faller det en konvolutt. Jeg legger bøkene i skapet, bøyer meg ned og åpner konvolutten.

Hei Alice. Jeg er dratt hjem allerede så fikk ikke gitt dette til deg før jeg dro.

Ha dette framfor øynene når vi drar ut i kveld, jeg vil at du skal oppleve verden fra mitt synspunkt ;)

-Justin

(Skrevet av den fantastiske Ryan)

Helt nederst i konvolutten ligger det et skjerf som jeg har sett Justin gå med før. Dette kan bli spennende. Jeg lukker igjen skapet og går til kantinen for å få meg litt mat.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Untitled #90

 

Med varme klær trasker jeg avgårde i snøværet. Jeg er på vei til Justin med skjerfet godt pakket ned i lomma. Etter snøstormen som var i går har det kommet enda mer snø. Det er kanskje slemt av meg, men jeg ønsker meg litt mildvær eller regn sånn at litt av snøen smelter bort. Noen ganger kan det bli for mye av det gode.

Når jeg kommer til Justins hus står han allerede ved bilen til Pattie å venter på meg. Pattie sitter bak rattet og ser ut til å være klar for å kjøre oss. Mamma har en venn som eier en stall ikke så langt herfra, og det var hun som foreslo av jeg kunne komme på besøk og kanskje ta med en venn eller to. Justin var veldig glad når jeg spurte han i går om han ville være med og her er vi, på tur til en stall for å dra på en sledetur.

Justin har hørt meg komme og går i møte med meg. "Kom" før jeg får gjort noe annet har Justin funnet hånden min og går mot bilen. Han føler seg fram etter håndtaket og åpner døren for meg. Jeg setter meg inn og like etter meg kommer Justin. Han lukker igjen døren etter seg og tar på seg setebeltet. Mens jeg får festet meg starter Pattie å kjøre. "Du fikk b-brevet mitt?" Spør Justin med en gang han hører klikkelyden fra setebeltet mitt. "Ja" svarer jeg og tar opp skjerfet fra lomma. Jeg legger det i fanget til Justin som tar det opp. "Snu hodet b-bort fra meg, og hvis du har på deg lue, ta d-den av" Jeg gjør som han sier. "Sånn" sier jeg. Justin finner seg fram til hodet mitt og legger skjerfet over øynene mine. Han har brettet det i to på langs for at det skal bli mørkere. Justin strammer godt før han knyter en knute bak hodet mitt. "Ser du noe n-nå?" Siden Justin fortsatt har hendene bak hodet mitt rister jeg på hodet som svar. "Flott!" Sier han og setter seg tilbake. Jeg føler meg fram til luen min og setter den på hodet. Det er bra luen min er litt stor fordi da er den akkurat passe når den trees over knuten.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter en stund som føltes som en evighet stopper endelig bilen og Pattie sier at vi er fremme. Jeg hører at Justin åpner døren på sin side og går ut. Jeg føler meg fram til dørhåndtaket og åpner døren. Forsiktig setter jeg en fot utenfor bilen, så den andre. Jeg reiser meg opp, tar et skritt bort fra bilen og lukker igjen døren. Jeg hører skritt rundt meg og føler en hånd som tar tak i min. "Her er en av d-de gammle stokkene mine. P-prøv deg frem med den og si ifra o-om du trenger hjelp" Justin finner den andre hånden min som han ikke holder i og legger noe som kjennes ut som en pinne i hånden min. "Dra den u-ut, sånn at den blir lengere" Jeg gjør som han sier og når jeg har gjort det peker jeg stokken ned sånn at den treffer bakken.

"Kos dere da, også henter jeg dere om ca to timer" Sier Pattie før hun lukker bildøren og kjører avgåde. "Følg etter meg!" Sier Justin. Skrittene hans blir lenger og lenger borte før jeg endelig får startet å gå. "Dette er skummelt" hvisker jeg til meg selv mens jeg forsiktig svinger stokken framfor meg sånn som jeg har sett blinde folk gjøre på tv. Jeg hører etter skrittene så godt jeg kan og har faktisk klart det ganske så bra fordi plutselig dulter jeg i Justin. "Supert, du har jo t-teken på dette" Jeg ruller med øynene bak skjerfet selvom ingen kan se det. Resten av kvelden blir nok gøy som blind, merk ironien.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vanligvis bruker det å være spesielle tider når folk kan komme for å dra på en liten sledetur, men siden mamma kjenner eierne slipper vi det. Justin og jeg sitter godt pakket inn i pledd helt bakerst på sleden. Framfor sleden høres det hover som treffer den snødekte bakken og bjeller som klirrer i takt med hestens bevegelser. Mari, eieren av stallen, sitter fremst for å styre hesten.

Jeg må innrømme at jeg savner å se snøen rundt oss, men det er en god erfaring for meg å vite litt mer om hvordan Justin opplever verden når han ikke kan se. Vi sitter tett i tett mens vi holder hverandres hender. Av og til kan Justin finne på å skremme meg fordi han vet jeg ikke kan se han. Noen ganger har han faktisk forsikret seg om at jeg ikke kan se noe fordi han tar av seg vottene og kjenner på ansiktet mitt for å kjenne skjerfet over øynene mine.

Mot slutten av turen har det begynt å snø. Det er en helt annen opplevelse å bare kjenne snøen mot huden istedet for å se den i tilegg.

Justin har lagt armen sin rundt skuldrene mine sånn at vi kan sitte tettere sammen, og jeg klager definitivt ikke. Justin er en helt spesiell person som jeg har blitt veldig glad i bare på litt over en uke. Om det skulle skje noe med han så vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Jeg vet at jeg begynner å få følelser for han, sterke følelser som kanskje ikke skulle ha vært der med tanke på at vi ikke har kjent hverandre så lenge, men hva så?  Jeg har virkelig sansen for denne gutten og om det eventuelt blir noe mellom oss, så sier ikke jeg nei til det!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Pattie har hentet oss og slipper meg av utenfor huset mitt. Jeg har fortsatt skjerfet over øynene, etter streng beskjed fra Justin. Justin går ut av bilen og hjelper meg ut før han lukker døren. "Takk for at du var villig t-til å prøve m-mitt liv for en liten stund" Sier Justin mens han fortsatt holder hånden min etter å ha hjulpet meg ut av bilen. "Det var en innteresang opplevelse" Svarer jeg. Justin er stille en stund. Rett før jeg skal til å si hade kjenner jeg et par lepper som raskt streifer kinnet mitt. "Hade Alice" Sier Justin før jeg hører bildøren åpne og lukke seg. Jeg får tatt av meg skjerfet tidsnok til å se Pattie smile til meg før hun kjører videre. Vel, dette var virkelig en innteresang dag!

_______________________________________________________________________

Der ser dere, endelig var del 10 ute. Håper på å få skrevet del 11 i kveld å få lagt den ut, men kan ikke love noe.

-Rikke

Forsinket med delene

På grunn av hektisk hverdag har jeg ikke fått tid til å skrive noen deler enda, MEN: selvom dagene på delene ikke kommer til å stemme på datoen så blir alt fikset innen Lørdag. Jeg beklager virkelig dette på det sterkeste.

Fikk et spørsmål om hva HOKL står for og her er svaret : Historier Om Kjærlighet og Livet

Igjen, beklager virkelig, men på lørdag er alt som det skal være igjen :)

-Rikke

Del 10 og 11 i kommer i morgen

Hei folkens. Det kommer ikke noe del i dag på grunn av at jeg har enorme ryggsmerter og klarer derfor ikke å sitte framfor pc-en å skrive dagens del. Håper på at det meste av smertene har gitt seg til i morgen sånn at dere får delen for i dag og i morgen.

Beklager virkelig dette altså.

-Rikke

A Christmas Miracle- Mandag 9.Desember

"Hade A-Alice" Svarte han før jeg gikk ut døren og lot en rødmende Justin stå igjen fortumlet i gangen.

________________________________________________________________________________________

 Alice POV:

Hver morgen før jeg drar på skolen skjekker jeg alltid e-posten min i tilfelle jeg har fått noe fra skolen eller en av lærerene. I dag lønnet dette seg endelig. I løpet av natten hadde det bygd seg opp en stor snøstorm så veiene var stengte, og fordi veiene var stengte var skolen stengt. Mamma var sur fordi hun måtte jobbe hjemmefra mens Inez var glad for at hun kunne leke hjemme. Etter å ha lest e-posten fra skolen og sagt ifra til mamma gikk jeg for å legge meg. Skolen sliter meg virkelig ut.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sitter på fanget til Justin med armene hans rundt meg. Hodet mitt er bøyd bak sånn at det hviler på skulderen hans mens Justins hake hviler på min skulder. Vi ser på en julefilm sammen med Inez, Jazzy og Jaxon. Pappaen til Justin, Jeremy, måtte jobbe ekstra og moren til småtrollingene var utenbys så da tilbydde Pattie seg å passe på de. Justins blikk er festet på tv-en mens han følger ivrig med på hva som skjer. Han ser ut som en liten unge, helt oppslukt i filmen.

Filmen nærmer seg slutten og Justin har totalt mistet interessen for filmen, interessen hans ligger nå på irritere meg så mye som mulig. Hendene hans kiler meg på sidene mine mens han blåser inn i øret mitt. Når jeg prøver å reise meg opp strammer han grepet rundt meg for at jeg ikke skal slippe unna. "Justin" hveser jeg irritert og snur hodet mot han. Han gliser mot meg og før jeg får for meg hva som skjer ligger Justins lepper på mine.

Jeg klarer ikke å motstå leppene hans så jeg beveger de i takt med hans. Det er som om jeg glemmer at vi sitter i et rom hvor småsøknene våre fort kan avbryte oss. Fortsatt med leppene våre mot hverandres snur jeg meg rundt sånn at jeg sitter mot han med et kne på hver side av han. Før vi får sjansen til å gå videre er det noen som rister meg hardt. "Alice!" Jeg åpner øynene og Justin forsvinner sakte framfor meg.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sperrer opp øynene og blir møtt av mamma. Hun har hendene på hoftene med et forkle tred rundt halsen. "Klokken er tolv, du får ikke sove noe lengere i dag" Jeg stønner tungt og drar dyna lenger over meg. "Alice!" Mammas stemme skjerer gjennom meg som ti kniver. "Jada, jeg er våken" mumler jeg. Mamma forlater endelig rommet og etterlater meg alene. Jeg kan ikke tro jeg drømte det. Herregud, jeg så godt som klinte med Justin. Jeg drar dyna over hodet og slipper ut et lite hyl i frusterasjon. Ikke bare kunne han se i drømmen, men han var så selvsikker, og la meg ikke starte på hvor godt det føltes å kysse han.

Jeg drar dyna ned fra ansiktet mitt for å kunne puste samtidig som jeg fikler meg fram til mobilen som ligger under puta mi. Jeg har fått en ny melding, fra Justin.

Til Alice:

Jeg kjeder meg, men mamma lar meg ikke gå ut fordi hun tror jeg kommer til å dø fordi jeg ikke kan se hvor jeg går. Hun har virkelig ikke trua på meg.

Fra Justin

 

Til Justin:

Jeg holder med Pattie her, ville uansett ikke ha våget meg ut i dette været, med eller uten syn ;)

Fra Alice

Jeg løper en raskt tur på badet for å gjøre mitt fornødrende. Mens jeg var på badet har Justin svart meg.

Til Alice:

Det gjør meg vondt at du holder med mamma. Se hvor trist jeg er! mamma sa jeg så trist hun så hun stjal mobilen min og tok et bilde, sorry hvis jeg ser helt rar ut, men jeg er blind å vet ikke hvordan bildet ble ;)


Fra Justin

Selvfølgelig måtte han legge med et bilde hvor man tydelig kan se leppene hans. Det er som om universet erter meg. Jeg svarer han raskt før jeg løper ned i stuen.

Resten av dagen består av mye kjeding og teksting mellom meg og Justin. Vi har bestemt oss for å dra på en sledetur i morgen. Vi er begge lei av all lesingen og puggingen fram mot eksamen, så vi tar oss en velfortjent friettermiddag i morgen. Jeg kan nesten ikke vente!

___________________________________________________________________________

OMG! Jeg lover å bli bedre til å skrive lange deler og å få de ut før sånn fem på tolv.

-5 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Søndag 8.Desember

Jeg lente meg forsiktig over han og slo av lyset som sto på nattbordet. Før jeg la meg tilbake plasserte jeg et lite kyss på kinnet hans. Jeg frykter at jeg starter å få følelser for denne gutten, og jeg har ikke kjent han i en uke engang. Justin dro teppet over oss, og i all varmen sluknet jeg helt av.

_____________________________________________________________________________

Alice POV:

I går sovnet faktisk jeg og Justin av, vi sov i flere timer helt til Pattie kom å vekte oss, da var klokken litt over åtte på kvelden. Jeg  måtte skynte meg hjem med Inez på slep. Mamma var ikke så blid når jeg kom løpende inn døren. Etter hun hadde fått Inez i seng fikk jeg en preken om ansvaret ved å ta vare på å et lite barn.

Senere i dag skal vi ta turen over til Justin og Pattie for å bake pepperkaker. Jeg elsker pepperkaker. Jeg ha pepperkaker, hvis ikke blir det ikke jul.

Tv-en surrer i bakgrunnen mens jeg ligger slengt utover sofaen med mobilen i hånden. Det er ikke noe som skjer i verden lenger. Facebook er dødt, twitter, instagram, you name it! Alt er dødt. "Mamma!" Jeg legger hodet bak på armlenet mens jeg venter på svar. "Ja?" Roper mamma fra kjøkkenet hvor hun hjelper Inez med noen oppgaver hun skal ha ferdig til skolen i morgen. "Når skal vi dra? Jeg kjeder meg!" Mamma kommer ut i stua og ser ned på meg. "Når Inez er ferdig med leksene" Jeg himler med øynene og huffer meg på grunn av all kjedsomheten. Jeg bestemer meg for å tekste Justin for å få tiden til å gå.

Til Justin

Jeg kjeeeeeder meg, hva kan jeg gjøre????

Fra Alice

Jeg får raskt svar tilbake.

Til Alice

Kom hit da, er ikke stort mer å gjøre her men da slipper du hvertfall å kjede deg alene ;)

Fra Justin

Jeg hiver meg opp fra sofaen løper opp på rommet for å få på meg noen andre klær og går så ned på kjøkkenet. "Kan jeg bare gå i forveien?" Mamma ser skeptisk på meg men bestemer seg for at det er best om jeg bare får dra. Hvis ikke kommer jeg bare til å mase sier hun, og der tar hun faktisk helt rett. Mamma skal bruke bilen så jeg må gå bortover, heldigvis har det ikke snødd siden Torsdag så gangstien går bra å gå på.

I den bitende kulden kommer jeg meg endelig fram og banker på døren. Justin åpner og lar meg komme inn før han lukker igjen døren. Jeg legger merke til at han ikke har på seg solbrillene, en god forandring. Jeg håper selvfølgelig det har noe med samtalen vår i går å gjøre. Jeg henger fra meg jakken og følger etter han inn i huset. På kjøkkenet holder Pattie på å ordne klart til baking. Jeg hilser raskt på henne før Justin tar tak i hånden min og drar meg med seg inn på rommet hans hvor han lukker døren etter oss.

Vi setter oss ned på sengen før Justin starter å prate. "Mamma var så s-sur i går etter dere hadde d-dratt, men det er d-det hun får når hun forlater o-oss alene i flere timer" Ler Justin og legger seg i bak i sengen med øynene lukket. "Vel, mamma var heller ikke så blid når jeg kom hjem så sent med Inez. Du skulle ha hørt hva hun sa til meg når Inez hadde lagt seg" Jeg snur meg rundt sånn at jeg kan se på Justin. "Når kommer Cecilia og Inez?" Spør Justin helt avslappet. Jeg blir sittende å se på han en stund av stolthet. Jeg vet, det er ganske så teit å være stolt bare fordi han ikke stammer, men han starter å bli mer avslappet rundt meg. "Alice?" Spør Justin og heiser opp overkroppen sånn at han støtter seg på armene sine. "Når Inez er ferdig med noe skolearbeid" Svarer jeg og får et nikk som svar.

Vi sitter i en behagelig stilhet en stund. "Jeg fikk aldri et s-svar på hvordan New York ser u-ut" Jeg ser forvirret på han en stund. "Du vet, i skogen" Jeg lager en sånn aha lyd for å fortelle han at jeg forstår hva han mener. "Vel, det er mye biler der, og masse folk. Nesten stikk motsatt av Stratford" Starter jeg. "Jeg bodde ikke i selve New York City, men i Brooklyn sammen med pappa. Fra leiligheten vår kunne du se rett over til Manhattan på alle skyskraperne. Det var så magisk på natten når det var mørkt og du kunne se alle lysene" Jeg sukker og merker at jeg lengter litt tilbake til New York. Det er så stille her, og jeg vet at det vil ta sin tid for meg å venne meg til stilheten. "Hvorhen du går så møter du på folk, alt slags folk. Mine favoritt plasser på Manhattan er Central Park og Time Square" Justin nikker for å vise meg at han lytter. "Time Square på nyttårsaften er det beste, så mange folk, og så god stemning. Raketter, og ballen som ramler ned ved midnatt. Jeg får ikke feire nyttår i New York i år fordi mamma synes jeg skal være her. Det blir rart, men sånn er det bare" Det blir stille når jeg har snakket ferdig. Justin ligger helt stille, med øynene lukket og hendene formet som knyttnever på brystet hans.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg får ikke sjansen til å spørre Justin hvorfor han ble så stille etter jeg hadde snakket. Pattie hadde banket på døren for å fortelle at vi måtte komme på kjøkkenet for nå var mamma og Inez kommet. Resten av dagen hadde Justin vært ganske stille, det virket som om han var i sine egene tanker. Pattie så ofte over på han med bekymrede øyne, hun hadde spurt meg om jeg viste hva som var galt men der kunne jeg desverre ikke svare henne.

Det viser seg faktisk at mamma og Pattie gikk på skole sammen og brukte å henge de samme plassene når de var på min alder. De hadde blitt gravid cirka samtidig, men på grunn av at de kom fra familier med forskjellige synspunkt mistet de kontakten fram til nå.

Kvelden steg på å det var på tide å komme seg hjem etter flere timer med julemusikk og skøy. Vi sto i yttergangen med en sovende Inez i armene til mamma. "Jeg går bare ut i bilen med henne. Takk for en hyggelig dag Pattie" Sa mamma før hun gikk ut døren med Inez. Pattie gikk inn i stuen sånn at jeg og Justin kunne få litt tid for oss selv. Justin hadde hodet bøyd ned mot bakken mens han fiklet med fingrene sine. Jeg himlet med øynene av oppførselen hans, så for å gjøre han mer glad omfavnet jeg han i en liten klem. "Sees i morgen Justin" Før jeg slapp taket på han kysset jeg kinnet hans. Jeg trakk meg tilbake fra klemmen mens Justin ble rød i kinnene og så bort fra meg med et falut smil rundt munnen. "Hade A-Alice" Svarte han før jeg gikk ut døren og lot en rødmende Justin stå igjen fortumlet i gangen.

________________________________________________________________________________________

Håper det siste som skjedde i delen gjorde litt igjen for en så sen del. Men den kom ut 8.Desember ;)

-5 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke


A Christmas Miracle- Lørdag 7.Desember

Jeg rister på hodet av alt skoletullet og sovner endelig etter enda en våkentime. Heldigvis får jeg sove lenge i morgen!

___________________________________________________________________________________________

Alice POV:

Jeg som trodde jeg kom til å få sove lenge i dag. Den planen gikk rett i dass når Inez kom inn på rommet mitt og bestemte seg for å hoppe opp i sengen hvor jeg lå så trygt å sov. Etter en halv time fikk jeg somlet meg ut av senga og gikk ned til kjøkkenet i halvsvime.

Det var stille rundt kjøkkenbordet. Inez satt å tegnet noen krusseduller mens jeg og mamma spiste frokosten vår i fred og ro; det varte selvfølgelig helt til mamma ville starte en samtale med meg. "Hvilke planer har du i dag da Alice?" Jeg trakk uinteressert på skuldrene og fotsatte å tygge mens jeg bladde i et gammelt sladrebla. "Du da Inez?" Hun ristet på hodet som svar. Mamma pustet fortvilet ut før hun reiste seg fra stolen og startet å rydde av bordet. "Det er jo så fint vær ute, kan dere ikke gå ut å finne på noe?" Jeg så oppgitt opp på mamma og gikk tilbake til å lese om Lady Gaga`s siste klespåfunn. "Alice, kan ikke du ta med deg Inez i parken en tur?" Alt mamma fikk som svar fra meg var enda ett oppgitt blikk samt et rull med øynene. Dessverre syntes Inez dette var en super ide.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

fun day out in the snow!

 

Jeg fikk Inez inn i utekærne sine etter mye tull og fikk raskt på meg mine egene. I parken er det en stor akebakke som jeg brukte å ake i når jeg var mindre. Inez har bare vært der noen få ganger, så derfor tok jeg med meg det gamle akebrettet mitt som jeg ikke hadde brukt på år og dag. "Jeg vil sitte påååå!" Etter mye mas fra Inez fikk hun endelig sitte på akebrettet mens jeg dro henne de få minuttene som gjensto.
-
Når vi kom til den snødekte, overfylte parken fikk jeg Inez til å gå av brettet og sammen satt vi kursen opp bakken. Siden det var så fint vær var det mange som hadde tenkt som mamma: send barna ut. Nå er ikke jeg et barn men Inez er det, og mamma er ikke så glad i å la Inez være ute alene med mindre hun er rundt huset å leker.
-
Opp på bakketoppen kom vi og der ble vi stående en stund før det var vår tur. Jeg satt meg ned først med Inez mellom bena mine og med armene godt rundt henne rutsjet vi ned bakken med mye hyl. Jeg hadde glemt hvor morsomt det faktisk er å ake. Sånn fortsatte vi en stund til jeg ble lei og lot Inez ake alene noen ganger. Bare man hadde energien til en femåring.
-
Etter en halvtime hadde Inez fått nok og ville hjem. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig så vi satt kursen hjemover. På vei hjem passerte vi Justins hus. Jeg tok tak i Inez sin hånd for å stoppe henne. Rett utenfor døren sto Justin sammen med to små unger og han hadde et lite smil rundt leppene sine mens han hørte på hva de hadde å si. "Se Alice, det er Jazzy" Jeg så fra Inez og til en liten jente som Inez pekte på. "Hvordan kjenner du henne?" Spurte jeg etter en stund. "Vi gikk i samme barnehage, og det er Jaxon, lillebroren hennes. Også er det broren deres Justin, han er blind" Jeg ble stående og nikke en stund. "Vil du gå å hilse på de?" Inez nikket fort og før jeg fikk med meg hva som skjedde hadde hun sluppet hånden min og sprang mot de. "INEZ VÆR FORSIKTIG!" Ropte jeg og løp etter henne. Justins hode snudde seg i retning av stemmen min. Han tok et skritt bak sånn at Jazzy og Jaxon sto framfor han.
-
Justin POV:
I dag hadde småsøknene mine kommet på besøk, Jazzy som er fem og Jaxon som nettopp er blitt fire år. Klokka var rundt to når vi hadde bestemt oss for å gå inn etter flere timer ute i snøen. Vi sto på trappen når jeg plutselig hørte Alice sin stemme rope like i nærheten. "INEZ VÆR FORSIKTIG!" Automatisk vendte jeg hodet i retning av stemmen hennes. Ørene mine plukket opp løpende skritt som kom i retning av hvor vi sto, så for å beskytte meg selv tok jeg et skritt bak sånn at Jazzy og Jaxon sto framfor meg. "INEZ, DU KAN IKKE BARE LØPE AVGÅDE SÅNN!" Denne gangen var Alice sin stemme mye nærmere hvor jeg sto. Jeg hørte snøen knitre under føttene som bevegde seg. "Hei Inez" Sa Jazzy og Jaxon i kor. "Hei" Svarte Inez. De tre småtassene startet en samtale om snø som jeg ikke kunne ha vært mindre interessert i. "Hei Justin, jeg viste ikke at du hadde søsken" Alice sto nå helt ved siden av meg, så nære at jeg kunne kjenne armen hennes ved min. "De kommer hit a-av og til" svarte jeg. Vi ble stående å prate en stund til jeg kom på at vi egentlig skulle inn så jeg spurte om Alice og Inez ville bli med.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg hadde satt på en film som de tre små kunne se på mens jeg og Alice gikk inn på rommet mitt. Jeg satt i sengen med Alice ved siden av meg. "M-mamma lurte på om d-dere ville komme å bake p-pepperkaker hos oss i m-morgen" Jeg slutte med den hersens stammingen. "Jeg kan spørre mamma når jeg kommer hjem. Foresten hvor er Pattie, jeg har ikke sett henne?" Jeg trakk på skuldrene. Hun hadde sakt at hun skulle ut en tur, og det var for tre timer siden. Hun fortlot en blind gutt sammen med to småunger, smart trekk mamma.
-
Etter en lang dag ute ble jeg helt utslitt så jeg la meg bak i sengen, vi gjorde uanset ikke noe annet en å snakke sammen. "Sliten?" Jeg nikket som svar med øynene lukket. "Hvorfor tar du ikke av deg brillene når du er inne?" Jeg pustet tungt ut før jeg svarte. "Fordi øynene mine er s-så ekle å se p-på" Svarte jeg og la den ene armen min over øynene mine. "Jeg vedder på at øynene dine er fine" Alice byttet plass i sengen sånn at hun satt med det ene kneet nær ribbenet mitt. Jeg ristet på hodet til det hun sa. "Jo, la meg få se" Denne gangen riset jeg vilt på hodet, men til ingen nytte. Alice hadde allerede tatt bort armen som lå over øynene mine og holdt på å ta av solbrillene mine. For at jeg ikke skulle kunne gjøre noe motstand holdt hun begge hendene mine fast. Jeg kunne selvfølgelig ha kjempet imot, jeg vet at jeg er sterkere enn henne, men jeg var altfor utslitt til å orke. Jeg hadde uansett øynene lukket igjen. Hun tok av meg brillene og etter lyden å dømme la hun dem på nattbordet mitt. "Åpne øynene dine da Justin" Jeg ristet sta på hodet og knep dem igjen. "Kom igjen, bare et lite sekund" Igjen ristet jeg på hodet. "Greit, da får vi gjøre det på min måte."
-
Alice POV:
Siden Justin nektet å åpne øynene skiftet jeg plass. Jeg satt meg på magen hans med et ben på hver side. Justin sperret opp øynene sine av sjokk. "Der ja, ikke våg å lukk de igjen" Øynene hans var rettet mot taket sånn at jeg ikke skulle kunne se de så lett. Jeg lente meg framover samtidig som jeg holdt hodet hans i ro med hendene mine. Jeg ble sittende sånn en stund å se på øynene hans. "Du har fine øyne Justin, du burde ikke skule de" sa jeg mens jeg strøk kinnet hans, rett under det ene øyet hans. "De er stygge!" Svarte han bestemt og lukket de igjen. Jeg rettet blikket mot t-skjorten hans mens jeg tenkte over det han sa. Stakkars gutt tror at han har stygge øyne bare fordi han er blind. Sanheten er at han har noen av de nydeligste brune øynene jeg noen gang har sett.
-
Med et sukk rullet jeg av han og la meg ned ved siden av han med lukkede øyne. "Greit om vi bare slapper av litt?" Spurte jeg og åpnet det ene øyet på gløtt. Justin nikket som svar. Jeg lente meg forsiktig over han og slo av lyset som sto på nattbordet. Før jeg la meg tilbake plasserte jeg et lite kyss på kinnet hans. Jeg frykter at jeg starter å få følelser for denne gutten, og jeg har ikke kjent han i en uke engang. Justin dro teppet over oss, og i all varmen sluknet jeg helt av.
________________________________________________________________________
Sorry for supersen del, men har vært opptatt i hele dag så har ikke fått så mye tid til å skrive.

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Fredag 6.Desember

Før vi viste ordet av det var klokka blitt ti på kvelden og Justin og Pattie satt kursen hjemover. Jeg hadde håpet at vi fikk gjort noe annet enn bare å pugge, lese og øve til dumme eksamener, men vi har jo flere dager å gjøre det på.

__________________________________________________________________________________________

Skoledagen hadde dratt seg sakte av gårde, men gikk endelig mot slutten. Bare fem minutter igjen, fem minutter hvor jeg prøver å ikke sovne. Læreren babler ivei om alt mulig rart, jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.

Klokka ringer og jeg er rask med å komme meg ut av klasserommet og inn i de overfylte koriderene. Dagen i dag har gått ganske bra, jeg har blitt kjent med flere folk. Jeg skal faktisk bli med ut å spise sammen med noen andre jenter jeg har noen fag sammen med. Jeg skynder meg til skapet og legger bort bøkene jeg ikke trenger i kveld før jeg slamrer igjen skapdøren og setter kursen mot skoledøren. På vei ut passerer jeg Justin, Ryan og Chaz som jeg raskt hilser på før jeg møter jentene. Sammen setter vi kursen mot en cafè som ikke ligger langt fra skolen.

Justin POV:

Jeg sitter på rommet og leser til eksamen som er om litt over to uker når mobilen min gir lyd fra seg. Jeg får åpnet medlingen og robotstemmen leser opp hva som står på den.

Fra Alice :)

Skulle vi øve sammen i dag?

Jeg svarer at hun kan komme hit før jeg legger sammen bøkene og tar en rask dusj. Mamma er på jobb i enda noen timer så vi har huset for oss selv. Middag har jeg enda ikke spist, fordi jeg ikke stoler på meg selv når de kommer til kjøkkenet så vi får bestille noe take-out. I fjor holdt jeg på å brenne ned huset når jeg skulle koke nudler. Mamma var ikke så blid så vi fikk en ny regel: 'Justin får ikke bruke kjøkkenet med mindre han er under oppsyn av noen andre'. Jeg føler meg som et barn, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det.

Etter en rask dusj drar jeg på meg en joggebukse og trer en singlet over hodet. Jeg har nettopp fått på meg sokker og solbrillene når det ringer på døra. Når jeg er hjemme slipper jeg å gå med stokken eller føle meg fram. Mamma har plassert ting sånn at de ikke står i veien for meg. Jeg vet hvor alt er og er noe der det ikke skal være så finner jeg det fort ut; jeg havner ofte på gulvet når det skjer.

Jeg åpner døra for Alice og lukker den igjen når jeg hører at hun har kommet seg inn. Det eneste positive med å være blind er at resten av sansene mine blir høynet. Ta hørselen min for eksempel, jeg hører bedre enn de fleste. Jeg blir stående å vente på at Alice skal få av seg ytterklærne.

"Er ikke Pattie hjemme?" Jeg rister på hodet som svar og går inn på kjøkkenet hvor jeg setter meg ned ved kjøkkenbordet. Jeg hører skrittene til Alice følge etter meg etterfulgt av en av stolene som skraper mot gulvet. "Er du s-sulten?" Jeg legger hodet litt på skakke mens jeg venter på svar. "Litt kanskje, hvordan det?" Jeg smiler smått og drar opp mobilen fra bukselomma. "Take o-out. Hva vil d-du h-ha?" Jeg lukker øynene i noen sekunder og kniper de sammen mens jeg gir megselv en mental bitch-slap. Jeg slutte å stamme når Alice er i nærheten, det er så sykt flaut.

"Pizza høres godt ut" svarer Alice og jeg sier meg enig. Jeg ringer etter en pizza og får sagt hva vi vil ha på den. "Den er h-her om cirka en h-halv time" Alice svarer meg ikke, hun er faktisk helt stille. Jeg venter noen minutter før jeg prøver igjen. "A-Alice?" Fortsatt ikke noe svar.

"Jeg viste ikke at du hadde tatoveringer". Kroppen min blir helt stiv, ikke en enste muskel rører på seg. Shit, jeg skulle ha tatt på en genser. Vi blir sittende i stillhet en stund før jeg endelig svarer. "Jo, j-ja" Atter en gang må jeg gå inn i meg selv å få slutt på det tullet jeg holder på med. Hvorfor klarer jeg ikke å oppføre meg normalt når hun er rundt meg, det er så flaut.

Før jeg får samlet meg er det noe, noen, som berører armen min. Igjen stivner kroppen min og jeg blir sittende helt stille. Det er så vidt jeg kjenner at hun er der. Alice stryker hånden sin svakt over armen hvor de fleste tatoveringene mine er. "Wow" hvisker hun svakt. Jeg tar et dypt åndedrag, hun er så nær, pusten hennes treffer øret mitt og hjertet går i høygir. Jeg blir sittende helt stille mens fingeren hennes følger de forskjellige mønsterene som er på armen min. Helt fra håndledet og opp til skulderen min. Forsiktig løfter hun opp armen min og studerer de som er der. "Wow" gjentar hun før hun slipper ned armen min. "Har du flere?" Jeg nikket så vidt, fortsatt i sjokk etter berøringen hennes. Hånden og fingrene hennes er så myke, som silke eller fjær, en blanding mellom de to. "Hvor?" Med skjelvende hånd peker jeg på den andre armen hvor jeg har en liten tatovering. Hun stryker forsiktig over den.

Til min lettelse ringer det på døren før jeg får vist henne resten. Jeg trekker forsiktig til meg armen før jeg reiser meg opp, tar med meg noen penger og går for å åpne døren. Jeg hører Alice sine skritt bak meg hele tiden. Før jeg får rukket å åpne døren gjør Alice det for meg. "En stor pizza?" Jeg nikket som svar og rekker ut hånden hvor pengene ligger. Pizzafyren tar pengene og noen sekunder senere får jeg tilbake vekslepengene. "Kos dere" sier han før Alice lukker igjen døren og drar meg med inn i stuen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 Alice POV:

Jeg klarer ikke stoppe å se på tatoveringene hans. Hele den venstre armen hans er dekket av de. Jeg har lagt merke til at han har noen på ryggen, rundt skulderområdet, samt under hvert krageben.

Justin er opptatt med å lese i en bok, men jeg klarer bare ikke å konsentrere meg. Jeg er altfor nyskjerring på hvorfor han har de, han er blind, så han kan jo ikke se tatoveringene. "Justin, kan jeg spøre deg om noe?" Han løfter hodet mot meg og nikker. "Hvorfor har du egentlig tatoveringer, du er jo blind?" Etter jeg har sagt det hører jeg hvor frekk den setingen faktisk høres ut. Justin trekker på skuldrene. "Jeg liker å v-vite at jeg har de d-der, selvom ikke jeg kan s-se de så kan a-andre se de. Hver tatovering symobiserer n-noe om meg" Svarer han. Jeg er helt målløs, det er det meste Justin har sagt til meg i ett. Jeg liker det! Det virker som om han løsner litt opp, han er ikke så stille nå. "Kult, jeg liker det. De kler deg" Svarer jeg. Justin gir meg et lite smil før han går tilbake til lesingen.

Mens han leser tenker jeg over det han sa. Hver tatovering symboliserer noe om han, det er mange tatoveringer, og hver og en av de symboliserer noe helt unikt om han. Med et lite smil setter jeg igang lesingen og fyller hodet med informasjon jeg kan glemme så fort jeg er ferdig med eksamen om 2 uker.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vel hjemme noen timer etter tatoveringsoppdagelsen ligger jeg i senga å ser opp i taket uten mål og mening. Klokka er nesten tre på natta og jeg skulle ha sovnet for lengst selvom det er Lørdag i morgen. Jeg har så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt; Justin, tatoveringer, skolen, eksamen, familie, hva skal jeg gjøre i helga? På toppen av det hele kommer dagens samtale på cafeèn. Det viser seg faktisk at det er mange jenter som liker Justin, sånn liker-liker på grunn av utseende hans. Mange av de tør ikke å snakke med han fordi de er redd for at sportsfolka skal begynne å mobbe dem også for å snakke med Justin. Jeg rister på hodet av alt skoletullet og sovner endelig etter enda en våkentime. Heldigvis får jeg sove lenge i morgen!

____________________________________________________________________________________

Takk for alle fine tilbakemeldinger, dere gjør meg så glad når dere vil ha mer og liker historien :)

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-RikkeVD

A Christmas Miracle- Torsdag 5.Desember

Pattie lukket igjen døren og gikk glad ut i stuen hvor hun hadde besøk av noen som kunne gjøre både hennes liv og sønnen hennes sitt liv så mye enklere.

____________________________________________________________________________

Alice POV:

Etter en hyggelig kveld i går hadde jeg fått to nye venner som holdt meg med selskap i timene på skolen. Ryan hadde allerede dratt til Justins klasserom, mens jeg og Chaz gikk til kantina for å kjøpe oss noe mat vi alle sammen kunne spise. Det var litt akward stemning mellom oss mens vi sto i køen. "Såå....." Jeg snudde så vidt hodet bak mot Chaz som sto å vippet på hælene mens han så spørrende på meg. Jeg hevet et øyenbryn mot han før jeg snudde hodet tilbake og lot blikket vandre over de forskjellige varm og kaldrettene vi kunne velge mellom. "Du og Justin, ehh?" Jeg himlet med øynene og ristet på  hodet som svar. Chaz kunne umulig se at jeg himlet med øynene så han ga seg ikke så fort. "Liker du han`a?" Med et dypt pust snudde jeg meg rundt og så rett på han. "Nei, jeg møtte han for sånn 3 dager siden!". Med det snudde jeg meg rundt igjen og startet jakten på noe å spise.

Omsider kjøpte vi en stor pizza på deling som vi tok med oss tilbake til rom 1075. Ryan og Justin satt i et hjørne for seg selv mens de snakket lavt. Ryan satt med ryggen til oss så ingen av de to tennåringsguttene kunne se oss komme. Chaz rakte meg pizzaen mens han signaliserte at jeg skulle være stille. Jeg stoppet opp og ble stående å se på at Chaz skremte livet ut av Ryan som faktisk hylte som en jente. Jeg vedder på at han hvertfall hoppet en halv meter opp fra stolen han satt på før han landet med et dunk og stolen falt bak sammen med Ryan. De av oss som så hva som skjedde braste ut i latter. Jeg måtte faktisk sette fra meg pizzaen for å ikke slippe den ned på gulvet i all latteren som slapp ut av meg.

Når vi endelig hadde fått roet oss ned og forklart Justin hva som hadde hendt snakket vi om alt mulig mens vi gomlet i oss pizza. "Femten dager til eksamen folkens" Mumlet jeg etter å ha sett på timeplanen som jeg hadde lagret på mobilen. Den lille gruppa vår stønnet i kor av alt arbeidet som lå framfor oss. "Du har eksamen samme dag som vi har ikke sant Justin?" Han nikket til svar mens munnen hans var stappfull av pizza. "Hvorfor kan ikke vi alle sammen samles i kveld eller noe sånt også starter vi å lese allered nå?" Chaz og Ryan utvekslet noen blikk før de så på Justin. "Vi har noe i kveld, men dere to kan sikkert bare starte på øvingen uten oss" Svarte Chaz. Jeg nikket sakte som svar. "Ja det kan vi sikkert, hvis det er greit for deg Justin?" Justin nikket som svar fortsatt med munnen full av mat.

Det varte ikke så lenge før klokken ringte og signaliserte at lunsjpausen var over. Jeg himlet med øynene til den irriterende klokken før jeg reiste meg opp. "Greit, sees i morgen gutter. Jeg tekster deg senere Justin også avtaler vi" Justin viste tommel opp mens han smilte mot meg. "Den er grei Alice." Med et siste blikk på de tre guttene satt jeg kursen mot neste time; matte. Bare drep meg allerede!

 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Untitled #86

 

Jeg lå godt under dyna mens jeg ventet på at Justin skulle komme. Jeg hadde sagt at jeg kunne komme å hente han men Pattie ville møte mamma; med andre ord så slapp jeg å gå ut i kulden. I det sekundet jeg hadde kommet hjem hadde jeg hoppet inn i dusjen for så å ta på meg koseklær. Alle bøkene mine som jeg måtte lese i lå allerede strødd utover skrivebordet. Hjernen min hadde sagt at jeg burde starte å lese før Justin kommer, men hjertet mitt sa at jeg bare skulle legge meg under dyna til han kom. Det sies jo at du skal lytte til hjertet ditt, så hvorfor ikke gjøre det i dette tilfellet?

Mens jeg ventet spilte jeg forksjellige kjedespill på mobilen.  Etter at alle livene på Candy Crush var brukt opp og jeg var gått lei av alle andre spill ringte det endelig på døren. Jeg hev av meg dyna og jogget ned trappen før jeg åpnet døren hvor Justin og Pattie sto. "Hei folkens, kom inn!" De var ikke sene med å komme inn i varmen. Bare noen sekunder etter de begge to var inne lukket jeg fort døren for å ikke få inn noe av kulden. "Bare ta av dere ytterklærne så skal jeg ta de" Jeg følte meg egentlig som en butler i en hollywood film der jeg sto og ventet på å ta imot klær som jeg kunne legge bort.

Justin og Pattie fikk fort av seg jakker og luer og alt annet man må ha på seg i kulden. Jeg la de på en stol som sto i yttergangen før jeg ledet de inn i stuen hvor mamma lå å sov på sofaen. "Bare vent litt." Jeg ristet forsiktig borti mamma til hun våknet. "Pattie er her, jeg tar med Justin opp" Mamma nikket, fortsatt litt omtåket. Jeg smilte til Pattie før jeg dro med meg Justin opp på rommet mitt hvor jeg plasserte han i sofaen som sto ved vinduet.

 

bedroom

Vi jobbet intenst i en god del timer, selvfølgelig med litt prat her og der. Snøen fortsatte å dale ned utenfor vinduet. Ute var det minst en meter snø, og i det tempoet som det snør er det vel ikke lenge til den når enda en meter.

Før vi viste ordet av det var klokka blitt ti på kvelden og Justin og Pattie satt kursen hjemover. Jeg hadde håpet at vi fikk gjort noe annet enn bare å pugge, lese og øve til dumme eksamener, men vi har jo flere dager å gjøre det på.

_________________________________________________________

Håper det ikke ble altfor kjedelig å lese denne delen. Sorry for at den ble så kort, men er ikke så mye som skjer alle dagene ;)

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Onsdag 4.Desember

Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

 

Alice POV:


Untitled #81

 

Jeg hadde spurt Justin om han ville sitte på til skolen i dag siden mamma hadde fri og jeg kunne bruke bilen hennes da. Det er mye mer koselig å ha noen å dra til skolen sammen med også slipper Pattie å kjøre han. Snøen dalte tungt ned utenfor bilruten, vindusviskerne sto på fullt og varmesystemet sprøytet ut varm luft. Jeg stoppet nedenfor innkjørselen til Justin og lot bilen stå å gå mens jeg selv gikk opp den oversnødde innkjørselen for å hente Justin. Høye hæler og dyp snø er ikke noe bra kombinasjon.
-
Noen få sekunder etter jeg hadde banket på, åpnet døren seg av Pattie. Hun var innpakket i en blå morgenkåpe som rakk henne til anklene. Hun husjet meg inn i gangen for å unngå å få for mye kald luft inn i det varme huset. "Justin er snart klar, han er litt treg på morgenen" Jeg nikket som svar og lente meg inntil veggen mens jeg ventet. Pattie hadde ønsket både Justin og meg en god dag på skolen før hun gikk å la seg igjen. Hva hadde ikke jeg gitt for å kunne legge meg ned for å sove nå?
-
Jeg hørte skritt komme mot meg så jeg hevet hodet og så rett på Justin som smilte stort til meg. Antrekket hans var plettfritt. "Kler du deg selv eller hjelper Pattie deg?" Jeg klarte ikke å dy meg. "B-både og" Han tok noen skritt mot meg. "-Kan du gi meg d-den grå parkasen med p-pels på hetten?" Jeg fant parkasen og ga den til Justin som hadde hånden utstrakt mot meg. Han var rask med å ta den på seg og like etter  hev han skolesekken på ryggen for så å strekke ut hånden mot meg som jeg gladelig tok imot.
"D-Det er på sånne dager s-som i dag at jeg ønsker jeg k-kunne se hvor jeg g-går" Sporene som jeg hadde tråkket opp til huset hadde så godt som snødd igjen på den lille stunden jeg hadde vært inne hos Justin, så at han hadde problemer med å gå er ikke vanskelig å tenke seg. "Skjønner jeg godt. Jeg har på hæler så vi er nesten i samme båt"  Jeg hørte Justin le bak meg mens vi tråkket oss de siste meterne til bilen. Justin holdt på å snuble i all snøen men heldigvis fikk jeg støttet han opp før vi endte opp som to snømenn. Hvor komisk hadde ikke det vært? Den nye jenta og den blinde fyren kommer inn på skolen som to snømenn? Nei takk, vi klarer oss uten den ydmykelsen.
-
Jeg tok Justins sekk og la den i baksetet før jeg hjalp Justin inn på passasjersiden. Jeg gikk rundt bilen og satt meg inn i føresetet. Varmen som omsluttet meg var himmelsk og hjertelig velkommen. Den korte bilturen til skolen var fylt av latter og prat. Justin var veldig energisk gjennom hele turen og satt praktisk talt og hoppet i setet noe som fikk meg til å le fordi solbrillene skled hele tiden ned langs nesen hans sånn at han måtte dytte de opp igjen. Ikke at det hjalp så mye siden han startet å hoppe igjen og da var vi tilbake på samme sporet.
-
Jeg fant en ledig parkeringsplass og stoppet bilen utenfor skolen. Vi ble sittende i stillhet en stund før vi tok motet til oss og våget oss ut i kulden. Justin sto tålmodig å ventet på meg ved bildøren sånn at jeg kunne føre han inn på skolen uten den dumme stokken. Han sine ord, ikke mine.
~~~~~~~~~~
Det var lunsj og jeg fant veien til delen av skolen hvor Justin oppholdt seg sammen med andre som hadde funksjonshemninger og som trengte spesiell undervisning. Jeg hadde aldri vært i denne delen av skolen før men Justin hadde sagt hvilket rom han som regel var i under lunsjen. Jeg fulgte med på hver dør for å ikke ta feil rom. Jeg kom til døren jeg lette etter: Rom 1075. Med et lett bank og flere svar om at jeg kunne komme inn lukket jeg opp døren og steg inn. Rommet var fylt med latter og prat. Noen satt i rullestol, noen hadde solbriller på og noen brukte tegnespråk. Jeg skannet rommet for å se etter Justin. Jeg fant han sittende sammen med to andre gutter. Jeg fant veien over og skled lett ned på en stol som sto ved siden av Justin. "Hei A-Alice, tror jeg" Justin gne seg i nakken mens han ventet på bekreftelse på at det var meg, noe han snart fikk.Guttene på andre siden av bordet så på hverandre med lure blikk før de så over på meg. "Så dette er den berømte Alice?" Berømt? Nå henger jeg ikke med her. "Hæ? Berømt?" Stemmen min bar et kraftig preg av forvirrelse. "Justin her snakker jo ikke om annet" Blikket mitt landet på Justin som hadde hodet bøyd ned og fiklet nerøvst med fingrene. "Jaha? Sier du det?" Begge to nikket. Jeg dultet lett i Justin som nå hadde fått en tydelig rødfarge i kinnene sine. "Ryan foresten, og idioten over her er Chaz" Sa Ryan, den høyeste av de og strakte hånden mot meg. "Hyggelig, Alice, som du allerede vet" Både Ryan og Chaz himlet med øynene mens de nikket. "Gjett om" Svarte Chaz før han kopierte bevegelsene som Ryan nettopp hadde gjort.
-
Gjennom hele lunsjen satt vi og snakket og ble bedre kjent med hverandre. Jeg fant ut at Ryan og Chaz også går på denne skolen og at vi faktisk har noen timer sammen. De tre guttene har vært venner siden barneskolen og kjenner hverandre bedre enn noen andre. Ryan og Chaz klarte ikke å slutte å gjøre Justin flau noe jeg innerst inne fant utrolig søtt. Selvfølgelig klarte de å få meg til å rødme også noe de så klart måtte meddele til Justin. Vi hadde avtalt å møtes hos Justin etter skolen så jeg og Justin skulle ta mammas bil mens Ryan og Chaz først skulle hjem før de kom over.
~~~~~~~~~~
3.Persons POV:

Volvoen banet seg vei gjennom Stratfords snødekte gater mens mer snø dalte ned. Stillheten i bilen var behagelig og rolig. Alice hadde øynene på veien mens Justin som satt i pasasjersetet å skulle ønske han kunne ha øynene på Alice. Han hadde lenge tenkt på å ta en øye operasjon for å prøve å få synet tilbake. Han hadde så veldig lyst, han ville se lyset rundt han, morgensolen, stjernehimmelen og måneskinet som ville lyse opp innsjøen. Han ville se moren sin igjen, se smilet hennes som han hadde vokst opp med. Selv i de tyngste stundene smilte hun. Justin ønsket å se lillesøsteren og lillebroren sin. For noen få dager siden ble enda en ting lagt til den lange listen hans; Alice! Han ville se jenta som hadde lyst opp livet hans på så mange måter.

Hver gang Alice tok hånden til Justin i sin egen banket hjertet hans på høygir, pulsen steg og kroppen hans produserte mer svette enn nødveldig. Han hadde aldri vært så nervøs som når han var i nærheten av Alice. Justin hadde alltid hatt lyst til å kunne se igjen, og siden Alice spasserte seg vei inn i livet hans hadde det ønsket fordoblet seg. Det var bare ett problem; det eksisterte konsekvenser, konsekvenser som kunne koste han synet for alltid og i værste fall livet!

Alice POV:

Vi satt tett i tett i Justins lille seng, fire ungdommer. Man kan vel så godt som si at jeg satt oppå Justin. Ryan og Chaz hadde breiet seg ut så mye at de to tok over tre fjerdedeler av sengen så jeg satt igjen med fanget til Justin som stol. Jeg tror faktisk ikke at han har noe imot det fordi han smiler så stort at det må gjøre vondt i kinnene hans. Armen til Justin lå rundt midjen min for å holde meg på plass mens guttene snakket ivrig sammen. Man skulle tro at de ikke hadde snakket sammen på flere månder, noe som ikke var tilfelle ifølge Justin.

Jeg hadde zoomet ut av samtalen for lenge siden, istedet gikk oppmerksomheten min til Justin. Øynene mine vandret over det feilfrie ansiktet hans, fra leppene som bevegde seg perfekt når han snakket med et lite smil, til den søte lille nesen som satt plantet perfekt i ansiktet hans. Blikket mitt vandret videre opp til den solbrille dekte delen av hodet hans. Øynene mine flakket mellom hans. Jeg fant snart ut at solbrillene hans ikke var helt sotede sånn at hvis man så veldig nøye kunne man skimte øynene hans bak glassene.

Jeg lot bllikket mitt hvile på øynene hans som rørte på seg i takt med hodet hans. De prøvde å rette seg mot stemmene som snakket til han, men traff ikke helt. Når jeg først studerte annsiktet hans gjorde jeg det grundig. Øynene mine fanget opp hver lille del av ansiktet hans, den stramme kjeven, alle de små føflekkene og de tykke øyenbrynene som av og til reiste seg når Justin var overrasket eller ikke forstod helt hva som foregikk rundt han.

Jeg la hodet mitt ned på skulderen til Justin for å hvile litt. Skolestress tar virkelig på. Justins kropp ble helt stille i noen sekunder før han løsnet opp som om ingenting hadde skjedd. Hvem skulle trodd at jeg skulle ha en sånn efekt på en gutt? Så altfor forsiktig hvilte Justin hodet sitt på mitt og jeg sverger jeg følte hjertet mitt banke raskere. Hvordan er det mulig? Jeg møtte fyren for noen få dager siden og hjertet mitt banker allerede som om jeg skulle ha møtt Zac Efron.

Øynene mine skled sakte igjen og før jeg viste ordet av det hadde trøttheten tatt over kroppen min.

3.Persons POV:

Ryan og Chaz utvekslet blikk mens de så på den sovende kroppen som lå trygt og godt på bestevennen deres. En av Justins armer lå trygt rundt den smale midjen hennes, men den andre hvilte på låret hennes. Ingen av de to guttene kunne beskrive hvor godt det var å se Justin smile igjen, uansett hvor "jentete" det gjorde de. Siden "ulykken" som hadde gjort Justin blind hadde man knapt kunne se et smil på ansiktet hans. 

Døren til Justins rom åpnet seg sakte og inn stakk Patties hode. Ryan og Chaz smilte mot damen som så var så godt som moren deres. Patties øyne vandret mot sønnen som hadde et ubeskrivelig vakkert smil på de tykke leppene mens hodet hans hvilte på Alice sitt hode. Morshjertet til Pattie kunne ikke ha vært mer lykkelig enn når hun så hvor lykkelig Alice gjorde Justin. Pattie lukket igjen døren og gikk glad ut i stuen hvor hun hadde besøk av noen som kunne gjøre både hennes liv og sønnen hennes sitt liv så mye enklere.

____________________________________________________________________________________________

 Hvem kan det være Pattie snakker med?

Takk for fine tilbakemeldinger folkens :)

-4 kommentarer før delen for i morgen legges ut!

-Rikke

A Christmas Miracle- Tirsdag 3.Desember

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

__________________________________________________________________________________________

 

 

LV

 

Neste dag gledet jeg meg faktisk til å gå på skolen, ikke på grunn av at skolen var så bra, men fordi jeg skulle få møte Justin igjen.

Mamma slapp meg av på skolen igjen. Det er ikke så lang å gå, men i den bitende kulden som det er i desember så sitter jeg heller på med mamma å risikerer å komme litt for tidlig enn å fryse av meg bena i forsøket med å komme meg på skolen. Når jeg kom inn var skolegangen så godt som død utenom en og annen lærer som var kommet tidlig.

Jeg gikk til skapet mitt for å slenge av meg yttertøyet og hente bøkene jeg trengte til første time. Jeg lukket igjen skapet og satt kursen mot biblioteket. Det var åpent hele tiden siden noen elever likte å komme tidlig for å jobbe med skolearbeid.  Biblioteket var nesten helt tomt utenom en gutt som satt helt i hjørnet og strøk fingrene over sidene i en bok. Ved et nermere øyekast lignet gutten veldig på Justin og med tanke på at personen strøk fingrene over sidene var det mest sansynlig han. Jeg gikk med rolige skritt mot bordet som Justin satt på og trakk ut stolen ved siden av Justin. Justins bevegelser kom til en brå stopp. "Hei Justin" Jeg la hånden min forsiktig på skulderen hans for å roe han ned. "Hei Alice. Hva gjør du h-her så t-tidlig?" Jeg satt meg ned på stolen og vendte kroppen min mot Justin. "Mamma måtte tidlig på jobb og jeg har ikke fått meg bil enda så da må jeg nesten sitte på med henne med mindre jeg vil gå i denne kulden" Justin ga meg et av de små smilene sine, fortsatt med hånden hvilende på siden han var på når jeg forstyrret han. "Du da? Hva gjør du her så tidlig?" Justin trakk på skuldrene. "Jeg syns det er s-så stille og r-rolig her så tidlig. Også l-liker jeg å lese h-her" Jeg så ned på boken som lå på bordet framfor Justin. "Hva leser du?" Justin fuktet leppene med tungen før han svarte meg. "Dødslekene, de kom nettopp u-ut på braille, eller b-blindeskrift, samme tingen" Justin la på en liten latter før han fokuserte på boken igjen. Jeg tok selv opp noe skolearbeid jeg kunne få gjort ferdig før timen startet. Sånn ble vi sittende til første time startet i en behagelig stillhet med noen ord her og der.

 ~~~~~~~~~~

"Justin! Vent!" Skoledagen var endelig over og jeg var på vei ut av skoledørene når jeg så Justin gå noen meter framfor meg med stokken i hånden. Justin stoppet opp og snudde seg i retning av stemmen min med et stort smil utbredt på leppene sine. "Hei A-Alice" Jeg tok stokken ut av hånden til Justin og erstatet den med min egen hånd. "Henter moren din deg?" Justin nikket som svar. "Hun står a-alltid på samme p-plass sånn at jeg v-vet hvor hun er" Jeg døde innvendig av det. Hvor søtt er ikke det? Sånn at han skal vite hvor han skal gå så venter moren hans på samme plass hver dag. Jeg lot Justin vise vei mens jeg sa ifra om han måtte stoppe eller gå rundt noe hvis det var noe i veien, noe som Justin verdsatte veldig mye. "Hvis det s-står en rød liten bil i v-veien så er det m-mammas" Justin snudde hodet mot meg mens han snakket, som om han kunne se reaksjonen min. "Den er grei" Et lite smil lå rundt leppene til Justin mens vi gikk de siste meterene til den røde bilen som ventet på Justin.

Ut av bilen kom en liten dame smilende. Den samme damen jeg hadde sett i vinduet hos Justin i går.  "Sånn, nå er vi her" Justin nikket som svar mens han fortvilet prøvde å gå mot henne uten stokken med meg på slep. "Justin stopp litt" Han stoppet i noen få sekund, nok tid for meg til å slippe hånden hans og plassere stokken der. "T-takk" Han gikk stødig mot moren sin som ofavnet han i en klem. "Hei mamma" Jeg reiste begge øyenbrynene. Første gangen jeg har hørt han snakke uten å stamme. Da hadde jeg rett, han er nervøs rundt meg. "Hei vennen. Gikk det bra i dag?" Justin nikket som svar.

De sto å snakket sammen en stund før Justin kom på at jeg var til stede. "Åh, mamma jeg glemte det. Du må hilse på A-Alice" Moren hans så på meg med et stort smil. "Kom hit Alice" Hun vinket meg mot seg. Når jeg sto framfor henne ble jeg trukket inn i en stor klem. Etter noen sekunder slapp hun meg og så meg rett inn i øynene. "Hyggelig å hilse på deg Alice, jeg er Pattie, Justins mor, som du sikkert har forstått" Vi lot litt begge to før jeg svarte henne. "Gleden er på min side" Justin kremtet. "Greit, når vi e-er ferdig med det. Kan vi d-dra hjem nå?" Pattie så rart opp på Justin, siden hun var kortere enn han. "Vennen min, hvorfor stammer du sånn? Det har du aldri gjort før!" Justins kinn fikk en svak rødfarge og før vi viste ordet av det hadde han fomlet seg på andre siden av bilen og satt seg inn med hodet snudd bort fra oss. Pattie trakk på skuldrene mens hun ristet oppgitt på hodet av sønnen sin. "Vi får det nok ut av han senere skal du se" Jeg nikket meg enig, selvom jeg viste hvorfor han hadde hastet sånn med å komme seg inn i bilen. "Bor du i nærheten av oss, jeg så deg i går når du fulgte Justin hjem" Nå var det min tur til å rødme av noe Pattie sa. Jeg samlet meg fort igjen før jeg svarte. "Ikke så langt, noen få hus." Pattie nikket og tok hånden min. "Hvorfor kjører ikke jeg deg bare hjem? Det er tross alt så kaldt ute" Jeg smilte takknemelig til henne. "Jo takk" Jeg satt meg inn i baksetet bak Justin som nå hadde hodet vendt framover for at vi ikke skulle se ansiket hans.

Etter litt småprat slapp Pattie meg av utenfor huset mitt, men ikke uten at hun hadde innviter meg på middag senere, noe jeg så klart ikke sa nei til. "Hade Pattie, hade Justin" Pattie smilte stort til meg mens hun dultet Justin i skulderen. "Hade A-Alice" Både jeg og Pattie fniste smått før jeg sa et siste farvell og gikk inn til meg selv hvor mamma og Inez ventet på meg.

 

 ~~~~~~~~~~

 

Untitled #87

 


Etter en rask dusj og nye klær var jeg på vei til Justins hus med jakken godt trekt rundt kroppen min. Det var bitende kaldt ute og det er i sånne stunder jeg skulle ønske jeg hadde en bil, selvom det ikke tar mange minuttene å gå. Jeg kom fram til Justin og Patties hus hvor jeg banket på døren. Noen få sekunder etter jeg hadde banket på åpnet en smilende Pattie døren. "Kom inn Alice" Jeg smilte tilbake og trådde inn. Jeg hang fra meg jakken og tok av meg skoene før jeg fulgte etter Pattie. "Justin er på rommet sitt å gjør lekser, du kommer ikke til å ta feil av døren" Jeg nikket som svar og tok fatt jakten på Justins soverom. Pattie hadde vist meg retningen av hvor rommet hans lå. Etter en gang med dører kom jeg til en sving hvor det bare var en dør hvor det sto Justin i stor tredimensjonal skrift.

Jeg åpnet sakte døren og stakk hodet inn hvor jeg fant en sovende Justin god dekt av et fleece pledd uten solbrillene på. Det var første gang jeg så han uten solbrillene og selvom han ikke hadde øynene åpne var det godt å se han uten de. Når han lå og sov sånn så han ut som en helt annen tennåringsgutt uten en funksjonshemning.

Jeg bestemte meg for å la han sove litt mens jeg så meg rundt på rommet hans. Veggene var dekt med en lys blå farge. På den ene veggen var det dekt av bilder av Justin og Pattie. På noen av de var det noen ukjente annsikter jeg aldri hadde sett før. Jeg gikk nærmere og så rett på en betydelig yngre smilende Justin uten solbriller. Blikket hans var festet rett på kameraet og øynene hans glinset i sola. Øynene hans hadde en honningbrun farge som lyste innbydende mot de som så inn i de. Håret hans var mye lengere og dekket så vidt øyenbrynene. Hadde det vært noen centimeter lenger hadde det dekt øynene hans.

"Mamma... er det deg?" Jeg snudde meg raskt rundt å så rett på en nå våken Justin som satt oppreist i sengen, uten solbriller på. Øynene hans tok pusten fra meg. De så ut i ingenting mens hodet hans var rettet mot meg. "N-nei" Jeg kremtet for å rense halsen. "Det er Alice" Justin var rask med å få på seg solrbillene som lå på nattbordet ved siden sengen før han reiste seg opp. "H-hei" Han klødde seg nervøst i nakken. "Hvor m-mye er klokken?" Jeg fiklet opp mobilen fra lommen og så på den. "Nesten fem" Justin nikket som svar mens han fuktet leppene sine. "H-hvor lenge har du v-vært her?" Jeg fniste at hvor søt han var når han var nervøs rundt meg. "Ikke lenge, noen få minutter" Han nikket atter en gang som svar.

Pattie POV:

Som en mor er det min jobb å sørge for at Justin er glad og lykkelig, noe han ikke har vært de siste årene siden han ble blind. Det å nå se han lykkelig rundt Alice varmer hjertet mitt så mye. Hun gjør han glad på en måte som ingen har klart før, ikke en gang Jazzy og Jaxon, småsøkene hannes. Han trodde aldri en jente kom til å så mye som snakke til han, hvertfall ikke finne på ting sammen med han. Men her sitter han sammen med Alice og spiser middag med det største smilet jeg har sett på ansiktet hans siden han ble storebror til Jazzy.

Samme år som Jazzy ble født ble Justin blind og siden da har ingen klart å få fram et så stort smil på han. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet hans gått rundt hele hodet på han nå. Alice og Justin hadde en ivrig samtale om livet til Alice før hun flyttet til hit. Justins stamming når han snakket med Alice fikk meg til å ville hyle som en tennåringsjente på konsert. Å forstå at han liker henne er ikke vanskelig å finne ut, men om hun liker han, det er et mysterium. Om de blir ett par i framtiden håper jeg, ikke bare for Justins skyld men også for personene rundt han som elsker og er glad i han. Det er ikke noe annet vi vil enn å se han lykkelig, og om det er Alice som klarer det så har jeg godkjent henne helt siden hun fulgte Justin hjem fra innsjøen.

 

Alice POV:

Jeg var kommet meg hjem og lå i sengen på rommet mitt og tenkte over dagen som hadde gått. Etter middagen hadde jeg og Justin vært på rommet hans og blitt bedre kjent. Justin er en veldig stengt person, han er ikke en åpen bok, han er en person med mye bagasje. Justin stoler ikke på mange folk, meg jeg er fast bestemt på å bli en av personene som Justin kan sotle på. Han er en utrolig flott person med det vakreste smilet jeg har sett, for ikke å snakke om øynene hans. Jeg har riktignok bare sett han uten solbrillene en gang i noen få sekunder men de sekundene jeg så øynene hans kommer til å være innpregnert i hodet mitt for resten av mitt liv.

På nattbordet ved siden av sengen lyste mobilen min opp med beskjeden om at jeg hadde fått en ny melding. Jeg åpnet melding og et smil brøt automatisk ut på leppene mine.

Fra Justin :)

Du fikk meg overtalt om å prøve kameraet på telefonen (selvom jeg ikke vet om det ble noe bilde). God natt ;)



Til Justin:

Joda det ble et bilde, også uten solbriller og greier. Tror jeg tar det som nytt bakgrunnsbilde ;)

PS: Sitte på til skolen i morgen?

Jeg la mobilen ned på nattbordet mens jeg var på badet og gjorde meg klar for kvelden. Før jeg legger meg hver kveld går jeg alltid inn på Inez sitt rom for å se at hun sover. Mamma brukte å jobbe mye før når jeg var på besøk og da så jeg alltid til Inez. Døren til rommet hennes var på gløtt og ut av den kom en tynn lysstripe som førte ut i gangen. Med stille skritt gikk jeg inn på rommet hennes og fant henne sovende med halve dyna over den lille kroppen sin. Jeg trakk dyna over henne, kysset henne god natt på pannen, slukket lyset og lukket døren stille etter meg. Inne på rommet mitt lyste mobilen opp med en ny melding fra Justin.

Justin POV:

Etter at den irriterende robbotstemmen hadde lest opp meldingen fra Alice hadde jeg selvfølgelig smilt som en idiot, kan noen klandre meg? Her er jeg, en blind nitten år gammel gutt som så vidt husker hvordan jenter ser ut, for ikke å snakke om hvordan jeg selv ser ut, også kommer den nye jenta og vil være venner med meg. Aldri siden jeg ble blind har jeg trodd at en jente så mye som ville snakke med meg og hvertfall ikke være venner med meg, men jeg klager ikke. Jeg er bare glad for at Alice er i livet mitt. De to dagene jeg har kjent henne har humøret mitt vært på topp, jeg ser faktisk lysere på livet, uansett hvor ironisk det høres ut med tanke på at jeg ikke kan se.

Jeg hadde memorisert alle tastene på mobilen så jeg tastet fort inn et svar til Alice. Mamma kjører meg som vanlig til skolen så jeg unner henne en fridag. Dessuten, hvem sier nei til at en jente kjører deg frivilig til skolen? Jeg er kanskje blind, men jeg er en gutt med hormoner jeg også.

Til Alice <3

Ja takk :) Henter du meg rundt åtte?

Mens jeg ventet på svar fant jeg ut at det var lurt for mamma å vite at Alice skulle kjøre meg til skolen i morgen. "MAMMA!" Jeg hørte at døren til rommet mitt åpnet seg og ikke lenge etter sank sengen ned der hvor mamma satt. "Ja vennen?" Mamma strøk noen hårstrå som lå i pannen min bort mens hun ventet på svar. "Alice kjører meg til skolen i morgen, hun innsisterte" Mammas milde latter fylte rommet. "Den er grei" Jeg viste at mamma hadde et smilt plassert i annsiktet sitt. "Jeg er så glad for at du har funnet deg en ny venn Justin, og Alice virker veldig grei" Jeg kjente blodet stige til kinnene mine og mammas latter bekreftet det. Jeg dro dyna lenger opp over hodet mitt sånn at mamma ikke skulle se de sprengrøde annsiktet mitt. "Ikke vær flau Justin. Jeg er bare glad på dine vegne" Jeg nikket som svar. Mamma reiste seg opp fra sengen før hun dro ned dyna fra annsiktet  mitt og kysset pannen min. "God natt Justin. Glad i deg" Jeg sendte henne et smil i rettning av stemmen hennes. "God natt mamma, glad i deg også" Jeg følte meg fram til mobilen som nå lagde lyd fra seg. Jeg trykket på den største knappen og robbotstemmen leste opp hva Alice hadde svart meg.

Fra Alice <3

Kan jeg gjøre, men nå må du legge deg Justin. God natt (sender med et nattakyss som du kan plassere på kinnet ditt)

Selv av en liten melding får hun meg til å rødme. Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

Hva synes dere?

-5 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen :)

-Rikke

Truble life! Del 20 + litt informasjon!

Hei!

Her kommer en ny del av Truble life! Men jeg lurte på, hva syntes dere egentlig om historien?? Er veldig usikker om jeg har lyst, eller om jeg har noe mere inspirasjon til historien. Har heller ikke så mye tid til historien, så tror jeg avslutter historien i denne delen, så får dere heller få en åpen slutt.

 

 

Justins synsvinkel:

 

Jeg kjente hodet dunke, og kvalmen begynte å komme oppover halsen. Jeg hadde fått vite at det var normalt fordi jeg hadde fått en hjernerystelse. Kuttet i panna svei, og de korte pipelydene fra sengen til Christine, gikk i takt med pusten hennes. Eller var det pusten hennes? Hun ligger jo i koma.

 

Det banket på døren, og inn kom legen. Det var en mann i rundt 40 åra, han hadde hvit frakk på seg, mørkt, krøllete hår og grønne øyne. Han sa "Hei igjen Justin, har du veldig vondt i hodet?" Jeg svarte med et svakt, og hest "ja". Derek, som legen het svarte meg da med "Du skal få litt smertestillende, så ville jeg bare gi beskjed om at Christine burde våkne om noen timer i følge testene vi har tatt. Så da kommer jeg tilbake strax, jeg skal bare hent litt smertestillende til deg. Noe mere du lurte på??" Jeg ristet svakt på hodet før jeg lukket øynene og kjente tårene presset på igjen, det er vell ikke mulig å gråte så mye som jeg har gjort i dag.

 

Scooter's synsvinkel:

 

Jeg hadde endelig kommet meg inn døren til sykehuset med Carin, vi gikk mot rommet som Kenny hadde sagt at Justin og Christine lå på. Legen sto utenfor rommet, og snakket med Kenny. Jeg gikk bort til dem, og legen strak en hånd mot meg, jeg tok tak i hånden og hilste pent før legen sa "Hei, mitt navn er Derek, du må være Scooter. Kenny har fortalt at du skulle komme. Og du bak der må være Carin." før han hilste på Carin også. Han ga oss noen beskjeder om hvordan Justin, og Christine hadde det.

 

Det skar i hjertet når han fortalte at Christine var hardest skadet. Jenten min, som akkurat hadde kommet til oss, jenten som hadde hvert igjennom så mye. Jenten som hadde hatt det så tøft, og akkurat kommet til trygghet. Jenten som betydde så mye for meg, selv om jeg bare hadde kjent henne i noen dager. Legen ga beskjed om at hun burde våkne om noen timer.

 

Justin hadde slippet unna med bare en hjernerystelse. Han som skulle på tour om bare noen dager, nå må vi flytte den. Men det er ikke det vi skal fokusere på nå, nå må vi fokusere på at både Christine og Justin får det bra.

 

Jeg gikk sakte inn i rommet til Justin og Christine imens Carin sto ute og snakket med Kenny. Der lå Justin og Christine i hver sin seng, Jeg gikk mot Justin, og satt meg på sengen hans, og så opp mot han før han så opp på meg med hans rødsprengte øyne.

 

Plutselig hørte vi en lang pipelyd, og Derek kom løpende inn i rommet og sa «Scooter du må dessverre ut nå!» Jeg gikk ut som Derek sa før han trakk for en gardin som fjernet synet til Justin. Det løp mange leger inn i rommet. Det tok lang tid, men plutselig kom Derek ut igjen, han sa «Christine er våken, hun orker nok ikke noe besøk nå, men dere kan gå inn etterpå.»

 

Jeg pustet lettet ut, før jeg så mot Christine og smilte?

 

______________________________________________

 

-Nicoline

 

 

 

A Christmas Miracle- Mandag 2.Desember

 Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og håpet på det beste før jeg omsider fikk sove i noen timer før hverdagen startet igjen.

________________________________________________________________________

Alice POV:

Hey I heard you were a wild one
Oooh
If I took you home
It'd be a home run
Show me how you'll do

Godt beskyttet av varmen fra dynen strakte jeg ut en hånd for å få slutt på alamren. 2. Desember og første dagen på ny skole. Kunne ikke vært mer glad. Særlig. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg må starte på skolen nå rett før jul når jeg heller kunne ha startet etter nyåret. Det å starte nå betyr tentamener og eksamener over hele plassen noe som vil si ingen fritid. Kunne ikke vært mer glad.

"Alice, opp og stå hvis du skal sitte på med meg!" Mammas stemme klang gjennom hele huset og tvang meg til å åpne øynene å si god morgen til en ny og kald dag i Canada. Jeg hadde ikke tatt en dusj i går så hvis jeg vil rekke det før jeg drar på skolen så  må jeg desverre ut av sengen og inn på badet. Jeg fikk ut et noegenlunde svar til mamma før jeg slang av meg dyna i en fei, for redd for å være i kulden for lenge, dra med meg klær og springe inn på badet for å få dusjet.

Noe jeg alltid gjør når jeg dusjer er å glemme av tiden og å la tankene slippe fri: Hvordan er skolen? Kommer jeg til å trives? Kommer jeg til å finne noen venner? Kommer de til å ta meg godt imot? Hele hodet mitt svirret av tanker som jeg gjærne kunne ha funnet svar på var det ikke for at mamma måtte avbryte alt med preiket sitt om at vi måtte dra om knappe tretti minutter. Ja jeg er en jente, nei jeg bruker ikke tusen år på bli ferdig sånn som de fleste i dag gjør. Jeg spratt ut av dusjen, tørket kroppen og fønet håret, la på lett sminke og dro på meg antrekket som besto av et par skinny jeans og en varm hudfarget genser med ugle motiv.

Untitled #77

 

 Etter en relativt rask frokost satt jeg i bilen sammen med mamma og lillesøstren min Inez. Siden mamma må være mamma bombanderte hun meg med spørsmål om hvordan jeg tror dagen kommer til å bli. Jeg vet ikke, ingen vet det, det er derfor vi var på vei dit nå.

"Okei vennen, da får du ha en fin dag på skolen." Mamma sendte meg et barmhjertig smil før hun husjet meg ut av bilen og gasset av gårde mot barnehagen hvor hun skulle droppe av Inez. Etter et par dype pust satt jeg kursen mot skoledørene. Skolen så fin og ryddig ut men med det typiske "High School" preget, eller videregående. Kall det hva du vil. På den ene siden av gangen var det rader med skap, som bare var adskildt der det var dører som jeg antar leder inn til klasserom. Rett fram var det en trapp som delte seg i to på midten og førte i to forskellige retninger. Gangene var fulle av tennåringer som ikke kunne vente med å komme seg ut herfra. På den andre veggen var det skilt som ledet i forskjellige retninger, på ett av de sto det kontor/administrasjon, jeg antar at det er dit jeg skal. Etter å ha gått noen par med trapper kom jeg fram til en stor hvit dør med bokstavene administrasjon skrevet på. Jeg åpnet døren hvor jeg ble møtt av en smilende resepsjonist. Smilet så ganske så falskt ut vel og merke men det er ikke mitt problem.

"Hvordan kan jeg hjelpe deg?" Resepsjonisten smilte enda mer falskt til meg mens hun dyttet opp brillene som holdt på å skli ned langs nesen hennes. "Jeg er ny, Alicia Bell" Resepsjonisten nikket og startet å bla i en bunke med papirer som lå på disken. Mens hun lette tok jeg meg friheten med å se meg om. Veggene hadde en grå-aktig farge, passer vel til en skole tenker jeg. På den ene veggen var det plassert en dør med ordet Rektor skrevet midt på. Dit skal ikke jeg inn, det er helt sikkert. På den andre veggen hang det rader med bilder fra forskjellige skoleår med avgangsbilder av elevene. Tipper at jeg ender opp på den veggen sammen med de tusen andre som allerede henger der.

"Her har du alt du trenger Miss Bell. Håper du trives på skolen" Det falske smilet hennes var godt plassert i annsiktet hennes mens hun rakte meg papirene. "Takk skal du ha" Jeg retunerte det falske smilet, tok papirene og satt kursen ut av kontoret. Utenfor døren stoppet jeg og stilte meg  mot veggen mens jeg bladde gjennom papirene jeg hadde fått. Skap nummer 245 i andre etasje og nå befinner jeg meg i tredje etasje. Skapet skulle være i nærheten av der jeg skulle ha de fleste timene mine. Hvertfall den delen av skolen hvor jeg kom til å oppholde meg mest. De andre papirene innehold praktisk innformasjon om reglementet på skolen, timeplan, kart og liste over lærere jeg kom til å ha samt epost-adressen til lærerene.

"Hei Bieber! Se her da!" Jeg så i retningen av den ropende stemmen og la merke til en gjeng med rundt fem gutter. De omringet en person som jeg ikke fikk se ordentlig på grunn av personene rundt. "-Det er sant, du kan jo ikke se!" Guttegjengen braste ut i latter sammen med flere personer rundt. Nyskjerrig som jeg er la jeg papirene ned i sekken og gikk mot klyngen som nå hadde samlet seg rundt denne Bieber. Trakkaseringen fortsatte uten at noen gjorde en stopper på det. Jeg banet meg vei mot midten av sirkelen for å få et bedre syn av denne Bieber når jeg så han. I midten sto en gutt, på min alder, lyst brunt, nesten gyldent hår med svarte solbriller på og en stokk i hånden. Annsiktsutrykket hans viste ingen følelser i det hele tatt. Øynene var dekket til av solbrillene så de kunne jeg heller ikke se. "Skal du ikke si no da Bieber? Eller kanskje du også er stum nå?" Om ikke latteren var høy fra før så var den dobbelt så høy nå. Hvis det er noe jeg hater så er det mobbere. Mobbere er det værste jeg vet.

"Hei! La gutten være!" Jeg sperret opp øynene av min egen stemme. Sa jeg virkelig det? Latteren stoppet og all oppmerksomhet var på meg.

 

Alle øyne var på meg og det var like stille som i en begravelse, minus gråtingen. "Hva? Noen som står opp for Bieber?" I løpet av den lille tiden siden jeg hadde snakket hadde det bygd seg opp en massiv klump i halsen min som jeg forgjeves prøvde å svelge bort, uten hell. Munnen min var plutselig like tørr som sandpapir. "J-jeg... i-ikke" Stemmen min var forsvunnet og erstattet av en stammende idiot. "Var det noe eller kan vi få fortsette?" Blikkene til elevene rundt flakket mellom meg og gutten som snakket. Med et nærmere øyekast så han ut til å være like gammel som meg. Blondt hår, blåe øyne og vellbygd kropp. Typisk sportskropp.

"La han være i fred!" Med skelvdene skritt gikk jeg mot Bieber og stilte meg ved siden av han. Bieber sto helt i ro, ikke en eneste muskel bevegde seg i kroppen hans. Det eneste synlige tegnet på at han levde var skuldrene som hevet og senket seg i takt med hvert åndedrag han tok. "Showet er over folkens. Som jeg sa før; la gutten være!" Mengden av folk minsket seg sakte og til slutt var det bare de fem opprinnelige guttene som sto igjen med store øyne. Sportskroppen, jeg vet enda ikke navnet hans, så på meg med ildsinte øyne. "Hvem tror du at du er? Ingen her snakker sånn til meg!" Jeg aner ikke hvor alt motet kom fra men takk Gud for at det kom nå.

"Så synd at jeg ikke vet reglene her!" Jeg hevet et øyenbryn og ventet på et svar men han var like stum som jeg hadde vært bare minutter før. "Tenkte meg det. Er vi ferdige?" Øynene til sportskropp lyste i sinne mot meg og som den lille divaen han så ut som snudde han på hælen med resten av guttene etter seg.

Etter noen minutter med stillhet hvor jeg lot hendelsen synke inn snudde jeg meg mot Bieber som hadde munnen så vidt åpen. "T-takk" Stemmen han kom ut som et vindkast, som om han var redd for at det skjedde noe om han snakket høyere. "Ikke noe problem. Alicia foresten" Et lite smil spredte seg på leppene til Bieber. "J-Justin" Han strakte ut hånden i min retning som jeg tok i min hånd og ristet den. "Hyggelig å møte deg Justin" Jeg vet ikke hva det er med denne gutten men bare det å stå i nærheten av han får meg til å smile. "I lige m-måde" Stammet han fram.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dagen hadde gått sin gang, jeg så ikke noe mer til Justin. Han hadde vistnok en egen undervisning sammen med andre som hadde en funksjonshemning.

Jeg satt på rommet mitt og så på snøen som dalte ned. Det er noe med snøen som er så magisk. Jeg vet ikke hva det er men det er bare så beroligende å sitte time inn og time ut å bare se på snøen dale ned. Mamma satt nede i stuen sammen med Inez og gjorde Gud vet hva.

Etter å ha diskutert med meg selv om jeg skulle gå meg en tur i det fine desember været hadde jeg tatt på meg godt med tøy som kom til å holde meg varm. "Jeg stikker ut mamma!" Uten å vente på svar slamret jeg igjen døren, stakk hendene mine godt ned i lommene på jakken og satt avsted. Jeg satt kursen mot en innsjø som jeg brukte å tilbringe mye tid ved når jeg var mindre.

Snøen knaset under trykket av skoene mine som banet seg vei mot innsjøen. Ut av munnen min kom det frostrøyk, det er også noe jeg elsker når det er kaldt; frostrøyk. Når jeg var mindre brukte jeg å late som om jeg røyket når det kom frostrøyk ut av munnen min. Solen hadde gått ned for noen timer siden så alt som lyste opp veien for meg var måneskinnet.

Innsjøen lå snødekt og glitret opp mot den sene kveldshimmelen. Jeg satt meg ned mot et tre og så utover naturen mens hodet mitt hvilte mot den forfrostene trestammen. Ingenting hadde forandret seg her, det var som om det var i går jeg lekte rundt i snøen her sist; selvom det egentlig var flere år siden. Jeg lukket øynene i noen få sekunder og nøt stillheten rundt meg.

Jeg må ha sovnet av etter å ha lukket igjen øyelokkene fordi jeg våknet av skritt som subbet rundt meg en plass. Når jeg åpnet øynene ble jeg møtt av et par svarte sko. Jeg så oppover ett par med svarte jeansdekte ben før øynene mine landet på stokken ved siden av bena. Jeg reiste meg sakte opp og sto ansikt til ansikt med Justin som så litt forvirret ut. "Hei Justin" Hadde han ikke vært forvirret fra før var han det hvertfall nå. "Alicia?" Han la hodet på skakke mens han ventet på svar fra meg. "Ja det er meg" Han nikket og ga meg et lite smil. "Hva gjør du her ute så sent?" Justin sendte meg et lite skjevt smil og signaliserte at jeg skulle følge etter han.

"J-jeg liker å være ute s-sent på kvelden, det gir meg ro" sa Justin når han hadde vist meg til et lite skjul like ved foten av innsjøen. I skulet var det flere dyreksinn som vi satt oss på. I bunn og grunn minnet det meg om en liten gapahuk. Vi satt i stillhet en stund mens jeg studerte han. Kjeven hans var veldig definert med røde kinn takket være kulden. Litt hår stakk ut fra under luen han hadde på hodet og et lite smil lå rundt leppene hans. "H-hvor bodde du før du kom h-hit?" De få timene jeg har kjent Justin tror jeg ikke jeg har hørt en eneste setning hvor han ikke stammer. Enten er han nervøs eller så stammer han bare av naturlige grunner. Jeg håper på det første. "Jeg bodde i USA, New York sammen med pappa, så det er ikke så langt mellom Stratford og New York" Jeg lot blikket mitt gli over Justin atter en gang. Bena hadde han trekt inn mot brystet med armene rundt og hodet hvilende på knærne. De sotede solbrillene satt godt plassert på nesen hans og blinde staven lå mellom oss.

"Jeg har a-aldri vært i New-York. Hvordan s-ser det ut d-der?" Jeg så forbauset på han. Justin så ut til å fange det opp selvom han ikke kunne se meg. "Jeg har i-ikke alltid vært b-blind" Stemmen hans hadde en trist klang over seg. "Om det ikke er for mye å spørre om," Jeg tok en pause før jeg fortsatte, nok til å se på Justin at han viste sprøsmålet mitt allerede før jeg hadde spurt. "-hvordan endte du opp blind hvis du ikke var født blind?"

Justin snudde hodet bort fra meg mens han ristet på det. "S-sorry, jeg k-kan ikke," Han tok en liten pause før han fortsatte, nå med hodet vendt mot meg. "I-ikke enda" Jeg nikket som svar før det gikk opp for meg at Justin ikke kunne se det. "Jeg forstår, du møtte meg jo tross alt i dag" Justin sendte meg et lite smil før han startet å fomle seg opp fra bakken. Jeg var rask med å få meg opp og børstet av meg litt snø som lå langs baksiden av leggene mine. "Trenger du en hånd?" Justin så opp i retning av stemmen min og nikket nervøst. Han strakte ut hånden som ikke hadde staven i. Jeg tok et godt tak i den vottedekte hånden hans og dro han forsiktig opp.

Vi startet å gå i stillhet hjem, riktignok med Justins hånd fortsatt godt plassert i min. Han syns det var lettere enn å gå med stokken hele tiden som han hadde brettet sammen og lagt i jakkelommen. Vi kom ut av skogholtet som omringet innsjøen når Justin stoppet meg. "T-takk, jeg klarer r-resten selv" Jeg himlet forsktig med øynene. "Ikke tull, jeg vil følge deg hjem. Se hvor du bor" Selvom Justin ikke kunne se meg sendte jeg han et lite smil som Justin gjengelde. "Ok. Denne v-veien" Justin startet å gå i retning av hvor huset mitt lå, en fem minutters gåtur. Rart nok var det ikke noe pinlig stilhet, det føltes naturlig å gå sammen med Justin.

Noen få hus før man kom hjem til meg stoppet Justin og snudde seg mot meg. "Her bor j-jeg" Jeg så opp mot huset. Det var litt mindre enn mamma sitt, men ikke så mye. Huset hadde en fin hvit-grå farge med en stor plen framfor hvor det sto en snømann med flosshatt, gulrot som nese og pinner som armer med votter på. Blikket mitt stoppet på vinduet rett ved siden av ytterdøren hvor et hode stakk fram med et stort smil plassert rundt leppene. Enten er det Justins søster eller så har han en veldig ung mor. Jeg sendte henne et lite smil før jeg så tilbake på Justin. "Takk for i dag Justin. Det var veldig hyggelig å bli kjent med deg" Hjørnene på leppene til Justin trakk seg opp i et stort smil som jeg gjengjeldte. "Samme med deg A-Alicia" "For all del kall meg Alice" Justin nikket ivrig som svar. "Jeg må nesten komme meg hjem nå, men vi snakkes i morgen?" Atter en gang nikket Justin som svar. Justins hånd skled ut av min og med et siste smil i min retning snudde Justin og gikk opp innkjørselen til huset sitt. Jeg ble stående og se etter han helt til han hadde lukket døren etter seg.

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

_______________________________________________________________________________

Håper dere likte delen :)

Kom gjerne med tilbakemeldinger eller innslag/ideèr til historien :)

-4 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Søndag 1.Desember

Alice POV:

Søndag 1.Desember 2013. Hvor har alle årene gått? Jeg kan fortsatt huske når vi alle sammen bodde i Canada; før skilsmissen mellom mamma og pappa. Jeg var bare ti år når de skilte lag og valgte da å flytte til New York sammen med pappa. Det har vært fantastisk å bo i New York men jeg trengte å komme meg bort. I det siste har jeg og pappa kranget hver eneste dag så han foreslo at jeg skulle fullføre skoleåret hos mamma. Jeg ville egentlig starte på nyåret men vi snakket med skolen og de syns det var best at jeg startet første skoledag i Desember sånn at jeg får oppleve skolen i høytidsmodus. Personlig tror jeg det er på grunn av at de vil jeg skal ta eksamene mine her.

Det er ni år siden jeg bodde fast i Stratford så det vil bli rart å være her mer enn bare noen uker. Jeg har en lillesøster som heter Inez som er fem år. Mamma hadde en romanse som resulterte i at Inez kom til. Barnefaren vil ikke ha noe med Inez å gjøre så jeg har tatt på meg rollen som en ekstra forelder for henne. Inez er den lille prinsessen min og betyr alt for meg. Når jeg var mindre hadde ikke jeg og mamma det beste forholdet men etter at vi begge har blitt mer voksen har forholdet vårt blitt mye sterke. Vi brukte å snakke sammen nesten hver dag når jeg bodde hos pappa.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Out in the snow

 

De siste timene hadde jeg tilbrakt sammen med Inez ute i snøen. Vi hadde laget en snøhest i hagen framfor huset og holdt nå på å omringe den med snølykter som vi skulle sette lys inni når de var ferdig. Mørket hadde lagt seg for lengst men det stoppet ikke oss.
-
"Gå inn å hent mamma" Jeg reiste meg opp og børstet av meg snøen som hadde satt seg fast på buksen min mens Inez løp inn for å hente mamma. Klokka var snart åtte og Inez skulle egentlig være i seng på denne tiden men jeg hadde klart å overtale mamma om å la henne få være litt lenger oppe i kveld. Mens Inez var inne å hentet mamma tok jeg fram telysene som lå under trappa sammen med en lighter. Snølyktene fikk jeg tent før mamma kom ut og det så riktig så koselig ut rundt hesten. "Mamma se, mamma seee!" Inez kom ut på trappen med mamma på slep. Mamma ristet oppgitt på hodet mens hun så på meg. "Det er dette som skjer når hun ikke er i seng på denne tiden av døgnet!" Jeg trakk på skuldrene og overså komentaren hennes. Inez satt seg ned ved siden av en av lyktene og så intenst på den. "Se så fint mamma. Jeg og søster har laget det helt selv" Mamma smilte mens hun holdt rundt seg selv for å holde varmen. "Det er flott vennen,  men nå må du til sengs om du skal klare å stå opp i morgen"
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg gleder meg til i morgen, første skoledag på en helt ny skole. Jeg håper virkelig at skolen her i Stratford er bedre enn den jeg gikk på i New York. Jeg har aldri vært mobbet i New York, men jeg var vel aldri den mest populære på skolen heller. Jeg var liksom bare der, alle viste hvem jeg var og hilste på meg om de så meg i gangen, men ikke noe mer enn det. Jeg hadde en fast vennegjeng jeg var med på skolen og når jeg følte for det på fritiden.
-
Før jeg sovnet lå jeg lenge i sengen å så opp i taket mens tankene svirret rundt i hodet mitt. Hva om ingen liker meg? Jeg vet at noen av de jeg gikk på skole med før går på Stratford High, men det er ikke dermed sagt at jeg må være venner med de. Hvordan er skolesystemet? Er det en populær gjeng, og en nerde gjeng og kanskje cheerleadere? Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og håpet på det beste før jeg omsider fikk sove i noen timer før hverdagen startet igjen.
____________________________________________________________________________________________________
Første del er ganske kort og kjedelig,  men det er tross alt søndag og det er ikke så mye som skjer da. Justin kommer inn i historien i morgen.
"A Christmas Miracle" vil fungere som en julekaleder, med en del hver dag. For at dere skal få en del jeg ha det antallet kommentarer jeg har satt på forrige del før dere får "dagens del".
For at dere skal få en del i morgen skal jeg ha 3 kommentarer på denne delen!
-Rikke

A Christmas Miracle- Intro

Rollene:

Justin Bieber som seg selv:

 

Miley Cyrus som Alicia Bell:

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Før jeg begynner fra starten av dette fantastiske juleeventyret så må du vite noe. Dette er ikke noe vanlig hverdagslig kjærlighetshistorie mellom to tennåringer, denne kjærligheten som du skal få en innsyn i er spesiel, den er magisk og helt utenom det vanlige. Den omhandler to tennåringer som bor i den lille byen Stratford, Ontraio i Canada med knappe 32 tusen innbyggere. Justin Drew Bieber ser med første øyekast ut som en helt vanlig nitten år gammel gutt, bare ett problem, han er blind. Hvordan han endte opp blind er et mysterium for alle andre enn han selv og moren hans Pattie Mallette, og snart Alicia Bell. Alicia Bell, også kalt Alice, er en helt normal tennåring som sliter med helt normale tennårings problemer; helt til hun møter på Justin Bieber i en av gangene på den lokale videregående skolen i Stratford.

Mer komplisert enn det er det ikke. Sett deg godt tilbake og nyt historien om Alicia Bell og Justin Bieber og deres julemirakel!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

3 KOMMENTARER SÅ LEGGER JEG UT FØRSTE DAG AV HISTORIEN!

-Rikke

Truble life! Del 19! KORT



Hei, nå kommer enda en del av Truble life! Kommenter hva dere syntes om den!

______________________________________

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa

________________________________________

«Vi kommer, pass godt på dem!» Kenny svarte med et gråtkvalt «Ja».

«Carin, kom hit det er noe viktig jeg må fortelle deg!» Ropte jeg med en gråtkvalt og svak stemme. Hun løp fort ned trappen, og stanset brått når hun så meg gråtende. Jeg pleide jo aldri å gråte, sist jeg gråt var når jeg brakk armen for noen år siden. Jeg gråter jo bare når det er noe alvorlig.

 

Hun gikk med langsomme skritt mot meg før hun tok tak i meg og klemte meg hardt, det var akkurat det jeg trengte nå. Hun sa «Hva har skjedd, hvorfor gråter du??» Jeg fortalte henne kjapt hva jeg viste, før hun gikk opp trappen for å pakke en bag med noen ting og klær til Christine. Jeg gikk inn i stuen og hentet gaven Christine skulle få når hun kom hjem fra studioet med Justin. Carin kom inn i gangen, vi tok på oss sko. Så gikk vi ut til bilen, jeg satte meg inn i førersetet, og begynte å kjøre rett etter at Carin hadde satt seg inn i bilen og festet setebeltet.

Når vi kom til sykehuset ble vi møtt av mange paparazzier, de skøyt blitsen mot oss imens de kom med alle de dumme spørsmålene som «Er Justin død?» «Hvem var i bilen?» «Er de sammen?» «Hvordan går det med dem?» osv. Vi gikk igjennom mengden med folk før vi gikk inn i resepsjonen hvor vi møtte Kenny. Han hadde et stort sår på kinnet, og resten av han så helt fin ut. Jeg nærmest løp mot han og ga han en klem før han sa «Beklager, det var ikke min feil, det kom en bil i feil kjørefelt og så ?» Jeg bare nikket på hodet før jeg sa «Det går bra, slapp av? Eller gikk det virkelig bra?

 

____________________________

-Nicoline

Mere?

Hvordan tror dere at det går?

Desemberkveld - Imagine

Dalen lå snødekt og stille denne desemberkvelden. I stallen sto det rader med hester som nettopp var tatt inn. Justin og Emma gikk hånd i hånd gjennom stallgangen på jakt etter to hester som skulle få være med ut på tur denne kvelden. Ungdommene var kledd opp i varme vinterklær som ville holde dem varme en god stund. Klokka var nettopp slått fem, men mørket hadde allerede lagt seg for noen timer siden. Det var ikke lenge igjen til jul nå og det betydde at alt gikk i ett, det var så vidt de hadde klart å komme seg ut denne dagen for å tilbringe litt tid sammen.

Skoene ga gjenklang i gangene der de gikk mot den innerste og eldste delen av stallen. Emmas bestemor hadde foreslått at de kunne ta den gamle sleden ut en tur, det var uansett ingen som brukte den lenger. De hadde brukt dagen på forberde mat og drikke samt vært på låven for å finne fram pledd og gamle dyreskinn som de skulle legge i sleden. Etter nesten to timers hardt arbeid hadde de klart å fått ned sleden fra låven og inn i sjulet hvor de hadde tørket av støv og klargjort den. Det eneste som var igjen nå var å få spent fast to hester framfor sleden.

Det var ikke mange hester på gården som var trent opp til å dra en slede men Emma viste av de få som kunne det. Helt innerst i stallen sto det to fjordinger som Emma hadde tenkt å ta med seg ut. Justin var ikke så god på noe med hest men var villig til å lære, det var tross alt bare en sledetur de skulle på; ikke noe annet enn det.

Tennåringene fikk klargjort hestene og spent de framfor sleden etter litt om og men. De satt seg i sleden med et pledd over seg og ut i skogen bar det. Mens de hadde holdt på med hestene hadde det begynt å snø igjen, det var som i en film. Justin hadde aldri vært på noe sledetur før, så at hans første gang var med Emma var helt perfekt for han.

Hestehovene traff den kramme snøen, og med hvert skritt klirret bjellene som var festet på salutstyret. Paret satt tett sammen mens hestene dro de fram mot destinasjonen som Emma hadde satt.

Untitled | via Tumblr

 

Gjennom skogen bar det mens sneen fortsatte å dale ned. Bjellene klinget, latteren og humøret var på topp. Hestene travet på den gamle skogsveien som de så alt for mange ganger hadde travet før.

Om sider kom de fram til en liten nedsnødd hytte. Emma hadde tilbrunget mange dager der som barn, men dessverre var det ikke så mye tid nå lenger til å være der.

I mens Emma festet hestene tok Justin ut maten og drikken som hadde ligget trygt i en skiste bak på sleden. De skulle ikke inn i hytten men tilbringe litt tid sammen på trappen. Hytten var uansett nesten like kald som det var ute, Emma viste dette av erfaring. De hadde en gang glemt å sette varmen på noen dager før de skulle ankomme hytten og da brukte de flere timer på å få opp varmen.

Når Emma endelig hadde festet hestene og gitt de høy de kunne spise, satt hun seg ned på trappen sammen med Justin som hadde ordnet alt klart.

Når de hadde spist opp maten og drukket halvparten av den varme kakaoen de hadde med seg bestemte de seg for å bygge en snømann. Siden Justin var sterkest tok han den nederste delen av snømannkroppen. Han startet med en snøball som han trilet opp til en større, og større, og enda større ball; stor nok til å kunne brukes som en rehabeliterings ball. Han fant en passende plass og plasserte ballen der. Justin startet ikke på hodet med en gang, han ble stående og se på Emma en god stund. Hun skulle ta den midterste ballen men strevde allerde halvveis. Emma var nemelig ikke halvparten så sterk som Justin. Han ristet litt på hodet før han satt til verket.

Etter en drøy time var snømannen helt perfekt. Den hadde fått en gulrot som nese, en flosshatt på hodet, to pinner som armer og et skjerf rundt halsen. Rett skulle være rett!

Klokken nærmet seg ni når de omsider hadde vendt nesa hjemover igjen.  Sporene som var blitt laget på tur til hytten var allerede forsvunnet, ikke at det var noe problem for verken hestene eller Emma.

Gjennom hele tilbaketuren var Justin stille, det var noe han ville gjøre før de kom hjem, men han viste ikke hvordan. Justin handlet på instinkt, han fikk Emma til å stoppe hestene før han skled ned på et kne på sledegulvet. Hjertet hans var i halsen, dette var noe han hadde tenkt mye på, han hadde til og med spurt faren til Emma. Fra jakkelommen hentet han fram en liten svart boks som han åpnet opp. Inni var det en ring, en ring som ikke kunne måle seg med noe annet.

Emmas verden stoppet opp. Luften satt fast i lungene hennes, hjertet hamret i brystet og blodet suste gjennom årene hennes. Øynene hennes blaftet mellom ringen og Justins øyne. Med sjelvende stemme spurte han henne endelig, etter mange våkennetter gjorde han det virkelig. Ordene ga gjenklang i Emmas ører, hun var stum. Emma viste hva hun skulle svare, men hjernen sendte ikke signaler til munnen hennes. Ordene var fanget på tungespissen. Munnen hennes nektet å åpne seg.

Justin ble bekymret og redd. Hva hadde han gjort? Hvordan kunne han være så dum å spørre henne nå, de var bare nittten år, han kunne ha ventet noen år! Med alle tankene som svirret rundt i Justins hode fikk han ikke med seg Emmas svar.

Emma sa det igjen, høyere denne gangen. Justins øyne så rett på henne, han kunne ikke tro sine egen ører, hun hadde sagt ja. Et smil bredte seg rundt munnen hans mens han med skjelvende heder tok av Emmas hanske og plaserte ringen på fingeren hennes. Den passet perfekt, akkurat som Justin hadde håpet.

Justin satt seg opp på setet igjen og omfavnet Emma, forloveden hans. Justin hadde aldri vært så lykkelig før. Dette var definitivt den beste desemberkvelden noen sinne!

_________________________________________________________________________

Håper dere likte denne lille imaginen!

-Rikke

Truble life! Del 18

Hei!

Her kommer en ny del til dere! Håper dere liker den!!

_________________________



«Jeg vil tilbake igjen.» svarte du. Han sa «Husk det jeg sa til deg, du må kun stole på dem du kjenner. Husk at jeg elsker deg, og om noen gjør noe feil, ikke døm dem. Håper du får en fin tid, og vi snakkes snart.» Jeg nikket før noen tårer rant nedover kinnene mine.

Justin's synsvinkel:

Jeg kjente tårene presset på igjen, jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lå som fortapt i sykehussengen ved siden av Christine. Hvorfor dro vi hjem fra studioet når vi gjorde det? Hvorfor måtte vi kræsje med den andre bilden? Det er så mange spørsmål jeg kan stille meg selv, men aldri finne svaret på.

Jeg kjente den intense smerten i hodet, jeg hadde fått en hjernerystelse, i tillegg til et stort kutt i panna som de hadde sydd i. Jeg kjente at hodet mitt verket veldig mye. Stakkar Christine da, som ble hardest skadet. Hun hadde jo fått en mye større hjernerystelse enn det jeg hadde fått i tillegg så hadde hun brukket benet sitt på to steder i tillegg til at hun knuste den ene kneskålen. Og det verste er at hun er i koma, og det kan til og med hende at hun ikke våkner, og tenk, hun kan være død nå for alt jeg vet. Jeg gråt mere og mere av å tenke på
det. Jeg vil ha henne tilbake, like hel! Selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å få det, så holder jeg på mottoet mitt «Never say never!». Kenny satt på gangen, og passet på døren inn til Christine og meg. Vi lå på samme rom, men Christine lå alene i en egen seng.

 


Christine's synsvinkel: 

Jeg hørte hulking rundt meg, før jeg gløttet litt på øynene. Etter noen korte sekunder hørte jeg en ekstrem pipelyd. Noen løp inn døren, og slang døren igjen før jeg hørte noen hulke enda høyere. Noen gikk ut døren. Og etter en stund stoppet pipingen, og jeg slappet av i kroppen. En dame med hvit frakk, ristet i meg og sa «Hallo? Kan du høre meg? Er du der?» Jeg åpnet øynene mine helt opp, og nikket. Hun ga meg et varmt smil før hun sa « Du har havnet i en bilulykke. Du har brukket et ben, og knust den ene kneskålen din, så vi har operert kneet ditt, for å sette inn et par skruer og en plate som skal fjernes så fort gipsen er av, og kneet har blitt bra igjen. I tillegg har du fått en kraftig hjernerystelse. Så hvis du har vondt i hodet, eller noen andre steder så er ikke det så rart, du er den som har blitt rammet hardest av alle i bilen. Er det noe du lurer på? Eller er du sulten?» Jeg ristet svakt på hodet, og kjente den intense smerten komme tilbake. Hun gikk ut av rommet, og jeg lukket igjen øynene mine svakt igjen.

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa.

-Nicoline

Mere?

Hva tror dere at han sier?

 

 

A Christmas Miracle is up and running again!

Hei igjen folkens. Da har jeg bestemt meg for å fullføre "A Christmas Miracle" Jeg har brukt dagen til å lese gjennom de delene jeg skrev i fjor og å skrive litt videre og forandre på noen deler av teksten. Jeg merker at jeg faktisk selv vil se hvilken vei historien mellom Alice og Justin tar. Nå forstår jeg hvorfor mange ville at jeg skulle fortsette. Delene kommer til å bli lengere og de kommer til å gå i takt med dagene i Desember fram til julaften, kanskje nyttårsaften hvis jeg føler for det :)

Håper dere er fornøyd med det for jeg merker selv at jeg gleder meg til å skrive videre på historien.

I løpet av morgendagen kommer jeg til å ta bort de delene som ligger ute på bloggen fra i fjor for å forandre på de og for å bygge opp stemningen til jeg begynner igjen 1.Desember.

Jeg håper dere er like spente som meg på å se hvordan historien utfolder seg.

Hvis det er noen spørsmål angående historen så er det bare å spørre :)

-RikkeVD

Julehistorie i år? -Rikke

Hei alle sammen. Jeg heter Rikke og har skrevet historie på HOKL før, deriblandt min siste (og uferdige) historie "A Christmas Miracle". Du kan finne den HER. Kom til å tenke på det i går også fikk jeg en melding på facebook fra Hedda om at jeg kanskje kunne fortsette på den i år.

Hvis det er noen som er interessert i det kan jeg selvfølgelig gjøre det. I år har jeg mye mer fritid siden jeg bor en annen plass og går på en skole som gir meg mye mer fritid enn videregående gjør.

Jeg tenker å lese gjennom det jeg skrev i fjor og kanskje gjøre noen endringer. I fjor hadde jeg planer om å gjøre historien om til en julekalender med en del hver dag (kanskje fler hvis jeg får tid).

Noen som er interesserte i at jeg skal fullføre den?

Believe Movie Poster!

-RikkeVD

Info

Hei!
Ville bare beklage for lite historie deler i det siste, grunnen er liten tid. I tilleg så har jeg begynt å skrive på en julekalender historie som jeg håper dere kommer til å like. Jeg har tenkt til å fortsette med Truble life, og i tillegg ha julekalender historien samtidig! Så da blir det to historier på en gang i desember. Det kommer til å komme en del hver dag, så det blir 24 deler i alt. Delene kommer til å være lange også!
Kommer tilbake med historibloggingen på Tirsdag, skal jobbe og skole og lekser pluss mange innleveringer, og skolen kommer før historie bloggingen. Så da ble/blir det slikt!
-Nicoline
Hva vil du at julehistorien skal handle om?

Truble life! Del 17!

Hei!

Her kommer neste del! Har ikke kunnet gitt dere noen de andre dagene fordi jeg har jobbet, og hatt mye lekser. I tillegg så har jeg vært på et foredrag, så jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gi dere noen!

____________________

Jeg følte en intens smerte. Men hvor?

_____________________

Jeg kjente noe varmt og vått renne ned over ansiktet mitt. Hva var det for noe? Jeg hørte sirener i det fjerne.

Jeg våknet opp, det var helt hvit rundt meg. Var jeg i himmelen? Jeg så en skikkelse rett foran meg. Det var en gutt. Han sto med ryggen mot meg. Han snudde seg sakte. Og da så jeg det. Det var Thomas. Jeg løp  mot han og ga han en stor klem. Gud så mye jeg hadde savnet han! Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å leve uten han så lenge.

Han sa «Hei! Jeg har savnet deg Christine!». Noen tårer rant nedover kinnene mine, og jeg merket at de ble våtere og våtere. «Hei! Thomas, hvordan har jeg klart meg uten deg, du er jo fantastisk. Jeg savner deg så mye.» Jeg gråt bare mer og mer nå. Thomas sa «Husk, du må snart ta et viktig valg. Jeg sier ikke hva valget er enda, men du må følge magefølelsen. Jeg har fulgt med på deg hele tiden. Og du må alltid huske at jeg elsker deg, om du kommer deg hjem så må du gå vidre, ikke la fortiden din stoppe deg for noe! Gjør det du føler er rett, og husk å gå vidre. Og husk, ikke la noen stoppe deg i drømmene dine. Du må stole på Scooter, Carin og Justin. De har mye godt i seg, og om de gjør noe. Så mener de det ikke. De er de eneste jeg kan love deg, de er til å stole på. Forstått?» Jeg nikket, og tørket tårene mine før jeg sa «Hvorfor er jeg her?» Han svarte med å komme nærmere meg før han sa «Du kom i bilulykke på vei hjem fra studioet med Justin og Kenny. Kom hit skal jeg vise deg noe!» Han tok tak i hånden min, og vi gikk litt bortover den hvite gangen, før han kom til en dør. Han åpnet døren, og vi gikk inn. Der inne så jeg kroppen min ligge stille i en sykehus seng. I sengen ved siden av lå Justin på skrått, og så mot sengen min. Han gråt. Han lå under en hvit dyne. Og Scooter satt på en stol ved siden av sengen min. Scooter sto og strøyk Carin på ryggen, alle gråt. Så merkelig, jeg betyr jo ingen ting for dem. Jeg er bare en person. Hvorfor gråter de, de kjenner meg så vidt. Jeg så på Thomas, og han dro meg ut av rommet igjen. Han snudde seg mot meg, før han sa «Du må nå ta et viktig valg! Om du vil tilbake dit, eller opp i himmelen med meg, det er ulemper med begge. Hvis du velger å dra tilbake igjen, så må du tenke på å stole på de rundt deg, du kommer til å bli sterk. Jeg har troen på deg, men du må stole på de nærmeste. Om du ikke gjør det kommer du til å bli såret. Om du velger å komme til meg, som du kommer til å gjøre en gang uansett. Så kommer du til å angre. Du kommer til å angre på at du forlot de. Du kommer til å angre på at du i det hele tatt valgte bort drømmen din, nemlig å bli lykkelig. Men nå må du ta valget. Hva vil du?

_________________________

-Nicoline

Mer?

-Hva tror dere at hun velger?

3 kommentarer så får dere neste del!

Truble life! Del 16! SISTE DEL AV MARATONET!

Hei!

Her kommer siste del av maratonet! Denne er litt lengre enn de andre fordi det er den siste!

_____________________

Jeg våknet med et rykk. Og så Justin stå bekymret over meg. Noen tårer rant nedover øyekroken min. Litt etterpå startet jeg å hulke. Justin trakk meg nærmere han, før han begynte å stryke meg langs ryggen.

_________________

Justin?s synsvinkel:

Jeg gikk ut av boksen i det jeg hørte et skrik. Når jeg gikk ut, ble jeg møtt av den nydelige kroppen til Christine som var sammenkrøpet i sofaen, og sovende. Jeg gikk mot henne, og rykket litt til henne. Hun gløttet på øynene, og jeg ga henne et bekymret blikk. Hun svarte med et smil som jeg lett kunne se at var fake. Jeg trakk henne mot meg i en stor klem. Før jeg begynte å stryke henne oppover ryggen. Jeg kjente at hun begynte å hulke smått. Og jeg følte at jeg ble våt på skuldra.

Jeg trakk henne enda bedre inn i klemmen. Før jeg slapp henne. Jeg så mot henne. De vakre øynene hennes var helt blanke. Mascaraen hennes hadde rent, så hun var helt sotete under øynene. Jeg ga henne et smil som fortalte at alt kommer til å gå bra. Jeg trakk henne mot meg, før jeg satte meg ned i sofaen. Jeg trakk henne mot meg i armkroken, jeg begynte å synge «Be alright».

Når jeg var ferdig med å synge, sa jeg «Vil du fortelle hva det var?» Hun ristet på hodet, og sa «Det var bare et flashback» Jeg så bekymret på henne. Men hun prøvde å unngå øynene mine. Jeg tok tak i haken hennes, så hun så på meg før jeg sa «Du vet at uansett hva det er så kan du snakke med meg om det! Så vil du snakke om det?» Hun ristet på hodet, og noen nye tårer rant ned i øyekroken hennes. Jeg sa «Jeg ringer Scooter og Kenny, jeg tror vi drar hjem. Du må nok slappe av litt. Så kan vi se en film eller noe!» Hun nikket. Før jeg fortsatte med og si «Det er mange paparazzier der ute, kom så går vi inn på badet så kan du sminke deg på nytt. Jeg har litt sminke og sminke fjerner der. Mamma har jo vært her mange ganger.»  Vi gikk inn på badet og jeg viste henne hvor det lå før jeg sa « Jeg går ut og ringer jeg!»

Jeg gikk ut av badet før jeg tokk opp iPhonen min, og ringte Kenny først, så Scooter. Vi ble enige om at Kenny skulle komme og hente oss. Så skulle Scooter bestille pizza.

Etter noen minutter, kom Kenny inn døren. Samtidig kom Christine kom ut av badet, ny sminket. Og du kunne ikke lenger se at hun hadde grått hvis du ikke stirret inn i øynene hennes. De var fortsatt rødsprengte. Men det går over etter litt. Kenny sa «Hei! Dere må komme nå. Det er mange der ute. Både beliebers og paparazzier. Så vi må gå ut med en gang før det kommer flere! Og du Christine. Bare hold deg så nærme oss som mulig. Hold Justin i hånden og ikke slipp den! Er det greit?» Begge nikket, og ga han et smil.

Vi gikk ut og ble møtt av mange skrikende fans av Justin. Og mange paparazzier. Vi gikk inn i bilen, og begynte og kjøre. Etter en liten stund hørte jeg et høyt dunk. Jeg ble svimmel, og etter litt ble alt svart. Jeg følte en intens smerte. Men hvor?




_______________

-Nicoline

Mere?

Hva tror dere har skjedd?

Hva tror dere skjer vidre?

 

Truble life! Del 15! MARATON



Hei!

Her kommer nest siste del av Maratonet!

_______________

Jeg kjempet for å holde øynene mine åpene. Etter noen minutter sovnet jeg helt. 

______________________

*FLASHBACK*

«Christine, ta vare på deg selv. Og alltid husk at jeg elsker deg. Ikke bry deg om de andre. Kjemp for meg mot alle på skolen. Kjemp for drømmen din! Kjemp for at du skal få det bedre! Alt kommer til å gå bra til slutt. Når du ser opp på stjernene, så må du tenke på at jeg er der oppe, og følger med på deg. Ikke gjem deg bort lengre. Vis meg at jeg kan bli stolt av deg. Når jeg går bort, så må du finne en annen, en annen som kan hjelpe deg videre. Jeg elsker deg, husk det.» Var det siste jeg hørte fra Thomas, før jeg hørte masse stønnelyder. Og de stakk han flere ganger med kniven. Tenk at Thomas, min elskede kjæreste er død. Det stikker i hjertet hver gang jeg må tenke på det. Jeg gråt ikke bare nå som jeg hadde gjort den siste måneden mens vi har vært i denne fuktige kjelleren, jeg hyl gråt. Skulle jeg aldri få slippe ut av dette helvete? Skulle jeg aldri få slutte å kjenne denne smerten mere? Skulle jeg virkelig aldri få det bedre!

*flashback end*

Jeg våknet med et rykk. Og så Justin stå bekymret over meg. Noen tårer rant nedover øyekroken min. Litt etterpå startet jeg å hulke. Justin trakk meg nærmere han, før han begynte å stryke meg langs ryggen.

______________

-Nicoline

Mere?

Truble life! Del 14! MARATON

Hei!

Her kommer enda en del! Maratonet varer bare til kl 16. Men dere får noen deler i allefall! Det kommer ikke en del kl. 21 i dag fordi dere har fått maraton i stedet!

_____________

Jeg ristet på hodet, jeg skulle i alle fall ikke skrive noen duett med noen, tenkt jeg før jeg sa

_______________

«Nei, jeg vil ikke lage en duett med deg, men jeg kan hjelpe deg med en sang.» Han nikket, før han trakk meg mot seg.  Han bladde opp på en side med litt tekst, og vi satt sammen og lagde en sang sammen. Vi ga sangen navnet «I would».

Justin ropte på Scooter, og han kom mot oss. Justin rakte Scooter blokken og Scooter begynte å lese igjennom sangen. Når han var ferdig med å lese igjennom sangen sa han «Så flinke dere er! Justin om du går inn i boksen så kan vi spille den inn med en gang!» Justin reiste seg opp med en gang. Før han gikk mot boksen og når han kom bort til den gikk han inn i den. Han sa noe til en fyr jeg ikke viste hvem var, før han begynte å synge sangen. Ingen hadde en finere stemme enn han, og da mener jeg INGEN! Jeg satt og nynnet til det han sang. Mange hadde dratt allerede. Scooter kom mot meg, han sa «Jeg drar. Jeg må på et møte. Det blir bare deg og Justin her, og husk og ring meg eller Kenny når dere skal dra. Justin har tlf. Det venter en overraskelse på deg hjemme når dere kommer hjem». Jeg nikket før jeg sa hadet, og ga han en klem.

Jeg la meg ned i sofaen. Og en liten stund senere kjente jeg øynene mine falle sammen, så jeg la meg ned i sofaen i studioet. Men jeg ville ikke sove nå. Jeg kjempet for å holde øynene mine åpene.

_______________

-Nicoline

Hvorfor tror dere at hun ikke vil sove?

Mere?

Truble life! Del 13! MARATON

Hei!

Her er andre del av maratonet! Håper dere liker denne også!

___________________

Vi gikk inn i studioet og Justin ropte som vanlig «Justin is NOW at the studio!» og slang seg ned i sofaen.

______________


Alle begynte som vanlig og le. Jeg stelte meg litt nærmere Christine og sa «Dette er crewet til Justin, du må hilse på dem. Alle sammen, dette er Christine. Det er henne Carin og jeg har adoptert.» Alle så nysgjerrig på Christine, og jeg så at hun ble veldig ukomfortabel, når alle skulle hilse på henne samtidig. Christine sa «Hei» lavt før hun begynte å hilse på alle. Jeg gikk mot Justin, han satt i sofaen på iPhonen sin, sikkert på twitter kjenner jeg han godt nokk.

Plutselig plinget det i lomma mi. Jeg tokk opp iPhonen min, og så at Justin hadde twittret og tagget meg. Jeg gikk inn på twitter, og statusen «Yesterday I met a beautiful girl, with a Big Herat!»

I'm at the studio with @Scooter Braun and the Crew! » Jeg trakk på smilebåndet før jeg sa « Alle sammen, på tide at vi starter! Dette må være ferdig før vi drar på tour på fredag! Vi har bare 5 dager på oss.» Alle gikk tilbake til arbeidet sitt. Justin fant frem sang blokken hans. Han bladde over til en ny side og sa «Christine? Kan du komme hit litt?». Christine gikk mot han og sa «Ja, Justin! Hva er det?» «Har du lyst til å hjelpe meg med en sang? »

Christine?s synsvinkel:

Justin sa « Har du lyst til å hjelpe meg med en sang?» Jeg svarte med et nikk og gikk og satte meg ned ved siden av Justin.  Så sa han « Kan vi ikke lage en duett, det hadde vært så kult. Og du har jo den nydelige stemmen!» Jeg ristet på hodet, jeg skulle i alle fall ikke skrive noen duett med noen, tenkt jeg før jeg sa

_______________________________

-Nicoline

Hva tror dere at hun sier?

Truble life! Del 12! MARATON

Hei!

Her kommer første del av maratonet!! Håper dere liker maratonet!! Neste del kommer om en time!

_______________________________

Ute ble vi møtt av noen mennesker med noen kameraer.

________________

Scooter trakk meg inntil han og jeg prøvde å skjule ansiktet mitt mens vi gikk mot bilen. Vi satt oss inn i bilen, og begynte å kjøre. Så spurte jeg «Er ikke de folkene veldig plagsomme?» Justin svarte med og si «Jo, det er bare og bli vandt til dem når du bor hos Scooter og Carin, også er du vennen min. Jeg er jo tross alt verdens mest kjente tenåringsidol.» Da svarte jeg «Ja, ja får vell bare bli vandt til det!» Scooter smilte til meg.

Så sa Scooter «Er dere sultne? Så kan vi stoppe og spise?» Justin svarte med et høyt ja, imens jeg ristet på hodet og sa «Jeg er ikke sulten!» og så ut av vinduet.

Etter ca. 10. min stoppet Scooter bilen, og vi gikk ut. Der sto de mennene med kameraer igjen, og tokk bilder. Scooter trakk meg inntil han, mens jeg gjemte hodet mitt igjen. Vi gikk inn i studioet, og jeg begynte å skjelve i det jeg så alle de menneskene som var der inne. Måtte jeg bli kjent med alle de? Måtte jeg snakke med alle disse menneskene? Scooter lente seg mot meg og sa «Dette er crewet til Justin, du må hilse på dem. Alle sammen, dette er Christine, Carin og jeg har adoptert henne.» Alle kom mot oss for å hilse samtidig. Jeg følte meg ukomfortabel, der jeg sto med alle menneskene rundt meg.

Scooter?s synsvinkel:

Vi gikk ut av bilen, og der er paparazziene igjen. Åhh, kan ikke de bare holde seg unna oss nå. Stakkars Christine som ikke liker å omgås mange mennesker samtidig. Jeg hadde invitert hele crewet til Justin, så Christine kjente dem før vi dro på tour om litt under en uke. Jeg gikk mot Christine, og dro henne mot meg, før hun dekket til ansiktet hennes. Det samme gjorde Justin, dekket til seg ansiktet sitt. Vi gikk inn i studioet og Justin ropte som vanlig «Justin is NOW at the studio!» og slang seg ned i sofaen.

______________



-Nicoline

Mere?

 

Les mer i arkivet » November 2014 » Januar 2014 » Desember 2013

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)


MusicPlaylist
Music Playlist at MixPod.com

Design by

Photobucket

hits