All i want for Christmas is you - Lang imagine

Hei! God jul kjre lesere! Denne skulle dere egentlig f p julaften, men jeg fikk litt mye gjre. Dere f en ekstra ekstra lang imagine fra meg til gave s hper jeg dere koser dere masse med den! Hper dere haar ftt masse fine gaver og koser dere med familien! Jeg hper dere har hatt et fint r s langt, og s hper jeg dere forsetter leser bloggen vr :-) Merry Chirstmas dear readers!


Jeg slengte meg bakover i snen og s p stjernene i himmelen i hagen. I morgen er det endelig julaften. Jeg hadde gledet meg s lenge til akkurat jul siden da var man med familier og venner. Jeg nsket meg bare ikke hva som helst til jul, men jeg nsket at Justin kom tilbake til Canada for mte meg igjen. Bare kjenne kroppen hans mot min ogs, stemmen hannes som hvisket ste ord i ret mitt og kunne fle meg som en annen person med ham. Jeg ville bare at alt skulle bli som fr, nr han og jeg var sammen uten noe som kom i veien. Jeg kikket opp og pustet tungt ut. Jeg kunne d nr som helst hver dag ogs. Jeg hadde ftt en hjernesvulst-kreft noe som var veldig uvanlig for ei jente p min alder. Jeg hadde ftt medisiner, tatt operasjoner,men legene var ikke enn sikker p om kreften var helt borte eller ikke. Jeg hadde gtt i et helt r uten vite om kreften var borte eller ikke, men hret mitt hadde faktisk vokst ut. Jeg var hundre prosent sikker p at den var borte, men legene sa dettydeligvis for ikke gi meg falske hp p at jeg kunne leve ut livet mitt. Mamma visstegodt at den var borte, men noen ganger kunne man bruke det som en unnskyldning ogs, eller hva?Hvis jeg forsatt ville ha det, ville jeg vrt mye drligere enn det jeg er n.Hret mitt gikk ned til skuldrene mine allerede. Jeg hadde brukt shampooer som gjorde til at hret skulle vekse fortere nr det kom til rene mine.

"DN? Kan du komme inn, s fr vi kose oss med kakao", ropte mamma sin ste stemme. Jeg reiste meg opp fra snen, og sprang bortover mot drinngangen. Mamma smilte stort til meg og jeg smilte skjevt tilbake. "Tenker du p han igjen", spurte hun og strk meg p ryggen mens jeg tok av meg ytterklrene. "Han brukte alltid og komme hvert r. Jeg er redd for han ikke gjr det n", sa jeg og satte fra meg skoene, mens jeg tok av meg de vte klrene og tok en joggebuske som l rett ved dren. "Jeg er sikker p han gjr det. Du er atten r og han er nitten. Han vet hvem som betyr mest for han i livet", sa hun trstende. "Det er akkurat det, jeg har ikke snakket med han siden ifjor vinter mamma. Jeg er ikke klar for tilgi han heller enn. Det der vet du", sa jeg og sukket oppgitt. "Unnskyld... Kom, la oss spise godteri, se en film med kakao", sa hun glisende og vi begge fniste litt. Jeg kunne ikke bli sur p mamma for at hun tok opp Justin hele tiden. Jeg var vandt til det, og selv om jeg hadde prvd ta kontakt med Justin, ringte han meg aldri tilbake. Jeg hadde sluttet to mnender senere med ringe han og sende meldinger. Det var akkurat 10 mneder siden i dag.

Tumblr_men8ufugto1rp5br5o1_400_large

"Jeg elsker Love Actually", sa mamma med en latter mens vi koste oss foran TV'en. "Vi ser den jo hvert eneste r. Den har aldri en annen avslutning", sa jeg med et fnis. Mamma elsket se julefilmene, og selvflgelig gjorde jeg det ogs. Det var alltid like koselig, og i morgen skulle vi feire jul uten bestemor for frste gang. Jeg hadde bare mamma igjen i familien, og noen onkler og tanter men de bodde for langt unna. TV'en ble sltt av, og mamma reiste seg opp. "Kanskje vi skal legge oss, og s kan vi pne gavene i morgen tidlig som alltid", spurte mamma. Bde i Canada og USA feiret man jo den 25. desember om morningen. Resten av dagen etter pning med gaver skulle vi kose oss hjemme med hjemmelaget mat som mamma skulle lage, og jeg skulle g ut til naboene for levere ut julekortene som vi forsatt ikke hadde gjort. "Den er grei. God natt mamma", sa jeg og ga henne et kyss p kinnet. "God natt jenta mi", sa mamma og jeg begynte g opp trappen.

Jeg l meg godt ned i sengen etter ha tatt av meg sminken og tatt p meg en pysjamas. Jeg l mobilen min fra meg p nattbordet og den lyste opp i det neste sekundet jeg hadde lagt den ned. Hvem sender en melding midt p natten til meg? Jeg tok mobilen min og kikket p nummeret. Ukjent nummer; 1475930275 sto det. Jeg pnet den og begynte lese mens jeg krllet dynen min godt rundt kroppen min. "Hei DN! Jeg beklager s utrolig mye for at jeg ikke har svart deg helt siden ifjor nesten. Jeg har bare vrt s mye opptatt og alle i crewet sa jeg burde fokusere p karrieren min. Jeg nsker gjerne se deg igjen og lurte p om jeg kunne ta meg en tur innom deg i morgen kanskje? Som alltid - For alltid din Justin, xx", sto det. Jeg kjente en varm tre renne nedover den ene kinnet mitt. Jeg trket den fort vekk og ristet p hodet. Selv om jeg ville ha han her igjen, ville jeg ikke se han etter et helt r uten snakke med hverandre. Jeg bestemte meg for og ikke svare p meldingen og l den p nattbordet forsiktig igjen. Han kan ikke tro etter et helt r at alt er som fr heller. Jeg hadde forandret meg ogs, og jeg var sret men tenkte ofte p ham. Jeg ristet av meg tanken og falt i dyp svn ikke s lenge etterp.

12621_511979242159597_1978007843_n_large

"DN? Du m vkne! Klokken er allerede halvellve og vi kan ikke slse bort julaften", sa mamma muntert. Jeg gnidde meg i ynene, og smilte litt. Mamma elsket jul akkurat som meg, og jeg spratt nesten opp av sengen med en gang. "S kom da", sa jeg og dro mamma i hnden fr vi begge sprang ned trappen. Juletreet med alle lysene var p og alle gavene var under treet. "Var du oppe i hele natt for legge gavene under treet eller noe", spurte jeg med et sjokkert blikk p alle gavene under treet. Jeg hadde mtt utrolig mange mennesker etter det med kreften og alle hadde sendt meg en julegave og jeg hadde selvflgelig gitt noe tilbake til dem.

"h! Tusen takk mamma", sa jeg og gliste stort. Jeg tok ut en kjempe fin kjole og s helt magisk p den. "Ta den p n", sa hun med et glis. Jeg nikket og gikk innp badet for skifte. Jeg tok p meg en BH, strmpebukse og kjolen over. Jeg sminket meg litte granne og gikk ut igjen av badet. "Oii, s utrolig nydelig du er", sa mamma nr jeg kom tilbake igjen. "Takk mamma", sa jeg og ga henne en god varm klem. "Hvis det var alle gavene, starter jeg p middagen, og du kan ta en tur ut", sa mamma med et blunk. "Greit, men nr jeg kommer tilbake skal du ogs ha p en kjole", sa jeg truende. "Greitgreit, jeg lover", sa mamma og tok hendene opp som i forsvar. "Flott! Jeg tar med meg julekortene og drar ut n", sa jeg mens jeg tok p noen varme sko. Siden jeg hadde p meg en kjole skulle jeg bare legge kortene i postkassen nedover gaten til de naboene som vi hadde mest kontakt med. Jeg tok p meg et skjef, en lue og noen votter med jakken min fr jeg tok tak i kortene og pnet dren. Rett utenfor sto Justin med blomster og en liten gave i hnden sin med Pattiebak seg. Jeg formet munnen min som en "O" ettersom s sjokkert jeg ble. "H-h-hei DN", sa Justin forsiktig. Nei, jeg skulle ikke la meg friste. "Hei", sa jeg trt. Jeg lukket dren bak meg og gikk rett forbi han og Pattie. "Hvor skal du", ropte han etter meg. "Et sted der du ikke str utenfor dren til noen", sa jeg med et lurt smil til han og forsatte g. Jeg kunne ikke tro at han var her n. Pattie hadde sett p meg med et trist blikk, men jeg klarte det bare ikke enn. Jeg trodde jeg var klar, men jeg er ikke det tydeligvis.

Jeg hadde lagt alle postkortene ned til naboene og var p vei hjem igjen. Justin sto der heldigvis ikke med Patties derog jeg pustet lettet ut. Jeg pnet dren og hrte latter med en gang jeg pnet den. Ikke si at han er her n. Jeg ristet p hodet og tok av med ytterklrene fr jeg gikk varmsomt inn p stuen. Jeg tok p meg hyhlene mens jeg gikk forsiktig innover og mtte blikket til Pattie rundt hjrnet. Hun stoppet le og s bort p meg. "Hei DN", sa hun forsiktig. "Hei", sa jeg tilbake med et lite pust mellom. "Er det ikke flott DN? Justin og Pattie rakk jo komme til oss! Etterp skal de videre til Jeremy og ungene da", sa mamma med et smil. "S bra", sa jeg med et falskt smil. Jeg var ikke klar. Jeg trodde bare jeg var det og hadde lyst til f Justin tilbake, men dette ble for mye for meg. Jeg satt meg ned i sofaen p andre siden av der Pattie og Justin satt mens mamma fartet rundt mens hun laget maten. "Du har ftt hret tilbake nesten", sa plutselig Justin. Jeg s bort p han og nikket kort. "Jeg gr og hjelper moren din jeg DN", sa Pattie fort og forsvant ut av stuen. Det var bare Justin og meg der igjen. "Unnskyld DN", sa Justin stille. Jeg hrte at han sa det og ristet p hodet. "Du kunne i hvert fall ha sendt en melding, eller ringt meg en gang bare for si at du ikke tid", sa jeg forsiktig. Jeg likte aldri drama eller krangle med personer og prvde ta det rolig med Justin. Egentlig hadde jeg lyst til kaste en vase p han og be han om komme seg ut av huset. "Jeg beklager s mye, men jeg er jo her n", sa han svakt. Akkurat nr han sa det, holdte jeg p boble av sinne. Trodde han alt var som fr? "Alt er ikke som fr Justin. Du forlot meg akkurat i det jeg trengte deg mest. Gjett hva? Jeg lever og jeg klarte det godt uten deg ogs", sa jeg og pekte p ham. Jeg reiste meg opp og begynte g til trappen. "Du vet det aldri var meningen", sa han og gikk etter meg. "Jeg kunne vrt d n jeg Justin. Det ser ikke ut som du trodde jeg var d, eller hva? Tenk deg om jeg var det", sa jeg og slengte armene mine rundt overalt mens jeg sa det. Jeg begynte g oppover trappen og Justin sto der og kikket p skoene sine. "Jeg var redd", hrte jeg han si fr jeg hadde ndd toppen av trappen. Jeg kjente en tre p kinnet og trket den vekk. Jeg ristet oppgitt p hodet mitt og lente meg inntil veggen. Hvorfor m dette vre s tft?

Justin og Pattie skulle spise til oss og mamma holdt samtalen som oftest i gang. Jeg hadde ikke sagt noe under middagen og merket blikk fra bde Pattie og Justin. "S er kreften borte, DN", spurte Pattie. "Legene er ikke sikker enn. Jeg har ikke hver eneste dag foran meg", sa jeg med et trist tonefall. Justin mistet gaffelen sin og kniven rett i gulvet og munnen var formet som en "O". Pattie snudde seg mot Justin og ristet p hodet. "Justin da!". Mamma reiste seg opp forsiktig og smilte skjevt. "Jeg tar det Lynn", sa mamma forsiktig. Lynn var mellomnavnet til Pattie og mamma brukte det nesten hele tiden. Mamma tok kniven og gaffelen til Justin og gikk ut p kjkkenet for hente nye. "Men... De sa du var frisk", sa han og ristet p hodet mens en tre rant. Jeg s p Justin, og stirret i de dype ynene. "H-hva mener du med at de sa jeg var frisk", spurte jeg og kikket frem og tilbake p Pattie. "Ehh, alts...", sa Pattie og s seg rundt i rommet mens hun kldde seg bak hodet. Mamma kom tilbake og ga Justin nytt bestikk og satte seg ned. "Mamma...? Pattie? Justin", spurte jeg og s p de alle tre. Mamma kikket p Pattie og nikket sakte p hodet. "Du skjnner... Justin du forteller det", sa Pattie og dultet borti Justin. Justin snufset og ga et lite skjevt smil. "Ikke bli forbanna over dette DN, men det var jeg som betalte for at du skulle f alle operasjonene og den strlebehandlingen. Jeg betalte alt overfor jeg ikke ville miste deg", sa Justin og merket skyldflelsen komme over meg. Hele verden min stoppet opp og jeg kikket p mamma. "Er det sant?". Mamma nikket trist p hodet og hun hadde tydeligvis skyldflelse hun ogs. Hun sa at bestemor hadde betalt alt det for meg fr hun gikk bort. Jeg kikket ned i bordet og begynte spise igjen. Jeg kunne ikke bli sur, men det var ikke verdt overfor at Justin skulle bruke s mye penger p meg. Jeg kjente mamma sin hnd komme p ryggen min og jeg tok den forsiktig bort. "Hvorfor sa dere bare ikke noe?". Alle var stille og det l en klein stillhet uten noen av dem visste hva de skulle si. "S si noe da! Det er jo jul", sa jeg stille. Pattie skulle til pne munnen sin, men lukket den fort igjen. "Ja, det er sant", sa mamma. "Vi trodde du ville bli kjempe sur og f drlig samvittighet over at jeg betalte det", sa Justin. "Jeg har allerede det, men kan ikke bli sur over at noen har reddet livet mitt", sa jeg og mtte blikket til Justin. Han strekte ut hnden sin til meg men jeg ristet svakt p hodet. "Jeg m tenke litt", sa jeg stille og reiste meg opp fra bordet. Alle kikket ned i bordet og jeg begynte g mot rommet mitt. Hvorfor sa de ikke bare at Justin hadde betalt alt? N falt alt p plass og endelig skjnte jeg hvorfor han ikke hadde tatt kontakt. Han var redd overfor at jeg skulle d, og at jeg skulle bli sur om jeg visste han betalte alt. Jeg ristet tankene av meg mens jeg lukket dren til rommet mitt og l meg godt ned p sengen. "URGH", ropte jeg, men fortsatt lavt ut. Alt var forvirrende og hodetmitt surret rundt. Det var julaften, men julaften her var alltid like forvirrende hvert eneste r.

Jeg hadde vrt p rommet mitt i over en time. Bare for tenke hva jeg egentlig skulle gjre. Jeg var ikke sur, eller sint p de, ikke i det hele tatt. Det eneste jeg visste var at jeg mtte ta meg en tur til legene snart for sjekke om de var hundre prosent sikker p at kreften er borte. Etter alle medisinene jeg har tatt, burde det vre borte n. Medinsinene jeg hadde tatt det siste ret var medisiner som man ikke mistet hret av. Det var medisinene som gjorde til at man mistet hret ellers. Jeg pustet tungt ut og gravde hodet mitt ned i puten. Jeg mtte bare si takk til Justin for alt og jeg skulle gjre det p en ordtlig mte som jeg hadde tenkt gjre helt siden den dagen jeg sist s han. Jeg reiste meg opp og kikket meg selv i speilet. Sminken min var dratt utover hele ansiktet mitt og jeg kunne ikke se verre ut. "Du er helt nydelig uansett". Ordene fra minner strmmet tilbake og det var ikke lenge fr jeg hulket hyt. Jeg tok hendene foran ansiktet for skjule og prve roe meg ned. "Jeg skal alltid vre her for deg, DN". Justin sin stemme med akkurat de samme ordene strmmet gjennom hjernen min og jeg satte meg ned p gulvet inntil sengen. "DN?", ropte plutselig noen. Dren fk opp og der sto Justin med hovne yner og snufset. "Ikke grt DN, plis", sa Justin med skjelven stemme og byde seg ned til meg. Dren sparket han igjen, og det var kunn han og meg i rommet. "Hvorfor mtte du dra", sa jeg med skjelven stemme selv. Justin ristet p hodet og satte seg inntil meg. Ingen av oss sa noe og nyt heller snufsingen til hverandre.

"Takk Justin, tusen takk for alt", sa jeg etter jeg hadde sluttet endelig grte. Justin lente hodet sitt p meg forsiktig og sa ingenting. "Jeg sluttet aldri tenke p deg, DN", mumlet han. Jeg lftet p Justin sitt hodet og snudde det mot meg som at jeg fikk yekontakt med Justin. "Kommer du til bli lenge her n", spurte jeg. "Noen mneder, men jeg har en overraskelse til deg... Bare hvis du vil", sa han med et lite smil. Jeg nikket p hodet med et smil tilbake. "Siden du er snart ferdig p skolen, s har jeg spurt om du kunne f vre med meg. Overalt, bare meg og deg med crewet mitt ogs da... Jeg klarer bare meg ikke uten deg. Den siste tiden her har jeg ikke gjort det s bra, men jeg vil virkelig ha deg med meg overalt", sa Justin. Jeg smilte og n visste jeg virkelig den samme Justin fortsatt var der inni i Justin. Jeg nikket smtt og ga Justin et varmt kyss p leppene. Alle de samme flelsene var tilbake og jeg kunne virkelig ikke si nei til Justin. "Alt for deg", hvisket Justin stille etter kysset.



Hper dere virkelig likte det! Jeg synes slutten ble litt rot, men hper dere synes det var bra :-)

Hva synes dere? Feedback?

HOKL, Hedda


Fikk serist trer i ynene mine.. den var virkelig en rrende imagine! :)
30.12.2012, 01:21
Anita
Trer til tusen her! Den var utrolig fin ❤ du er sykt flink skrive. Vet faktisk ikke om noen som skriver bedre og mer levende enn deg! Faktisk bedre en snne proffe forfattere!
30.12.2012, 01:51
Anita
Glemte forresten si at du er s utrolig snill og hyggelig mot oss, leserene! De fleste er frekke og overlegne osv. Men snn som du gjr hele historien 10 ganger bedre. Forsett snn videre!!
30.12.2012, 01:53
Helena
Grt skikkelig nr Justin fortalte at det var han som hadde betalt at, fikk lyst synke inn i en krok nr jeg leste det.. haha. Denne imaginen var virkelig bra!
31.12.2012, 12:37
Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til vre det :-) Du fr ogs nyheter og facts om han. Hper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits