A Christmas Miracle- Mandag 2.Desember

Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og hpet p det beste fr jeg omsider fikk sove i noen timer fr hverdagen startet igjen.

________________________________________________________________________

Alice POV:

Hey I heard you were a wild one
Oooh
If I took you home
It'd be a home run
Show me how you'll do

Godt beskyttet av varmen fra dynen strakte jeg ut en hnd for f slutt p alamren. 2. Desember og frste dagen p ny skole. Kunne ikke vrt mer glad. Srlig. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg m starte p skolen n rett fr jul nr jeg heller kunne ha startet etter nyret. Det starte n betyr tentamener og eksamener over hele plassen noe som vil si ingen fritid. Kunne ikke vrt mer glad.

"Alice, opp og st hvis du skal sitte p med meg!" Mammas stemme klang gjennom hele huset og tvang meg til pne ynene si god morgen til en ny og kald dag i Canada. Jeg hadde ikke tatt en dusj i gr s hvis jeg vil rekke det fr jeg drar p skolen s m jeg desverre ut av sengen og inn p badet. Jeg fikk ut et noegenlunde svar til mamma fr jeg slang av meg dyna i en fei, for redd for vre i kulden for lenge, dra med meg klr og springe inn p badet for f dusjet.

Noe jeg alltid gjr nr jeg dusjer er glemme av tiden og la tankene slippe fri: Hvordan er skolen? Kommer jeg til trives? Kommer jeg til finne noen venner? Kommer de til ta meg godt imot? Hele hodet mitt svirret av tanker som jeg gjrne kunne ha funnet svar p var det ikke for at mamma mtte avbryte alt med preiket sitt om at vi mtte dra om knappe tretti minutter. Ja jeg er en jente, nei jeg bruker ikke tusen r p bli ferdig snn som de fleste i dag gjr. Jeg spratt ut av dusjen, trket kroppen og fnet hret, la p lett sminke og dro p meg antrekket som besto av et par skinny jeans og en varm hudfarget genser med ugle motiv.

Untitled #77

Etter en relativt rask frokost satt jeg i bilen sammen med mamma og lillesstren min Inez. Siden mamma m vre mamma bombanderte hun meg med sprsml om hvordan jeg tror dagen kommer til bli. Jeg vet ikke, ingen vet det, det er derfor vi var p vei dit n.

"Okei vennen, da fr du ha en fin dag p skolen." Mamma sendte meg et barmhjertig smil fr hun husjet meg ut av bilen og gasset av grde mot barnehagen hvor hun skulle droppe av Inez. Etter et par dype pust satt jeg kursen mot skoledrene. Skolen s fin og ryddig ut men med det typiske "High School" preget, eller videregende. Kall det hva du vil. P den ene siden av gangen var det rader med skap, som bare var adskildt der det var drer som jeg antar leder inn til klasserom. Rett fram var det en trapp som delte seg i to p midten og frte i to forskellige retninger. Gangene var fulle av tennringer som ikke kunne vente med komme seg ut herfra. P den andre veggen var det skilt som ledet i forskjellige retninger, p ett av de sto det kontor/administrasjon, jeg antar at det er dit jeg skal. Etter ha gtt noen par med trapper kom jeg fram til en stor hvit dr med bokstavene administrasjon skrevet p. Jeg pnet dren hvor jeg ble mtt av en smilende resepsjonist. Smilet s ganske s falskt ut vel og merke men det er ikke mitt problem.

"Hvordan kan jeg hjelpe deg?" Resepsjonisten smilte enda mer falskt til meg mens hun dyttet opp brillene som holdt p skli ned langs nesen hennes. "Jeg er ny, Alicia Bell" Resepsjonisten nikket og startet bla i en bunke med papirer som l p disken. Mens hun lette tok jeg meg friheten med se meg om. Veggene hadde en gr-aktig farge, passer vel til en skole tenker jeg. P den ene veggen var det plassert en dr med ordet Rektor skrevet midt p. Dit skal ikke jeg inn, det er helt sikkert. P den andre veggen hang det rader med bilder fra forskjellige skoler med avgangsbilder av elevene. Tipper at jeg ender opp p den veggen sammen med de tusen andre som allerede henger der.

"Her har du alt du trenger Miss Bell. Hper du trives p skolen" Det falske smilet hennes var godt plassert i annsiktet hennes mens hun rakte meg papirene. "Takk skal du ha" Jeg retunerte det falske smilet, tok papirene og satt kursen ut av kontoret. Utenfor dren stoppet jeg og stilte meg mot veggen mens jeg bladde gjennom papirene jeg hadde ftt. Skap nummer 245 i andre etasje og n befinner jeg meg i tredje etasje. Skapet skulle vre i nrheten av der jeg skulle ha de fleste timene mine. Hvertfall den delen av skolen hvor jeg kom til oppholde meg mest. De andre papirene innehold praktisk innformasjon om reglementet p skolen, timeplan, kart og liste over lrere jeg kom til ha samt epost-adressen til lrerene.

"Hei Bieber! Se her da!" Jeg s i retningen av den ropende stemmen og la merke til en gjeng med rundt fem gutter. De omringet en person som jeg ikke fikk se ordentlig p grunn av personene rundt. "-Det er sant, du kan jo ikke se!" Guttegjengen braste ut i latter sammen med flere personer rundt. Nyskjerrig som jeg er la jeg papirene ned i sekken og gikk mot klyngen som n hadde samlet seg rundt denne Bieber. Trakkaseringen fortsatte uten at noen gjorde en stopper p det. Jeg banet meg vei mot midten av sirkelen for f et bedre syn av denne Bieber nr jeg s han. I midten sto en gutt, p min alder, lyst brunt, nesten gyldent hr med svarte solbriller p og en stokk i hnden. Annsiktsutrykket hans viste ingen flelser i det hele tatt. ynene var dekket til av solbrillene s de kunne jeg heller ikke se. "Skal du ikke si no da Bieber? Eller kanskje du ogs er stum n?" Om ikke latteren var hy fra fr s var den dobbelt s hy n. Hvis det er noe jeg hater s er det mobbere. Mobbere er det vrste jeg vet.

"Hei! La gutten vre!" Jeg sperret opp ynene av min egen stemme. Sa jeg virkelig det? Latteren stoppet og all oppmerksomhet var p meg.

Alle yne var p meg og det var like stille som i en begravelse, minus grtingen. "Hva? Noen som str opp for Bieber?" I lpet av den lille tiden siden jeg hadde snakket hadde det bygd seg opp en massiv klump i halsen min som jeg forgjeves prvde svelge bort, uten hell. Munnen min var plutselig like trr som sandpapir. "J-jeg... i-ikke" Stemmen min var forsvunnet og erstattet av en stammende idiot. "Var det noe eller kan vi f fortsette?" Blikkene til elevene rundt flakket mellom meg og gutten som snakket. Med et nrmere yekast s han ut til vre like gammel som meg. Blondt hr, ble yne og vellbygd kropp. Typisk sportskropp.

"La han vre i fred!" Med skelvdene skritt gikk jeg mot Bieber og stilte meg ved siden av han. Bieber sto helt i ro, ikke en eneste muskel bevegde seg i kroppen hans. Det eneste synlige tegnet p at han levde var skuldrene som hevet og senket seg i takt med hvert ndedrag han tok. "Showet er over folkens. Som jeg sa fr; la gutten vre!" Mengden av folk minsket seg sakte og til slutt var det bare de fem opprinnelige guttene som sto igjen med store yne. Sportskroppen, jeg vet enda ikke navnet hans, s p meg med ildsinte yne. "Hvem tror du at du er? Ingen her snakker snn til meg!" Jeg aner ikke hvor alt motet kom fra men takk Gud for at det kom n.

"S synd at jeg ikke vet reglene her!" Jeg hevet et yenbryn og ventet p et svar men han var like stum som jeg hadde vrt bare minutter fr. "Tenkte meg det. Er vi ferdige?" ynene til sportskropp lyste i sinne mot meg og som den lille divaen han s ut som snudde han p hlen med resten av guttene etter seg.

Etter noen minutter med stillhet hvor jeg lot hendelsen synke inn snudde jeg meg mot Bieber som hadde munnen s vidt pen. "T-takk" Stemmen han kom ut som et vindkast, som om han var redd for at det skjedde noe om han snakket hyere. "Ikke noe problem. Alicia foresten" Et lite smil spredte seg p leppene til Bieber. "J-Justin" Han strakte ut hnden i min retning som jeg tok i min hnd og ristet den. "Hyggelig mte deg Justin" Jeg vet ikke hva det er med denne gutten men bare det st i nrheten av han fr meg til smile. "I lige m-mde" Stammet han fram.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dagen hadde gtt sin gang, jeg s ikke noe mer til Justin. Han hadde vistnok en egen undervisning sammen med andre som hadde en funksjonshemning.

Jeg satt p rommet mitt og s p snen som dalte ned. Det er noe med snen som er s magisk. Jeg vet ikke hva det er men det er bare s beroligende sitte time inn og time ut bare se p snen dale ned. Mamma satt nede i stuen sammen med Inez og gjorde Gud vet hva.

Etter ha diskutert med meg selv om jeg skulle g meg en tur i det fine desember vret hadde jeg tatt p meg godt med ty som kom til holde meg varm. "Jeg stikker ut mamma!" Uten vente p svar slamret jeg igjen dren, stakk hendene mine godt ned i lommene p jakken og satt avsted. Jeg satt kursen mot en innsj som jeg brukte tilbringe mye tid ved nr jeg var mindre.

Snen knaset under trykket av skoene mine som banet seg vei mot innsjen. Ut av munnen min kom det frostryk, det er ogs noe jeg elsker nr det er kaldt; frostryk. Nr jeg var mindre brukte jeg late som om jeg ryket nr det kom frostryk ut av munnen min. Solen hadde gtt ned for noen timer siden s alt som lyste opp veien for meg var mneskinnet.

Innsjen l sndekt og glitret opp mot den sene kveldshimmelen. Jeg satt meg ned mot et tre og s utover naturen mens hodet mitt hvilte mot den forfrostene trestammen. Ingenting hadde forandret seg her, det var som om det var i gr jeg lekte rundt i snen her sist; selvom det egentlig var flere r siden. Jeg lukket ynene i noen f sekunder og nt stillheten rundt meg.

Jeg m ha sovnet av etter ha lukket igjen yelokkene fordi jeg vknet av skritt som subbet rundt meg en plass. Nr jeg pnet ynene ble jeg mtt av et par svarte sko. Jeg s oppover ett par med svarte jeansdekte ben fr ynene mine landet p stokken ved siden av bena. Jeg reiste meg sakte opp og sto ansikt til ansikt med Justin som s litt forvirret ut. "Hei Justin" Hadde han ikke vrt forvirret fra fr var han det hvertfall n. "Alicia?" Han la hodet p skakke mens han ventet p svar fra meg. "Ja det er meg" Han nikket og ga meg et lite smil. "Hva gjr du her ute s sent?" Justin sendte meg et lite skjevt smil og signaliserte at jeg skulle flge etter han.

"J-jeg liker vre ute s-sent p kvelden, det gir meg ro" sa Justin nr han hadde vist meg til et lite skjul like ved foten av innsjen. I skulet var det flere dyreksinn som vi satt oss p. I bunn og grunn minnet det meg om en liten gapahuk. Vi satt i stillhet en stund mens jeg studerte han. Kjeven hans var veldig definert med rde kinn takket vre kulden. Litt hr stakk ut fra under luen han hadde p hodet og et lite smil l rundt leppene hans. "H-hvor bodde du fr du kom h-hit?" De f timene jeg har kjent Justin tror jeg ikke jeg har hrt en eneste setning hvor han ikke stammer. Enten er han nervs eller s stammer han bare av naturlige grunner. Jeg hper p det frste. "Jeg bodde i USA, New York sammen med pappa, s det er ikke s langt mellom Stratford og New York" Jeg lot blikket mitt gli over Justin atter en gang. Bena hadde han trekt inn mot brystet med armene rundt og hodet hvilende p knrne. De sotede solbrillene satt godt plassert p nesen hans og blinde staven l mellom oss.

"Jeg har a-aldri vrt i New-York. Hvordan s-ser det ut d-der?" Jeg s forbauset p han. Justin s ut til fange det opp selvom han ikke kunne se meg. "Jeg har i-ikke alltid vrt b-blind" Stemmen hans hadde en trist klang over seg. "Om det ikke er for mye sprre om," Jeg tok en pause fr jeg fortsatte, nok til se p Justin at han viste sprsmlet mitt allerede fr jeg hadde spurt. "-hvordan endte du opp blind hvis du ikke var fdt blind?"

Justin snudde hodet bort fra meg mens han ristet p det. "S-sorry, jeg k-kan ikke," Han tok en liten pause fr han fortsatte, n med hodet vendt mot meg. "I-ikke enda" Jeg nikket som svar fr det gikk opp for meg at Justin ikke kunne se det. "Jeg forstr, du mtte meg jo tross alt i dag" Justin sendte meg et lite smil fr han startet fomle seg opp fra bakken. Jeg var rask med f meg opp og brstet av meg litt sn som l langs baksiden av leggene mine. "Trenger du en hnd?" Justin s opp i retning av stemmen min og nikket nervst. Han strakte ut hnden som ikke hadde staven i. Jeg tok et godt tak i den vottedekte hnden hans og dro han forsiktig opp.

Vi startet g i stillhet hjem, riktignok med Justins hnd fortsatt godt plassert i min. Han syns det var lettere enn g med stokken hele tiden som han hadde brettet sammen og lagt i jakkelommen. Vi kom ut av skogholtet som omringet innsjen nr Justin stoppet meg. "T-takk, jeg klarer r-resten selv" Jeg himlet forsktig med ynene. "Ikke tull, jeg vil flge deg hjem. Se hvor du bor" Selvom Justin ikke kunne se meg sendte jeg han et lite smil som Justin gjengelde. "Ok. Denne v-veien" Justin startet g i retning av hvor huset mitt l, en fem minutters gtur. Rart nok var det ikke noe pinlig stilhet, det fltes naturlig g sammen med Justin.

Noen f hus fr man kom hjem til meg stoppet Justin og snudde seg mot meg. "Her bor j-jeg" Jeg s opp mot huset. Det var litt mindre enn mamma sitt, men ikke s mye. Huset hadde en fin hvit-gr farge med en stor plen framfor hvor det sto en snmann med flosshatt, gulrot som nese og pinner som armer med votter p. Blikket mitt stoppet p vinduet rett ved siden av ytterdren hvor et hode stakk fram med et stort smil plassert rundt leppene. Enten er det Justins sster eller s har han en veldig ung mor. Jeg sendte henne et lite smil fr jeg s tilbake p Justin. "Takk for i dag Justin. Det var veldig hyggelig bli kjent med deg" Hjrnene p leppene til Justin trakk seg opp i et stort smil som jeg gjengjeldte. "Samme med deg A-Alicia" "For all del kall meg Alice" Justin nikket ivrig som svar. "Jeg m nesten komme meg hjem n, men vi snakkes i morgen?" Atter en gang nikket Justin som svar. Justins hnd skled ut av min og med et siste smil i min retning snudde Justin og gikk opp innkjrselen til huset sitt. Jeg ble stende og se etter han helt til han hadde lukket dren etter seg.

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje ftt en ny venn, ikke verst for vre ny i byen.

_______________________________________________________________________________

Hper dere likte delen :)

Kom gjerne med tilbakemeldinger eller innslag/ider til historien :)

-4 kommentarer fr jeg legger ut neste del i morgen!

-Rikke


Jbmystory
Meeer!
02.12.2013, 15:54
URL: http://www.jbmystory.blogg.no
Mer, elsker historien allerede!!
02.12.2013, 17:57
S stt... jeg hadde ogs sttt opp for han.. stakar jeg begynner snart i grte... hvis noen har det slik burde ikke andre gni det inn
02.12.2013, 18:36
Meer
02.12.2013, 21:20
S stt! Du m skrive mer!!!!!!!!
02.12.2013, 21:54
Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til vre det :-) Hper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits