A Christmas Miracle- Mandag 2.Desember

 Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og håpet på det beste før jeg omsider fikk sove i noen timer før hverdagen startet igjen.

________________________________________________________________________

Alice POV:

Hey I heard you were a wild one
Oooh
If I took you home
It'd be a home run
Show me how you'll do

Godt beskyttet av varmen fra dynen strakte jeg ut en hånd for å få slutt på alamren. 2. Desember og første dagen på ny skole. Kunne ikke vært mer glad. Særlig. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg må starte på skolen nå rett før jul når jeg heller kunne ha startet etter nyåret. Det å starte nå betyr tentamener og eksamener over hele plassen noe som vil si ingen fritid. Kunne ikke vært mer glad.

"Alice, opp og stå hvis du skal sitte på med meg!" Mammas stemme klang gjennom hele huset og tvang meg til å åpne øynene å si god morgen til en ny og kald dag i Canada. Jeg hadde ikke tatt en dusj i går så hvis jeg vil rekke det før jeg drar på skolen så  må jeg desverre ut av sengen og inn på badet. Jeg fikk ut et noegenlunde svar til mamma før jeg slang av meg dyna i en fei, for redd for å være i kulden for lenge, dra med meg klær og springe inn på badet for å få dusjet.

Noe jeg alltid gjør når jeg dusjer er å glemme av tiden og å la tankene slippe fri: Hvordan er skolen? Kommer jeg til å trives? Kommer jeg til å finne noen venner? Kommer de til å ta meg godt imot? Hele hodet mitt svirret av tanker som jeg gjærne kunne ha funnet svar på var det ikke for at mamma måtte avbryte alt med preiket sitt om at vi måtte dra om knappe tretti minutter. Ja jeg er en jente, nei jeg bruker ikke tusen år på bli ferdig sånn som de fleste i dag gjør. Jeg spratt ut av dusjen, tørket kroppen og fønet håret, la på lett sminke og dro på meg antrekket som besto av et par skinny jeans og en varm hudfarget genser med ugle motiv.

Untitled #77

 

 Etter en relativt rask frokost satt jeg i bilen sammen med mamma og lillesøstren min Inez. Siden mamma må være mamma bombanderte hun meg med spørsmål om hvordan jeg tror dagen kommer til å bli. Jeg vet ikke, ingen vet det, det er derfor vi var på vei dit nå.

"Okei vennen, da får du ha en fin dag på skolen." Mamma sendte meg et barmhjertig smil før hun husjet meg ut av bilen og gasset av gårde mot barnehagen hvor hun skulle droppe av Inez. Etter et par dype pust satt jeg kursen mot skoledørene. Skolen så fin og ryddig ut men med det typiske "High School" preget, eller videregående. Kall det hva du vil. På den ene siden av gangen var det rader med skap, som bare var adskildt der det var dører som jeg antar leder inn til klasserom. Rett fram var det en trapp som delte seg i to på midten og førte i to forskellige retninger. Gangene var fulle av tennåringer som ikke kunne vente med å komme seg ut herfra. På den andre veggen var det skilt som ledet i forskjellige retninger, på ett av de sto det kontor/administrasjon, jeg antar at det er dit jeg skal. Etter å ha gått noen par med trapper kom jeg fram til en stor hvit dør med bokstavene administrasjon skrevet på. Jeg åpnet døren hvor jeg ble møtt av en smilende resepsjonist. Smilet så ganske så falskt ut vel og merke men det er ikke mitt problem.

"Hvordan kan jeg hjelpe deg?" Resepsjonisten smilte enda mer falskt til meg mens hun dyttet opp brillene som holdt på å skli ned langs nesen hennes. "Jeg er ny, Alicia Bell" Resepsjonisten nikket og startet å bla i en bunke med papirer som lå på disken. Mens hun lette tok jeg meg friheten med å se meg om. Veggene hadde en grå-aktig farge, passer vel til en skole tenker jeg. På den ene veggen var det plassert en dør med ordet Rektor skrevet midt på. Dit skal ikke jeg inn, det er helt sikkert. På den andre veggen hang det rader med bilder fra forskjellige skoleår med avgangsbilder av elevene. Tipper at jeg ender opp på den veggen sammen med de tusen andre som allerede henger der.

"Her har du alt du trenger Miss Bell. Håper du trives på skolen" Det falske smilet hennes var godt plassert i annsiktet hennes mens hun rakte meg papirene. "Takk skal du ha" Jeg retunerte det falske smilet, tok papirene og satt kursen ut av kontoret. Utenfor døren stoppet jeg og stilte meg  mot veggen mens jeg bladde gjennom papirene jeg hadde fått. Skap nummer 245 i andre etasje og nå befinner jeg meg i tredje etasje. Skapet skulle være i nærheten av der jeg skulle ha de fleste timene mine. Hvertfall den delen av skolen hvor jeg kom til å oppholde meg mest. De andre papirene innehold praktisk innformasjon om reglementet på skolen, timeplan, kart og liste over lærere jeg kom til å ha samt epost-adressen til lærerene.

"Hei Bieber! Se her da!" Jeg så i retningen av den ropende stemmen og la merke til en gjeng med rundt fem gutter. De omringet en person som jeg ikke fikk se ordentlig på grunn av personene rundt. "-Det er sant, du kan jo ikke se!" Guttegjengen braste ut i latter sammen med flere personer rundt. Nyskjerrig som jeg er la jeg papirene ned i sekken og gikk mot klyngen som nå hadde samlet seg rundt denne Bieber. Trakkaseringen fortsatte uten at noen gjorde en stopper på det. Jeg banet meg vei mot midten av sirkelen for å få et bedre syn av denne Bieber når jeg så han. I midten sto en gutt, på min alder, lyst brunt, nesten gyldent hår med svarte solbriller på og en stokk i hånden. Annsiktsutrykket hans viste ingen følelser i det hele tatt. Øynene var dekket til av solbrillene så de kunne jeg heller ikke se. "Skal du ikke si no da Bieber? Eller kanskje du også er stum nå?" Om ikke latteren var høy fra før så var den dobbelt så høy nå. Hvis det er noe jeg hater så er det mobbere. Mobbere er det værste jeg vet.

"Hei! La gutten være!" Jeg sperret opp øynene av min egen stemme. Sa jeg virkelig det? Latteren stoppet og all oppmerksomhet var på meg.

 

Alle øyne var på meg og det var like stille som i en begravelse, minus gråtingen. "Hva? Noen som står opp for Bieber?" I løpet av den lille tiden siden jeg hadde snakket hadde det bygd seg opp en massiv klump i halsen min som jeg forgjeves prøvde å svelge bort, uten hell. Munnen min var plutselig like tørr som sandpapir. "J-jeg... i-ikke" Stemmen min var forsvunnet og erstattet av en stammende idiot. "Var det noe eller kan vi få fortsette?" Blikkene til elevene rundt flakket mellom meg og gutten som snakket. Med et nærmere øyekast så han ut til å være like gammel som meg. Blondt hår, blåe øyne og vellbygd kropp. Typisk sportskropp.

"La han være i fred!" Med skelvdene skritt gikk jeg mot Bieber og stilte meg ved siden av han. Bieber sto helt i ro, ikke en eneste muskel bevegde seg i kroppen hans. Det eneste synlige tegnet på at han levde var skuldrene som hevet og senket seg i takt med hvert åndedrag han tok. "Showet er over folkens. Som jeg sa før; la gutten være!" Mengden av folk minsket seg sakte og til slutt var det bare de fem opprinnelige guttene som sto igjen med store øyne. Sportskroppen, jeg vet enda ikke navnet hans, så på meg med ildsinte øyne. "Hvem tror du at du er? Ingen her snakker sånn til meg!" Jeg aner ikke hvor alt motet kom fra men takk Gud for at det kom nå.

"Så synd at jeg ikke vet reglene her!" Jeg hevet et øyenbryn og ventet på et svar men han var like stum som jeg hadde vært bare minutter før. "Tenkte meg det. Er vi ferdige?" Øynene til sportskropp lyste i sinne mot meg og som den lille divaen han så ut som snudde han på hælen med resten av guttene etter seg.

Etter noen minutter med stillhet hvor jeg lot hendelsen synke inn snudde jeg meg mot Bieber som hadde munnen så vidt åpen. "T-takk" Stemmen han kom ut som et vindkast, som om han var redd for at det skjedde noe om han snakket høyere. "Ikke noe problem. Alicia foresten" Et lite smil spredte seg på leppene til Bieber. "J-Justin" Han strakte ut hånden i min retning som jeg tok i min hånd og ristet den. "Hyggelig å møte deg Justin" Jeg vet ikke hva det er med denne gutten men bare det å stå i nærheten av han får meg til å smile. "I lige m-måde" Stammet han fram.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dagen hadde gått sin gang, jeg så ikke noe mer til Justin. Han hadde vistnok en egen undervisning sammen med andre som hadde en funksjonshemning.

Jeg satt på rommet mitt og så på snøen som dalte ned. Det er noe med snøen som er så magisk. Jeg vet ikke hva det er men det er bare så beroligende å sitte time inn og time ut å bare se på snøen dale ned. Mamma satt nede i stuen sammen med Inez og gjorde Gud vet hva.

Etter å ha diskutert med meg selv om jeg skulle gå meg en tur i det fine desember været hadde jeg tatt på meg godt med tøy som kom til å holde meg varm. "Jeg stikker ut mamma!" Uten å vente på svar slamret jeg igjen døren, stakk hendene mine godt ned i lommene på jakken og satt avsted. Jeg satt kursen mot en innsjø som jeg brukte å tilbringe mye tid ved når jeg var mindre.

Snøen knaset under trykket av skoene mine som banet seg vei mot innsjøen. Ut av munnen min kom det frostrøyk, det er også noe jeg elsker når det er kaldt; frostrøyk. Når jeg var mindre brukte jeg å late som om jeg røyket når det kom frostrøyk ut av munnen min. Solen hadde gått ned for noen timer siden så alt som lyste opp veien for meg var måneskinnet.

Innsjøen lå snødekt og glitret opp mot den sene kveldshimmelen. Jeg satt meg ned mot et tre og så utover naturen mens hodet mitt hvilte mot den forfrostene trestammen. Ingenting hadde forandret seg her, det var som om det var i går jeg lekte rundt i snøen her sist; selvom det egentlig var flere år siden. Jeg lukket øynene i noen få sekunder og nøt stillheten rundt meg.

Jeg må ha sovnet av etter å ha lukket igjen øyelokkene fordi jeg våknet av skritt som subbet rundt meg en plass. Når jeg åpnet øynene ble jeg møtt av et par svarte sko. Jeg så oppover ett par med svarte jeansdekte ben før øynene mine landet på stokken ved siden av bena. Jeg reiste meg sakte opp og sto ansikt til ansikt med Justin som så litt forvirret ut. "Hei Justin" Hadde han ikke vært forvirret fra før var han det hvertfall nå. "Alicia?" Han la hodet på skakke mens han ventet på svar fra meg. "Ja det er meg" Han nikket og ga meg et lite smil. "Hva gjør du her ute så sent?" Justin sendte meg et lite skjevt smil og signaliserte at jeg skulle følge etter han.

"J-jeg liker å være ute s-sent på kvelden, det gir meg ro" sa Justin når han hadde vist meg til et lite skjul like ved foten av innsjøen. I skulet var det flere dyreksinn som vi satt oss på. I bunn og grunn minnet det meg om en liten gapahuk. Vi satt i stillhet en stund mens jeg studerte han. Kjeven hans var veldig definert med røde kinn takket være kulden. Litt hår stakk ut fra under luen han hadde på hodet og et lite smil lå rundt leppene hans. "H-hvor bodde du før du kom h-hit?" De få timene jeg har kjent Justin tror jeg ikke jeg har hørt en eneste setning hvor han ikke stammer. Enten er han nervøs eller så stammer han bare av naturlige grunner. Jeg håper på det første. "Jeg bodde i USA, New York sammen med pappa, så det er ikke så langt mellom Stratford og New York" Jeg lot blikket mitt gli over Justin atter en gang. Bena hadde han trekt inn mot brystet med armene rundt og hodet hvilende på knærne. De sotede solbrillene satt godt plassert på nesen hans og blinde staven lå mellom oss.

"Jeg har a-aldri vært i New-York. Hvordan s-ser det ut d-der?" Jeg så forbauset på han. Justin så ut til å fange det opp selvom han ikke kunne se meg. "Jeg har i-ikke alltid vært b-blind" Stemmen hans hadde en trist klang over seg. "Om det ikke er for mye å spørre om," Jeg tok en pause før jeg fortsatte, nok til å se på Justin at han viste sprøsmålet mitt allerede før jeg hadde spurt. "-hvordan endte du opp blind hvis du ikke var født blind?"

Justin snudde hodet bort fra meg mens han ristet på det. "S-sorry, jeg k-kan ikke," Han tok en liten pause før han fortsatte, nå med hodet vendt mot meg. "I-ikke enda" Jeg nikket som svar før det gikk opp for meg at Justin ikke kunne se det. "Jeg forstår, du møtte meg jo tross alt i dag" Justin sendte meg et lite smil før han startet å fomle seg opp fra bakken. Jeg var rask med å få meg opp og børstet av meg litt snø som lå langs baksiden av leggene mine. "Trenger du en hånd?" Justin så opp i retning av stemmen min og nikket nervøst. Han strakte ut hånden som ikke hadde staven i. Jeg tok et godt tak i den vottedekte hånden hans og dro han forsiktig opp.

Vi startet å gå i stillhet hjem, riktignok med Justins hånd fortsatt godt plassert i min. Han syns det var lettere enn å gå med stokken hele tiden som han hadde brettet sammen og lagt i jakkelommen. Vi kom ut av skogholtet som omringet innsjøen når Justin stoppet meg. "T-takk, jeg klarer r-resten selv" Jeg himlet forsktig med øynene. "Ikke tull, jeg vil følge deg hjem. Se hvor du bor" Selvom Justin ikke kunne se meg sendte jeg han et lite smil som Justin gjengelde. "Ok. Denne v-veien" Justin startet å gå i retning av hvor huset mitt lå, en fem minutters gåtur. Rart nok var det ikke noe pinlig stilhet, det føltes naturlig å gå sammen med Justin.

Noen få hus før man kom hjem til meg stoppet Justin og snudde seg mot meg. "Her bor j-jeg" Jeg så opp mot huset. Det var litt mindre enn mamma sitt, men ikke så mye. Huset hadde en fin hvit-grå farge med en stor plen framfor hvor det sto en snømann med flosshatt, gulrot som nese og pinner som armer med votter på. Blikket mitt stoppet på vinduet rett ved siden av ytterdøren hvor et hode stakk fram med et stort smil plassert rundt leppene. Enten er det Justins søster eller så har han en veldig ung mor. Jeg sendte henne et lite smil før jeg så tilbake på Justin. "Takk for i dag Justin. Det var veldig hyggelig å bli kjent med deg" Hjørnene på leppene til Justin trakk seg opp i et stort smil som jeg gjengjeldte. "Samme med deg A-Alicia" "For all del kall meg Alice" Justin nikket ivrig som svar. "Jeg må nesten komme meg hjem nå, men vi snakkes i morgen?" Atter en gang nikket Justin som svar. Justins hånd skled ut av min og med et siste smil i min retning snudde Justin og gikk opp innkjørselen til huset sitt. Jeg ble stående og se etter han helt til han hadde lukket døren etter seg.

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

_______________________________________________________________________________

Håper dere likte delen :)

Kom gjerne med tilbakemeldinger eller innslag/ideèr til historien :)

-4 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen!

-Rikke


Jbmystory
Meeer!
02.12.2013, 15:54
URL: http://www.jbmystory.blogg.no
Mer, elsker historien allerede!!
02.12.2013, 17:57
Så søtt... jeg hadde også stått opp for han.. stakar jeg begynner snart i gråte... hvis noen har det slik burde ikke andre gni det inn
02.12.2013, 18:36
Meer
02.12.2013, 21:20
Så søtt! Du må skrive mer!!!!!!!!
02.12.2013, 21:54
Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits