A Christmas Miracle- Tirsdag 3.Desember

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

__________________________________________________________________________________________

 

 

LV

 

Neste dag gledet jeg meg faktisk til å gå på skolen, ikke på grunn av at skolen var så bra, men fordi jeg skulle få møte Justin igjen.

Mamma slapp meg av på skolen igjen. Det er ikke så lang å gå, men i den bitende kulden som det er i desember så sitter jeg heller på med mamma å risikerer å komme litt for tidlig enn å fryse av meg bena i forsøket med å komme meg på skolen. Når jeg kom inn var skolegangen så godt som død utenom en og annen lærer som var kommet tidlig.

Jeg gikk til skapet mitt for å slenge av meg yttertøyet og hente bøkene jeg trengte til første time. Jeg lukket igjen skapet og satt kursen mot biblioteket. Det var åpent hele tiden siden noen elever likte å komme tidlig for å jobbe med skolearbeid.  Biblioteket var nesten helt tomt utenom en gutt som satt helt i hjørnet og strøk fingrene over sidene i en bok. Ved et nermere øyekast lignet gutten veldig på Justin og med tanke på at personen strøk fingrene over sidene var det mest sansynlig han. Jeg gikk med rolige skritt mot bordet som Justin satt på og trakk ut stolen ved siden av Justin. Justins bevegelser kom til en brå stopp. "Hei Justin" Jeg la hånden min forsiktig på skulderen hans for å roe han ned. "Hei Alice. Hva gjør du h-her så t-tidlig?" Jeg satt meg ned på stolen og vendte kroppen min mot Justin. "Mamma måtte tidlig på jobb og jeg har ikke fått meg bil enda så da må jeg nesten sitte på med henne med mindre jeg vil gå i denne kulden" Justin ga meg et av de små smilene sine, fortsatt med hånden hvilende på siden han var på når jeg forstyrret han. "Du da? Hva gjør du her så tidlig?" Justin trakk på skuldrene. "Jeg syns det er s-så stille og r-rolig her så tidlig. Også l-liker jeg å lese h-her" Jeg så ned på boken som lå på bordet framfor Justin. "Hva leser du?" Justin fuktet leppene med tungen før han svarte meg. "Dødslekene, de kom nettopp u-ut på braille, eller b-blindeskrift, samme tingen" Justin la på en liten latter før han fokuserte på boken igjen. Jeg tok selv opp noe skolearbeid jeg kunne få gjort ferdig før timen startet. Sånn ble vi sittende til første time startet i en behagelig stillhet med noen ord her og der.

 ~~~~~~~~~~

"Justin! Vent!" Skoledagen var endelig over og jeg var på vei ut av skoledørene når jeg så Justin gå noen meter framfor meg med stokken i hånden. Justin stoppet opp og snudde seg i retning av stemmen min med et stort smil utbredt på leppene sine. "Hei A-Alice" Jeg tok stokken ut av hånden til Justin og erstatet den med min egen hånd. "Henter moren din deg?" Justin nikket som svar. "Hun står a-alltid på samme p-plass sånn at jeg v-vet hvor hun er" Jeg døde innvendig av det. Hvor søtt er ikke det? Sånn at han skal vite hvor han skal gå så venter moren hans på samme plass hver dag. Jeg lot Justin vise vei mens jeg sa ifra om han måtte stoppe eller gå rundt noe hvis det var noe i veien, noe som Justin verdsatte veldig mye. "Hvis det s-står en rød liten bil i v-veien så er det m-mammas" Justin snudde hodet mot meg mens han snakket, som om han kunne se reaksjonen min. "Den er grei" Et lite smil lå rundt leppene til Justin mens vi gikk de siste meterene til den røde bilen som ventet på Justin.

Ut av bilen kom en liten dame smilende. Den samme damen jeg hadde sett i vinduet hos Justin i går.  "Sånn, nå er vi her" Justin nikket som svar mens han fortvilet prøvde å gå mot henne uten stokken med meg på slep. "Justin stopp litt" Han stoppet i noen få sekund, nok tid for meg til å slippe hånden hans og plassere stokken der. "T-takk" Han gikk stødig mot moren sin som ofavnet han i en klem. "Hei mamma" Jeg reiste begge øyenbrynene. Første gangen jeg har hørt han snakke uten å stamme. Da hadde jeg rett, han er nervøs rundt meg. "Hei vennen. Gikk det bra i dag?" Justin nikket som svar.

De sto å snakket sammen en stund før Justin kom på at jeg var til stede. "Åh, mamma jeg glemte det. Du må hilse på A-Alice" Moren hans så på meg med et stort smil. "Kom hit Alice" Hun vinket meg mot seg. Når jeg sto framfor henne ble jeg trukket inn i en stor klem. Etter noen sekunder slapp hun meg og så meg rett inn i øynene. "Hyggelig å hilse på deg Alice, jeg er Pattie, Justins mor, som du sikkert har forstått" Vi lot litt begge to før jeg svarte henne. "Gleden er på min side" Justin kremtet. "Greit, når vi e-er ferdig med det. Kan vi d-dra hjem nå?" Pattie så rart opp på Justin, siden hun var kortere enn han. "Vennen min, hvorfor stammer du sånn? Det har du aldri gjort før!" Justins kinn fikk en svak rødfarge og før vi viste ordet av det hadde han fomlet seg på andre siden av bilen og satt seg inn med hodet snudd bort fra oss. Pattie trakk på skuldrene mens hun ristet oppgitt på hodet av sønnen sin. "Vi får det nok ut av han senere skal du se" Jeg nikket meg enig, selvom jeg viste hvorfor han hadde hastet sånn med å komme seg inn i bilen. "Bor du i nærheten av oss, jeg så deg i går når du fulgte Justin hjem" Nå var det min tur til å rødme av noe Pattie sa. Jeg samlet meg fort igjen før jeg svarte. "Ikke så langt, noen få hus." Pattie nikket og tok hånden min. "Hvorfor kjører ikke jeg deg bare hjem? Det er tross alt så kaldt ute" Jeg smilte takknemelig til henne. "Jo takk" Jeg satt meg inn i baksetet bak Justin som nå hadde hodet vendt framover for at vi ikke skulle se ansiket hans.

Etter litt småprat slapp Pattie meg av utenfor huset mitt, men ikke uten at hun hadde innviter meg på middag senere, noe jeg så klart ikke sa nei til. "Hade Pattie, hade Justin" Pattie smilte stort til meg mens hun dultet Justin i skulderen. "Hade A-Alice" Både jeg og Pattie fniste smått før jeg sa et siste farvell og gikk inn til meg selv hvor mamma og Inez ventet på meg.

 

 ~~~~~~~~~~

 

Untitled #87

 


Etter en rask dusj og nye klær var jeg på vei til Justins hus med jakken godt trekt rundt kroppen min. Det var bitende kaldt ute og det er i sånne stunder jeg skulle ønske jeg hadde en bil, selvom det ikke tar mange minuttene å gå. Jeg kom fram til Justin og Patties hus hvor jeg banket på døren. Noen få sekunder etter jeg hadde banket på åpnet en smilende Pattie døren. "Kom inn Alice" Jeg smilte tilbake og trådde inn. Jeg hang fra meg jakken og tok av meg skoene før jeg fulgte etter Pattie. "Justin er på rommet sitt å gjør lekser, du kommer ikke til å ta feil av døren" Jeg nikket som svar og tok fatt jakten på Justins soverom. Pattie hadde vist meg retningen av hvor rommet hans lå. Etter en gang med dører kom jeg til en sving hvor det bare var en dør hvor det sto Justin i stor tredimensjonal skrift.

Jeg åpnet sakte døren og stakk hodet inn hvor jeg fant en sovende Justin god dekt av et fleece pledd uten solbrillene på. Det var første gang jeg så han uten solbrillene og selvom han ikke hadde øynene åpne var det godt å se han uten de. Når han lå og sov sånn så han ut som en helt annen tennåringsgutt uten en funksjonshemning.

Jeg bestemte meg for å la han sove litt mens jeg så meg rundt på rommet hans. Veggene var dekt med en lys blå farge. På den ene veggen var det dekt av bilder av Justin og Pattie. På noen av de var det noen ukjente annsikter jeg aldri hadde sett før. Jeg gikk nærmere og så rett på en betydelig yngre smilende Justin uten solbriller. Blikket hans var festet rett på kameraet og øynene hans glinset i sola. Øynene hans hadde en honningbrun farge som lyste innbydende mot de som så inn i de. Håret hans var mye lengere og dekket så vidt øyenbrynene. Hadde det vært noen centimeter lenger hadde det dekt øynene hans.

"Mamma... er det deg?" Jeg snudde meg raskt rundt å så rett på en nå våken Justin som satt oppreist i sengen, uten solbriller på. Øynene hans tok pusten fra meg. De så ut i ingenting mens hodet hans var rettet mot meg. "N-nei" Jeg kremtet for å rense halsen. "Det er Alice" Justin var rask med å få på seg solrbillene som lå på nattbordet ved siden sengen før han reiste seg opp. "H-hei" Han klødde seg nervøst i nakken. "Hvor m-mye er klokken?" Jeg fiklet opp mobilen fra lommen og så på den. "Nesten fem" Justin nikket som svar mens han fuktet leppene sine. "H-hvor lenge har du v-vært her?" Jeg fniste at hvor søt han var når han var nervøs rundt meg. "Ikke lenge, noen få minutter" Han nikket atter en gang som svar.

Pattie POV:

Som en mor er det min jobb å sørge for at Justin er glad og lykkelig, noe han ikke har vært de siste årene siden han ble blind. Det å nå se han lykkelig rundt Alice varmer hjertet mitt så mye. Hun gjør han glad på en måte som ingen har klart før, ikke en gang Jazzy og Jaxon, småsøkene hannes. Han trodde aldri en jente kom til å så mye som snakke til han, hvertfall ikke finne på ting sammen med han. Men her sitter han sammen med Alice og spiser middag med det største smilet jeg har sett på ansiktet hans siden han ble storebror til Jazzy.

Samme år som Jazzy ble født ble Justin blind og siden da har ingen klart å få fram et så stort smil på han. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet hans gått rundt hele hodet på han nå. Alice og Justin hadde en ivrig samtale om livet til Alice før hun flyttet til hit. Justins stamming når han snakket med Alice fikk meg til å ville hyle som en tennåringsjente på konsert. Å forstå at han liker henne er ikke vanskelig å finne ut, men om hun liker han, det er et mysterium. Om de blir ett par i framtiden håper jeg, ikke bare for Justins skyld men også for personene rundt han som elsker og er glad i han. Det er ikke noe annet vi vil enn å se han lykkelig, og om det er Alice som klarer det så har jeg godkjent henne helt siden hun fulgte Justin hjem fra innsjøen.

 

Alice POV:

Jeg var kommet meg hjem og lå i sengen på rommet mitt og tenkte over dagen som hadde gått. Etter middagen hadde jeg og Justin vært på rommet hans og blitt bedre kjent. Justin er en veldig stengt person, han er ikke en åpen bok, han er en person med mye bagasje. Justin stoler ikke på mange folk, meg jeg er fast bestemt på å bli en av personene som Justin kan sotle på. Han er en utrolig flott person med det vakreste smilet jeg har sett, for ikke å snakke om øynene hans. Jeg har riktignok bare sett han uten solbrillene en gang i noen få sekunder men de sekundene jeg så øynene hans kommer til å være innpregnert i hodet mitt for resten av mitt liv.

På nattbordet ved siden av sengen lyste mobilen min opp med beskjeden om at jeg hadde fått en ny melding. Jeg åpnet melding og et smil brøt automatisk ut på leppene mine.

Fra Justin :)

Du fikk meg overtalt om å prøve kameraet på telefonen (selvom jeg ikke vet om det ble noe bilde). God natt ;)



Til Justin:

Joda det ble et bilde, også uten solbriller og greier. Tror jeg tar det som nytt bakgrunnsbilde ;)

PS: Sitte på til skolen i morgen?

Jeg la mobilen ned på nattbordet mens jeg var på badet og gjorde meg klar for kvelden. Før jeg legger meg hver kveld går jeg alltid inn på Inez sitt rom for å se at hun sover. Mamma brukte å jobbe mye før når jeg var på besøk og da så jeg alltid til Inez. Døren til rommet hennes var på gløtt og ut av den kom en tynn lysstripe som førte ut i gangen. Med stille skritt gikk jeg inn på rommet hennes og fant henne sovende med halve dyna over den lille kroppen sin. Jeg trakk dyna over henne, kysset henne god natt på pannen, slukket lyset og lukket døren stille etter meg. Inne på rommet mitt lyste mobilen opp med en ny melding fra Justin.

Justin POV:

Etter at den irriterende robbotstemmen hadde lest opp meldingen fra Alice hadde jeg selvfølgelig smilt som en idiot, kan noen klandre meg? Her er jeg, en blind nitten år gammel gutt som så vidt husker hvordan jenter ser ut, for ikke å snakke om hvordan jeg selv ser ut, også kommer den nye jenta og vil være venner med meg. Aldri siden jeg ble blind har jeg trodd at en jente så mye som ville snakke med meg og hvertfall ikke være venner med meg, men jeg klager ikke. Jeg er bare glad for at Alice er i livet mitt. De to dagene jeg har kjent henne har humøret mitt vært på topp, jeg ser faktisk lysere på livet, uansett hvor ironisk det høres ut med tanke på at jeg ikke kan se.

Jeg hadde memorisert alle tastene på mobilen så jeg tastet fort inn et svar til Alice. Mamma kjører meg som vanlig til skolen så jeg unner henne en fridag. Dessuten, hvem sier nei til at en jente kjører deg frivilig til skolen? Jeg er kanskje blind, men jeg er en gutt med hormoner jeg også.

Til Alice <3

Ja takk :) Henter du meg rundt åtte?

Mens jeg ventet på svar fant jeg ut at det var lurt for mamma å vite at Alice skulle kjøre meg til skolen i morgen. "MAMMA!" Jeg hørte at døren til rommet mitt åpnet seg og ikke lenge etter sank sengen ned der hvor mamma satt. "Ja vennen?" Mamma strøk noen hårstrå som lå i pannen min bort mens hun ventet på svar. "Alice kjører meg til skolen i morgen, hun innsisterte" Mammas milde latter fylte rommet. "Den er grei" Jeg viste at mamma hadde et smilt plassert i annsiktet sitt. "Jeg er så glad for at du har funnet deg en ny venn Justin, og Alice virker veldig grei" Jeg kjente blodet stige til kinnene mine og mammas latter bekreftet det. Jeg dro dyna lenger opp over hodet mitt sånn at mamma ikke skulle se de sprengrøde annsiktet mitt. "Ikke vær flau Justin. Jeg er bare glad på dine vegne" Jeg nikket som svar. Mamma reiste seg opp fra sengen før hun dro ned dyna fra annsiktet  mitt og kysset pannen min. "God natt Justin. Glad i deg" Jeg sendte henne et smil i rettning av stemmen hennes. "God natt mamma, glad i deg også" Jeg følte meg fram til mobilen som nå lagde lyd fra seg. Jeg trykket på den største knappen og robbotstemmen leste opp hva Alice hadde svart meg.

Fra Alice <3

Kan jeg gjøre, men nå må du legge deg Justin. God natt (sender med et nattakyss som du kan plassere på kinnet ditt)

Selv av en liten melding får hun meg til å rødme. Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

Hva synes dere?

-5 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen :)

-Rikke


Jbmystory
meeer!
03.12.2013, 17:08
URL: http://www.jbmystory.blogg.no
Mer!! Elsker historien :)
03.12.2013, 17:20
Det er bare noe av det søteste ever... se for deg det søte rødmende smilet hans... awww
03.12.2013, 17:42
Lise
Denne historien husker keg godt du skrev, men du ble aldri ferdig med den, fikk aldri vite hvordan justin ble blind!
03.12.2013, 17:48
den historien hær e så søøt <3 elske den :3
03.12.2013, 18:30
Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits