A Christmas Miracle- Onsdag 4.Desember

Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

 

Alice POV:


Untitled #81

 

Jeg hadde spurt Justin om han ville sitte på til skolen i dag siden mamma hadde fri og jeg kunne bruke bilen hennes da. Det er mye mer koselig å ha noen å dra til skolen sammen med også slipper Pattie å kjøre han. Snøen dalte tungt ned utenfor bilruten, vindusviskerne sto på fullt og varmesystemet sprøytet ut varm luft. Jeg stoppet nedenfor innkjørselen til Justin og lot bilen stå å gå mens jeg selv gikk opp den oversnødde innkjørselen for å hente Justin. Høye hæler og dyp snø er ikke noe bra kombinasjon.
-
Noen få sekunder etter jeg hadde banket på, åpnet døren seg av Pattie. Hun var innpakket i en blå morgenkåpe som rakk henne til anklene. Hun husjet meg inn i gangen for å unngå å få for mye kald luft inn i det varme huset. "Justin er snart klar, han er litt treg på morgenen" Jeg nikket som svar og lente meg inntil veggen mens jeg ventet. Pattie hadde ønsket både Justin og meg en god dag på skolen før hun gikk å la seg igjen. Hva hadde ikke jeg gitt for å kunne legge meg ned for å sove nå?
-
Jeg hørte skritt komme mot meg så jeg hevet hodet og så rett på Justin som smilte stort til meg. Antrekket hans var plettfritt. "Kler du deg selv eller hjelper Pattie deg?" Jeg klarte ikke å dy meg. "B-både og" Han tok noen skritt mot meg. "-Kan du gi meg d-den grå parkasen med p-pels på hetten?" Jeg fant parkasen og ga den til Justin som hadde hånden utstrakt mot meg. Han var rask med å ta den på seg og like etter  hev han skolesekken på ryggen for så å strekke ut hånden mot meg som jeg gladelig tok imot.
"D-Det er på sånne dager s-som i dag at jeg ønsker jeg k-kunne se hvor jeg g-går" Sporene som jeg hadde tråkket opp til huset hadde så godt som snødd igjen på den lille stunden jeg hadde vært inne hos Justin, så at han hadde problemer med å gå er ikke vanskelig å tenke seg. "Skjønner jeg godt. Jeg har på hæler så vi er nesten i samme båt"  Jeg hørte Justin le bak meg mens vi tråkket oss de siste meterne til bilen. Justin holdt på å snuble i all snøen men heldigvis fikk jeg støttet han opp før vi endte opp som to snømenn. Hvor komisk hadde ikke det vært? Den nye jenta og den blinde fyren kommer inn på skolen som to snømenn? Nei takk, vi klarer oss uten den ydmykelsen.
-
Jeg tok Justins sekk og la den i baksetet før jeg hjalp Justin inn på passasjersiden. Jeg gikk rundt bilen og satt meg inn i føresetet. Varmen som omsluttet meg var himmelsk og hjertelig velkommen. Den korte bilturen til skolen var fylt av latter og prat. Justin var veldig energisk gjennom hele turen og satt praktisk talt og hoppet i setet noe som fikk meg til å le fordi solbrillene skled hele tiden ned langs nesen hans sånn at han måtte dytte de opp igjen. Ikke at det hjalp så mye siden han startet å hoppe igjen og da var vi tilbake på samme sporet.
-
Jeg fant en ledig parkeringsplass og stoppet bilen utenfor skolen. Vi ble sittende i stillhet en stund før vi tok motet til oss og våget oss ut i kulden. Justin sto tålmodig å ventet på meg ved bildøren sånn at jeg kunne føre han inn på skolen uten den dumme stokken. Han sine ord, ikke mine.
~~~~~~~~~~
Det var lunsj og jeg fant veien til delen av skolen hvor Justin oppholdt seg sammen med andre som hadde funksjonshemninger og som trengte spesiell undervisning. Jeg hadde aldri vært i denne delen av skolen før men Justin hadde sagt hvilket rom han som regel var i under lunsjen. Jeg fulgte med på hver dør for å ikke ta feil rom. Jeg kom til døren jeg lette etter: Rom 1075. Med et lett bank og flere svar om at jeg kunne komme inn lukket jeg opp døren og steg inn. Rommet var fylt med latter og prat. Noen satt i rullestol, noen hadde solbriller på og noen brukte tegnespråk. Jeg skannet rommet for å se etter Justin. Jeg fant han sittende sammen med to andre gutter. Jeg fant veien over og skled lett ned på en stol som sto ved siden av Justin. "Hei A-Alice, tror jeg" Justin gne seg i nakken mens han ventet på bekreftelse på at det var meg, noe han snart fikk.Guttene på andre siden av bordet så på hverandre med lure blikk før de så over på meg. "Så dette er den berømte Alice?" Berømt? Nå henger jeg ikke med her. "Hæ? Berømt?" Stemmen min bar et kraftig preg av forvirrelse. "Justin her snakker jo ikke om annet" Blikket mitt landet på Justin som hadde hodet bøyd ned og fiklet nerøvst med fingrene. "Jaha? Sier du det?" Begge to nikket. Jeg dultet lett i Justin som nå hadde fått en tydelig rødfarge i kinnene sine. "Ryan foresten, og idioten over her er Chaz" Sa Ryan, den høyeste av de og strakte hånden mot meg. "Hyggelig, Alice, som du allerede vet" Både Ryan og Chaz himlet med øynene mens de nikket. "Gjett om" Svarte Chaz før han kopierte bevegelsene som Ryan nettopp hadde gjort.
-
Gjennom hele lunsjen satt vi og snakket og ble bedre kjent med hverandre. Jeg fant ut at Ryan og Chaz også går på denne skolen og at vi faktisk har noen timer sammen. De tre guttene har vært venner siden barneskolen og kjenner hverandre bedre enn noen andre. Ryan og Chaz klarte ikke å slutte å gjøre Justin flau noe jeg innerst inne fant utrolig søtt. Selvfølgelig klarte de å få meg til å rødme også noe de så klart måtte meddele til Justin. Vi hadde avtalt å møtes hos Justin etter skolen så jeg og Justin skulle ta mammas bil mens Ryan og Chaz først skulle hjem før de kom over.
~~~~~~~~~~
3.Persons POV:

Volvoen banet seg vei gjennom Stratfords snødekte gater mens mer snø dalte ned. Stillheten i bilen var behagelig og rolig. Alice hadde øynene på veien mens Justin som satt i pasasjersetet å skulle ønske han kunne ha øynene på Alice. Han hadde lenge tenkt på å ta en øye operasjon for å prøve å få synet tilbake. Han hadde så veldig lyst, han ville se lyset rundt han, morgensolen, stjernehimmelen og måneskinet som ville lyse opp innsjøen. Han ville se moren sin igjen, se smilet hennes som han hadde vokst opp med. Selv i de tyngste stundene smilte hun. Justin ønsket å se lillesøsteren og lillebroren sin. For noen få dager siden ble enda en ting lagt til den lange listen hans; Alice! Han ville se jenta som hadde lyst opp livet hans på så mange måter.

Hver gang Alice tok hånden til Justin i sin egen banket hjertet hans på høygir, pulsen steg og kroppen hans produserte mer svette enn nødveldig. Han hadde aldri vært så nervøs som når han var i nærheten av Alice. Justin hadde alltid hatt lyst til å kunne se igjen, og siden Alice spasserte seg vei inn i livet hans hadde det ønsket fordoblet seg. Det var bare ett problem; det eksisterte konsekvenser, konsekvenser som kunne koste han synet for alltid og i værste fall livet!

Alice POV:

Vi satt tett i tett i Justins lille seng, fire ungdommer. Man kan vel så godt som si at jeg satt oppå Justin. Ryan og Chaz hadde breiet seg ut så mye at de to tok over tre fjerdedeler av sengen så jeg satt igjen med fanget til Justin som stol. Jeg tror faktisk ikke at han har noe imot det fordi han smiler så stort at det må gjøre vondt i kinnene hans. Armen til Justin lå rundt midjen min for å holde meg på plass mens guttene snakket ivrig sammen. Man skulle tro at de ikke hadde snakket sammen på flere månder, noe som ikke var tilfelle ifølge Justin.

Jeg hadde zoomet ut av samtalen for lenge siden, istedet gikk oppmerksomheten min til Justin. Øynene mine vandret over det feilfrie ansiktet hans, fra leppene som bevegde seg perfekt når han snakket med et lite smil, til den søte lille nesen som satt plantet perfekt i ansiktet hans. Blikket mitt vandret videre opp til den solbrille dekte delen av hodet hans. Øynene mine flakket mellom hans. Jeg fant snart ut at solbrillene hans ikke var helt sotede sånn at hvis man så veldig nøye kunne man skimte øynene hans bak glassene.

Jeg lot bllikket mitt hvile på øynene hans som rørte på seg i takt med hodet hans. De prøvde å rette seg mot stemmene som snakket til han, men traff ikke helt. Når jeg først studerte annsiktet hans gjorde jeg det grundig. Øynene mine fanget opp hver lille del av ansiktet hans, den stramme kjeven, alle de små føflekkene og de tykke øyenbrynene som av og til reiste seg når Justin var overrasket eller ikke forstod helt hva som foregikk rundt han.

Jeg la hodet mitt ned på skulderen til Justin for å hvile litt. Skolestress tar virkelig på. Justins kropp ble helt stille i noen sekunder før han løsnet opp som om ingenting hadde skjedd. Hvem skulle trodd at jeg skulle ha en sånn efekt på en gutt? Så altfor forsiktig hvilte Justin hodet sitt på mitt og jeg sverger jeg følte hjertet mitt banke raskere. Hvordan er det mulig? Jeg møtte fyren for noen få dager siden og hjertet mitt banker allerede som om jeg skulle ha møtt Zac Efron.

Øynene mine skled sakte igjen og før jeg viste ordet av det hadde trøttheten tatt over kroppen min.

3.Persons POV:

Ryan og Chaz utvekslet blikk mens de så på den sovende kroppen som lå trygt og godt på bestevennen deres. En av Justins armer lå trygt rundt den smale midjen hennes, men den andre hvilte på låret hennes. Ingen av de to guttene kunne beskrive hvor godt det var å se Justin smile igjen, uansett hvor "jentete" det gjorde de. Siden "ulykken" som hadde gjort Justin blind hadde man knapt kunne se et smil på ansiktet hans. 

Døren til Justins rom åpnet seg sakte og inn stakk Patties hode. Ryan og Chaz smilte mot damen som så var så godt som moren deres. Patties øyne vandret mot sønnen som hadde et ubeskrivelig vakkert smil på de tykke leppene mens hodet hans hvilte på Alice sitt hode. Morshjertet til Pattie kunne ikke ha vært mer lykkelig enn når hun så hvor lykkelig Alice gjorde Justin. Pattie lukket igjen døren og gikk glad ut i stuen hvor hun hadde besøk av noen som kunne gjøre både hennes liv og sønnen hennes sitt liv så mye enklere.

____________________________________________________________________________________________

 Hvem kan det være Pattie snakker med?

Takk for fine tilbakemeldinger folkens :)

-4 kommentarer før delen for i morgen legges ut!

-Rikke


Awwww... så søtt...håper det er noen som kan få han til å se igjen... han fortjener det mer en noen andre
04.12.2013, 17:07
Fyfaen jeg bare elsker denne historien! Klarer nesten ikke vente til neste del! <3
04.12.2013, 17:26
Lise
Love it ❤️
04.12.2013, 17:50
Mer, elsker historien!!
04.12.2013, 18:24
Håper personen kan hjelpe Justin
04.12.2013, 18:42
Jbmystory
meeer!!
04.12.2013, 18:49
URL: http://www.jbmystory.blogg.no
Ine
Herreguud jeg elsker denne historien!! kan ikke vente til det kommer ny del!
04.12.2013, 22:46
Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits