Desemberkveld - Imagine

Dalen lå snødekt og stille denne desemberkvelden. I stallen sto det rader med hester som nettopp var tatt inn. Justin og Emma gikk hånd i hånd gjennom stallgangen på jakt etter to hester som skulle få være med ut på tur denne kvelden. Ungdommene var kledd opp i varme vinterklær som ville holde dem varme en god stund. Klokka var nettopp slått fem, men mørket hadde allerede lagt seg for noen timer siden. Det var ikke lenge igjen til jul nå og det betydde at alt gikk i ett, det var så vidt de hadde klart å komme seg ut denne dagen for å tilbringe litt tid sammen.

Skoene ga gjenklang i gangene der de gikk mot den innerste og eldste delen av stallen. Emmas bestemor hadde foreslått at de kunne ta den gamle sleden ut en tur, det var uansett ingen som brukte den lenger. De hadde brukt dagen på forberde mat og drikke samt vært på låven for å finne fram pledd og gamle dyreskinn som de skulle legge i sleden. Etter nesten to timers hardt arbeid hadde de klart å fått ned sleden fra låven og inn i sjulet hvor de hadde tørket av støv og klargjort den. Det eneste som var igjen nå var å få spent fast to hester framfor sleden.

Det var ikke mange hester på gården som var trent opp til å dra en slede men Emma viste av de få som kunne det. Helt innerst i stallen sto det to fjordinger som Emma hadde tenkt å ta med seg ut. Justin var ikke så god på noe med hest men var villig til å lære, det var tross alt bare en sledetur de skulle på; ikke noe annet enn det.

Tennåringene fikk klargjort hestene og spent de framfor sleden etter litt om og men. De satt seg i sleden med et pledd over seg og ut i skogen bar det. Mens de hadde holdt på med hestene hadde det begynt å snø igjen, det var som i en film. Justin hadde aldri vært på noe sledetur før, så at hans første gang var med Emma var helt perfekt for han.

Hestehovene traff den kramme snøen, og med hvert skritt klirret bjellene som var festet på salutstyret. Paret satt tett sammen mens hestene dro de fram mot destinasjonen som Emma hadde satt.

Untitled | via Tumblr

 

Gjennom skogen bar det mens sneen fortsatte å dale ned. Bjellene klinget, latteren og humøret var på topp. Hestene travet på den gamle skogsveien som de så alt for mange ganger hadde travet før.

Om sider kom de fram til en liten nedsnødd hytte. Emma hadde tilbrunget mange dager der som barn, men dessverre var det ikke så mye tid nå lenger til å være der.

I mens Emma festet hestene tok Justin ut maten og drikken som hadde ligget trygt i en skiste bak på sleden. De skulle ikke inn i hytten men tilbringe litt tid sammen på trappen. Hytten var uansett nesten like kald som det var ute, Emma viste dette av erfaring. De hadde en gang glemt å sette varmen på noen dager før de skulle ankomme hytten og da brukte de flere timer på å få opp varmen.

Når Emma endelig hadde festet hestene og gitt de høy de kunne spise, satt hun seg ned på trappen sammen med Justin som hadde ordnet alt klart.

Når de hadde spist opp maten og drukket halvparten av den varme kakaoen de hadde med seg bestemte de seg for å bygge en snømann. Siden Justin var sterkest tok han den nederste delen av snømannkroppen. Han startet med en snøball som han trilet opp til en større, og større, og enda større ball; stor nok til å kunne brukes som en rehabeliterings ball. Han fant en passende plass og plasserte ballen der. Justin startet ikke på hodet med en gang, han ble stående og se på Emma en god stund. Hun skulle ta den midterste ballen men strevde allerde halvveis. Emma var nemelig ikke halvparten så sterk som Justin. Han ristet litt på hodet før han satt til verket.

Etter en drøy time var snømannen helt perfekt. Den hadde fått en gulrot som nese, en flosshatt på hodet, to pinner som armer og et skjerf rundt halsen. Rett skulle være rett!

Klokken nærmet seg ni når de omsider hadde vendt nesa hjemover igjen.  Sporene som var blitt laget på tur til hytten var allerede forsvunnet, ikke at det var noe problem for verken hestene eller Emma.

Gjennom hele tilbaketuren var Justin stille, det var noe han ville gjøre før de kom hjem, men han viste ikke hvordan. Justin handlet på instinkt, han fikk Emma til å stoppe hestene før han skled ned på et kne på sledegulvet. Hjertet hans var i halsen, dette var noe han hadde tenkt mye på, han hadde til og med spurt faren til Emma. Fra jakkelommen hentet han fram en liten svart boks som han åpnet opp. Inni var det en ring, en ring som ikke kunne måle seg med noe annet.

Emmas verden stoppet opp. Luften satt fast i lungene hennes, hjertet hamret i brystet og blodet suste gjennom årene hennes. Øynene hennes blaftet mellom ringen og Justins øyne. Med sjelvende stemme spurte han henne endelig, etter mange våkennetter gjorde han det virkelig. Ordene ga gjenklang i Emmas ører, hun var stum. Emma viste hva hun skulle svare, men hjernen sendte ikke signaler til munnen hennes. Ordene var fanget på tungespissen. Munnen hennes nektet å åpne seg.

Justin ble bekymret og redd. Hva hadde han gjort? Hvordan kunne han være så dum å spørre henne nå, de var bare nittten år, han kunne ha ventet noen år! Med alle tankene som svirret rundt i Justins hode fikk han ikke med seg Emmas svar.

Emma sa det igjen, høyere denne gangen. Justins øyne så rett på henne, han kunne ikke tro sine egen ører, hun hadde sagt ja. Et smil bredte seg rundt munnen hans mens han med skjelvende heder tok av Emmas hanske og plaserte ringen på fingeren hennes. Den passet perfekt, akkurat som Justin hadde håpet.

Justin satt seg opp på setet igjen og omfavnet Emma, forloveden hans. Justin hadde aldri vært så lykkelig før. Dette var definitivt den beste desemberkvelden noen sinne!

_________________________________________________________________________

Håper dere likte denne lille imaginen!

-Rikke


Legg igjen en kommentar:

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits