A Christmas Miracle- Julehistorie 2013

A Christmas Miracle- Onsdag 11.Desember




Rett før jeg skal til å si hade kjenner jeg et par lepper som raskt streifer kinnet mitt. "Hade Alice" Sier Justin før jeg hører bildøren åpne og lukke seg. Jeg får tatt av meg skjerfet tidsnok til å se Pattie smile til meg før hun kjører videre. Vel, dette var virkelig en innteresang dag!

________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Det er bare litt over en uke igjen til eksamen og jeg er aldeles ikke klar. Vanligvis er jeg klar allerede første uken i desember men dette året er noe anerledes. Jeg klarer ikke å konsentrere meg, hodet mitt er alle andre plasser en det burde være. Hvert våkene øyeblikk tenker jeg på Alice. Jeg har ikke sett hvordan hun ser ut, men for meg betyr ikke det noe nå. Hadde jeg ikke vært blind hadde det kanskje vært anerledes. Jeg har møtt henne, og fått sett personligheten hennes og det er alt som teller. Personligheten betyr mer enn utseende.

Jeg er kommet hjem fra skolen og mamma jobber ettermiddag i dag så jeg har hele huset til meg selv i noen timer. I stuen har vi et gammelt flygel stående som mamma har arvet av tanten sin. Jeg elsker å spille på det når jeg har muligheten. Jeg har så mange følelser som har dukket opp den siste uken og å synge om de er den beste måten for meg å forstå de på.

Jeg seter meg ned ved flygelet og finner en fin melodi. Jeg har en båndopptaker som spiller inn det jeg synger sånn at jeg kan høre på det senere og eventuelt gjøre forandringer. Jeg lar tankene løpe fritt sånn at de danner setninger som kommer ut når jeg synger.

To timer senere har jeg et godt grunnlag for en god sang. Så lenge jeg kan huske har jeg elsket musikk. Jeg elsker å synge, spille på forskjellige instrumenter og skrive sanger. Den eneste som har lov til å høre meg synge er mamma, mest fordi jeg ikke vet om hun er i nærheten eller ikke. For alt jeg vet kan hun ha kommet hjem mens jeg har spilt, men fordi jeg lever meg sånn inn i det jeg gjør, merker jeg det ikke. Heldigvis har ikke mamma kommet hjem enda.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter jeg har fått varmet opp mat i mikroen sånn at jeg har litt mat i magen setter jeg i gang med å øve til eksamen. Jeg vil ha så bra karakterer som mulig for å komme inn på en bra skole når jeg er ferdig med videregående. Når jeg var mindre hadde ikke mamma så mye å rutte med. Jeg hadde ikke de beste klærne eller så mange leker, men mamma ga meg en god oppvekst på tross av det. Jeg vil gi noe tilbake til mamma, selvom det kan ta mange år. Jeg håper på å komme inn på en bra skole sånn at jeg om noen år kan få en god jobb og kjøpe et nytt hus til mamma som en liten takk for alt hun har gjort for meg i oppveksten. Hun ga ikke opp når hun fikk beskjeden om at den eneste sønnen hennes hadde blitt blind og det er jeg ekstremt takknemelig for. Det var mye hun plutselig måtte forandre på for at jeg skulle få det bra. Hun er så tapper og modig, noe jeg beundrer henne for.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sitter ved kjøkkenbordet når jeg hører nøkkelen som vrir opp låsen og døren som åpner seg. "Justin?" Jeg legger fra meg boken jeg leser og går ut i gangen for å møte mamma. "Har det gått bra i dag?" Jeg nikker som svar. "Jeg har med meg noen som vil møte deg. Hvis du går i stuen å setter deg så kommer vi snart" Sier mamma og dytter meg forsiktig i retning av stuen. Jeg snur hodet mot mamma mens jeg hever et øyenbryn mot henne. "Gå Justin, du får snart svar!" når mamma har den tonen er det ikke noe å diskutere, det lærte jeg raskt i livet mitt. Jeg rister på hodet men gjør som mamma sier og setter meg ned i sofaen. Jeg hører godt etter hva som skjer i gangen.

Etter noen minutter kommer mamma inn først, jeg hører det på skrittene hennes, etterfulgt av en annen person. Mamma setter seg ned ved siden av meg mens den andre personen setter seg i lenestolen som står på andre siden av stuebordet. "Hei Justin, jeg heter Paul og er en øyelege" Jeg gir han et lite smil før jeg hilser tilbake. "Jeg og Paul har snakket sammen i noen uker nå og det kan hende du kan få synet tilbake" Sier mamma og legger en støttende hånd på skulderen min. Jeg nikker svakt. Kroppen min er i sjokk. Jeg kan få synet tilbake, men jeg har så mange spørsmål. Hva hvis jeg dør av nakrosen, det har hendt før med andre personer, og hva vil det koste; mamma kan umulig ha så mye penger og jeg vil ikke at hun skal ta opp noen flere lån.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter flere timer og mye informasjon ligger jeg i senga med hodet fult av tanker. Sjansen for at jeg kan få synet tilbake er veldig stor, men det kommer selvfølgelig med farer. Jeg kan for eksempel dø, sjansen er liten men den er der fremdeles, hvis inngrepet blir mislykket kan jeg aldri få synet tilbake igjen og vil leve resten av livet mitt som blind. Det er flere men den største bekymringen min er penger, det koster mye penger, mer penger enn hva mamma har. Det vil ta flere år å spare opp så mange penger. Jeg vet at mamma har spart opp penger helt fra jeg ble blind, men det er ikke nok til hva dette inngrepet vil koste. Med alle tankene svirrende i hodet får jeg en urolig natt med mange mareritt og flere timer uten søvn.

_______________________________________________________________________________________

Jeg vet at mange av dere sikkert er irriterte og sinte fordi jeg ikke har oppdatert på lenge, men her er hvertfall en del. Nå skal jeg starte med å pakke så får vi se om jeg får startet på neste del når jeg er ferdig med det.

-Rikke

 

 

 

A Christmas Miracle- Tirsdag 10.Desember




Vi har bestemt oss for å dra på en sledetur i morgen. Vi er begge lei av all lesingen og puggingen fram mot eksamen, så vi tar oss en velfortjent friettermiddag i morgen. Jeg kan nesten ikke vente!

_________________________________________________________________________________

Alice POV:

Endelig lunsj. Dagen i dag har gått så tregt, heldigvis har jeg bare to timer etter lunsj så skal jeg hjem en tur så skal jeg ut med Justin. Før jeg møter guttene går jeg til skapet for å legge fra meg bøkene og hente de jeg trenger for resten av dagen. Jeg åpner skapet og ut faller det en konvolutt. Jeg legger bøkene i skapet, bøyer meg ned og åpner konvolutten.

Hei Alice. Jeg er dratt hjem allerede så fikk ikke gitt dette til deg før jeg dro.

Ha dette framfor øynene når vi drar ut i kveld, jeg vil at du skal oppleve verden fra mitt synspunkt ;)

-Justin

(Skrevet av den fantastiske Ryan)

Helt nederst i konvolutten ligger det et skjerf som jeg har sett Justin gå med før. Dette kan bli spennende. Jeg lukker igjen skapet og går til kantinen for å få meg litt mat.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Untitled #90

 

Med varme klær trasker jeg avgårde i snøværet. Jeg er på vei til Justin med skjerfet godt pakket ned i lomma. Etter snøstormen som var i går har det kommet enda mer snø. Det er kanskje slemt av meg, men jeg ønsker meg litt mildvær eller regn sånn at litt av snøen smelter bort. Noen ganger kan det bli for mye av det gode.

Når jeg kommer til Justins hus står han allerede ved bilen til Pattie å venter på meg. Pattie sitter bak rattet og ser ut til å være klar for å kjøre oss. Mamma har en venn som eier en stall ikke så langt herfra, og det var hun som foreslo av jeg kunne komme på besøk og kanskje ta med en venn eller to. Justin var veldig glad når jeg spurte han i går om han ville være med og her er vi, på tur til en stall for å dra på en sledetur.

Justin har hørt meg komme og går i møte med meg. "Kom" før jeg får gjort noe annet har Justin funnet hånden min og går mot bilen. Han føler seg fram etter håndtaket og åpner døren for meg. Jeg setter meg inn og like etter meg kommer Justin. Han lukker igjen døren etter seg og tar på seg setebeltet. Mens jeg får festet meg starter Pattie å kjøre. "Du fikk b-brevet mitt?" Spør Justin med en gang han hører klikkelyden fra setebeltet mitt. "Ja" svarer jeg og tar opp skjerfet fra lomma. Jeg legger det i fanget til Justin som tar det opp. "Snu hodet b-bort fra meg, og hvis du har på deg lue, ta d-den av" Jeg gjør som han sier. "Sånn" sier jeg. Justin finner seg fram til hodet mitt og legger skjerfet over øynene mine. Han har brettet det i to på langs for at det skal bli mørkere. Justin strammer godt før han knyter en knute bak hodet mitt. "Ser du noe n-nå?" Siden Justin fortsatt har hendene bak hodet mitt rister jeg på hodet som svar. "Flott!" Sier han og setter seg tilbake. Jeg føler meg fram til luen min og setter den på hodet. Det er bra luen min er litt stor fordi da er den akkurat passe når den trees over knuten.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Etter en stund som føltes som en evighet stopper endelig bilen og Pattie sier at vi er fremme. Jeg hører at Justin åpner døren på sin side og går ut. Jeg føler meg fram til dørhåndtaket og åpner døren. Forsiktig setter jeg en fot utenfor bilen, så den andre. Jeg reiser meg opp, tar et skritt bort fra bilen og lukker igjen døren. Jeg hører skritt rundt meg og føler en hånd som tar tak i min. "Her er en av d-de gammle stokkene mine. P-prøv deg frem med den og si ifra o-om du trenger hjelp" Justin finner den andre hånden min som han ikke holder i og legger noe som kjennes ut som en pinne i hånden min. "Dra den u-ut, sånn at den blir lengere" Jeg gjør som han sier og når jeg har gjort det peker jeg stokken ned sånn at den treffer bakken.

"Kos dere da, også henter jeg dere om ca to timer" Sier Pattie før hun lukker bildøren og kjører avgåde. "Følg etter meg!" Sier Justin. Skrittene hans blir lenger og lenger borte før jeg endelig får startet å gå. "Dette er skummelt" hvisker jeg til meg selv mens jeg forsiktig svinger stokken framfor meg sånn som jeg har sett blinde folk gjøre på tv. Jeg hører etter skrittene så godt jeg kan og har faktisk klart det ganske så bra fordi plutselig dulter jeg i Justin. "Supert, du har jo t-teken på dette" Jeg ruller med øynene bak skjerfet selvom ingen kan se det. Resten av kvelden blir nok gøy som blind, merk ironien.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vanligvis bruker det å være spesielle tider når folk kan komme for å dra på en liten sledetur, men siden mamma kjenner eierne slipper vi det. Justin og jeg sitter godt pakket inn i pledd helt bakerst på sleden. Framfor sleden høres det hover som treffer den snødekte bakken og bjeller som klirrer i takt med hestens bevegelser. Mari, eieren av stallen, sitter fremst for å styre hesten.

Jeg må innrømme at jeg savner å se snøen rundt oss, men det er en god erfaring for meg å vite litt mer om hvordan Justin opplever verden når han ikke kan se. Vi sitter tett i tett mens vi holder hverandres hender. Av og til kan Justin finne på å skremme meg fordi han vet jeg ikke kan se han. Noen ganger har han faktisk forsikret seg om at jeg ikke kan se noe fordi han tar av seg vottene og kjenner på ansiktet mitt for å kjenne skjerfet over øynene mine.

Mot slutten av turen har det begynt å snø. Det er en helt annen opplevelse å bare kjenne snøen mot huden istedet for å se den i tilegg.

Justin har lagt armen sin rundt skuldrene mine sånn at vi kan sitte tettere sammen, og jeg klager definitivt ikke. Justin er en helt spesiell person som jeg har blitt veldig glad i bare på litt over en uke. Om det skulle skje noe med han så vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Jeg vet at jeg begynner å få følelser for han, sterke følelser som kanskje ikke skulle ha vært der med tanke på at vi ikke har kjent hverandre så lenge, men hva så?  Jeg har virkelig sansen for denne gutten og om det eventuelt blir noe mellom oss, så sier ikke jeg nei til det!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Pattie har hentet oss og slipper meg av utenfor huset mitt. Jeg har fortsatt skjerfet over øynene, etter streng beskjed fra Justin. Justin går ut av bilen og hjelper meg ut før han lukker døren. "Takk for at du var villig t-til å prøve m-mitt liv for en liten stund" Sier Justin mens han fortsatt holder hånden min etter å ha hjulpet meg ut av bilen. "Det var en innteresang opplevelse" Svarer jeg. Justin er stille en stund. Rett før jeg skal til å si hade kjenner jeg et par lepper som raskt streifer kinnet mitt. "Hade Alice" Sier Justin før jeg hører bildøren åpne og lukke seg. Jeg får tatt av meg skjerfet tidsnok til å se Pattie smile til meg før hun kjører videre. Vel, dette var virkelig en innteresang dag!

_______________________________________________________________________

Der ser dere, endelig var del 10 ute. Håper på å få skrevet del 11 i kveld å få lagt den ut, men kan ikke love noe.

-Rikke

A Christmas Miracle- Mandag 9.Desember




"Hade A-Alice" Svarte han før jeg gikk ut døren og lot en rødmende Justin stå igjen fortumlet i gangen.

________________________________________________________________________________________

 Alice POV:

Hver morgen før jeg drar på skolen skjekker jeg alltid e-posten min i tilfelle jeg har fått noe fra skolen eller en av lærerene. I dag lønnet dette seg endelig. I løpet av natten hadde det bygd seg opp en stor snøstorm så veiene var stengte, og fordi veiene var stengte var skolen stengt. Mamma var sur fordi hun måtte jobbe hjemmefra mens Inez var glad for at hun kunne leke hjemme. Etter å ha lest e-posten fra skolen og sagt ifra til mamma gikk jeg for å legge meg. Skolen sliter meg virkelig ut.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sitter på fanget til Justin med armene hans rundt meg. Hodet mitt er bøyd bak sånn at det hviler på skulderen hans mens Justins hake hviler på min skulder. Vi ser på en julefilm sammen med Inez, Jazzy og Jaxon. Pappaen til Justin, Jeremy, måtte jobbe ekstra og moren til småtrollingene var utenbys så da tilbydde Pattie seg å passe på de. Justins blikk er festet på tv-en mens han følger ivrig med på hva som skjer. Han ser ut som en liten unge, helt oppslukt i filmen.

Filmen nærmer seg slutten og Justin har totalt mistet interessen for filmen, interessen hans ligger nå på irritere meg så mye som mulig. Hendene hans kiler meg på sidene mine mens han blåser inn i øret mitt. Når jeg prøver å reise meg opp strammer han grepet rundt meg for at jeg ikke skal slippe unna. "Justin" hveser jeg irritert og snur hodet mot han. Han gliser mot meg og før jeg får for meg hva som skjer ligger Justins lepper på mine.

Jeg klarer ikke å motstå leppene hans så jeg beveger de i takt med hans. Det er som om jeg glemmer at vi sitter i et rom hvor småsøknene våre fort kan avbryte oss. Fortsatt med leppene våre mot hverandres snur jeg meg rundt sånn at jeg sitter mot han med et kne på hver side av han. Før vi får sjansen til å gå videre er det noen som rister meg hardt. "Alice!" Jeg åpner øynene og Justin forsvinner sakte framfor meg.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg sperrer opp øynene og blir møtt av mamma. Hun har hendene på hoftene med et forkle tred rundt halsen. "Klokken er tolv, du får ikke sove noe lengere i dag" Jeg stønner tungt og drar dyna lenger over meg. "Alice!" Mammas stemme skjerer gjennom meg som ti kniver. "Jada, jeg er våken" mumler jeg. Mamma forlater endelig rommet og etterlater meg alene. Jeg kan ikke tro jeg drømte det. Herregud, jeg så godt som klinte med Justin. Jeg drar dyna over hodet og slipper ut et lite hyl i frusterasjon. Ikke bare kunne han se i drømmen, men han var så selvsikker, og la meg ikke starte på hvor godt det føltes å kysse han.

Jeg drar dyna ned fra ansiktet mitt for å kunne puste samtidig som jeg fikler meg fram til mobilen som ligger under puta mi. Jeg har fått en ny melding, fra Justin.

Til Alice:

Jeg kjeder meg, men mamma lar meg ikke gå ut fordi hun tror jeg kommer til å dø fordi jeg ikke kan se hvor jeg går. Hun har virkelig ikke trua på meg.

Fra Justin

 

Til Justin:

Jeg holder med Pattie her, ville uansett ikke ha våget meg ut i dette været, med eller uten syn ;)

Fra Alice

Jeg løper en raskt tur på badet for å gjøre mitt fornødrende. Mens jeg var på badet har Justin svart meg.

Til Alice:

Det gjør meg vondt at du holder med mamma. Se hvor trist jeg er! mamma sa jeg så trist hun så hun stjal mobilen min og tok et bilde, sorry hvis jeg ser helt rar ut, men jeg er blind å vet ikke hvordan bildet ble ;)


Fra Justin

Selvfølgelig måtte han legge med et bilde hvor man tydelig kan se leppene hans. Det er som om universet erter meg. Jeg svarer han raskt før jeg løper ned i stuen.

Resten av dagen består av mye kjeding og teksting mellom meg og Justin. Vi har bestemt oss for å dra på en sledetur i morgen. Vi er begge lei av all lesingen og puggingen fram mot eksamen, så vi tar oss en velfortjent friettermiddag i morgen. Jeg kan nesten ikke vente!

___________________________________________________________________________

OMG! Jeg lover å bli bedre til å skrive lange deler og å få de ut før sånn fem på tolv.

-5 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Søndag 8.Desember




Jeg lente meg forsiktig over han og slo av lyset som sto på nattbordet. Før jeg la meg tilbake plasserte jeg et lite kyss på kinnet hans. Jeg frykter at jeg starter å få følelser for denne gutten, og jeg har ikke kjent han i en uke engang. Justin dro teppet over oss, og i all varmen sluknet jeg helt av.

_____________________________________________________________________________

Alice POV:

I går sovnet faktisk jeg og Justin av, vi sov i flere timer helt til Pattie kom å vekte oss, da var klokken litt over åtte på kvelden. Jeg  måtte skynte meg hjem med Inez på slep. Mamma var ikke så blid når jeg kom løpende inn døren. Etter hun hadde fått Inez i seng fikk jeg en preken om ansvaret ved å ta vare på å et lite barn.

Senere i dag skal vi ta turen over til Justin og Pattie for å bake pepperkaker. Jeg elsker pepperkaker. Jeg ha pepperkaker, hvis ikke blir det ikke jul.

Tv-en surrer i bakgrunnen mens jeg ligger slengt utover sofaen med mobilen i hånden. Det er ikke noe som skjer i verden lenger. Facebook er dødt, twitter, instagram, you name it! Alt er dødt. "Mamma!" Jeg legger hodet bak på armlenet mens jeg venter på svar. "Ja?" Roper mamma fra kjøkkenet hvor hun hjelper Inez med noen oppgaver hun skal ha ferdig til skolen i morgen. "Når skal vi dra? Jeg kjeder meg!" Mamma kommer ut i stua og ser ned på meg. "Når Inez er ferdig med leksene" Jeg himler med øynene og huffer meg på grunn av all kjedsomheten. Jeg bestemer meg for å tekste Justin for å få tiden til å gå.

Til Justin

Jeg kjeeeeeder meg, hva kan jeg gjøre????

Fra Alice

Jeg får raskt svar tilbake.

Til Alice

Kom hit da, er ikke stort mer å gjøre her men da slipper du hvertfall å kjede deg alene ;)

Fra Justin

Jeg hiver meg opp fra sofaen løper opp på rommet for å få på meg noen andre klær og går så ned på kjøkkenet. "Kan jeg bare gå i forveien?" Mamma ser skeptisk på meg men bestemer seg for at det er best om jeg bare får dra. Hvis ikke kommer jeg bare til å mase sier hun, og der tar hun faktisk helt rett. Mamma skal bruke bilen så jeg må gå bortover, heldigvis har det ikke snødd siden Torsdag så gangstien går bra å gå på.

I den bitende kulden kommer jeg meg endelig fram og banker på døren. Justin åpner og lar meg komme inn før han lukker igjen døren. Jeg legger merke til at han ikke har på seg solbrillene, en god forandring. Jeg håper selvfølgelig det har noe med samtalen vår i går å gjøre. Jeg henger fra meg jakken og følger etter han inn i huset. På kjøkkenet holder Pattie på å ordne klart til baking. Jeg hilser raskt på henne før Justin tar tak i hånden min og drar meg med seg inn på rommet hans hvor han lukker døren etter oss.

Vi setter oss ned på sengen før Justin starter å prate. "Mamma var så s-sur i går etter dere hadde d-dratt, men det er d-det hun får når hun forlater o-oss alene i flere timer" Ler Justin og legger seg i bak i sengen med øynene lukket. "Vel, mamma var heller ikke så blid når jeg kom hjem så sent med Inez. Du skulle ha hørt hva hun sa til meg når Inez hadde lagt seg" Jeg snur meg rundt sånn at jeg kan se på Justin. "Når kommer Cecilia og Inez?" Spør Justin helt avslappet. Jeg blir sittende å se på han en stund av stolthet. Jeg vet, det er ganske så teit å være stolt bare fordi han ikke stammer, men han starter å bli mer avslappet rundt meg. "Alice?" Spør Justin og heiser opp overkroppen sånn at han støtter seg på armene sine. "Når Inez er ferdig med noe skolearbeid" Svarer jeg og får et nikk som svar.

Vi sitter i en behagelig stilhet en stund. "Jeg fikk aldri et s-svar på hvordan New York ser u-ut" Jeg ser forvirret på han en stund. "Du vet, i skogen" Jeg lager en sånn aha lyd for å fortelle han at jeg forstår hva han mener. "Vel, det er mye biler der, og masse folk. Nesten stikk motsatt av Stratford" Starter jeg. "Jeg bodde ikke i selve New York City, men i Brooklyn sammen med pappa. Fra leiligheten vår kunne du se rett over til Manhattan på alle skyskraperne. Det var så magisk på natten når det var mørkt og du kunne se alle lysene" Jeg sukker og merker at jeg lengter litt tilbake til New York. Det er så stille her, og jeg vet at det vil ta sin tid for meg å venne meg til stilheten. "Hvorhen du går så møter du på folk, alt slags folk. Mine favoritt plasser på Manhattan er Central Park og Time Square" Justin nikker for å vise meg at han lytter. "Time Square på nyttårsaften er det beste, så mange folk, og så god stemning. Raketter, og ballen som ramler ned ved midnatt. Jeg får ikke feire nyttår i New York i år fordi mamma synes jeg skal være her. Det blir rart, men sånn er det bare" Det blir stille når jeg har snakket ferdig. Justin ligger helt stille, med øynene lukket og hendene formet som knyttnever på brystet hans.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg får ikke sjansen til å spørre Justin hvorfor han ble så stille etter jeg hadde snakket. Pattie hadde banket på døren for å fortelle at vi måtte komme på kjøkkenet for nå var mamma og Inez kommet. Resten av dagen hadde Justin vært ganske stille, det virket som om han var i sine egene tanker. Pattie så ofte over på han med bekymrede øyne, hun hadde spurt meg om jeg viste hva som var galt men der kunne jeg desverre ikke svare henne.

Det viser seg faktisk at mamma og Pattie gikk på skole sammen og brukte å henge de samme plassene når de var på min alder. De hadde blitt gravid cirka samtidig, men på grunn av at de kom fra familier med forskjellige synspunkt mistet de kontakten fram til nå.

Kvelden steg på å det var på tide å komme seg hjem etter flere timer med julemusikk og skøy. Vi sto i yttergangen med en sovende Inez i armene til mamma. "Jeg går bare ut i bilen med henne. Takk for en hyggelig dag Pattie" Sa mamma før hun gikk ut døren med Inez. Pattie gikk inn i stuen sånn at jeg og Justin kunne få litt tid for oss selv. Justin hadde hodet bøyd ned mot bakken mens han fiklet med fingrene sine. Jeg himlet med øynene av oppførselen hans, så for å gjøre han mer glad omfavnet jeg han i en liten klem. "Sees i morgen Justin" Før jeg slapp taket på han kysset jeg kinnet hans. Jeg trakk meg tilbake fra klemmen mens Justin ble rød i kinnene og så bort fra meg med et falut smil rundt munnen. "Hade A-Alice" Svarte han før jeg gikk ut døren og lot en rødmende Justin stå igjen fortumlet i gangen.

________________________________________________________________________________________

Håper det siste som skjedde i delen gjorde litt igjen for en så sen del. Men den kom ut 8.Desember ;)

-5 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke


A Christmas Miracle- Lørdag 7.Desember




Jeg rister på hodet av alt skoletullet og sovner endelig etter enda en våkentime. Heldigvis får jeg sove lenge i morgen!

___________________________________________________________________________________________

Alice POV:

Jeg som trodde jeg kom til å få sove lenge i dag. Den planen gikk rett i dass når Inez kom inn på rommet mitt og bestemte seg for å hoppe opp i sengen hvor jeg lå så trygt å sov. Etter en halv time fikk jeg somlet meg ut av senga og gikk ned til kjøkkenet i halvsvime.

Det var stille rundt kjøkkenbordet. Inez satt å tegnet noen krusseduller mens jeg og mamma spiste frokosten vår i fred og ro; det varte selvfølgelig helt til mamma ville starte en samtale med meg. "Hvilke planer har du i dag da Alice?" Jeg trakk uinteressert på skuldrene og fotsatte å tygge mens jeg bladde i et gammelt sladrebla. "Du da Inez?" Hun ristet på hodet som svar. Mamma pustet fortvilet ut før hun reiste seg fra stolen og startet å rydde av bordet. "Det er jo så fint vær ute, kan dere ikke gå ut å finne på noe?" Jeg så oppgitt opp på mamma og gikk tilbake til å lese om Lady Gaga`s siste klespåfunn. "Alice, kan ikke du ta med deg Inez i parken en tur?" Alt mamma fikk som svar fra meg var enda ett oppgitt blikk samt et rull med øynene. Dessverre syntes Inez dette var en super ide.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

fun day out in the snow!

 

Jeg fikk Inez inn i utekærne sine etter mye tull og fikk raskt på meg mine egene. I parken er det en stor akebakke som jeg brukte å ake i når jeg var mindre. Inez har bare vært der noen få ganger, så derfor tok jeg med meg det gamle akebrettet mitt som jeg ikke hadde brukt på år og dag. "Jeg vil sitte påååå!" Etter mye mas fra Inez fikk hun endelig sitte på akebrettet mens jeg dro henne de få minuttene som gjensto.
-
Når vi kom til den snødekte, overfylte parken fikk jeg Inez til å gå av brettet og sammen satt vi kursen opp bakken. Siden det var så fint vær var det mange som hadde tenkt som mamma: send barna ut. Nå er ikke jeg et barn men Inez er det, og mamma er ikke så glad i å la Inez være ute alene med mindre hun er rundt huset å leker.
-
Opp på bakketoppen kom vi og der ble vi stående en stund før det var vår tur. Jeg satt meg ned først med Inez mellom bena mine og med armene godt rundt henne rutsjet vi ned bakken med mye hyl. Jeg hadde glemt hvor morsomt det faktisk er å ake. Sånn fortsatte vi en stund til jeg ble lei og lot Inez ake alene noen ganger. Bare man hadde energien til en femåring.
-
Etter en halvtime hadde Inez fått nok og ville hjem. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig så vi satt kursen hjemover. På vei hjem passerte vi Justins hus. Jeg tok tak i Inez sin hånd for å stoppe henne. Rett utenfor døren sto Justin sammen med to små unger og han hadde et lite smil rundt leppene sine mens han hørte på hva de hadde å si. "Se Alice, det er Jazzy" Jeg så fra Inez og til en liten jente som Inez pekte på. "Hvordan kjenner du henne?" Spurte jeg etter en stund. "Vi gikk i samme barnehage, og det er Jaxon, lillebroren hennes. Også er det broren deres Justin, han er blind" Jeg ble stående og nikke en stund. "Vil du gå å hilse på de?" Inez nikket fort og før jeg fikk med meg hva som skjedde hadde hun sluppet hånden min og sprang mot de. "INEZ VÆR FORSIKTIG!" Ropte jeg og løp etter henne. Justins hode snudde seg i retning av stemmen min. Han tok et skritt bak sånn at Jazzy og Jaxon sto framfor han.
-
Justin POV:
I dag hadde småsøknene mine kommet på besøk, Jazzy som er fem og Jaxon som nettopp er blitt fire år. Klokka var rundt to når vi hadde bestemt oss for å gå inn etter flere timer ute i snøen. Vi sto på trappen når jeg plutselig hørte Alice sin stemme rope like i nærheten. "INEZ VÆR FORSIKTIG!" Automatisk vendte jeg hodet i retning av stemmen hennes. Ørene mine plukket opp løpende skritt som kom i retning av hvor vi sto, så for å beskytte meg selv tok jeg et skritt bak sånn at Jazzy og Jaxon sto framfor meg. "INEZ, DU KAN IKKE BARE LØPE AVGÅDE SÅNN!" Denne gangen var Alice sin stemme mye nærmere hvor jeg sto. Jeg hørte snøen knitre under føttene som bevegde seg. "Hei Inez" Sa Jazzy og Jaxon i kor. "Hei" Svarte Inez. De tre småtassene startet en samtale om snø som jeg ikke kunne ha vært mindre interessert i. "Hei Justin, jeg viste ikke at du hadde søsken" Alice sto nå helt ved siden av meg, så nære at jeg kunne kjenne armen hennes ved min. "De kommer hit a-av og til" svarte jeg. Vi ble stående å prate en stund til jeg kom på at vi egentlig skulle inn så jeg spurte om Alice og Inez ville bli med.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg hadde satt på en film som de tre små kunne se på mens jeg og Alice gikk inn på rommet mitt. Jeg satt i sengen med Alice ved siden av meg. "M-mamma lurte på om d-dere ville komme å bake p-pepperkaker hos oss i m-morgen" Jeg slutte med den hersens stammingen. "Jeg kan spørre mamma når jeg kommer hjem. Foresten hvor er Pattie, jeg har ikke sett henne?" Jeg trakk på skuldrene. Hun hadde sakt at hun skulle ut en tur, og det var for tre timer siden. Hun fortlot en blind gutt sammen med to småunger, smart trekk mamma.
-
Etter en lang dag ute ble jeg helt utslitt så jeg la meg bak i sengen, vi gjorde uanset ikke noe annet en å snakke sammen. "Sliten?" Jeg nikket som svar med øynene lukket. "Hvorfor tar du ikke av deg brillene når du er inne?" Jeg pustet tungt ut før jeg svarte. "Fordi øynene mine er s-så ekle å se p-på" Svarte jeg og la den ene armen min over øynene mine. "Jeg vedder på at øynene dine er fine" Alice byttet plass i sengen sånn at hun satt med det ene kneet nær ribbenet mitt. Jeg ristet på hodet til det hun sa. "Jo, la meg få se" Denne gangen riset jeg vilt på hodet, men til ingen nytte. Alice hadde allerede tatt bort armen som lå over øynene mine og holdt på å ta av solbrillene mine. For at jeg ikke skulle kunne gjøre noe motstand holdt hun begge hendene mine fast. Jeg kunne selvfølgelig ha kjempet imot, jeg vet at jeg er sterkere enn henne, men jeg var altfor utslitt til å orke. Jeg hadde uansett øynene lukket igjen. Hun tok av meg brillene og etter lyden å dømme la hun dem på nattbordet mitt. "Åpne øynene dine da Justin" Jeg ristet sta på hodet og knep dem igjen. "Kom igjen, bare et lite sekund" Igjen ristet jeg på hodet. "Greit, da får vi gjøre det på min måte."
-
Alice POV:
Siden Justin nektet å åpne øynene skiftet jeg plass. Jeg satt meg på magen hans med et ben på hver side. Justin sperret opp øynene sine av sjokk. "Der ja, ikke våg å lukk de igjen" Øynene hans var rettet mot taket sånn at jeg ikke skulle kunne se de så lett. Jeg lente meg framover samtidig som jeg holdt hodet hans i ro med hendene mine. Jeg ble sittende sånn en stund å se på øynene hans. "Du har fine øyne Justin, du burde ikke skule de" sa jeg mens jeg strøk kinnet hans, rett under det ene øyet hans. "De er stygge!" Svarte han bestemt og lukket de igjen. Jeg rettet blikket mot t-skjorten hans mens jeg tenkte over det han sa. Stakkars gutt tror at han har stygge øyne bare fordi han er blind. Sanheten er at han har noen av de nydeligste brune øynene jeg noen gang har sett.
-
Med et sukk rullet jeg av han og la meg ned ved siden av han med lukkede øyne. "Greit om vi bare slapper av litt?" Spurte jeg og åpnet det ene øyet på gløtt. Justin nikket som svar. Jeg lente meg forsiktig over han og slo av lyset som sto på nattbordet. Før jeg la meg tilbake plasserte jeg et lite kyss på kinnet hans. Jeg frykter at jeg starter å få følelser for denne gutten, og jeg har ikke kjent han i en uke engang. Justin dro teppet over oss, og i all varmen sluknet jeg helt av.
________________________________________________________________________
Sorry for supersen del, men har vært opptatt i hele dag så har ikke fått så mye tid til å skrive.

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Fredag 6.Desember




Før vi viste ordet av det var klokka blitt ti på kvelden og Justin og Pattie satt kursen hjemover. Jeg hadde håpet at vi fikk gjort noe annet enn bare å pugge, lese og øve til dumme eksamener, men vi har jo flere dager å gjøre det på.

__________________________________________________________________________________________

Skoledagen hadde dratt seg sakte av gårde, men gikk endelig mot slutten. Bare fem minutter igjen, fem minutter hvor jeg prøver å ikke sovne. Læreren babler ivei om alt mulig rart, jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.

Klokka ringer og jeg er rask med å komme meg ut av klasserommet og inn i de overfylte koriderene. Dagen i dag har gått ganske bra, jeg har blitt kjent med flere folk. Jeg skal faktisk bli med ut å spise sammen med noen andre jenter jeg har noen fag sammen med. Jeg skynder meg til skapet og legger bort bøkene jeg ikke trenger i kveld før jeg slamrer igjen skapdøren og setter kursen mot skoledøren. På vei ut passerer jeg Justin, Ryan og Chaz som jeg raskt hilser på før jeg møter jentene. Sammen setter vi kursen mot en cafè som ikke ligger langt fra skolen.

Justin POV:

Jeg sitter på rommet og leser til eksamen som er om litt over to uker når mobilen min gir lyd fra seg. Jeg får åpnet medlingen og robotstemmen leser opp hva som står på den.

Fra Alice :)

Skulle vi øve sammen i dag?

Jeg svarer at hun kan komme hit før jeg legger sammen bøkene og tar en rask dusj. Mamma er på jobb i enda noen timer så vi har huset for oss selv. Middag har jeg enda ikke spist, fordi jeg ikke stoler på meg selv når de kommer til kjøkkenet så vi får bestille noe take-out. I fjor holdt jeg på å brenne ned huset når jeg skulle koke nudler. Mamma var ikke så blid så vi fikk en ny regel: 'Justin får ikke bruke kjøkkenet med mindre han er under oppsyn av noen andre'. Jeg føler meg som et barn, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det.

Etter en rask dusj drar jeg på meg en joggebukse og trer en singlet over hodet. Jeg har nettopp fått på meg sokker og solbrillene når det ringer på døra. Når jeg er hjemme slipper jeg å gå med stokken eller føle meg fram. Mamma har plassert ting sånn at de ikke står i veien for meg. Jeg vet hvor alt er og er noe der det ikke skal være så finner jeg det fort ut; jeg havner ofte på gulvet når det skjer.

Jeg åpner døra for Alice og lukker den igjen når jeg hører at hun har kommet seg inn. Det eneste positive med å være blind er at resten av sansene mine blir høynet. Ta hørselen min for eksempel, jeg hører bedre enn de fleste. Jeg blir stående å vente på at Alice skal få av seg ytterklærne.

"Er ikke Pattie hjemme?" Jeg rister på hodet som svar og går inn på kjøkkenet hvor jeg setter meg ned ved kjøkkenbordet. Jeg hører skrittene til Alice følge etter meg etterfulgt av en av stolene som skraper mot gulvet. "Er du s-sulten?" Jeg legger hodet litt på skakke mens jeg venter på svar. "Litt kanskje, hvordan det?" Jeg smiler smått og drar opp mobilen fra bukselomma. "Take o-out. Hva vil d-du h-ha?" Jeg lukker øynene i noen sekunder og kniper de sammen mens jeg gir megselv en mental bitch-slap. Jeg slutte å stamme når Alice er i nærheten, det er så sykt flaut.

"Pizza høres godt ut" svarer Alice og jeg sier meg enig. Jeg ringer etter en pizza og får sagt hva vi vil ha på den. "Den er h-her om cirka en h-halv time" Alice svarer meg ikke, hun er faktisk helt stille. Jeg venter noen minutter før jeg prøver igjen. "A-Alice?" Fortsatt ikke noe svar.

"Jeg viste ikke at du hadde tatoveringer". Kroppen min blir helt stiv, ikke en enste muskel rører på seg. Shit, jeg skulle ha tatt på en genser. Vi blir sittende i stillhet en stund før jeg endelig svarer. "Jo, j-ja" Atter en gang må jeg gå inn i meg selv å få slutt på det tullet jeg holder på med. Hvorfor klarer jeg ikke å oppføre meg normalt når hun er rundt meg, det er så flaut.

Før jeg får samlet meg er det noe, noen, som berører armen min. Igjen stivner kroppen min og jeg blir sittende helt stille. Det er så vidt jeg kjenner at hun er der. Alice stryker hånden sin svakt over armen hvor de fleste tatoveringene mine er. "Wow" hvisker hun svakt. Jeg tar et dypt åndedrag, hun er så nær, pusten hennes treffer øret mitt og hjertet går i høygir. Jeg blir sittende helt stille mens fingeren hennes følger de forskjellige mønsterene som er på armen min. Helt fra håndledet og opp til skulderen min. Forsiktig løfter hun opp armen min og studerer de som er der. "Wow" gjentar hun før hun slipper ned armen min. "Har du flere?" Jeg nikket så vidt, fortsatt i sjokk etter berøringen hennes. Hånden og fingrene hennes er så myke, som silke eller fjær, en blanding mellom de to. "Hvor?" Med skjelvende hånd peker jeg på den andre armen hvor jeg har en liten tatovering. Hun stryker forsiktig over den.

Til min lettelse ringer det på døren før jeg får vist henne resten. Jeg trekker forsiktig til meg armen før jeg reiser meg opp, tar med meg noen penger og går for å åpne døren. Jeg hører Alice sine skritt bak meg hele tiden. Før jeg får rukket å åpne døren gjør Alice det for meg. "En stor pizza?" Jeg nikket som svar og rekker ut hånden hvor pengene ligger. Pizzafyren tar pengene og noen sekunder senere får jeg tilbake vekslepengene. "Kos dere" sier han før Alice lukker igjen døren og drar meg med inn i stuen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 Alice POV:

Jeg klarer ikke stoppe å se på tatoveringene hans. Hele den venstre armen hans er dekket av de. Jeg har lagt merke til at han har noen på ryggen, rundt skulderområdet, samt under hvert krageben.

Justin er opptatt med å lese i en bok, men jeg klarer bare ikke å konsentrere meg. Jeg er altfor nyskjerring på hvorfor han har de, han er blind, så han kan jo ikke se tatoveringene. "Justin, kan jeg spøre deg om noe?" Han løfter hodet mot meg og nikker. "Hvorfor har du egentlig tatoveringer, du er jo blind?" Etter jeg har sagt det hører jeg hvor frekk den setingen faktisk høres ut. Justin trekker på skuldrene. "Jeg liker å v-vite at jeg har de d-der, selvom ikke jeg kan s-se de så kan a-andre se de. Hver tatovering symobiserer n-noe om meg" Svarer han. Jeg er helt målløs, det er det meste Justin har sagt til meg i ett. Jeg liker det! Det virker som om han løsner litt opp, han er ikke så stille nå. "Kult, jeg liker det. De kler deg" Svarer jeg. Justin gir meg et lite smil før han går tilbake til lesingen.

Mens han leser tenker jeg over det han sa. Hver tatovering symboliserer noe om han, det er mange tatoveringer, og hver og en av de symboliserer noe helt unikt om han. Med et lite smil setter jeg igang lesingen og fyller hodet med informasjon jeg kan glemme så fort jeg er ferdig med eksamen om 2 uker.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vel hjemme noen timer etter tatoveringsoppdagelsen ligger jeg i senga å ser opp i taket uten mål og mening. Klokka er nesten tre på natta og jeg skulle ha sovnet for lengst selvom det er Lørdag i morgen. Jeg har så mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt; Justin, tatoveringer, skolen, eksamen, familie, hva skal jeg gjøre i helga? På toppen av det hele kommer dagens samtale på cafeèn. Det viser seg faktisk at det er mange jenter som liker Justin, sånn liker-liker på grunn av utseende hans. Mange av de tør ikke å snakke med han fordi de er redd for at sportsfolka skal begynne å mobbe dem også for å snakke med Justin. Jeg rister på hodet av alt skoletullet og sovner endelig etter enda en våkentime. Heldigvis får jeg sove lenge i morgen!

____________________________________________________________________________________

Takk for alle fine tilbakemeldinger, dere gjør meg så glad når dere vil ha mer og liker historien :)

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-RikkeVD

A Christmas Miracle- Torsdag 5.Desember




Pattie lukket igjen døren og gikk glad ut i stuen hvor hun hadde besøk av noen som kunne gjøre både hennes liv og sønnen hennes sitt liv så mye enklere.

____________________________________________________________________________

Alice POV:

Etter en hyggelig kveld i går hadde jeg fått to nye venner som holdt meg med selskap i timene på skolen. Ryan hadde allerede dratt til Justins klasserom, mens jeg og Chaz gikk til kantina for å kjøpe oss noe mat vi alle sammen kunne spise. Det var litt akward stemning mellom oss mens vi sto i køen. "Såå....." Jeg snudde så vidt hodet bak mot Chaz som sto å vippet på hælene mens han så spørrende på meg. Jeg hevet et øyenbryn mot han før jeg snudde hodet tilbake og lot blikket vandre over de forskjellige varm og kaldrettene vi kunne velge mellom. "Du og Justin, ehh?" Jeg himlet med øynene og ristet på  hodet som svar. Chaz kunne umulig se at jeg himlet med øynene så han ga seg ikke så fort. "Liker du han`a?" Med et dypt pust snudde jeg meg rundt og så rett på han. "Nei, jeg møtte han for sånn 3 dager siden!". Med det snudde jeg meg rundt igjen og startet jakten på noe å spise.

Omsider kjøpte vi en stor pizza på deling som vi tok med oss tilbake til rom 1075. Ryan og Justin satt i et hjørne for seg selv mens de snakket lavt. Ryan satt med ryggen til oss så ingen av de to tennåringsguttene kunne se oss komme. Chaz rakte meg pizzaen mens han signaliserte at jeg skulle være stille. Jeg stoppet opp og ble stående å se på at Chaz skremte livet ut av Ryan som faktisk hylte som en jente. Jeg vedder på at han hvertfall hoppet en halv meter opp fra stolen han satt på før han landet med et dunk og stolen falt bak sammen med Ryan. De av oss som så hva som skjedde braste ut i latter. Jeg måtte faktisk sette fra meg pizzaen for å ikke slippe den ned på gulvet i all latteren som slapp ut av meg.

Når vi endelig hadde fått roet oss ned og forklart Justin hva som hadde hendt snakket vi om alt mulig mens vi gomlet i oss pizza. "Femten dager til eksamen folkens" Mumlet jeg etter å ha sett på timeplanen som jeg hadde lagret på mobilen. Den lille gruppa vår stønnet i kor av alt arbeidet som lå framfor oss. "Du har eksamen samme dag som vi har ikke sant Justin?" Han nikket til svar mens munnen hans var stappfull av pizza. "Hvorfor kan ikke vi alle sammen samles i kveld eller noe sånt også starter vi å lese allered nå?" Chaz og Ryan utvekslet noen blikk før de så på Justin. "Vi har noe i kveld, men dere to kan sikkert bare starte på øvingen uten oss" Svarte Chaz. Jeg nikket sakte som svar. "Ja det kan vi sikkert, hvis det er greit for deg Justin?" Justin nikket som svar fortsatt med munnen full av mat.

Det varte ikke så lenge før klokken ringte og signaliserte at lunsjpausen var over. Jeg himlet med øynene til den irriterende klokken før jeg reiste meg opp. "Greit, sees i morgen gutter. Jeg tekster deg senere Justin også avtaler vi" Justin viste tommel opp mens han smilte mot meg. "Den er grei Alice." Med et siste blikk på de tre guttene satt jeg kursen mot neste time; matte. Bare drep meg allerede!

 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Untitled #86

 

Jeg lå godt under dyna mens jeg ventet på at Justin skulle komme. Jeg hadde sagt at jeg kunne komme å hente han men Pattie ville møte mamma; med andre ord så slapp jeg å gå ut i kulden. I det sekundet jeg hadde kommet hjem hadde jeg hoppet inn i dusjen for så å ta på meg koseklær. Alle bøkene mine som jeg måtte lese i lå allerede strødd utover skrivebordet. Hjernen min hadde sagt at jeg burde starte å lese før Justin kommer, men hjertet mitt sa at jeg bare skulle legge meg under dyna til han kom. Det sies jo at du skal lytte til hjertet ditt, så hvorfor ikke gjøre det i dette tilfellet?

Mens jeg ventet spilte jeg forksjellige kjedespill på mobilen.  Etter at alle livene på Candy Crush var brukt opp og jeg var gått lei av alle andre spill ringte det endelig på døren. Jeg hev av meg dyna og jogget ned trappen før jeg åpnet døren hvor Justin og Pattie sto. "Hei folkens, kom inn!" De var ikke sene med å komme inn i varmen. Bare noen sekunder etter de begge to var inne lukket jeg fort døren for å ikke få inn noe av kulden. "Bare ta av dere ytterklærne så skal jeg ta de" Jeg følte meg egentlig som en butler i en hollywood film der jeg sto og ventet på å ta imot klær som jeg kunne legge bort.

Justin og Pattie fikk fort av seg jakker og luer og alt annet man må ha på seg i kulden. Jeg la de på en stol som sto i yttergangen før jeg ledet de inn i stuen hvor mamma lå å sov på sofaen. "Bare vent litt." Jeg ristet forsiktig borti mamma til hun våknet. "Pattie er her, jeg tar med Justin opp" Mamma nikket, fortsatt litt omtåket. Jeg smilte til Pattie før jeg dro med meg Justin opp på rommet mitt hvor jeg plasserte han i sofaen som sto ved vinduet.

 

bedroom

Vi jobbet intenst i en god del timer, selvfølgelig med litt prat her og der. Snøen fortsatte å dale ned utenfor vinduet. Ute var det minst en meter snø, og i det tempoet som det snør er det vel ikke lenge til den når enda en meter.

Før vi viste ordet av det var klokka blitt ti på kvelden og Justin og Pattie satt kursen hjemover. Jeg hadde håpet at vi fikk gjort noe annet enn bare å pugge, lese og øve til dumme eksamener, men vi har jo flere dager å gjøre det på.

_________________________________________________________

Håper det ikke ble altfor kjedelig å lese denne delen. Sorry for at den ble så kort, men er ikke så mye som skjer alle dagene ;)

-7 kommentarer før neste del legges ut i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Onsdag 4.Desember




Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

 

Alice POV:


Untitled #81

 

Jeg hadde spurt Justin om han ville sitte på til skolen i dag siden mamma hadde fri og jeg kunne bruke bilen hennes da. Det er mye mer koselig å ha noen å dra til skolen sammen med også slipper Pattie å kjøre han. Snøen dalte tungt ned utenfor bilruten, vindusviskerne sto på fullt og varmesystemet sprøytet ut varm luft. Jeg stoppet nedenfor innkjørselen til Justin og lot bilen stå å gå mens jeg selv gikk opp den oversnødde innkjørselen for å hente Justin. Høye hæler og dyp snø er ikke noe bra kombinasjon.
-
Noen få sekunder etter jeg hadde banket på, åpnet døren seg av Pattie. Hun var innpakket i en blå morgenkåpe som rakk henne til anklene. Hun husjet meg inn i gangen for å unngå å få for mye kald luft inn i det varme huset. "Justin er snart klar, han er litt treg på morgenen" Jeg nikket som svar og lente meg inntil veggen mens jeg ventet. Pattie hadde ønsket både Justin og meg en god dag på skolen før hun gikk å la seg igjen. Hva hadde ikke jeg gitt for å kunne legge meg ned for å sove nå?
-
Jeg hørte skritt komme mot meg så jeg hevet hodet og så rett på Justin som smilte stort til meg. Antrekket hans var plettfritt. "Kler du deg selv eller hjelper Pattie deg?" Jeg klarte ikke å dy meg. "B-både og" Han tok noen skritt mot meg. "-Kan du gi meg d-den grå parkasen med p-pels på hetten?" Jeg fant parkasen og ga den til Justin som hadde hånden utstrakt mot meg. Han var rask med å ta den på seg og like etter  hev han skolesekken på ryggen for så å strekke ut hånden mot meg som jeg gladelig tok imot.
"D-Det er på sånne dager s-som i dag at jeg ønsker jeg k-kunne se hvor jeg g-går" Sporene som jeg hadde tråkket opp til huset hadde så godt som snødd igjen på den lille stunden jeg hadde vært inne hos Justin, så at han hadde problemer med å gå er ikke vanskelig å tenke seg. "Skjønner jeg godt. Jeg har på hæler så vi er nesten i samme båt"  Jeg hørte Justin le bak meg mens vi tråkket oss de siste meterne til bilen. Justin holdt på å snuble i all snøen men heldigvis fikk jeg støttet han opp før vi endte opp som to snømenn. Hvor komisk hadde ikke det vært? Den nye jenta og den blinde fyren kommer inn på skolen som to snømenn? Nei takk, vi klarer oss uten den ydmykelsen.
-
Jeg tok Justins sekk og la den i baksetet før jeg hjalp Justin inn på passasjersiden. Jeg gikk rundt bilen og satt meg inn i føresetet. Varmen som omsluttet meg var himmelsk og hjertelig velkommen. Den korte bilturen til skolen var fylt av latter og prat. Justin var veldig energisk gjennom hele turen og satt praktisk talt og hoppet i setet noe som fikk meg til å le fordi solbrillene skled hele tiden ned langs nesen hans sånn at han måtte dytte de opp igjen. Ikke at det hjalp så mye siden han startet å hoppe igjen og da var vi tilbake på samme sporet.
-
Jeg fant en ledig parkeringsplass og stoppet bilen utenfor skolen. Vi ble sittende i stillhet en stund før vi tok motet til oss og våget oss ut i kulden. Justin sto tålmodig å ventet på meg ved bildøren sånn at jeg kunne føre han inn på skolen uten den dumme stokken. Han sine ord, ikke mine.
~~~~~~~~~~
Det var lunsj og jeg fant veien til delen av skolen hvor Justin oppholdt seg sammen med andre som hadde funksjonshemninger og som trengte spesiell undervisning. Jeg hadde aldri vært i denne delen av skolen før men Justin hadde sagt hvilket rom han som regel var i under lunsjen. Jeg fulgte med på hver dør for å ikke ta feil rom. Jeg kom til døren jeg lette etter: Rom 1075. Med et lett bank og flere svar om at jeg kunne komme inn lukket jeg opp døren og steg inn. Rommet var fylt med latter og prat. Noen satt i rullestol, noen hadde solbriller på og noen brukte tegnespråk. Jeg skannet rommet for å se etter Justin. Jeg fant han sittende sammen med to andre gutter. Jeg fant veien over og skled lett ned på en stol som sto ved siden av Justin. "Hei A-Alice, tror jeg" Justin gne seg i nakken mens han ventet på bekreftelse på at det var meg, noe han snart fikk.Guttene på andre siden av bordet så på hverandre med lure blikk før de så over på meg. "Så dette er den berømte Alice?" Berømt? Nå henger jeg ikke med her. "Hæ? Berømt?" Stemmen min bar et kraftig preg av forvirrelse. "Justin her snakker jo ikke om annet" Blikket mitt landet på Justin som hadde hodet bøyd ned og fiklet nerøvst med fingrene. "Jaha? Sier du det?" Begge to nikket. Jeg dultet lett i Justin som nå hadde fått en tydelig rødfarge i kinnene sine. "Ryan foresten, og idioten over her er Chaz" Sa Ryan, den høyeste av de og strakte hånden mot meg. "Hyggelig, Alice, som du allerede vet" Både Ryan og Chaz himlet med øynene mens de nikket. "Gjett om" Svarte Chaz før han kopierte bevegelsene som Ryan nettopp hadde gjort.
-
Gjennom hele lunsjen satt vi og snakket og ble bedre kjent med hverandre. Jeg fant ut at Ryan og Chaz også går på denne skolen og at vi faktisk har noen timer sammen. De tre guttene har vært venner siden barneskolen og kjenner hverandre bedre enn noen andre. Ryan og Chaz klarte ikke å slutte å gjøre Justin flau noe jeg innerst inne fant utrolig søtt. Selvfølgelig klarte de å få meg til å rødme også noe de så klart måtte meddele til Justin. Vi hadde avtalt å møtes hos Justin etter skolen så jeg og Justin skulle ta mammas bil mens Ryan og Chaz først skulle hjem før de kom over.
~~~~~~~~~~
3.Persons POV:

Volvoen banet seg vei gjennom Stratfords snødekte gater mens mer snø dalte ned. Stillheten i bilen var behagelig og rolig. Alice hadde øynene på veien mens Justin som satt i pasasjersetet å skulle ønske han kunne ha øynene på Alice. Han hadde lenge tenkt på å ta en øye operasjon for å prøve å få synet tilbake. Han hadde så veldig lyst, han ville se lyset rundt han, morgensolen, stjernehimmelen og måneskinet som ville lyse opp innsjøen. Han ville se moren sin igjen, se smilet hennes som han hadde vokst opp med. Selv i de tyngste stundene smilte hun. Justin ønsket å se lillesøsteren og lillebroren sin. For noen få dager siden ble enda en ting lagt til den lange listen hans; Alice! Han ville se jenta som hadde lyst opp livet hans på så mange måter.

Hver gang Alice tok hånden til Justin i sin egen banket hjertet hans på høygir, pulsen steg og kroppen hans produserte mer svette enn nødveldig. Han hadde aldri vært så nervøs som når han var i nærheten av Alice. Justin hadde alltid hatt lyst til å kunne se igjen, og siden Alice spasserte seg vei inn i livet hans hadde det ønsket fordoblet seg. Det var bare ett problem; det eksisterte konsekvenser, konsekvenser som kunne koste han synet for alltid og i værste fall livet!

Alice POV:

Vi satt tett i tett i Justins lille seng, fire ungdommer. Man kan vel så godt som si at jeg satt oppå Justin. Ryan og Chaz hadde breiet seg ut så mye at de to tok over tre fjerdedeler av sengen så jeg satt igjen med fanget til Justin som stol. Jeg tror faktisk ikke at han har noe imot det fordi han smiler så stort at det må gjøre vondt i kinnene hans. Armen til Justin lå rundt midjen min for å holde meg på plass mens guttene snakket ivrig sammen. Man skulle tro at de ikke hadde snakket sammen på flere månder, noe som ikke var tilfelle ifølge Justin.

Jeg hadde zoomet ut av samtalen for lenge siden, istedet gikk oppmerksomheten min til Justin. Øynene mine vandret over det feilfrie ansiktet hans, fra leppene som bevegde seg perfekt når han snakket med et lite smil, til den søte lille nesen som satt plantet perfekt i ansiktet hans. Blikket mitt vandret videre opp til den solbrille dekte delen av hodet hans. Øynene mine flakket mellom hans. Jeg fant snart ut at solbrillene hans ikke var helt sotede sånn at hvis man så veldig nøye kunne man skimte øynene hans bak glassene.

Jeg lot bllikket mitt hvile på øynene hans som rørte på seg i takt med hodet hans. De prøvde å rette seg mot stemmene som snakket til han, men traff ikke helt. Når jeg først studerte annsiktet hans gjorde jeg det grundig. Øynene mine fanget opp hver lille del av ansiktet hans, den stramme kjeven, alle de små føflekkene og de tykke øyenbrynene som av og til reiste seg når Justin var overrasket eller ikke forstod helt hva som foregikk rundt han.

Jeg la hodet mitt ned på skulderen til Justin for å hvile litt. Skolestress tar virkelig på. Justins kropp ble helt stille i noen sekunder før han løsnet opp som om ingenting hadde skjedd. Hvem skulle trodd at jeg skulle ha en sånn efekt på en gutt? Så altfor forsiktig hvilte Justin hodet sitt på mitt og jeg sverger jeg følte hjertet mitt banke raskere. Hvordan er det mulig? Jeg møtte fyren for noen få dager siden og hjertet mitt banker allerede som om jeg skulle ha møtt Zac Efron.

Øynene mine skled sakte igjen og før jeg viste ordet av det hadde trøttheten tatt over kroppen min.

3.Persons POV:

Ryan og Chaz utvekslet blikk mens de så på den sovende kroppen som lå trygt og godt på bestevennen deres. En av Justins armer lå trygt rundt den smale midjen hennes, men den andre hvilte på låret hennes. Ingen av de to guttene kunne beskrive hvor godt det var å se Justin smile igjen, uansett hvor "jentete" det gjorde de. Siden "ulykken" som hadde gjort Justin blind hadde man knapt kunne se et smil på ansiktet hans. 

Døren til Justins rom åpnet seg sakte og inn stakk Patties hode. Ryan og Chaz smilte mot damen som så var så godt som moren deres. Patties øyne vandret mot sønnen som hadde et ubeskrivelig vakkert smil på de tykke leppene mens hodet hans hvilte på Alice sitt hode. Morshjertet til Pattie kunne ikke ha vært mer lykkelig enn når hun så hvor lykkelig Alice gjorde Justin. Pattie lukket igjen døren og gikk glad ut i stuen hvor hun hadde besøk av noen som kunne gjøre både hennes liv og sønnen hennes sitt liv så mye enklere.

____________________________________________________________________________________________

 Hvem kan det være Pattie snakker med?

Takk for fine tilbakemeldinger folkens :)

-4 kommentarer før delen for i morgen legges ut!

-Rikke

A Christmas Miracle- Tirsdag 3.Desember




Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

__________________________________________________________________________________________

 

 

LV

 

Neste dag gledet jeg meg faktisk til å gå på skolen, ikke på grunn av at skolen var så bra, men fordi jeg skulle få møte Justin igjen.

Mamma slapp meg av på skolen igjen. Det er ikke så lang å gå, men i den bitende kulden som det er i desember så sitter jeg heller på med mamma å risikerer å komme litt for tidlig enn å fryse av meg bena i forsøket med å komme meg på skolen. Når jeg kom inn var skolegangen så godt som død utenom en og annen lærer som var kommet tidlig.

Jeg gikk til skapet mitt for å slenge av meg yttertøyet og hente bøkene jeg trengte til første time. Jeg lukket igjen skapet og satt kursen mot biblioteket. Det var åpent hele tiden siden noen elever likte å komme tidlig for å jobbe med skolearbeid.  Biblioteket var nesten helt tomt utenom en gutt som satt helt i hjørnet og strøk fingrene over sidene i en bok. Ved et nermere øyekast lignet gutten veldig på Justin og med tanke på at personen strøk fingrene over sidene var det mest sansynlig han. Jeg gikk med rolige skritt mot bordet som Justin satt på og trakk ut stolen ved siden av Justin. Justins bevegelser kom til en brå stopp. "Hei Justin" Jeg la hånden min forsiktig på skulderen hans for å roe han ned. "Hei Alice. Hva gjør du h-her så t-tidlig?" Jeg satt meg ned på stolen og vendte kroppen min mot Justin. "Mamma måtte tidlig på jobb og jeg har ikke fått meg bil enda så da må jeg nesten sitte på med henne med mindre jeg vil gå i denne kulden" Justin ga meg et av de små smilene sine, fortsatt med hånden hvilende på siden han var på når jeg forstyrret han. "Du da? Hva gjør du her så tidlig?" Justin trakk på skuldrene. "Jeg syns det er s-så stille og r-rolig her så tidlig. Også l-liker jeg å lese h-her" Jeg så ned på boken som lå på bordet framfor Justin. "Hva leser du?" Justin fuktet leppene med tungen før han svarte meg. "Dødslekene, de kom nettopp u-ut på braille, eller b-blindeskrift, samme tingen" Justin la på en liten latter før han fokuserte på boken igjen. Jeg tok selv opp noe skolearbeid jeg kunne få gjort ferdig før timen startet. Sånn ble vi sittende til første time startet i en behagelig stillhet med noen ord her og der.

 ~~~~~~~~~~

"Justin! Vent!" Skoledagen var endelig over og jeg var på vei ut av skoledørene når jeg så Justin gå noen meter framfor meg med stokken i hånden. Justin stoppet opp og snudde seg i retning av stemmen min med et stort smil utbredt på leppene sine. "Hei A-Alice" Jeg tok stokken ut av hånden til Justin og erstatet den med min egen hånd. "Henter moren din deg?" Justin nikket som svar. "Hun står a-alltid på samme p-plass sånn at jeg v-vet hvor hun er" Jeg døde innvendig av det. Hvor søtt er ikke det? Sånn at han skal vite hvor han skal gå så venter moren hans på samme plass hver dag. Jeg lot Justin vise vei mens jeg sa ifra om han måtte stoppe eller gå rundt noe hvis det var noe i veien, noe som Justin verdsatte veldig mye. "Hvis det s-står en rød liten bil i v-veien så er det m-mammas" Justin snudde hodet mot meg mens han snakket, som om han kunne se reaksjonen min. "Den er grei" Et lite smil lå rundt leppene til Justin mens vi gikk de siste meterene til den røde bilen som ventet på Justin.

Ut av bilen kom en liten dame smilende. Den samme damen jeg hadde sett i vinduet hos Justin i går.  "Sånn, nå er vi her" Justin nikket som svar mens han fortvilet prøvde å gå mot henne uten stokken med meg på slep. "Justin stopp litt" Han stoppet i noen få sekund, nok tid for meg til å slippe hånden hans og plassere stokken der. "T-takk" Han gikk stødig mot moren sin som ofavnet han i en klem. "Hei mamma" Jeg reiste begge øyenbrynene. Første gangen jeg har hørt han snakke uten å stamme. Da hadde jeg rett, han er nervøs rundt meg. "Hei vennen. Gikk det bra i dag?" Justin nikket som svar.

De sto å snakket sammen en stund før Justin kom på at jeg var til stede. "Åh, mamma jeg glemte det. Du må hilse på A-Alice" Moren hans så på meg med et stort smil. "Kom hit Alice" Hun vinket meg mot seg. Når jeg sto framfor henne ble jeg trukket inn i en stor klem. Etter noen sekunder slapp hun meg og så meg rett inn i øynene. "Hyggelig å hilse på deg Alice, jeg er Pattie, Justins mor, som du sikkert har forstått" Vi lot litt begge to før jeg svarte henne. "Gleden er på min side" Justin kremtet. "Greit, når vi e-er ferdig med det. Kan vi d-dra hjem nå?" Pattie så rart opp på Justin, siden hun var kortere enn han. "Vennen min, hvorfor stammer du sånn? Det har du aldri gjort før!" Justins kinn fikk en svak rødfarge og før vi viste ordet av det hadde han fomlet seg på andre siden av bilen og satt seg inn med hodet snudd bort fra oss. Pattie trakk på skuldrene mens hun ristet oppgitt på hodet av sønnen sin. "Vi får det nok ut av han senere skal du se" Jeg nikket meg enig, selvom jeg viste hvorfor han hadde hastet sånn med å komme seg inn i bilen. "Bor du i nærheten av oss, jeg så deg i går når du fulgte Justin hjem" Nå var det min tur til å rødme av noe Pattie sa. Jeg samlet meg fort igjen før jeg svarte. "Ikke så langt, noen få hus." Pattie nikket og tok hånden min. "Hvorfor kjører ikke jeg deg bare hjem? Det er tross alt så kaldt ute" Jeg smilte takknemelig til henne. "Jo takk" Jeg satt meg inn i baksetet bak Justin som nå hadde hodet vendt framover for at vi ikke skulle se ansiket hans.

Etter litt småprat slapp Pattie meg av utenfor huset mitt, men ikke uten at hun hadde innviter meg på middag senere, noe jeg så klart ikke sa nei til. "Hade Pattie, hade Justin" Pattie smilte stort til meg mens hun dultet Justin i skulderen. "Hade A-Alice" Både jeg og Pattie fniste smått før jeg sa et siste farvell og gikk inn til meg selv hvor mamma og Inez ventet på meg.

 

 ~~~~~~~~~~

 

Untitled #87

 


Etter en rask dusj og nye klær var jeg på vei til Justins hus med jakken godt trekt rundt kroppen min. Det var bitende kaldt ute og det er i sånne stunder jeg skulle ønske jeg hadde en bil, selvom det ikke tar mange minuttene å gå. Jeg kom fram til Justin og Patties hus hvor jeg banket på døren. Noen få sekunder etter jeg hadde banket på åpnet en smilende Pattie døren. "Kom inn Alice" Jeg smilte tilbake og trådde inn. Jeg hang fra meg jakken og tok av meg skoene før jeg fulgte etter Pattie. "Justin er på rommet sitt å gjør lekser, du kommer ikke til å ta feil av døren" Jeg nikket som svar og tok fatt jakten på Justins soverom. Pattie hadde vist meg retningen av hvor rommet hans lå. Etter en gang med dører kom jeg til en sving hvor det bare var en dør hvor det sto Justin i stor tredimensjonal skrift.

Jeg åpnet sakte døren og stakk hodet inn hvor jeg fant en sovende Justin god dekt av et fleece pledd uten solbrillene på. Det var første gang jeg så han uten solbrillene og selvom han ikke hadde øynene åpne var det godt å se han uten de. Når han lå og sov sånn så han ut som en helt annen tennåringsgutt uten en funksjonshemning.

Jeg bestemte meg for å la han sove litt mens jeg så meg rundt på rommet hans. Veggene var dekt med en lys blå farge. På den ene veggen var det dekt av bilder av Justin og Pattie. På noen av de var det noen ukjente annsikter jeg aldri hadde sett før. Jeg gikk nærmere og så rett på en betydelig yngre smilende Justin uten solbriller. Blikket hans var festet rett på kameraet og øynene hans glinset i sola. Øynene hans hadde en honningbrun farge som lyste innbydende mot de som så inn i de. Håret hans var mye lengere og dekket så vidt øyenbrynene. Hadde det vært noen centimeter lenger hadde det dekt øynene hans.

"Mamma... er det deg?" Jeg snudde meg raskt rundt å så rett på en nå våken Justin som satt oppreist i sengen, uten solbriller på. Øynene hans tok pusten fra meg. De så ut i ingenting mens hodet hans var rettet mot meg. "N-nei" Jeg kremtet for å rense halsen. "Det er Alice" Justin var rask med å få på seg solrbillene som lå på nattbordet ved siden sengen før han reiste seg opp. "H-hei" Han klødde seg nervøst i nakken. "Hvor m-mye er klokken?" Jeg fiklet opp mobilen fra lommen og så på den. "Nesten fem" Justin nikket som svar mens han fuktet leppene sine. "H-hvor lenge har du v-vært her?" Jeg fniste at hvor søt han var når han var nervøs rundt meg. "Ikke lenge, noen få minutter" Han nikket atter en gang som svar.

Pattie POV:

Som en mor er det min jobb å sørge for at Justin er glad og lykkelig, noe han ikke har vært de siste årene siden han ble blind. Det å nå se han lykkelig rundt Alice varmer hjertet mitt så mye. Hun gjør han glad på en måte som ingen har klart før, ikke en gang Jazzy og Jaxon, småsøkene hannes. Han trodde aldri en jente kom til å så mye som snakke til han, hvertfall ikke finne på ting sammen med han. Men her sitter han sammen med Alice og spiser middag med det største smilet jeg har sett på ansiktet hans siden han ble storebror til Jazzy.

Samme år som Jazzy ble født ble Justin blind og siden da har ingen klart å få fram et så stort smil på han. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet hans gått rundt hele hodet på han nå. Alice og Justin hadde en ivrig samtale om livet til Alice før hun flyttet til hit. Justins stamming når han snakket med Alice fikk meg til å ville hyle som en tennåringsjente på konsert. Å forstå at han liker henne er ikke vanskelig å finne ut, men om hun liker han, det er et mysterium. Om de blir ett par i framtiden håper jeg, ikke bare for Justins skyld men også for personene rundt han som elsker og er glad i han. Det er ikke noe annet vi vil enn å se han lykkelig, og om det er Alice som klarer det så har jeg godkjent henne helt siden hun fulgte Justin hjem fra innsjøen.

 

Alice POV:

Jeg var kommet meg hjem og lå i sengen på rommet mitt og tenkte over dagen som hadde gått. Etter middagen hadde jeg og Justin vært på rommet hans og blitt bedre kjent. Justin er en veldig stengt person, han er ikke en åpen bok, han er en person med mye bagasje. Justin stoler ikke på mange folk, meg jeg er fast bestemt på å bli en av personene som Justin kan sotle på. Han er en utrolig flott person med det vakreste smilet jeg har sett, for ikke å snakke om øynene hans. Jeg har riktignok bare sett han uten solbrillene en gang i noen få sekunder men de sekundene jeg så øynene hans kommer til å være innpregnert i hodet mitt for resten av mitt liv.

På nattbordet ved siden av sengen lyste mobilen min opp med beskjeden om at jeg hadde fått en ny melding. Jeg åpnet melding og et smil brøt automatisk ut på leppene mine.

Fra Justin :)

Du fikk meg overtalt om å prøve kameraet på telefonen (selvom jeg ikke vet om det ble noe bilde). God natt ;)



Til Justin:

Joda det ble et bilde, også uten solbriller og greier. Tror jeg tar det som nytt bakgrunnsbilde ;)

PS: Sitte på til skolen i morgen?

Jeg la mobilen ned på nattbordet mens jeg var på badet og gjorde meg klar for kvelden. Før jeg legger meg hver kveld går jeg alltid inn på Inez sitt rom for å se at hun sover. Mamma brukte å jobbe mye før når jeg var på besøk og da så jeg alltid til Inez. Døren til rommet hennes var på gløtt og ut av den kom en tynn lysstripe som førte ut i gangen. Med stille skritt gikk jeg inn på rommet hennes og fant henne sovende med halve dyna over den lille kroppen sin. Jeg trakk dyna over henne, kysset henne god natt på pannen, slukket lyset og lukket døren stille etter meg. Inne på rommet mitt lyste mobilen opp med en ny melding fra Justin.

Justin POV:

Etter at den irriterende robbotstemmen hadde lest opp meldingen fra Alice hadde jeg selvfølgelig smilt som en idiot, kan noen klandre meg? Her er jeg, en blind nitten år gammel gutt som så vidt husker hvordan jenter ser ut, for ikke å snakke om hvordan jeg selv ser ut, også kommer den nye jenta og vil være venner med meg. Aldri siden jeg ble blind har jeg trodd at en jente så mye som ville snakke med meg og hvertfall ikke være venner med meg, men jeg klager ikke. Jeg er bare glad for at Alice er i livet mitt. De to dagene jeg har kjent henne har humøret mitt vært på topp, jeg ser faktisk lysere på livet, uansett hvor ironisk det høres ut med tanke på at jeg ikke kan se.

Jeg hadde memorisert alle tastene på mobilen så jeg tastet fort inn et svar til Alice. Mamma kjører meg som vanlig til skolen så jeg unner henne en fridag. Dessuten, hvem sier nei til at en jente kjører deg frivilig til skolen? Jeg er kanskje blind, men jeg er en gutt med hormoner jeg også.

Til Alice <3

Ja takk :) Henter du meg rundt åtte?

Mens jeg ventet på svar fant jeg ut at det var lurt for mamma å vite at Alice skulle kjøre meg til skolen i morgen. "MAMMA!" Jeg hørte at døren til rommet mitt åpnet seg og ikke lenge etter sank sengen ned der hvor mamma satt. "Ja vennen?" Mamma strøk noen hårstrå som lå i pannen min bort mens hun ventet på svar. "Alice kjører meg til skolen i morgen, hun innsisterte" Mammas milde latter fylte rommet. "Den er grei" Jeg viste at mamma hadde et smilt plassert i annsiktet sitt. "Jeg er så glad for at du har funnet deg en ny venn Justin, og Alice virker veldig grei" Jeg kjente blodet stige til kinnene mine og mammas latter bekreftet det. Jeg dro dyna lenger opp over hodet mitt sånn at mamma ikke skulle se de sprengrøde annsiktet mitt. "Ikke vær flau Justin. Jeg er bare glad på dine vegne" Jeg nikket som svar. Mamma reiste seg opp fra sengen før hun dro ned dyna fra annsiktet  mitt og kysset pannen min. "God natt Justin. Glad i deg" Jeg sendte henne et smil i rettning av stemmen hennes. "God natt mamma, glad i deg også" Jeg følte meg fram til mobilen som nå lagde lyd fra seg. Jeg trykket på den største knappen og robbotstemmen leste opp hva Alice hadde svart meg.

Fra Alice <3

Kan jeg gjøre, men nå må du legge deg Justin. God natt (sender med et nattakyss som du kan plassere på kinnet ditt)

Selv av en liten melding får hun meg til å rødme. Jeg sukket lykkelig før jeg sovnet av. I drømmen min var jeg sammen med Alice og jeg kunne se som en hvilken som helst annen person. Hadde det bare vært virkelighet.

__________________________________________________________________________________________________

Hva synes dere?

-5 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen :)

-Rikke

A Christmas Miracle- Mandag 2.Desember




 Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og håpet på det beste før jeg omsider fikk sove i noen timer før hverdagen startet igjen.

________________________________________________________________________

Alice POV:

Hey I heard you were a wild one
Oooh
If I took you home
It'd be a home run
Show me how you'll do

Godt beskyttet av varmen fra dynen strakte jeg ut en hånd for å få slutt på alamren. 2. Desember og første dagen på ny skole. Kunne ikke vært mer glad. Særlig. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg må starte på skolen nå rett før jul når jeg heller kunne ha startet etter nyåret. Det å starte nå betyr tentamener og eksamener over hele plassen noe som vil si ingen fritid. Kunne ikke vært mer glad.

"Alice, opp og stå hvis du skal sitte på med meg!" Mammas stemme klang gjennom hele huset og tvang meg til å åpne øynene å si god morgen til en ny og kald dag i Canada. Jeg hadde ikke tatt en dusj i går så hvis jeg vil rekke det før jeg drar på skolen så  må jeg desverre ut av sengen og inn på badet. Jeg fikk ut et noegenlunde svar til mamma før jeg slang av meg dyna i en fei, for redd for å være i kulden for lenge, dra med meg klær og springe inn på badet for å få dusjet.

Noe jeg alltid gjør når jeg dusjer er å glemme av tiden og å la tankene slippe fri: Hvordan er skolen? Kommer jeg til å trives? Kommer jeg til å finne noen venner? Kommer de til å ta meg godt imot? Hele hodet mitt svirret av tanker som jeg gjærne kunne ha funnet svar på var det ikke for at mamma måtte avbryte alt med preiket sitt om at vi måtte dra om knappe tretti minutter. Ja jeg er en jente, nei jeg bruker ikke tusen år på bli ferdig sånn som de fleste i dag gjør. Jeg spratt ut av dusjen, tørket kroppen og fønet håret, la på lett sminke og dro på meg antrekket som besto av et par skinny jeans og en varm hudfarget genser med ugle motiv.

Untitled #77

 

 Etter en relativt rask frokost satt jeg i bilen sammen med mamma og lillesøstren min Inez. Siden mamma må være mamma bombanderte hun meg med spørsmål om hvordan jeg tror dagen kommer til å bli. Jeg vet ikke, ingen vet det, det er derfor vi var på vei dit nå.

"Okei vennen, da får du ha en fin dag på skolen." Mamma sendte meg et barmhjertig smil før hun husjet meg ut av bilen og gasset av gårde mot barnehagen hvor hun skulle droppe av Inez. Etter et par dype pust satt jeg kursen mot skoledørene. Skolen så fin og ryddig ut men med det typiske "High School" preget, eller videregående. Kall det hva du vil. På den ene siden av gangen var det rader med skap, som bare var adskildt der det var dører som jeg antar leder inn til klasserom. Rett fram var det en trapp som delte seg i to på midten og førte i to forskellige retninger. Gangene var fulle av tennåringer som ikke kunne vente med å komme seg ut herfra. På den andre veggen var det skilt som ledet i forskjellige retninger, på ett av de sto det kontor/administrasjon, jeg antar at det er dit jeg skal. Etter å ha gått noen par med trapper kom jeg fram til en stor hvit dør med bokstavene administrasjon skrevet på. Jeg åpnet døren hvor jeg ble møtt av en smilende resepsjonist. Smilet så ganske så falskt ut vel og merke men det er ikke mitt problem.

"Hvordan kan jeg hjelpe deg?" Resepsjonisten smilte enda mer falskt til meg mens hun dyttet opp brillene som holdt på å skli ned langs nesen hennes. "Jeg er ny, Alicia Bell" Resepsjonisten nikket og startet å bla i en bunke med papirer som lå på disken. Mens hun lette tok jeg meg friheten med å se meg om. Veggene hadde en grå-aktig farge, passer vel til en skole tenker jeg. På den ene veggen var det plassert en dør med ordet Rektor skrevet midt på. Dit skal ikke jeg inn, det er helt sikkert. På den andre veggen hang det rader med bilder fra forskjellige skoleår med avgangsbilder av elevene. Tipper at jeg ender opp på den veggen sammen med de tusen andre som allerede henger der.

"Her har du alt du trenger Miss Bell. Håper du trives på skolen" Det falske smilet hennes var godt plassert i annsiktet hennes mens hun rakte meg papirene. "Takk skal du ha" Jeg retunerte det falske smilet, tok papirene og satt kursen ut av kontoret. Utenfor døren stoppet jeg og stilte meg  mot veggen mens jeg bladde gjennom papirene jeg hadde fått. Skap nummer 245 i andre etasje og nå befinner jeg meg i tredje etasje. Skapet skulle være i nærheten av der jeg skulle ha de fleste timene mine. Hvertfall den delen av skolen hvor jeg kom til å oppholde meg mest. De andre papirene innehold praktisk innformasjon om reglementet på skolen, timeplan, kart og liste over lærere jeg kom til å ha samt epost-adressen til lærerene.

"Hei Bieber! Se her da!" Jeg så i retningen av den ropende stemmen og la merke til en gjeng med rundt fem gutter. De omringet en person som jeg ikke fikk se ordentlig på grunn av personene rundt. "-Det er sant, du kan jo ikke se!" Guttegjengen braste ut i latter sammen med flere personer rundt. Nyskjerrig som jeg er la jeg papirene ned i sekken og gikk mot klyngen som nå hadde samlet seg rundt denne Bieber. Trakkaseringen fortsatte uten at noen gjorde en stopper på det. Jeg banet meg vei mot midten av sirkelen for å få et bedre syn av denne Bieber når jeg så han. I midten sto en gutt, på min alder, lyst brunt, nesten gyldent hår med svarte solbriller på og en stokk i hånden. Annsiktsutrykket hans viste ingen følelser i det hele tatt. Øynene var dekket til av solbrillene så de kunne jeg heller ikke se. "Skal du ikke si no da Bieber? Eller kanskje du også er stum nå?" Om ikke latteren var høy fra før så var den dobbelt så høy nå. Hvis det er noe jeg hater så er det mobbere. Mobbere er det værste jeg vet.

"Hei! La gutten være!" Jeg sperret opp øynene av min egen stemme. Sa jeg virkelig det? Latteren stoppet og all oppmerksomhet var på meg.

 

Alle øyne var på meg og det var like stille som i en begravelse, minus gråtingen. "Hva? Noen som står opp for Bieber?" I løpet av den lille tiden siden jeg hadde snakket hadde det bygd seg opp en massiv klump i halsen min som jeg forgjeves prøvde å svelge bort, uten hell. Munnen min var plutselig like tørr som sandpapir. "J-jeg... i-ikke" Stemmen min var forsvunnet og erstattet av en stammende idiot. "Var det noe eller kan vi få fortsette?" Blikkene til elevene rundt flakket mellom meg og gutten som snakket. Med et nærmere øyekast så han ut til å være like gammel som meg. Blondt hår, blåe øyne og vellbygd kropp. Typisk sportskropp.

"La han være i fred!" Med skelvdene skritt gikk jeg mot Bieber og stilte meg ved siden av han. Bieber sto helt i ro, ikke en eneste muskel bevegde seg i kroppen hans. Det eneste synlige tegnet på at han levde var skuldrene som hevet og senket seg i takt med hvert åndedrag han tok. "Showet er over folkens. Som jeg sa før; la gutten være!" Mengden av folk minsket seg sakte og til slutt var det bare de fem opprinnelige guttene som sto igjen med store øyne. Sportskroppen, jeg vet enda ikke navnet hans, så på meg med ildsinte øyne. "Hvem tror du at du er? Ingen her snakker sånn til meg!" Jeg aner ikke hvor alt motet kom fra men takk Gud for at det kom nå.

"Så synd at jeg ikke vet reglene her!" Jeg hevet et øyenbryn og ventet på et svar men han var like stum som jeg hadde vært bare minutter før. "Tenkte meg det. Er vi ferdige?" Øynene til sportskropp lyste i sinne mot meg og som den lille divaen han så ut som snudde han på hælen med resten av guttene etter seg.

Etter noen minutter med stillhet hvor jeg lot hendelsen synke inn snudde jeg meg mot Bieber som hadde munnen så vidt åpen. "T-takk" Stemmen han kom ut som et vindkast, som om han var redd for at det skjedde noe om han snakket høyere. "Ikke noe problem. Alicia foresten" Et lite smil spredte seg på leppene til Bieber. "J-Justin" Han strakte ut hånden i min retning som jeg tok i min hånd og ristet den. "Hyggelig å møte deg Justin" Jeg vet ikke hva det er med denne gutten men bare det å stå i nærheten av han får meg til å smile. "I lige m-måde" Stammet han fram.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dagen hadde gått sin gang, jeg så ikke noe mer til Justin. Han hadde vistnok en egen undervisning sammen med andre som hadde en funksjonshemning.

Jeg satt på rommet mitt og så på snøen som dalte ned. Det er noe med snøen som er så magisk. Jeg vet ikke hva det er men det er bare så beroligende å sitte time inn og time ut å bare se på snøen dale ned. Mamma satt nede i stuen sammen med Inez og gjorde Gud vet hva.

Etter å ha diskutert med meg selv om jeg skulle gå meg en tur i det fine desember været hadde jeg tatt på meg godt med tøy som kom til å holde meg varm. "Jeg stikker ut mamma!" Uten å vente på svar slamret jeg igjen døren, stakk hendene mine godt ned i lommene på jakken og satt avsted. Jeg satt kursen mot en innsjø som jeg brukte å tilbringe mye tid ved når jeg var mindre.

Snøen knaset under trykket av skoene mine som banet seg vei mot innsjøen. Ut av munnen min kom det frostrøyk, det er også noe jeg elsker når det er kaldt; frostrøyk. Når jeg var mindre brukte jeg å late som om jeg røyket når det kom frostrøyk ut av munnen min. Solen hadde gått ned for noen timer siden så alt som lyste opp veien for meg var måneskinnet.

Innsjøen lå snødekt og glitret opp mot den sene kveldshimmelen. Jeg satt meg ned mot et tre og så utover naturen mens hodet mitt hvilte mot den forfrostene trestammen. Ingenting hadde forandret seg her, det var som om det var i går jeg lekte rundt i snøen her sist; selvom det egentlig var flere år siden. Jeg lukket øynene i noen få sekunder og nøt stillheten rundt meg.

Jeg må ha sovnet av etter å ha lukket igjen øyelokkene fordi jeg våknet av skritt som subbet rundt meg en plass. Når jeg åpnet øynene ble jeg møtt av et par svarte sko. Jeg så oppover ett par med svarte jeansdekte ben før øynene mine landet på stokken ved siden av bena. Jeg reiste meg sakte opp og sto ansikt til ansikt med Justin som så litt forvirret ut. "Hei Justin" Hadde han ikke vært forvirret fra før var han det hvertfall nå. "Alicia?" Han la hodet på skakke mens han ventet på svar fra meg. "Ja det er meg" Han nikket og ga meg et lite smil. "Hva gjør du her ute så sent?" Justin sendte meg et lite skjevt smil og signaliserte at jeg skulle følge etter han.

"J-jeg liker å være ute s-sent på kvelden, det gir meg ro" sa Justin når han hadde vist meg til et lite skjul like ved foten av innsjøen. I skulet var det flere dyreksinn som vi satt oss på. I bunn og grunn minnet det meg om en liten gapahuk. Vi satt i stillhet en stund mens jeg studerte han. Kjeven hans var veldig definert med røde kinn takket være kulden. Litt hår stakk ut fra under luen han hadde på hodet og et lite smil lå rundt leppene hans. "H-hvor bodde du før du kom h-hit?" De få timene jeg har kjent Justin tror jeg ikke jeg har hørt en eneste setning hvor han ikke stammer. Enten er han nervøs eller så stammer han bare av naturlige grunner. Jeg håper på det første. "Jeg bodde i USA, New York sammen med pappa, så det er ikke så langt mellom Stratford og New York" Jeg lot blikket mitt gli over Justin atter en gang. Bena hadde han trekt inn mot brystet med armene rundt og hodet hvilende på knærne. De sotede solbrillene satt godt plassert på nesen hans og blinde staven lå mellom oss.

"Jeg har a-aldri vært i New-York. Hvordan s-ser det ut d-der?" Jeg så forbauset på han. Justin så ut til å fange det opp selvom han ikke kunne se meg. "Jeg har i-ikke alltid vært b-blind" Stemmen hans hadde en trist klang over seg. "Om det ikke er for mye å spørre om," Jeg tok en pause før jeg fortsatte, nok til å se på Justin at han viste sprøsmålet mitt allerede før jeg hadde spurt. "-hvordan endte du opp blind hvis du ikke var født blind?"

Justin snudde hodet bort fra meg mens han ristet på det. "S-sorry, jeg k-kan ikke," Han tok en liten pause før han fortsatte, nå med hodet vendt mot meg. "I-ikke enda" Jeg nikket som svar før det gikk opp for meg at Justin ikke kunne se det. "Jeg forstår, du møtte meg jo tross alt i dag" Justin sendte meg et lite smil før han startet å fomle seg opp fra bakken. Jeg var rask med å få meg opp og børstet av meg litt snø som lå langs baksiden av leggene mine. "Trenger du en hånd?" Justin så opp i retning av stemmen min og nikket nervøst. Han strakte ut hånden som ikke hadde staven i. Jeg tok et godt tak i den vottedekte hånden hans og dro han forsiktig opp.

Vi startet å gå i stillhet hjem, riktignok med Justins hånd fortsatt godt plassert i min. Han syns det var lettere enn å gå med stokken hele tiden som han hadde brettet sammen og lagt i jakkelommen. Vi kom ut av skogholtet som omringet innsjøen når Justin stoppet meg. "T-takk, jeg klarer r-resten selv" Jeg himlet forsktig med øynene. "Ikke tull, jeg vil følge deg hjem. Se hvor du bor" Selvom Justin ikke kunne se meg sendte jeg han et lite smil som Justin gjengelde. "Ok. Denne v-veien" Justin startet å gå i retning av hvor huset mitt lå, en fem minutters gåtur. Rart nok var det ikke noe pinlig stilhet, det føltes naturlig å gå sammen med Justin.

Noen få hus før man kom hjem til meg stoppet Justin og snudde seg mot meg. "Her bor j-jeg" Jeg så opp mot huset. Det var litt mindre enn mamma sitt, men ikke så mye. Huset hadde en fin hvit-grå farge med en stor plen framfor hvor det sto en snømann med flosshatt, gulrot som nese og pinner som armer med votter på. Blikket mitt stoppet på vinduet rett ved siden av ytterdøren hvor et hode stakk fram med et stort smil plassert rundt leppene. Enten er det Justins søster eller så har han en veldig ung mor. Jeg sendte henne et lite smil før jeg så tilbake på Justin. "Takk for i dag Justin. Det var veldig hyggelig å bli kjent med deg" Hjørnene på leppene til Justin trakk seg opp i et stort smil som jeg gjengjeldte. "Samme med deg A-Alicia" "For all del kall meg Alice" Justin nikket ivrig som svar. "Jeg må nesten komme meg hjem nå, men vi snakkes i morgen?" Atter en gang nikket Justin som svar. Justins hånd skled ut av min og med et siste smil i min retning snudde Justin og gikk opp innkjørselen til huset sitt. Jeg ble stående og se etter han helt til han hadde lukket døren etter seg.

Jeg stakk hendene ned i lommene mine og gikk den korte veien hjemover mens jeg reflektere over dagen. Hvis jeg ikke tar helt feil har jeg kanskje fått en ny venn, ikke verst for å være ny i byen.

_______________________________________________________________________________

Håper dere likte delen :)

Kom gjerne med tilbakemeldinger eller innslag/ideèr til historien :)

-4 kommentarer før jeg legger ut neste del i morgen!

-Rikke

A Christmas Miracle- Søndag 1.Desember




Alice POV:

Søndag 1.Desember 2013. Hvor har alle årene gått? Jeg kan fortsatt huske når vi alle sammen bodde i Canada; før skilsmissen mellom mamma og pappa. Jeg var bare ti år når de skilte lag og valgte da å flytte til New York sammen med pappa. Det har vært fantastisk å bo i New York men jeg trengte å komme meg bort. I det siste har jeg og pappa kranget hver eneste dag så han foreslo at jeg skulle fullføre skoleåret hos mamma. Jeg ville egentlig starte på nyåret men vi snakket med skolen og de syns det var best at jeg startet første skoledag i Desember sånn at jeg får oppleve skolen i høytidsmodus. Personlig tror jeg det er på grunn av at de vil jeg skal ta eksamene mine her.

Det er ni år siden jeg bodde fast i Stratford så det vil bli rart å være her mer enn bare noen uker. Jeg har en lillesøster som heter Inez som er fem år. Mamma hadde en romanse som resulterte i at Inez kom til. Barnefaren vil ikke ha noe med Inez å gjøre så jeg har tatt på meg rollen som en ekstra forelder for henne. Inez er den lille prinsessen min og betyr alt for meg. Når jeg var mindre hadde ikke jeg og mamma det beste forholdet men etter at vi begge har blitt mer voksen har forholdet vårt blitt mye sterke. Vi brukte å snakke sammen nesten hver dag når jeg bodde hos pappa.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Out in the snow

 

De siste timene hadde jeg tilbrakt sammen med Inez ute i snøen. Vi hadde laget en snøhest i hagen framfor huset og holdt nå på å omringe den med snølykter som vi skulle sette lys inni når de var ferdig. Mørket hadde lagt seg for lengst men det stoppet ikke oss.
-
"Gå inn å hent mamma" Jeg reiste meg opp og børstet av meg snøen som hadde satt seg fast på buksen min mens Inez løp inn for å hente mamma. Klokka var snart åtte og Inez skulle egentlig være i seng på denne tiden men jeg hadde klart å overtale mamma om å la henne få være litt lenger oppe i kveld. Mens Inez var inne å hentet mamma tok jeg fram telysene som lå under trappa sammen med en lighter. Snølyktene fikk jeg tent før mamma kom ut og det så riktig så koselig ut rundt hesten. "Mamma se, mamma seee!" Inez kom ut på trappen med mamma på slep. Mamma ristet oppgitt på hodet mens hun så på meg. "Det er dette som skjer når hun ikke er i seng på denne tiden av døgnet!" Jeg trakk på skuldrene og overså komentaren hennes. Inez satt seg ned ved siden av en av lyktene og så intenst på den. "Se så fint mamma. Jeg og søster har laget det helt selv" Mamma smilte mens hun holdt rundt seg selv for å holde varmen. "Det er flott vennen,  men nå må du til sengs om du skal klare å stå opp i morgen"
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg gleder meg til i morgen, første skoledag på en helt ny skole. Jeg håper virkelig at skolen her i Stratford er bedre enn den jeg gikk på i New York. Jeg har aldri vært mobbet i New York, men jeg var vel aldri den mest populære på skolen heller. Jeg var liksom bare der, alle viste hvem jeg var og hilste på meg om de så meg i gangen, men ikke noe mer enn det. Jeg hadde en fast vennegjeng jeg var med på skolen og når jeg følte for det på fritiden.
-
Før jeg sovnet lå jeg lenge i sengen å så opp i taket mens tankene svirret rundt i hodet mitt. Hva om ingen liker meg? Jeg vet at noen av de jeg gikk på skole med før går på Stratford High, men det er ikke dermed sagt at jeg må være venner med de. Hvordan er skolesystemet? Er det en populær gjeng, og en nerde gjeng og kanskje cheerleadere? Jeg ristet alle tankene om morgendagen ut av hodet og håpet på det beste før jeg omsider fikk sove i noen timer før hverdagen startet igjen.
____________________________________________________________________________________________________
Første del er ganske kort og kjedelig,  men det er tross alt søndag og det er ikke så mye som skjer da. Justin kommer inn i historien i morgen.
"A Christmas Miracle" vil fungere som en julekaleder, med en del hver dag. For at dere skal få en del jeg ha det antallet kommentarer jeg har satt på forrige del før dere får "dagens del".
For at dere skal få en del i morgen skal jeg ha 3 kommentarer på denne delen!
-Rikke

A Christmas Miracle- Intro




Rollene:

Justin Bieber som seg selv:

 

Miley Cyrus som Alicia Bell:

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Før jeg begynner fra starten av dette fantastiske juleeventyret så må du vite noe. Dette er ikke noe vanlig hverdagslig kjærlighetshistorie mellom to tennåringer, denne kjærligheten som du skal få en innsyn i er spesiel, den er magisk og helt utenom det vanlige. Den omhandler to tennåringer som bor i den lille byen Stratford, Ontraio i Canada med knappe 32 tusen innbyggere. Justin Drew Bieber ser med første øyekast ut som en helt vanlig nitten år gammel gutt, bare ett problem, han er blind. Hvordan han endte opp blind er et mysterium for alle andre enn han selv og moren hans Pattie Mallette, og snart Alicia Bell. Alicia Bell, også kalt Alice, er en helt normal tennåring som sliter med helt normale tennårings problemer; helt til hun møter på Justin Bieber i en av gangene på den lokale videregående skolen i Stratford.

Mer komplisert enn det er det ikke. Sett deg godt tilbake og nyt historien om Alicia Bell og Justin Bieber og deres julemirakel!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

3 KOMMENTARER SÅ LEGGER JEG UT FØRSTE DAG AV HISTORIEN!

-Rikke

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits