You Can`t Hide The Truth- RikkeVD

Be Alright~Del 17~Everythings Gonna Be Alright




"Brooklyn" jeg klarte ikke å si noe annet enn navnet hennes. Hun smilte svakt til meg og klappet forsiktig på plassen ved siden av henne. Jeg lot meg ikke be to ganger og la meg ned ved siden av henne. Brooklyn skled nærmere meg og jeg la forsiktig armen rundt henne for å ikke skade henne for mye. Hun brukte tommelen til å ta bort de få tårene som fortsatt trillet sakte ned langs kinnet mitt mens jeg hadde et ubeskrivelig stort smil plasert på leppene mine. Jeg lente meg ned mot henne og satt leppene mine på hennes, for første gang på over en uke føltes alt bra igjen. Endelig!

_____________________________________________________________________________________________________

No POV (3.person)

Årene gikk og Brooklyn var på bena igjen, kreften var borte, men hun måtte ofte til kontroll for å se at alt var bra jevnlig. Drew vokste og før Justin og Brooklyn  viste ordet av det var han blitt fem år og Kelsey var ti år. Justin var blitt tjueseks og en kjekk ung mann. Enda kjekkere enn han noen sinne hadde vært. Karieren hans gikk på skinner og han klarte merkelig nok å balansere familielivet med jobb. Brooklyn var tjuefem og på samme  måte som Justin så klarte hun å balansere de to forskjellige livene sine ganske så godt. Kelsey var en flott tiåring, som snytt ut av nesten til moren sin. Med de blå-grønne øynene etter moren, med et lite hint av brunt som hun fikk fra faren sin, trollbant hun alle hun møtte. Håret hennes hang som regel ned langs ryggen hennes i lette bølger som fulgte hver bevegelse hun gjorde. Drew på den andre siden var helt lik Justin som femåring. Drew var selvfølgelig litt mindre enn de andre på sin alder og litt mindre enn det Justin hadde vært som femåring, tro det eller ei. Drew hadde Justins øyne, prikk lik, håret hans var blondt men var på vei til å bli brunt, som faren sin. Verken Justin eller Brooklyn kunne ha vært mer fornøyd med barna sine, eller hverandre.

For to år siden, den 25. Juli 2020 giftet Justin Drew Bieber seg med Brooklyn Mary Lovato, nå Brooklyn Bieber. Ungene hadde fortsatt Lovato navnet og Brooklyn gikk fortsatt under det navnet som artist. I filmene sto hun som Brooklyn Bieber, noe som var hennes rette navn nå, etter hun giftet seg med sin store kjærlighet Justin Bieber. Hvem hadde trodd at disse to skulle få en familie sammen med to flotte unger og fantastiske liv?

~~~~~~~~~~

"KELSEY! HVIS DU VIL SE MAMMA SÅ MÅ DU KOMME NÅ!" Justin begynte å bli mektig irritert over den altfor trege datteren sin. Han hadde vel ingen andre enn seg selv å takke, hvordan hadde ikke han vært hele livet sitt? Kelsey himlet med øynene av faren sin men kom ned til slutt, klar for å overraske mamma på jobb. Brooklyn holdt på å filme en film og i dag var det heldigvis siste dag så Justin hadde bestemt seg for å ta med seg Drew og Kelsey for å overraske kona si. Han ble aldri lei av å den tanken. Brooklyn var Justins for alltid!

Justin tok Drew på armen sin og Kelsey tok den ledige hånden til Justin. De kom seg fort inn i bilen og kjørte gjennom massen av paparazzier som stadig var utenfor huset deres. Drew kunne ikke fordra folkene som stadig fulgte etter moren og faren hans, mens Kelsey hadde blitt mer vandt til det. Det eneste problemet for Kelsey når alle paparazziene var rundt var at hun ikke kunne få noe kjæreste uten at Justin fant det ut. Selvfølgelig bekymret hun seg ikke om dette nå, men om noen år når gutter ble interesange skulle hun ønske at faren ikke var Justin Bieber og moren var Brooklyn Lovato.

Brooklyn som befant seg på andre siden av byen var nettopp ferdig med siste scene etter fire intense månder med filming. Hun kunne ikke vente med å ta seg en velfortjent pause i noen månder før promoteringen av filmen startet. Hun hadde knapt hatt tid til å være sammen med familien sin den siste månden. Hver helg var hun selvfølgelig hjemme og da prøvde hun å være den beste mammaen og kona hun kunne være, men det var ikke bare bare.

"FLOTT FOLKENS! DET HAR VÆRT EN GLEDE Å JOBBE MED DERE DE SISTE MÅNDENE. BROOKLYN BIEBER, DET ER NOEN SOM VENTER PÅ DEG I GARDEROBEN!" Brooklyn undert seg over hvem som kunne være i garderoben hennes. Tanken om at det kunne være Justin og barna streifet henne ikke en eneste gang mens hun sa hade til de andre og satt kursen mot garderoben sin. Brooklyn åpnet stille døren i tide til at familien hennes klarte å gjemme seg. Justin med Drew på fanget og hånden over munnen hans for å holde han stille. De satt bak en stor haug av brukte klær mens Kelsey lå langflat bak sofaen som sto i hjørnet av rommet.

Brooklyn forstod igjenting og tenkte at regisøren bare tullet med henne, det hadde ikke vært noe nytt. Hun lukket døren bak seg samtidig som hun sparket av seg skoene og startet å vrenge av seg klærne, uvitende om noen sultene øyne som så på henne. Justin hadde fortsatt problemer med å kontrollere seg selv når han så den vakre kona si. Å ha Drew på fanget i sånne øyeblikk var ikke bare bare, og med trange jeans var det heller ikke noe enkelt. Brooklyn tok med seg noen klær hun kunne bruke når hun var ferdig i dusjen og gikk inn på det lille badet. Så fort døren lukket seg bak Brooklyn dyttet Justin Drew av seg og reiste seg opp. "Pass på broren din mens jeg går inn til mamma" Kelsey nikket og tok broren med seg mot tv-en og slo den på i tide til å høre vannet renne på badet. Justin ga barna sine ett siste blikk før han gikk inn på badet hvor Brooklyn sto med ryggen mot han med bare undertøy på.

Når døren smalt igjen bak Brooklyn snudde hun seg fort og så rett på Justin som hadde et lurt smil rundt leppene sine. Brooklyn himlet med øynene, selvfølgelig var det han. Justin gikk mot Brooklyn og presset henne inn mot veggen mens han så henne inn i øynene. De sto sånn en stund og bare så på hverandre mens tusen minner strømmet gjennom hodene deres. Fra første gang de møtes til den dag i dag. Det var mange forskjellige minner i hodene deres, noe den ene husket men ikke den andre. En ting som gikk gjennom begge hodene deres, som fikk hjertene deres til å banke i takt, var at de kom til å ha tusen flere minner opp gjennom årene. De skulle bli gamle sammen, flytte til Canada når barna var blitt voksen og ta livet med ro mens de ventet på å få barnebarn. De skulle leve resten av livene sine sammen i motvind og medvind, men en ting var helt sikkert. Alt kom til å bli bra til slutt. Som Justins sang sier: Everythings gonna be alrigh!

_____________________________________________________________________________________________________________



Sånn, der er historien offisielt ferdig. Nå kommer jeg til å ta meg en pause, men kommer til å skrive litt nå og da. Hedda kommer til å legge ut historien sin i morgen så husk på å følg med på den, du kommer garanter ikke til å angre ;)

Takk for alle varme kommentarer, noen ganger er dere den eneste grunnen til at jeg gidder å stå opp hver dag. Takk igjen, og ha en fortsatt god sommerferie. Nyt den før skolene starter igjen ;)

Gjerne gi meg tilbakemeldinger på historien, hadde betydd mye

-RikkeVD

Be Alright~Del 16~Finally!




"Jeg må be deg om å gå ut. Brooklyn er i en kritisk tilstand og vi må få deg ut herfra" Jeg trakk sammen brynene og så forvirret på han. Før jeg fikk gjort noe annet ble jeg ført ut av rommet og døren smalt igjen framfor nesen på meg. Hva skjedde nettopp?

_________________________________________________________________________________________

Hodet mitt var et stort surr mens jeg fortivlt prøvde å få vite hva som skjedde. Hvorfor hadde jeg bare blitt dratt ut av rommet? Uansett hvor mange ganger jeg spurte legene det fikk jeg ikke noe annet svar en skuldertrekning. Jeg gikk med raske skritt fram og tilbake i gangen for å få tiden til å gå mens tankene fortsatte å surre rundt i det allerede overfylte hodet mitt. Døren åpnet seg og Dr. Cortez kom ut sammen med resten av legene som hadde vært der inne. Alle smilte venlig til meg før de gikk hver til sitt. Jeg ristet forvirret på hodet før jeg så på Dr. Cortez som så nøye på meg. Det virket som om han studerte meg nøye og det freaket meg litt ut. "Hva?" Det bare slapp ut av meg, og uheldigvis litt mer surt en jeg ville. Han ristet på hodet og viste tegn til at vi skulle sette oss ned på noen stoler som sto i gangen. Jeg satt meg stille ned ved siden av han mens han fortsatte å studere meg. "Hvordan føler du deg?" Jeg så rart på han. "Du ser litt blek ut. Når var sist gang du spiste eller drakk?" Jeg tenkte meg om en god stund og kom fram til konklusjonen om at det var nesten et døgn siden sist. "Et døgn, nesten" Han så alvorlig på meg og stormet bort fra meg før han var like raskt tilbake med en flaske vann. "Drikk dette før du blir helt deyhdrert" Jeg nikket og takket han før jeg gulpet i meg hele flasken med vann. Når vannet kom inn i systemet mitt klarnet hodet fort og jeg slappet mer av. Hadde det ikke vært for det vannet hadde jeg ikke klart meg lenge.

Jeg fikk fort vite hva som hadde skjedd. Brooklyn hadde våknet og dratt ut noen livsviktige ledninger. Jeg hadde ikke våknet av all pipingen fordi jeg tydeligivs var for sliten. Brooklyn sov nå mens jeg så på henne med kjærlige øyne. Brystet hennes hevet og senket seg i en fast rytme. Jeg ville sove men turde ikke i tilfelle hun våknet opp igjen.

Det nærmet seg morgen og jeg ble igjen mer og mer trøtt, men nektet meg selv å sove. Jeg hadde vært ute av rommet en gang og det var for å kjøpe litt vann og mat som jeg småspiste på mens vannet gikk ned med en gang. Sykehus vann er ikke noe godt, det duger å dusje i, men ikke til å drikke så det er bedre å bare kjøpe vann.

Jeg var på nippet til å sovne når noe grep hånden min, automatisk satt jeg i å hyle og flere leger kom løpende inn. De stoppet og startet for å le. Jeg skjønte ingenting før en herlig svak latter fylte ørene mine. Blikket mitt falt fort på Brooklyn som så vidt hadde øynene åpne mens en svak latter kom ut av leppene hennes. Jeg kan vedde på at hjertet mitt stoppet der og jeg mistet totalt pusten. Blikket mitt var låst på henne, øynene som lyste trøtt  mot meg og munnen som nå var igjen. "J-Justin, pu-st" Jeg blunket et par ganger før jeg trakk pusten dypt og slapp den ut igjen. Jeg kunne ikke tro mine egene øyne. Framfor meg lå engelen jeg hadde savnet så sårt. Øynene mine fyltes med vann som fort rant over. Legene forlot rommet og lot oss være alene. "Brooklyn" jeg klarte ikke å si noe annet enn navnet hennes. Hun smilte svakt til meg og klappet forsiktig på plassen ved siden av henne. Jeg lot meg ikke be to ganger og la meg ned ved siden av henne. Brooklyn skled nærmere meg og jeg la forsiktig armen rundt henne for å ikke skade henne for mye. Hun brukte tommelen til å ta bort de få tårene som fortsatt trillet sakte ned langs kinnet mitt mens jeg hadde et ubeskrivelig stort smil plasert på leppene mine. Jeg lente meg ned mot henne og satt leppene mine på hennes, for første gang på over en uke føltes alt bra igjen. Endelig!

_____________________________________________________________________________________



DER! Hun er våken og nå er det bare en del igjen! Jeg kommer ikke til å fortsette på denne historien, dessverre. Jeg kommer til å ta en pause mens Hedda holder på med sin historie. Jeg kommer fortsatt til å skrive bare ikke legge det ut på bloggen ;)

11+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 15~Brooklyns Progress




"Det har skjedd noe med Brooklyn, de vil at du skal komme" Jeg blunket ett par ganger mens jeg prøvde å få alt inn i hodet mitt som allerede var fylt opp med informasjon. Når alt endelig sank inn hev jeg på meg en bukse og t-skjorte og fulgte fort etter mamma. Vi møtte Dr. Cortez som hadde et alvorlig ansiktsutrykk. "Bli med meg Justin" Jeg nikket og igjen fulgte jeg etter han, men denne gangen var det ikke en like hyggelig overraskelse som møtte meg som i går!

______________________________________________________________________________________________________________

Jeg ble ført inn på et enslig rom. Veggene var lyse, men det føltes så dystert. Døren bak meg lukket seg og Dr. Cortez sto ved siden av meg. "Du ser Justin" Han tok en pause før han fortsatte. "-Vi har klart å fjærne svultsen, men sjansene for at hun overlever er fortsatt små. Vi har hatt henne i en kunstig koma siden hun var ferdig i går og planlegger å ta henne ut av den i løpet av morgendagen, deretter gir vi henne en uke på å våkne opp, er hun ikke våken innen da ser vi ingen annen løsning enn å koble henne fra alle maskiner å la naturen gå sin gang" Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte ingenting, tusen tanker gikk rundt i hodet mitt  men ingen av de ga mening. "En uke? hvorfor så lenge? Våkner hun ikke når dere tar henne ut av den kunstige komaen?" Spurte mamma for meg. Hun må ha sett at jeg hadde problemer med å snakke. "Det varier fra person til person, for alt vi vet kan hun våkne noen timer etter vi har tatt henne ut av komaen, men det kan også ta dager" Mamma nikket som svar. "Kan vi se henne?" Stemmen min var bare litt høyere enn når man hvisker og man kunne tydelig høre fortvilelsen i den. "Hun ligger rett der borte" Jeg så fort mot sengen som sto borterst i rommet. Jeg gikk med raske skritt mot sengen og satt meg ned på den enslige stolen som sto ved siden av sengen hennes.

Jeg ble sittende der en stund, alene. Det eneste selskapet jeg hadde var Brooklyns livløse kropp som like godt kunne vært død. Hun så helt død ut, hadde det ikke vært for maskinene rundt meg hadde jeg trodd hun var død. Hjerterytmen hennes fylte rommet med sin stødige rytme som fortalte meg at hun fortsatt var i live. Jeg kunne ikke være her inne for lenge, maks to timer.

Jeg ville ta med meg mamma og Kelsey for å hilse på Drew. De vet enda ikke at han finnes, etter det jeg har fortstått. Forundrer meg ikke om legene har holdt det skjult for meg mens familiene våre har vist det hele tiden.

De timene jeg fikk sammen med Brooklyn brukte jeg  på å snakke med henne, snakke om alle minnene vi hadde sammen, og alle minnene vi skulle lage i årene som kommer. Jeg fortalte om Drew, hvor perfekt han var selvom han var så liten. Jeg fortalte om hvor mye fansen hennes bekymret seg over henne, hvor mye jeg elsket og savnet henne. Og rett før jeg dro fortalte jeg henne om bryluppet vi skulle ha. Jeg hadde alt i hodet, husket vær lille detalj av hva Brooklyn hadde fortalt meg. Jeg ville få det overstått så fort som mulig. Før vi vet ordet av det så skjer det noe og da vil jeg heller være gift enn bare forlovet. Jeg la leppene mine på hennes i noen sekunder, bare for å kjenne henne nær meg, før jeg slapp og gikk ut av rommet. Jeg ville gråte men måtte holde meg sterk for Kelseys skyld. Mamma hadde fortalt henne hva som hadde skjedd og hun hadde ikke tatt det lett. Jeg hadde nok blitt knust hvis noen sa at mamma skulle dø når jeg var fem år. Huff... jeg orker ikke å tenke på det!

Alle sammen skulle komme om cirka en time så jeg tok meg tid til å gå litt på twitter. Det føles som om det er der jeg får ut alt av tanker. Jeg har musikken og skriver ned sanger når de kommer i hodet mitt, men twitter føles bedre. På twitter får jeg delt følelsene mine, samtidig som jeg oppdaterer verden på hvordan Brooklyn har det.

@Justinbieber: Brooklyns in a coma after her surgery yesterday, don`t know how she`s doing.

@Justinbieber: they`r gonna wake her up tomorrow, if she don`t wake up in a week she`s gone.....

@Justinbieber: I have a big suprise for u guyes later today. Total shocker. Can`t wait. For both my fans and Brooklyns fans

De andre kom inn i rommet så jeg slo av laptopen og la den til siden. Det var en trykket stemning rundt oss som alle kunne føle. Etter rundt to minutters stillhet bestemte jeg meg for å lette stemningen. "Ok, jeg har en nyhet. Før noen spør så er det ikke om Brooklyn. Hun ligger fortsatt i koma og skal forhåpentligvis våkne i morgen" Alle nikket og ventet på det neste jeg skulle si. "Nyheten er helt fantastisk og jeg fikk først vite den i går" Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal fortelle de dette. Skal jeg bare si det rett ut, eller omformulere det? Jeg kan ikke ta de med til han fordi de er så mange. Dr. Cortez har sagt at de skal flytte han inn på rommet til Brooklyn hvor jeg også skal inn. De har merket at det har påvirket meg sterkt og flere har sagt at jeg har blitt tynnere. Jeg prøver så godt jeg kan, men ingen kan klandre meg. Jeg vet ikke om forloveden min kommer til å overleve og jeg fikk nettopp vite at jeg har en sønn. Rart eg er som jeg er for tiden?

"Dere vet alle hva som skjedde når Brooklyn falt ned trappen?" Alle nikket mot meg. Øynene deres lyste i spenning. "Det viser seg at ungen ikke er død" Det virket som om alt av luft ble sugt ut av rommet i noen sekund, før det ble ertsattet av masse gisping og forvirrede ansikter. "Ungen døde ikke, den ligger i respirator fordi den er så liten. Jeg fikk vite dette i går så jeg ble like sjokket som det dere er nå" Ingen sa noe, alle så på meg. "Pappa?" Jeg så ned på Kelsey som holdt armene opp mot meg. Jeg bærte henne opp og satt henne på fanget mitt. "Har jeg en bror eller søster?" Jeg smilte av søtheten hennes. Hun hadde et lite smil plantet i ansiktet hennes som viste de små tennene hennes. "Du har en bror" Smilet hennes vokste og hun klappet entusiastisk med hendene. "Hva heter han?" Stemmen hennes var så munter og hun klarte å lette på stemningen. "Han heter Drew" Enda en gang viste hun fram tennene sine og alle lo av entusiasmen hennes.

~~~~~~~~~~

Dagene gikk og Brooklyn hadde enda ikke våknet. Jeg hadde tilbrakt mye tid sammen med Kelsey som alltid ville se på Drew og snakke med han. Hver gang hun så på han hadde hun et smil jeg aldri hadde sett før. Jeg vet at hun har ønsket seg en bror eller søster og nå har hun det, og hun er overlykkelig. Jeg tror hun er mest glad for at han ikke døde selvom vi trodde det. Verden vet nå om han, men jeg har ikke lagt ut noe bilde av han enda, jeg velger å vente til han blir større og jeg kan holde han.

Natten falt på og mamma tok med seg Kelsey til hotellet de bodde på mens vi var her. Legene hadde nettopp vært inne å sjekket Brooklyn. De sa hun var på bedringens vei og kunne kanskje våkne opp i løpet av natten. Jeg valgte å bli sittende i stolen ved siden av sengen hennes mens jeg snakket stille til henne. Pratingen min døde ut og rommet ble merkelig stille. De enste lydene var maskinene som var koblet til Brooklyns kropp og Drews lille kropp. Øyelokkene mine ble tyngre jo senere det ble jo mer fikk jeg lyst til sove. Det skader vel ikke? Hvis jeg setter  mobilen på ringing om to timer så får jeg hvertfall sovet litt? Jeg bestemte meg for å gjøre det, og satt meg bedre til rette i stolen og doset av i en urolig søvn.

"Justin! Justin! Mr.Bieber!" Jeg skiftet poisjon i stolen for at smertene i ryggen skulle gå bort før jeg sakte åpnet øynene etterfulgt av noen blunk. En uklar figur sto framfor meg mens rommet var fylt av stemmer og piping. Synet mitt ble klarere og jeg så nå Dr. Cortez stå framfor meg med et bekymret ansiktsutrykk. "Jeg må be deg om å gå ut. Brooklyn er i en kritisk tilstand og vi må få deg ut herfra" Jeg trakk sammen brynene og så forvirret på han. Før jeg fikk gjort noe annet ble jeg ført ut av rommet og døren smalt igjen framfor nesen på meg. Hva skjedde nettopp?

________________________________________________________________________________________________



Kanskje dere får en kort del til i dag hvis dere klarer 15 kommentarer hvor det ikke bare står mer! Si hva du syns om historien og hva du tror kommer til å skje! Delen kommer ikke ut før jeg har fått de kommentarene!

Tro meg, dere vil ha den delen ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del, satt å smilte som en annen idiot og noen få gledestårer rant ned langs kinnene mine. Dere er virkelig helt fantastisk.

Siste del av denne historien kommer i morgen!

-RikkeVD

Be Alright~Del 14~ An unexpected suprise!




Jeg fulgte nøye med mens de rullet henne ut fra rommet, kanskje bort fra meg for alltid. Mamma kom inn i rommet og ga meg en klem jeg så sårt trengte. Jeg lot meg selv knekke sammen i armene til mamma mens hun holdt meg mot seg og lot meg gråte hjertet mitt ut. Hjertet mitt som for øyeblikket lå hos Brooklyn i tusen biter.

_________________________________________________________________________________________________

 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Brooklyn er på operasjonstua nå og jeg holder på å bli gal. Mamma er ute med Kelsey, mens jeg er igjen her. Ser det ut som om jeg kommer til å forlate dette sykehuset uten Brooklyn? Nei! Jeg nekter å dra uten henne, om det så må bli med henne død! Ok, Justin ikke tenk sånn, tenk på fine minner.

Jeg kan virkelig ikke noe om dette  med laserbehandling, legen hadde fortalt meg om det, men jeg hadde ikke fulgt med så nå vet jeg ikke hvor lenge hun blir der inne. Med tanke på hvor stor svusten er så blir det vel en stund. Jeg har lyst til å gå ut, bare for å ha noe å gjøre, men jeg vet at det er flere hundre paparazzier der ute, og jeg er ikke interesert i å ha de i trynet mitt. Selvom de ikke har fått noen nye bilder siden den dagen på stranda, så er det jo lov til å gi meg litt privatliv, hvertfall når forloveden min har ligget for døden. Kanskje jeg har godt av å gå ut? Hvis jeg finner en bakvei så kan jeg gå ut der, ikke noe problem. Jeg gikk mot resepsjonen og ventet på at noen skulle komme. Resepsjonen var like ved inngangen hvor det sto flere hundre paparazzier som bare ventet på et blinkskudd av meg. "Hei, dere har ikke tilfeldigvis en bakdør?" Resepsjonisten så rart på meg før hun nikket. "Klart, følg meg" Jeg ga henne et takknemelig smil før jeg snudde meg mot utgangsdøren og viste peace-tegnet til fotografene. Dama, som ifølge navneskiltet het Celin, viste vei til andre siden av sykehuset. "Gracias" Hun smilte og gikk tilbake. Jeg åpnet døren og har aldri vært så glad for frisk luft. Jeg føler meg litt sånn råtten når jeg forlater Brooklyn, men jeg trenger virkelig det. Jeg stilte meg inntil veggen og sendte en melding til mamma og hvor de var og om de kunne plukke meg opp. Kort tid etter fikk jeg svar. De skulle komme innom for å hente meg.

~~~~~~~~~~

Timene gikk og igjen satt jeg inne på Brooklyns rom, denne gangen uten Brooklyn. Jeg hadde laptopen på fanget. En gang måtte jeg gå inn der og i dag var dagen. Ser det ut som om jeg har noe bedre å gjøre? Tror ikke det nei! På twitter var det et surr, på en eller annen måte hadde folk funnet ut om at Brooklyn var under behandlig nå, men ingenting var bekreftet så jeg tok meg friheten til å gjøre det. Bedre å ha sanheten der ute enn masse rykter.

@Justinbieber: Yes, it`s true! Brooklyns at her surgery ATM. She`s been there the last hours. #Praying

Når jeg først var i gang så så jeg ingen grunn til å stoppe. Jeg bestemte meg for å klarne opp i flere rykter om både meg og Brooklyn.

@Justinbieber: If Brook didn`t take this surgery she would have died in about three weeks. Just so u know!

@Justinbieber: I love Brook with all my heart and would never let anything bad happen to her, that`s why I let her take this surgery

@Justinbieber: The unborn childs name would have been Drew if it was a boy (my midle name) or Mary if it was a girl (Brook`s midle name)

@Justinbieber: How can people hate on such a beautiful girl? Tell me that!! (pic)

@Justinbieber: Haha.... never forgetting this. One of our first meetings. Lol, i was so little and Brook was just as beautiful as now. Just a little sexier ATM ;) (pic)

@Justinbieber: Kinda scared for Kelsey. If she turns out like her mother I will have a huge job getting all the boys away from her. Won`t let her date till she`s sixteen ;)

@Justinbieber: If Kelsey starts daiting before she`s sixteen she`s just like me XD Would not listen to mommy. BTW: Love my mommy<3

@Justinbieber: Bye guyes, gonna try get a little sleep before Brooklyn comes back form surgery.

@Justinbieber: Much love from the hospital Old pic BTW (pic)


Jeg logget meg av twitter og la laptopen ved siden av meg mens jeg ventet, ventet, og ventet på at noen skulle fortelle meg hva som foregikk. Etter rundt en time med å se ut i løse lufta var det nok. Jeg forlanget å vite hva som skjedde, og det nå! Jeg hoppet av sengen og gikk ut i gangen hvor jeg fant legen som hadde behandlet Brooklyn når hun var her. "Ahh Mr. Bieber. Nettopp den personen jeg lette etter. Bli med meg" Jeg nikket litt sjokka og fulgte etter han. Han førte meg inn en dør og ba meg om å ta på meg noen sånne legefrakker ting. Jeg tok de fort på meg og fulgte etter han enda en dør. "Ok, hør nøye etter nå" Jeg nikket mens jeg kjente usikkerheten vokse i meg. "Først av alt så er Brooklyn forstatt til behandling" Jeg nikket som svar mens jeg venet på det neste han skulle si. Det måtte jo være noe mer siden jeg hadde på meg dette latterlige antrekket. Hadde folk sett meg i dette hadde jeg blitt slaktet av motepolitiet. "Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg tok deg med hit og du har på deg de klærne?" Jeg nikket igjen og legen, doktor Cortez, lo stille. Han viste tegn til at jeg skulle følge etter han så jeg gjorde det på skjelvende ben. Han stoppet framfor et vindu og jeg kom ved siden av han. I det andre rommet var det små senger med masse ledninger tilkoblet de. "Ser du den helt der borte?" Jeg nikket, forvirret over hvorfor han viste meg dette. "Du ser Mr.Bieber" "Kall meg Justin, jeg føler meg så gammel når du sier Mr.Bieber" Doktor Cortez nikket og fortsatte der jeg hadde avbrutt han. "-Justin, vi har holdt dette fra deg og din familie for å se hvordan det gikk og vi har nå konstantert at alt er bra og barnet er friskt" Jeg så opp på han. "B-barnet? De sa det var dødt" Han nikket og tok opp en sånn tavle greie som nesten alle leger bærer på med ark på. "Ja, det var det vi trodde. Vi tok ut babyen og la den i en respirator, som du ser der. Den er født for tidlig og er derfor veldig liten og ikke ferdig utviklet" Jeg så på han, fortsatt i sjokk etter hva jeg hadde hørt. "Så det du sier er at ungen lever, den er ikke død?" han nikket og startet å gå igjen. Jeg fulgte fort etter han. Doktor Cortez åpnet døren inn og gikk mot sengen hvor babyen lå.

Jeg så gjennom glassvinduet hvor det lå en liten skapning koblet til utalige ledninger. "Det er mitt barn?" Jeg pekte på meg selv. Han nikket og smilte mot meg. Jeg kan ikke tro det. De sa at ungen var død, at den ble drept når Brooklyn ramlet ned trappen, jeg forstår ingenting. "Jeg skal gi deg noen minutter" Jeg nikket, fortsatt med øynene på skapningen som lå framfor meg. Øynene var lukket og babyen lå i fosterstiling, kanskje ikke så rart, det er tross alt et forster. Jeg gikk rundt sengen, hvis jeg kan kalle det det, og stoppet når jeg så et skilt framfor. Gutt, det var en liten gutt. Hjertet mitt fyltes med glede for første gang siden ulykken og varme salte tårer trillet ned langs kinnene mine. Jeg har en sønn, en nydelig liten sønn. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, følelsene mine gikk i surr. Jeg er så irritert fordi de ikke sa dette før, så er jeg lei meg fordi sjansene for at Brooklyn overlever er 50-50, og sist er jeg overlykkelig over å ha en sønn. Jeg dro hendene gjennom håret mitt i frustrasjon mens jeg gikk fram og tilbake.

Kroppen min skled ned langs veggen og hodet mitt havnet i hendene mine. Hvordan har livet mitt gått fra perfekt til et totalt kaos på så kort tid? Selvfølgelig fikk jeg ikke noe svar, men det hadde ikke skadet om noen kunne fortelle meg det. Jeg kommer fortsatt ikke over det faktum at jeg har en sønn, har er ikke frisk for øyeblikket, men det kommer han til å bli. Jeg vedder på at han kommer til å bli lik meg i høyden. For det første så var ikke jeg så stor når jeg ble født og brukte en god stund på å bli høy. Jeg er heller ikke den høyeste personen og det er ikke Brooklyn heller. For det andre så er han født altfor tidlig og vil derfor ikke bli like høy som alle andre, noe som minner meg på; når ble han født? Altså dato! Jeg reiste meg opp fra gulvet og så en siste gang på gutten som lå der. Drew skal han hete. Drew Lovato Bieber. Jeg smilte, første gangen på lenge jeg har smilt ordentlig. Et ordentlig smil, sendt rett fra hjertet. Jeg snudde meg og gikk ut hvor jeg møtte Dr. Cortez. "Så går det bra?" Jeg nikket som svar og fulgte etter han ut. "Når ble han født? Dato altså. Alle dagene går i surr for meg" Han så forstående på meg og så ned på tavlet han hadde i hendene. "Han er nøyaktig en uke gammel i dag, født 24 Oktober kl 17:08" Jeg smilte litt mer og takket han før vi gikk ut i stillhet. Jeg gikk inn på rommet igjen og slang meg ned i sengen med tusen tanker surrende rundt i hodet mitt.

"Justin? Justin?" En hånd dultet i meg og fikk meg til å våkne mer. "Mhm...." jeg snudde meg rundt og gravde hodet ned i puta. "Justin Drew Bieber!" Jeg sperret opp øynene og snudde meg mot mamma. "Det har skjedd noe med Brooklyn, de vil at du skal komme" Jeg blunket ett par ganger mens jeg prøvde å få alt inn i hodet mitt som allerede var fylt opp med informasjon. Når alt endelig sank inn hev jeg på meg en bukse og t-skjorte og fulgte fort etter mamma. Vi møtte Dr. Cortez som hadde et alvorlig ansiktsutrykk. "Bli med meg Justin" Jeg nikket og igjen fulgte jeg etter han, men denne gangen var det ikke en like hyggelig overraskelse som møtte meg som i går!

_________________________________________________________________________________________________________



Siste del kommer i morgen forlkens ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del, blir så glad når jeg får sånne kommentarer.

Hva tror du har skjedd med Brooklyn?

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 13~ Rough week for Justin




"Gode eller dårlige nyheter først?" Jeg nølte ikke med å svare. "Dårlige!" Legen nikket og så ned på arkene sine før han så opp på meg igjen med enda mer sympatiske øyne enn det han hadde fra før.

____________________________________________________________________________________________________

Jeg så ned på skjønnheten som lå framfor meg. Hvordan skal jeg klare meg uten henne? En salt tåre skled ut av øyet mitt og ladet på den bare skulderen hennes. Jeg hadde ikke forlatt rommet siden jeg fikk vite det. Hun hadde kreft. Den hadde spredt seg for mye så alt vi kunne gjøre var å vente, vente på at et mirakel skulle redde henne. Hun hadde falt ned trappen, slått magen, mistet ungen og besvimt. Tøff uke eller hva? Først mister jeg mitt ufødte barn så mister jeg jenta jeg ikke klarer meg uten. Hvorfor blir jeg straffet med dette? Kunne ikke jeg heller dø istedet for babyen og nå Brooklyn? Jeg forstår ærlig talt ikke hva jeg har gjort feil for å fortjene dette, og ikke minst Brooklyn. Hva har hun gjort for å fortjene å dø?

Det hadde gått tre dager siden vi fikk vite hva som hadde skjedd, og jeg hadde knapt sovet siden da. Hvert våkene øyeblikk hadde jeg brukt til å beundre Brooklyn. De sa hun ikke hadde lenge igjen, en månde, kanskje mindre. Jeg hadde fått forskjøvet touren noen månder, fansen likte det ikke, men de forstod når sannheten kom ut at jeg ikke hadde noe valg. Det var overalt på nyhetene. Det er som om de prøver å gni det inn i ansiktet mitt at hun skal dø. Jeg er knapt på nettet, og tv-en slår jeg ikke på. Mamma holder Kelsey borte fra Brooklyn. Jeg holder fortsatt på å finne ut en måte å fortelle Kelsey at moren henne skal dø. Hittil har vi sagt at hun bare sover veldig mye fordi hun er sliten, det er jo sant, på en måte. Hun er i koma for Gud vet hvor lenge. Kelsey vet at babyen er død, og hun gråt så mye forrdi hun tror det er hennes feil. Selvfølgelig er det ikke Kelsey`s feil. Babyen hadde uansett ikke overlevd, med tanke på kreften. Det eneste jeg ikke forstår i dette er hvordan legene ikke fant det ut før. Liksom, de kunne ha skjekket det når Brooklyn først fant ut at hun var gravid. Dessverre er det ikke noe jeg kan gjøre med det nå siden det er forsent å gjøre noe. Kreften er så stor at det ikke nytter med cellegift. Legene på sykehuset har nevnt laserbehandling. De har gitt meg en uke på å svare. Det er den eneste måten jeg kan redde henne på, men jeg kan miste henne i forsøket.

"Justin? Justin!" Jeg åpnet øynene sakte. Jeg må ha sovnet, og det lenge. Sist jeg så på klokka var den ti på kvelden og nå er den tre på ettermidagen. Jeg strekte meg å så opp på mamma som holdt en gråtende Kelsey i armene sine. "Shit" jeg skar en grimase og ga tegn til at jeg kunne ta Kelsey. Kelsey klamret seg fast til halsen min mens hun gråt. Jeg prøvde mitt beste å roe henne ned, men det var lettere sagt enn gjort. Mamma satt seg ned ved siden av meg, helt stille, som om hun ikke var der. "Pa-pa-pappa" Jeg lukket øynene hardt. Jeg hatet å høre henne gråte, og den gråtkvalte stemmen hennes nå hjalp hvertfall ikke. "Ja" Hun hulket litt før hun trakk seg mer fra meg. "Kan-kan vi dra?" Jeg så hjelpeløst på mamma som viste like lite som meg hva vi skulle gjøre. "Vil du dra med bestemor? Pappa må være litt med mamma til hun våkner opp" Kelsey så ikke så glad ut men ga seg over etter litt om og men. Mamma ga meg et kyss i panna før hun forlot rommet. Den eneste lyden som hørtes var Brooklyns svake pust, min pust og pipingen fra maskinene som hun var koblet til.

Jeg bestemte meg for å tweete litt, med bilder. Fansen fortjener å vite litt mer om hva som foregår, både min fans og Brooklyns. Jeg fikset opp mobilen fra lomma og gikk inn på twitter, logget inn og ble bombandert av tweets. Fler enn vanlig faktisk.

@justinbieber: Missing seeing my beautiful girl awake :'( (bilde link)


@Justinbieber: Wish I could kiss you right now and hold you in my arms! (bilde link)


@Justinbieber: Playing sexy are we? Ohhh... we don`t need that! We`re sexy and we know it! (bilde link)



@Justinbieber: Anyway... Brooklyn`s in a coma ATM, We`re praying she will wake up soon.

@Justinbieber: She was pregnant, but lost the baby due to a miscarrige when she fell down some stairs :'( Always in my heart baby <3

@Justinbieber: Brooklyn has cancer and will probably not make it, but we`re praying #Believe #NeverSayNever

@Justinbieber: Wake up baby girl. I miss you so much! (bilde link)


@Justinbieber: Love my baby girl so much. Don`t know what I will do if she dies! #Praying #LoveBrookLovato #WakeUpBLovato (bilde link)



@Justinbieber: Thx for understandig. Gonna sitt by her side till the very end. Love you guyes! #Praying #Believe #NeverSayNever #LoveBrookLovato #WakeUpBLovato

Jeg ble sittende å se gjennom tweetsene til fans og andre folk som brydde seg. Det var som om alt av hat ble borte. Selvfølgelig trodde noen at det var en prank, men hvorfor skulle jeg tulle om noe sånt?

~~~~~~~~

Tre dager gikk over til en uke. I dag måtte jeg gi svaret mitt på om jeg skulle la de få ta laserbehandling på henne. Hele familien hennes var her, til og med Demi som også hadde gjort det samme som meg med sin tour. De hadde gitt meg avgørelsen, hun var over atten år og de hadde ikke lenger myndighet over henne så alt var opp til meg. Følelsen over å ha et annet menneskes liv i hendene er helt forferdelig, hvertfall når det er forloveden din. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis de ikke tar laserbehandlig kan hun dø, tar de det så er sjansen større for at hun overlever, men hun kan fortsatt dø. What to do liksom? Herregud, hjernen min er helt dum, jeg høres ut som en fjortis nå. Jeg har ikke forlatt rommet hennes i en uke, jeg har ikke vært ute på en uke, rart at hodet mitt er helt fucka? Hun var fortsatt i koma og hadde ikke gitt noen tegn til å våkne opp noe som uroet meg veldig. De hadde sagt at hun skulle våkne opp i løpet av en uke, og den uken hadde nå gått. Jeg hadde sovet max fem timer de siste dagene og jeg var mer enn utslitt. De hadde en seng her som jeg kunne sove i som var rett ved siden av Brooklyns men jeg klarte ikke å få meg selv til å gå bort fra henne. Det var så vidt jeg lot meg selv gå på do.

"Mr. Bieber?" Jeg så bak meg hvor legen sto og ventet på svar. Bak han sto Brooklyns familie og så håpefult på meg. Jeg vet hva de vil, de vil at hun skal få en sjanse til å leve, tro meg, det vil jeg også, men jeg er så redd. Redd for at hun blir borte fra meg før hun skal, redd for at jeg aldri får se inn i øynene hennes igjen å høre henne si at hun elsker meg. Jeg så ned på Brooklyn som ante fred og ingen fare. Jeg holdt hånden hennes i min mens jeg forsiktig strøk tommelen min over håndflaten hennes. Jeg hadde nektet meg selv å gråte for mye, men i dette øyeblikket føltes det rett. Jeg lot en tåre fra hvert øye rende sakte ned langs kinnene mine. Jeg tok Brooklyns hånd opp og kysset den mens tårene traff hånden hennes. Hånden var kald, ikke altfor kald, men ikke den vanlige varmen hun brukte å ha.

Jeg hadde bestemt meg, jeg skulle la de få ta laserbehandlig på henne, hvis det er den eneste måten at sjansen for at jeg får se henne smile igjen så tar jeg den. "Greit, dere får ta laserbehandlig" En bølge av lettete sukk gikk stille gjennom rommet. Jeg så ned på Brooklyn atter en gang. "Vi lar deg ha noen minutter" Jeg nikket uten å se på legen. Når alle hadde gått ut braste jeg ut i tårer, alle tårene som hadde samlet seg opp kom rasende ut som en foss. De ville ikke stoppe og jeg prøvde ikke å stoppe de heller. Selvom synet mitt var skurrete så holdt jeg øynene mine på Brooklyn. Etter rundt ti minutter roet jeg meg ned og fikk tørket bort tårene. Jeg bøyde meg ned mot Brooklyn og presset leppene mine mot hennes, dette kunne være den siste gangen jeg fikk sjansen til å gjøre dette. Pipingen rundt meg startet å gå fortere, det skjedde hver gang jeg kysset henne. Legene sa at hun følte det, og det var nok for meg i dette øyeblikket. Jeg trakk meg sakte fra henne og strøk henne over kinnet. "Jeg elsker deg Brooklyn Mary Lovato, så så mye. Vær trygg, og når du kommer tilbake så er jeg her og venter på deg" Jeg kysset henne enda en gang, akkurat i tide til at dørene åpnet seg.

Jeg fulgte nøye med mens de rullet henne ut fra rommet, kanskje bort fra meg for alltid. Mamma kom inn i rommet og ga meg en klem jeg så sårt trengte. Jeg lot meg selv knekke sammen i armene til mamma mens hun holdt meg mot seg og lot meg gråte hjertet mitt ut. Hjertet mitt som for øyeblikket lå hos Brooklyn i tusen biter.

____________________________________________________________________________________________



Den hadde dere vel ikke forutsett, hadde dere? Sorry for sen del, men dere ser nå hvorfor.

Please si hva du syns om delen!

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 12~MOMMY!




Han snudde seg rundt og festet leppene sine til mine med en gang. Trodde aldri jeg kunne ha vært så lykkelig som jeg er nå. Desverre kom ikke den lykken til å vare lenge!

______________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Kelsey satt i fanget mitt å hylgråt mens Pattie prøvde å roe ned både Kelsey og meg, men hvordan kan jeg roe meg ned når forloveden min ligger på sykehuset og vi ikke aner noe om hva som skjer? Dagen som hadde startet så bra endte så dårlig, hvorfor skjer dette med oss?

"Skal vi kanskje sette oss ned å spise litt?" Alle nikket seg enig med mamma og vi fant en fin liten resturang. Vi hadde vært ute å gått i hele dag og alle var vel litt over middels sliten. Kelsey hadde blitt bært det meste av tiden av enten meg eller mamma. Hun turde ikke å bli bært av Brooklyn for da trodde hun at babyen kunne dø. Hun kommer til å bli en flott storesøster. Vi satt oss ned og fikk bestilt mens praten gikk ivrig rundt bordet. Maten kom fort men den stoppet ikke praten. Jeg vedder på at vi satt der inne tre timer fordi vi snakket så mye. Maten var god og det samme med servicen så jeg ser ikke hvorfor vi ikke kunne sitte der så lenge.

"Se der mamma!" Kelsey gikk over til Brooklyn og dro henne med seg til en liten bod som sto på siden av veien vi gikk på. Vi lot de løpe i forveien, mest fordi jeg ikke orket å løpe etter de. Jeg og mamma ble hengende etter mens Brooklyn og Kelsey sprang i forveien å så gjennom alle bodene. De rundet en sving og jeg kunne ikke lenger se de. "Gleder deg til å bli pappa igjen?" Jeg så ned på mamma og rødmet mens jeg nikket. "Kan ikke vente, selvom jeg vet at jeg ikke kan være der gjennom det på grunn av touren" Mamma nikket forstående og ga meg en god sideklem mens vi gikk. Jeg elsker mamma så mye, det er ikke alle som tør å bli sett offentlig sammen med  moren sin, men jeg elsker mamma altfor mye til å bry meg om sånt. Dessuten så liker fansen at jeg er sammen med mamma litt også. Vi ble gående å snakke litt, helt normale ting mens vi holdt et lite øye med Brooklyn og Kelsey som hadde saknet farten litt for å vente på oss.

Ut av det blå startet de å løpe avgårde fra oss og forsvant i horisonten. Jeg fikk en ekkel klump i magen, som om noe prøvde å fortelle meg noe. "Kom igjen mamma" Jeg dro mamma etter meg mens jeg satt opp farten etter de med mamma på slep. "Ro ned Justin" Jeg ristet på hodet og fortsatte i samme tempo med mamma etter meg. Jeg har lært meg å følge magefølelsen, og denne gangen ber den meg om å holde et øye med jentene mine. "MAMMMMMMMAAA!" Hjertet mitt hoppet over et slag når jeg hørte Kelseys hjerteskjerendende skrik. Stemmen var fylt av panikk og skrekk. Jeg slapp mamma og løp for harde livet. Alt ble uklart rundt meg mens jeg løp så fort jeg klare. Jeg bråstoppet når jeg så Brooklyn ligge i bunnen av en trapp med Kelsey gråtende ved siden av seg. Jeg klarte ikke å røre meg, jeg var låst fast på plassen. "Justin hvorf-" mamma stoppet å prate når hun så ansiktsutrykket mitt. Jeg ristet på hodet mens salte tårer skled ned langs kinnene mine. Hun fulgte blikket mitt som lå på Brooklyns livløse kropp. "Mamma! Mamma!"Ropte Kelsey febrilsk mens hun prøvde å få liv i henne. Jeg ristet på hodet og så ned på mamma som var like mye i sjokk som meg. Kelsey må ha sett oss for hun startet å rope på oss, men jeg klarte ikke, kroppen ville ikke samarbeide meg med. Heldigvis klarte mamma å komme seg ned trappene til Brooklyn og Kelsey. "Gå til pappa. Bestemor skal hjelpe mamma" Kelsey nikket og kom sakte mot meg med tårer rendene nedover øynene. Jeg klarte å bøye meg ned og Kelsey gikk rett inn i de åpene armene mine. "Jeg mente det ikke" Jeg hyset henne mens jeg kysset hodet hennes. "Jeg vet det prinsesse"  Med lukkede øyne sto vi sånn en stund å gråt sammen. Vi viste ikke hva som kom til å skje, eller hvorfor Brooklyn ikke hadde reagert når Kelsey hadde ropt og mamma hadde prøvd å få liv i henne.

"Dere er her for Brooklyn Lovato?" Jeg så opp og nikket til legen som så sympatisk på oss. "Bli med meg" Vi nikket og fulgte etter han inn på et kontor. Mamma holdt hånden min mens Kelsey gråt inn i nakken min. Legen lukket døren bak oss og ga tegn til at vi skulle sette oss ned. Mamma satt seg først ned og fikk dratt meg ned. Jeg la den ledige armen rundt henne, jeg trengte virkelig mamma nå. "Gode eller dårlige nyheter først?" Jeg nølte ikke med å svare. "Dårlige!" Legen nikket og så ned på arkene sine før han så opp på meg igjen med enda mer sympatiske øyne enn det han hadde fra før.

__________________________________________________________________________________________



Ugh..... endelig klarte jeg å skrive ferdig delen.... ble ikke så bra, men det ble hvertfall noe. Ikke sant?

Vær så snill å si hva dere syns om denne delen og hva dere tror kommer til å skje videre. Jeg har brukt ganske så lang tid på denne delen, og funnet ut hvordan alt skulle skje.

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 11~Date Night




Date Night

 

Brooklyn POV:

Pattie hadde hjulpet meg med håret som jeg aldri i livet hadde klart å få så fint alene. Hun burde bli hårstailyst. Jeg kødder ikke, hun er sykt flink. Sminken ordnet hun også. Kelsey valgte ut armbåndet og skoene mens det eneste jeg fikk velge ut var kjolen. Jeg viste ikke engang at jeg hadde de skoene, men så har jeg ganske så mange parr sko også. Nøyaktig nummer vet jeg ikke, men det er vel et par hundre. Justin hadde allerede dratt for å ordne noe som Pattie og Kelsey allerede vet. Jeg mener hallo! Han lar en femåring få vite det men ikke jeg! Hun kan plutselig bare finne på å rable ut om det. Ikke at hun kommer til å gjøre det for Justin har sikkert lovet henne noe godter eller leker. Bestikker en femåring, god pappa eller hva?

Justin POV:

Å si at jeg er nervøs er en underdrivelse. Jeg kunne ha tissa på meg her og nå hadde det ikke vært for skjønnheten som kom mot meg. Jeg fiklet nervøst med fingrene mine mens jeg så på hver lille bevegelse kroppen hennes gjorde. Du kunne ikke se at hun var gravid engang med mindre du så nøye etter. Hadde jeg vært en random fyr som gikk forbi henne hadde ikke jeg sett det, selv i den tighte kjolen. Kjolen gikk til midt på lårene hennes og hun så ut som en gudinne, eller kanskje en engel? Noe i den duren. Smilet hennes satt som vanlig på plass, og det fikk meg faktisk til å bli enda mer nervøs.

"Hei" Jeg hadde ikke merket at hun sto rett framfor meg før hun snakket. "H-hei" Justin, ikke stamm. Det er bare en vanlig date! Jeg tok hånden hennes og førte henne mot en brostensbelagt vei. "Vent" Jeg stoppet og så på henne mens hun tok av seg skoene og holdt de i den ledige hånden. Selvfølgelig, jeg skulle ha sagt i fra til henne om det, men jeg hadde helt glemt det opp i alt det andre. Vi gikk videre en stund i behagelit stillhet mens jeg nermest freaket ut. Hva hvis hun ikke liker det? Jeg har tenkt på dette helt siden hun sa hun skulle komme å besøke meg og nå er dagen kommet. "Omg! Justin!" Jeg stoppet og så på forvirret på Brooklyn. "Hø?" Hun fniste og pekte framfor seg. Sant det, vi er kommet fram. Jeg har vært helt i mine egene tanker til å merke det.



I midten av hulen på vannet var det en flytebrygge som hade utsikt over resten av vannet. Smart av meg å ikke nevne noe av dette til Brooklyn som kom helt uforberedt. Jeg må virkelig ta meg selv sammen, jeg kommer til å glemme navnet  mitt til slutt. Bare vent å se! På flytebryggen lå det puter som vi kunne sitte på og mat som jeg hadde laget selv. Jupp, laget selv! Jeg hadde fått brukt hotell kjøkkenet for å lage det. Noen fordeler er det vel å være Justin Bieber.

Jeg førte Brooklyn ut på flytebryggen og satt meg ned. Jeg klappet mellom bena mine og hun satt seg ned mellom de med hodet på brystet mitt. Vi koste oss lenge med maten og drikken. Selvfølgelig alkoholfri siden Brooklyn ikke kunne drikke det når hun var gravid.

Brooklyn POV:

Vi satt i en behagelig stillhet, jeg med hodet på brystet til Justin og han med armene rundt meg. "Brook?" Jeg nikket som svar, for lat til å bruke stemmen min. "Kan jeg si deg noe?" jeg nikket og satt meg opp. Justin snudde meg rundt sånn at jeg så rett på han. Når jeg så nøye på han så så han litt nervøs ut, det har han foresten vært helt siden denne daten startet. Han trakk pusten dypt og så meg rett inn i øynene. "Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal gjøre dette" Jeg så forvirret på han, men gjorde tegn til at han skulle fortsette. "-Jeg elsker deg, og det vet du. I går når jeg trodde jeg hadde mistet deg, slo det meg: Jeg kan ikke leve uten deg, eller mamma, eller Kelsey, men det er en annen sak." Han lo nervøst og fiklet med noe i lommene. Han tok opp en boks som lignet veldig på en forl- "Jeg frir ikke, for det har jeg allerede gjort" Jeg nikket, han har rett. Hvordan kunne jeg glemme det? "-Istedet gir jeg deg et løfte" Han åpnet boksen og til syne kom et hjertesmykke med forever ingravert i det. "Jeg gir deg et løfte om at jeg skal elske deg så lenge hjertet mitt banker, derfor gir jeg deg halve hjertet mitt." 


Hjertet mitt banket til tusen mens Justin la den ene halvdelen med For rundt halsen min. Det kalde metallet traff den varme halsen min. Selvom det var kaltd så varmet det hjertet mitt mer enn noe annet. Justin kysset halsen min og lot leppene sine være der en stund før han la den andre halve delen i hendene mine. Jeg snudde meg rundt samtidig som Justin. Jeg festet den andre halvden rundt Justins hals. Han snudde seg rundt og festet leppene sine til mine med en gang. Trodde aldri jeg kunne ha vært så lykkelig som jeg er nå. Desverre kom ikke den lykken til å vare lenge!

_____________________________________________________________________________________

lol.... ha aldri brukt så lang tid på en så kort del før..... blir så fort distrahert. Fikk ikke tid til å skrive ferdig delen før jeg dro til byen siden vi dro sånn 15 min etter jeg var våknet-.-

Klarer dere 10 kommentarer så kommer det en del til i kveld;) Drama, drama, drama!

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 10~Family Time




Kursiv er fortid og vanlig så er det nåtid ;)

______________________________

Framfor meg sto de. Fult i live og ikke død. "Du kødder?" Alle lo og ristet på hodet samtidig. "Vi tok ett annet fly fordi Kelsey ikke ble ferdig med å pakke så vi rakk ikke det flyet" I det Brooklyn fulførte setningen var det som om ti tusen tonn datt av skuldrene mine. Jeg brøt ut i ustyrlige hulk og tok armene mine rundt alle tre og klemte de hardt mot meg selv. "Aldri gjør det mot meg igjen" hulket jeg og klemte de mer mot meg. Nå klarte jeg ikke å slutte å smile.

_____________________________________________________________________________________________

Sun

 

Justin POV:

Kelsey satt på fanget mitt og bablet i vei om noe hun hadde lært på skolen. Siden jeg fant ut at de ikke var død hadde jeg ikke latt de gått noen sted uten meg. Brooklyn kom ut av badet og der og da trodde jeg at jeg skulle død. Hun så fantastisk ut og hadde det ikke vært for at Kelsey var her hadde jeg tatt Brooklyn der og da. Kelsey så fra meg til Brooklyn og startet plutselig å le. "Hva ler du av frøken?" Hun pekte meg på mens hun fortsatte å le. Jeg ristet på hodet av henne. Noen ganger forstår man seg ikke på henne. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jenter er forrvirende, uansett hvor gammel de er. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå jenter ordentlig.

Kelsey var nede i vannet sammen med mamma mens Brooklyn lå i armkorken min. Det var deilig å bare ligge der sammen med henne. Etter gårdagen var jeg bare glad for at de var sammen med meg. Jeg merket Brooklyns blikk på meg så jeg så ned på henne. Hun smilte opp til meg og kysset meg raskt før hun la seg tilbake og så utover havet. Jeg sukket lykkelig. Brooklyn startet å le ved siden av meg. Jeg så ned på henne med hevede øyenbryn. "Og hva ler så du av?" Hun la den ene hånden framfor munnen sin for å stoppe latteren.

Pattie POV:

Mens Kelsey lekte ved vannkanten så jeg over på Justin og Brooklyn som koste seg i solen. Justin kunne virkelig ikke funnet ei bedre jente å være sammen med. Jeg tror at Brooklyn kjenner Justin bedre enn han kjenner seg selv noen ganger. Hun vet ting før han gjør det og det tror jeg Justin setter stor pris på. Måten Justin ser på Brooklyn på sier så mye. Han så ikke sånn på Selena eller noen av de andre kjærestene sine. Det den gutten føler for henne er ekte kjærlighet, det fikk vi bevist i går når han trodde vi var død. Stakkars gutten min, trodde han hadde mistet oss for godt. Han burde vite at det skal mere til enn det for å bli kvitt oss.

"Kelsey! Du må komme hvis ikke rekker vi ikke flyet!" Brooklyn startet å bli irritert mens hun ventet på at Kelsey skulle pakke lekene sine. Selvfølgelig måtte hun ha de med seg på ferie. Måten Kelsey vokser opp på og måten Justin vokste opp på er så forskjellig. Det er rart å tenke på alt som har skjedd siden han var liten. Da hadde jeg ikke råd til å fly til Spania med han for å møte Jeremy. Justin hadde en fin oppvekst, det er ikke det, men han hadde ikke alt det som Kelsey har i dag. Jeg elsker å være bestemor, selvom det får meg til å høre gammel ut. "KELSEY LOVATO BIEBER! NÅ KOMMER DU NED!" Jeg holdt meg litt utenfor dette istedet for å blande meg inn. "Jada mamma. Men jeg må bare pakke ned dukkene først" Brooklyn himlet med øynene. Vi bestemte oss for å legge alt ut i bilen mens Kelsey ble ferdig med å pakke dukkene sine.

"Shit" Jeg sukket tungt ut når jeg så at flyet hadde dratt fra oss. Kelsey så unskyldene på Brooklyn som ikke viste hva hun skulle gjøre så det ut som. Vi satt oss ned på en kafe en liten stund mens vi fant ut hva vi skulle gjøre. "Ok, passer du Kelsey så bestiller jeg biletter til neste fly?" Jeg nikket og Brooklyn gikk avgårde sammen en sikkerhetsvakt mens en ble igjen hos oss. "Bestemooooor?" Kelsey hoppet opp og ned på stolen mens hun pekte på noe framfor oss. Jeg fulgte fingeren hennes, blikket mitt landet på en plakat av Justin med den nye parfymen hans på. Jeg smilte litt. "Papppaaa" Hun har det med å dra ut noen bokstaver når hun blir ivrig, noe Justin også brukte å gjøre når han var yngre. "Pappa ja" Hun gliste stort og fortsatte å se seg rundt mens vi ventet på at Brooklyn skulle komme tilbake.

Jeg kom tilbake til virkeligheten når Kelsey ropte på meg. "Sandslott? Pappa gidder ikke" Jeg himlet med øynene av han. "Selvfølgelig vennen" Hun klappet entusiastisk med hendene og førte meg til der Justin og Brooklyn lå. Vi startet å lage sandslottet og snart  var Justin også med.

Brooklyn POV:

Å se Justin så lykkelig etter gårsdagen var en ren glede. Blikket hans i går var helt hjerteskjærende, jeg trodde jeg skulle dø der og da. Han hadde sett helt ferdig ut, og vi hadde hørt gråtingen hans en god stund før han kom ut og så oss. For øyeblikket satt Kelsey på Justins fang mens de la siste finish på sandslottet. Pattie satt ved siden av meg mens vi så på de. "Jeg kan fortsatt ikke tro at han er pappa" Jeg smilte og så bort fra Justin og over på Pattie. "Jeg vet. Jeg husker fortsatt første gang jeg møtte han" Pattie lo mens hun nikket. "Hvor gammel var han da?" Jeg måtte tenke meg om litt før jeg svarte. "Jeg tror han var tolv og jeg var elleve. Noe i den duren" Hun nikket og vi så tilbake på de. "Gleder du deg til å få ut neste?" Jeg lo høyt mens jeg nikket. "Ja... jeg grurer meg litt, alså. Denne gangen blir jeg ikke like alene som forrige gang, men Justin er jo ikke der denne gangen heller. Jeg kommer til å ha støttespillere men det blir ikke det samme uten Justin" Jeg så ned når jeg var ferdig med svaret mitt. Pattie nikket mens hun fortsatte å se på Justin og Kelsey som var på vei mot oss. "Skal vi gå opp? Mamma sitter barnevakt i kveld" Jeg så forvirret på Justin. "Hvorf-" "Fordi jeg tar deg med ut på date. Ikke noe nei, kom igjen" Jeg hermet etter stemmen hans noe som fikk Kelsey til å le. "Se hva du lærer henne" Justin sto over med med begge hendene på hoften. "Jeg?" Justin nikket som om det var det mest innlysende i verden. "Kom igjen dere to" Jeg så over på Pattie som allerede hadde paket sammen alt. Jaja, godt at hun er her hvertfall hvis ikke vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

____________________________________________________________________________________________________



Føler meg så elendig mot dere. Jeg legger nesten aldri ut deler....

Vi får kanskje besøk i kveld, men dere får en del til i kveld. Som vanlig kan den komme rundt midnat. Litt før eller etter midnatt tenker jeg ;) Kanskje den kommer før;)

Svar til Benedicte: Hedda er i London nå og siden hun ikke kan legge ut historie nå så gjør jeg det i mellomtiden. Hedda kommer hjem i slutten av månden så den kommer vel rundt da, kan ikke svare hundre prosent på det;)

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 9~Tears




"Det har desverre skjedd en ulykke og så langt er det ingen overlevende" jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Ingen overlevende, styrtet... død. De kan ikke være død. Jeg lar de ikke være død. "Nei" hvisket jeg. "NEI!" Crewet så på meg sympatisk og flere hadde tårer i øynene. Det var først da jeg merket at jeg hadde tårer i øynene selv. Pusten min ble tyngre, pulsen ble høyere og hjertet dunket altfor hardt i brystet mitt. Hele rommet startet å snurre rundt meg. Hvorfor snurrer det? Pusten min gikk fortere samtidig som den ble tyngre. "Justin, Justin" Rommet stoppet å snurre for et sekund før alt ble svart.

___________________________________________________________________________________________

Jeg blunket noen ganger før jeg åpnet øynene. Hva skjedde? Hvor er jeg? Jeg så opp og merket at det var mange folk rundt meg. "Justin" Jeg snudde hodet mot Scooter som så på meg med bekymrede øyne. "Mhm... hvorfor ligger jeg her?" Jeg prøvde å dytte meg selv opp men falt fort ned igjen. Alle ble stille og ingen sa noe. Jeg så på hver av en av de som sto rundt meg. Alle hadde tårer renende nedover kinnene og røde oppsvulmede øyne. "Hva skjer?" Jeg så tilbake til Scooter som så bort fra meg. Dette gjorde meg bare irritert. "Jeg forlanger å vite hva som skjer!" Scooter så tilbake på meg og bøyde seg ned. "Det har vært en ulykke Justin" Alt kom tilbake til meg. Hvorfor leg lå her. Jeg hadde besvimt. De var død. De var fucking død. De hadde dødd.... død. Jeg hater det ordet. Jeg stablet meg opp og gikk fort bort fra resten av mengden. Jeg trengte å være alene. Ikke tale om at jeg ble der sammen med de. Jeg fant nærmeste toalett og låste meg inne på en bås mens tårene silet ned langs kinnene mine. Jeg tok opp mobilen og slo på Be Alright fra juletider 2011. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker den bedre enn de jeg har framført senere, men den passer bare bedre til situasjonen min enn de andre gjør.

Jeg satt der en god stund og tenkte. Hvorfor de? Hvorfor ikke meg? Brooklyn var gravid noe som ville si at jeg hadde mistet enda en person. Jeg hadde mistet fire personer i dag. En som jeg ikke hadde møtt enda. Jeg hadde mistet moren min som betydde mer for meg enn noe annet. Uten henne hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Hun hadde vært min største støttespiller siden dette startet, min største fan og beste venn. Trengte jeg noen å snakke med så gikk jeg til mamma. Hun hørte alltid på meg og hadde de beste rådene noen kunne gi meg. Nå hadde jeg ikke noe mamma lenger. Hun var ikke førti år engang.

Jeg hadde mistet Brooklyn som var det beste som hadde hendt meg siden karieren min. Hun klarte å holde meg på bakken, ikke la kjendisstatusen gå til hode på meg. Hun kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv til tider. Takket være henne hadde jeg en flott datter. Brooklyn viste hvordan hun skulle håndtere meg når jeg ble vanskelig. Hun viste når hun skulle backe unna eller bare gi meg en klem. Uten henne var jeg ingenting. Jeg hadde mistet jenta jeg elsket og ville dele resten av livet mitt med.

Jeg hadde mistet Kelsey. Vakre, søte prinsessa mi var død. Hun var bare fem fuckings år gammel. Ingen fortjener å dø når de er fem år. Hvorfor ble hun tatt? Hvorfor en uskyldig femåring? Jeg kom aldri til å se de brune øynene lyse mot meg mer, aldri se smilet hun hadde fått fra Brooklyn. Jeg kom aldri til å se det brune håret hennes som alltid hang ned over skuldrene hennes. Aldri mer fikk jeg klemme datteren min, eller snakke med henne, synge henne til søv. Aldri mer.

Tårene fortsatte å strømme på mens jeg tenkte på dette. Jeg forstår det ikke. Livet er så urettferdig. "JUSTIN! DU MÅ KOMME UT!" Jeg holdt meg for ørene for å stenge ute Scooters stemme. Ikke tale om at jeg gikk ut dit. Det er sikkert flere hundre fans der ute og jeg er tårevåt. Øynene mine var sikkert røde og opphovene nå og jeg så sikkert ikke ut. Det begynte å banke på døren men jeg nektet å åpne. "LA MEG VÆRE!" Jeg orket ikke å se på de. De hadde ikke mistet de tre viktigste personene i livet sitt. "Hør på oss Justin!" Scooters stemme var mye roligere nå enn før. Jeg roet meg litt ned og åpnet døren forsiktig. "Hva?" Scooter så smilende på meg. Hvorfor smiler han i en sånn situasjon. Det er umulig å smile når jeg nettopp har mistet de. "Justin nå hører du på meg ok?" Jeg nikket nølende mens jeg lukket døren bak meg. "Nå ordner du deg også kommer du ut. Fansen har ingen adgang her og det er ikke paparazzier her" Jeg nikket og så på mens Scooter gikk ut av døren og lukket den etter seg.

Jeg stilte meg framfor speilet og så på refleksjonen min. Rundt øynene var jeg helt rød og opphovnet og jeg var rød på selve øynene. Jeg skrudde på passe varmt vann og splasjet det i ansiktet mitt for å rense det. Forhåpentligvis ser jeg bedre ut. Ikke at det kommer til å vare så lenge. Jeg tørket meg med papir og skrudde av kranen. Håret mitt sto til alle sider så jeg prøvde så godt jeg kunne å få det til å se presentablet ut. Jeg hadde på meg hettegenser så jeg flippet håret til siden sånn som jeg brukte å ha det før og tok hetten over hodet mitt. Jeg sto å bare så på speilbildet mitt en stund. Jeg så ikke ut som meg selv. Fyren framfor meg var hjerteknust og prøvde å sjule det for seg selv. Jeg ville ikke gråte, jeg var lei av å gråte. Etter en stund bestemte jeg meg for å gå ut. Best å få det overstått.

Jeg åpnet døren sakte og så på crewet mitt som sto å så smilende på meg. "Hvorfor smiler dere?" Stemmen min var hes og tydelig preget av tårene og all gråtingen. Alle trakk på skuldrene synkronisk. Mann skulle ha trodd at de hadde øvd på det. Jeg ristet på hodet og så over på Scooter som svar. Han smilte enda større enn de andre og det forvirret meg virkelig. "Bare se til siden Justin" Jeg rynket øyenbrynene og så forsiktig til siden. Hjertet mitt holdt på å eksplodere. Framfor meg sto de. Fult i live og ikke død. "Du kødder?" Alle lo og ristet på hodet samtidig. "Vi tok ett annet fly fordi Kelsey ikke ble ferdig med å pakke så vi rakk ikke det flyet" I det Brooklyn fulførte setningen var det som om ti tusen tonn datt av skuldrene mine. Jeg brøt ut i ustyrlige hulk og tok armene mine rundt alle tre og klemte de hardt mot meg selv. "Aldri gjør det mot meg igjen" hulket jeg og klemte de mer mot meg. Nå klarte jeg ikke å slutte å smile.

_________________________________________________________________________________________________________

Haha.... brukte litt lang tid på denne delen for jeg ville ha den så bra som mulig ;)

Kommer enda en del i dag hvis dere er flinke til å kommentere

15+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 8~Panic!




Jeg ristet på hodet og la meg mer under dyna klar for å sove mens Kelsey var på skolen. Pattie skulle hente henne på vei hit så jeg valgte å bare sove. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme om Justin.

___________________________________________________________________________________________

I heart You

 

Så den siste månden har sneglet seg forbi. Dagene har bestått av morgenkvalme, shopping med Pattie, samtaler med Justin, finne på ting med Kelsey og savne Justin. Der har du hele forrige månde. Jeg har en liten kul på magen nå, men den synes ikke med klær på, heldigvis. Jeg er ikke klar for å gå offentlig med det enda. I dag skal vi møte Justin igjen. Vi blir hos han i tre uker før vi drar tilbake til LA. Pattie blir med de første to ukene før hun drar til Canada. Vi skal møte Justin i Spania hvor han har en uke fri som vil si at han ikke kommer til å ha noen konserter den første uken vi er der.

Justin POV:

"Hvor er de?" Jeg gikk fram og tilbake på den lilleplassen mens jeg ventet på mamma, Brooklyn og Kelsey. Rundt meg var det samlet seg mange fans som tok bilder og video. "De kommer Justin. Bare vent litt" Jeg sukket tungt og fortsatte med å gå fram og tilbake. Jeg prøvde å ignorere alle som var rundt oss men det var ikke så lett når de sa navnet mitt hele tiden. Crewet mitt ba meg om å roe meg ned, men hvordan kan jeg roe meg ned? De skulle ha vært her for en time siden. Hva hvis det har skjedd en ulykke. Kanskje flyet styrtet. Ikke at sjansen er så stor for det, men det kan skje. Hvis det har skjedd så mister jeg de tre viktigste kvinnene i livet  mitt. Jeg mister mamma, som jeg elsker mer enn noe annet, også mister jeg Brooklyn som har gjort meg til en bedre person også sist men ikke minst så mister jeg datteren min som er hele verden min. Hvis Brooklyn dør så mister jeg også enda en person som jeg enda ikke har møtt; ungen min. Panikken steg i meg bare ved å tenke på det. Jeg kan ikke leve videre hvis de dør, da dør jeg med de. Jeg er seriøs. Hvis de har styrtet og dør så tar jeg livet mitt. Det er ikke verdt å leve hvis de dør.

"Ro deg ned Justin" Scooters stemme fikk meg tilbake til virkeligheten. Jeg gjorde som han sa og roet meg ned. Jeg fikk fortsatt ikke bort tanken om at noe kunne ha skjedd med de. "Fly nr 3937 fra Los Angeles, USA er forsinket grunnet uvær. De er ventet om en halv time" Først ble det ropt opp på Spansk så på dårlig engelsk, men jeg fikk det med meg. "Takk Gud" Jeg har aldri vært så lettet før. De er OK, selvom det er uvær så er de ikke dø. Jeg trenger seriøst å få kontrol på tankene mine. Hvorfor skulle de være død? Hva har liksom jeg gjort galt for å fortjene det. Uansett, de er ikke død, bare forsinket. "Ser du Justin. Alt er bra" Jeg nikket til Scooter som svar. Alt er bra, men hvorfor føles det ikke sånn?

En halv time ble til en time og igjen hadde jeg panikk. "Kan alle pårørende til fly nr 3937 fra Los Angeles, USA gå til gate 25. Alle pårørende til fly nr 3937 fra Los Angeles, USA gå til gate 25" Hele flyplassen gikk i surr. Nei, nei, det kan ikke være det flyet de er på. "Scooter" Bare ved blikket så jeg at det var det flyet. "Kom igjen Justin" Jeg fulgte etter Scooter med hodet ned. Sikkerhetsvaktene gikk rundt meg for å holde fansen borte fra meg. Vi kom til gaten og alt av fans ble eskotert bort fra gaten. Mannen ba alle roe seg ned så skulle han forklare hva som hadde skjedd. "Det har desverre skjedd en ulykke og så langt er det ingen overlevende" jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Ingen overlevende, styrtet... død. De kan ikke være død. Jeg lar de ikke være død. "Nei" hvisket jeg. "NEI!" Crewet så på meg sympatisk og flere hadde tårer i øynene. Det var først da jeg merket at jeg hadde tårer i øynene selv. Pusten min ble tyngre, pulsen ble høyere og hjertet dunket altfor hardt i brystet mitt. Hele rommet startet å snurre rundt meg. Hvorfor snurrer det? Pusten min gikk fortere samtidig som den ble tyngre. "Justin, Justin" Rommet stoppet å snurre for et sekund før alt ble svart.

__________________________________________________________________________________________________



Shit... jaja, sånn går det. Stakars Justin. Han har hvertfall god magefølelse da. Han burde stole mer på den ;)

Hvis du vil vite hva som skjer med Pattie, Justin, Brooklyn og Kelsey så kommenter!!!!

14+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 7~A huge shocker!




Svarene skulle komme raskt så vi så ingen grunn til å dra hjem når vi bare kunne vente her med en kopp kaffe og småprat.

____________________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Jeg sprang ned fra scenen og rett ned i gaderoben i håp om at Brooklyn hadde ringt meg. Siden samtalen for en uke siden hadde hun ikke tatt kontakt. Jeg hadde snakket med Kelsey og hun virket mye blidere. Selvfølgelig var jeg glad for det, men jeg ville vite hva som feilet Brooklyn og hvorfor hun var hos legen. Demi hadde nektet å fortelle meg det. Hun sa jeg måtte snakke med Brooklyn om det. Jeg respekterer det, men når hun ikke vil snakke med meg så er det veldig vanskelig. Brooklyn hadde ikke ringt meg så jeg valgte å ringe hustelefonen i god tro om at hun kom til å ta den. Får håpe hun ikke har nummeret mitt på den.

Ett ring

To ring

Tre ring

Fire ring

"Hallo?" Jeg sukket lettet ut når Brooklyns stemme fylte øret mitt. "Hei Brook, ikke legg på please" Jeg hørte henne sukke frustert i andre enden. Jeg kan nesten se det for meg; hun setter seg ned på stolen ved siden av telefonen mens hun drar den ledige hånden sin gjennom det lange brune håret. Ok, tilbake til virkeligheten. "Greit, hva vil du?" Jeg takket Gud for at hun faktisk lot meg prate etter forrige samtale. "Først så vil jeg bare si unnskyld. Jeg var en dust, nei, en idiot som ikke lot det forklare" Brooklyn mumlet noe som jeg ikke oppfattet. "Og?" Stemmen hennes var skarp og avvisende. "også det med legen... hvorfor var du der?" Det ble stille i andre enden. Jeg høre Kelsey løpe rundt og snakket til seg selv. "Ikke noe" Særlig, skal jeg tro på det? "Brooklyn, jeg vet når du lyver" Hun sukket tungt i andre enden. "Jeg-jeg" Hun stammet seg fram. Når hun stammer er hun redd for å si noe. "Justin jeg" Stemmen hennes var ikke skarp lenger, nå var hun redd. Redd for hvordan jeg kom til å reagere når jeg fikk vite hvorfor hun hadde vært hos legen. Selv var jeg redd, hva hvis hun er alvorlig syk. Kanskje hun har kreft. Herregud, hva hvis hun har kreft, eller kanskje en annen sykdom. Faen! Jeg er ikke der for henne når hun trenger det. Dumme kariere, kunne ikke denne turneen ha ventet ett år? "Jeg er gravid" Tankene mine stoppet. "H-Hva?" Kroppen min skalv og jeg ble nødt til å sette meg ned for å ikke falle om. "Nei, du. Du kan-kan ikke" Brooklyn startet sakte å hulke. "Jo-forrige gang" Jeg ristet på hodet. Vi ble ikke ferdige, jeg kom ikke, men. Faen! Jeg har blitt advart om det! Det kommer alltid noe ut før man virkelig kommer. "Faen, faen, faen. Jeg er så lei meg Brooklyn" Hjertet mitt banket hardt i brystet mitt mens virkeligheten gikk opp for meg. Forloveden min, jenta jeg elsker over alt på jord, er gravid med barnet mitt igjen og jeg er ikke der for henne, igjen!

Etter en lang samtale om hva vi skulle gjøre ble vi enige om at Brooklyn og Kelsey skulle bli med meg på tour i noen uker om en månde når Brooklyn hadde fri. Kelsey kom til å bli tatt ut av skolen for de ukene. Hun gikk uansett bare på skolen tre dager og de dagene kunne fort bli tatt igjen når de dro tilbake til LA. Jeg satt på rommet mitt i bussen med bilde av Kelsey, meg og Brooklyn framfor meg. Tenk at om litt over et halvt år kom det til å være enda en person i livet mitt. Det er helt uvirkelig. I løpet av fem år har jeg klart å gjøre Brooklyn gravid uten å mene det. Jeg skulle hørt på mamma når hun advarte meg mot dette, men som den hormonfulle sekstenåringen jeg var så hørte jeg ikke på henne. Nå har det skjedd igjen, men denne gangen er jeg klar for å ta konsekvensene. Jeg la ned bildet og la meg godt under dyna. Jeg var utslitt etter en lang dag og kunne ikke vente med å legge meg. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme og Brooklyn og Kelsey.

Brooklyn POV:

Jeg valgte å bare ha en hjemmedag etter samtalen med Justin. Det var godt å få det ut, men jeg er bekymret for hvordan de neste måndene kommer til å bli. Ikke bare for meg, men for Justin også. Hvordan vil konsertene hans bli, intervjuer, award shows. Alt, hvordan det går utover han. Jeg gleder meg faktisk til å bli med han på tour. Forrige graviditet så var han ikke der for meg i det hele tatt. Bare det at han er der i de ukene betyr så mye. Jeg vet at det ikke kommer til å bli lett denne gangen heller. Vi skal ikke holde det hemmelig, vi skal gå ut offentlig med det så fort magen min blir stor nok. Jeg tror denne graviditeten kommer til å bli noe annet enn den forrige. Denne gangen kommer jeg til å være ute, ikke sperre meg inne som forrige gang. Nå er kroppen min ferdig utviklet og klar til å fostre opp et barn. Jeg har flere støttespillere denne gangen enn forrige gang. Pattie vet det allerede og er på tur hit. Hun har vært i Canada en stund og sitter nå på flyet for å være her sammen med meg og Kelsey. Jeg er litt over to månder gravid, noe som vil si at når jeg møter Justin igjen er jeg tre månder gravid og har mest sansynlig en liten kul på magen. Bare tanken på at jeg skal bli mor igjen får meg til å ville hoppe og skrike av glede.

Først var jeg i sjokk en god stund. Jeg forstod ikke hvordan det gikk ann. Vi ble ikke ferdige forrige gang på grunn av Kelsey. Hailey, legen, forklare hele det med at litt kom ut før gutten kom og alt det der. Vi var så inni det at vi glemte alt som het kondom og derfor er jeg gravid nå. Jeg ristet på hodet og la meg mer under dyna klar for å sove mens Kelsey var på skolen. Pattie skulle hente henne på vei hit så jeg valgte å bare sove. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme om Justin.

___________________________________________________________________________________________________



Nawww.... er ikke Justin og Brooklyn søte? Tenker det samme før de sovner å greier.... bare for å få det sagt; Alt kommer ikke til å gå på skinner for Justin og Brooklyn ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del. Dere er helt fantastiske, og jeg leser alle kommentarene. Jeg elsker når dere gir meg ideèr til historien sånn at jeg kan flette de inn med det jeg allerede har planlagt, kanskje med en liten vri ;)

13+ kommentarer

//Siste del for i dag

-RikkeVD

Be Alright~Del 6~Doctor appointment




Jeg løftet bordet og kastet det så hardt jeg kunne i veggen. Det traff veggen med et brak. I samme sekund datt jeg sammen på bakken i hysteriske hulk. Jeg krøllet meg sammen til en ball og gråt inn i knærne mine.

__________________________________________________________________________________________

Americano

 

Brooklyn POV:

Kelsey har nå gått på skole i to uker og stortrives. Hun snakker med Justin hver dag og jeg sier noen får ord til han hver gang før Kelsey får snakke med han igjen. I det siste har jeg vært dårlig, kastet opp og kjeftet på Kelsey for ingenting. Tror hun er glad for å være borte fra meg. Demi skulle være med meg til legen idag for å få skjekket dette opp, både for min egen skyld og for Kelseys skyld. Hun trenger ikke en mamma som klikker på henne for hver lille ting. Selv Justin viste hva som foregikk og han var ikke blid. Han hadde forlanget å få Kelsey med seg på tour, men der satt jeg foten ned. Hun har nettopp startet på skolen og trives godt der. Jeg tenkte tilbake på samtalen jeg hadde i går med Justin som ikke endte så bra som jeg hadde håpet.

"Pappa vil snakke med deg" Jeg viste hva dette var om. Kelsey hadde nettopp snakket om hvor sur jeg hadde vært i det siste. Hun rakte meg telefonen og jeg la den mot øret  mitt. "Ja?" Stemmen min var skarp og jeg var klar til å forsvare meg selv. "Hvorfor i faen roper du til Kelsey? Du klikker jo for alt hun gjør" Jeg himlet med øynene av han. Overreagerer for alt. "Chill Bieber" mumlet jeg men det hjalp hvertfall ikke. "Ikke be meg om å chille. Hva går det av deg? Du roper og kjefter på Kelsey. Jeg vil ha henne hit, ikke tale om at hun skal være med deg" Øynene mine tredoblet seg. "Hva faen Justin? Hun har nettopp startet på skolen også skal du bare ta henne med på en buss. Ikke faen!" Raseriet boblet i meg. "-Hvis du må vite det så skal jeg til legen i morgen å se hva som feiler meg" Justin ble stille i den andre enden. "Legen? Hvorfor det?" Nå var stemmen hans bekymret og mye roligere. "Neeiii, jeg vet ikke. Hva gjør man hos legen Justin?" Noen ganger så er han så blind. "Er det noe mer som er galt Brook?" "Ja faktisk, men det trenger ikke du å vite. Du er på tour og kan uansett ikke hjelpe meg. Jeg snakker med deg i morgen. Hade Justin" Med det la jeg på og slo av telefonen så får Justin bare ha det så godt!

Kelsey var på skolen når Demi kom for å hente meg. Jeg hadde ikke sett henne siden Kelsey startet på skolen. Hun hadde det travelt og hadde knapt tid til noe men når jeg ringte henne avlyste hun alt for å være med meg til legen. "HVOR ER LILLESØSTEREN MIN?" Jeg himlet med øynene og kom ut i gangen klar til å dra. "Der er hun. Kom hit, jeg trenger en klem" Jeg kjempet imot å himle med øynene mens jeg gikk mot henne og ga henne en god klem. Etter noen minutter trakk vi oss fra hverandre og gikk ut i bilen hennes. Jeg skulle være der om en time, så vi bestemte oss for å ta en tur på starbucks først for å snakke og slå ihjel litt tid.

Vi hadde bestilt og satt innerst for å unngå lysene fra paparazziene mens vi snakket stille. "Har du snakket med Justin da?" Jeg så over på Demi og nikket nølende. "Ja, snakket med han i går og han var ikke blid" Demi så litt ned, usikker på hva hun skulle si nå. Istedet for å fortsette så byttet hun tema til lege timen min. "Hva tror du er feil? Liksom, morgenkvalme, skiftende humør. Har du ikke vært gjennom det før?" Jeg så ikke på Demi. Hun har rett, men hvordan er det mulig? Forrige gang vi hadde det så ble vi avbrutt av Kelsey. Vi ble ikke ferdige, så jeg kan ikke være gravid. Jeg ristet på hodet. "Umulig" Demi nikket og lot det emne ligge dødt. Etter en halv time satt vi oss i bilen på tur til legen for å finne ut hva som feilet meg.

~~~~~~

"Brooklyn Lovato" Jeg hørte navnet mitt ble ropt opp og gikk inn etter legen sammen med Demi bak meg. Jeg hilste på legen ved navn Heater. Legetimen var kjedelig og hun spurte bare masse spørsmål som jeg måtte svare på. Til slutt valgte hun at jeg skulle ta blodprøver og urinprøver for å finne ut om dette. Hun hadde nevnt dette med gravid men det hadde jeg allerede funnet ut at var umulig. Ikke sant? Jeg kan ikke være gravid... ikke igjen, ikke når Justin er borte og ikke kommer til å komme tilbake før om ni og en halv månde. Jeg skjøv tanken bakerst i hodet mens jeg ventet på venterommet sammen med Demi. Svarene skulle komme raskt så vi så ingen grunn til å dra hjem når vi bare kunne vente her med en kopp kaffe og småprat.

________________________________________________________________________________________________

lol.... syns delene blir rarere og rarere hele tiden... jaja, takknemelig for at dere gidder å lese ihvertfall ;)

Hvis dere klarer over 15 kommentarer så kommer det en siste del i dag ;)

-RikkeVD

Be Alright~Del 5~Breakdown




Jeg vet ikke hvordan jeg kan svare han, for å være ærlig; jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg ikke klarer å være åpen og ærlig med han. "Jeg vet ikke" hvisket jeg. "Jeg vet ikke Justin" gjenntok jeg og begravde hodet mitt i Justins bryst.

___________________________________________________________________________________

Justin POV:

Jeg kysset Kelsey forsiktig en siste gang på hodet før jeg gikk inn på soverommet hvor Brooklyn lå. Jeg måtte dra, bussene ventet på meg og jeg klarte ikke enda et tårevått farvel. Jeg kysset Brooklyns panne og gikk stille ut av soverommet, tok tingene mine og forlot suiten. Denne gangen kan jeg svare helt ærlig; jeg vet ikke når jeg får sjansen til å møte de igjen, og det spiser meg opp innvendig.

Brooklyn POV:

"Mamma, mamma, maaaammmaaa" Jeg gryntet og la puta over hodet. "Gå til pappa" mumlet jeg og dyttet Kelsey litt bort fra meg. "Pappa borte" Hørte jeg riktig? Sa hun at Justin ikke er her. "Maaaammma" Jeg sukket og reiste meg opp fra sengen. Rommet inneholdt bare mine ting, ikke noe av Justins. "Se mamma" Jeg så ned på Kelsey som rakte meg et ark. Jeg tok imot og brettet opp arket. Justins rotete håndskrift lyste mot meg.

Brooklyn og Kelsey.

Jeg orket ikke å vekke dere i går når jeg dro, dere sov så søtt, men dere fikk et siste kyss fra meg. Uansett: Jeg elsker dere og husk at jeg alltid er et tastetrykk borte, uansett tid på døgnet så er jeg der for dere. Nå sitter jeg sikkert på bussen og kjeder meg fordi jentene mine ikke er med meg. Igjen, jeg elsker dere, og savner dere allerede.

Stort kyss fra deres Justin<3

Jeg smilte litt når jeg var ferdig med å lese høyt for Kelsey. "Greit unge frøken. Pakk tingene dine så drar vi hjem til LA" Kelsey nikket og løp ut av rommet mens jeg ble sittende igjen med arket mellom fingrene mine. Jeg vet at jeg såret Justin igår når jeg ikke klarte å være ærlig med han, men han vet hvor vanskelig det er for meg. Jeg er ikke den personen som går rundt å sier det jeg føler, mye på grunn av oppveksten min. Jeg har vokst opp i medias søkelys, hver lille del av tennåringsårene mine er dokumentert, alt i puberteten min er dokumentert. Jeg hatet det, jeg hater det fortsatt. Jeg vil ikke at Kelsey skal oppleve det samme. Hva hvis hun blir like stengt som meg, at hun ikke åpner seg så fort. Derfor håper jeg at hun i det minste har litt av Justins åpenhet. Han sier det han føler, mens meg på den andre siden holder alt inni meg helt til jeg er nødt til å få det ut.

~~~~~~~~

Be Free

"Hade pappa" Kelsey la på etter en lang samtale med Justin. Jeg lot henne prate med han fordi jeg klarte det ikke. Jeg hadde prøvd noen dager tilbake men da brakk jeg sammen så jeg ga Kelsey telefonen. Det hadde gått en månde siden sist jeg så Justin, og snakket ordentlig med han for den sags skyld også. Jeg hatet det, men jeg orket ikke å høre stemmen til Justin når jeg viste at jeg ikke kunne klemme han, eller kysse han, eller bare føle han nær meg.

I dag skulle Kelsey starte på en privatskole. Hun kom til å gå der tre dager i uken i begynnelsen. Det var for det meste snobbete rikmansuger som gikk der, også kjendisunger som ville ha privatliv. Kelsey begynte å forstå mer og mer om hvordan livet hennes var. Ofte kunne hun finne på å spørre meg om hvorfor Justin og jeg ikke var som alle andre foreldre og hvorfor folk med kamerarer fulgte etter oss. Jeg ga henne mitt letteste svar sånn at hun forstod noe.

~~~~~~

"Greit, er du klar? Skolejente og greier" Jeg ordnet håret til Kelsey mens jeg så på henne. Hun gliste stort mot meg mens hun nikket.  "Ja, pappa er stolt av meg" Jeg smilte et halvhertet smil. Prøvde å være glad på hennes vegne. "Selvfølgelig er han det" Hun nikket og så bort fra meg på de andre elevene som skulle begynne på skolen. Jeg reiste meg opp og Kelsey tok hånden min. Sammen gikk vi inn på skolen. Paparazziene hadde funnet oss så jeg prøvde å skjule Kelsey så mye jeg kunne.

Justin POV:

"Hade pappa" Jeg smilte litt og så på bildet som sto på nattbordet mitt i bussen. Bildet var av meg, Kelsey og Brooklyn. "Hade prinsesse" Kelsey la på og linjen døde ut. I dag var det Kelseys første skoledag og jeg var ikke der for henne. Jeg, som pappa, burde ha vært der sammen med Brooklyn. Jeg mister enda et fuckings år av livet hennes på grunn av karieren min. Hvorfor måtte jeg på tour nå? Kunne jeg ikke ventet til hun ble eldre sånn at hun kunne være med meg og få undervisning her på bussen? Jeg gikk inn på TMZ på laptopen min, fult klar over at bildene av Kelsey og Brooklyn lå der.

Kelsey Lovato Bieber er offisielt skolejente!

Den verdenskjente datteren til Justin Bieber og Brooklyn Lovato er i dag blitt en skolejente. Brooklyn og Kelsey befinner seg nå på Los Angeles dyreste privatskole. Justin og Brooklyn vil holde Kelsey så skjermet for mediene som mulig og har derfor valgt denne privatskolen framfor de andre i staten. Siden Justin er på verdens turne var det bare Brooklyn som var der for henne, men senere har tante Demi og besteforeldrene til Kelsey ankommet. Justins famile skal også være til stede. Det må være hjerteknusende for Justin som pappa å ikke kunne være der for prinsessa si (som han selv sier). Det er vel prisen han må betale for å være verdens mest ettertraktede sanger. Vel, manlige sanger. Sjekk ut bilde av Brooklyn og Kelsey samt Justin og Brooklyns famile. Kelsey ligner veldig på mor og far ikke sant?

Jeg så gjennom bildene. For hvert bilde ble jeg mer og mer tårevåt. Jeg hater meg selv for å ikke kunne være der. Jeg lovet de å være den beste pappaen jeg kunne være, men er jeg det? NEI! Jeg er på andre siden av verden mens datteren min har sin første skoledag. Raseriet boblet i meg. Jeg klappet igjen laptopen så hardt jeg kunne og kastet den over til andre siden i bussen. Den landet på sofaen, uheldigvis uten et brak. Jeg hadde så mye raseri i meg nå at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fant det størte og beste og hamret løs på det mens jeg ropte og gråt om hverandre. Hjertet mitt hamret i brystet mens tårene silte ned lang kinnene mine. Knoklene mine startet å blø, men det var ikke nok. Jeg løftet bordet og kastet det så hardt jeg kunne i veggen. Det traff veggen med et brak. I samme sekund datt jeg sammen på bakken i hysteriske hulk. Jeg krøllet meg sammen til en ball og gråt inn i knærne mine.

______________________________________________________________________________________________



Shit.... ser ut som om Justin sliter allerede.... lurer på hvordan de andre ti måndene blir ;)

9+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 4~Honest Interview




Takk Gud for at hun bare er fem, hadde hun vært femten hadde det vært noe annet. Jeg klarte ikke å holde meg, jeg braste ut i latter sammen med Brooklyn. Nå vet jeg bedre, ha sex når den fem år gammle datteren min ikke er til stede i samme hus eller bygning for den sags skyld!

__________________________________________________________________________________________________

Piece Of Me

 

Brooklyn POV:

"Mamma?" Jeg snudde meg rundt mot Justin og Kelsey. Justin hadde fri i dag, eller fri og fri. De dro videre med buss i kveld så han skulle bare henge med oss fram til da. Jeg hadde noen intervjuer så Justin ble med sammen med Kelsey. "Ja vennen?" Hun gliste og klemte Justin. Rare lille jente. Justin kom mot meg og tok den ledige hånden sin i min. Sånn gikk vi, hånd i hånd, mens Justin bærte Kelsey. Vi kom ned til lobbyen hvor vi møtte resten av crewet til Justin som skulle på shooping. Hadde ikke jeg hatt disse intervjuene hadde jeg med glede blitt med de. "Morn" Vi hilste tilbake. Justin lot Kelsey springe rundt og hilse på alle sammen igjen. Jeg sverger, den jenta har fått både min energiske engergi i tilegg til Justins. Dobbelt opp! Grurer meg til hun blir tennåring.

Justins armer lå trygt rundt midjen min mens han hvilte hodet sitt på skulderen min. Justin hvisket ting i øret mitt så jeg fulgte ikke med på det som skjedde rundt oss før hele crewet braste ut i latter. Justin ble helt stille bak meg og det var så vidt jeg merket noe bevegelse fra han. "Sier du det Kelsey?" Alfredo gliste mot oss. Jeg kjente at jeg begynte å bli nervøs. Hva har hun sagt nå? Justin var anspent bak meg og jeg hadde en liten anelse på hva det var hun hadde sagt "Ja. Pappa ropte "BROOKLYN" mens mamma ropte "JUSTIN" også stønnet de" Munnen min formet seg til en O. Den ungen har en altfor stor munn til å være fem år. Igjen startet de å le mens jeg ble like rød som en tomat. Jeg snudde meg rundt og gjemte hodet mitt i Justins bryst. Justin på sin side gjemte hodet sitt i nakkegropen min. Aldri, jeg mener aldri! Har jeg vært flau i hele mitt liv. Hadde jeg ikke hatt på meg disse skoene hadde jeg løpt ut selvom jeg antagelig hadde blitt drept i forsøket. Hallo! Det er rundt tusen fans der ute! Både mine og Justins. Eller; jeg kan sikkert bare løpe nå. Virker som en god ide, men Justins armer lå rundt midjen min og forhindret meg i å løpe. "Jeg vet hva du tenker Brook" Jeg himlet med øynene av Justins lille kommentar. Selvfølgelig vet han hva jeg tenker, den fyren kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Det virker hvertfall sånn noen ganger.

Latteren stoppet etter hvert og jeg tittet bak meg. De så fortsatt på oss mens Kelsey gliste mot oss. "Kelsey, kom hit" Kelsey så rundt seg før hun så på meg og gikk mot meg med små skritt. "Ja mamma?" Hun så på meg med dådyrøyne og viftet med øyevippene. Jeg sverger, Justin har lært henne det for han gjør det samme når jeg er sint eller irritert på han. "Neste gang så sier du ikke noe ok?" Kelsey så opp på Justin som nikket som svar. Kelsey nikket på nøyaktig samme måte som Justin hadde gjort. "Flott, vel da går vi" Med det dro jeg med meg Justin og Kelsey. Vi tok heisen ned i kjelleren hvor en bil ventet på oss for å ta oss til det første intervjuet.

Justin POV:

Siste intervju for i dag. Jeg er utslitt og jeg har bare sett på mens Brooklyn har hatt rundt sju intervjuer bare i dag. Jeg satt med Kelsey halvsovene på fanget mitt mens Brooklyn gjorde seg klar for sitt siste intervju. Det var et radiointervju så alt gikk live over hele England. "Ett minutt til vi er live" Ropte en stemme. Brooklyn satt seg ned i stolen framfor mikrofonen mens hun ventet på at sangen som spilte skulle bli ferdig. Sangen ble ferdig og intervjuet startet. Enda et intervju, jeg kommer til å sovne!

"Vi sitter her live sammen med Brooklyn Lovato og du hører på NRJ" Brooklyn tok en sip av vannet sitt mens fyren bablet i vei om litt info om Brooklyn. Jeg kunne gjort det der mye bedre. Bare sier det! Intervjuet var for det meste om karieren hennes og når neste album kom ut, eventuelt filmer. "Så Brooklyn" fyren som jeg ikke vet navnet på gliste lurt til Brooklyn. "Hvordan er det å være sammen med Justin igjen? Det ble litt av et sjokk for han i går, ble det ikke?" Jeg følte kinnene mine ble røde selvom det ikke var jeg som måtte svare på spørsmålet. Brooklyn hadde samme reaksjon som meg og ventet litt med å svare. "Jo, altså. Vi er jo ja...." Hun lo nervøst, noe jeg fant utrolig søtt. "-Det er jo godt å være sammen med han igjen, spesielt for Kelsey. Hun savner vel Justin hun også, ikke sant? Godt for henne å være sammen med pappa igjen" Eldste trikset i boka. Bortsnakking. Jeg har gjort det selv, men jeg sier det bare. Eldste trikset i boka. "Ja, det er jo bra. Men nå var spørsmålet om deg, ikke Kelsey" Fyren hadde en ertende stemme. Resten av panelet lo litt mens Brooklyn lette etter et svar. "vil du ha et ærlig svar? Hva jeg virkelig føler?" Selv jeg ville høre dette. Brooklyn var ikke en åpen person så når hun først var villig til å åpne seg så må man ta den sjansen. Jeg nikket som et ja til fyren som spurte med blikk om det var greit.

Brooklyn renset halsen sin før hun svarte på spørsmålet. "Alle som elsker noen, uansett hvordan, vet hvor sårt et savn er, og når jeg elsker noen så høyt som Justin, så gjør det ti ganger verre å være borte fra han. I tre år nå har vi vært uadskilelige, mye på grunn av Kelsey, men også for å være sammen bare oss to. Selvfølgelig var det godt å se Justin igjen, klemme han og bare vite at han var der når jeg våknet opp. Å ikke ha den følelsen er noe av det værste jeg vet. Overraskelsen i går hadde jeg planlagt sammen med manageren hans Scooter. Det er utrolig vanskelig å holde noe borte fra Justin fordi han vet med en gang når jeg lyver" Hun så fort på meg med en liten latter før hun fortsatte. "Så ja, det var godt å se Justin igjen, og jeg nyter hver sekund jeg får sammen med han fordi jeg vet at det ikke varer så lenge før jeg drar hjem til LA igjen mens Justin drar videre på tour. Der har du svaret ditt." Hun la til en liten latter før hun så rett på intervjufyren. "Tror det er mitt mest ærlige svar noen sinne. Du burde være stolt" Intervjueren la hånden på hjertet å lekte rørt. Vi lo litt alle sammen.

~~~~~~

Brooklyn POV:

Kelsey hadde sovnet og nå satt jeg og Justin i stuen sammen krøllet under et pledd. "Svaret ditt på det siste intervjuet" Justins stemme var lav mens han hvisket det i øret mitt. "-Det rørte meg virkelig. Hvorfor er du ikke mer ærlig med meg? Si hva du føler, selvom det kan såre meg fordi jeg vet at jeg ikke er der for deg" Jeg sukket og så opp på Justin. Jeg vet ikke hvordan jeg kan svare han, for å være ærlig; jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg ikke klarer å være åpen og ærlig med han. "Jeg vet ikke" hvisket jeg. "Jeg vet ikke Justin" gjenntok jeg og begravde hodet mitt i Justins bryst.

________________________________________________________________________________________

Delen ble litt sen, men det var fordi jeg ville ha den litt lenger så brukte 20 min lenger enn beregnet for å få med litt mer ;) Håper dere likte det i hvertfall ;)

12+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 3~Busted!




"Elsker deg... elsker deg.... elsker mamm og pappa" vi så på Kelsey som nærmest hoppet opp og ned i grepet mitt. Brooklyn lo høyt sammen med publikum. "Vi elsker deg også prinsesse" Kelsey gliste stort og ga meg et kyss. Elsker når jentene mine gjør det. Da føler jeg meg virkelig elsket.

____________________________________________________________________________________________

Kitten night

 

Brooklyn POV:

"Kels! Skal du se på film?" Kelsey kom springende inn på soverommet og hoppet opp i sengen mellom meg og Justin. Justin la dyna over oss mens jeg startet filmen. Halvveis i filmen hadde Kelsey sovnet. Stakkars var så trøtt etter en lang dag. Masse intervjuer også konserten på toppen av det hele. Justin løftet henne opp og gikk ut av rommet med henne. Jeg satt filmen på pause og tok opp laptoppen min. Den startet opp og jeg gikk rett inn på twitter.

@BrooklynMLovato: good to be in London with Kels and Jay. Long time no see....

@BrooklynMLovato: Kels just fell asleep in the midle of the movie... kids.... ;)

@BrooklynMLovato: Tierd after a long day. Lots of interwievs and photos...... and screams ;)

@BrooklynMLovato: Best part of the day: Suprising @justinbieber at his consert. Never seen a smile like that on his face :)

@BrooklynMLovato: Can`t wait for my tour..... coming sooner than you think ;)

@BrooklynMLovato: Night loves... kisses and hugs from me @KelsLovBieber and @justinbieber

Jeg åpnet en ny fane og gikk inn på TMZ, det hadde blitt en vane helt siden jeg ble sammen med Justin igjen. Kan være greit å vite hva ryktene går ut på og hva folk skriver om oss!

Justin Bieber og Brooklyn Lovato endelig gjennforent!

Etter nesten en månde uten hverandre er nå Justin Bieber og forloveden gjenforent sammen med datteren Kelsey. Under Justins konsert i London i kveld skal Brooklyn og Kelsey ha blitt sneket inn backstage for å overraske pop-idolet. Justin hadde skrevet en sang til de, kalt Be Alright. Lite viste han at Brooklyn og Kelsey hørte sangen live. Under sangen One Less Lonley Girl, hvor Bieber vanligvis tar en fan med opp på scenen for å bli sunget til, kom altså overraskelsen som fikk Justin til å ta til tårene. På scenen kom Brooklyn og Kelsey og da klarte ikke Justin å holde seg lengere. Publkum som var til stedet har aldri opplevd lignende sier de. "Det var helt fantastisk. Justin ble så glad når han så hvem som ble two less lonley girls" Fniser en Belieber. Etter konserten fikk paparazziene et lite glimt av parret før de hoppet inn i en bil. Kelsey var ikke til å bli sett.


Jeg klappet igjen laptoppen når Justin kom tilbake. Han slang seg ned i sengen og dro meg opp på brystet hans. Vi lå sånn en stund, helt stille og bare så på hverandre. Hvordan skal jeg klare de neste elleve måndene uten han? Jeg har klart en månde, men det var ren tortur. Å våkne opp uten han ved siden av meg har ikke vært lett. Ofte har Kelsey kommet inn og lagt seg sammen med meg fordi hun fortsatt savner Justin så mye. Dette er vel ulempen med å være kjendisforeldre til femåring når man er tjue og tjueen år gammle. Jeg angrer ikke på det vi gjorde, vi var unge og hadde utemmelige hormoner. Snakker om hormoner... Justin startet å kysse halsen min mens han presset seg nærmere meg. Dette er så typisk. Skulle tro han fortsatt var den kåte sekstenåringen. Vel, han er Justin, og når han først er i slaget klarer han ikke å stoppe!

Kelseys POV:

Jeg våknet av lyder fra mamma og pappas rom. Hva er det de holder på med? Jeg trodde de skulle se på fim! Jeg var utrolig trøtt men klarte ikke å sove. Mamma ropte pappas navn og han ropte mammas navn. Kanskje de sloss, eller krangler? Hvorfor skal de gjøre det når de er så glade i hverandre? Jeg gnidde meg i øynene og reiste meg opp fra sengen. Mamma og pappa får ikke lov til å sloss, ikke når jeg er her! Jeg åpnet stille døren og lydene ble høyere. Jeg gikk gjennom stua og stoppet framfor soveromsdøren deres. "JUSTIN!" Mamma ropte høyt mens hun stønnet. Hvorfor stønner hun? Slår pappa henne? "AHH. BROOKLYN!" Nei, kanskje mamma slår pappa, eller så slår de hverandre! Jeg åpnet døren så fort en femåring klarte. Pappa lå over mamma mens han bevegde på romen sin. Hva skjer? "Pappa?"

Justin POV:

"Pappa?" Jeg stoppet helt opp selvom jeg var så nære med å komme. Brooklyn så på meg med store øyne. Faen, faen, faen. Jeg snudde hodet mot Kelsey som sto på gulvet og så mellom meg og Brooklyn. "Slår du mamma?" Jeg så på Kelsey med store øyne. "Hva? Nei!" Kelsey nikket, men virket ikke helt overbevis. "Hvorfor går ikke du bare tilbake til rommet ditt så kommer jeg snart?" Hun nikket og snudde seg sakte. Brooklyn hadde hånden over munnen mens hun prøvde å kontrolere latteren sin. Kelsey gikk ut og lukket døren etter seg. Jeg trakk meg ut av Brooklyn, veldig irritert over å ha blitt forstyrret! Brooklyn braste ut i latter mens hun holdt dyna over den nakene kroppen sin. Situasjonen var klein, men ganske så morsom også. Takk Gud for at hun bare er fem, hadde hun vært femten hadde det vært noe annet. Jeg klarte ikke å holde meg, jeg braste ut i latter sammen med Brooklyn. Nå vet jeg bedre, ha sex når den fem år gammle datteren min ikke er til stede i samme hus eller bygning for den sags skyld!

__________________________________________________________________________________________



Ble en liten del. Skal rekke en buss som går om en time så må ordne meg.

Neste del kommer mellom 22-24 i kveld for da er jeg kommet hjem.

Q:hva syns DU om denne delen?

13+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 2~A London Suprise




Hun gjemte bort hodet sitt i nakkegropen min mens jeg gikk inn i et stort bygg. Jeg hadde photoshoot i dag, og siden Justin ikke var hjemme måtte jeg bare ta henne med meg. Crystal, mangeren min, tok Kelsey ifra meg mens jeg satt kursen mot fotografen. Enda en jobb, enda en dag; uten Justin.

____________________________________________________________________________________________

London shopping

 

 


Jeg hadde tatt med meg Kelsey til London. Jeg hadde noen intervjuer her og vi skulle møte Justin her. Han hadde for øyeblikket konsert og viste ikke at vi var her. Vi hadde avtalt å møtes senere etter konserten. Jeg hadde aldri sett Kelsey så glad som når jeg fortalte Kelsey at vi skulle overraske Justin. Vi sto på siden av scenen etter å ha hilst på alle og nå sto vi sånn at Justin ikke kunne se oss. "Denne neste sangen" Startet Justin mens han gikk mot midten av scenen. Han tok opp gitaren sin og satt seg ned på en barstol. "-Denne sangen skrev jeg for ikke så lenge siden. Å være borte fra de jeg er glad i påvirker meg på mange måter. Det er vanskelig for meg som far og som kjæreste å være borte så lenge fra jentene mine. Så Kelsey og Brooklyn," Han tok en pause og så ned på gitaren. Små snufs hørtes men Justin tok seg fort sammen og smilte svakt. "-Denne sangen er til dere. Alt kommer til å bli bra til slutt" Han startet på introen før han la til stemmen sin.

Ooh, Ooh..

Across the ocean, across the sea
Startin' to forget the way you look at me now
Over the mountains, across the sky
Need to see your face and need to look in your eyes
Through the storm and, through the clouds
Bumps in the road and upside down now
I know it's hard babe, to sleep at night
Don't you worry

Øynene mine startet å bli tårevåte. Jeg klemte Kelsey mer mot meg mens jeg så på Justin. Jeg turde ikke å se bort fra han mens han sang.

Cause Everything's gonna be alright, ai-ai-ai-aight
Be alright, ai-ai-ai-aight
Through the sorrow,
And the fights
Don't you worry,
Cause everything's gonna Be Alright,ai-ai-ai-aight
Be Alright,ai-ai-ai-aight..

Jeg så ned på Kelsey som gråt litt hun også. Herregud, fyren får femåringer til å gråte av sangene sine. Sangen er kanskje om oss og hvor mye han savner oss, men forde. Han får en femåring til å gråte!

All alone, in my room
Waiting for your phone call to come soon
And for you, oh, I would walk a thousand miles
To be in your arms
Holding my heart

Oh I, Oh I...
I Love You
And Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Through the long nights
And the bright lights
Dont you worry
Cause Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Kelsey så opp på meg og jeg viste med en gang hva hun ville. Jeg lot henne ikke gjøre det enda. Konserten var snart ferdig, men først skulle Justin få en overraskelse fra oss. DA kunne Kelsey gå ut på scenen!

You know that I care for you
I'll always be there for you
Promise I will stay right here, yeah
I know that you want me too
Baby we can make it through, anything
Cause everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight
Through the sorrow, and the fights
Dont you worry
Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Through the sorrow, and the fights
Don't you worry
Everything's gonna Be Alright.

Tårene mine klarte ikke å stoppe. Synet mitt var helt skurrete mens jeg holdt Kelsey hardt mot meg. "Brook. Kom, overraskelsen" Jeg smilte og gikk mot Scooter mens Kelsey fortvilt prøvde å komme seg ut på scenen til Justin.

Justin POV:

Jeg sang siste linjen av Be Alright. Jeg var så nære ved å gråte mens jeg sang. Når jeg var ferdig la jeg fra meg gitaren og bøyde hodet ned. Jeg ville ikke at fansen min skulle se at jeg gråt, selvom det var ganske så åpenlyst. Jeg tørket bort den ene tåren jeg ikke klarte å holde inne.

Jeg hoppet ned fra krakken og gikk på den ene siden av scenen mens jeg ventet på at musikken til One Less Lonley Girl skulle starte. Selvom sangen ikke er den nyeste så elsker fansen det så jeg gjør den fortsatt. Bakgrunnsmusikken startet å spille og jeg gjorde det jeg gjør best. Synger!

There's gonna be one less lonely girl
One less lonely girl
There's gonna be one less lonely girl
One less lonely girl

Jeg hørte døren under meg åpne seg. Scenen var litt lik scenen jeg brukte på My World Tour, men ikke helt. Denne var høyere og større med flere luker og tekniske greier. Jeg startet å gå ned mot trappene mens jeg fort så mot midten av scenen. Det var ikke en stol der, det var en sofa der. Hvofor er det en sofa der? Det bruker å være en stol. Nå forstår jeg ikke noe!

How many I told you's
And start overs and shoulders
Have you cried on before
How many promises be honest girl
How many tears you let hit the floor
How many bags you'd packed
Just to take'em back, tell me that
How many either or's
But no more,
If you let me inside of your world
There'll be one less lonely girl

Jeg kom helt ned på bakenivå og nå var stemmen min helt borte. Den var erstattet av hulk og tårer. Det var som om hele verden sto stille. Alt jeg så var de to skjønnhetene som satt i sofaen framfor meg. "Syng videre Bieber!" Scooters stemme hørtes gjennom øreproppen min fikk meg tilbake til virkeligheten. Jeg startet å synge igjen selvom stemmen min ikke var helt på topp og jeg smilte som en annen idiot. Hei, jeg får lov til det når forloveden min og datteren min er på konserten min.

Oh oh
I saw so many pretty faces
Before I saw you, you
Now all I see is you
I'm coming for you
No no
Don't need these other pretty faces
Like I need you
And when your mine in the world

Jeg sto bak sofaen med en hånd på hver av skuldrene deres mens jeg ga de en gruppeklem. Smilet mitt ble bare enda større når jeg fikk røre de igjen.

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls

Kelsey smilte stort mot meg og rakte opp armene sine mot meg. Jeg rakte ut armene mine mot henne og hun hoppet inn i de.

Christmas wasn't merry, 14th of February
Not one of'em spent with you
How many dinner dates, set dinner plates
And he didn't even touch his food
How many torn photographs are you taping back
Tell me that you couldn't see an open door
But no more,
If you let me inside of your world
There'll be two less lonely girls

Jeg gikk rundt sofaen og holdt ut den ledige hånden mot Brooklyn som gladelig tok den. I det øyeblikket hun tok hånden min braste det i magen min. Sommerfuglene hadde en fest inni der og hjertet mitt banket så hardt at jeg vedder på at mikrofonen plukket det opp. Jeg snudde Brooklyn mot meg og så henne rett inn i øynene mens jeg sang neste vers.

Oh oh
I saw so many pretty faces
Before I saw you, you
Now all I see is you
I'm coming for you
No no
Don't need these other pretty faces
Like I need you
And when your mine in this world

There's gonna be two less lonely girls
Twoless lonely girls
Two less lonely girls
Twoless lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls

Vi gikk mot kanten av scenen mens Brooklyn sang sammen med meg, selv Kelsey sang smått sammen med oss. Publikum awwet av henne mens jeg smilte som den idioten jeg er. Vi veivet armene våre i takt med musikken mens publikum sang sammen med oss.


I can fix up your broken heart
I can give you a brand new start
I can make you believe
I just wanna set two girls free to fall (free to fall)
Theirfree to fall (fall in love)
With me
My hearts locked and nowhere that I got the key
I'll take them and leave the world
With two less lonely girls

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls

Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be twoo less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls
Only you shawty

Sangen ble ferdig og jeg snudde meg mot Brooklyn. Kelsey satt godt på hoften min mens hun så ut på publikum. Jeg klarte ikke å vente lenger, jeg har ventet en hel sang på å føle leppene hennes på mine. Faktisk lenger enn det, nesten en hel månde. Jeg presset Brooklyn nærmere meg og satt leppene mine på hennes. Publikum var vill men jeg klarte å zoome de helt ut. Alt jeg konsentrerte meg om var å holde Kelsey oppe og å kysse forloveden min. Fyrverkeriene sto rundt oss, bokstavelig talt. Jeg smilte litt i kysset før jeg trakk meg fra Brooklyn. "Elsker deg" publkum awwet igjen, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Brooklyn ga meg et kjapt kyss før hun svarte meg. "Elsker deg også" Hjertet mitt gjorde saltoer sammen med magen min når jeg hørte de ordene. "Elsker deg... elsker deg.... elsker mamm og pappa" vi så på Kelsey som nærmest hoppet opp og ned i grepet mitt. Brooklyn lo høyt sammen med publikum. "Vi elsker deg også prinsesse" Kelsey gliste stort og ga meg et kyss. Elsker når jentene mine gjør det. Da føler jeg meg virkelig elsket.

____________________________________________________________________________________________



Haha... tok lengere tid en jeg trodde å skrive om OLLG lyricsene... derfor det tok litt tid ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del. Dere er helt fantastiske. Elsker å være tilbake!

//Siste del for i kveld

9+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 1~ Missing Daddy




Les dette før du leser historien! Da forstår du mer av hva som har skjedd! http://hokl.blogg.no/1342438218_be_alrightde_er_tilba.html#comment

~~~~~~~~~~~~

Justin POV:

Jeg så ned på Brooklyn som hadde tårer i øynene. Det er bare et spørsmål om tid før jeg også starter å gråte. "Pappa?" Jeg så ned på Kelsey med triste øyne. Jeg kan ikke tro at jeg forlater de for nesten et helt år. "Ja prinsessa mi?" Hun løftet armene sine mot meg og jeg løftet henne opp. Jeg klemte henne godt mot meg. Brooklyn kom også inn i klemmen. Det er sånne øyeblikk jeg elsker, når vi er sammen. Når vi bare kan klemme uten å tenke på at noen tok bilder av oss. De siste årene hadde vært tøffe, alle viste hvem Kelsey var, hun hadde ikke noe normalt liv, ikke i det hele tatt. Vi prøvde å ha henne i barnehage en dag i uken i noen timer. Det har gått bra til nå, men man vet aldri. Det er folk der ute som ikke er helt rett i hodet.

Jeg trakk meg motvillig ut av klemmen. Kelsey hadde nå også tårer i øynene. Å se jentene mine gråte knuste hjertet mitt i tusen biter. "Hade" De så på meg, uten å si noe. Jeg lukket øynene og klemte de hardt igjen før jeg åpnet de igjen. "Jeg elsker dere" Brooklyn smilte litt. "Vi elsker deg også" Det hjalp litt å høre de ordene, men å vite at jeg ikke kom til å se de så mye det neste året kommer til å være tøft. Det kommer til å være rykter om utroskap. Det er det alltid. Det kommer til å være rykter om at det er slutt, at de har forlatt meg fordi jeg er borte fra de. Jeg ga Kelsey et kyss før jeg snudde meg mot Brooklyn, øynene hennes var oversvømt av tårer. "Baby" Hun så bort fra meg en stund. Det knuste hjertet mitt enda mer at hun ikke klarte å se meg i øynene. "Babe.... se på meg" Brooklyn så endelig på meg. Før hun rakk å gjøre noe satt jeg leppene mine på hennes. Jeg kysset henne som om det var det siste jeg skulle gjøre før jeg dør. Jeg kysset henne med all kjærligheten jeg har for henne. Fyrverkeriene sto nærmest i flammer rundt oss og magen min tok saltorer mens jeg forsterket kysset. Tårene til Brooklyn traff kinnet mitt og det var alt som skulle til. Tårene mine strømmet ut og blannet seg med Brooklyns. Jeg trakk meg ut av kysset og ga de et lite smil før jeg gikk ut døren.

~~~~~~~~

Brooklyn POV:

Be Alright

 

"Kelsey! Mamma er klar nå!" Skrittene til Kelsey kom mot meg. Hun kom springende mot meg og klamret seg fast til leggen min. "Vennen min... hva er det?" Hun klemte seg mer mot leggen min mens hun hulket lavt. "Pappa" Jeg klemte igjen øynene og kjempet imot tårene. Sånn hadde det vært i rundt en uke nå. Hun gråt etter Justin nesten hver natt. Jeg hadde ikke hjertet til å ringe han å si det for da kom han til å gjøre noe han angret på. Jeg bøyde meg ned sånn at jeg kunne se rett på henne. "Vil du ringe pappa?" Hun nikket mens flere tårer rant ut av øynene hennes. Jeg ga henne et lite smil mens jeg fant Justin på mobilen og ringte han. "Det er ikke sikkert pappa har tid til å snakke" Det skulle jeg aldri ha sagt for hun lå på gulvet å hylgråt mens hun ropte på Justin. Hjertet mitt som allerede var knust fra før ble nettopp knust enda mer. "Hallo?" Jeg smilte litt av Justins stemme. Vi har ikke fått så mye tid til å snakke så mye i det siste fordi Justin har det så travelt. "PAPPA!" Kelsey sprang mot meg og tok telefonen fra meg. Hun la den mot øret sitt mens hun klamret seg fast til den for harde livet. Det hørtes ut som om Justin prøvde å berolige Kelsey mens hun gjentok enten "Justin" eller "pappa" hele tiden. "Vennen, kom" Kelsey kom mot meg og satt seg på fanget mitt. Jeg tok mobilen fra henne og slo på høytaler sånn at begge to fikk høre han. "Justin!" Han stoppet å bable i vei. Det var surr i andre enden, og tar jeg ikke helt feil så har han snart konsert. "Vent litt. Ja Scooter?" Det var litt snakking på andre enden. Mens vi ventet størk jeg gjennom Kelsey hår. Hun hadde roet seg ned når hun fikk høre Justins stemme. "Jeg må gå nå. Elsker dere" Med det la han på og etterlot seg en pipetone. Jeg sukket og la mobilen i vesken. Jeg satt Kelsey  på hoften min mens jeg gikk ut av døren og låste den.

Jeg steg ut av bilen og ble omringet av paparazzier med en gang. "Slipp meg forbi!" Ingen hørte etter og raseriet steg i meg. Jeg banet meg vei til andre siden av bilen og tok ut Kelsey fra barneset. Jeg satt henne på hoften min. Hun hatet når paparazziene tok bilder av henne. Hun gjemte bort hodet sitt i nakkegropen min mens jeg gikk inn i et stort bygg. Jeg hadde photoshoot i dag, og siden Justin ikke var hjemme måtte jeg bare ta henne med meg. Crystal, mangeren min, tok Kelsey ifra meg mens jeg satt kursen mot fotografen. Enda en jobb, enda en dag; uten Justin.

___________________________________________________________________________________________

Det var første del av Be Alright, hva syns dere?

Litt praktisk info om når delene kommer ut: Jeg kommer til å sette et minimums antall på kommentarene. Når dere har kommenter over X antall kommentarer legger jeg ut ny del så fort den er ferdig. Jeg legger ikke ut deler før dere har kommenter over det antallet jeg har satt! ;)

Q: Har du noe DU vil at skal skje i historien?

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~De er tilbake! (oppfølgeren til She Don`t Like The Lights)




Anbefaler å lese She Don`t Like The Lights før du leser Be Alright. Dette er oppfølgerhistorien (sesong 2) til She Don`t Like The Lights. Linken til SDLTL-------> http://hokl.blogg.no/she_dont_like_the_lights_mini_hi.html

~~~~~~~~~~~~~~~~

Justin Bieber og Brooklyn Lovato er tilbake sammen med deres felles datter Kelsey Lovato Bieber. Det er mer drama, mer hemmeligheter og ny sang. Justin er på tour og Brooklyn er hjemme sammen med Kelsey. Enda en gang holder hun en hemmelighet borte fra Justin. Rykter styrer livene deres, og de vet ikke hva de skal tro. Utroskaps rykter, savn, sorg og tårer. Alt er en del av Be Alright, oppfølgerhistorien til She Don`t Like The Ligts. Justin er på nippet til å gi opp alt han har oppnåd. Han er villig til å gjøre alt for Brooklyn og Kelsey, til og med å gi opp karieren sin!



-RikkeVD

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits