Imagines

Desemberkveld - Imagine




Dalen lå snødekt og stille denne desemberkvelden. I stallen sto det rader med hester som nettopp var tatt inn. Justin og Emma gikk hånd i hånd gjennom stallgangen på jakt etter to hester som skulle få være med ut på tur denne kvelden. Ungdommene var kledd opp i varme vinterklær som ville holde dem varme en god stund. Klokka var nettopp slått fem, men mørket hadde allerede lagt seg for noen timer siden. Det var ikke lenge igjen til jul nå og det betydde at alt gikk i ett, det var så vidt de hadde klart å komme seg ut denne dagen for å tilbringe litt tid sammen.

Skoene ga gjenklang i gangene der de gikk mot den innerste og eldste delen av stallen. Emmas bestemor hadde foreslått at de kunne ta den gamle sleden ut en tur, det var uansett ingen som brukte den lenger. De hadde brukt dagen på forberde mat og drikke samt vært på låven for å finne fram pledd og gamle dyreskinn som de skulle legge i sleden. Etter nesten to timers hardt arbeid hadde de klart å fått ned sleden fra låven og inn i sjulet hvor de hadde tørket av støv og klargjort den. Det eneste som var igjen nå var å få spent fast to hester framfor sleden.

Det var ikke mange hester på gården som var trent opp til å dra en slede men Emma viste av de få som kunne det. Helt innerst i stallen sto det to fjordinger som Emma hadde tenkt å ta med seg ut. Justin var ikke så god på noe med hest men var villig til å lære, det var tross alt bare en sledetur de skulle på; ikke noe annet enn det.

Tennåringene fikk klargjort hestene og spent de framfor sleden etter litt om og men. De satt seg i sleden med et pledd over seg og ut i skogen bar det. Mens de hadde holdt på med hestene hadde det begynt å snø igjen, det var som i en film. Justin hadde aldri vært på noe sledetur før, så at hans første gang var med Emma var helt perfekt for han.

Hestehovene traff den kramme snøen, og med hvert skritt klirret bjellene som var festet på salutstyret. Paret satt tett sammen mens hestene dro de fram mot destinasjonen som Emma hadde satt.

Untitled | via Tumblr

 

Gjennom skogen bar det mens sneen fortsatte å dale ned. Bjellene klinget, latteren og humøret var på topp. Hestene travet på den gamle skogsveien som de så alt for mange ganger hadde travet før.

Om sider kom de fram til en liten nedsnødd hytte. Emma hadde tilbrunget mange dager der som barn, men dessverre var det ikke så mye tid nå lenger til å være der.

I mens Emma festet hestene tok Justin ut maten og drikken som hadde ligget trygt i en skiste bak på sleden. De skulle ikke inn i hytten men tilbringe litt tid sammen på trappen. Hytten var uansett nesten like kald som det var ute, Emma viste dette av erfaring. De hadde en gang glemt å sette varmen på noen dager før de skulle ankomme hytten og da brukte de flere timer på å få opp varmen.

Når Emma endelig hadde festet hestene og gitt de høy de kunne spise, satt hun seg ned på trappen sammen med Justin som hadde ordnet alt klart.

Når de hadde spist opp maten og drukket halvparten av den varme kakaoen de hadde med seg bestemte de seg for å bygge en snømann. Siden Justin var sterkest tok han den nederste delen av snømannkroppen. Han startet med en snøball som han trilet opp til en større, og større, og enda større ball; stor nok til å kunne brukes som en rehabeliterings ball. Han fant en passende plass og plasserte ballen der. Justin startet ikke på hodet med en gang, han ble stående og se på Emma en god stund. Hun skulle ta den midterste ballen men strevde allerde halvveis. Emma var nemelig ikke halvparten så sterk som Justin. Han ristet litt på hodet før han satt til verket.

Etter en drøy time var snømannen helt perfekt. Den hadde fått en gulrot som nese, en flosshatt på hodet, to pinner som armer og et skjerf rundt halsen. Rett skulle være rett!

Klokken nærmet seg ni når de omsider hadde vendt nesa hjemover igjen.  Sporene som var blitt laget på tur til hytten var allerede forsvunnet, ikke at det var noe problem for verken hestene eller Emma.

Gjennom hele tilbaketuren var Justin stille, det var noe han ville gjøre før de kom hjem, men han viste ikke hvordan. Justin handlet på instinkt, han fikk Emma til å stoppe hestene før han skled ned på et kne på sledegulvet. Hjertet hans var i halsen, dette var noe han hadde tenkt mye på, han hadde til og med spurt faren til Emma. Fra jakkelommen hentet han fram en liten svart boks som han åpnet opp. Inni var det en ring, en ring som ikke kunne måle seg med noe annet.

Emmas verden stoppet opp. Luften satt fast i lungene hennes, hjertet hamret i brystet og blodet suste gjennom årene hennes. Øynene hennes blaftet mellom ringen og Justins øyne. Med sjelvende stemme spurte han henne endelig, etter mange våkennetter gjorde han det virkelig. Ordene ga gjenklang i Emmas ører, hun var stum. Emma viste hva hun skulle svare, men hjernen sendte ikke signaler til munnen hennes. Ordene var fanget på tungespissen. Munnen hennes nektet å åpne seg.

Justin ble bekymret og redd. Hva hadde han gjort? Hvordan kunne han være så dum å spørre henne nå, de var bare nittten år, han kunne ha ventet noen år! Med alle tankene som svirret rundt i Justins hode fikk han ikke med seg Emmas svar.

Emma sa det igjen, høyere denne gangen. Justins øyne så rett på henne, han kunne ikke tro sine egen ører, hun hadde sagt ja. Et smil bredte seg rundt munnen hans mens han med skjelvende heder tok av Emmas hanske og plaserte ringen på fingeren hennes. Den passet perfekt, akkurat som Justin hadde håpet.

Justin satt seg opp på setet igjen og omfavnet Emma, forloveden hans. Justin hadde aldri vært så lykkelig før. Dette var definitivt den beste desemberkvelden noen sinne!

_________________________________________________________________________

Håper dere likte denne lille imaginen!

-Rikke

His number - Imagine




Hei dere! Siden det er så utrolig lenge siden, tenkte jeg å skrive et lite imagine til dere! Jeg har hatt en veldig tøff tid i det siste, men blir bare helt borte når jeg skriver og derfor får dere et lite imagine fra meg.


"Hvorfor er du så utrolig heldig, din fisk", spurte Eva som satt rett ved siden av meg. Jeg snudde hodet mitt mot henne og smilte.

"Hva snakker du om?". Jeg så forvirret bort på henne mens hun sukket høyt.

"Det vet du godt, kjære deg. Du skal på Justin Bieber konsert OG du har VIP billetter", sa hun høyt mens hun viftet med hendene rundt. Jeg fniste litt før lillesøsteren min kom inn på rommet og satt seg rett i fanget mitt.

"Emblaaaa, det er i morgen vi drar ja?", spurte Leah, lillesøsteren min helt full av energi.

"Ja, lille prinsesse", sa jeg med et smil før jeg så bort på Eva. "Jeg skulle gjerne ha tatt deg med, Eva, hvis jeg hadde en billett til", sa jeg med et sukk før Leah gikk ut av fanget mitt glisende. Eva så opp på plakaten av Justin Bieber ovenfor sengen min, og så bort på billettene til Leah og meg som lå på skrivepulten.

"Ja, jeg vet. Du må ta bilde av ham, gi en klem fra meg og få autografen hans", sa hun før hun så bort på meg igjen. Jeg nikket bare, mens Leah sprang ut av rommet mitt hylende glad.

"Selvfølgelig skal jeg det!". Vi satt og snakket resten av kvelden på hva jeg skulle ha på og gikk gjennom hvilke sanger han ville synge. Helt siden starten hadde vi begge vært beliebers og støttet han hele tiden. Tiden gikk veldig fort og Eva måtte gå tilslutt. Klokken var rundt halv ett om natten når jeg lå meg i den deilige sengen min.

429603_500228780036721_963724705_n_large

 "Embla, kom deg opp av senga, plis!", hørte jeg en stemme rope mens noen hoppet lett oppå meg.

"Leah...", mumlet jeg trøtt før jeg lukket øynene sakte opp mens jeg gnidde meg i øynene.

"Vær så snill, stå opp. Klokken er tre", sa Leah forsiktig og stoppet å hoppe på meg.

"HVA? TRE?". Leah nikket og jeg reiste meg opp av sengen. Vi skulle være der til klokken seks, men tre timer gikk helt fint. Jeg ordnet meg minst på ti minutter. Jeg tok brillene fra kommoden min og tok de på meg, mens jeg tok med meg klærne mine for å gå på badet. Nei, jeg hadde ikke mitt eget bad som mange andre hadde til disse tider. Jeg måtte dele med mamma, pappa og Leah. Jeg gikk rett inn på badet, lå fra meg brillene før jeg tok av meg pysjamasen og gikk inn i dusjen.

Jeg hadde tatt kontaktlinser på, kledd på meg, sminket meg lett, spist frokost/middag og ordnet alt til konserten. Jeg hadde tatt billettene ned i vesken min og fikset Leah til og med. Leah var åtte år gammel og forsto ganske masse av problemene mine. Altså, ikke at jeg hadde mange problemer heller akkurat. Jeg tok det brune håret mitt i en høy hestehale og smilte fornøyd når mamma ropte på Leah og meg.

"Jenter, kom igjen! Dere kommer for sent", ropte mamma for full hals. Vi begge sprang ned og Leah var helt i hundre.

"Du har med billettene og mobilen så du kan ringe meg hvis noe skjer", spurte mamma da vi kom inn i bilen.

"Ja da, mamma. Har alt med, så bare ta det med ro", sa jeg rolig og tok setebeltet på. Mamma startet å kjøre så fort Leah og jeg fikk setebeltene våre på.

Leah og jeg kom oss inn på konserten og jeg tviholdte henne i hånden for og ikke miste henne. Jeg var søtten år og kunne ikke miste Leah i denne folkemengden. Da ville mamma og pappa drepe meg.  Vi stilte oss så langt foran som mulig og jeg tok Leah på skuldrene når konserten startet. Sånn seriøst så sto alle rundt meg og presset meg nærmere scenen, mens jeg holdte godt fast på Leah så hun ikke skulle dette av skuldrene mine.

Vi var kommet mot slutten av konserten og det var siste sangen som Justin sang på scenen. Leah satt fortsatt på skuldrene mine og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg klarte det. Leah hadde skreket til meg at Justin stirret hele tiden på henne noe jeg synes var virkelig søtt. Jeg hadde faktisk holdt meg ganske rolig i forhold til hvordan jeg trodde jeg ville reagere. Det var veldig sært og tro at jeg ville bli helt gal, men jeg holdt meg bare rolig. Leah var derimot helt gal ovenfor Justin. Hun elsket han høyt allerede etter når jeg ble belieber.

Vi presset oss mot VIP inngangen og viste kortene til en livvakt som bare nikket oss inn. Vi fulgte etter flere beliebers som skulle møte han og sto utenfor et rom. Leah og jeg var bakerst i køen, men det gikk sikkert fint. Jeg hadde hørt flere ganger at de som fikk møte han sist, fikk lengst tid inne til ham. Leah sukket bare mens vi ventet og jeg sendte noen meldinger til mamma for å si at vi hadde det fint, samtidig at jeg sendte noen meldinger med Eva. Plutselig var det vår tur og Leah skrek av glede med en gang hun kom inn på rommet. Hun sprang rett inn i armene til Justin.

Tumblr_inline_mjq21eww0s1qz4rgp_large

"Jeg heter Leah", sa hun bestemt og jeg begynte å le lavt for meg selv. Typisk Leah. Jeg satte meg ned i en stol uten å være til bry for dem akkurat nå.

"For et nydelig navn. Hvem er den nydelige jenta som sitter der da", spurte Justin og pekte mot meg. Leah snudde seg mot meg og gliste.

"Det er min kjære storesøster. Bare å ta henne", sa Leah og Justin flirte mens jeg rødmet.

"Jeg heter Embla", sa jeg før Leah ville si noe dumt igjen.  

"Hyggelig å møte deg, Embla", sa Justin med et sjarmerende smil mot meg. Jeg bare nikket før Leah begynte å snakke med Justin over hvor stor fan hun var. Jeg satt der bare og smilte over hvor søt Leah var mens hun snakkes med Justin og Justin så over på meg og smilte noen ganger.

"SMIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIL", sa jeg og knipset bilde av Leah og Justin sammen mens de klemte hverandre. Leah gliste av glede og gikk over til meg.

"Din tur", sa hun og tok kameraet fra meg, mens hun dyttet meg mot Justin. Jeg smilte forsiktig til Justin og stilte meg inntil han. Han trakk meg helt inntil han og jeg kunne kjenne hjerte hans banke fort. Han tok hendene sine rundt hoftene mine og sto bak meg, med hodet over meg på den ene skulderen.

"Smil da", sa Leah og knipset bilde når vi begge smilte stort.

"Ta ett til Leah. Jeg tror det bilde ble ganske dårlig", sa Justin og Leah bare nikket. Han hadde sikkert øynene sine lukket. Leah skulle til å ta et nytt bilde og akkurat før hun knipset, kysset Justin meg på kinnet mykt og en varm stråling gikk gjennom kroppen min. Leah hadde knipset bilde og smilte stort når hun så at Justin hadde kysset meg på kinnet. Leah kom mot meg og ga meg kameraet og Justin slapp meg. Det ble kaldt med en gang han slapp kroppen min og ga Leah tre autografer fra han. Jeg hadde allerede sagt ifra om Eva og han bare smilte og nikket når jeg spurte om en ekstra autograf.

Vi skulle til å dra da Leah allerede hadde sprunget ut av rommet, men Justin trakk meg tilbake inn i rommet helt alene.

"Håper vi sees snart igjen, Embla. Det var utrolig hyggelig å møte deg", sa han og vi var bare noen centimeter unna hverandre.

"Ja, vi får vel se da", sa jeg med et smil før jeg begynte å gå igjen. "Snakkes da Justin", sa jeg før jeg forsvant ut av rommet. Hva tenkte jeg på? Jeg kunne få til så mye når Justin Bieber trekker meg inn i rommet alene. Jeg mener hvor dum går det an å bli?  Jeg ristet på hodet, skuffet over meg selv før jeg sprang til Leah for å passe på henne. Jeg tok tak i hånden hennes, mens jeg kjente i lommen min etter om at alt var der. Jeg kjente plutselig en liten papirbit og tok den forsiktig opp.

"Jeg kunne ikke dy meg, men vil gjerne snakke med deg igjen. Håper du ringer snart, Embla. 00378195720 ? Justin <3" sto det. Jeg kjente kinnene mine ble glovarme og jeg ville hyle av glede. Tenk, jeg fikk nummeret til Justin Bieber og han vil møte meg igjen! Jeg tok papirlappen ned i lommen min igjen og gliste bare av glede mens Leah gikk hånd i hånd med meg lykkelig som bare det. Dette var en super dag.


Hva synes dere om denne imagine? Gikk litt fort i svingene, men sånn ble det bare!

HOKL, Hedda

Superlady - Imagine + søking av gjesteblogger




Hei dere! Tusen takk for kommentarene på den siste imagine jeg skrev. Rikke kommer til å skrive snart, håper jeg og jeg SØKER også gjesteblogger her. Det står mer informasjon om det på slutten av innlegget :-)


"Nei, seriøst", spurte jeg oppgitt mot kameramannen og han nikket stort. "Ja, bare noen par bilder til frøken DE (Ditt etternavn)", sa Oliver som han het. Jeg smilte og gjorde de siste stilligene før jeg endelig var ferdig med å ta bilder til et magasin. "Flott DN, nå rekker du og gjøre ferdig intervjuet med magasinet også", sa manageren min Frederica. "Jepp, den er grei", sa jeg med et skjevt smil. Jeg var virkelig lei av jobben noen ganger. Det var alltid det samme, men jeg elsket og møte på fansen min. Det var det beste ved hele jobben min. Jeg var en sanger, og brukte sanger til å uttrykke følelser og komme meg bort fra virkeligheten i bare noen få minutter. Jeg elsket virkelig å synge og hadde kommet utrolig langt! Det eneste jeg manglet var en søt og herlig kjæreste. Jeg ønsket meg en kjæreste utrolig mye, siden noen ganger trengte jeg å ha noen som skjønte meg helt. Gjennom all haten jeg fikk og gjennom all kjærligheten jeg fikk fra fansen. Jeg trengte bare noen som støttet meg hele tiden.

Heart Me

Intervjuet gikk utrolig flott og jeg hadde endelig fri resten av dagen. "Vi sees i morgen", sa jeg med et smil mens jeg vinket til Frederica og Ken (Livvakten min). "Hade DN", sa Frederica og Ken i kor etter meg. Jeg trengte ikke en livvakt overalt hvor jeg gikk. Jeg gikk ut av byggningen og kikket rundt omkring til den nærmeste resturangen. Jeg var utrolig sulten og måtte bare ha noen timer alene med spising rundt omkring med helt anonyme personer. Jeg så Vapiano (En utrolig bra resturang) på et hjørne og gliste stort. Jeg ble utrolig ivirg og kjente magen min rumle. Jeg holdt øye med skiltet til resturangen mens jeg gikk og plutselig kjente jeg et hard slag i skulderen. Jeg hylte smått og landet på bakken med rompen først. "Auu", mumlet jeg forsiktig og ristet på hodet før jeg så opp. "Jeg er så utrolig lei meg!". Jeg kjente igjen ansiktet og smilte. "Fin hilsning Bieber", sa jeg og smilte skjevt. "DN? HA-HA", sa han ironisk. Justin tok hånden sin frem og jeg tok gladelig imot. "Unnskyld for det", sa han mens han hjalp meg med å reise meg opp. "Det går fint, fikk bare litt vondt i skulderen", sa jeg forsiktig. "Jeg beklager... Jeg mistet bare Scooter av syne og nå ser jeg ham ikke i det hele tatt", sa Justin og klødde seg bak hodet. "Åja... Jobber du nå?". Justin smilte og ristet på hodet. "Lyst til å ta en matbit", spurte Justin søtt. "Ja! Gjerne", sa jeg glad. Jeg fikk med Justin på Piano og vi hadde satt oss ned ved et bord i et hjørne hvor nesten igjen kunne se oss. Jeg hadde bestilt en pizza og Justin hadde bestilt sushi som vi begge hadde fått servert. De hadde jo alt mulig på Vapiano.

Twitter

"Så hvordan går det med deg egentlig", spurte jeg Justin. Smilet hannes forsvant og han så ned i bordet. "Jeg og Selena slo opp for en måned siden", mumlet han. "Hva? Nei! Dere var jo så søte sammen", sa jeg og prøvde å få øyekontakt med Justin. "Ja, men pressen vet det jo ikke ennå heller", mumlet han. Det søteste parret i USA hadde nettopp slått opp og jeg ristet forsiktig på hodet. "Jeg er så lei meg, Justin". Han så opp og smilte skjevt. "Det gjør ingenting, det var jeg som slo opp", sa han lavt. Hvorfor slo Justin opp med Selena? Jeg trodde Justin virkelig likte Selena ganske så godt. "Men hvorfor", mumlet jeg frem. Justin så bort fra meg inntil veggen. "Jeg liker noen andre", sa han med en lav og forsiktig stemme. Tankene fløy gjennom hodet mitt og Justin så tilbake på meg igjen. "Vil du fortelle meg om henne", spurte jeg med et lite smil. Jeg og Justin hadde blitt gode venner ettersom vi hadde hatt noen konserter sammen. "Jeg tror ikke du vil vite det", sa Justin og tok en bit av sushien sin. "Men vi forteller jo alt sånn til hverandre... Nesten", sa jeg og Justin lo litt. Jeg tok en slurk av brusen min og følgte nøye med på Justin sine bevegelser. Jeg kan si jeg hadde alltid hatt en liten crush på Justin siden han var nesten som en perfekt kjæreste, i hvert fall fra mitt syn. "Dette her er anderledes, trust me" sa Justin. Jeg tok en bit av pizza stykket mitt og all forhåpningen i meg sank ned. "Så har jeg møtt henne da?". Jeg måtte jo få vite det. Jeg visste alt om Justin og Selena siden Justin stolte så utrolig mye på meg. "Kanskje", sa han med et blunk. "Åh, idiot", lo jeg og Justin slapp ut et lite fnis. Jeg bestemte meg for og glemme om denne "Superlady" som jeg kalte henne og startet på ett nytt tema med Justin.

Jeg hadde kommet meg hjem og Justin satt nå i sofaen med meg mens vi så på One Day. Det var en film som handlet om to bestevenner som hadde følelser for hverandre mens innså ikke det før senere i livet. Det var så utrolig trist slutt og jeg satt der med tårer. "DN da... Hysj, livet ditt blir ikke slik som det der", hvisket Justin i øret mitt. "Håper ikke det", snufset jeg. Justin lo og strøk meg forsiktig over armen mens jeg satt der og tørket tårene vekk. "Det er fordi din store kjærlighet kommer til å si det mye tidigere fordi han ikke klarer å holde seg lengere", sa Justin søtt. Jeg snudde hodet mitt mot Justin og smilte. "Tror du jeg har noen", spurte jeg dumt. Selvfølgelig hadde jeg mange guttefans som var gal etter meg, men jeg taklet ikke det som min store kjærlighet akkurat. Justin tok tak i haken min og nikket. "Selvfølgelig har du noen som er helt gal etter deg", sa Justin seriøst. "Minus mine guttefans", sa jeg og lo litt. Justin fniste og ristet på hodet. "Ikke dem jeg snakker om", sa Justin. Prøvde Justin og hinte til noe eller er det bare jeg som er helt fjern? Jeg merket Justin sitt blikk gikk ned på leppene mine, og jeg kjente bare den varme bølgen gå gjennom kroppen min. Det var ikke jeg som var Superlady? Hadde Justin også en crush på meg? Nei, det hadde bare gått en måned siden Justin og Selena slo opp, jeg kunne ikke gjøre noe slik som dette. Justin sitt ansikt kom nærmere mitt og vi var bare noen få millimeter fra hverandre. "Er det jeg som e...". Jeg kom ikke lengere før Justin sine lepper var plantet på mine. Jeg kjente kroppen min boble, og jeg ble helt avslappet. Hele verden var stengt ut. Justin trakk seg fra meg forsiktig og smilte. "Ja, du er min Superlady".

Hva synes dere? :-)


GJESTEBLOGGER SØKES

Navn:

Alder:

Bosted:

Hobbiter:

Andre ting du liker å gjøre på fritiden:

Norsk karakter skriftlig:

Hvor mye tid vil du ta av til å blogge?:

Hvor mange innlegg får du til å skrive hver dag?:

Skriv en kort tekst om hva som helst (10+ setninger kanskje. Som at jeg får se ordspråket ditt):

Vi prøver å finne en gjesteblogger som kan poste ett innlegg ut minst hver eneste dag! Send mail til homkogl@gmail.com hvis du vil blogge på hokl.blogg.no! Vi tar deg godt imot her på hokl :-) Fristen går ut Fredagen/Lørdagen.

 

HOKL, Hedda

All i want for Christmas is you - Lang imagine




Hei! God jul kjære lesere! Denne skulle dere egentlig få på julaften, men jeg fikk litt mye å gjøre. Dere få en ekstra ekstra lang imagine fra meg til gave så håper jeg dere koser dere masse med den! Håper dere haar fått masse fine gaver og koser dere med familien! Jeg håper dere har hatt et fint år så langt, og så håper jeg dere forsetter å leser bloggen vår :-) Merry Chirstmas dear readers!


Jeg slengte meg bakover i snøen og så på stjernene i himmelen i hagen. I morgen er det endelig julaften. Jeg hadde gledet meg så lenge til akkurat jul siden da var man med familier og venner. Jeg ønsket meg bare ikke hva som helst til jul, men jeg ønsket at Justin kom tilbake til Canada for å møte meg igjen. Bare kjenne kroppen hans mot min også, stemmen hannes som hvisket søte ord i øret mitt og kunne føle meg som en annen person med ham. Jeg ville bare at alt skulle bli som før, når han og jeg var sammen uten noe som kom i veien. Jeg kikket opp og pustet tungt ut. Jeg kunne dø når som helst hver dag også. Jeg hadde fått en hjernesvulst-kreft noe som var veldig uvanlig for ei jente på min alder. Jeg hadde fått medisiner, tatt operasjoner, men legene var ikke ennå sikker på om kreften var helt borte eller ikke. Jeg hadde gått i et helt år uten å vite om kreften var borte eller ikke, men håret mitt hadde faktisk vokst ut. Jeg var hundre prosent sikker på at den var borte, men legene sa det tydeligvis for å ikke gi meg falske håp på at jeg kunne leve ut livet mitt. Mamma visste godt at den var borte, men noen ganger kunne man bruke det som en unnskyldning også, eller hva? Hvis jeg forsatt ville ha det, ville jeg vært mye dårligere enn det jeg er nå. Håret mitt gikk ned til skuldrene mine allerede. Jeg hadde brukt shampooer som gjorde til at håret skulle vekse fortere når det kom til ørene mine.

"DN? Kan du komme inn, så får vi kose oss med kakao", ropte mamma sin søte stemme. Jeg reiste meg opp fra snøen, og sprang bortover mot dørinngangen. Mamma smilte stort til meg og jeg smilte skjevt tilbake. "Tenker du på han igjen", spurte hun og strøk meg på ryggen mens jeg tok av meg ytterklærene. "Han brukte alltid og komme hvert år. Jeg er redd for han ikke gjør det nå", sa jeg og satte fra meg skoene, mens jeg tok av meg de våte klærene og tok en joggebuske som lå rett ved døren. "Jeg er sikker på han gjør det. Du er atten år og han er nitten. Han vet hvem som betyr mest for han i livet", sa hun trøstende. "Det er akkurat det, jeg har ikke snakket med han siden ifjor vinter mamma. Jeg er ikke klar for å tilgi han heller ennå. Det der vet du", sa jeg og sukket oppgitt. "Unnskyld... Kom, la oss spise godteri, se en film med kakao", sa hun glisende og vi begge fniste litt. Jeg kunne ikke bli sur på mamma for at hun tok opp Justin hele tiden. Jeg var vandt til det, og selv om jeg hadde prøvd å ta kontakt med Justin, ringte han meg aldri tilbake. Jeg hadde sluttet to månender senere med å ringe han og sende meldinger. Det var akkurat 10 måneder siden i dag.

Tumblr_men8ufugto1rp5br5o1_400_large

"Jeg elsker Love Actually", sa mamma med en latter mens vi koste oss foran TV'en. "Vi ser den jo hvert eneste år. Den har aldri en annen avslutning", sa jeg med et fnis. Mamma elsket å se julefilmene, og selvfølgelig gjorde jeg det også. Det var alltid like koselig, og i morgen skulle vi feire jul uten bestemor for første gang. Jeg hadde bare mamma igjen i familien, og noen onkler og tanter men de bodde for langt unna. TV'en ble slått av, og mamma reiste seg opp. "Kanskje vi skal legge oss, og så kan vi åpne gavene i morgen tidlig som alltid", spurte mamma. Både i Canada og USA feiret man jo den 25. desember om morningen. Resten av dagen etter åpning med gaver skulle vi kose oss hjemme med hjemmelaget mat som mamma skulle lage, og jeg skulle gå ut til naboene for å levere ut julekortene som vi forsatt ikke hadde gjort. "Den er grei. God natt mamma", sa jeg og ga henne et kyss på kinnet. "God natt jenta mi", sa mamma og jeg begynte å gå opp trappen.

Jeg lå meg godt ned i sengen etter å ha tatt av meg sminken og tatt på meg en pysjamas. Jeg lå mobilen min fra meg på nattbordet og den lyste opp i det neste sekundet jeg hadde lagt den ned. Hvem sender en melding midt på natten til meg? Jeg tok mobilen min og kikket på nummeret. Ukjent nummer; 1475930275 sto det. Jeg åpnet den og begynte å lese mens jeg krøllet dynen min godt rundt kroppen min. "Hei DN! Jeg beklager så utrolig mye for at jeg ikke har svart deg helt siden ifjor nesten. Jeg har bare vært så mye opptatt og alle i crewet sa jeg burde fokusere på karrieren min. Jeg ønsker gjerne å se deg igjen og lurte på om jeg kunne ta meg en tur innom deg i morgen kanskje? Som alltid - For alltid din Justin, xx", sto det. Jeg kjente en varm tåre renne nedover den ene kinnet mitt. Jeg tørket den fort vekk og ristet på hodet. Selv om jeg ville ha han her igjen, ville jeg ikke se han etter et helt år uten å snakke med hverandre. Jeg bestemte meg for og ikke svare på meldingen og lå den på nattbordet forsiktig igjen. Han kan ikke tro etter et helt år at alt er som før heller. Jeg hadde forandret meg også, og jeg var såret men tenkte ofte på ham. Jeg ristet av meg tanken og falt i dyp søvn ikke så lenge etterpå.

12621_511979242159597_1978007843_n_large

"DN? Du må våkne! Klokken er allerede halv ellve og vi kan ikke sløse bort julaften", sa mamma muntert. Jeg gnidde meg i øynene, og smilte litt. Mamma elsket jul akkurat som meg, og jeg spratt nesten opp av sengen med en gang. "Så kom da", sa jeg og dro mamma i hånden før vi begge sprang ned trappen. Juletreet med alle lysene var på og alle gavene var under treet. "Var du oppe i hele natt for å legge gavene under treet eller noe", spurte jeg med et sjokkert blikk på alle gavene under treet. Jeg hadde møtt utrolig mange mennesker etter det med kreften og alle hadde sendt meg en julegave og jeg hadde selvfølgelig gitt noe tilbake til dem.

"Åh! Tusen takk mamma", sa jeg og gliste stort. Jeg tok ut en kjempe fin kjole og så helt magisk på den. "Ta den på nå", sa hun med et glis. Jeg nikket og gikk innpå badet for å skifte. Jeg tok på meg en BH, strømpebukse og kjolen over. Jeg sminket meg litte granne og gikk ut igjen av badet. "Oii, så utrolig nydelig du er", sa mamma når jeg kom tilbake igjen. "Takk mamma", sa jeg og ga henne en god varm klem. "Hvis det var alle gavene, starter jeg på middagen, og du kan ta en tur ut", sa mamma med et blunk. "Greit, men når jeg kommer tilbake skal du også ha på en kjole", sa jeg truende. "Greitgreit, jeg lover", sa mamma og tok hendene opp som i forsvar. "Flott! Jeg tar med meg julekortene og drar ut nå", sa jeg mens jeg tok på noen varme sko. Siden jeg hadde på meg en kjole skulle jeg bare legge kortene i postkassen nedover gaten til de naboene som vi hadde mest kontakt med. Jeg tok på meg et skjef, en lue og noen votter med jakken min før jeg tok tak i kortene og åpnet døren. Rett utenfor sto Justin med blomster og en liten gave i hånden sin med Pattiebak seg. Jeg formet munnen min som en "O" ettersom så sjokkert jeg ble. "H-h-hei DN", sa Justin forsiktig. Nei, jeg skulle ikke la meg friste. "Hei", sa jeg tørt. Jeg lukket døren bak meg og gikk rett forbi han og Pattie. "Hvor skal du", ropte han etter meg. "Et sted der du ikke står utenfor døren til noen", sa jeg med et lurt smil til han og forsatte å gå. Jeg kunne ikke tro at han var her nå. Pattie hadde sett på meg med et trist blikk, men jeg klarte det bare ikke ennå. Jeg trodde jeg var klar, men jeg er ikke det tydeligvis.

Jeg hadde lagt alle postkortene ned til naboene og var på vei hjem igjen. Justin sto der heldigvis ikke med Patties der og jeg pustet lettet ut. Jeg åpnet døren og hørte latter med en gang jeg åpnet den. Ikke si at han er her nå. Jeg ristet på hodet og tok av med ytterklærene før jeg gikk varmsomt inn på stuen. Jeg tok på meg høyhælene mens jeg gikk forsiktig innover og møtte blikket til Pattie rundt hjørnet. Hun stoppet å le og så bort på meg. "Hei DN", sa hun forsiktig. "Hei", sa jeg tilbake med et lite pust mellom. "Er det ikke flott DN? Justin og Pattie rakk jo å komme til oss! Etterpå skal de videre til Jeremy og ungene da", sa mamma med et smil. "Så bra", sa jeg med et falskt smil. Jeg var ikke klar. Jeg trodde bare jeg var det og hadde lyst til å få Justin tilbake, men dette ble for mye for meg. Jeg satt meg ned i sofaen på andre siden av der Pattie og Justin satt mens mamma fartet rundt mens hun laget maten. "Du har fått håret tilbake nesten", sa plutselig Justin. Jeg så bort på han og nikket kort. "Jeg går og hjelper moren din jeg DN", sa Pattie fort og forsvant ut av stuen. Det var bare Justin og meg der igjen. "Unnskyld DN", sa Justin stille. Jeg hørte at han sa det og ristet på hodet. "Du kunne i hvert fall ha sendt en melding, eller ringt meg en gang bare for å si at du ikke tid", sa jeg forsiktig. Jeg likte aldri drama eller å krangle med personer og prøvde å ta det rolig med Justin. Egentlig hadde jeg lyst til å kaste en vase på han og be han om å komme seg ut av huset. "Jeg beklager så mye, men jeg er jo her nå", sa han svakt. Akkurat når han sa det, holdte jeg på å boble av sinne. Trodde han alt var som før? "Alt er ikke som før Justin. Du forlot meg akkurat i det jeg trengte deg mest. Gjett hva? Jeg lever og jeg klarte det godt uten deg også", sa jeg og pekte på ham. Jeg reiste meg opp og begynte å gå til trappen. "Du vet det aldri var meningen", sa han og gikk etter meg. "Jeg kunne vært dø nå jeg Justin. Det ser ikke ut som du trodde jeg var dø, eller hva? Tenk deg om jeg var det", sa jeg og slengte armene mine rundt overalt mens jeg sa det. Jeg begynte å gå oppover trappen og Justin sto der og kikket på skoene sine. "Jeg var redd", hørte jeg han si før jeg hadde nådd toppen av trappen. Jeg kjente en tåre på kinnet og tørket den vekk. Jeg ristet oppgitt på hodet mitt og lente meg inntil veggen. Hvorfor må dette være så tøft?

Justin og Pattie skulle spise til oss og mamma holdt samtalen som oftest i gang. Jeg hadde ikke sagt noe under middagen og merket blikk fra både Pattie og Justin. "Så er kreften borte, DN", spurte Pattie. "Legene er ikke sikker ennå. Jeg har ikke hver eneste dag foran meg", sa jeg med et trist tonefall. Justin mistet gaffelen sin og kniven rett i gulvet og munnen var formet som en "O". Pattie snudde seg mot Justin og ristet på hodet. "Justin da!". Mamma reiste seg opp forsiktig og smilte skjevt. "Jeg tar det Lynn", sa mamma forsiktig. Lynn var mellomnavnet til Pattie og mamma brukte det nesten hele tiden. Mamma tok kniven og gaffelen til Justin og gikk ut på kjøkkenet for å hente nye. "Men... De sa du var frisk", sa han og ristet på hodet mens en tåre rant. Jeg så på Justin, og stirret i de dype øynene. "H-hva mener du med at de sa jeg var frisk", spurte jeg og kikket frem og tilbake på Pattie. "Ehh, altså...", sa Pattie og så seg rundt i rommet mens hun klødde seg bak hodet. Mamma kom tilbake og ga Justin nytt bestikk og satte seg ned. "Mamma...? Pattie? Justin", spurte jeg og så på de alle tre. Mamma kikket på Pattie og nikket sakte på hodet. "Du skjønner... Justin du forteller det", sa Pattie og dultet borti Justin. Justin snufset og ga et lite skjevt smil. "Ikke bli forbanna over dette DN, men det var jeg som betalte for at du skulle få alle operasjonene og den strålebehandlingen. Jeg betalte alt overfor jeg ikke ville miste deg", sa Justin og merket skyldfølelsen komme over meg. Hele verden min stoppet opp og jeg kikket på mamma. "Er det sant?". Mamma nikket trist på hodet og hun hadde tydeligvis skyldfølelse hun også. Hun sa at bestemor hadde betalt alt det for meg før hun gikk bort. Jeg kikket ned i bordet og begynte å spise igjen. Jeg kunne ikke bli sur, men det var ikke verdt overfor at Justin skulle bruke så mye penger på meg. Jeg kjente mamma sin hånd komme på ryggen min og jeg tok den forsiktig bort. "Hvorfor sa dere bare ikke noe?". Alle var stille og det lå en klein stillhet uten noen av dem visste hva de skulle si. "Så si noe da! Det er jo jul", sa jeg stille. Pattie skulle til å åpne munnen sin, men lukket den fort igjen. "Ja, det er sant", sa mamma. "Vi trodde du ville bli kjempe sur og få dårlig samvittighet over at jeg betalte det", sa Justin. "Jeg har allerede det, men kan ikke bli sur over at noen har reddet livet mitt", sa jeg og møtte blikket til Justin. Han strekte ut hånden sin til meg men jeg ristet svakt på hodet. "Jeg må tenke litt", sa jeg stille og reiste meg opp fra bordet. Alle kikket ned i bordet og jeg begynte å gå mot rommet mitt. Hvorfor sa de ikke bare at Justin hadde betalt alt? Nå falt alt på plass og endelig skjønte jeg hvorfor han ikke hadde tatt kontakt. Han var redd overfor at jeg skulle dø, og at jeg skulle bli sur om jeg visste han betalte alt. Jeg ristet tankene av meg mens jeg lukket døren til rommet mitt og lå meg godt ned på sengen. "URGH", ropte jeg, men fortsatt lavt ut. Alt var forvirrende og hodet mitt surret rundt. Det var julaften, men julaften her var alltid like forvirrende hvert eneste år.

Jeg hadde vært på rommet mitt i over en time. Bare for å tenke hva jeg egentlig skulle gjøre. Jeg var ikke sur, eller sint på de, ikke i det hele tatt. Det eneste jeg visste var at jeg måtte ta meg en tur til legene snart for å sjekke om de var hundre prosent sikker på at kreften er borte. Etter alle medisinene jeg har tatt, burde det være borte nå. Medinsinene jeg hadde tatt det siste året var medisiner som man ikke mistet håret av. Det var medisinene som gjorde til at man mistet håret ellers. Jeg pustet tungt ut og gravde hodet mitt ned i puten. Jeg måtte bare si takk til Justin for alt og jeg skulle gjøre det på en ordtlig måte som jeg hadde tenkt å gjøre helt siden den dagen jeg sist så han. Jeg reiste meg opp og kikket meg selv i speilet. Sminken min var dratt utover hele ansiktet mitt og jeg kunne ikke se verre ut. "Du er helt nydelig uansett". Ordene fra minner strømmet tilbake og det var ikke lenge før jeg hulket høyt. Jeg tok hendene foran ansiktet for å skjule og prøve å roe meg ned. "Jeg skal alltid være her for deg, DN". Justin sin stemme med akkurat de samme ordene strømmet gjennom hjernen min og jeg satte meg ned på gulvet inntil sengen. "DN?", ropte plutselig noen. Døren føk opp og der sto Justin med hovne øyner og snufset. "Ikke gråt DN, plis", sa Justin med skjelven stemme og bøyde seg ned til meg. Døren sparket han igjen, og det var kunn han og meg i rommet. "Hvorfor måtte du dra", sa jeg med skjelven stemme selv. Justin ristet på hodet og satte seg inntil meg. Ingen av oss sa noe og nøyt heller snufsingen til hverandre. 

"Takk Justin, tusen takk for alt", sa jeg etter jeg hadde sluttet å endelig gråte. Justin lente hodet sitt på meg forsiktig og sa ingenting. "Jeg sluttet aldri å tenke på deg, DN", mumlet han. Jeg løftet på Justin sitt hodet og snudde det mot meg som at jeg fikk øyekontakt med Justin. "Kommer du til å bli lenge her nå", spurte jeg. "Noen måneder, men jeg har en overraskelse til deg... Bare hvis du vil", sa han med et lite smil. Jeg nikket på hodet med et smil tilbake. "Siden du er snart ferdig på skolen, så har jeg spurt om du kunne få være med meg. Overalt, bare meg og deg med crewet mitt også da... Jeg klarer bare meg ikke uten deg. Den siste tiden her har jeg ikke gjort det så bra, men jeg vil virkelig ha deg med meg overalt", sa Justin. Jeg smilte og nå visste jeg virkelig den samme Justin fortsatt var der inni i Justin. Jeg nikket smått og ga Justin et varmt kyss på leppene. Alle de samme følelsene var tilbake og jeg kunne virkelig ikke si nei til Justin. "Alt for deg", hvisket Justin stille etter kysset. 

 

Håper dere virkelig likte det! Jeg synes slutten ble litt rot, men håper dere synes det var bra :-) 

Hva synes dere? Feedback? 

HOKL, Hedda  

Don't fall, del 3 - Imagine




Nå hadde jeg fått dårlig samvittighet. Vi brukte alltid å krangle før, men ordnet fort opp igjen. Jeg mente ikke å såre Justin slikt nå, men jeg kunne bare ikke klare og ta han tilbake. "Du kan ikke tro at ting blir som før når du har vært borte i fem år", sukket jeg. Jeg hadde roet meg ned og pustet forsiktig ut gjennom nesen min. Justin skulle ta en pause fra karrieren sin nå og derfor var han her. I ett år hadde han pause, men skulle forsatt gå på awards, intervju, skrive sanger i mellomtiden, og lage et helt nytt album også for fansen sin. "Unnskyld", hvisket Justin. Nå følte jeg meg bare helt ekkel og slem mot ham. Jeg satte meg ned igjen, og prøvde å få øyekontakt med Justin. "Jeg er lei meg Justin... Jeg..", begynte jeg mens jeg tok et dypt pust. Nå skulle jeg fortelle Justin alt hva jeg syntes om han, hva jeg egentlig følte og han fortjente å vite det selv om jeg ble knust når han dro avgårde.


Justin sitt blikk stirret meg ned og han virket veldig anspendt også. "Jeg har bare forsatt ikke kommet over det ennå. Når du dro følte jeg meg ikke som den samme personen. Jeg gikk inn i en deprisjonstid og gråt nesten hele tiden. Jeg var ingenting uten deg når du dro, og tenkte på deg hele tiden, men etterhvert fikk Rene meg med ut og jeg begynte å bli den samme gamle meg igjen. Jeg skaffet meg nye venner, fornadret meg kanskje litt også og tilslutt lovte meg selv å aldri falle for deg igjen. Siden hvis jeg gjorde det ville jeg havne i den samme deprisjonstiden som før, og det vil jeg ikke...", jeg pustet dypt inn og Justin følgte bare nøye med. Jeg merket en tåre trille nedover kinnet mitt og snufset litt før jeg forsatte."Når jeg lovte meg det skulle jeg holde det løfte også. Jeg vet du kommer til å dra fra meg igjen en dag Justin, og det kommer ikke jeg til å klare. Jeg vet kanskje dypt inne i meg at jeg forsatt liker deg utrolig godt, som før. Men jeg tvinger meg selv for å ikke falle for deg igjen".

Timeline PhotosTumblr

Justin hadde tårer i øynene og reiste seg sakte oppe. "Jeg er så lei meg", mumlet han ut. Jeg reiste meg også opp og så på han. Øynene hans skinte som de alltid gjorde og jeg ville bare klemme han. "Hva...?". Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor Justin sa unnskyld, men visste det hadde jo noe med at han slo opp sikkert. "Jeg skulle aldri ha slått opp med deg og bare forsvinne ut av livet ditt. Jeg... Jeg hater meg selv akkurat nå", mumlet han. Jeg smilte skjevt til han og så tårene hannes renne. Justin var alltid den mest følsomme gutten jeg visste om, og det var kanskje noe av det beste jeg likte ved han. "Ikke gjør det Justin. Jeg har klart meg i hvertfall frem til nå", sa jeg og begynte og hviske det etter nærmere Justin kom mot meg. Justin sto nå rett foran meg og tørket de tårene som tydeligvis var nedover kinnene mine. "Jeg vet du lovte deg selv og ikke falle for meg heller Elena, men jeg har ett helt fri år nå med bare litt intervjuer noen ganger og vil gjerne spørre deg om noe også", sa Justin. Jeg merket hendene til Justin gikk bak ryggen min og han dyttet meg nærmere han sånn at vi sto helt inntil hverandre. "Hva er det du skal spørre om", hvisket jeg forsiktig. "Vil du bli med meg på turne neste år? Sammen med meg og hele crewet også", spurte Justin søtt. Han var også nervøs og gruet seg til hvilket svar han skulle få tilbake. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare tilbake og lå hendene mine rundt nakken til Justin. "Vil du gi oss en sjanse igjen?".

get over yourselfquote | TumblrPiccsy :: Daily 4uquotesru

Jeg smilte litt og tenkte litt over livet. Jeg gjorde et løfte til meg selv og tenk hvis det skjer igjen? Jeg vil ikke det skal skje. "Hvis du lover og aldri forlate meg igjen", hvisket jeg inn i øret til Justin. Jeg følte at Justin smilte og han tok tak i haken min med begge hendene. "Det er et løfte jeg skal holde foralltid", sa han svakt før jeg kjente noen varme lepper som fylte inn savnet i hjertet mitt jeg hadde hatt i fem lange år.

 

:-D Så hva synes dere? Jeg måtte avslutte imaginet før skolen starter i morgen siden har en utrolig travel uke. Er fadder for hospitanter som kommer i morgen på skolen. Håper dere likte det og ha en forsatt fin kveld! Kos dere på skolen i morgen :-)

HOKL, Hedda

Don't fall, del 2 - Imagine




"Går det bra eller", spurte Justin mens jeg snufset litt. "Jaja", mumlet jeg ut og tørket en tåre vekk fra kinnet mitt. Justin satte seg nærmere meg og tok tak rundt meg mens han strøk meg på armen litt. Jeg elsket å bli pjusket på så jeg lot han bare forsette. Hodet mitt falt automatisk på Justin sin skulder mens øyene mine holdt på å falle sammen, Jeg var så utrolig trøtt og hørte Justin fnise litt. Jeg kjente blikket hannes var over meg og han holdt meg godt rundt. "Jeg har alltid elsket deg", hvisket han i øret mitt og det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.


Jeg strekte meg litt og vridde meg om. Øynene mine åpnet seg sakte mens jeg gnidde meg i øynene. Jeg lå i sengen min og kikket litt rundt i rommet. Var ikke Justin med meg i går kveld? Jeg fikk meg opp av sengen og så en lapp ligge på pulten min. Jeg gikk bort og tok den forsiktig opp. "Jeg dro ut for å kjøpe litt frokost til både deg og meg. Håper det går greit! Xx, foralltid din Justin". Jeg gapte over hva han hadde skrevet og lå lappen ned igjen på pulten. Neineinei! Jeg skal ikke falle for Justin igjen. Jeg ristet av meg tanken mens jeg gikk innpå badet og tok en dusj.

Totally Teen Quotes. [:Sanity turns to Vanity.clothes | Tumblr

Jeg surret et håndkle rundt meg når jeg var ferdig og smilte fornøyd når jeg hadde funnet ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg sminket meg lett og tørket håret mitt kjapt før jeg gikk ned på kjøkkenet. Justin skulle kjøpe frokost, men virkelig? Kunne ikke han også bare prøve å gå videre? Jeg visste dypt inne i meg at jeg forsatt likte Justin, men jeg ville ikke la meg bli sammen med noen som er verdenskjent. Jeg ville bare ikke at det skulle bli som før. Jeg hadde forandret meg masse etter hendelsen og skaffet meg nye venner også. Jeg var en helt annen person enn før også. Jeg var ikke som gjengen til Justin engang var. De var forsatt like populær på skolen, siden nå var det siste året på videregående. Helt ærlig så ville jeg ha Justin sine armer rundt meg og høre han hviske de aller søteste ordene jeg har hørt. Jeg hørte at døren gikk opp og jeg gikk mot utgangen fort. Justin sto der med starbucks mat i hendene og smilte fra topp til tå. "Skal vi spise", spurte han søtt. Jeg nikket mens jeg kjente på at magen min rumlet. Vi satte oss begge ned på sofaen mens vi så på tv'en og gomlet i oss maten. Jeg likte forsatt det samme fra fem år tilbake og Justin kjente meg godt. Han kikket bort på meg og smilte skjevt. "Du har jo smykket på deg...", mumlet han ut. Det så ut som han var i sjokk når han sa det. Jeg kikket ned på smykket og holdt rundt det med den ene hånden min. Kanskje jeg burde ha tatt det av meg? "Mhm", mumlet jeg og så bort fra Justin. "Ey... Du... Jeg mente at jeg er kjempe glad for at du har det på", sa han svakt. Jeg tok tak i låsen av smykket og tok det forsiktig av meg. Over fem år hadde jeg hatt på meg det smykket og nå var første gangen jeg tok det av meg. "Jeg trodde du tok det av når jeg slo opp med deg for å dra til Atlanta", mumlet Justin. Jeg kjente et stikk i hjertet når han sa han slo opp med meg. Jeg snudde meg mot Justin og lå smykket i hånden hannes. Jeg klemte hånden hannes lett sammen og kjente at jeg ville bare gråte. Smykket gjorde meg til den personen jeg er i dag. Det som skapte meg. Når Justin og jeg ble sammen, ble jeg mer utadvendt og var ikke den sjenerte jenten som jeg var før. "Det er akkurat derfor jeg ikke vil falle for deg Justin. Du forlot meg og slo opp med meg og nå vil du ha meg tilbake", sa jeg sint mens jeg pekte på han med en finger. Jeg reiste meg opp og Justin satt der uten å ha noe og si. "Det er din feil! Hvorfor vil du ha meg tilbake? Jeg vil IKKE ha deg igjen", jeg sa det mindre sint, men lå trykk på ikke. Jeg tok hendene mine opp i luften mens jeg sa det og merket blikket til Justin ble trist. "Jeg mente det aldri", hørte jeg han hviske.

Nå hadde jeg fått dårlig samvittighet. Vi brukte alltid å krangle før, men ordnet fort opp igjen. Jeg mente ikke å såre Justin slikt nå, men jeg kunne bare ikke klare og ta han tilbake. "Du kan ikke tro at ting blir som før når du har vært borte i fem år", sukket jeg. Jeg hadde roet meg ned og pustet forsiktig ut gjennom nesen min. Justin skulle ta en pause fra karrieren sin nå og derfor var han her. I ett år hadde han pause, men skulle forsatt gå på awards, intervju, skrive sanger i mellomtiden, og lage et helt nytt album også for fansen sin. "Unnskyld", hvisket Justin. Nå følte jeg meg bare helt ekkel og slem mot ham. Jeg satte meg ned igjen, og prøvde å få øyekontakt med Justin. "Jeg er lei meg Justin... Jeg..", begynte jeg mens jeg tok et dypt pust. Nå skulle jeg fortelle Justin alt hva jeg syntes om han, hva jeg egentlig følte og han fortjente å vite det selv om jeg ble knust når han dro avgårde.

Tumblr_mcwylbzoax1rghzijo1_400_large

Hva tror dere Elena sier? Hva vil DERE skal skje mellom Justin og Elena?

KOMMENTER FOR MERE HVIS DERE VIL HA RESTEN AV IMAGINET! Kan ikke love at det kommer ut i kveld, siden jeg skal bort en tur til en vennine :-)

HOKL, Hedda

Don't fall - Info




Hei!

Siden dere likte imaginet så godt, så skal jeg prøve å skrive en eller to deler til. Vet ikke helt hvor mange deler det blir, men takk for at dere likte det så godt! Det kommer et innlegg av imaginet senere i dag. Skal starte å skrive litt på det nå, men jeg holder på med lekser samtidlig siden har noen oppgaver som må bli ferdig til både mandag og tirsdag.

Facebook

HOKL, Hedda

Don't fall, del 1 - Imagine




"Justin, ikke. Hold deg unna", sa jeg bestemt med en pekefinger mot ham. Kyssene på kinnene mine var de helt magiske kyssene i hele verden. Han stoppet og så heller ned i bakken. "Takk", sa jeg og begynte å gå fra han. Kanskje du syntes jeg var for hard mot han akkurat nå, men jeg ville virkelig ikke falle for Justin. Jeg kjente skuffelsen i magen min vrengte seg sammen, men jeg forsatte bare å gå. Jeg gikk rundt svingen av korridoren og møtte på alle de glade menneskene i gangen. Jeg hadde nesten falt for Justin allerede, men ikke helt ennå. Jeg tenkte ikke på han hele tiden, og kunne faktisk være med andre gutter uten å tenkte på hva Justin ville syntes hvis han så meg med de. Jeg hørte skrittene til Justin bak meg og noen tok tak i meg. Han presset meg inn mot skapene på skolen og så rett inn i øynene mine. "Hva er det som gjør til at du ikke vil falle for meg", spurte Justin. Han bet leppene hardt sammen mens han presset meg mot skapene. Justin og jeg hadde holdt på før, men sluttet når karrieren hannes hadde tatt helt over. Jeg falt for han da, og lovte meg selv å ikke falle for han igjen etter alt savnet etter ham. Jeg gikk gjennom en hard tid akkurat den tiden, men kom meg videre og nå hadde det gått fem år siden sist. "Justin, det vet du godt", sa jeg irritert. Han visste det godt, men ville prøve å gjøre det godt igjen. Jeg ville ikke la meg falle for han igjen. Jeg visste han ville bare dra vekk nesten med en gang vi ville begynne å holde på igjen, og jeg ville ikke være den jenta som var kjent for å være sammen med Justin. "Hvorfor vil du ikke gi meg en ny sjanse?". Jeg så på han som om han løy meg rett opp i ansiktet. "Fordi jeg vil bare ikke falle for deg igjen!". Denne gangen ropte jeg det ut, og vridde meg fra Justin. Alle i gangen stoppet opp med hva de gjorde og så bortover på oss. Justin sto der som han ikke visste hva han skulle gjøre og så bort mot meg med et trist og såret blikk. "Jeg kan bare ikke", hvisket jeg ut før jeg snudde meg rundt og gikk fort mot skapet mitt som var helt nederst i korridoren. Jeg ga fra meg et lite sukk mens jeg åpnet skapet. "Hei søta! Så jeg hørte det med deg og Justin igjen. Noe på gang igjen eller", hørte jeg Maisons stemme. Maison var den mest irriterende gutten på hele skolen, men også en av de populære. "Nei Maison", mumlet jeg. Jeg tok bøkene mine ut fra skapet og slang det igjen. Akkurat når jeg snudde meg sto han helt inntil meg og stirret meg i øynene. "Så du er ledig altså?". Spørsmålet hans ga meg frysninger nedover nakken og jeg gikk litt til siden for og unngå å møte blikket hans. "Ja, men det betyr ingenting mellom meg og deg", sa jeg bestemt. Jeg kjente jeg begynte å bli veldig irritert over hvordan dagen her ville bli. Jeg ristet på hodet mot Maison og begynte å gå hvor min neste time ville være. "Du vil ikke gi en sjanse på det da? Vi kan jo kose oss i kveld på kino", ropte han etter meg. Jeg tok opp den ene hånden og visste fingeren til Maison mens jeg forsatt gikk. "Ooo, she's hard to get man", hørte jeg en av Maisons venner mumle bak meg. 

plastic - made dreams

 Jeg slengte fra meg sekken min i sengen min og tok på høy musikk mens jeg sto og danset rundt i rommet. Endelig HELG! Jeg må vel si jeg hadde rar smak i musikk, men likte nesten alt også! 

 

 

Alt jeg ville i dag var å slappe av og ha en rolig kveld helt alene. Jeg var uansett hjemme alene, siden moren og faren min hadde tatt en jobb i USA og skulle være der i 1 uke før de kom hjem og bestemte seg over om de ville ha jobben eller ikke. Jeg slo av musikken og ringte et pizzabud mens jeg danset rundt i huset og tok med meg et glass foran TV'en. Jeg så ned på halsen min og så smykket jeg hadde helt siden Justin og jeg møttes den dagen i butikken. 

 

Flashback;

 

"Den er jo nydelig", smilte Rene fra topp til tå. Vi begge så på smykket som var det vi begge hadde ønsket oss. Det minnet oss om et eventyr. Bare jenter som har sånne gamle søte smykker er fra gutter med en stor tanke om kjærlighet. Butikklokken ringet når noen kom inn døren og en gutt med en caps på hodet kom inn og kikket litt rundt også. Justin Drew Bieber. Han som alle ville ha og ønsket som en kjæreste. Han var kanskje en av de mest populære guttene på ungdomsskolen. "Jeg er helt enig med deg", sa jeg søtt til Rene og kikket tilbake på smykket. "Kan ikke jeg bare få drømmegutten som gir meg det smykket", sukket Rene. Jeg fniste av henne og ristet bare på hodet. "Drømmergutter fins ikke. Enkelt og greit! Skulle gjerne sagt at det fantes prinser, men nei kjære deg", sa jeg mens jeg fniste for meg selv. Rene smilte skjevt og lo litt av meg også. "Hva ville du sagt om noen kom med et sånt smykke til deg da?". Jeg merket Justin sitt blikk over Rene og meg mens vi sto der å snakket sammen om drømmeprinsen vår. "Vel, det kommer jo ann på egentlig. Jeg ville blitt overrasket og ikke minst sikkert falt for den gutten med en gang ettersom hvor omtenktsom han er", sa jeg. Kassedamen ga et smil til oss og alle hørte sikkert på den teite samtalen vår nå. "Jeg også!". Alle begynte å flire litt siden Rene hadde akkurat ropt det ut over hele butikken. "Unnskyld", mumlet hun ut rett etterpå. Jeg fniste av henne og dro henne med ut av butikken mens vi begge begynte å flire oss i hjel. Jentehumor! 

 

Flashback slutt. 

 

Dagen etterpå hadde jeg og Rene gått innom butikken igjen for å se om smykket var der, men noen hadde kjøpt det sa damen. Det var samme damen fra sist dag og vi begge kjente vi ble skuffet. Rene hadde tatt med penger til å kjøpe smykket som at vi kunne også dele på det, men vi kjente skuffelsen når den var borte. Til overraskelse lå det et brev ved døren min når jeg kom hjem med det smykket oppi og det sto "Har du falt for meg nå? - JDB". Justin hadde kjøpt smykket bare fordi han hadde vært forelsket i meg i mange år akkurat da. Veldig sært, men jeg gikk bort til han en dag på skolen og takket han med et kyss på kinnet hannes. Etterhvert som tiden fløy var vi mere sammen og jeg ble bare mere forelsket i Justin. Jeg hang ofte med gjengen hannes også sammen med Justin og jeg følte meg så utrolig fri med dem. Vi snakket om alt og ingenting sammen, uansett hvem det var i den gruppen. Desverre sluttet all kontakten med gruppen når Justin forlot meg. Jeg satt inne på rommet i flere uker, bare gå på skolen så rett hjem. Jeg skrek nesten hele tiden og jeg følte meg ikke som meg selv. Rene hadde alltid vært der for meg og prøvd å muntre meg opp hver eneste dag på skolen, og hjemme via tekstmeldinger. Det hjalp noen ganger, og jeg må si jeg ville ikke klart meg uten henne.  

 

Jeg ristet av meg tanken på hvordan jeg egentlig møtte Justin og endelig ringte det på døren. Jeg spratt opp av sofaen jeg satt i, tok med meg kontatene for å betale pizzaen og gikk fort bort til døren. Jeg åpnet den og så en pizzaeske rett foran meg, men det skjulte ansiktet til person bak eksen. "Det blir 3 dollar", sa stemmen. Stemmen virket rusten, men jeg kunne gjenkjenne den stemmen hvor som helst. "Justin?". Jeg så pizzaesken synket seg sakte nedover og ansiktet til Justin ble synelig. "Hei", sa han. Det var en veldig klein stemning akkurat nå. Han ga meg et lite smil mens jeg tok tak i pizzaesken og ga han 3 dollar. "Takk. Snakkes'a", sa jeg og skulle til å lukke døren. "Elena... Jeg betalte for pizzaen... Du trenger ikke å gi meg 3 dollar", sa Justin. Jeg stoppet opp og så på han. "Takk, men jeg betalte deg tilbake jo. Ta vare på de du. Tusen takk", mumlet jeg ut. Jeg stirret inn i øynene til Justin og merket alle minnene fra den gangen vi var sammen. Jeg hadde så lyst til å klemme han, holde rundt han, og at han skulle hviske søte ord i øret mitt, men nei. Jeg ville ikke. Hjertet mitt sa la han komme inn, men hjernen min sa nei. "Kan jeg vær så snill og få komme inn", spurte Justin. Den kleine stemningen var der forsatt, men automatisk åpnet jeg døren litt mer til han og gikk innover til stuen min med pizzaen. Jeg lå pizzaen på stuebordet og gikk på kjøkkenet for å hente et glass til Justin også. Når jeg kom tilbake sto Jusitn og kikket seg rundt i huset. "Forandret", spurte jeg mens jeg satte glasset ned på bordet og senket i brus til han. "Ja, veldig. Så utrolig lenge siden sist nå", sa han med et trist tonefall. Jeg merket han ikke hadde forandret seg i det hele tatt, og satte meg ned i sofaen mens jeg hadde blikket mitt over ham. Han kom mot meg og satte seg ned ved siden av meg med blikket på pizzaen. "Kan jeg t--", startet han. "Ja, bare ta", sa jeg før han var ferdig med setningen. Han åpnet esken og tok ut et stykke som han begynte å spise på. Jeg tok meg også et og slo på tv'en. A Walk To Remember var på og vi følgte begge nøye med på den. Den var yndlings filmen min og det visste Justin godt. Jeg begynte alltid å gråte av den filmen også.

Tumblr_mcku6txnqp1r81wtbo1_500_large

 

"Går det bra eller", spurte Justin mens jeg snufset litt. "Jaja", mumlet jeg ut og tørket en tåre vekk fra kinnet mitt. Justin satte seg nærmere meg og tok tak rundt meg mens han strøk meg på armen litt. Jeg elsket å bli pjusket på så jeg lot han bare forsette. Hodet mitt falt automatisk på Justin sin skulder mens øyene mine holdt på å falle sammen, Jeg var så utrolig trøtt og hørte Justin fnise litt. Jeg kjente blikket hannes var over meg og han holdt meg godt rundt. "Jeg har alltid elsket deg", hvisket han i øret mitt og det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.

 

Hva synes dere om dette imaginet?

HOKL, Hedda

All that i lost, but what i also won - Imagine




Jeg satt i gresset og dro ut alle gresstrående jeg fant. Jeg kjente tårene i øyekroken min samle seg opp og jeg prøvde å blukke de vekk. Alle tårene rant nedover de myke kinnene mine, og jeg kjente mascaraen bli helt ødelagt. Hvordan kunne hun? Hvordan kunne han også? Alle i det siste hadde forråt meg. Jeg var alene i hele verden. Jeg hadde jo mamma, men ville ikke hun skulle vite det. Hva skulle jeg ellers gjøre? Vinden blåste håret mitt til alle slags kanter, og jeg kjente det ble kaldere jo lengre jeg satt uten å bevege meg. Tårene fosset mere ut nå enn før, og jeg klarte ikke å holde meg sterk lengere.

Zkarim

Min bestevennine hadde forråt meg, sammen med gutten jeg elsket mere over på jorden. Hun visste det godt, og hadde aldri sagt noe om at hun likte han heller. Jeg ristet på hodet mens jeg tenkte på det. Hvordan kunne livet mitt bli så komplisert? Jeg hadde ikke mange venner og jeg hadde heller ikke så mange å snakke med. "Arianna", hørte jeg noen rope i det fjerne. Jeg krøp meg mer sammen og håpet på at de ikke ville se meg sitte i sanden nær havet. Så klart ville de se meg sikkert. Jeg satt på en strand med ingen gjemmesteder rundt meg heller. "Arianna, vær så snill", ropte en stemme igjen. Det var ikke Alyssa sin stemme som ropte. Det var en guttestemme. Alyssa var jo bestevenninen min, men jeg hørte godt det ikke var heller. Jeg krøllet meg sammen som en ball mens tårene rant nedover. Jeg så sikkert helt forferdelig ut også og jeg ville gjerne at ingen skulle se meg sånn. Jeg hørte at noen sprang gjennom sanden og at noen satt seg forsiktig ved siden av meg i sanden. "Jeg trodde du aldri ville like en som meg", mumlet stemmen frem. Jeg kjente den igjen med en gang og kikket halveis opp. "H-hva mener du", spurte jeg forsiktig frem. Jeg kjente at Justin tok tak rundt meg og presset meg mot han som at kroppen min og hannes berørte hveandre. Han tok hendene sine i fanget sitt, mens vi satt helt inntil hverandre. "Jeg har alltid... Vel likt deg veldig godt. Jeg trodde alt håpet var borte, og trodde alle følelsene mine for deg ville gå bort hvis jeg fikk følelser for noen andre. Det funket utrolig dårlig... Jeg tenkte bare på deg", mumlet han. Jeg hørte han var nervøs og skammet seg over hva han hadde gjort og nettopp sa. "Og Alyssa ble med siden hun sa hun hadde likt meg også. Jeg trodde det ville funke, men når jeg så deg med det uttrykket i ansiktet visste jeg at jeg hadde gjort noe galt", sa han mens han fiklet med hendene sine. Jeg så litt mere oppover og utover havet. Det var helt nydelig hvordan det så ut. "Mener du hele denne tiden har du...", prøvde jeg. "Ja, og jeg har aldri turt å si noe. Jeg vet kanskje det er galt at jeg hele tiden flørtet med Alyssa, men da trodde jeg at hun likte meg. Du har kanskje ikke hatt det så bra når du så oss flørte sammen, eller", spurte han. "Nei, jeg spurte hele tiden om Alyssa likte deg og hun løy meg rett opp i ansiktet. Jeg mener... Jeg skjønte jo det etterhvert, men trodde det aldri ville gå så langt når hun visste hvor godt jeg likte deg", mumlet jeg ut. Jeg tenkte på hva jeg akkurat hadde sagt og snudde hodet mitt mot Justin. Han så sjokkert ut og hadde sikkert ikke ord over hva han skulle svare. Håndflatene mine svettet og jeg ville bare løpe fra stedet akkurat nå. Jeg visste han likte meg nå og han visste jeg likte ham. Hvorfor kunne ikke bare alt ende godt? "Arianna, jeg...", sa Justin men stoppet mens han snudde ansiktet sitt mot mitt. Jeg så inn i de fine nøtte-brune øynene hans og et smil krøp seg om munnen min. Justin smilte tilbake og så meg i øynene og noen ganger nedover på leppene. Han bet seg forsiktig i leppen sin og lente seg innover mot meg. Den kalde hånden hans traff haken min og jeg fikk frysninger nedover ryggen. "Du er nydelig", mumlet han før han traff leppene mine. Jeg kjente magen min eksplodere idet Justin traff leppene mine. Alle bekymringer gikk bort og det eneste jeg tenkte på var Justin. Kysset var et varmsomt og forsiktig kyss før Justin trakk seg unna.

Tumblr_ln7v06f4km1qg4wb2o1_500_large¨

Han gliste av glede mens jeg satt der og stirret han inn i øynene. "Jeg har alltid lyst til å gjøre det der", sa han nervøst frem. Jeg bet meg forsiktig i leppen og lente meg en gang til mot Justin. Leppene min traff hannes og vi forsiktig begynte å kline. Justin snudde kroppen sin mot min, mens jeg tok føttene mine og tok de rundt hoftene hannes. Det utviklet seg til en klinerunde hvor vi begge bare følte nærheten til hverandre. Når vi trakk oss fra hverandre satt vi der og koste oss bare med hverandre. Jeg hadde aldri følt den lykken som jeg hadde i meg nå. Det eneste jeg måtte gjøre var å snakke med Alyssa igjen en gang i hvert fall. Justin og jeg satt der utrolig lenge og snakket over hvordan fremtiden skulle bli. Med både at vi skulle snakke om et forhold litt senere, Alyssa og mye mer vi ikke hadde tenkt så mye på fra før av, men nå var det bare Justin og meg i hele verden.

 

OKEI, utrolig rart imagine, men syntes det var søtt jeg :-) Håper dere likte det, og gjerne kommenter hva dere synes om det! Takk!

HOKL, Hedda

Imagine- Hello Cupcake




Først svar til Ingrid: Send inn en søknad så kan vi se. Er egentlig ikke så streng på det med at du må være flyt 14. Går bra om du blir det senere i år, er uansett bare to månder igjen;) Men send gjerne inn en søknad hvis du er innteresert ;)

Ta gjerne en titt innom denne bloggen ----> http://storiesforbeliebers.blogg.no/

Også sjekk ut dette innlegget hvis du enda ikke har gjort det ;) http://hokl.blogg.no/1347394237_sker_gjesteblogger_at.html

_________________________________________________________________________________________________________________

Gatene var mørke og det eneste om lyste opp var de svake gatelysene. For alt jeg vet så er det en morder rett bak meg. Sjansen er liten, men den er der. Luften var kjølig og ut av munnen min kom det frostrøyk, takk og pris for at jeg hadde tatt på meg den tykke anorakken min. Jeg hadde kommet til å fryst ihjel hadde det ikke vært for den. Det var ikke langt igjen til jeg var hjemme. Max femten minutter igjen. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilen, siden bussene ikke går så sent om kvelden. Jeg får prøve å huske på det til en annen gang.

Klokken nærmet seg tolv, men stemningen ute gav meg intrykk av noe helt annet. Det føltes som om klokken var langt på natt. Ingen biler var ute å kjørte, og alt som hørtes var skrittene mine som trasket seg vei på den harde bakken. Hadde det vært en lørdagskveld hadde det nok vært fult av liv, men sånn var det ikke. Istedet for en livlig lørdagskveld var det en kjedelig og mer trist tirsdag. Jobben hadde vært kjedelig, vel utenatt den siste timen:

Jeg var klar til å stenge bakeriet når døren bak meg ble revet opp og inn ramlet det en ung gutt. Kanskje på min alder. Han lukket fort døren og skled ned langs den. Det var noe kjent med han, men jeg klarte ikke å sette fingeren på den. Pusten hans var tung, tegn på at han hadde løpt. Det var to minutter på stengetid og vanlgivis bruker vi ikke å la folk være her så sent, men noe dypt inne i meg sa at jeg skulle la denne gutten være her. Bare tøye reglene litt.

"Unnskyld?" Gutten så opp på meg og smilte et sjenert smil. "Beklager, men det var første dør som var åpen" Jeg så rart på han. Første dør som var åpen? Hvorfor lette han etter dører som var åpen? For alt jeg vet kan han være en kjeltring på utkikk etter penger.

"Kan jeg hjelpe deg med noe?" Jeg tok motvillig et skritt mot han mens jeg strakte ut en hjelpende hånd. Gutten tok gladelig imot hånden min og dro seg selv opp fra det nyvaskede gulvet. "Beklager igjen, men jeg ble jaget så dette var letteste utvei" Jaget? Kanskje han er en kjeltring. "Hva vil du?" Stemmen min var skarp og spydig, noe han reagerte forundret på. Anisktet hans forandret seg så fort han forstod hva jeg hintet til.

"Ikke sånn.... Gud, nei. Jenter, jeg ble jaget av jenter"  Stemmen hans virket kjent, nå som jeg tenker over det. "Jaha? Og hvem er så du om jeg tørr spørre?" Jeg tok et skritt tilbake mens gutten børstet av seg fort. "Justin, Justin Bieber" Der har vi det! Jeg viste jeg hadde sett han før. "Selvfølgelig. Nå forstår jeg hvorfor du ble jaget av jenter" Han lo en kort latter og viftet med hånden. "Går bra, jeg hadde også blitt mistenksom hvis det kom noen inn i butikken min og sa de ble jaget" Jeg smilte et lite smil til han som svar.

"Takk igjen, men jeg bør gå nå. Håper bare de ikke finner meg" Noe i meg ba meg stoppe han, så midt i døra dro jeg han tilbake. "Hvorfor kan du ikke bare være her en stund. Du er sikkert sulten å tørst. Jeg har noe på bakrommet som du sikkert kommer til å like" Justin nikket og satt seg ned på et bord mens jeg stengte bakeriet og gikk inn på bakrommet for å hente noe som ikke hadde blitt solgt i dag.

Tumblr_m7v23pemzk1r82bjfo1_500_large

Kort tid etter kom jeg ut med et brett med et brett med noen cupcakes på og brus. Jeg satt ned brettet framfor Justin som smilte takknemmelig til meg. "Tusen takk, tror ikke jeg har spist siden...." Han stoppet opp og tenkte. "Faktisk, så husker jeg ikke" Jeg lo litt og satt fram en cupcake og en flaske med brus framfor ham og gjorde det samme for meg selv.

Vi spiste i en behagelig stilhet. Hadde noen sagt til meg at jeg kom til å spise cupcackes sammen med Justin Bieber for noen år siden hadde jeg aldri trodd på de. Kvelden kom og gikk. Justin måtte dra tilbake til hotellet, men takket meg dypt for at det jeg hadde gjort for han. Ikke at det var så mye. Jeg fikk noen til å spise cupcackes med. Alltid like hyggelig det.

Vinden tok hardt tak i jakka mi og rev meg ut av transen jeg nettopp hadde vært i. Lillesøsteren min kommer til å bli så sjalu når jeg forteller henne dette. Hun bor på andre siden av byen, så jeg får ringe henne i morgen når hun er hjemme fra skolen.

Stillheten rundt meg ble brått avbrutt når en bil stoppet ved siden av meg med hylende bremser. Hjertet banket fort i brystet mitt og nervøsiteten steg i meg. Bilen var helsvart og stor, ikke noe typisk familiebil, mer som en kiddnapingsbil. Jeg vil ikke bli kidnappet, ikke nå, ikke nå som alt faller på plass for meg. Jeg lukket øynene og ventet på å bli dratt inn i bilen. Det skjedde aldri.

"Hei cupcacke" Jeg åpnet øynene forsiktig og så rett inn i et par brune øyne. "J-Justin?" Han nikket og smilte det verdenskjente smilet sitt. "Jepp. Så at du gikk her alene. Trenger du skyss?" Jeg smilte takknemelig til han og nikket. Bedre det enn å gå resten av veien hjem i frykt for at neste gang så er det faktisk noen som er ute etter meg.

Resten av historien kan du vel tenke deg selv. Jeg kan gi et lite hint: Boyfriend... vel og kansje for alltid?

____________________________________________________________




lol.... det eneste jeg klarte å komme på.

Likte dere den, vil dere har flere sånne utover dagene?

-RikkeVD

You're my only shawty - Imagine




Imgaine til dere søte små! Håper dere liker det, og det er på engelsk! Brukte litt tid med denne her, siden visste egentlig ikke hvordan det skulle bli, men si ifra hva dere synes om det :-)


Justin's POV:

I stood there watching her beautiful face right infront of me. I moved my eyes downwards to her lips and smiled. How could i be so desperate in-love with this amazing girl? I couldn't take my eyes away from her a moment. I just didn't want to leave her alone, and right now i was so happy that Scooter Braun had made that deal with her manager. Kelsey Lanster. My only dream girl in the whole wide world. The song we just sang was so true, even if she wasn't my girl yet. "You're amazing, Justin", she smiled up to me. She had taken her microphone away from her mouth, and I looked her quickly in the eyes. "So were you", i said as i took the microphone away. The people yelled loud, and we stood there just looking each other in the eyes. She smiled and took her microphone up again. "Thank you everybody for everything! I love you, and i hope so does Justin", she said. The fans gave out a little giggle, and yelled everything they had. "Of course i love you too", I said as i took my micrphone into my mouth nearly. The fans went crazy and both of us gave out a little giggle. "Thank you so much everyone! Have a lovely evening", Kelsey said. She really meant everything she said too. That's what i really like about her.

"That was so amazing! I really loved all of you're dancemoves Justin", Alice said smiling. Alice was Kelsey's manager and she was always postive against everybody. "Well thank you so much", i smiled to her. Kelsey smiled from the side, and i smiled to her. "Go shower peps", Scooter shouted through the backstage. Kelsey started to walk against the warderobe and i walked right behide her. She went into her warderobe, and I went into mine. I closed the door and slided down the door. Why couldn't she just see it?

Tumblr_m13kyk3gna1qfpbnno1_500_large

Kelsey's POV:

I finally came out of the shower, and took some relaxing clothes on. No need for makeup this late at the evening. I walked around in the room while i was putting my things in my bag. I just wanted to go home, and sleep. I was so tired, but i was on my tour with Justin Bieber so i couldn't go home. And i couldn't leave my fans either. Even if i really wanted to lay in my soft bed and just stay there forever, and couldn't just leave. This was my job, my work, my big dream! Justin did everything this for me, and i couldn't let him down either. I got my little bag from my warderobe and set it right beside the door. Only the little meeting with my fans from Washington i need to talk to. I jumped right into the couch and waited for someone was going to knock on my door. I sat there writing some tweets on my iPhone before someone knocked on my door. "Come in", i shouted and laid my iPhone at the table. The handle writhed slowly and two girls heads popped in. "Great, come on now", i said glad to them. They both opened the door more, and behide them was a much smaller girl then them. All the three girls walked into the room and the last one closed the door behide her and ran over to the other girls. "Oh, take a seat if you want to", I said and clapped the couch. All the girls gave a big smile to each other before they all came in the couch next to me. "Let me get a hug then", i smiled to them. I bended over to them all and gave them a big and warm hug.

"Thanks for coming. Remember always be yourself", i yelled down the hallway to the last person who i had my meeting with. As soon she was gone out of sight i grabbed my bag, and walked out of my warderobe. I jogged the way down the hallway, and opened a door that was outside to the tourbus. I grabbed the handle and opened the door to the bus fast. It was my mini bus as i called it, even if it was quite big! I had a kitchen, 2 bedrooms with a big bed in one room, and another one with four beds. I always had a room where i could play games, watch television etc. Of course i had a dinner table in the kitchen too. "Kelsey, is that you", a famliar voice yelled. "Justin", i thought and smiled. "Yup, finally done, so we just need to gather all the other people, so we can get going", i shouted back. "Everyone is here", Alice voice said. "Great", i mumbled. I walked into the bus and the room where the television was. Of course everyone sat in the couch staring at the screen. Justin's eyes landed on me when i looked at them and i smiled brightful to him. "Can i talk to you for a bit", Justin asked while looking at me. "Sure", i said smiling. Everyone looked at me and smiled big. Justin got up and walked towards me. "Let's go to your room or something", he whisperd to me when he got to me. I nodded and we walked away from all the other people. We walked into my room and Justin slowly closed the door before looking on me. "Kelsey, you know today at the concert...", he started nervously. Oh god, was it about we nearly kissed? I really wanted to, but i swear i couldn't. Justin had broken up with Selena like 5 months ago now, so i didn't want to ruin anything either right now. We couldn't just kiss each other at the concert, so i just smiled to him instead of. "Yes? What about that", i asked a bit nervous too. I sat down in the bed while keeping eyecontact with Justin. It looked like he really didn't know what to do. He kept on fiddelig with his fingers and walking around in the room. "I need to tell you something i wanted to tell you for a really long time Kelsey, but...", he said, but stopped a bit. He stopped walking and looked at me nervous. "I-i... I really like... You", he struggled out. I looked him in the eyes and smiled from side to side. It looked like he regreted it for a minute right there, but i stood up and kept the eyecontact. "Justin, i really like you... Well i like you too", i said. I felt my face blushing like a tomato and Justin's smile grew bigger and bigger. "I have never felt this way for anyone", i mumbled as i broke the eyecontact and looked down in the ground. "Kelsey...", Justin said as he came closer to me. He lifted my chin up and i smiled when i saw his smile. It was the cutest smile i've ever seen!

Tumblr_m9uss4pzwr1qk5qhpo4_250_large

"You're so beautiful", he said careful. I smiled to him and he gave me butterflies in my stomach everytime! How could i feel this for Justin? I could have any guy in the world and he could have any girl in the world. We both chose each other. Justin took his hands around my waist and pulled me closer to him. I began shaking and Justin gave out a little giggle. "Take it easy", he whispered and it gave me chills. I looked him in the eyes and slowly look on his lips too. I just wanted to kiss him now. Justin look at my lips too, and i think he thoght the same thing. I leaned in and took my hands around his neck. I felt a sweet, warmt taste on my lips, and i totally got many butterflies in my stomach. Justin kissed me back and i swear i haven't felt this way before for anyone. Justin was my first love, and my last one ever.

 

Hva synes dere?

HOKL, Hedda

Catching feelings- Imagine




"JUUUSTIN!" Jeg så meg rundt men så han ikke noen plass. Jeg lukket øynene for så å åpne de igjen. Vi var i studio, og den lille sniken hadde gjemt seg en plass. Er ikke det typisk? Der har du Justin Bieber, alltid en tullebuk. Jeg slang meg ned i sofaen og lukket øynene. Han kommer nok snart. Klarer ikke å motstå meg for lenge. Ikke ta det feil, vi er bare venner, men folk skal ha det til at Justin liker meg. Hallo? Liker meg? Det er som å like et troll, jeg ser bokstavelig talt ut som et troll. Å date Justin Bieber, en av verdens mest kjente sangere, er som å be om å få selvtilitten drept. Hvertfall det lille jeg har igjen. Justin er dessuten som en storebror for meg, han passer alltid på meg og hjelper meg hvis jeg er i trøbbel. Flere ganger har jeg havnet i stoooor trøbbel men Justin har vært der for at mamma ikke skal finne ut noe. God bestevenn jeg har ikke sant?

Et mektig press la seg over meg og jeg hikstet etter pusten. Jeg åpnet øynene og så på Justin som smilte uskyldig til meg. Jeg brukte alle kreftene mine på å få han av meg, noe som ikke var lett, og fikk tilbake pusten. "Idiot! Jeg fikk ikke puste!" Glefset jeg mot han. Justin så ned med skyldfølelse i øynene. "U-unskyld. Det var ikke meningen" Jeg ristet på hodet og la meg ned tilbake i sofaen. "Skulle ikke du synge da?" Justin så opp på meg og alt av tristhet forsvant. "Jo! Hør nøye etter på sangen, ok?" Jeg nikket og la meg godt til rette mens Justin gikk inn i båsen for å synge for meg. Jeg elsket å høre stemmen hans. Når vi var mindre og jeg ikke fikk sove så brukte Justin å synge for meg for å få meg til å sove. Hans stemme er den eneste stemmen jeg klarer å sovne til, den er så myk og behagelig. Selv etter stemmeskifte hans så er det den eneste stemmen som får meg til å sove. Musikken startet å Justin startet å synge til musikken.

The sun comes up on another morning
My mind never wakes up without your warning
And it's crazy to me, I even see you in my dreams
Is this meant to be? could this be happening to me

Han så rett inn i øynene mine mens han sang. Jeg totalt elsker stemmen hans, så mye!

We were best of friends since we were this high
So why do I get nervous every time you walk by
We would be on the phone all day
Now I can't find the words to say to you
Now what i'm supposed to do

Venner siden vi var så høye? Var denne om meg? Han hadde ikke noen andre jente venner siden han var liten, det måtte være meg. På telefonen hele dagen? Jupp, passer perfekt.

Could there be a possibility
I'm trying to see what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Tryna I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Øynene hans lyste av stjerner og jeg kunne ikke noe for smilet som lå på leppene mine og hjertet mitt som banket hardt i brystet mitt.

In my head we're already together
I'm cool alone, but with you i'm better
I just wanna see you smile
You say the word and i'll be right there
I ain't never going nowhere

I'm just trying to see where this can take us
Cause everything about you girl is so contagious
I think I finally got it down
Now whats left to do now, it's get at the mirror
And say it to her

Jeg så ned og rødmen spredte seg i kinnene mine. Sangen var om meg, kroppspråket til Justin sa det.

Could there be a possibility
I'm trying to say what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Shall I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Should I tell her, how I really feel
Or should I move in closer just be still
How would I know?
Cause if I take a chance, and I touch her hand
Will everything change?
How do I know, if she feels the same?

Blikket mitt var låst på Justin som så meg rett inn i øynene. Jeg føler det samme! Ville jeg rope ut, men jeg lot han fulføre sangen.

Could there be a possibility
I'm trying to say what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Shall I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Catching feelings, catching feelings....

Jeg reiste meg opp fra sofaen og fant veien over til båsen hvor Justin sto nervøst med hendene i lommene og så ned. Jeg lukket forsiktig døren etter meg og stilte meg framfor han. "Justin" han så på meg med nervøsitet over hele seg. Jeg fniste lavt og så han rett inn i øynene. "Det var en fin sang" Justin nikket og mumlet et svakt takk. "og?" Jeg lo litt. Det er søtt når han er så nervøs. Han er ikke nervøs for å stå på scenen framfor flere titusener av skrikende fans, men for meg. Ja der er han nervøs. "Og..." Jeg dro det ut. Justin blir alltid så utålmodig og det er alltid like artig å se på. "Kanskje... bare kankje jeg føler det samme" Justins øyne lyste opp og armene hans fant veien rundt midjen min. "Er du seriøs nå?" Han la hodet på skakke, noe han som regel gjør når han er usikker på noe. Jeg nikket. "Jeg føler det samme. Hundre prosent seriøs!" Justin lyste enda mer opp, og jeg forstod ikke hvordan det var mulig. Jeg har sett han smile flere ganger, men denne gangen. WOW! Aldri sett et så stort smil på den gutten før, og å vite at jeg forårsaket det smilet. Den følelsen var helt fantastisk.

Justins myke lepper traff mine og de passet perfekt sammen. Han presset meg mer mot seg selv mens leppene våre bevegde seg i takt. Justin trakk seg forsiktig fra meg. Pannene våre lå mot hverandre og vi så inn i hverandres øyne. "Vil du være kjæresten min?" Jeg fniste og nikket. "Gjærne" Justin la leppene sine på mine og jeg kunne aldri vært mer lykkelig enn i det øyeblikket, med sommerfulger i magen og verdens beste gutt. Jupp, beste dagen på lenge!

_________________________________________________________________________________

Enda en liten imagine til dere siden Pernille ikke har lagt ut noen deler. Den ble så liten fordi jeg drar videre nå. Mamma er litt irritert på meg fordi jeg skrev til dere istedet for å pakke.

Hva syns dere om denne imaginen?

-RIkke

Summer day -Imagine




Rikke her, en av eierene av bloggen. Har laget en liten sommer imagine til dere til Pernille får lagt ut neste del. Kos dere med den ;)

______________________________________________________

"Sarah!" Jeg sukket og rullet ut av sengen og landet på gulvet. Hvorfor har jeg ikke en dobbeltseng? Sant, min dumme storesøster har den. Jeg sukket og kravlet meg opp av gulvet og subbet meg trøtt inn på kjøkkenet. "hva?" Jeg klødde meg litt i nakken og så på mamma som vuggen den tre månder gamle lillebroren min. "Få på deg klær. Vi får besøk" Jeg sukket men nikket motvillig. Jeg gikk opp trappen til mitt egentlige soverom og åpnet skapet. Hva skal jeg ha på meg i dag da? Jeg plukket ut et antrekk som så bra ut og satte kursen mot badet hvor jeg fikk dusjet og kledd på meg. Håret lot jeg henge normalt. Sminke orket jeg ikke. Ingen som er her ute uansett.

First meeting

 

Jeg sprang ned trappen og hilste så vidt på pappa før jeg sprang ut på trappen og tok på meg bootsene. "Stikker i stallen" Ropte jeg ut og sprang ut i stallen hvor hestene nettopp hadde våknet. Jeg smilte og gikk mot Mason som vrinsket glad når han så meg. Jeg kysset mulen hans og satt igang med pliktene mine. "SARAH! KOM INN!" Jeg sukket og slang fra meg det jeg holdt på med og børstet av meg høyet som hadde festet seg til buksen min.

Inne møtte jeg på pappa som førte meg inn i stuen. Jeg trakk sammen øyenbrynene og så over i sofaen hvor det satt tre personer jeg aldri hadde sett før. En av de var ei søt lita dame, jeg tipper hun er mellom tretti og førti år. Jeg så videre på neste person som var ei lita jente rundt fem år. Neste person tok pusten fra meg. Han hadde lyst brunt hår, nøttebrune øyne som en hver jente ville falle for og et smil som var til å dø for. Jeg smilte vennlig til alle sammen og satt meg ned i godstolen ved siden av lillebroren min Mark på ti år. Selv er jeg seksten, har ei storesøster på atten og en lillebror på tre månder. Altså vi er fire unger mellom atten år og tre månder. Produktive foreldre jeg har. "Hils på Pattie, Jazzy og Justin" Jeg smilte vennlig mot de og presenterte meg selv. "Hvordan har hestene det?" Jeg så over på pappa og viste tommel opp. "Flott" Pappa smilte stolt. Det eneste possitive med å bo ute i ødemarka er at jeg har hestene mine, de kan jeg si alt til og de sier det ikke videre.

Samtalene gikk fort gjennom alle sammen minus meg. Jeg så titt og ofte over på Justin som hadde et lite lurt smil rundt leppene. Jeg fulgte ikke med i det hele tatt på samtalen, jeg så bare på han. Ikke min feil at det ikke finnes en eneste fin gutt rundt her. Jeg så ned i fanget mitt og lente meg helt tilbake i stolen med et tungt sukk.

Samtalen døde etterhvert ut og jeg grep sjansen min. "Gret at jeg går ut i stallen?" Pappa så strengt på meg, men takk og pris for mamma som sa at det var greit. Hun må ha sett at jeg ikke var så interesert i å være her inne. "Du har ridd Justin. Hvorfor går du ikke ut sammen med henne?" Justin så på Pattie og trakk på skuldrene. Jeg kjempet imot smilet på leppene mine og reiste meg opp. "Får han være med?" Jeg nikket og smilte mot Pattie. "Selvfølgelig. De biter ikke...som oftest" Alle lo mens Justin så skremt på meg, det fikk meg bare til å le enda mer. "Jeg tuller. Kom" Han nikket skeptisk og fulgte etter meg ut i stallen. "Hvor gammel er du?" Jeg så bak på han. "Seksten" Svarte jeg mens jeg åpnet stalldøren og sparket bort en børste som lå på gulvet. "Kult, jeg er atten" Jeg nikket og satt meg ned på en av høyballene. Justin satt seg ned på en annen og så seg nyskjerring rundt. Jeg kunne ikke noe for det, men jeg måtte bare se på han. Håret som lå perfekt på hodet hans, den søte nesen og det lille smilet han hadde på leppene. "hva ser du på?" Jeg så fort ned og merket varmen i kinnene. "Ikke noe" mumlet jeg flaut og så i motsatt retning av han. Justin lo noe som fikk meg til å bli enda mer rød.

"Har du ridd før?" Justin så på meg og nikket litt. "Ja-for sånn" Han stoppet og startet å telle på fingrene sine. "Åtte år siden" Jeg lo og hoppet ned fra høyballen. "Da er det på tide at du rir igjen" Justin ristet på hodet og skled lenger bak på høyballen. "Ikke gjø-glem det" Startet jeg men det var for sent. Justin lå med bena opp fra høyballen og lo høyt. Jeg lo med og gikk bak høyballen hvor Justin lå rød i ansiktet og håret til alle kanter og høystrå over hele seg. "Advarte deg" Justin sendte meg et drepende blikk og rakte meg hånden. Jeg ristet på hodet og tok den imot og dro han bort fra veggen. Ikke det letteste jeg har gjort, men ikke det tyngste. Jeg slapp hånden hans og stile meg mot veggen med armene i kryss over brystet. "Takk" Jeg smilte mot Justin mens han børstet av seg høyet.

~~~~~~

Jeg hoppet av hesten og lot den gå fritt rundt. Justin fulgte etter mitt eksempel og lot hesten gå den også. "Kom" Justin nikket og fulgte etter meg inn gjennom et skogholt. "Hvor skal vi?" Jeg snudde hodet og smilte mot han. "Vent å se" Han sukket tungt men fulgte etter meg. Jeg stoppet opp framfor en vegg av trær og Justin stilte seg ved siden av meg. Jeg så opp på han og så på det forvirrede ansiktsutrykket hans. "Er dette alt?" Han hørtes litt skuffet ut, men det kom ikke til å vare lenge. Jeg lo litt mens jeg ristet på hodet. "Ikke i nærheten. Lukk øynene dine!" Justin så rart på meg men lukket øynene sine. Jeg grep tak i hånden hans. Justin stivnet litt til men slappet mer av etter hvert. Med den andre hånden dyttet jeg bort noen grener og bøyde meg litt ned for å komme meg gjennom. "Ok, bøy deg litt ned hvis ikke slår du hodet ditt" Justin nikket of fomlet seg fram gjennom trærne etter meg. "Røys deg opp" Han gjorde som jeg sa og jeg slapp motvillig hånden hans. "Ok, åpne øynene nå" Justin åpnet øynene og et stort gisp slapp ut av de hjerteformede leppene hans.




"W-Wow" Jeg nikket. "Ikke sant? Jeg elsker å være her på sommeren" Justin så fra meg til vannet flere ganger før han satt fart og løftet meg opp. Jeg hylte høyt mens jeg lo. Justin gikk ut i vannet, med klær på, og holdt meg rett over vannoverflaten. "NEI! Disse skoene tåler ikke vann!" Justin hevet øyenbrynene sine mot meg og la meg over skulderen sin. Forsiktig tok han av en sko etter den andre og hev de opp på land. "Sånn. Ikke noe mer?" Jeg ristet på hodet mens noen små fnis slapp ut av leppene mine. "Søt latter du har" Jeg kjente rødmen spre seg og takket Gud for at han ikke kunne se ansiktet mitt nå. Før jeg fikk gjort noe annet lå jeg under det varmet vannet. Jeg sparket jeg opp til overfalten og så morskt på Justin. "Det skulle du aldri ha gjort!" Jeg hoppet på Justin sånn at han falt bakover i vannet. Jeg lo høyt helt til Justin kom opp fra vannet igjen. Han så på meg på en måte jeg aldri har sett noen sett på meg før. Justin kom nærmere meg og tok armene sine rundt midjen min sånn at han presset meg mer mot kroppen hans. Skjorten hans og min skjorte klistret seg fast til hverandre. Justin tok bort litt hår som lå i ansiktet mitt og la det bak øret mitt. Jeg så ned i vannet. Justin tok pekefingeren under haken min og løftet opp hodet mitt. Jeg så rett inn i de brune øynene hans og sverget på at jeg kunne se stjerner i de. Justin lente seg lenger ned mot meg. Noen millimeter unna meg lukket han øynene sine og jeg gjorde det samme. Sekunder etter følte jeg leppene hans på mine. Dagen kunne aldri ha vært bedre, ikke sommeren heller!

_________________________________________________________________________________________________



Sånn. Skrev slutten ganske så fort for vi drar snart videre. Er på ferie nå. Kommer nok til å komme en liten mini historie hvis Pernille blir ferdig med historien før Hedda kommer hjem. Mer info kommer senere når Pernille nesten er ferdig med historien sin.

Dere får ha en fortsatt god ferie også snakkes vi vel snart.

Hva syns dere om imaginen? Vil dere ha flere?

-RikkeVD

You are... - Imagine




Et imagine til min kjære utrolige randomme vennine Hanna fra Itsbeliebersforever.blogg.no. Gjerne ta en titt innom bloggen hennes med en gang! Historien hennes U GOT IT BAD er kjempe bra! Elsker den sånn seriøst! Håper dere liker imaginet jeg skrev og kanskje ble litt rart, men sånn er det mens man pugger til musikk prøve + engelsk eksamen. Here you go! 

Kursiv tekst er engelsk talende, just so you know ;-) 


"Så du husker ikke hvordan vi møtte Justin? Hallo..", sa jeg og slo Alex lett i hodet. Justin lo litt og trakk meg nærmere han. "AUU", ropte Alex og Justin og jeg lo litt. Jeg lente hodet mitt på skulderen hans og smilte. Han luktet så utrolig godt. "Jo, halveis da... Se så søte dere er sammen da", sa Alex og smilte. "Vi vet", sa Justin overlegent. "Så, jeg må fortelle alt på nytt igjen eller hva", spurte jeg Alex. Han nikket ivrig og smilte stort. 

Hanna forteller (nesten som flashback): 

"Hanna, GJETT HVAAA", ropte Alex, beste vennen min. Alex var en gutt som var homse altså, men jeg likte godt å ha han som beste vennen min. Han ble ikke plaget eller mobbet om det. Folk godtok han. "Hva? Hva skjer", ropte jeg tilbake. Alex kom nærmere og ropte som bare det. "JUSTIN FACKING BIEBER KOMMER HIT 30. MAI", ropte han helt i hundre. Ja, vi begge var fan av Justin. Jeg hadde faktisk bodd i Canada før, ved Stratford og mamma sa tydeligvis at jeg hadde hatt et forhold med noen, men jeg husker ingenting om det. Jeg hadde fått et armbånd av gutten men det var bare ett halvt hjerte, uten noe skrift på. Nå bodde jeg i Norge, herlige, kalde Norge. "WHAAAT? HERREGUUUUD", hylte jeg av glede. Vi begge var beliebere og kanksje sånn ville du også reagere? "Til Oslo", spurte jeg glisende. "Ja for helvette", ropte han høyt. Folk stirret rart på oss i skolegården, men samma det! Justin Drew Bieber kommer til Oslo! Vi begynte å hyle av glede og løp rundt som to galinger. "Og det beste av alt... JEG meldte OSS begge to for å møte Justin akkurat daaaaa", skrek han etter en stund. "HVA? Tenk hvis vi vinner daaa", hylte jeg. Åh, så glad hadde jeg aldri vært før. Jeg åpnet armene mine og Alex klemte meg med en gang. "Du skviser meg...", mumlet jeg og lo litt. "Sorry, MEN GUUUUD", sa Alex og jeg bare lo. 

28. Mai: 

Jeg kom inn til klasserommet og møtte blikket til Alex med en gang jeg gikk inn. Jeg satte meg ned mens jeg hadde mobilen i hånden. Dette var den store dagen. I dag ville vi få vite om vi skulle vinne et møte med Justin eller ikke. Jeg presset mobilen min hardere mot hånden min og la baggen min fra meg på gulvet. Læreren kom inn og møtte blikket mitt. "Hanna, ta bort mobilen der med en gang", sa Janne (lærer) strengt. "Men tenk hvis de ringer mens jeg har time og så forandrer de mening om hvem som vinner", sa jeg fort tilbake. Resten av klassen fniste litt og Janne så rart på meg. "Unnskyld? Hvem som vinner", spurte hun. "Ja, møte med Justin Bieber vel", sa jeg og smilte skjevt. "Greit, siden datteren min er stor belieber og sånt", sa hun og resten av klassen smilte stort til meg. De visste både at jeg og Alex var store beliebere. "YES, takktakktakk", ropte jeg ut. Ops? 

"De har forsatt ikke ringt... Tosker", mumlet Alex irritert. Jeg fniste litt og tok en bit av brødskiven min. Mobilen min begynte plutselig å vibrere og jeg var kjapp med å ta den. "Hallo?". Det var litt skurrete i bakgrunnen men så stoppet det. "Er du Hanna", spurte stemmen. Jeg nikket men så klart kunne de ikke se det. "Ja", svarte jeg kort. "Da må jeg bare si GRATULERER! Du har vunnet et møte med Justin Drew Bieber og kan ta med en venn. Vi har adressen og alt, så kommer det en bil utenfor huset ditt klokken tolv om to dager. Justin kommer til å være i den bilen så gled deg masse", sa stemmen. Jeg begynte å skjelve mens stemmen sa det og hylte med en gang han var ferdig. "Takk! Tusen takk", sa jeg før jeg la på. Beste med alt er at de plukker meg opp! Åh, herlig å bo i Oslo. Alex så på meg og skjønte det med en gang. Vi begge hylte og alle lo rundt oss. "BELIEBERS GO HARD", ropte vi ut samtidlig og flirte rett etterpå. 

Tumblr_m2btsukqwb1rnj0rmo1_400_large

30. Mai: 

Jeg hadde nettopp kledd på meg og ordnet meg klar til at bilen skulle komme utenfor huset mitt. Alex hadde brukt hundre år inne på badet mitt. Han måtte sikkert fikse håret sitt. Han brukte sånn seriøst hundre år på det. "Alex, de er her om ti minutter", ropte jeg og banket på døren. "Jaja, kommer om fem", svarte han irritert. Wow, noen er sure. Vi hadde fått fri fra skolen. Læreren vår Janne hadde vært utrolig snill og lot oss få dra. Jeg sukket lett og hentet vesken min. Jeg hadde ikke på meg lilla eller noen tegn til belieber klær på. Jeg hadde bestemt meg for å være helt vanlig rundt Justin. Jeg tok den siste titten i speilet før jeg gikk ned trappen. Klokken var snart tolv nå og Alex hadde forsatt ikke kommet. 

LOOKBOOK.nu: collective fashion consciousness.

Det ringte på døren og jeg kjappet meg med å åpne. Utenfor sto Kenny og smilte stort. "Hanna, ikke sant", spurte han. Jeg nikket som svar. "Flott, har du en venn med?". Jeg snudde meg rundt og så Alex kom springende ned. "Sorry... HEI KENNY", sa han med en gang. Jeg facepalmet meg selv og Kenny bare lo. Vi gikk ut og Kenny åpnet bildøren for oss. Alex gikk først inn og jeg mumlet et slags takk til Kenny før jeg satte meg inn. Vi ble møtt av Ryan Good, Alfredo og Justin smilende til oss. Vi satt i en slag limo, bare den ikke var så utrolig lang. "Hei dere", sa Ryan Good og rekte hånden ut. Alex var kjapp med å ta hånden til Ryan. De bare lo mens jeg så litt flaut ned. "Så hva heter dere", spurte Justin. "Jeg er Alex og dette er Hanna", sa Alex stolt. "Beliebers?". Det var Alfredo sin stemme og jeg kjente blikket til Justin på meg. Vi begge nikket raskt. Jeg merket Justin sitt blikk falt rett ned på armen min hvor jeg hadde armbåndet jeg fikk av den gutten. Han fiklet med noe i lommen sin og tok noe opp. Det glinset i lyset og jeg så fort opp på han. Det var et armbånd det også. Et halvt hjerte. Jeg så på han med store øyne og trakk til meg blikket litt etterpå. "Kan jeg se på armbåndet ditt", spurte Justin til meg. Jeg nikket bare og tok det av meg. Tenk hvis han var han jeg hadde vært sammen med. Jeg følte nøye med men Alex satt der med store øyne. Justin tok armbåndet mitt inntil hannes og de passet helt perfekt. Han så opp på meg og smilte stort. "Du er...", hvisket han (Du er = You are). Jeg rødmet stort og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hørte godt hva han sa. "Hanna", avsluttet jeg for han. 
Hanna slutter å fortelle (flashback ends):
"Jeg kan bare ikke tro det egentlig. Jeg husker det nå som du forteller det", sa Alex og krysset armene sine. Jeg fniste litt og ga Jusitn et raskt kyss på kinnet. "Hey, munnen takk", mumlet Justin og laget furtemunn. Alex lo litt og jeg strakk meg opp og kysset han på munnen lenge. Jeg kan virkelig ikke tro at det er sånn det er. Livet mitt ble forandret den dagen jeg møtte Justin. Jeg og han hadde vært sammen før. Det var vi som hadde vært små kjærester i Canada. Du hadde kanskje aldri trodd det. "Love you shawty", hvisket Justin stille. "Love you too my gentleman", hvisket jeg tilbake. 
Likte dere det? :-)
HOKL, Hedda

Why so many years? - Imagine




Er med på en konkuranse på JDrewBhistorie.blogg.no - http://jdrewbhistorie.blogg.no/1336852156_konkuranse.html#comment Elsker bloggen sånn seriøst! Les historien hennes da vel :-) 

Laget denne utrolig lang og tok sin tid. Ble ikke super fornøyd med den, men håper dere liker denne! Denne er faktisk til Benedicte som spurte om jeg kunne skrive en. 

Benedicte: kan du lage en imagine der justin er venn med broren din og du liker vennen til broren din..OFF, jeg har det sånn..omg, det er så irriterende og like en jeg vet jeg aldri blir sammen med

Svar: Klart! Har det akkurat sånn jeg også for tiden. Har likt vennen til broren min og han er på samme alder som meg. Skjønner deg godt akkurat der. Denne imaginen er liksom nesten som mitt lille liv. Vet ikke om det er sånn til deg? Noe som er sant, men slutten og liksom i midten er kanskje ikke det. Men jeg vet egentlig godt hva som må til for det. Jaja, håper du liker denne! 

 


 

Jeg satt på rommet mitt og hørte på at broren min og vennen hannes gamet. Broren min het Christian og vennen hannes het Justin. Justin Bieber faktisk. Jeg hadde likt han utrolig lenge nå, men vi hadde bare et vennskap. Jeg var ikke så utrolig ofte med de, men pleide å være hjemme når Justin var på besøk bare fordi jeg var hemmelig forelsket i ham. "ÅHH, Christian DUST", hørte jeg Justin sin stemme si. Jeg hørte Christian lo og sukket litt for meg selv. Hvorfor måtte det være så vanskelig? Jeg reiste meg opp og så meg i speilet. Var jeg pen nok for han? Var jeg stygg? Jeg ristet på tanken og sjekket sminken min og klærene min før jeg gikk ut av rommet. "DN, Benedicte er på besøk", hørte jeg mamma sin stemme rope. Jeg smilte og sprang ned trappene. Benedicte var beste vennen min og hun var den eneste som visste jeg likte Justin. Jeg omfattet Benedicte i en STOR klem og hun fniste litt. "Savnet meg MUCH eller", lo hun. Jeg trakk fra meg klemmen og nikket ivirg. "Kom igjen, vi har mye å prate om", sa jeg ivrig og dro henne med opp. Benedicte forsto godt hva jeg mente og følgte etter meg. Vi hørte gutte latter når vi gikk forbi rommet til dem og jeg så fra side synet mitt at Benedicte smilte stort. 

"Han er på besøk, ikke sant", spurte hun med en gang vi kom innpå rommet mitt. Jeg nikket litt sakte. "Er ikke det bra da? Du må bare si det til han, kanskje han liker deg også", sa hun ivrig. "Benedicte, vi har snakket om det der før. Selv om han kanskje stirrer eller noe sånt, såå.. Nei", sa jeg rolig. Ja, han brukte å stirre noen ganger. Vi hadde gått på samme skole før også, og jeg merket blikk fra han men tenkte aldri på det. Jo, jeg tenkte masse på det, men aldri i verden om han ville like meg. Andre folk hadde sagt han likte noen andre, men Benedicte var fast bestemt på at han likte meg. Det var utrolig irriterende å tenke på at vi aldri ville bli sammen. ALDRI. Blikkene han ga meg var sikkert fordi han synes jeg er rar eller noe sånt. "Men han stirret jo og alt det der", sa Benedicte helt i hundre. "Ro ned litt... Jeg tørr bare ikke", mumlet jeg frem forsiktig. "Jeg skjønner deg egentlig, men noe må da skje en gang", sa hun og så på meg alvorlig. Jeg nikket sakte og Benedicte reiste seg opp og så seg i speilet. "Hvordan type jenter liker Christian", spurte hun plutselig. Munnen min hang på vidt gap og jeg så sjokkert på henne. "HVORFOR HAR DU ALDRI SAGT DET", spurte jeg høyt og reiste meg opp. Jeg skjønte det! Nesten omvendt jo, bare at hun liker broren min liksom. Han er bare ett år yngre (vi sier det akkurat i denne lille imaginen). Jeg hørte at guttene ble stille med en gang jeg hadde ropt og Benedicte så på meg. "HUSJ, IKKE SI NOE", sa hun litt for høyt. Guttene kom brasende inn døren og så på oss. "Hva skjer'a", spurte Christian og lente seg stillfullt mot veggen mens han så på Benedicte. Nesten som han sjekket henne ut. Jeg grøsset av tanken og møtte øyene til Justin. Helt brune nydelige øyne. 

Twitter / Recent images by @iOnlyKidrauhl

"Ikke noe", mumlet Benedicte nervøst frem. "Jaha? Siden vi hørte DN rope noe", sa Christian og prøvde å gjennomskue meg. Jeg himlet lett med øynene og så rart på Christian. "Privat liv much? Nei", sa jeg og gikk mot han. Justin begynte å fnise litt og Christian bare så rart på meg. "Men... Hallo? Si det til oss", sa Christian og prøvde å lage valpeansikt men han feilet litt. "Bare hvis du sier hvem du liker", sa jeg lurt mot Christian. Christian så fort mot Benedicte og rødmet stort. "Åh, Christian. Du liker Benedicte du", spurte jeg og så fort mot Benedicte. Hun gliste imens hun var rød som en tomat i ansiktet. Christian svarte meg ikke, og jeg så på Justin. Han smilte den skjønne smilet sitt og nikket litt. "Snakk med henne da bror", hvisket jeg i øret til Christian. Jeg så på Justin og dro han med meg ut. Jeg lukket døren etter meg og smilte sjenert. "De må kanskje få snakke om følelsene sine til hverandre", mumlet jeg frem. "Ja, enig der", sa Justin og fiklet litt med hendene sine. "Skal vi finne på noe imens", spurte jeg og Justin lyste opp. "Bare vi to?". Jeg nikket og han løftet meg plustelig opp. "Da gamer vi", sa han mens han bærte meg. Jeg begynte ikke å hyle eller noe, men lo bare. Jeg følte meg så trygg i armene til han, det var nesten som om bare vi to fantes i verden. Han slapp meg ned og satt seg ned i sofaen mens han tok tak i kontrollen. Han smilte litt og jeg satte meg ned ved siden av han. "Vi spiller altså COD da", sa Justin og begynte å trykke på kontrollen sin. Jeg tok den andre opp og merket at han allerede hadde startet. "Vær litt grei mot meg da", sa jeg og trykket bare på randomme knapper. "Lover ingenting", sa han med et lite blunk til meg. 

Vi spilte lenge med masse latter og roping. Det var faktisk gøy, siden Justin var veldig snill og lot meg drepe han noen ganger. Plutselig kom Christian og Benedicte inn, og de begge hadde et glis rundt munnen. "Vil dere bli med å bade", spurte Christian og så på meg og Justin som satt klistret i skjermen. "Ja, bare la meg drepe han først da", sa jeg og Justin bare lo. "Kan jeg låne en bikini av deg", spurte Benedicte. "Jaja, bare gå. Opptatt med gaming", sa jeg og følgte nøye med. Jeg skulle drepe Justin akkurat før vi badet nå. Kanksje han ville gi meg litt komplimenter over hvor flink jeg var. Christian og Benedicte gikk ut og jeg merket at Justin hadde flyttet seg nærmere meg. Jeg følte jeg ble varmere, men prøvde å holde roen. Han tok plutselig tak i hodet mitt og snudde det mot sitt. "Du er sikkelig....", startet han og smilte lurt. Jeg så på øynene hannes og drømte meg nesten bort, men beholdt roen. "DÅRLIG", ropte han ut idet han traff meg. Han trakk seg fra meg og smilte stolt. Jeg så surt og sjokkert på han og la fra meg kontrollen. "Dust! Prøver du å forføre meg eller noe", spurte jeg og slo han i armen. "Kanskje, kanskje ikke", sa han lurt og reiste seg opp. Han sprang fort ut av rommet og jeg reiste meg sakte opp. Tenk om noe annet hadde skjedd akkurat der? Jeg gikk ut av rommet og inn på mitt. Jeg merket at Benedicte sto der i klesskapet mitt og lette etter en bikini. "Så hva skjedde mellom deg og broren min", spurte jeg og satte meg ned på sengen. "Veeeeel", sa hun drømmende. Hun begynte å fortelle at de snakket om hvordan de begge følte for hverandre og at Christian hadde kysset henne og som førte til klining. "Jajaja, trenger ikke mere informasjon takk", sa jeg med et fnis. Benedicte fniste litt og fant frem en bikini. "Jeg skifter på badet jeg", mumlet hun og kjappet seg innpå badet jeg hadde ved rommet mitt. Jeg reiste meg opp og begynte å lette etter en bikini jeg kunne ha på. Skal jeg ta en sexy en? Kanskje Justin... Nei, ikke tenk sånn. Jeg fant frem en tilslutt og nikket til meg selv i speilet. Jeg tok deretter med et håndkle og gikk ned til bassenget vi hadde i bakhagen. Christian brukte jo å lage youtube videoer og tjente faktisk litt på det. Ikke verst. 

Pinnwand-Fotos

Jeg la fra meg håndkleet mitt på en solseng og så på bassenget. Christian og Benedicte sto og flørtet mens Justin svømte lett frem og tilbake. Han så på meg og stoppet å svømme og stirret sakte på meg. Jeg så bort og latet som ingenting. Litt ekkelt når gutter stirrer på deg, ikke sant? Jeg gikk sakte mot basseng kanten og ble plustelig dratt ned. Jeg havnet under vann og åpnet øynene mine. Justin var fremfor meg og hadde øynene sine også åpne. Han vinket og så dro han opp. Jeg dro også opp og så stygt på han da jeg kom opp. "Slemming", mumlet jeg og han bare lo. "VANNKRIG", ropte Justin og begynte å spurte vann på meg. Jeg begynte å le og spurtet vann tilbake. Benedicte og Christian ble med, og vi holdte på i en lang stund. 

Benedicte dro meg opp etter vi ble ferdig og med en gang gikk Christian og hvisket noe til Justin. Jeg hevet opp brynene og så på Benedicte. "Jeg må fortelle deg noe DN", sa hun nervøst og så ned i bakken. Christian og Justin kunne ikke høre oss og jeg så på henne. "Hva er det", spurte jeg. "Vel, når jeg og Christian snakket i sted sååå glapp det kanskje ut av meg at du liker Justin", sa hun og fiklet utrolig mye med hendene sine. Jeg så på henne med store øyne og snudde meg og kikket raskt på Justin og Christian. "Han skal vel ikke si noe til han", hvisket jeg i en sur tone. "Han ville si det, men...", begynte Benedicte men jeg stoppet henne. "Dette er så utrolig ydmykende! Tenk hvis han ikke liker meg. Åhhh", hvisket jeg surt. Jeg var ikke direkte sur på Benedicte. Eller jeg var ikke sur i det hele tatt, bare jeg skjønte jeg ville være utrolig skuffet hvis han ikke likte meg. Jeg hadde likt Justin utrolig lenge, over ett år. Jeg merket at Justin og Christian kom opp av bassenget og Christian kjappet seg bort til oss. "Justin vil snakke med deg, DN", sa Christian og smilte svakt. Hjertet mitt pumpet fort og jeg snudde meg sakte rundt til Justin. Han smilte nervøst mens jeg merket at jeg hadde frosnet. Benedicte ga meg et lite dytt og jeg kjappet meg bort til Justin. Han tok tak i hånden min og dro meg med lengre bak i hagen. Jeg følte meg varm og smilte av tanken på meg og Justin. 

Justin slapp meg og så intenst på meg. "Så DN, jeg snakket litt med Christian...", sa han og jeg skjevlet litt. "Uhmm, ja..?". Jeg prøvde å si det på en spørrende måte, men funket kanskje litt dårlig. Jeg så opp på han og møtte de nydelige øynene hans. Han begynte å mumle fært og jeg skjønte ikke en dritt hvor jeg sto. "Hæ", spurte jeg etter han hadde stoppet. Han rødmet og tok tak i hendene mine. "Altså... Christian sa du liker meg, er det sant", spurte han. Jeg svelget nervøst og prøvde å se en annen vei. "Uhm, jeg aner ikke hva du snakker om jeg", sa jeg og prøvde å vri meg unna. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Tenk hvis dette ville ødelegge ALT. Alle årene jeg hadde brukt for å få Justin til å like meg. Enten ved å gjøre samme greiene som han gjorde eller noe han likte ved jenter. Jeg gjorde absolutt ALT jeg kunne bare for å få han til å like meg. "DN, vær helt ærlig med deg selv. Jeg skal ikke...", startet han, men jeg snudde meg mot han og så på han. "Ja, jeg liker deg, ok? Jeg har gjort det lenge og du aner ikke hvor mye jeg har prøvd for å få deg til å like meg! Jeg vil bare ikke ødelegge noe, eller tenk hvis du ville ha flirt over det? Jeg vet liksom ikke hva jeg skulle ha sagt", bablet jeg i vei. Justin prøvde å roe meg ned og jeg stoppet og så ned i bakken. "DN, du må bare vite... Alle de gangene jeg har stirret på deg så har jeg akkurat tenkt det samme. Du er jo en engel. Du er smart, søt, morsom.... Vel, alt det jeg kan forestille meg for en perfekt jente", sa Justin rolig. Jeg ble utrolig varm og sommerfuglene i magen min gikk amokk. Jeg så ned i bakken og gliste litt for meg selv. "Så... Du liker meg også", spurte jeg nervøst. Jeg så forsatt ned i bakken. Jeg turte rett og slett ikke å se opp på han. Han tok tak i haken min og så meg rett inn i øynene. "Ja, jeg mener jeg var også redd for ¨ødelegge ting. Jeg ville ikke miste Christian som en venn, og jeg vil også være med han. Men du er den som alltid lyser meg opp. Du er den som vil at jeg vil komme hit oftere og bare av å se deg får meg til å roe meg ned", sa Justin og smilte det skjønneste smilet jeg noen gang har sett. Han så litt ned mens han smilte og jeg bare sto der sjokkert. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Ville alt dette forandre hele livet mitt? 

believe

/smilet mens han ser ned

Justin så opp etter noen sekunder og begynte å le litt. "Hva", spurte jeg forvirret. "Bare at vi begge har likt hverandre i så lang tid untatt at vi noen har gjort noe med det", sa han. Jeg nikket litt og bet meg forsiktig i leppen. Forandrer alt seg bare ved at du sier det eller at noen andre sier det for deg? Jeg smilte til Justin og Justin tok tak i meg rundt hoftene mine. Han dro meg nærmere han slik at jeg kunne kjenne pusten hans. Dette var det nærmeste jeg hadde kommet Justin på en lang stund. Han smilte litt og skulle til å si noe. "Gjør det", sa jeg og smilte. Jeg var i lykkerus. Dette var det nærmeste jeg hadde vært ved han. Alle disse årene. Hvorfor tok det så lang tid før det virkelig skjedde noe? Justin nikket til svar og lukket øynene sine sakte, mens leppene hannes nærmet seg mine. Jeg lukket øynene mine også og noen sekunder etterpå kjente jeg de perfekte leppene hans jeg hadde ventet på, på mine lepper. Vi begynte å kysse i takt og Justin trakk meg nærmere han. Armene mine skled forsiktlig rundt nakken hans. Jeg smilte og følte meg som verdens heldigste person som sto der. Alt føltes så perfekt ut! Etter en stund trakk han seg fra meg og gliste stort mot meg. "Jeg har ventet på akkurat det der lenge, du er perfekt", sa han. "Du også Justin... Du også", sa jeg og ga han et lett kyss på leppene. Han smilte så utrolig stort, og jeg kunne ikke vært lykkeligere enn å så akkurat der med armene hannes rundt meg, og mine armer rundt han. Alt var perfekt akkurat nå. The time is now. 

Melissa's world

Hva syns dere? 

Kanskje ble litt rart, men helt sant.  Bare hvis man klarer å si det, kan det forandre alt sammen. Jeg er en liten pyse som ikke tørr å si noe som helst til den jeg liker. 

- Hedda 

My best friend - Mini historire/imagine




"DN, få deg opp av den sengen der nå! Pattie og Justin kommer snart på besøk. Vi skal jo ut i byen og spise lunch. Klokken er jo over tolv", sa den irriterende stemmen til moren din. Moren din var bestevenn med moren til Justin, altså Pattie. Du hadde møtt Justin flere ganger nå og dere hadde skapt et slags søskenforhold. Han var jo bare så kjekk også da! Dere flørtet kanskje en del i blandt, men dere tenkte ikke så mye på det. "Ja, greit. Stikk da", mumlet du halv gretten. "Vær klar om 20 minutter", sa moren din før hun lukket døren og du hørte at hun gikk ned trappen. Du kom deg opp av sengen og somlet deg bort til badet. Du tok en rask dusj og ordnet alt klar til du var ferdig påkledd (orsker ikke å skrive alt man gjør på badet og når man står opp). 

Du bodde jo i Atlanta hvor det var varmt så hvorfor ikke? Det var bare påske ferie. Du gikk ned til moren din som smilte når du kom ned. "Klar til å dra da", spurte hun med et glis. "Jepp", sa du mens du tok mobilen i lommen din. Dere gikk ut av huset og moren din låste døren mens du gikk og satt deg i bilen. Du skulle kjøre. Du elsket å bo i USA, man kunne jo få lov til å kjøre når man var 16. Du var 17 år og ble 18 om bare noen måneder. Justin hadde allerede blitt 18 år og var sikkelig stolt over han var eldre enn deg. Moren din satte seg inn og du startet bilen. "Hvor skulle vi spise", spurte du mens du konsentrerte deg om veien. "Favoritt stedet ditt", sa moren din lurt. Du smilte mens du så på veien og gasset litt mere på. 

"Hei Pattie! Justin så utrolig kjekk kar du er", sa moren din når dere kom inn på Starbucks. Justin var kledd med skjorte på og smilte. "Takk", sa Justin og ga et lite blunk til deg. Du fniste og satte deg ned. "Lenge siden sist Pattie", sa du og smilte til henne. "Ja, veldig lenge siden vi to har sett hverandre". Du nikket litt enig og Justin satte seg ned ved siden av deg mens moren satte seg ned ved siden av Pattie. "Så hvordan er livet", spurte Justin med et alvorlig blikk og du slapp ut et lite fnis. "Du er så rar. Flott, enn med ditt", spurte du pent tilbake. "Jeg har det fint jeg også, savnet en av beste vennine mine da", sa Justin søtt. "Ntaaaw". Du ga Justin en liten klem og smilte søtt til ham. 

Dere hadde bestilt og spiste mens dere snakket om alt mulig. Det var mye latter og smil som var rundt bordet. "Skal bare på do", sa du og reiste deg opp. "Same here", mumlet Justin og reiste seg opp også. Mødrene deres nikket og forsatte å snakke. "Guuud, hvor mye de snakker", sa Justin oppgitt. "De er jenter, spar deg", lo du. Justin himlet bare med øynene og så på deg. Dere gikk bort til doene og du skulle akkurat til å gå inn når Justin tok tak i armen din. "Du vet.... Etterpå må jeg si deg noe viktig, ok?". Han så intenst på deg og du nikket litt nervøst. Han slapp deg og kjappet seg inn på doen. Du ristet forsiktig på hodet og gikk inn på do også. Mens du satt på do begynte du å tenke på hva Justin skulle si. Noe som hadde skjedd mellom han og Selena igjen? De hadde slått opp og blitt sammen igjen flere ganger. Noe var bare pågrunn av berømmelsen. For å få Selena mere populær. Justin likte henne egentlig ikke så godt. Det hadde han i hvertfall sagt til deg. Du ble ferdig og vasket hendene dine. Du så deg i speilet og fikset litt på sminken din før du gikk ut. Justin møtte deg med et smil når du kom ut. Du skvatt litt og Justin bare lo. "Så bli med i bilen min så sier jeg det der babe", sa han med et blunk. Han kalte deg ofte babe. Du var vandt til det. Du likte det faktisk også, men når du var irritert på han, hatet du det. Du nikket ivrig og Justin dro deg med. "Stikker ut litt", ropte Justin over hele Starbucks og Pattie nikket som et svar. 

Du satte deg inn i bilen til Justin og ventet i spenning på hva han skulle si. Bilen sto parkert bak i et lite hjørne så nesten ingen så dere. "Ok, jeeeeg vet ikke hvor jeg skal begynne helt", mumlet Justin nervøst og snudde seg mot deg. Du så litt rart på ham og ga han et smil. "Kom igjen, jeg er jo beste venninen din", sa du og prøvde å overbevise han. "Ok, men det er litt vanskelig", startet Justin mens han tok et dypt pust. Han lente seg fremover og hvisket forsiktig inn i øret ditt. "Jeg elsker deg over alt på jord". Du følte rødme spre seg i ansiktet ditt og snudde deg mot han. Før du visste ordet av det var Justin sine lepper plantet på dine. 

 

TADA! Siden Rikke ikke har postet noe ennå, så fikk dere et imagine/mini historie. Dere bestemmer altså hva som skjer vidre, haha. Kommer jo ikke til å skrive mere på denne når det var en imagine. 

Hva syns dere om det? 

- Hedda

Imagine - Ikke Dra




Hei, jeg kommer til å være ute med venner resten av dagen, så jeg har en imagine dere kan få lese i mens. Vi får se når jeg kommer hjem om det kommer ut en del, men jeg vet atlså ikke enda.

 

 

Flammene spiser opp alt de kommer over og nærmer seg oss med stormskritt. Panikken sprer seg og jeg løper andre veien, uten å tenke på Justin som står igjen. Jeg ser et vindu og stopper rett framfor det for å få igjen pusten. Røyken begynner å bli tett og synet mitt blir ikke det samme, det blir uklart med all røyken og tårene som har samlet seg i øynene mine. Jeg snur meg rundt for å se etter Justin, som er sporløst forsvunnet. «JUSTIN!» Roper jeg av full hals mens røyken stiger inn gjennom munnen min og ned i lungene. «JUSTIN!» Roper jeg igjen, uten svar. Hvorfor lot jeg han bare være der? Hvorfor tok jeg han ikke med meg? Jeg vet at når det kommer til slike situasjoner er han håpløs. Jeg trekker pusten dypt og slenger meg ned på gulvet mens jeg åler meg forover mot der jeg forlot Justin.

 

Vi står utenfor bygget vi tydeligvis skal være i. Jeg har sett bygget før, men har ikke tenkt noe over det. Det har liksom bare stått der, og blitt oversett. Vi er i utkanten av byen, nær havet. Sjøluften trenger seg inn i neseborene mine mens jeg ser meg rundt. Justin står ved siden av meg og venter på at jeg skal bli ferdig med å se på omgivelsene. «Kommer du?» Spør han mykt og ser ned på meg. Jeg liker ikke å være så lav, det er noe av det verste jeg vet. Mamma er lav og pappa er høy. Hvorfor kan ikke jeg få pappas høyde? Det irriterer meg til de grenser. Jeg nikker og følger etter han inn en stor dør. Bygget er koselig på innsiden, det er ikke det, men jeg har en dårlig magefølelse på dette. Jeg skyver følelsen bort og går etter Justin som går inn enda en dør.

Jeg husker første gangen jeg møtte han, da var han en arrogant drittsekk som bare brydde seg om seg selv. Han kjørte på bilen min når han var på vei til jobb. Raseriet hadde tatt over og jeg hadde klappet til han fordi han ikke ville betale for skadene. Justin hadde til slutt gitt seg og betalt for skadene på bilen. Jeg har faktisk fortsatt bilen, men den står i garasjen sammen med alle de andre bilene Justin har. Årene hadde gått og han har fått litt vett inn i hodet sitt. Det måtte han hvis han ikke ville ødelegge resten av livet sitt.

«Kommer du Lucy?» Jeg rister bort tankene og går inn døren han holder åpen for meg. Rommet er dekorert med stearinlys, en stor sofa og en utrolig stor tv. «Wow» mumler jeg og ser meg rundt. Vi har vært sammen i over fem år men fortsatt overrasker han meg. «Liker du det?» Jeg skvetter litt av stemmen hans, men får til et lite nikk. «Ja? det er fantastisk» hvisker jeg og snur meg mot han. «Så bra» smiler han og tar tak i hånden min. Vi går mot den delen av rommet hvor sofaen står og setter oss ned. «Jeg vet at jeg har vært en totalt dust mens jeg var borte, men nå skal alt bli bedre» Jeg smiler opp til han og nikker. Hvis ikke han forbedrer seg så vet han at jeg drar fra han.

Justin hadde vært borte i over et halvt år, hvor jeg hadde jobbet og nesten kjedet livet av meg. Jeg var klar til å flytte ut når han hadde fått snusen i det og overrasket meg hjemme. Vi hadde hatt en lang diskusjon om hva som hadde gått galt, og hva vi måtte gjøre for å få det til å bli som før igjen. Han skulle ta en pause fra jobben og være hjemme en stund. Hvis det var noe så var han borte toppen to dager, de to dagene brukte jeg på meg selv, kanskje være med venner, slappe av hjemme, og noen ganger dra sammen med han.

«Jeg har savnet deg Lucy» Jeg vet jo det. Han har sagt det hver dag i en måned nå. «Jeg har skjønt det» Ler jeg og setter meg bedre til rette. «-Hvilken film?» Spør jeg og hinter mot tv-en som henger på veggen. «Titanic» Hvisker han. Han vet at det er favorittfilmen min. Jeg kan alle replikkene og sitter som oftest og sier alt som blir sagt, derfor liker han ikke å se den sammen med meg. «Jaha? Trodde ikke du likte å se den sammen med meg» Erter jeg og ser lekent på han. «Joda, bare du ikke snaker for mye» Ler han og slår på tv-en. Jeg rister på hodet og lener meg bak. Noen ganger er han så dum, skulle tro han fortsatt er en tenåring. En liten bortskjemt drittsekk.

Filmen er nesten ferdig når Justin plutselig røyser seg opp og ser på meg. «Lukter du det?» Spør han med et snev av redsel i stemmen. Jeg rister på hodet. Hva skulle jeg lukte? Stearinlys og gammelt bygg. For det er det jeg lukter, ikke noe annet. «Hva snakker du om?» Jeg ser rart på han og klapper på sofaen. Han ser seg litt rundt før han rolig setter seg ned igjen. «Sikker ingenting» mumler Justin og legger armen over skuldrene mine. Noen ganger er han bare for rar. Flere ganger under filmen rykker han til og ser seg rundt, men blir mer rolig etter hvert. «Skal vi spise?» Spør han og røyser seg opp. Jeg nikker og strekker ut hånden mot han. «Med glede» Fniser jeg og han hjelper meg opp og legger en hånd rundt midjen min mens vi går inn en til dør. Hvor mange dører finnes det i dette bygget?

I det rommet vi går inn i er det et lite rundt bord, dekt til to med stearinlys rundt i rommet. Jeg forstår ikke hvordan han kan være så dust og romantisk samtidig. Vi går mot bordet og Justin holder ut stolen for meg mens jeg setter meg ned. Han skyver den inn og setter seg på andre siden, med blikket festet på meg hele tiden. Noen ganger virker det som om tiden har stått stille, at vi fortsatt er det nyforelskede paret som alle så på når vi gikk i gatene og tullet. Vi hadde startet som bestevenner som sa alt til hverandre, vi hadde ikke merket noe selv, men alle rundt oss så at det var noe med oss. Vi hadde nektet for det helt til Ryan, en av vennene våre, hadde filmet oss når vi hadde sittet sammen og snakket. Først da forstod vi at vi var noe mer enn bare venner. Sprø måte å finne det ut på, men så er begge to ganske så sprø så da forklarer jo det saken.

Justin ser ganske så urolig ut gjennom hele middagen og ser seg rundt flere ganger. «Hva er det Justin? Du virker så urolig» Sier jeg og legger hånden min over hans. «Lukter du ikke det? Det lukter brent» Jeg ser rart på han og lukter. Han har rett, det lukter brent og svidd. «Er det bare vi som er her?» Spør jeg mens jeg kjenner frykten spre seg over meg. Jeg har vært i en brann før og det førte til at lillebroren min døde. Når vi fant han var nesten hele han brent opp. Siden da har jeg nesten ikke tålt stearinlys, men jeg har klart å lagt det bak meg. Han nikker og jeg ser redselen i øynene hans. «Vi må ut» Hvisker jeg redd. Jeg nekter å ende opp som lillebroren min. Mamma og pappa kan ikke gå gjennom det igjen, selv om jeg er voksen så er jeg datteren deres uansett hva. Justin nikker og er rask med å få meg opp fra stolen. Han drar meg mot døren vi kom fra og åpner den. Lukten som treffer oss er ubeskrivelig, den skjærer gjennom marg og ben og setter seg fast nede i lungene. Jeg ser redd opp på Justin som har stivnet helt og ser på ødeleggelsene som flammene allerede har gjort. Hvorfor kunne jeg ikke høre på han når han sa han luktet noe?

«Er det en annen vei?» Hvisker jeg for og ikke få for mye av røyken ned i lungene. Han nikket litt og peker en annen vei. «Kom da» jeg blir nødt til å dra han etter meg mens flammene er rett bak oss. Jeg åpner døren han har pekt på og ser enda flere flammer. Flammene spiser opp alt de kommer over og nærmer seg oss med stormskritt. Panikken sprer seg og jeg løper motsatt vei, uten å tenke på Justin som står igjen. Jeg ser et vindu og stopper rett framfor det for å få igjen pusten. Røyken begynner å bli tett og synet mitt blir ikke det samme, det blir uklart med all røyken og tårene som har samlet seg i øynene mine. Jeg snur meg rundt for å se etter Justin, men han er sporløst forsvunnet. «JUSTIN!» Roper jeg av full hals mens røyken stiger inn gjennom munnen min og ned i lungene. «JUSTIN!» Roper jeg igjen, uten svar. Hvorfor lot jeg han bare være der? Hvorfor tok jeg han ikke med meg? Jeg vet at når det kommer til slike situasjoner er han håpløs. Jeg trekker pusten dypt og slenger meg ned på gulvet mens jeg åler meg forover mot der jeg forlot Justin.

Jeg blunker flere ganger for å få bort røyken og tårene. Framfor meg ser jeg skoene hans, han har flyttet seg litt, men ikke mye. «Ju-stin!» Hoster jeg og han snur seg. «Lucy?» Stemmen hans blir nesten visket bort av all den tykke røyken. «Legg deg ned!» Sier jeg så høyt jeg kan og håper han hører meg. Bena hans flytter seg bort fra meg og jeg leter febrilsk etter han. «JUS-TIN!» Roper jeg igjen så høyt jeg klarer. Røyken har blitt utrolig tykk og sikten er dårlig. Jeg hører knitringen fra det gamle treverket og ting som faller ned. Plutselig tar noe tak i bena mine og drar meg bortover. Jeg får panikk og hyler alt jeg klarer mens jeg spreller med hele kroppen. Hendene slipper meg og ser bak på Justin som puster tungt og hoster. «Hørte du meg ikke?» Hvisker han og ser på meg med tårer i øynene. Jeg rister så vidt på hodet og hoster utrolig for å prøve å få ut røyken som ligger nede i lungene mine. «Vi-må-ut» hoster Justin og åler seg fram under den tykke gråe røyken. Jeg følger etter han men holder en viss avstand for å ikke bli truffet av bena hans.

Jeg har bare sett ett vindu i dette rommet og der var jeg før jeg fant Justin, nå er det sikkert helt umulig og finne vinduet igjen fordi alt jeg ser er grå røyk. Tårene mine renner mens jeg prøver så godt jeg kan å holde øye med bena til Justin. Han stopper og snur seg mot meg. «Vi er fanget» gråter han og ser på meg med tårevåte øyne. Nei, livet mitt kan ikke ende sånn. «N-ei» hoster jeg og åler meg forbi han. Jeg nekter å dø på denne måten, i ett gammelt nedslitt bygg som brenner. Det MÅ finnes en vei ut, det bare må. Jeg treffer på en vegg uten en antydning til en dør. Tårene renner nå, ikke fordi røyken er så tett, men fordi jeg kommer til å dø. Jeg kommer til å dø før jeg har levd livet mitt. Jeg snur meg mot Justin som ligger sammenkrøllet på gulvet og ser på meg med triste øyne. «Jeg elsker deg» hvisker han mens tårene hans renner enda fortere. Jeg legger meg ved siden av han. «Ikke si det» Jeg hoster og ser han inn i øynene. «-Ikke si det som om dette er farvel» fortsetter jeg. Han lukker øynene og strekker ut armene mot meg og jeg legger meg i dem. «Jeg elsker deg Lucy» hvisker han igjen. Stemmen hans er svak og han puster tungt. Han har fått for mye røyk ned i lungene, han var ikke så rask med å legge seg ned, så sjansene hans for å overleve er små. Jeg legger meg tett inntil han med hodet på brystet hans. «Ikke si det!» gråter jeg mens jeg hoster. Hva har vi gjort for å fortjene dette? Hvorfor er verden så urettferdig?

Justin puster saktere og jeg vet at snart er han borte, snart forsvinner han fra meg og alle andre som er glad i han. En del av meg håper at jeg også forsvinner, da kan vi fortsatt være sammen. Men hvis han forsvinner og jeg blir igjen så er livet mitt over. Jeg har så vidt startet på livet, om noen år skulle jeg ha barn og være gift med Justin. Jeg løfter hodet og ser på han. «Justin» hvisker jeg og rister litt i han. Justin gløtter litt på øynene og ser trist på meg med et lite smil. «Ikke dra» Gråter jeg og ser han inn i øynene mens jeg holder hodet hans i hendene mine. Han hoster mer og lukker øynene. Tårene mine siler ut av øynene mine nå uten stopp. «Ne-i» hikster jeg og rister i han. «Ikke-d-ra» hoster jeg mens jeg gråter. «Justin, ikke dra» jeg rister mer i han men han gjør ingen tegn til å våkne. «Jeg-elsker-deg-Lucy» hvisker han med lukkede øyne. Jeg rister på hodet og ser rundt meg. Hvorfor skjer dette med oss? «-Husk-det» hoster han og pusten hans blir sakte borte. Pusten min blir ukontrollerbar og jeg rister vilt i han for å få han til å våkne. «Nei» hikster jeg og slår i han. Han kan ikke forlate meg sånn. Med noen ord som en gang betydde alt, forlater han meg, alene og forlatt. «NEI!» Roper jeg og kysser leppene hans. Han må våkne og si at dette er bare en av spøkene hans. Han bare tuller med meg. «Vær så snill Justin» gråter jeg og slår han på kinnet. Han kan ikke dra fra meg, ikke på denne måten.

Røyken har blitt tykkere og er nesten helt ved gulvet. Jeg legger ned hodet på Justins bryst mens jeg lar tårene renne. Røyken finner atter en gang veien inn i lungene mine og stenger all veien for luft. Jeg hikster etter luft og merker at øynene mine glir sakte igjen, det siste jeg ser er Justins livløse kropp under meg.

Jeg åpner øynene og blir blendet av hvitt lys. Lyset skjærer i øynene mine og jeg lukker de fort igjen. Hvor er jeg? Hva skjedde? «Hun er våken» hører jeg en fjern stemme si. Jeg åpner sakte øynene igjen og ser til siden. Pusten min stopper og jeg sperrer opp øynene. Det er umulig, han er død. «Hei jenta mi» hvisker han og setter seg ned på stolen ved siden av sengen. «Du er død...» hvisker jeg og ser på han. Han rister på hodet. «Du sa det ikke var farvel, jeg hørte på deg» Smiler han og stryker meg på kinnet. Jeg nikker og lukker øynene. «Jeg elsker deg Lucy» sier han følsomt, jeg smiler litt og åpner øynene. «Jeg vet» han ler litt og kysser meg sakte på leppene. «Takk for at du aldri ga opp» Sier han og jeg smiler mer og møter øynene hans. «Jeg elsker deg Justin» Han smiler stort og legger seg ned ved siden av meg. «Alltid Lucy. Jeg vil alltid elske deg» Jeg lukker øynene og sovner i armene til gutten jeg trodde var død. Med de ordene som betyr alt for meg, sovner jeg godt med Justin ved siden av meg.



Hvis det står Kate noen plasser så er det fordi jeg er vant til å skrive det. Så ikke klag på det.

Hva syns dere? Bra, dårlig? Let me know!

-RikkeVD

 

Liten imagine; I'm only his best friend




Et lite imagine til dere siden Rikke er på kino nå! Følte dere trengte det ettersom vi nesten har nådd 200 lesere! Håper dere liker den! 


"Nei, ikke Justin!". Jeg hylte alt jeg kunne for at Justin ikke skulle kaste meg i bassenget. Ryan og Chaz sto og så på mens de lo. De guttene der hjalp meg aldri. Selv om jeg var bestevennen til de alle tre. Jeg hadde også vært super lenge forelsket i Justin, og for noen dager siden hadde de slått opp. Jeg var i lykkerus akkurat da, men det hjalp ikke noe særlig når jeg visste vi ville bare være venner. "Si jeg elsker deg overalt på jord, Justin", sa Justin overlegent. Åh, hatet når han gjorde sånn der. Jeg elsket han utrolig høyt, det skulle han bare visst. "Nope, aldri", sa jeg og fniste. "Da slipper jeg deg ned i vannet om 3...2..". Jeg sprelte alt jeg kunne og lo utrolig mye. "Ikke, har nettopp sminket meg", hylte jeg høyt. "Si det da, ellers slipper jeg deg", sa han og smilte lurt. Han hadde meg over skulderene hannes og skulle akkurat til å slippe meg. "JEG ELSKER DEG OVERALT PÅ JORD JUSTIN", ropte jeg høyt ut. Jeg ville ikke bli kastet ned i bassenget. Jeg hadde på meg nye klær og jeg hadde jo nettopp sminket meg. Justin smilte ennå lurere når jeg ropte det. "Du skulle ikke ha ropt det", sa Justin og så meg rett inn i øynene. Jeg drømte meg alltid bort når jeg så inn i de øynene. "Du går alltid på med å si det selv om du vet han slipper deg nedi *DN*", ropte Ryan til meg. Åh, søren heller. Det visste jeg faktisk. "Justin, plis... ikke", ba jeg og så på han søtt. Han så litt på meg over skuldrene og smilte. "Sorry *DN*, sånn er livet", sa han og før jeg visste ordet av det var jeg under vannet i bassenget. Jeg hadde klær på og alt. Jeg klarte aldri å være sur på Justin, uansett hva han gjorde, men denne gangen skulle jeg prøve. 

 

Det jeg ikke merket var at Justin hadde hoppet nedi mens jeg var under vannet. Jeg gikk opp og så meg rundt. Justin var ikke der. Han var forsatt under vannet. Plutselig kom han opp og smilte lurt til meg. "Nei, ikke prøv deg", sa jeg og rygget unna han. Han dukket under og tok tak i foten min. Han dro meg under vannet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg åpnet øynene under vannet og så Justin fremfor meg. Alt som skjedde nå, minte meg om han flørtet, men hvorfor skulle noen som han flørte med meg? Jeg var jo bare en venn i hannes øyne. Ikke noe mer. Bare en venn. Han tok hendene sine på begge kinnene mine og smilte. Hva skjedde nå egentlig? Han hadde også øynene åpne. Han trakk meg nærmere han og så meg inn i øynene. Åh nei, ikke si han kysser meg. Jo, kyss meg! Han bøyde seg fremover og så kjente jeg noen varme lepper på mine. Magen min eksplorderte nesten! Jeg hadde sommerfulger og jeg kysset faktisk tilbake. Det var et fantastisk øyeblikk som ingen kunne ødelegge. 


//Nesten som dette, bare med klær på ;-) 

 

Vi kom opp fra vannet og det første vi så var hverandre rett inn i øynene. "Det så vi", fniste Chaz. Jeg snudde meg og så Ryan og Chaz som sto rett ved bassengkanten. "Heisann", lo Justin. Jeg kjente at jeg rødmet og snudde meg mot Justin igjen. "Dere vet at jeg liker *DN* veldig godt da dere", mumlet Justin. Jeg så på han med store øyne og smilte. HAn rødmet og så på meg. "Hvaa?". Ops, det kom automatisk ut av munnen min. "Jeg har likt deg i mange år nå, helt siden vi ble bestevenner og jeg elsker deg *DN*", sa Justin rolig. Han mente det tydeligvis. Jeg kjente at rødmeden spredte seg og jeg så på han med drømmende øyne. "Jeg elsker deg også Jusitn", sa jeg til han. Jeg var seriøst i lykkerus nå. Justin gliste stort og bøyde seg fremover. Han plantet et langt kyss på leppene mine. Jeg følte meg som verdens heldigste person akkurat nå. Chaz og Ryan kremtet bak oss, men jeg kunne ikke bry meg om det. Jeg kjente at Justin prøvde å få tungen inn og lot han gjøre det. "DERE, SLUTT Å KLIN DA! Æsj", ropte Chaz helt hysterisk. Ryan lo og Justin trakk seg unna sakte mens han så meg i øynene. "Gir du meg en sjanse til at vi kan bli sammen", hvisket Justin i øret mitt. Jeg smilte til han og nikket. Jeg kunne seriøst ikke slutte å smile nå! Jeg trodde jeg var bare en venn for Justin, men jeg betydde mye mer for han enn det jeg trodde. 

 

Hva synes dere om det lille imaginet jeg skrev? 

Skrev det fort, så kanskje det ikke ble så bra. Unnskyld hvis det er skrivefeil der. 

 

HOKL, Hedda

Lang Imagine




Gratulerer med dagen Melissa!!!!

Klem fra RikkeVD

____________________________________________

Jeg hadde nettopp komme hjem fra enda en dag på skolen. Karakterene hadde startet å gå nedover og venner hadde forsvunnet. "Vennen, er du hjemme?" Spurte mammas stemme. Jeg slang av meg skoene og gikk inn i stua hvor alle sammen satt. "Vi må fortelle deg noe" sa Jeremy, stefaren min. Altså faren til Justin Bieber. Jeg og Justin går ikke overens. Vi krangler hele tiden og kaller hverandre stygge ting. innerst inne sårer ordene han sier til meg, men jeg lar han ikke se det. Jeg satt meg forsiktig ned ved siden av Justin som hadde tårer i øynene. "Vi har bestemt at du skal flytte til faren din" Sa mamma trist og så på meg. Tårene startet automatisk å renne. Jeg kunne ikke forstå det. Hvorfor meg? Hvorfor kan ikke Justin bare kjøpe seg et hus i LA for alle pengene han har? "Hvorfor det? Du vet jeg ikke klarer pappa og kjerringa han lever med!" Ropte jeg og sprang ut av huset. Jeg lot tårene trille mens jeg sprang inn i skogen.



Skogen har vært tilfluktsstedet mitt i det siste. Når jeg og Justin krangler ender jeg opp her. Jeg har funnet en hule i fjellsiden som jeg alltid sitter i. Tårene trillet i strie strømmer og nektet å gi seg. Jeg satt sånn i evigheter, helt til det ble langt på natt. Først da bestemte jeg meg for å gå hjem. Jeg trasket hjem gjennom skogen. Det var blitt kaldt og jeg hakket tenner. Døra hjemme var åpen så jeg gikk rett inn, uten å ense Justin som kom etter meg. "Bare la meg være ok? Takket være deg så må jeg flytte til pappa! Tusen takk Bieber!" Ropte jeg i ansiktet hans og slengte igjen døra til rommet mitt. Jeg skled ned langs døra og startet å gråte igjen. Jeg gråt til neste morgen, helt til jeg var tom for tårer. "Melissa! Slipp meg inn!" Mamma banket på døren og prøvde å få den opp. "NEI! BARE LA MEG DØ HER!" Ropte jeg tilbake og startet å hive ting rundt. "Vi har ikke noe valg! En av dere måtte dra, og denne gangen ble det deg" hørte jeg mamma si utenfor døren. Denne gangen ja, tro meg det kommer ikke til å bli noen neste gang. Jeg åpnet døra. "Greit, men da er dette siste gangen dere ser meg!" Sa jeg surt og startet å pakke. Pappa bodde i Norge. Kalde lille norge. At han gidder.

Dagen etter var jeg på vei til flyplassen. Mamma og Jeremy måtte jobbe så Justin måtte kjøre meg. Jeg satt bake for å slippe han så mye jeg kunne. Jeg forstår ikke hvorfor jenter er gale etter han. Han er så idiot som det går ann å være. "Hade" Sa jeg montont og så så vidt på Justin som hadde tårer i øynene. "Sorry..." hvisket han. "Spar deg. Alle vet at du ville bli kvitt meg" freste jeg mot han. "-Foresten. Lykke til med karieren Bieber" Jeg snudde på flekken med kofferten etter meg. Justin var 16 nå og en skikkelig drittunge.

"Hei vennen" Jeg smilte falskt til pappa og ga han en liten klem. Kjerringa av ei kone sto bak han og så onskapsfult på meg. Yey, dette kommer til å bli to fine år.... sarkasme.

-----------------

2 år senere:

Jeg gikk ut av flyet i LA og trakk inn den deilige luften. Ikke like ren som Norge men godt forde. Jeg hadde ikke hatt kontakt med noen i USA eller Canada siden jeg dro for to år siden. Helt random fikk jeg en mail fra Justin. Han ville ha meg til å komme på bursdagen hans. Han skulle betale alt, og jeg lar ikke en gratis ferie gå meg forbi. Selvom det betyr at jeg må være sammen med Justin i en dag. De siste to årene i Norge hadde gått kjempe bra. Pappa hadde skilt seg etter at stemoren min hadde slått meg gjentatte ganger. Nå var det bare meg og pappa. Jeg hadde fått meg hybel, eller den var liksom tilkoblet pappas hus, men uansett. Jeg bodde alene.

Jeg fikk hentet bagasjen og fikk en taxi. Jeg sa adressen til hotellet jeg skulle være på og så virkelig fram til å slappe av litt. "Hvor mye?" Sjåføren sa beløpet og jeg ga det til han før han hjalp meg med bagasjen. Jeg sto framfor det hotellet. Dette kom til å bli en flott uke på tross av at jeg måtte være med Justin en dag. "Melissa Miller" smilte jeg og fikk nøkkelen. Hotelrommet var topp. Helt fantastisk. Jeg la meg ned på sengen og lå der en stund før jeg bestemte meg for å ta meg en tur ut. Det kunne vel ikke skade?



Jeg gikk glad ut i LA`s gater og så meg rundt. Framfor meg var det en haug med paparazzier som skrek noens navn. Jaja, jeg er jo i Hollywood så kanskje ikke så rart. Jeg tok på meg solbrillene og spaserte forøyd forbi flokken med paparazzier når jeg så noe. Mamma? Mamma var i midten av paparazzi flokken, noe som bare kan bety en ting. Justin! "La de være!" Ropte en stemme og sakte men sikkert løste klyngen seg opp. Jeg ble stående å se på de. Jeg savnet de faktisk. Til og med Justin. Selvom ordene hans hadde såret så hadde jeg blitt en sterkere person som ikke lot ting gå så lett innpå meg lenger. De startet å gå igjen og jeg holdt en viss avstand. Jeg så Jazzy i Justins armer og Jaxon i mammas. Jeg savnet de. De små trollene mine. Helt plutselig sa Jazzy navnet mitt og pekte på meg. Jeg snudde fort men det var forsent. "Melissa!" Jeg satt opp farten mer men selvfølgelig tok noen meg i armen. Jeg snudde meg og jepp, der sto Justin. Faen, han hadde blitt fin. "Er det deg?" Jeg så fra han til mamma som smilte mot meg. Jeg nikket svakt og så meg rundt. Justin klemte meg automatisk men sa ingenting. "Issa...." Jazzy kom springende mot meg og jeg tok henne imot. "Hei prinsesse" Sa jeg og kysset kinnet hennes. "Issa, Issa" Jeg smilte og Jaxon kom. Jeg tok han også og kysset kinnet hans også. "Hei prinsen min" Sa jeg smilende. De eneste jeg virkelig hadde savnet måtte være disse to trollene. "Melissa" Jeg så på mamma som sto med tårer i øynene. "Hei mamma" Hun kom mot meg og skviste meg selvom jeg hadde Jazzy og Jaxon i armene mine. "Du skviser ungene dine" Lo jeg.

"Så hvordan har det vært etter?" Jeg så på Justin som så intenst på meg. Mamma og Jeremy hadde gått å lagt seg for lengst. Nå satt jeg og Justin på hotelrommet mitt og snakket litt. "Jo, fikk det bedre faktisk. Venner og gode karakter. Og best av alt, ingen stebror som var stygg i munnen mot meg" Sa jeg og så inntenst tilbake på han. Justin så ned og jeg klarte ikke å se på han når tårene hans startet å trille. "Sorry, jeg var dum. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre.." gråt Justin og så på meg med tårevåte øyne. Jeg fikk vondt inni meg når jeg så han sånn. "Jeg likte deg, men det var feil. Du var som en søster for meg" Jeg så på han og ristet på hodet. Han likte meg? Meg, av alle personer? "Derfor sa du stygge ting til meg? Som såret! Som fikk meg til å ville ta livet av meg?" Justin ristet på hodet og satt seg framfor meg. "Nei, jeg....jeg viste ikke hva jeg kunne gjøre. Pappa sa jeg skulle holde meg unna deg. Derfor sendte de deg bort... ikke fordi vi kranglet" Jeg så han inn i øynene. Han startet å bli uklar og snart fosset tårene ut. "Hvorfor sa du det ikke? Det ville vært mye enklere. Livet mitt ville vært mye enklere" Gråt jeg. "Jeg kunne ikke. Jeg er Justin Bieber. Å date stesøstra mi er dårlig. Både for deg og meg. Du ville fått mye hat" Jeg ristet på hodet og røyste meg. "Du er fortsatt den dusten jeg forlot for to år siden i Canada!" Ropte jeg og slo til veggen. "Melissa....please....bare hør på meg" Ba Justin. Jeg roet meg litt ned og så på han. "Jeg driter i om du ikke føler det samme. Jeg elsker deg. Jeg har stalket hver lille bit av livet ditt, helt siden du flyttet. Facebook, twitter alt. Hver ting du gjør får meg til å elske deg mer og mer. Du er blitt så utrolig vakker. Og alt det jeg sa for to år siden om at du var stygg. Det var en løyn. En stor løyn for å skyve deg vekk fra meg. Jeg elsker deg" Jeg sto målløs og så på han. "Jeg elsker deg Melissa, og hva en du prøver på så kommer jeg til å kysse deg nå..." Justin nærmet seg meg og forsiktig satt han leppene sine på mine. Jeg var frosset på stedet. Alle musklene mine var urørlige.



Jeg lukket øynene og startet å kysse med. Jeg vet ikke hvorfor, men en del av meg likte dette. Jeg fikk den berømte sprudlende følelsen i hele kroppen mens Justin tok armene rundt midjen min og presset meg mot veggen. Jeg tok mine armer rundt nakken hans og i håret. Han var en helvetes kysser. Jeg måtte ha mer for hvert sekund. Justin trakk seg fra meg og la pannen sin mot min. "Forstår du nå hvofor jeg var som jeg var?" Hvisket han og tok bort en hårlokk fra fjeset mitt. Jeg nikket og smilte. "Mhm.... men du kunne fortsatt bare ha sagt det" Lo jeg. Justin ristet på hodet og presset leppe sine mot mine igjen. Hvem skulle trodd at jeg skulle bli forelsket i stebroren min?

______________________________________________________________________________________________


Hell Yeah!

Haha, veldig rar imagine.

Nå skal jeg legge meg. Er syk... buhu.... jeg har verdens dårligste imunforsvar. Syk, syk, syk!

-Gjesteblogger RikkeVD

Imagine - I'm a belieber




HEISANN! Hedda her :-) Jeg håper dere liker Rikke godt og ikke blir litt skuffet når det ikke kommer deler ut av henne hver dag. Jeg skjønner henne godt, fordi vi begge går i 10. Altså siste året på ungdomsskolen. Uansett så tenkte jeg mens dere ventet på en ny del fra Rikke og skrive et lite Imagine til dere :-) Håper dere liker den! 


Jeg sprang nedover veien i Atlanta med venninen min, Janne, bare for å møte Justin Bieber som skulle tydeligvis være i en butikk akkurat nå. "Fort deg da", ropte Janne stresset til meg. "Jaaa, men guuuud! Jeg er sliten", ropte du tilbake mens dere begynte å småjogge litt. "Tenk om vi faktisk ville få møtt han da. Bare et lite glimt og kanskje en klem", bablet Janne i vei. Du små sukket litt mens du tenkte på det. Det eneste du ville var å snakke og få klemme han i et minutt minst, men det var utrolig vanskelig å få faktisk møte han. Han var jo verdenskjent og flere var jo gale etter han. Han var jo sååå kjekk og flink til å synge!

Tumblr_m1caxkqdgu1r54uvdo1_500_large

"Vil du kanskje ikke møte han", spurte Janne forsiktlig. "Jojojo, så klart vil jeg det! Bare tanken på at vi mister denne sjangsen gjør meg litt deppet", sa jeg og ga et lite smil mens jeg forsatt så ned i bakken. "Du det går helt sikkert fint", sa Janne støttende. Hun var alltid der for meg uansett hva. Herlig med å ha en sånn bestevenn! "Takk Janne, du er jo alltid--". Lengre kom jeg ikke før jeg hadde krasjet inni en person og landet på bakken. Jepp, jeg datt. "Auu", sa den andre personen. Janne begynte plutselig å hyle av glede og jeg skjønte ingenting. "Shhh, var stille", sa en stemme på engelsk. Det hørtes akkurat ut som Justin Bieber. Jeg så opp og så han stå rett forran meg med en arm strekkende til meg. "Unnskyld, var ikke meningen", sa han og smilte litt. Kenny sto rett bak han og smilte stort til meg. "D-d-d-deeet går fint", stammet jeg frem. Jeg strakte frem hånden min og tok tak i hans. Jeg ble varm med en gang. Han hjelpte meg opp og så på meg smilende. "Unnskyld igjen, håper det gikk fint med deg", sa han. Janne sto og gliste, mens hun kikket på Kenny og Justin. "Joda, det går fint tror jeg", sa jeg litt sjenert og jeg var så klart VELDIG starstruked. "Til gjengjeld kan dere få tilbringt en dag med meg", sa han og gliste stort. SAY WHAT? Er dette en drøm eller noe sånt? "Ja, bare ring dette nummere i morgen klokken 11", sa Kenny og ga Janne en liten papirbit. "Selvfølgelig", svarte Janne og smilte stort. Jeg hadde aldri sett henne så glad. "Vi snakkes i morgen da babes", sa Justin og blunket til oss før han og Kenny begynte å gå vidre bortover veien. Jeg og Janne gikk bortover veien i stillhet og plutselig så vi begge på hverandre. "ÆÆÆÆÆÆÆH!". Vi begge hylte høyt og danset av glede. Justin Bieber en hel dag med meg og Janne. 

 

Ble veldig rart, men håper dere likte det! 

Hva syns dere? :-) 

HOKL, Hedda

Imagine




Sorry igjen men har liksom null ideèr, eller fikk nettopp en fra Benedicte (til historien). Så jeg tenke hvorfor ikke prøve meg på en imagine?Så får dere hvertfall noe fra meg også;) So here you go folkz<3

______________________________________________________________________________________________

"JUSTINNNNN!!!" Lo jeg mens jeg sprang. Jeg viste han var etter meg, men med min flaks kunne han ha tatt en snarvei og kommet framfor meg. Jeg stoppet ved et stort tre og gjemte meg så godt jeg kunne bak det. Med tanke på at jeg var så liten så kom han ikke til å se meg. Jeg prøvde å få pusten tilbake mens jeg skjerpet sansene mine. Hvor var han da? Jeg hørte løpende skritt bak meg. Jeg snudde fort hodet og så Justin nærme seg meg. Jeg spratt opp og satt på sprang i oppoverbakken. "JEG TAR DEG NOK!" Hørte jeg bak meg. Justin kom nærmere for hvert skritt. Jeg burde begynne å trene igjen. Jeg ga all kraft og spurtet det raskeste jeg kunne opp mot klippen men snublet selvfølgelig. "Gotcha" Justin la seg over meg med hele vekten. "Hei babe..." hvisket han flørtende i øret mitt. Jeg slapp ut et fnis og prøvde å snu meg rundt sånn at jeg lå på rygg. Justin røyste seg opp og hjalp meg i samme slengen. "Kom, jeg vil vise deg noe" Justin tok hånden min og førte meg mot klippen. "Husker du dette?" Jeg nikket og så utover utsikten.



"Fem år siden, dagen du spurte om jeg ville bli jenta di" hvisket jeg svakt og så opp på Justin. "Mhm...beste dagen i livet mitt" Jeg smilte til han. Han var så utrolig sjarmerende og romantisk. "Husker du hva du sa til meg?" Jeg tenkte meg litt om. "Nei? Hva da...?" svarte jeg etter enda mer tenking. "Det var første gangen du sa at du elsket meg" Jeg så dumt på han. "Lol sier jeg bare" Han smilte sjarmerende til meg før han tok hånden min og førte meg ned mot stranden like under oss. "Tror du vannet er varmt?" Jeg trakk på skuldrene. "Kan godt hende, det er jo sommer" Justin fikk det luret smilet sitt og før jeg kunne si noe annet hadde han tatt av seg alt av klær. Da mener jeg alt. "Du kødder?" Han ristet litt på hodet. "ingen som ser oss, det er mitdt på natten kjære" Stemmen hans var så overbevisende at det ikke skulle mye til for å få av meg klærne. "Du er så sexy vennen" jeg smilte flaut før han tok hånden min og vi gikk sammen ned i det varmet vannet. "Deja Vù" lo jeg og slapp Justins hånd. Vi hadde vært her for 3 år siden. Første gangen vi lå sammen. Det var tettebusker på en øy hvor vi hadde hatt det. Det var en av de beste nettene i hele livet mitt. Jeg stoppet midt i vannet som traff meg rett over brystet. Justins armer snek seg rundt magen min og la seg der. "Er det ikke vakkert?" Spurte jeg og la armene mine over hans. "Jeg vet om noe vakrere" hvisket han i øret mitt. "Du er fantastisk Justin" jeg snudde meg rundt og så han inn i øynene. "Elsker deg "DN", du er alt for meg" Jeg smilte og nærmet meg leppene hans. "Elsker deg også Justin" Leppene våre traff i et fantastisk og kjærlig kyss. Leppene våre bevegde seg i takt og etter hvert åpnet jeg munnen og Justins tunge kom inn. Vi sto sånn i flere minutter før vi trakk oss fra hverandre. "Du er verdens beste jente. Vet du det?" Jeg lo og ristet på hodet. "Men hvis du sier det flere ganger så kanskje jeg tror det" Han ristet på hodet mens han så ned på meg. "Det har du sagt i fem år vennen. Nå burde du virkelig tro på det" Jeg smilte stort og strakk meg opp til han. "Kanskje jeg tror på det da" Justin smilte til svaret mitt og atter en gang møttes leppene våre. Jeg kunne ikke ha ønsket meg et bedre liv enn med Justin Drew Bieber.

----------------------------------------



Benedicte: Vet ikke om så mange filmer. Kanskje Twilight filmene hvis du liker sånt? Eller, vet ikke. Haha, dårlig på sånt. The last song er fin hvis du ikke har sett den, kanskje blond ambition(tror det er sånn det staves) morsom film. Eller du kan ta deg en tur på kino i morgen. Se The Hunger Games. Det skal jeg. Verdenspremiere!!!! YES!!! Haha, litt for oppspilt. Neida XD

-Gjesteblogger RikkeVD

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits