Jason Mcann-I'm not afraid

I'm not afraid - Del 26 kort del




Beklager for så sen del, men har vært borte i hele uken, uten noen internett tilgang..hehe sorrry. 


 

Han har vell rett. 


NOEN TIMER SENERE. 
JASON'S SYNSVINKEL!
Vi er nå på tur til å se på huset, vi hadde fått Aria til barnehagen, noe som er ganske bra. Vil liksom ikke ha hun med i tilfelle vi møter på noen fiender, for det har vi mye av i Italia eller i Roma da. Kelsey satt frem sammen med meg og så ut. Jeg ser litt synd i hun egentlig. "Du, Kelsey?" sa jeg plutselig. Hun snudde seg raskt mot meg. Hun ga meg et blikk om at jeg skulle fortsette så jeg gjorde det. "Er du sikker på at du vil det her?" spurte jeg. Jeg var nervøs på svaret. "Vil hva?" spurte hun igjen. "Å leve på en løgn. Alltid når du skal til frisøren, tannlegen, legen, sykehuset osv er du nødt til å ha et falsk navn, samme med meg." sa jeg litt mer alvorlig. Jeg vill liksom ikke at hun skal gå rundt og føle ubehag eller noe. Alt er jo min feil, og jeg har sykt mye skyldfølelse. "Jason" startet hun. Jeg hørte hun var usikker, som gjorde meg og usikker. "Jeg skal være ærlig og si at dette ikke er noe jeg ønsker, og det hadde vært sykt deilig å slippe å gjemme navnet mitt og alt det der" sa hun. Hun stoppet og så på meg, jeg så tilbake på hun. Kelsey. Min Kelsey. Eller hun er ikke min lenger nå, men kanskje, bare kanskje hun blir det en gang. Jeg bet meg i leppa og kjente tårene komme. Jeg skjønner hva hun kommer til å si nå, hun kommer til å da med Aria og flytte langt bort. Vekk fra meg. "Men jeg elsker deg og vil ikke forlate deg" sa hun og tørket bort ene tåren min. "Mener du det?" spurte jeg. "Ja" sa hun og kysset meg på munnen. "Jeg elsker deg og" sa jeg og svarte på det hun sa til meg. Hun smilte og satt seg ordenlitg til rette. Det var jo..bra. 
NOEN TIMER SENERE
KELSEY'S SYNSPUNKT!
Huset var drit stort, og ikke minst drit fint. Men jeg kan ikke akuratt si at jeg har fulgt med så mye. Jeg har for det meste gått rundt og tenkt på det Jason sa til meg. Måtte han spørre meg om det da? Det hadde jo vært sykt avslappende å bare dra hjem til vennene mine og si til politiet at jeg ikke visste noe om Jason eller hvor han var nå og sånn, er jo bare å late som  om jeg har mistet hukommelsen min. Greit nokk at jeg og er litt misstenkt men de har jo ingen beviser. "Så hva syntes du om huset?" spurte han gira. "Fint" sa jeg og smilte. "Det er bra, vi legger inn bud" sa Jason og tok hånden min. "Dere får svar om noen få dager" sa damen og vi  sa hadet og var på tur hjemover. 
Contemporary House Architecture of a Home in Milan, Italy | Founterior
huset dere så på.

mer? 4 kommentarer for neste del!
beklager for så liten del, men har ikke inspirasjon. plis kom med noen ideer. 

I'm not afraid - Del 25 + les nederst! VIKTIG




Nå skal jeg vertfall sove.


 

NESTE MORGEN

 

Jeg våknet av at Aria lå og skrek, jeg sukket og satte meg opp i sengen. Jeg gnidde meg i øynene og reiste meg opp for å hente Aria. Klokken var ikke mer enn 08.45.. kan ikke bare den ungen sove?? "Hva er det Aria?" spurte jeg litt småsur. Jeg er alltid morgengretten, alltid vert det, kommer alltid til å være det. Jeg tok opp Aria og gikk inn på det lille kjøkkenet vi hadde. Det var et ganske stort rom egentlig. Vi hadde en passe stor stue, passe stort rom, passe stort bad, og et lite men passe kjøkken. Jeg tok ut litt baby mat og varmet det i mikrobølgeovnen, mens den varmet seg laget jeg toast til meg. Hva kommer denne dagen til å bringe? Håper bare den ikke blir like hektisk som den ble i går, uff for ett styr. 

"Hei" hørte jeg den trøtt morgenstemmen til Jason si. Jeg snudde meg og der stod han i bare boxer. Øynene mine skannet hele han, og ærlig, han er deilig. Og musklene ser mye større ut. "Har du trent?" spurte jeg plutselig. Sa jeg nettopp det? "Ja, liker du det?" gliste han. Jeg himlet med øynene. "Spar meg, Jason" lo jeg og merket kinnene mine bli varme. Faen, hva den gutten gjør mot meg. "Jeg vet du liker det" hvisket han hest i øret mitt. Frysninger spredde seg over ryggen min og jeg ble helt stiv i alle muskler og ledd. "Jason" mumlet jeg. "Hva er det babe?" jeg kunne høre på pusten hans at han smilte. Jeg snudde meg rundt og vi var bare noen cm unna hverandre. "Du tar livet av meg" sa jeg stille, veldig stille. "Jeg vet" sa han og trakk seg unna. Virkelig?? Åhh, han er så rar. Jeg sukket og spiste opp maten min. "Har du ikke laget til meg da?" sutret han. "Eh, nei du får lage selv. Jeg lager ikke mat til noen som ligger og sover din tulling" sa jeg og knipset han i bakhodet. "Au, det gjorde vondt" "Synd" sa jeg og gikk for å skifte, og ordne meg. 

Miley Cyrus

// sminken, håret, genser pluss en blå olashorts. 

 

"Jason hva er planene for i dag?" ropte jeg fra badet. "Jeg vet ikke hva du skal, men jeg skal se på hus" ropte han tilbake. "Åja, så jeg skal ikke få bli med på det jeg da?" sa jeg tilbake. Jeg gikk til stuen hvor jeg så Aria satt i fanget hans. "Joda, bare bli med du" sa han og smilte til meg. Jeg nikket tilbake. "Når da?" spurte jeg og slengte meg ned i sofaen. "Klokken fem." mumlet han og skiftet kanal. "Har du allerede funnet hus?" sa jeg overrasket. "Jepp, må bare få godkjennelse. Jeg vet du kommer til å elske det så derfor spurte jeg ikke deg" gliste han. "Dust" lo jeg. "Hvordan ser det ut?" spurte jeg spent. "Stort" lo han. "Haha, fin forklaring" lo jeg tilbake. Kanskje jeg og Jason en gang finner tilbake til hverandre? Siden det går så fint mellom oss nå liksom, han er ikke sur, passer på Aria og er blid hele tiden. Vi skal jo bo ilag nå, så da må jo det nesten gå fint. "Jason?" spurte jeg plutselig. "Mh?" mumlet han tilbake. "Hva skjer om  vi starter å krangle sånn skikkelig og du blir drit sur og kaster meg ut av huset, siden det var du som fant det? Og hva om-" "Det tenker vi ikke på" sa han fort. "Me-" "Det er ikke noe men, okei?" sa han alvorlig mot meg. Jeg nikket. "Hva om vi blir sammen igjen da?" Jason snudde seg raskt mot meg og smilte. "Ingenting, da blir det bare bedre mellom oss" sa han og blunket før han løftet av Aria og gikk inn på badet. Han har vell rett. 


jeg beklager for liten og sen del, men jeg er jo i stallen hver dag og kommer hjem litt sent siden det er sommerferie osv. Men kan dere komme med litt ideer? Jeg står fast. Det er liksom ikke noe spess jeg har tenkt på som skal skje i Italia nå.. Jeg er åpen for alle slags forslag. 

Mer? 

I'm not afraid - Del 24




"Kelsey alt klart bare kom ned" hørte jeg Jason rope.


"Aria, du kan bare være her oppe imens du, mamma skal ned og sjekke noe" sa jeg og strøk henne over hodet. Hun hørte ikke på meg og fortsatte bare å leke med bamsene sine. Hun er så søt. Jeg gikk ned trappen og inn mot stuen og der fikk jeg rett og slett sjokk. "JAOSN?!? HVA OM JEG HADDE TATT MED MEG ARIA?! HVORDAN TROR DU HUN HAR REAGERT PÅ DET HER?" sa jeg irritert mot han. Jason hadde, tja jeg vet ikke slått de ned? "Slapp av, de er ikke død eller noe" sa han uskyldig. "Nei, men uansett. Nå sitter vi vertfall fint i det" sa jeg surt. "Kelsey ikke-" "Hold kjeft Jason! Jeg orket ikke dette, når de våkner igjen blir vi tatt og fengslet. De kommer til å ta Aria bort fra meg i resten av livet, og ikke minst DEG" sa jeg og la ekstra trykk på "deg" Jason så ned og sukket før han så opp på meg igjen. "Vi flytter" sa han plutselig. Hørte jeg riktig? "FAEN JASON, DU ER SÅ JÆVLIG KORTTENKT! HVOR DA?! OG ETT PROBLEM JEG ORKER IKKE Å BO MED DEG" sa jeg irritert. "Gi deg, du vet at vi ikke har noe annet valg. Jeg sender på gutta en melding og vi driter i møbler og sånnt, vi bare drar. Kjøper et hus med innmøblerte møbler fra før av. Det er ikke så vanskelig. Nå drar vi bort fra Los Angeles" sa han og ga meg en klem. Jeg sukket men nikket. Om vi ikke drar nå så vet jeg at purken kommer til å ta oss. "Jeg skal bare ta med noen av klærne til Aria og litt sånnt småtteri til hun" sa jeg og sprang opp trappen. "Nå lille venn, skal vi ut og reise" sa jeg glad og tok henne med til Jason. Hun hylte og klamret seg godt rundt han. Aww, de er så søte sammen. Jason er bare så flink med unger, det har an alltid vært. Jeg pakket fort sammen litt småtteri og gikk ned igjen. 

 

"Skal vi dra da eller?" sa jeg litt trist. Jason så beklagende på meg, men jeg vet at det er dette som må gjøres. Jason svarte ikke, men jeg hørte han og Aria like bak meg. Jeg satt meg raskt inn i bilen til Jason og Jason satte Aria i barnesetet, han kom raskt inn i førersetet og kjørte. Vell, hade da min fine lille leilighet hvor jeg følte meg trygg og hadde ingen bekymringer. Ingen visste jo at jeg bodde der, altså politi og sånn. Helvette heller. "Hvor skal vi?" spurte jeg litt surt. "Først kjører vi til flyplassen, jeg har fikset privatfly" sa han. Jeg skulle til å spørre hvor han hadde fått privatfly fra, men han rakk å svare meg før jeg spurte. "En gammel venn" sa han og blunket. Han kjenner meg såppas. Jeg merket kinnene mine ble varme. Helvette. Jeg så raskt ut av bilen. Solen skinte som vanlig, når jeg tenker meg om er det egentlig ganske varmt så jeg tok opp vinduet, og fikk vinden i håret. Jeg lukket øynene og nøt minuttene med fred. "Takk" sa jeg plutselig. Jason så raskt på meg. "For hva?" spurte han og så rart på meg. "For at du alltid er der for meg, eller vi skal ikke se bort fra det med Aria, men du kom tilbake. Bedre sent enn aldri" sa jeg og lente meg frem for å kysse han på kinnet. Han smilte. "Om du ikke hadde kommet i dag så har Aria blitt tatt bort fra meg, deg, oss. Og jeg hadde vell sittet inne i en jævla cellle" sa jeg og lo litt. "Alt for deg, sunshine" sa han og blunket, og nokk en gang kom rødfargen og Jason bare lo. Jeg så ut av vinduet igjen og kjente hånden til Jason legge seg på låret mitt. Jeg så bort på han, men han latet jo som ingenting og smilte fornøyd til seg selv. Jeg himlet med øynene og kvelte en liten latter. "Jeg så den der frøken" lo han. 

 

Noen timer senere

Vi hadde tatt fly nå og vi befinner oss faktisk i Italia, Roma. Vi har endret navn på passet og sånnt. "Vi sjekker inn på dette hotellet" sa Jason. Vi hadde kjørt rundt i flere timer med en leiebil for å finne ett hotell. Aria ble lei av å ligge alene så hun lå i armene mine. Ganske risikofylt men Jason var forsiktig, for en gangs skyld. "Endelig" sa jeg litt passe irritert. "Det kan hende vi må bo her i flere uker, så vi er nødt til å finne et som er fint og ordentlig, og huske det falske navnet vårt" sa han streng. "Jada, jeg vill bare sove" sa jeg irritert. Vi gikk inn på hotellet og det var faktisk helt for jævlig nydelig ut. "Wow" sa jeg for meg selv. "Jeg vet, har vært her før" lo han. Jeg himlet med øynene, for en type. "Hei, vi vill gjerne sjekke inn" sa Jason mot damen som stod i disken. Hun var ganske ung, blondt hår, perfekte øyne, perfekt hår, perfekte lepper, hele hun. Men hun så og veldig trøtt ut. "Ja, navnet?" spurte hun. "Sett oss på etternavnet, Jackson" sa han alvorlig. Jeg kvelte en latter, Jackson hahah. Det er jo et fornavn. Jenta nikket. Hun ga oss en nøkkel og sa hvordan etasje det var. Jeg gikk fort til Jason som allerede var på tur opp. "Jason, jeg kommer snart, skal bare kjøpe litt vann" hvisket jeg. "Greit" sa han og nikkket, han tok med seg Aria i samme slengen og. Jeg gikk bort til hun jenta igjen. "Unnskyld" sa jeg og fort fikk jeg oppmerksomheten. "Kan jeg få kjøpe litt vann og noe sånnt?" spurte jeg. Hun nikket og hentet ett par flasker med vann samt. litt snacks. "Takk, men en ting. Det er veldig sent. Burde du ikke dra hjem og legge deg?" spurte jeg. "Jo, men jeg får meg ikke hjem så er nødt til å være her i natt." sa hun og sukket. "Åh, men i det minste jeg tror ikke det kommer flere, så legg deg på et ledig rom eller noe" sa jeg og blunket. Hun smilte. "Takk" sa hun og gikk for å låse hovedinngangen. Nå skal jeg vertfall sove.

 -------------------------

 

I'm not afraid - Del 23




OKEI FOLKENS!!! Beklager for mitt fravær..har ikke noen unnskyldning har bare hatt det sykt travelt og livet mitt har ikke vært det beste i det siste..så mye som har skjedd med meg osv.. vill legge det bak meg og skrive ferdig denne historien for dere, om dere ikke hater meg da. 


 Og der fikk jeg verdens største overraskelse. 


Politiet stod der. "Hei, hva kan jeg hjelpe dere med?" spurte jeg med en litt usikker stemme. Ta deg sammen Kelsey, jeg har ikke gjort noe galt. "Er det du som er Kelsey?" spurte den ene politimannen, de var ca 4 stykker, to frem og to bak. Jeg svelget. Faen, nå har de meg. "Uhm..nei, jeg er søstra hennen. Kelsey er bort i denne uka" sa jeg. Plutselig hørte jeg Aria gråte, faen. Bra timing Aria, veldig bra. "Hvem er det?" spurte han ene. Jeg så på navneskiltet hans. Christopher. Jeg svelget hardt. "Det er dattren hennes, hun kunne ikke ta hun med så jeg passer henne. Bra jobba, Kelsey. "Mamma" hørt jeg hun rope. Serriøst?! "Hun savner henne" sa jeg fort og lo litt. "Dere vet, unger" De så skeptisk på meg men nikket. "Kan vi få se ungen?" hæ?? Nei, ikke faen. "uhm..hvorfor?" spurte jeg raskt. "Vi er desverre nødt, har du ikke fått med deg at søsteren din er en kriminell?" sa han andre. Tom. Jeg svelget og så opp på dem. "Jeg skjønner ikke hva dere snakker om" sa jeg fort. "Selfølgelig gjør du ikke det, men vi er desverre nødt til å ta med Aria til barnehjemmet" sa Christopher. "Hva?? Nei, dere kan ikke gjøre det!!" skrek jeg. "Vi beklager så mye" sa en annen. De gikk inn i huset mitt og inn mot stuen, de fulgte sikkert TV lyden. De kan ikke bare ta henne sånn som dette. "Men. NEI SLIPP HENNE" skrek jeg og tårene rant nedover kinnene mine. Ene mannen kom bort til meg og strøk meg på ryggen men jeg fjernet hånden hans fort. Helvette at jeg ikke har noe utstyr her, jeg var jo trygg her. Trodde jeg. "Hvordan?" spurte jeg og gråt. "Kelsey, søsteren din er kriminell og har ett barn. Det er ikke bra for henne, Aria" sa Tom. "Det er vertfall ikke bra for henne at dere bare plutselig tar henne, ser dere ikke hvor redd hun er?" sa jeg litt mer rolig men var veldig irritert i stemmen. De sukket og så ned. "Jeg kan passe på henne, bare Kelsey får møte henne noen ganger, Kelsey stoler på meg" sa jeg. "Vi er redd vi er nødt til å finne Kelsey og sette henne inne. Du skulle bare visst. "Men dere har ikke noe bevis" sa jeg surt. "Hvorfor forsvarer du henne? Hun er kriminell!" sa Christopher litt mer irritert mot meg. "FORDI HUN ER SØSTRA MI" ropte jeg ut, kanskje litt for høyt siden Aria skvatt til og startet å gråte. "Nei, nei nei, shh det går bra" sa jeg og løftet henne opp fra gulvet. "Mamma sur, hvorfor?" spurte hun. helvette. Mennene så raskt opp på meg. "Hun kaller meg for mamma når Kelsey ikke er her" sa jeg fort, og nokk en gang så de skeptisk på meg og nikket. 

Jeg hadde sittet med politimennen i flere timer og diskutert. Plutselig ringte det på døren. "Unnskyld meg" sa jeg raskt og gikk for å åpne. Bare det ikke er flere. Jeg åpnet døren og merket flere tonn med stress for av kroppen min. "Jason, jeg er så glad for at du er her nå" sa jeg og klemte han. "Kelsey, jeg har hørt og sett hva som har skjedd, det er overalt på nyheter. Skal de virkelig ta Aria?" spurte han stresset. "Hyysj ja! De er inne i stuen, de er fire stykker, og om de ser deg så tar de deg. Du er jo den mest kjente kriminellen i hele verden, du kan ikke vise deg offentlig nå!" sa jeg stresset. Jason fikk fort ett stresset utrykk. "Kelsey, jeg finner ut av dette men bare ikke la de ta med Aria" sa han. "Og hvordan skal jeg gjøre det? Jeg løy og sa at jeg var søsteren til Kelsey, de gikk fem på" sa jeg stresset og merket tårene presse på. "Hva?! Det er det dummeste" sa han stresset. "Jeg vet, men og jeg hadde sagt jeg var Kelsey hadde jeg blitt fengslet, pluss at de hadde tatt Aria" sa jeg og tårene rant. "Jeg har en plan. Gå til Aria og finn på en unnskyldning, gå en plass hvor det er trygt" sa han og plutselig kysset han meg på munnen. Jeg trakk meg tilbake og så usikkert på han men gjorde som han sa. "Aria, kom hit" sa jeg og løftet henne. "Vi kan ta denne praten senere, skal bare bytte bleie bare bli der" sa jeg og de nikket. Jeg gikk forbi Jason og han blunket. 

20 minutter senere:

 

"Kelsey alt klart bare kom ned" hørte jeg Jason rope. 


hva tror dere han har gjort?? har det travelt..wow sjokk...så rakk ikke noe bilder. 

Historie for sommeren?




Hei dere! 

Jeg har ikke sjekket på bloggen på lenge og dette var første gangen på sånn 28419640 år jeg faktisk sjekket den. Jeg har bare ikke tenkt på bloggen selv om jeg var den som startet opp HOKL. Jeg aner virkelig ikke hvor mange av dere som fortsatt leser bloggen som var der fra starten av, men jeg ville bare takke hver eneste person. Kanskje jeg ikke gjorde det før, men dere skal bare vite jeg var takknemlig for alt sammen! 

I sommer skal jeg ikke gjøre NOE som helst. Ingen planer så langt, så kanskje jeg starter en historie igjen snart...? Jeg har forresten to historier på Wattpad (Engelsk) som er en med Jason McCann og Harry Styles i. Gjerne ta en titt! http://www.wattpad.com/user/plurple

Den ene blir oppdatert hver uke på ONSDAGER (Jason McCann), mens den andre er jeg litt sent ute med, så dere kan velge hvis dere vil lese de! TAKK og gjerne kom med ideer hvis DU vil at jeg skal skrive historie her til sommeren. 

 

KOSELIG Å SKRIVE IGJEN TIL DERE! 

Hedda, HOKL 

 

I'm not afraid - Del 22




 "Jeg elsker deg" sa han og smilte skjevt. "Jeg elsker deg og" svarte jeg og kræsjet leppene mine på hannes.


OKEY, JEG HAR TENKT LITT OG AT JUSTIN BIEBER SKAL BLI MED I HISTORIEN BLE BARE TULL, SÅ SLETT DET I HUKOMMELSEN! JUSTIN ER IKKE MED, DET BLIR BARE STYR. PLANEN MIN GIKK IKKE SOM JEG TRODDE DEN SKULLE. LOL. UNNSKYLD!!

Det føltes så riktig, men samtidlig så feil. Det var godt å kjenne leppene hans på mine igjen etter så lang tid. Jason tok hendene sine sakte men sikkert ned mot rumpen min, men der stoppet jeg. Jeg trakk meg fra han og gikk mot kjøkkenet. "What" hørte jeg Jason mumle. Stakkar, nå er han sikkert helt forvirret. "Kelsey" hørte jeg han rope etter meg men jeg ignorerte  det. "KELSEY" ropte han mer bestemt og høyere. Jeg sukket og snudde meg og der stod han, jeg så på han med ett oppgidd blikk. "Hvafaen?" kom det ut av han, jeg sukket og himlet med øynene. "Jason, det var feil av meg" sa jeg litt trist og så ned. Straks kjente jeg han tok tommelen sin under haken min og løftet hodet mitt opp, slik at jeg kunne se han inn i øynene. "Ikke si det, det var riktig, bare gi meg en sjangse" sa han og så på meg med håp i øynene. "Jeg tror ikke vi funker som kjærester jeg, Jason." jeg så rett inn i øynene hans og hele han ble tom og knust, det var så lett å se det på han. "Men hva om vi tar det sagte?" spurte han med håp i stemmen og øynene. Jeg sukket og la den ene håndet min på kinnet hans, og strøk han med tommelen. "Jason, jeg vill ikke ha deg ut av livet mitt for ærlig har jeg følt meg helt tom det siste året og når du kom tibake ble jeg ganske glad men ville bare ikke innrømme det for meg selv. Jeg vill ikke at Aria skal vokse opp uten en far til stede, vi kan være venner, men ikke kjærester" sa jeg. Jeg hadde fortsatt hånden min på kinnet hans, og Jason hadde hånden sin på min igjen. "Jeg skal ikke være så sta og si nei til dette forslaget, jeg vill ha deg i livet mitt igjen. Jeg elsker deg over hele mitt hjerte, ikke glem det!" sa han og lente seg ned mot meg, nesten så vi kysset. "Hvilket hjerte?" hvisket jeg. 

 Large

NESTE MORGEN

Jeg våknet av at Aria lå og skrek, jeg sukket og tvang meg selv opp for å se hva som var i veien med henne. "Hei vennen" sa jeg så glad jeg kunne. Hun sluttet å gråte med en gang hun så meg. Hun rakte opp hendene, ett tegn på at hun ville opp til meg. "Er du sulten?" spurte jeg og hun nikket og hylte glad for at hun skulle få mat. Hun skjønner sånne små setninger, og den ungen elsker mat, du har ikke peiling. 

Jeg og Aria satt og spiste frokosten vår, klokken var ikke mer enn 08.00, hvis jeg ikke hadde hatt Aria har jeg garrantert vært i armene til Jason og sovet nå. Jeg lurer egentlig på hvordan livet mitt hadde vært nå i dag om Jason ikke hadde tatt meg eller hvordan jeg hadde vært om jeg og Jason fortsatt var sammen uten Aria. Jeg sukket og skjøv bort den tanken. Nå skal jeg fokusere på det livet jeg har med Aria, hun fortjener det beste livet hun kan tenke seg. Heldigvis har det ikke skjedd så mye med meg etter jeg ble en kriminell, har kanskje bare drept 25 stykker..? ehe, det er ikke så mange på over ett år da.. eller kanskje det er det, ikke vet jeg. Men det beste hadde jo vært om jeg sluttet med det tullet, men nå som jeg først er innblandet i det kommer jeg meg ikke ut. Aldri. "Skal du se TV?" spurte jeg og så bort på Aria som spiste yougurten helt selv, for første gang i hele sitt liv. Ikke at det så så veldig bra ut da. 

Tumblr_lm70a3ewxw1qkl2rxo1_500_large

//forestill deg at hun ikke er så stor, bare nesten en liten baby haha. Vanskelig å finne slike bilder. 

 

Aria satt og så på TV, mens jeg gjorde litt arbeid inne på kjøkkent, stuen og ja litt overalt. Jeg vakset, ryddet, tørket støv osv. Vill ikke at hele huset skal se ut som ett rass. Plutselig ringe det på døren, jeg skvatt litt og lo av meg selv. Jeg tok av meg vaskehanskene og gikk i gangen for å åpne. Og der fikk jeg verdens største overraskelse. 

 

 

Travelt




Hei dere! Jeg skulle egentlig komme med en del til dere i dag, men må gjøre så mye lekser og har vært i stallen i hele dag. Beklager så mye, men jeg må nesten la skolen gå fremfor bloggen. 

Imorgen skal jeg på stevne så da kommer det heller ingen deler, på søndagen skal jeg på konfirmasjon til søskenbarnet mitt og må i stallen etter der igjen, så da kommer det heller ingen deler. Så blir mest sannsyneligvis ikke noen deler før på mandag. Men jeg skal gjøre mitt beste i kveld, trenger ikke å gjøre alle leksene i dag. 

Og forresten, jeg kom over en komentar på innlegget under:, og føler for å gi deg en forklaring:

Mere. Den delen sugde, du spurte, - jeg svarte. Denne delen var den "mindre ok" delen jeg har lest. Okay, hvem tilgir en gutt som kastet deg ut MENS du var gravid. Og for helvete, den unnskyldningen? Den kan en liten gutt finne på kun på noen sekunder, - utrolig urealistisk, - uprofesjonelt, - ikke nok med det, ufølsom del. Unnskyld, men du spurte. Men ellers er du flink til å skrive!:)

- Hva skal jeg si?! Det er bra du er ærlig, men skal jeg være ærlig mot deg igjen? 1. Jeg liker ærligheten din, men du kunne spart deg med å være så frekk og si "den delen sugde" du kunne heller sagt noe som ikke såret så jævlig. Jeg prøver mitt beste på å gjøre dere fornøyd, og er ikke alltid like lett når dere aldri kommer med ideer. Jeg sliter med å skrive deler til dere så vær fornøyd. 2. Du syntes det var teit at de kysset? Det betyr ikke at hun tillga han, det var bare ett kyss og jeg har lagt en plan om neste del før jeg skrev at de faktisk kysset. Kelsey sa aldri at hun tillga han? Man kan elske folk uansett om de hater hverandre. 3. DU klager på unnskyldningen? Greit, kanskje det ikke var den beste unnskyldningen men INGEN unnskyldninger er bra nokk, og jeg skrev den kanskje på minuttet men Kelsey og Jason har kjent hverandre såppas lenge at Kelsey vet at han er villig til å gi enda en sjangse. Om du hadde lest historien godt nokk så ville du skjønt det. Du vet ikke hva jeg tenker resten av historien så du skal egentlig ikke si så mye.

DU syntes delen var urealistisk, kan hende. Men det er en ganske urealistisk hele historien og det er bare en historie. Det er og veldig urealistisk å møte på Justin Bieber på M&G få nummeret han og de blir sammen etter noen uker..? Det er vanskelig å skrive en Jason McCann historie fra før av så, at den blir urealistisk må man bare tåle.  

DU syntes delen var uprofesjonell? Jeg er ikke akuratt en forfatter og prøver mitt beste. Så om du syntes det var så jævlig dårlig kan du jo slutte å lese?

Ufølsom del? Jaja, jeg så verfall ikke, sorg, anger, kjærlighet, og vold inni delen der.. neida.. ikke i det hele tatt. At en del skal være følsom trenger man ikke å beskrive absolutt alt, og som sagt jeg skrev delen fort, siden jeg nesten ikke hadde tid.

Unnskyld, men jeg ville bare forklare.

Takk, men det virker ikke sånn. 


I'm not afraid - Del 21 LITE DEL




BEKLAGER SÅ MYE FOR MITT FRAVÆR.. ÅHH MÅ SKJERPE MEG!! Har ikke tid til å skrive så lang del til dere i dag., så det beklager jeg!!


Nå må jeg bare følge litt med på henne og gjøre det Jason hadde bedd meg om, ellers sliter både jeg og karrieren min. Noen ganger hater jeg at broren min er kriminell, men samtidlig er det litt spennende og risikofullt, noe som jeg elsker.  


KELSEY'S SYNSPUNKT!

Jeg hadde akkuratt kommet hjem og Aria lå og sov. Jeg bærte henne opp på rommet og la henne ned i den lille barnesengen, jeg kysset hun mjukt og forsiktig på pannen og strøk henne på kinnet. "Jeg elsker deg" mumlet jeg og slo av lyset og lot døren stå litt på gløtt, sånn at det kom litt lys inn. Jeg gikk inn på kjøkkenet og laget med et toastbrød. Hadde ikke spist så utrolig mye, så litt mat gjorde susen nå. Jeg stod og ventet på at den ble ferdig slik at jeg kunne gå i stuen og slappe av litt, og tenke gjennom det som hadde skjedd i dag. Først møtte jeg på Alex i en isbod, haha. Også kom plutselig Jason fra ingensteder, og plutselig støttet jeg på Justin Bieber, hahah hvem hadde trodd det?! Når jeg føst tenker meg om så er Jason og Justin veldig like. Forskjellen er vell noen fløflekker og Jason mye mørkere øyne enn Justin., og håret er litt annerledes. 

Jeg satt i stuen og så på en Harry Potter film, bare elsker dem! De som ikke har sett dem har virkelig gått glipp av noe stort! Og Harry Potter, er jo bare så skjønn som liten. Og Hermine. Og Ronny. Haha, alle de tre er søte og gale. Jeg ble fort avbrutt av at det ringte på døren. Jeg sukket og reiste meg ufrivellig opp fra sofaen. Jeg som har på de mest laffeste klærne du kan forestille deg og uten sminke, men håret satt opp i en klomp på toppen av hodet. Jeg åpnet døren og en stor overraskelse traff meg. Der stod ingen annen en Jason. Enn det. Enn at jeg har klart å rote meg opp i Jason McCann, og blitt en kriminell. "Hei" sa han kleint. "Hva vill du?" spurte jeg skarpt. Jason kom brasende inn og slengte meg inn mot veggen. "Du snakker ikke sånn til meg og det vet du" snerret han og jeg bare lo sarkastisk og kastet på øynene. "Jason gi deg, I'm not afraid" sa jeg og gikk unna han. Jason gryntet før han lukket ytterdøren etter seg og kom etter meg i stuen. "HVa er det du egentlig vill meg, Jason?" mumlet jeg små irritert. "Jeg vill ordne opp, jeg vil være der for deg og Aria" sa han trist. Han vet faktisk hva hun heter. "Hvordan kan jeg tro deg? Hvordan skal jeg kunne stole på deg? Jeg vet ikke om du kommer til å være der for meg eller Aria, siden du bare kastet meg ut når jeg sa jeg var gravid" tårene bygget seg opp og minnene fra den dagen strømmet på. "Kelsey ikke gråt! Jeg vet det er vanskelig for deg, men du må bare gi meg en sjangse til, jeg skal ikke rote det til! Jeg lover!" sa han og kom mot meg, men jeg rygget. Han sukket før han sa: "Jeg vet hva du tenker, "hvordan skal jeg kunne stole på deg når du ikke en gang har noen beviser" vell, det eneste beviset jeg har er at du må la meg komme inn i livet til deg og Aria" han stod utrolig nærme nå og holdt rundt hendene mine. "Jeg elsker deg" sa han og smilte skjevt. "Jeg elsker deg og" svarte jeg og kræsjet leppene mine på hannes. 

Bgsyo5gcuaabwno_large

okeii fyaen detter finner jeg sykt tiltrekkende. Men for dere som lurer: dette bildet er redigert!! 


mer? hva syntes dere om denne delen?! <3 5+ kommentarer for ny del!

I'm not afraid - Del 20




 Det var en gutt, det kunne jeg se godt. De klemte og gutten snudde seg. Helvette heller, hvorfor stod Kelsey og snakket med "tvillingbroren" min Justin Bieber? 


DITT SYNSPUNKT! 

Det var helt forferdelig å gå fra Jason, men jeg måtte, jeg klarte ikke mer. Men jeg vet at e dag ordner vi opp. Det er ikke sikkert vi blir kjærester, men vertfall venner. Slik at Aria skal få kunne vite hvem faren hennes er. Jeg klarer ikke å la min egen vokse opp uten en far i livet sitt. Hun kommer til å merke det når hun starter i barnehage, skole etc. Og hun kommer til å spørre meg om hun  har en far, siden alle andre har, hva skal jeg si da? Nei, du skjønner, faren din og moren din er kriminell så du kan dø. 

Jeg gikk rundt en sving og ble nesten sprunget ned av gale Beliebers, jeg måtte bare le av dem. Jeg husker før nå jeg var en Belieber, eller jeg er jo det enda. Sånn som de sier: Once a belieber, always a belieber. Om jeg ikke hadde vært kriminell nå eller hatt Aria med meg hadde jeg hengt meg på og løpt sammen med de jentene, de var ca på min alder. Minnene strømmet på etter min første konsert, helt fremst, OLLG til og med. Det var tider det. Jeg lo av tanken, men ble fort avbrutt av at noen som snakket til meg. Jeg så opp og møtte en politi, nervøsiteten kom med en gang, bare han ikke gjenkjenner meg. "Ja?" spurte jeg og endret stemmen min litt. "Beklager, var ikke meningen å skremme deg" lo han, jeg lo svakt med. "Ville bare si til deg at du må være forsiktig her du går men ungen. Justin Bieber er jo i byen pluss at det er e del kriminelle her som vi er på jakt etter. SI ifra om du ser noe uvangli" smilte han, jeg smilte tilbake. "Jepp, det skal jeg gjøre. Og takk for påminellsen, vill ikke at min lille engel skal bli sprunget ned" lo jeg, han lo med men så litt skeptisk på meg. "Hun er datteren min, du vet, dumme ungdumer for tiden, ung og dum" lo jeg. Han lo med. "Haha, ja! Bra du sier det selv" lo han. Jeg lo svakt og så ned i bakken. "Greit, jeg må gå videre, hade, og vær forsiktig" han gikk bortover og jeg smilte for meg selv. If u only knew. Faen så dum han er. 

Jeg gikk og satte meg på en benk med Aria i hendene mine, og bare snakket litt med henne. Når hun var i armene mine var alle problemene mine borte. Det var bare meg og henne. Meg og Aria. Kelsey og Aria. Jeg kom til livet når en fotball traff benken, jeg så fort opp og ble møtt noen brune og kjente øyne. "Beklager, det var ikke meningen!" sa han febrilsk og stresset når Aria startert å skrike. "Neida, det går fint det" smilte jeg. Han ble automatisk roet ned og satte seg ned på benke sammen med meg. "Så, du er Justin Bieber" lo jeg. "Ja, sist jeg sjekket er jeg det" lo han tilbake. "Du virker veldig rolig til at jeg satt med sammen med deg" sa han og blikket hans var festet på Aria. Jeg lo og la hodet litt på siden og hevet opp øyenbrynene, opp og ned. "Vell, jeg har vært en Belieber, men har liksom ikke hatt tid til å følge mer med på deg" sa jeg og hintet til Aria. "Jeg skjønner" sa han forståelsesfullt. 

"Hva heter hun?" spurte Justin plutselig og hadde blikket festet på min nydelige datter. "Aria" smilte jeg. "Aria,  nydelig. Like nydelig som moren" flørtet han og blunket til meg. Jeg så fort opp på han og smilte når jeg så det herlige smilet hans, men merket fort rødfargen i kinnene og så ned igjen på Aria som lå og sov søtt i vognen sin. "Kan jeg spørre hvem faren er?" spurte han og bøyde seg ned mot Aria og strøk henne lett over kinnet. "Uhm..en som heter Jason" mumlet jeg, og merket jeg ble nervøs. Han var fort med å reise seg fra Aria og så på meg. "Hva mer enn Jason?" spurte han febrilsk. Faen, hva skulle jeg si nå da?!? Pliis noen redd meg nå da! Faen nå sitter jeg i det. Jeg så ned i bakke og..AHA!! JEG FAKER!! Jeg presset frem tårene og når de kom så jeg opp på Justin som med en gang dro meg inn i en klem. "Beklager, glem at jeg spurte, det var galt av meg" sa han fort og jeg kunne høre i stemmen at han angret. jess, det funket! "Neida, det går bra, men jeg må dra nå jeg. Hade" sa jeg fort og gikk ut av grepet til Justin. Han smilte til jeg og blunket flørtende. "Hade beautiful" 

JUSTIN SITT SYNSPUNKT!

Trodde hun virkelig at jeg ikke kjente henne igjen? Hun jeg nettopp snakket med, Kelsey, var jo hun kriminelle jenta. Det skjønte jeg med en gang hun nevnte at faren til Aria heter Jason, som er min tvillingbror. 

Man skulle ikke trodd det, men jeg og Jason har faktisk litt kontakt ikke noe mye fordi jeg kan få et dårlig rykte i og med at Jason er kriminell, pluss at jeg kan få min egen bror i fengsel, noe som ikke er så kult. Jason hadde sagt at han hadde fått ei jente på tjukken, men hun fortalte meg aldri hvem bare navnet, Kelsey. Så det måtte være henne. Men hva hadde egentlig skjedd mellom de to? Hadde Jason forlatt henne eller omvendt? I og med at hun startet å gråte når jeg spurte hva mer Jason het, men det gjorde jeg KUN for å være HELT sikker på at det var denne Kelsey. Nå må jeg bare følge litt med på henne og gjøre det Jason hadde bedd meg om, ellers sliter både jeg og karrieren min. Noen ganger hater jeg at broren min er kriminell, men samtidlig er det litt spennende og risikofullt, noe som jeg elsker.  


ENDELIG NY DEL!! HVA TROR DERE SKJER VIDERE? OG HVA SYNTES DERE OM DENNE DELEN??<33

hvorfor?




hei dere! Jeg har kjempe lyst til å skrive til dere, men lysten er ikke der nå dere ikke gidder å kommentere! Hallo, jeg har bare fått to kommentarer!! Og dette er for akk. en uke siden. Plis! Det er nokk med 5+ kommentarer om de er gode, og jeg blir glade av å lese de! Det er dere som får meg til å ville skrive, men gidder ikke når dere ikke orker å kommentere..Jeg vet ærlig om jeg ikke klarer å fortsette å skrive til dere når dere ikke gir noe tilbake..beklager men jeg sier bare det jeg mener. 

SÅ for ny del er dere nødt til å kommentere!

I'm not afraid - Del 19 + INFO ØVERST




Hei dere! :-) Det kom ingen deler i går pga av bursdagsfeiring og puggin til prøve. Men i dag er den siste delen dere får før fredag pga av at jeg drar til Oslo imorgen og kommer ikke hjem før på torsdagen, så jeg har rett og slett ikke tid til å skrive til dere. Noen andre som skal til Oslo og på konsert? Jeg gleder meg å utrolig mye! Men dere må være forsiktige og holde sammen!! Treneren nekter meg egentlig på å dra i og med at jeg kan skade meg skikkelig og ikke kan ri etterpå haha lol. Men hold sammen og få i dere nokk mat og drikke og IKKE PRESS I KØEN ELLER INNE I ARENAEN, FOR DA FÅR DE SOM ER FREMST VONDT I RIBBEINENE OG KA MEST SANNSYNELIG BREKKE DEM. 

Vis hensyn!


 Jeg sudde meg raskt rundt og fikk øye på den personen jeg minst ville møte å. Jason. 


Jason var her. Jeg så han rett inn i øynene og jeg kunne ikke se om han var glad eller lei seg, eller sint. Men spørsmålet var: Er jeg glad for å se Jason igjen, eller sur på han enda? Og Aria er her, jeg som bestemte for meg selv at han ikke skulle få møte henne, vell den planen snur visst vei. "Jason" mumlet jeg og så ned i bakken og opp på han igjen. "Savnet meg?" gliste han. Jeg ga han et stykt blikk og snudde meg og tok tak i Aria og la henne ned i vognen og gikk ut igjen. "Iis, mamma iis" ropte hun og begynte å gråte. "Faen" mumlet jeg. "Alex?" ropte jeg og han kom raskt ut, sammen med Jason. "Kan jeg få isen jeg bestilte?" sa jeg care og tok opp lommeboken. "Så klart" sa han og gav meg den. "Takk" mumlet jeg og jeg merket blikket fra Jason på meg. "Kels-" hørte jeg stemmen hans si men jeg snudde meg fort rundt og avbrøt han. "Hva er det du vill Jason? Be meg om å tilgi deg og bli sammen med deg igjen og så merker du at det blir for mye stress med Aria så du kaster meg ut igjen" snerret jeg og så kaldt på han. "Jeg går inn igjen jeg" mumlet Alex kleint og klødde seg i bakhodet. "Nei, Kelsey hør på meg" han så på meg med beende øyne. "Nei, jeg gidder ikke Jaon" sa jeg care og skulle til å gå igjen men Jason tok tak i armen min og snudde meg rundt. Jeg røsket til meg armen og rettet på klærne mine. "Kan vi ikke snakke om det? Jeg vil bare forklare meg, du trenger ikke å tilgi meg!" sa han og jeg kunne se øynene hans fylle seg opp med tårer, men jeg vet ikke hva jeg skal tro eller gjøre. Jeg sukket og så ned i bakken. "Jason, det er ingenting å forklare. Du ville ha meg ut av livet og da skal du få det og" sa jeg trist og så opp på han igjen. Flere tårer rant nedover kinnene hans. Det knuste meg så se han så trist, men nå må jeg ikke glemme hvem som knuste hvem her. "Nei, Jason. Ikke nå, kanskje senere" sa jeg og gikk. Denne gangen lot han meg faktisk gå. Han var dum, for nå går jeg faktisk. Det jeg mente var at han skulle springe etter meg og gå ned på kne og bee for meg om å få en forklaring. Mest av alt ville jeg snu og springe mot han og klemme og kysse på han helt til verden går under-Men nei, det kan jeg ikke. Det går bare ikke. Faen. Fuck life. 

Tumblr_lx9tedkeuf1qfdwsio1_500_large

JASON'S SYNSPUNK!

HVorfor lot jeg Kelsey gå nå da? Om jeg kjente henne rett ville hun tilgi meg og høre på "unnksyldningen" min, men det er faen ikke så enkelt. Jeg fulgte med på Kelsey mens hun gikk bortover gaten med barnevognene. Tenk at der ligger min datter, min nydelige datter. Hvordan jeg vet hun er nydelig? Jo, fordi Alex sa hun lignet veldig mye på Kelsey i ansiktet men hadde mine øyne, derfor. Og Kelsey er jo nydelig så da sier det vell seg selv? Kelsey gikk rundt en sving, og der var hun borte. Jeg bannet for meg selv og tok opp en røyk. Ikke hvilken som helst røyk men ja, dere skjønner. Jeg satt i mine egne tanker på en benk midt i sentrum og ble "Vekt" av en alt for høy støy, flere jenter som skrek ett eller annet. Plutselig sprang det ca fem jenter forbi meg, men stoppet fort når de så meg. Jeg  stumpet røyken kjapt og smilte skjevt til dem. "OMG DU ER JUSTIN BIEBER" hylte de og kom mot meg. Jeg reiste meg raskt og ble omfavnet av noen fjortis jenter. "RO NED DA FOR FAEN!" ropte jeg ut og de rygget kjapt tilbake og stirret sjokkert bort på meg. "Hør er, jeg er ikke Bieber, men McCann, hold dere unna" glefset jeg. De nikket febrilsk med hodene og sprang unna. "Dritt unger" mumlet jeg for meg selv og gikk litt bortover men stoppet raskt når jeg hørte den alt for nydelige latteren som tilhørte ingen andre enn Kelsey, min Kelsey. Jeg gjemte meg bak et tre og fulgte på hvem hun snakket men. Det var en gutt, det kunne jeg se godt. De klemte og gutten snudde seg. Helvette heller, hvorfor stod Kelsey og snakket med "tvillingbroren" min Justin Bieber? 


ooouuhh!!!! mer? hva tror dere skjer? nå må dere vente lenge i spenning på neste del! der et det MYE som skjer såå gled dere :D så snakkes vi på fredag" <3

I'm not afraid - Del 18




 "Tusen takk, jeg elsker deg" mumlet hun. "Det er greit det, jeg elsker deg og vet du" smilte jeg og vi gikk opp og la oss. 


 

Neste morgen våknet jeg av at Aria skrek som bare det. Jeg sukket og sobbet meg bort til barnesenga, der jeg fant hun stå på kne og rakte armene mot meg. "Hei vennen" mumlet jeg og løftet henne opp. Jeg så på klokken og så at den ikke var mer enn bare kvart på sju. Jeg sukket og gikk ned på kjøkkenet og fant litt barnemat jeg varmet opp i mikrobølge ovenen. Jeg satt Aria i barnestolen og hun var blid med en gang. "Du er så søt" lo jeg i det hun stappet skjeen sin i munnen, men jeg var rask med å ta den ut av munnen så hun ikke skulle kveles eller noe. Det pep i mikrobølgeovene og jeg tok ut barnematen og mate hun. 

"Skal vi gå ut en tur, Aria?" spurte jeg glad. Hun hylte og smilte mens hun slo rundt om kring med armene sine. Jeg lo over hvor søt hun var. "Mamma skal bare opp og skifte, skal du bli med?" spurte jeg og løftet henne opp. Alison hadde gått for lenge siden og siden det var så fint vær ute kunne jeg like så greit gjøre noe fornuftig. Jeg byttet om til en shorts og en fin topp. Sminket meg litt og flettet e fiskebenflette og la den på siden så den gikk ned mot den bare magen min og tok på meg solbrillene. Vi gikk ned i gangen igjen, tok på meg de hvite, men litt skittene conversene og la Aria ned i barnevognen og gikk ut. 

Tumblr_m63umnxvd71qf9r4to1_1280_large

"Iiis" ropte Aria ut når hun så vi gikk forbi isboden. "Har du lyst på is?" spurte jeg og hun lo og pekte bort på isboden, og så andre barn hadde fått. "Okei, greit" lo jeg og gikk mot boden. "Hei, vi skal ha en vanilje is i beger" sa jeg og lette etter pengboka mi i veska. "Kelsey?" hørte jeg en kjent stemme si. Jeg stivnet til og så raskt opp. "Alex?" spurte jeg sjokkert. Hva i helvette gjorde han i en isbod? "Hva gjør du her?" spurte vi i kor. "Wow" sa han og lo kleint. "Ja, si det" sa jeg og tok av meg solbrillene. "Looking good" sa han og studerte meg. "ehe, takk" mumlet jeg. Aria ble utolmodig og begynte å gråte. "Nei, nei nei, shhh" mumlet jeg og tok henne opp. "E-er det?" sa han sjokkert og blikket han var på Aria. Jeg nikket og smilte. "Så det ble en jente" smilte han. "Jepp, Aria" sa jeg stolt. Aria lo og rakte hendene mot Alex. "Vill du til onkel Alex?" lo jeg og hun nikket. Alex så plutselig veldig stresset ut men samtidlig sjokkert. "F-Får jeg?" sa han fort og tok imot Aria i det jeg rakte henne han. "Tror hun liker deg allerede" lo jeg i det hun kysset han på kinnet og lekte med smykkene han hadde på seg. Han lo. Jeg så meg rundt og håpet på at Jason ikke var her, noe jeg tror Alex skjønte. "Kom, bli med inn" sa han og hintet til døren som var på siden. Jeg nikket og tok meg vognen inn så den ikke skulle bli stjelt. Vi satte oss ned i en slags stue, det var faktisk TV og soffa her, med masse mat og godteri. "Jason er ikke her" sa han plutselig. "Hva mener du?" spurte jeg. "Han er hjemme, han har ikke vært ute helt siden du dro, han har bare sittet inne og ikke våget seg ut og holdt seg una alt det kriminelle. Jeg fikk store øyne. "Hva?! Hvordan?? Det er ikke mulig, nei! Det tror jeg ikke på" sa jeg sjokkert men  samtidlig ble jeg så utrolig lettet.. For jeg visste virkelig ikke om han var død eller noe. "Det er sant" sa en alt for kjent stemme. Jeg sudde meg raskt rundt og fikk øye på den personen jeg minst ville møte å. Jason. 


ojojoj hva tror dere skjer nå, de har ikke møtt hverandre på over 2 år og plutselig møtes. 

Null nett




Faaenn altså.. jeg får ikke pcen min til å Funke.. har ikke nett men på mobilen har jeg, men kommer ikke til å skrive fra mobilen :((( beklager så utrolig mye!! Håper mamma får fikset det til imorgen. Jeg som hadde store planer for neste del :(( helvette heller... Håper dere kan tilgi meg og ikke tro dette er en enda unnskyldning for det er det ikke!! Jeg elsker å skrive for dere men bli vanskelig når jeg ikke har nett :(

BEKLAGER!!!




herregud nå har jeg dårlig sammvittighet :(( skulle egentlig komme en del i dag men har øvd og øvd til prøver vi har neste uke, og de er store!! Og nettet var borte i hele går så derfor fikk jeg ikke noen del til dere da. Vi hadde fått langhelg i dag så kjæresten kommer å sover over så det kommer ikke deler i dag, og det beklager jeg utrolig mye!!!  Men LOVER imorgen kommer det del! LOVER LOVER LOVER!! OG tusen takk for så søte kommentarerer, herregud dere er så søte jeg blir så glad i dere <33

I'm not afraid - Del 17




2 ÅR SENERE!!!!!


"Igjen, tusen takk for at du tar deg tid til å passe henne" smilte jeg til Alison. "Det er helt greit det, mye bedre å jobbe som din barnevakt enn stripper" lo hun og jeg lo med. "Vell, hadet da" sa jeg og kysset min nydelige lille datter på et år. Alison tok tak i den lille hånden til Aria og vinket, mens hun lo. "Og du?" hørte jeg Alison rope etter meg. Jeg snudde meg og så spørrende på hun. "Vær forsiktig" sa hun serriøst. Jeg sukket og smilte falskt og skjevt til henne. "Så klart" sa jeg og gikk ut av huset. Dere lurer nokk på hva som har skjedd i de to årene som har gått? Vell, planen var jo å bli kriminell og jeg er vertfall godt i gang. Har kommet ganske langt, og Maria trener meg enda. Jeg har ikke gjort noe veldig alvorlig enda, men kan si jeg har skaffet litt weed til Maria og de og ranet banker, men ikke drept eller bombet noe enda, har ikke hatt noe behov for det. Alison er barnevakten min for Aria, datteren min, når jeg er ute på oppdrag eller skal gjøre noe i det kriminelle livet, og jeg vill helst holde Aria ute av denne verden, men jeg vet det ikke kommer til å bli så lett som jeg skal ha det til. Jeg har heller ikke hatt noe som helst kontakt med Jaon eller Alex noe som er litt synd og bra. Eller jeg har hatt litt kontakt med Alex da, men det er ikke noe mye. Han har en liten mistanke om at Maria trener meg opp i skjul, men bare en misstanke. Han har i det siste prøvd å fått meg til å innrømme det men da kommer jeg bare med unnskyldingen at jeg har en unge å ta meg av. 

Jeg parkerte bilen litt i skjul, tok på meg solbrillene og gikk ut. Jeg gikk bak et hjørne og kunne se en mann, med lang frakk, hatt og solbriller. "Kom du alene?" spurte han mørkt. "Som du ba meg om" sa jeg kaldt og grøsset over denne mannen. "Fint, få pengene" kommanderte han. Ikke faen. "Hva?! Nei, dette var faen ikke en del av avtalen" sa jeg irritert og tok av meg brillene, det samme gjorde han. "Har ikke den hemmelige treneren lært deg at du ikke skal stole på noen i dette miljøet?" gliste han. Jeg så skeptisk på han. "Gi deg! Jeg er ikke redd vet du" mumlet jeg. "Ånei? Vet du hvem du har blandet deg opp i?" gliste han nokk en gang. "Vell, ja. Fienden til McCann brødrene og gjengen?" nå var det jeg som gliste og han ble fort alvorlig. "Hva? Vet du av dem?!" halv ropte han. "Åjada, jeg hadde nokk aldri blitt kriminell om det ikke var for at Jason kidnappet meg" sa jeg irritert. Mannen så overrasket på meg og det så ikke ut som han visste hvor han skulle gjøre av seg, noe jeg skjønte veldig godt. "Men det endrer ingenting verdens ting, vesla! FÅ PENGENE" ropte han. "Nei, for helvette" snerret jeg tilbake. Men i det jeg sa det kjente jeg en knyttneve mitt på kinnet. Jeg bet sammen tennene og sparket han hardt i privat-området. "DU SKAL FAEN MEG FÅ SVI DIN JÆVEL!!" ropte han og tok opp en pistol "Oh hell no" snerret jeg mot han, og før han fikk til å reagere skjøt jeg han i skulderen så han mistet taket på pistolen. Han hadde såppas smerte slik at han falt ned på bakken og vred seg. "God natt" smilte jeg mot han, mens han så på meg med beende øyne. "Du kødder ikke med McCann brødrene, og vertfall ikke med eks-kjæresten til Jason" blunket jeg og hele han ble sjokkert og helt stvi i det jeg sa det, og BAM. Han er borte. Okei, kanskje jeg løy til dere når jeg sa at jeg ikke hadde drept noe for sannheten var at jeg har drept utrolig mange som ikke holder avtaler. Jeg gikk bort til mannen og sjekket om han hadde noe puls igjen, men det hadde han ikke. Jeg tok tak i det jeg trengte og gikk tilbake til bilen igjen. Sånnt skjer når gode snille flinke jenter forelsker seg i McCann. 

563208_413487525402988_1865608509_n_large

 

Jeg kom meg trygt hjem igjen og det var vell utrolig sent så jeg tipper Alison hadde lagt Aria. Jeg gikk inn i huset mitt og fikk øye på Alison som lå og sov på sofaen, hun hadde sovnet av TV'en, hun er så søt hun. Ja, Alison vet at jeg er kriminell og egentlig alt som hadde skjedd, og hun var vell den beste vennen jeg kunne få, bortsett ifra Maria da, men hun var mer villig til å trene meg enn å høre på problemene mine, så det er nokk derfor jeg har blitt så godt kjent og så glad i Alison. "Hei, Alison" hvisket jeg og tok svakt i henne. Hun skvatt og satte seg opp i sofaen. "Oh, beklager" lo jeg, og hun lo med. "Du er tilbake ja" smilte hun, men ble fort serriøs når hun så blåmerke jeg hadde fått etter slaget. "Åherregud, går det bra med deg?" spurte hun hysterisk og begynte å lete etter førstehjelpsskrinet. "Jaja, ta det med ro" lo jeg. Hun stoppet og smilte til meg. "Jeg får vell dra da" sukket hun og så trist ned. Hore jobben.."Nei vet du hva Alison, sov her hos meg i natt, du fortjener det" sa jeg og hun smilte skjevt til meg. "Takk Kelsey, du aner ikke hvor mye jeg setter pris på det" sa hun og klemte meg. "Det er det minste jeg kunne gjort for deg, du har vært der for meg så mange ganger, nå er det min tur for å være der for deg. Når som helst, når du føler for det, kom innom til meg og snakk ut om det, bare sov her så lenge du vill, ikke gå tilbake til de grisene der ute" sa jeg og strøk henne varsomt over hånden. "Tusen takk, jeg elsker deg" mumlet hun. "Det er greit det, jeg elsker deg og vet du" smilte jeg og vi gikk opp og la oss. 


mer? hva tror dere skjer videre? 

I'm not afraid - Del 16




 Jeg så bak skulderen og guttene bare hevet på skuldrene og så unnskyldende på meg, jeg bare lo. 


Vi gikk inn i et rom, og det så ut til å være hennes. Det var stort og veldig ryddig. Hun hadde en stor dobbelseng, stort kleskap, kommode, sminkebord med stort speil og ja egentlig alt en jente har lyst på for å få drømmerommet alle vil ha. "Så hvordan kom du inn hit i dette miljøet? Du ser ikke så kriminell ut" lo hun. Jeg lo med. "Neei, haha! Jason fant meg og tok meg med fra jobben min, og plutselig falt vi for hverandre og det skar seg når jeg ble gravid" sa jeg trist men samtidlig litt sjenert. "Hva?! Kødder du? Er du gravid?" spurte hun sjokkert. Jeg nikket på hodet. "Oh" sa hun, og det ble stilt i noen minutter. "Så hva skjedde når du fortalte han? Jeg skjønner ikke helt" sa hun forvirret. Jeg så opp på henne og hun så veldig medfølende ut, som om hun har opplevd der her selv. "Vell, han sa jeg skulle ta abort ellers så kom han til å forlate meg, jeg sa nei og ville beholde ungen, og han hev meg ut, til dere" sa jeg og tårene rant nedover kinnene mine. "Åh, herregud! Det er ikke den Jason jeg kjenner" sa hun raskt og dro meg inn i en klem. Akuratt, det her trengte jeg! En venn som er her for meg når jeg trenger det! Men jeg savner min aller beste venn som sikkert er helt fra seg. Hun jeg kan fortelle alt, uten at hun sier det til en eneste sjel! Åhh, jeg savner henne sånn! 

00009939_large

Bestevennina til venstre deg til høyre. 

 

Vi satt og så på film og bare tok livet med ro og la bort bekymringene og problemene for en liten stund. Helt til hun kom med et spørsmål. "Sorry at jeg spør nå, men hva tenker du nå egentlig?" Jeg så bort på henne og smilte skjevt. "Vill du virkelig vite det?" hun nikket. "Vell, jeg tenkte jeg kunne bli trenet opp til en kriminell, men guttene var ikke å hypp på det men de sa ja" sa jeg litt care. "Neineinei, det er det dummeste du gjør nå!" sa hun plutselig helt alvorlig og skrudde filmen på pause. Jeg så rart på henne. "Jeg vet nøyaktig hva du tenker å gjøre nå. Du tenker at du skal bli trenet opp til en god kriminell slik at du skal kunne ta hevn på Jason for det han gjorde mot deg" sa hun. Oj. Jeg så helt sjokkert bort på hun. "Men hvordan?" spurte jeg. "Trust me, been there, thone that!" sa hun alvorlig. "Men herregud, se på deg nå da!" sa jeg og hintet til kroppen hennes, men hun bare lo. 

Jeg fikk overtalt Maria så nå hadde vi tatt på oss treningsklær, altsa en mini shorts og sportsbh. "Wow, du trenger jo egentlig ikke å trene du er jo smell vakker" sa hun og skannet meg. Jeg lo., "Ikke like fin som deg" hun mumlet ett eller annet som jeg ikke fikk med meg og begynte å gå ned en trapp, og jeg fulgte fort etter. Vi kom ned i en slags hall med speil, stenger, og mye annet trene utstyr. Det var utrolig stort i allefall. "OKei, før vi starter ordentlig med det kriminelle, må du få mer muskler og bli litt annerledes" sa hun og skannet meg nokk en gang. "Det vill ta tid, men det håper jeg du er forbredt på" sa hun og smilte. Jeg nikket og gjengjeldte smilet. "Vell, ingen tid i miste da" sa jeg glad og hyper før jeg satte på musikken og startet å ta litt armhevinger, slå litt på boksesekken og sit-ups. Jeg så bort på Maria som stod og lo av meg. "Det er ikke sånn det gjøres, vi starter med-" 

2 ÅR SENERE!!!!!


mer? hva tror dere skjer videre? beklager for hopping men må det for at det skal kunne skje litt i historien, det er nå det starter!!  dere hadde vell trodd Jason og Kelsey skulle være kjærester og søte for alltid sammen? Men hvem vet, kanskje de ikke blir sammen igjen i det hele tatt? Hva tror dere skjer videre? Og hvordan tror dere det går med Jason og babyen? som forresten er 1 år gammel nå, så ikke glem det! Jeg er ikke fornøyd med kommentarene, men slenger ut en del til dere uansett, fordi dere har vært så tålmodige fra før av, når jeg hadde den laaange pausen min. Dere fortjener det!

Rolleliste!




Dere vill sikkert ha litt anelse om hvordan personene ser ut? Noen forestiller seg sikkert selv og, men jeg lager en rolleliste forde om ;) 

 

Tumblr_mg6kquujxd1ra2sywo1_500_large

Jason McCann som i Justin Bieber. 

Channing-tatum-sunglasses_large

Tyler som i Channing Tatum 

Tumblr_m806qcwoyo1rb0iwco1_250_large

Zac som i Zac Efron

Tumblr_mjypfvpa9p1s08cclo1_500_large

Maria som i Sophia Bush

313466_427370254018649_607946304_n_large

Alex McCann som i Ian Somerhalder

 

B1ugxiy8ua0_large

DEGDEGDEG!! KELSEY JONES SOM I NINA DOBREV<3333 

I'm not afraid - Del 15




 "Og helvette heller, jeg skal bli bedre enn McCann brødrene" sa jeg selvsikkert og bet meg i leppa og smilte fornøyd før jeg så ut av vinduet og smilte. Dette skal bli bra! 


Guttene så serriøst og dumt på meg før de brøt ut i latter alle sammen og jeg så rart bort på dem. "Hva er så morsomt?" spurte jeg fortvilet. "Ingen, og da mener jeg ingen kommer til å bli bedre enn Alex og Jason til sammen, ikke en gang han som trente dem opp" sa han ene, Zac. Han er egentlig ganske kjekk! Jeg geipet til han. "Kanskje det er på tide og gjøre noe med det da" sa jeg selvsikkert og guttene fikk ett "tenke uttrykk" jeg måtte bare le av dem. "vet du hva, jeg er med! MEN jeg er bare med på å trene deg ikke ta noe hevn" sa han samme fyren igjen. "Greit, jeg vill gjøre hevnen selv. Søt og kald" wow, siden når ble jeg så kald hjertet? 

Tumblr_m6h3yqhlgi1r3n80po1_500_large

Zac som i Zac Efroon :D omg han er såå kjekk!! (kommer rolleliste senere ikveld)

Bilen parkerte og jeg ble møtt med ett lite søtt og hjemmekoselig hus. Veldig sånn blant folk, men ikke så mye at vi kommer til å bli kjent igjen. Zac hadde innsistert på å hjelpe meg med koffertene og gjett hva?! Jeg har rom rett ved siden av han, er ikke jeg heldig? Kan jo bare snike meg inn til han om natten, if you know what i mean? Okei, nei jeg kødda. Men Jason er definitivt mye kjekkere enn Zac og alle de andre i dette huset. 

Etter jeg hadde pakket ut bestemte jeg meg for å gå ned i stuen og bli kjent med gutta. Jeg slang meg ned i sofaen ved siden av Zac,selfølgelig og Eric (dere får se senere). "Hei, du må være Kelsey" hørte jeg en jente stemme si. Hodet mitt fløy opp og der stod en nydelig jente på ca min alder og smilte til meg. Jeg reiste meg opp og hilste på henne. "Ja, det stemmer, og du er?" spurte jeg nyskjerrig. "Maria, kjæresten til Zac" sa hun og blunket.  Jeg fikk store øyne og munnen var vell helt ned i bakken. "Ehh.. åh" sa jeg. Jeg var så sjokkert, herregud det her var så kleint. "Og du er kjæresten til Jason?" smilte hun. Guttene kremtet og hun så seg forvirret rundt, og skjønte ingenting. "uhm..det er litt komplisert" sa jeg trist og så ned. "Åh..beklager så mye! Nei, vet du hva? Jeg tror vi går opp og blir mer kjent og at du forteller meg absolutt alt!" flirte hun og dro med meg opp trappene igjen. Jeg så bak skulderen og guttene bare hevet på skuldrene og så unnskyldende på meg, jeg bare lo. 


mer? hva tror dere skjer videre? bare kom med ideer ;D BEKLAGER FOR KORT DEL!!

7+ kommentarer? klarer vi det? 

I'm not afraid - Del 14




Haha, noen av dere som var med på pranken til Justin på twitter? haha! det var sykt :D 


 "vell, I'm not afraid!"


"Slutt, Kelsey!" sa han irritert. Jeg sukket oppgitt og så rart på han. "Det var faen meg du som ville ha meg bort, så hvorfor i helvette skal du bry deg om hvor jeg drar?" ropte jeg irritert ut. Jason så bare trist på meg, men hvorfor? "Vet du hva? Jeg vill ikke vite det en gang. Snakkes" sa jeg og var halveis ut døren da Jason åpnet den storkjefta munnen sin. "Jeg elsker deg" Jeg snudde meg sjokkert rundt og gikk mot han. "Jævla drittsekk!" snerret jeg og slo til han hardt på kinnet og løp ut døren. "Hade Jason" mumlet jeg og så bak på huset når døren var lukket. Tårene kom automatisk og jeg hadde ingen planer om å tørke de vekk, for det kom bare fler og fler. Helvette heller Jason! Jeg kom ikke så langt når en svart bil kom og plukket meg opp. Jepp, resten av gjengen til Jason, jeg måtte jo bli med, men ville bare skremme han. "Går det bra?" spurte han ene. Joe. "Hva faen ser det ut som?!" snerret jeg irritert og de holdt kjeft. De begynte å kjøre igjen, og jeg satt og så ut av vinduet mens mange av våre fine minner kom strømmende. 

FLASHBACK

"Jason, serriøst det kiler" lo jeg. Vi hadde huset for oss selv og hadde sett tusen filmer, men akuratt nå lå vi sofaen og koste oss. Bare oss to. Han lå over meg og kilte meg til døden. Jeg kan ærlig innrømme jeg har falt for han, det er litt sykt! Hvem hadde trodd jeg skulle forelske meg i en som kidnappet meg?! sykoo. "Jason, gå av meg, jeg får ikke puste" fikk jeg frem mellom latteren. Han stoppet og så alvorlig på meg. Hahah, hva skjer nå da? "Jeg må spørre deg om noe" sa han og gikk av meg og reiste seg opp. Jeg gjorde det raskt og. "Jason, hva er det?" spurte jeg litt bekymret. Han bare smilte et lite skjevt smil. Han så..nervøs ut? "Kan du bli med meg litt?" det var ikke ett spørsmål en gang. Han dro med meg opp trappen og inn på soverommet. I det han åpnet døren fikk jeg en god lukt mot meg. Jason førte meg inn i rommet og jeg kan ærlig innrømme, Jason kan å overrakse. Rommet vart dekt av røde og rosa roser, og masse forskjellige farge lys, mens en svak romantisk fiolin melodi spilte i bakgrunnen. "Jas-" han tok pekefingeren sin på leppene mine. "Ikke si noe! Jeg må spørre deg om noe" han var dønn serriøs, og jeg var rask med å holde kjeft. "Jeg har lenge planlagt det her, og jeg vill virkelig ikke noe eller noen skal ødelegge nå. Men jeg hopper bare i det" han tok en dyypt åndedrag og tok tak i hendene mine og stirret meg i øynene. "Vill du bli kjæresten min?" spurte han. Munnen min åpnet seg og tårene rant, gledestårer. Jeg klarte ikke å svare, jeg smilte stort og Jason smilte han og. Jeg kræsjet leppene mine hardt på hannes, og trakk meg unna. "Ja, gjett om" sa jeg glad og slang meg rundt halsen på han. FLASHBACK END. 

Tumblr_mjcq1hnzdn1rrcw2xo1_500_large

Tårene rant og rant, jeg klarer ikke det her, jeg trenger noen å klemme. Men den eneste jeg vill klemme nå er Jason, men han hev meg ut av huset fordi jeg er gravid. Okei, hvorfor i helvette gråter jeg over Jason og vill ha han tilbake når det er HAN som er DRITTSEKKEN?! Jeg SKAL komme meg over han. Jeg tørket tårene fort og satte på masken igjen. "Ey, gutter" sa jeg høyt og jeg fikk fort oppmerksommen jeg ville ha. "Jeg er gravid, og den ungen skal jeg ha! Men dere skal faen meg støtte meg, være der for meg når jeg trenger det! OG trene meg opp til å bli en kriminell, Jason skal faen meg få hevn!" sa jeg strengt mens alle guttene stirret sjokkert bort på meg. "Slutt å glan, dere vet som Jason sa til meg: "Når du først er innblandet i en kriminell verden eller henger med kriminelle, kommer du deg aldri ut igjen." jeg stoppet opp. "Og helvette heller, jeg skal bli bedre enn McCann brødrene" sa jeg selvsikkert og bet meg i leppa og smilte fornøyd før jeg så ut av vinduet og smilte. Dette skal bli bra! 


oojojoj! hva tror dere skjer? tror dere Kelsey klarer å bli bedre enn Jason og Alex? 

tuuusen takk for fine kommentarer! Det er dere jeg får inspirasjonen til å skrive av :D 

6+ kommentarer? klarer vi det? 

Null internett




Hei, som jeg lovet dere i går skulle det komme en del i dag tidlig. Men nå når jeg skulle logge på pc'en hadde jeg ikke internett, og jeg eller mamma får ikke til å fikse det.. så beklager veldig, men denne gangen et det ikke min feil :( men kanskje jeg får til en del i kveld, siden jeg skal i stallen og på middag til noen mamma kjenner og veninna mi :)

I'm not afraid - Del 13 KORT DEL + LES NEDERST




You'll be

with me.

Wherever I go.


Jeg hadde tydeligvis sovnet i og med at jeg kjente noen løfte meg opp. Jeg åpnet øynene mine sakte og kunne se Jason fra sidesynet, synet var fint. Et smil kom rundt leppene mine. Dette kan jo faktisk bli bra, bare jeg og Jason slutter å krangle. Hvem er det jeg prøver å lure? Jeg og Jason slutter aldri å krangle. "Er du våken?" hørte jeg stemmen til Jason si. "Ja, du kan sette meg ned nå" lo jeg. "Hmm.. la meg tenke. Nei. " lo han og tok et hardere grept rundt meg. Jeg la armene mine rundt han og lo med. "Jeg tror det her kommer til å funke, om vi bare slutter å hate hverandre" lo jeg. Jason så serriøst ned på meg, og et lite smil kom rundt leppene hans. Han bøyde seg ned og kysset meg mjukt og hardt. Han trakk seg raskt tilbake igjen. "Det tror jeg og" sa han og gikk inn mot det flotte huset vi har fått med resten av gutta.

 

2 ÅR SENERE!!!!

 

"JASON GI DEG!! JEG ORKER IKKE DET HER MER!!!" ropte jeg ut. Ja såå, det første året gikk greit. Vi hadde til og med blitt sammen og nå er alt bare en stor kødd. "DU ORKER IKKE MER?! DU HAR GÅTT RUNDT OG KREVD RÆVA AV MEG, DET ER FAEN IKKE MIN FEIL DU ER GRAVID!!" ropte han ut, jeg kunne se sinnet boble i han. "IKKE DIN FEIL?! HVA ER DET DU SIER?? DET ER DITT SÆD, IDIOT!" Han kom mot meg, tok tak i armleddet mitt og dyttet meg hardt i veggen. "Så slutt å vær så jævla kåt på meg hele tiden! Kanskje ikke det her hadde skjedd da!" glefset ha ut gjennom sammenbitte tenner. Ja, så jeg er gravid, noe Jason misslykker sterkt! Men hva skal jeg gjøre da? Ta abort? Neei, aldri i livet om jeg har samvittighet til det! "Jason, det gjør vondt" mumlet jeg. Han slapp taket og gikk opp trappen og inn på rommet vårt. Jeg holdt pusten, og hørte masse ting ble kastet i gulvet, sparking, banning, og slåing?? i veggen. Det ble plutselig stille og jeg kunne puste ut igjen. Alex kom brasende ned trappen og ga meg en klem. "Jeg hørte alt, du trenger ikke forklare" mumlet han og strøk meg i håret. "Takk" mumlet jeg og tårene rant og rant. Plutselig kom Jason ned trappen igjen. "HVA FAEN ER DET DU DRIVER MED?!" ropte han ut og så rasende på meg og Alex. "Trøster kjæresten din, noe du burde gjøre!" sa han sint og gikk opp trappen. Jason himlet med øynene og kom ned til meg meg to kofferter i hånden. "Jason.." begynte jeg. "Nei! Du sa du var lei og ville bort, jeg har ringt noen! Så nå får du ha det så jævlig godt med den ungen" sa han og pekte på magen min. "Skjerp deg da!" begynte jeg. "Hold kjeft! Du skal bort, og det skal bli godt!" OKei, mente han virkelig det der? "Hva faen? Nei, jeg blir ikke med dine dumme venner, jeg drar heller ut og finner meg nye venner" sa jeg bestemt og holdt på å gå ut døren men Jason stoppet meg. "Nei, verden er farlig vet du" sa han og blunket. Jeg så bare stykt på han. "vell, I'm not afraid!"

600020_512156958802119_2023886487_n_large

 


wohho, en deel :D BEKLAGER FOR MITT FRAVÆR OG DET FINNES INGEN UNNSKYLDNINGER FOR DET HER. Beklager for kort del men må bare komme inn i det igjen. Kommer er del i morgen tidlig om jeg er fornøyd med kommentarene! Og takk for fine tilbakemeldinger :D

5+ kommentarer?:D flott. Noen som ble overrasket?

Com oonn!!




Hei dere :) jeg beklager så mye for at jeg har vært en utrolig dårlig gjesteblogger, men det er så mye som har skjedd at det halve hadde vært nokk. Men om dere kommenterer mer og bedre kommer det raskt en ny del ute! Dere gir meg ikke så veldig mye respons så jeg mister lysten på å skrive til dere... Det er mye artigere å skrive når jeg virkelig vet at dere liker historien min, for om dere ikke liker den må dere si ifra og jeg slutter. Enkelt og greit :)

I'm not afraid - Del 12




IGJEN!!! BEKLAGER SÅ FUCKINGS MYE HAHAH! <3

Jeg gikk raskt ut av kontor rommet til Alex og inn på mitt, tårene strømmet ut og plutselig kjente jeg to sterke armer komme rundt meg. Jeg la automatisk hodet mitt i brystet på personen, og personen luktet Jason. 


"Shhh, det ordner seg" hvisken han trøstende i håret mitt. Okei, skal han trøste meg eller gjøre meg irritert? "Jason, hvordan kan du si det? Det kommer ikke til å ordne seg, jeg må dra ifra mamma, og gud vet hvor vi skal og vi krangler hver eneste dag! Jeg vil ikke ha det slik! Kan jeg ikke bare få dra hjem? Hele livet mitt er ødelag!!" sa jeg passe irritert mens tårene strømmen ut. "Ikke si det" sa han rolig og mjukt. Jeg kunne se skuffelsen i øynene. Noe som er bra med Jason er at øynene hans aldri lyver. "Mener du jeg skal juge da? Jeg sier bare sannheten, du vet det er den som varer lengst!" Han sukket og så ned i bakken en liten stund. "Jeg lover deg, når vi drar herfra skal du få se en ny meg, en som er litt mere normal" han lo en liten latter. Er han serriøs nå? Mener han det virkelig?! Spar meg! "Vi alle vet at det aldri kommer til å skje! Politiet kommer til å finne deg igjen, og vi må rømme, igjen. Du er en kriminell Jason, hvordan kan du endre deg? Når du først er i det miljøet, kommer du deg aldri ut igjen!" sa jeg oppgitt. "Du skal ikke akuratt gjøre det så lett heller da" sa han litt mer irritert og så kaldt på meg. "Men hva er vitsen da?" spurt jeg oppgitt. "Gi meg en sjangse! Om jeg ikke klarer å få deg til å føle deg som en prinesse, skal du få dra hjem igjen" han var dønn serriøs. Som jeg sa øynene hans lyver aldri. "Kødder du?" spurte jeg sjokkert og smilte stort. "Nope" sa han og smilte tilbake. Jeg løp mot han og klemte han godt og varmt. "Tusen takk" mumlet jeg.Jason trakk meg unna han og stirret på meg i noen sekunder før han smalt leppene sine på mine. "Jeg-kunne-ikke-dy-meg"  sa han mellom kyssene. Jeg kysset raskt med. Som vanlig, sprengtest magen min og jeg ble helt varm. 

Tumblr_mk4rswu3ef1s7tjglo1_250_large

 

Vi måtte dra fortest mulig, så jeg hadde pakket alt jeg hadde av saker her. Så, da drar jeg igjen da. Jeg har en god følelse på det her. Alex kjørte bilen mens Jason satt frem og jeg bak. Jason maste egentlig om at han skulle sitte med meg. Men jeg skulle skrive, noe jeg hele tiden gjør når jeg liker å tenke og er trist, om du skjønner? Heldigvis har han respekt for det, og meg. Det er så godt å vite! Hvem hadde trodd det her da?! Ikke meg. kjære mamma, denne sangen er til deg! 

http://youtu.be/DNTl6McMBU8

 

Here we are now

everything is about 

to change

we face tomorrow 

as we say 

goodbye to

yesterday

..............

So i'm moving on

Leting go

Holding on 

to tomorrow

I've always 

got the

memories 

while I'm finding out

who i'm gonna 

be. 

We might be apart 

but I hope you 

always know

You'll be 

with me. 

Wherever I go. 

.......

 

http://youtu.be/DNTl6McMBU8

Sooryyyyh omg




Først: det kommer del i kveld!!!!

Okei for å være ærlig så har jeg ikke hatt noe motivasjon til å skrive og jeg beklager såå jævlig mye!!!
Jeg skulle komme med en del til dere på onsd. Men dætt av hesten og fikk en stor skade, så måtte sove av meg. Jeg skal stille på stevne imorgen og da kommer det ikke deler, men mandag mest sannsynlig!!! Så nå skal jeg kjappe meg å dusje og skrive del til dere:D noen som gleder seg? Og Plis tilgi meg. Ahh er så sur på meg selv. :(('

I'm not afraid - Del 11




Det var som ment to be. 


Leppene våre beveget seg i takt, og den varme følelsen i kroppen ble bare varmere og varmere, hvafaen skjer?! Jeg la automatisk hendene mine rundt nakken til Jason, og han presset seg nærmere seg mot meg. Jason satte seg litt opp i sengen, men slapp ikke kysset. Jeg benyttet sjangsen og la den ene beinet mitt over han, slik at jeg ble sittende på han. Jason la fort armene sine på hoftene mine, og klep litt svakt der, men de flyttet fort plass når jeg satte meg mer opp mot der du vet. Hendene hans flyttet seg til rompa mi, og ble værende der. Jeg tok hendene mine på magen til Jason og ærlig kunne man kjenne musklene gjennom skjorten! Wow, han må jo nesten trene hver jævla dag i flere timer i strekk uten pauser. Jeg begynte smått og fikle på knappene til skjorten hans, og de åpnet seg en etter en, og magen kom frem.

Vi gjorde ikke mer, Jason fikk nokk. Og vi kranglet.. igjen.. Han sa jeg ikke gjorde eller ga han noe så da gadd han ikke mer og gikk ut av rommet, sint og irritert. Det var sent så jeg hadde bestemt for å legge meg. Jeg gikk inn på badet og startet med å pusse tennene, ta av sminken, ta av klærne, og ta på nattshorts og singlett, børstet gjennom håret, satt det opp i en dott. Og nå venter den gode, varme og mjuke sengen på meg. Ahh, det skal bli så herlig å sove!! Og ikke minst, jeg skal sove lenge imorgen, gleder meg allerede! 

Tumblr_mg6ihq6f0g1rhtqv6o1_500_large

 

"Kelsey!!!" neei, jeg vill sove, plis si dette bare er en drøm. "KELSEY, VÅKNE FOR FAEN!" jeg bråvåknet og satte jeg opp i sengen, jeg ble svimmel og fikk en kraftig hodepine. "faen, vet du hva klokken er?" spurte Jason meg sint. "Ehh.." sa jeg trøtt og så bort på klokken. OH HOLY SHITT!! "Ehe, ups" sa jeg unnskyldende og prøvde å se så søt ut som mulig. "Hvafaen?! Klokken er fem!!! Få ræva i gir og lag middag" og der gikk han ut av rommet. Okei, så han vekte meg bare fordi jeg skulle lage middag? Serriøst, hva er galt med han? 

Jeg hadde nettop ordnet meg og var på tur ned. "Kelsey, hva i helvette tok så lang tid? Nå er klokken snart seks, og vi har ikke spist middag enda! Og du har heller ikke spist frokost enda!!" Jason var helt stresset og sur og irriter. Jeg så spørrende på Alex, men han ga meg et tegn på at han skulle si det til meg senere, jeg bare nikket. "Beklager, men jeg må da få fikse meg!" svarte jeg irritert tilbake.  Jeg så litt rundt i skapene og bestemte jeg kunne lage lasagne, håper de liker det. De må jo like det siden de har kjøpt inn det? Haha, lol. 

.......

"Så det du sier at grunnen for at Jason har vært sur og stresset i hele dag er fordi politiet rundt hele landet og CSI er ute etter dere, eller han for flere drap, eksplosjoner og kidnapping, og vi må flykte??" nermest ropte jeg ut i trynet på Alex. "Kelsey, ro deg ned! Vi finner ut en måte, okey? Det er ikke så farlig" sa han helt rolig. Herregud, de er jo så vandt til dette at de tar det så fuckings rolig. Jeezz. Men det eneste jeg kunne tenke på nå var at jeg virkelig måtte forlate mamma for godt nå...jeg vet ikke om jeg klarer det her. Jeg gikk raskt ut av kontor rommet til Alex og inn på mitt, tårene strømmet ut og plutselig kjente jeg to sterke armer komme rundt meg. Jeg la automatisk hodet mitt i brystet på personen, og personen luktet Jason. 

I'm not afraid - Del 10




 Han klemte meg godt og fast i det jeg tok rundt han. Jeg strøk han på håret, og han gravde hodet sitt ned i håret, mens han gråt og gråt og gråt. Stakkar. 


 

Jeg trakk meg litt ifra han og så serriøst på han, men jeg holdt fortsatt rundt han. "Jason, hva har skjedd?" Han tørket tårene og trakk seg helt unna meg og ble alvorlig og sta igjen. "Ingenting" mumlet han og gikk mot stuen. Jeg sukket og himlet med øynene. "Mister McCann, jeg skjønner GODT at det ikke er noe når DU kommer gråtende og trenger trøst" jeg lo en kort latter, mer som en ertende og irritert latter. Jeg kunne se musklene stramme seg gjennom t-skjorten hans og ærlig talt, fyfaen hot! Jeg bet meg i leppa og stirret på magen som kom nærmere og nærmere meg. "Det er ingenting sa jeg!! Og du din kåte bitch, skaff deg noe annet, denne kroppen er ikke verd din" han var irritert, men samtidlig stakk det noe sykt. Sa han nettopp at jeg hadde stygg kropp? Vell, takk for den! Ikke det at jeg hadde så bra selvtillit heller. 

JASON'S SYNSPUNKT!

Hvorfor sa jeg  egentlig det? Jeg kunne se hele ansiktet hennes sank når jeg sa det. Jeg sa jo på en måte at kroppen hennes er stygg og fæl, men den er det helt motsatte! Den er deilig, rett og slett! "Beklager for at det var DU som kom gråtende ned til meg, og kastet seg i armene mine da, styggen" sa hun sarkastisk og kastet på håret og gikk opp trappen. "Hore" mumlet jeg svakt, men høyt nok til at hun hørte meg, for hun stoppet i trappen og ga meg DET blikket. "Hvafaen Jason?!? Du kaller ALDRI en jente hore om hun er det eller ikke!!! Jeg BRYDDE meg om deg i det sekundet du kom gråtende ned og VISSTE OMSORG til deg uansett om DU har behandlet meg som DRITT i de siste dagene, fordi jeg faktisk har følelser. Og du er død for meg, hvordan klarer du å leve slik?!" stemmen hennes sprakk når hun sa det siste, men tro meg! Det var vondt å høre! Hun skynde seg opp og smalt igjen døra. Jeg sukket og himlet med øynene og gikk i sofaen og satt på TV'en. END. 

Tumblr_mjo1hwsnu41qdukcho1_1280_large

 

Jeg satt i senga mi, jeg hadde faktisk fått eget rom. Jeg fiklet litt med mobilen, men fikk IKKE holde på med twitter, instagram, facebook eller noe, pga av da kunne de finne ut at det var meg og spore opp mobilen og hente meg. Jeg hater det! Jeg hater Jason for det her! Så utrolig dårlig gjort. Jeg hadde faktisk TV på rommet da, og det er veldig fint, men det sier sitt da, fordi dette huset er bare lekkert!

Jeg hadde sittet i senga og sett på film i nesten to timer nå, men ble ikke lei. Det banket på døren og før jeg fikk til å svare kom Jason inn. Han smilte søtt til meg. "Beklager" sa han helt plutselig. OKEY, WHAAT?!? Jeg så overraskende på han. Han himlet med øynene og kom og satt seg i sengen ved siden av meg, skremmende nære og. Han tok tak i hånden min og stirret meg i øynene. "Jeg beklager for at hintet til at du hadde stygg kropp, noe du ikke har, jeg baklager for at jeg kalte deg for en kåt bitch!" han lo litt i det han sa det. "Og jeg beklager for at jeg kalte deg hore, du er ikke en hore!" han var dønn serriøs og så rett og slett nervøs ut. Han bet seg i leppa og lysten for å kysse han var der! Jeg bet meg selv i leppa, og la merke til han så ned på leppene mine. Jeg så ned og rødmet, jeg kjente en varm og herlig pust komme mot meg og når jeg tok opp hodet, kræsjet leppene våre sammen og en herlig følese varm følesle fylte kroppen. Leppene hannes var så mjuke, softige, våte og passet perfekt for mine! De var som to puslespill brikker som hadde vært lenge på leting etter hverandre og endelig møttes. Det var som ment to be. 

Tumblr_mh19vlll941rxppdso1_500_large

I'm back




Hei dere! 

Beklager for mitt fravær, men som sagt har jeg mistet en hest og det er så utrolig tungt. Jeg har ikke spist på nesten to dager og har vært så deprimert (ikke bare pga av hesten, men personlige saker og) Men akuratt NÅ skal jeg skrive en ny del til dere og håper dere kan tilgi meg^^^

-Gjestebloggeren

Beklager




Hei! Beklager for ingen deler i går.. jeg satt og skrev til dere men noe kom i veien. Min gamle forhest ble avlivet i går kveld og dro rett opp til henne, jeg skal se om jeg klarer å skrive til dere i dag, men den hesten betydde så utrolig så mye for meg og jeg er helt sjokkert og ja... Så nå vet dere det.
Gjestebloggeren

I'm not afraid - Del 9




Hva om Joe har rett? Kelsey er jo sykt lik hun, men hun er død for meg. DØD. Det var nå det begynte å synke inn, jeg, Jason McCann, holder på å falle for en jente. Igjen, og sist det skjedde, endte ikke så godt. Helvette.


FORTSATT JASON'S SYNSPUNKT!

Jeg gikk rundt og rundt mens tankene sveir og svirret rundt i hodet. Joe bare satt der og smilte fornøyd til seg selv, helvette som jeg hater den fyren! "Ser man det McCann, når har du tenkt å fortelle henne?" gliste han. Sinnet boblet i meg og jeg sverger, jeg kan drepe den fyren når som helst! Jeg stod med ryggen til han og alle musklene i kroppen spente seg, jeg knep sammen håndleddene slik at jeg skulle klare å roe meg. "Ser ut som jeg har noe å gjøre igjen" lo han. OKEI, DET VAR NOKK!! "Helvette om du rører henne, så dreper jeg deg!" sa jeg bestemt med sammenbitte tenner. Han bare lo. "Du vet godt, at du ikke kan drepe meg" sa han selvsikkert. Jeg HATER at han skal jobbe sammen med den gamle sjefen min, men så fort jeg fant ut at de skulle drepe henne fordi hun stod i "veien" for alle oppdragene, klikket det for meg og jeg forlot de med en gang. "Synd det McCann, du kunne hatt en familie nå" lo han. END. 

Jeg satt ned og prøvde å være rolig, heldigvis satt Alex sammen med meg så jeg ikke skulle frike ut helt. "HELVETTE" hørte vi plutselig Jason ropte, og for å si det sånn, han er vell ikke akuratt i topphumør. Jeg så redd bort på Alex og han så mjukt tilbake til meg. "Det går bra, ingen kommer til å skade deg" sa han betryggene. Jeg lo ironisk. "Har du sett meg eller? Jeg har blåøye, er gul rundt håndleddene og leggene mine ser ikke ut" sa jeg oppgitt og merket noen tårer renne. Jeg skriker ikke, men de bare rant og jeg fikk de ikke til å stoppe. Alex så trist på meg og kom og ga meg en varm og trygg klem. Plutselig kom en rasende Jason ned, men det værste var at han ikke så sur ut, heller mer trist og lei. "Jeg lar dere være jeg" sa Alex og gikk opp. Jason ga et raskt blitt til Alex og nikket, og kom bort til meg. "Hva har skjedd?" spurte jeg og så bekymret på han. "H-Hu-Hun.." men før han rakk å snakke ferdig brøt han ut i gråt. Wow, jeg hadde aldri i livet trodd Jason McCann hadde føleser, og visste at han turte å gråte forran meg, som er en jente. Jeg sumlet ikke i et sekund før jeg gikk bort til han og la armene mine rundt han. Han klemte meg godt og fast i det jeg tok rundt han. Jeg strøk han på håret, og han gravde hodet sitt ned i håret, mens han gråt og gråt og gråt. Stakkar. 

8e9a320931538_large

 

 


mer? beklager for kort og sen del, men har så mye lekser at jeg holder på å spy...

hva syntes dere om denne siden til Jason? 

5+ kommentarer og plis skriv mer enn bare meer<3

 

I'm not afraid - Del 8




 Jeg mener, jeg er en prinsesse, det er det mamma og pappa har sagt, så jeg burde vell få en lykkelig slutt? Tankene mine ble fort skjøvet vekk når jeg hørte ett stor smell. Ett skudd ble fyrt av. Oh no.


Jeg reiste meg raskt opp fra sofaen og tørket tårene mine. Jeg så meg rundt om det var noe jeg kunne beskytte meg med, men det var det ikke. Men hvorfor er jeg redd? Jason er jo her, han kommer jo ikke til å skade meg? Plutselig hørte jeg roping, hyling mot smerte. Hva er det som skjer der oppe? Jeg ble for nyskjerrig og bestemte meg for å liste meg opp for å se. Jeg vet at Jason ga meg streng beskjed om at jeg skulle holde meg nede, men hva om det er Jason som sliter? Men hvorfor bryr jeg meg om det? Han kan jo drepe meg hvert sekund uten at han får skyldfølelse. Jeg gikk sakte og lydløst opp trappen, og skrikene ble mer tydelig. Det var definitivt ikke Jason som slet, men han fyren. Døren stod på vidt gap, så jeg kunne se litt gjennom dørsprekken. Jeg fikk sjokk når jeg så Jason slo til han, og Jason fikk tydeligvis øye på meg, siden han snudde seg mot meg. Jeg gikk raskt bak døren, men det hjalp ikke, han så meg.

"Kelsey, jeg så deg, kom hit litt" sa han rolig. Jeg pustet tungt inn og rolig ut. Jeg gikk forsiktig frem fra døren og der fikk jeg øye på Jason. Han så ikke sur ut, men heller ikke blid. Han er jo umulig å lese. "Hva sa jeg til deg ista?" sa han nesten litt irriter. Haha, hvafaen? Han oppfører seg som han er faren min. "Jason-" "NEI, KLARER DU ALDRI Å HØRE PÅ MEG ELLER? JEG BA DEG FINT OM Å VENTE NEDE" han kom mot meg. Jeg rygget automatisk bakover og traff veggen, men det stoppet ikke han. "Hvorfor skal du ødelegge for meg? Hæ?" spyttet han ut til meg. Jeg knep sammen øynene i det han klemte til håndleddene mine. "AAUU, JASON DET ER VONDT!" ropte jeg ut. "HAR DU ENNDA IKKE LÆRT DEG AT OM DU GJØR DET JEG SIER, SÅ SKADER JEG DEG IKKE?! HÆ?" ropte han. "Jason, kan du ikke i det minste HØRE på hva jeg har å si til deg?" jeg var irritert nå. "Greit" puffet han. Jason slapp håndleddene mine og stirret på meg. "Jeg satt nede og så på tv'en og det var absolutt INGENTING å se på, med mindre jeg syntes det er gøy å se at familien min leter etter meg og gråter og hele byen er spammet ned meg flyveblader med meg på, det er ikke så kult. Jeg satt ned og gråt Jason, fordi DU har ødelagt livet mitt, DU, har gjort meg til en annen person, DU har ødelagt lykken som var i familien min, det er DIN feil, alt sammen. Jeg satt ned og var sur på deg, men plutselig hørte jeg roping, jeg spratt opp av sofaen og var redd for at det var DU som var i fare, hvorfor? Nei, jeg har ikke peiling, jeg burde IKKE syntes synd i deg, men hvorfor var jeg redd for deg i to sekunder? Jeg bestemte meg for å gå opp og sjekke, men der stod DU og slo til han der" sa jeg og pekte i retningen mot gutten som satt i stolen med alt for store sår. "Derfor er jeg her, beklager for at jeg var bekymret for deg da, noe jeg virkelig ikke burde vært" sa jeg irriter. Jason så på meg med triste og blanke øyne. "Jeg beklager, jeg visst-" han stoppet opp i noen sekunder. Det så ut som han skulle gråte når som helst, ojda. Han så ned i noen sekunder, før han fikk det klysete smilet sitt rundt munnen. "Jeg visste ikke at du likte meg så godt" sa han og kom mot meg. Whaat?! "Du er UTROLIG!!" skrek jeg og slo til han i brystet. "Babe, jeg vet du vill ha meg like mye som jeg vill ha deg" blunket han. Jeg så sjokkert opp på han.

6ywmquy_large

JASON'S SYNSPUNKT!

Kelsey gikk ned igjen, tydeligvis skuffet eller sjokkert kanskje? Jeg bare elsker å kødde med henne, trodde hun virkelig at jeg ble såret for det der? Yeah, you wish. Jeg gikk tilbake inn til Joe og han satt med hodet ned. "Åh, slutt å deppe" sa jeg med en ertende tone. Han så opp og så avskyelig på meg, jeg bare smilte. "Det er vell du som burde være den som depper. Det må ikke være lett å være så frekk og hard mot den man er betatt av? Hvordan klarer du det egentlig?" Joe så granskende på meg. "Hvafaen mann?" spurte jeg irritert. "Du liker henne, du liker Kelsey" sa han. Det værste var at han var bom serriøs. "Hold kjeft! Jeg, Jason McCann er FERDIG med jenter, og det vet DU godt!" spyttet jeg ut mot han. "Jason, Jason, Jason, vi begge vet at Kelsey minner oss om hun, der var derfor du tok meg" sa han og lo. "HOLD KJEFT!! Kelsey minner meg ikke om hun, aldri i livet om hun gjør det! Så hold Kelsey unna det her!" spyttet jeg ut. "Ser man det, du er visst litt betatt av henne lell?" lo han selvsikkert og smilte til meg. Jeg svelgte og bet meg nervøst i underleppa. Kelsey. Hva om Joe har rett? Kelsey er jo sykt lik hun, men hun er død for meg. DØD. Det var nå det begynte å synke inn, jeg, Jason McCann, holder på å falle for en jente. Igjen, og sist det skjedde, endte ikke så godt. Helvette.


mer? beklager for en dårlig sugen kort del! men men. Hvem tror dere hun er? og hva syntes dere om at Jason holder på å falle for Kelsey? Og hva føler egentlig Kelsey for Jason?

Info




Hei dere! Ville bare si at det kommer del i morgen tidlig :D Jeg var på stevne i går og fikk derfor ikke lagt ut noen deler til dere, men nå er jeg tilbake igjen :D nevnte jeg at jeg fikk 1.plass i 90 cm? Wohoo!!

Sorry..




Beklager for null deler men på tirsdager og onsdager så har jeg trening og kommer ikke hjem før i denne tiden, og det kommer ikke del i dag og det beklager jeg, men klarte å falle av hesten i dag og det var mindre pent haha.
På fredagen skal jeg på stevne og kommer mest sannsynelig ingen deler da heller :( men satser på at det kommer del så fort som mulig :)
Og tusen takk for fine kommentarer!

I'm not afraid - Del 7




"Hun er pissed fordi hun ikke fikk slå seg løs" mumlet han og måtte konsentrere seg dypt i å holde igjen latteren. Jeg sukket og himlet med øynene. Hun skulle ikke få ødelegge denne kvelden, i kveld kommer det til å bli blodig alvor.


FORTSATT JASON'S SYNSPUNKT!

Jeg slengte Joe ned på stolen og tok tau på føttene og hendene. Nå var det bare å la han sitte her i ti minutter før han våknet av dopet. Jeg låste døre, bare sånn i sikkerhet, og gikk ned. Der satt Kelsey, og spiste mat, hun såg og på TV. Nå skulle jeg være slem. Jeg satt meg ned ved siden av henne og tok fjernkontrollen og skiftet kanal. "HVA I HELVETTE JASON?!" ropte hun sint ut og så stygt på meg. "EY, du bor ikke her, jeg har førsteretten på TV'en" "Jeg kan GODT dra hjem om jeg er til plage McCann" sa hun sint og hadde hat i øynene, men ikke bare det. Hun er redd, livredd. Det var så lett å se det på henne. Hun hadde fortsatt på seg fest anrekket, og fyfaen den jenta er deilig. Jeg bet meg i underleppa mens jeg sjekket henne opp, fra topp til tå. Før jeg visste ordet av det kjente jeg ett klask på kinnet. Oh hell no! Jeg snudde meg sakte mot henne, med hat i øynene. Bare jeg lar sinnet mitt gå ut på Joe og ikke Kelsey, går alt fint. "HVA I HELVETTE GJORDE DU DET DER FOR?!?!" spyttet jeg ut. "Du glanet" mumlet hun. Hun var så redd nå, men hvis hun er så redd hvorfor er hun så bitch? Jeg må ha en eller annen effekt på henne, jeg gjør henne nervøs når jeg er i rundt henne. Det er så lett å se. "Er det så rart da?! Du gå jo som en hore" sa jeg irritert og gikk opp. Jeg kunne se skuffelsen hun fikk, men det er jo sant. Hun kler seg som en hore. Jeg skal kanskje ikke bruke det så mye mot henne, hvem vet, kanskje hun er en hore? Nei, det kan hun ikke, hun jobber eller jobbet få en freakings bensinstasjon. Hva skal hun liksom gjøre? Pule kundene sine på dass? Haha, hun dama der må være jomfru, hun er så desperat, sikkert derfor hun kler seg sånn. 

Jeg låste opp døren og slengte den opp, og der satt Joe lys våken med hat i øynene. "Vell vell vell, har du våknet at sprøyten ja" lo jeg bittert. Han så bare stykt på meg. "Hvor lenge har jeg ventet på dette øybelikket? Hva gjorde du egentlig?" jeg spilte spill med han, det blir så mye bedre da. "Jeg gjorde ikke en jævla drit har jeg sagt, det var Nick" han snakket stykt, med sammen bitte tenner. "Hvor lenge har du tenkt å ha den som en unnskyldning? Han døde på flekken, IDIOT" "Du vet du får Henry etter deg" spytett han ut. Jeg lo. "Tror du ikke jeg vet det? Jeg har tenkt nøøye gjennom det her" smilte jeg og gikk mot han. Jeg tok frem kniven og strøk han forsiktig med den over kinnet til Joe. Han så bare stykt på meg. "Du vet, om du ikke hadde drept han, så hadde du slippet det her" irritasjon var i stemmen, bare jeg tenkte på han ble jeg trist, såret, irritert og trangen på å drepe var stor. Jeg presset ekrstra hart og kuttet han på kinnet, mens jeg lo. END. 

 

Jason hadde gått opp for lenge siden. Jeg hørte han snakket med noen, men jeg kunne ikke høre med hvem eller hva de snakket om. Men de kranglet vertfall, og Jason var sur så jeg skulle IKKE gå opp dit, det var sikkert. Jeg skiftet kanal på TV'en. Argh, det er jo ingenting å se! Jeg bladde om til nyhetskanalen for å se om det hadde skjedd noe nytt mens jeg har vært borte, men jeg fikk bare øye på meg selv, på TV'en. Mamma og pappa ble intervjuet. Dette er direkte, det er helt kaos hjemme. "Det er mye kaos i California for tiden, det sporløse fursvunnelsen av Kelsey Jones på 17 år er fortsatt en veldig stor spekkulasjon. Det vi vet er at hu var på jobb når det hele skjedde. Det er mistanker om kidnappping siden det er blitt ranet, hele byen er på leting etter hun. "Vi stopper ikke å lete til vi har funnet hun" sa mamma mens hun gråt. Herregud, det her tok knekken på meg, jeg klarer ikke å se at mamma og pappa har det så fælt uten meg, og hva med lillesøstra mi? Hun trøster seg vell med Justin Bieber kan jeg tenke meg. Men hva om jeg faktisk ikke kommer meg ut av dette fæle huset og må dø såret, redd, skitten og ulykkelig? Hvor er min lykkelige slutt som alle prinsesenne har? Jeg mener, jeg er en prinsesse, det er det mamma og pappa har sagt, så jeg burde vell få en lykkelig slutt? Tankene mine ble fort skjøvet vekk når jeg hørte ett stor smell. Ett skudd ble fyrt av. Oh no. 

Tumblr_mj3b2brrdi1rjt2wno1_500_large


mer? hva tror dere har skjedd? 

I'm not afraid - Del 6




 "Jeg så den, vesla" sa han selvsikkert. Jeg stod heldigvis med ryggen til så han ikke kunne se jeg rødmet til tusen. Jeg fant et sexy antrekk og gikk til badet for å ta det på meg, pluss at jeg finpusset litt på sminken og håret. Til slutt ble jeg ferdig, og klar til fest.


Jeg gikk ned trappen og der stod Jason og fiklet med mobilen. "Jeg er klar" sa jeg og pustet ut. Hvordan kommer dette til å bli egentlig? Jason så opp og fikk rett og slett hakeslepp. "Lukk munnen McCann" sa jeg selvsikker og gikk rett forbi han. "Damn" hørte jeg han mumle. Jeg bare himlet med øynene. Vi satt oss i bilen og kjørte av gårde, men var det så lurt å kjøre bil da? Kanskje en av guttene kjører oss hjem igjen. "Jason?" sa jeg stille. "Mm" "Hvilken fest er det egentlig?" spurte jeg og så bort på han. "En helt vanelig en, bare med sjukt av kriminelle folk" mumlet han uinterrisert. "Åh" mumlet jeg. "Men en ting" la han til. Jeg så på han. "Vi drar ikke på denne festen for å leve livet, men fordi jeg og gutta skal ta en fyr, og du må spille med" sa han, litt stille men nokk til at jeg hørte det. "HVa?!?! neei, Jason!!" ropte jeg. "DU MÅ" hveste han tilbake. "NEI ER DU GAL?? DU KAN IKKE BARE TA MEG MED PÅ EN FEST MED KRIMINELLE FOLK, OG LA MEG SPILLE MED SOM KRIMINELL NÅR JEG IKKE HAR PEILING PÅ HVA JEG SKAL SI ELLER GJØRE, JEG VET IKKE HVORDAN DET ER Å VÆRE KRIMINELL JASON!" ropte jeg ut. Jeg kunne lett se på Jason at han ble irritert, men se hvor mye det bryr meg. "ER DU DØV ELLER?!? DU MÅ" ropte han og tok ett godt tak rundt bilrattet. "Stopp bilen" sa jeg bestemt. Men da gasset han bare mer på. "STOPP BILEN FOR FAEN!!!" ropte jeg ut. "NEI" glefset han tilbake. åååh.. jævla bipolare drittunge. "Drittunge" mumlet jeg. "Hva sa du?" sa han surt. "Ingenting" sa jeg like bestemt. "Serriøst Kelsey, skal du starte igjen?" mumlet han. "Og hva så?" sa jeg bittert tilbake og ga han ett stykt blikk. "Hør her, dette er viktig og du må ikke ødelegge en dritt okei?" spurte han meg litt roligere denne gangen. "Greit" mumlet jeg irritert. "Flink jente, her ta denne" sa han og gav meg en pistol. Jeg fikk store øyne. "ER DU GAL??" ropte jeg. "Nei, for om noen prøver seg på deg, så skyt dem" sa han alvorlig. Jeg lo. "Haha, tror ikke det du McCann, tror heller jeg gjemmer meg på do" mumlet jeg.

Vi hadde kommet frem og jeg hadde fått klar og tydelig beskjed fra Jason at jeg måtte holde meg i nærheten av han. Det måtte vell gå fint? Jeg måtte jo selfølgelig ta imot pistolen, meg gjemte den under den hvite jakke mi. Jason og gjengen hadde forlatt meg, men jeg måtte være i nærheten, slik at jeg kunne se de hele tiden, Jason ga meg noen blikk hele tiden og jeg ble ærlig talt irritert. Jeg så meg til venstre og fikk øye på baren, jeg smilte for meg selv og gikk automatisk mot den. "Så hva skal denne ungen damen ha?" spurte en ganske så kjekk ung gutt, kanskje på min alder? "Overrask meg" blunket jeg tilbake. Han smilte lurt og startet å mikse. Musikken var på for fullt og folk stod og danset, klinet, klådde på hverandre og ja det var helt sykt med stemmning her. "Her har du drikken, søta" sa han og blunket. "Takk skal du ha" sa jeg og skulle til å drikke av den før noen kom og røsket den ut av hånda mi. Jason. "HVA FAEN DA?!" ropte jeg ut. "ER DU HELT DUM ELLER? DU ER PÅ EN FEST MED FULLT AV KRIMINELLE FOLK, OG DU BARE TAR DRIKKE AV NOEN DU IKKE KJENNER?!?! ANER DU HVEM DEN FYREN ER?" ropte han. "NEI, FOR JEG ER INGEN KRIMINELL" men i det jeg så det tok Jason hånda si over munnene min. "Du må spille med, åhh flott Kels" hvisket han hest i øret mitt, jeg fikk frysninger. "Beklager" mumlet jeg tilbake. Jason trakk seg unna meg, så bak meg og ble alvorlig i ansiktet. "Ey, du der" ropte han til han fyren som ga meg drikken. Jason hadde vell rett, dette kunne gått galt, gudene vet hva han hadde tatt i den drikken. Plutselig hørte jeg ett dunk og der var Jason igang med å slå han. Jeg skulle itl å gå mot han da Alex tok tak i meg. "Nei, Kelsey, denne fyren skal dø" hvisket han til meg. Jeg så sjokkert opp på han. "Han har gjort noe forferdelig mot Jason og meg..så bare la han gjør det" sa han i håp om jeg ville forstå, men nei, jeg vill aldri forstå det her. Aldri, hva i alle dager har jeg rotet meg opp i?

Tumblr_m4c0dalnld1qfr8fao1_1280_large

JASON'S SYNSPUNKT!'

Jeg gikk mot Joe, og slo han rett ned. "DU skal dø" hveste jeg mot han der han lå på bakken og blødde fra munnviken, ouch, jeg slo han hardt. Jeg satte meg ned på huk og dopet han ned med en sprøyte. Jeg ga tegn til Alex at jeg hadde kontroll, nå skulle vi hjem igjen. Jeg tok og Joe og bærte han over skulderen, fuck han var tung. Jeg gikk ut bakveien, greit at alle her en kriminelle, men jeg har faktisk fiender her, så jeg tok ingen sjangser. Alt som stod i tankene mine nå var at Joe skulle tortureres og ha en pinefull død. Jeg fikk ett lurt smil om munnen. Jeg kom meg ut og gikk raskt til bilen vår. Jeg slengte Joe i bagasjerommet og satte meg inn i framsete. Jeg så bak og der satt en sint, irritert og furtende Kelsey. Jeg sukket tungt. "Hva er det nå da Kels?" spurte jeg irriter. Hun snudde hodet sitt fra vinduet og til meg. Hun sa ikke noe, bare så stykt på meg. Jeg så fortvilt på Alex. "Hun er pissed fordi hun ikke fikk slå seg løs" mumlet han og måtte konsentrere seg dypt i å holde igjen latteren. Jeg sukket og himlet med øynene. Hun skulle ikke få ødelegge denne kvelden, i kveld kommer det til å bli blodig alvor.


mer? hva tror dere skjer videre? hvorfor tror dere Jason skal drepe Joe?

I'm not afraid - Del 5




"Hore" mumlet han og gikk raskt ut døren, og slengte den igjen. Uansett om det var Jason som kalte meg hore så gjorde det vondt, det er det værste noen kan kalle oss jenter, kommer på det samme hvem som sier det, det kommer alltid til å være i tankene, uansett. "JASON" ropte jeg ut. 


Han kom inn igjen og så mildt sagt irritert ut. "Kan du løsne armene mine og benene?" spurte jeg irritert. "Nei" sa han care og gikk, jeg var ikke treg med å rope igjen. "JASON!!" ropte jeg. "I Helvette da" ropte han og løsnet meg. Jeg smilte falsk til han. Jason gikk ned mens jeg gikk inn på rommet og fikset meg litt. Fant noen bedre klær, og satte håret opp i hestehale. Tok av meg alt av sminke. Jeg renset kuttet jeg hadde på kinnet og på armen, det svei noe sykt. Kuttet på armen ville ikke slutte å blø så jeg tok på en bandasje, og festet det litt ekstra stramt så det ble litt trykk på det. Jeg brettet ned ene armen på genseren så Jason ikke skulle få se at det var så ille. 
621658-12-1345110096327-n800_large
Jeg gikk ned til Jason, de andre guttene har enda ikke kommet hjem. Jeg gikk til stuen, der har som regel bruker å sitte. På bordet var det to tomme ølbokser, en som ikke var åpen enda, og en som han hadde i hånden, pluss en røyk. Han hadde tydeligvis hørt meg så han snudde seg. "Neimen, se hvem som våger å komme seg ned, hvordan er kuttet?" spurte han og lo. "Bra" mumlet jeg. "Pfft, få se på det" sa han bestemt. Nei, nei, nei tenkte jeg. "Nei" sa jeg bestemt. Han så dumt på meg. "Husker du ikke? Jeg bestemmer over deg, og du gjør som jeg sier" sa han bestemt. Jeg himlet med øynene og gikk mot han. "Og ikke glem, gi faen i å himle med øynene til meg, du vet jeg hater det, hore" han hvisket det siste ordet veldig stille men nokk til at jeg hørte det, og nå er jeg lei! "Kan du gi faen i å kalle meg hore?" sa jeg irritert. Jason så raskt opp på meg, og reiste seg. "Jeg kaller deg for hva jeg vill" ropte han ut. "Nei, det gjør du faktisk ikke. Du kaller ikke jenter for hore vetdu" ropte jeg ut. Han kom mot meg og holdt armleddet mitt hardt. "Auu, Jason, slutt å skad meg" ropte jeg. "Åh, jeg tror ikke du helt vet hvem du har rotet deg opp i" lo han ekkelt. "Åjoda, og jeg er ikke en gang redd" jeg lo sarkastisk. "Ikke? det burde du" lo han. "Kanskje" mumlet jeg. Jeg røsket meg ut av grepet til Jason og satt meg ned i sofaen, mens han satt i stolen. Øynene mine ble festet til snusboksen som lå på bordet. Åhh, pliis, det er såå lenge siden. "Noe du har lyst på eller?" lo Jason. Woops, han hadde tydeligvis fått øye på at jeg så på snusboksen. Jeg merket hvor mye jeg rødmet og så bort. Plutselig kjente jeg noe hardt på låret, jeg så ned og der låg den. "Mener du det?" spurte jeg overrasket. "Neei, bare kastet den til deg for å friste deg" lo han. Jeg lo selv. "Takk" mumlet jeg da jeg hadde fått den på plass, dere hadde ikke forventet den av meg? Men jodaa, jeg er den type jenta som elsker å feste, drikke, og snuser, men røyking har ALDRI vært noe for meg. "Drikker du?" spurte plutselig Jason. "Gjett om jeg gjør" svarte jeg ivrig. Jeg kunne se Jason smile ett sånt halvt smil. "Nice" mumlet han. Wow, dette var en helt annerledes side av Jason, og jeg likte den. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tenker liksom ikke over at det er Jason McCann når han er så snill, men tro meg når han er voldelig og sint så er jeg veldig oppmerksom at det er McCann. "Bli med på fest i kveld da" smilte han. "Mener du det?" spurte jeg glad og smilte stort. Han så dumt på meg. "Nei, jeg sa det bare fordi jeg skulle irritere deg" lo han. "Okei, okei, men du stoler på meg?" spurte jeg litt stillere. "Hva mener du?" spurte han raskt. "Liksom, hva om jeg stikker av?"spurte jeg. "Jeg vet at du ikke kommer til å gjøre det" sa han og blunket. Jeg så bare rart på han. 
Kvelden nermet seg og resten av guttene hadde enda ikke kommet hjem. "Jason når kommer de andre?" spurte jeg han. Vi stod på badet ilag og fikset oss. "Vi møter dem der" svarte han care, jeg bare nikket. "Ta på deg noe sexy" sa han plutselig helt i det blå. "Fest sikkerhetsbeltet Jason, jeg kan å kle meg til fest" blunket jeg til han. Okei, hva skjer egentlig? Han er kriminell og kan drepe meg når som helst og jeg står her og flørter med han?! Han har en slags effekt på meg, men hva i helvette kan det være?? Jeg fikk sminket meg ferdig og gikk til rommet der jeg skulle finne noen klær, og der ble jeg møtt av Jason i baris. Og fyfaen for en mage han har. Jeg bet meg i underleppa og så ned. "Jeg så den, vesla" sa han selvsikkert. Jeg stod heldigvis med ryggen til så han ikke kunne se jeg rødmet til tusen. Jeg fant et sexy antrekk og gikk til badet for å ta det på meg, pluss at jeg finpusset litt på sminken og håret. Til slutt ble jeg ferdig, og klar til fest. 
//Alt

mer? hva tror dere skjer videre på festen? hvordan tror dere jason reagerer når han ser Kelsey? og plis, kommenter mer enn bare. meer <3333 og meeeeeeeeeeeeeeeer

I'm not afraid - Del 4




Jeg gikk til badet og så meg i speilet, uff, sminke, sminke, sminke. Yess, jeg tok ut litt av hvert og startet med foktighetskrem, fondation, pudder, solpudder, øyenskygge, eyeliner, og mascara og blyant til brynene. Samtidlig som jeg nappet dem litt. Håret børstet jeg bare gjennom og lot det falle normalt nedover skuldrene mine


"Kelsey, kom ned her" hørte jeg Jason rope. Jeg sukket og gikk ned, fikset litt på shortsen og pustet ut, håper bare de ikke skal gjør meg noe vondt, han har allerede slått meg, hva annet kan han gjøre når jeg ikke har irritert han eller maset på han? Jeg gikk inn på stuen og der satt de alle. "Hva?" spurte jeg og sukket. Alle guttene snudde seg i det de hørte stemmen min, de fikk store øyne når de så meg, kanskje jeg skulle hatt på meg noe annet? Det ble litt ubehagelig egentlig.  "Vi skal ut og gjøre noe greier" yes, kanskje jeg kan prøve å rømme? Jeg mener, det er verdt en sjanse? "Men du kommer bare til å stikke av, så Jason blir her med deg" sa Alex og smilte lurt. Hjerte mitt sank helt ned i magen og jeg himlet lett med øynene. "Yeey, gleder meg" sa jeg sarkastisk, men angret fort da jeg kjente Jason ta tak i meg og dyttet meg inntill veggen. "HVA SA DU?" ropte han i tryne på meg. Jeg knep sammen brynene og stønnet i smertre. "Spar stønningen til senere" hvisket han i nakken på meg, jeg fikk frysninger, ikke gode men fæle ekkle frysningen. Jeg grøsset av tanken på hva han kunne gjøre mot  meg. 

Jeg satt meste parten av dagen inne på rommet og ikke gjorde en jævla drit. Eller noen ganger, når Jason maste om at jeg skulle lage mat, og fikk jeg noe?Nei. Plutselig kom Jason stormende inn rommet og hadde det ekkle smilet rundt munnen, jeg svelget bort den ekkle klumpen som hadde sneket seg opp i halsen. Han kom mot meg, sa ikke noe, hadde bare det ekkle smilet sitt. "Nå skal vi to ha det litt morro" hvisket den hese stemmen hans i nakken på meg. Frysningene kom igjen og jeg kan ærlig innrømme, nå var jeg redd, fyfaen. Han la meg forsiktig ned i senga og smilte. Ugh, han hadde fine tenner da. "Du kommer til å elske det" sa han og gliste. "Tro meg, jeg elsker det, men ikke når det er med deg" sa jeg spydig. Øynene hans ble helt svarte og hele fjeset hans stivnet til, han så rett og slett pissed ut, jeg er sikker på at han kan drepe meg på flekken nå. "I helvette" ropte han irritert ut. "Neimenn, ble McCann sjalu?" spurte jeg og lo en liten latter. Han mumlet ett eller annet og så ned i senga. Han lå fortsatt over meg, men nå var jeg ikke redd, faktisk ikke. Han vendte blikket sitt på meg, og før jeg visste ordet av det slo han til meg på kinnet, jeg stønnet høyt. "Auuu, helvette" ropte jeg ut og spyttet han i tryne. Han var raskt med å ta tak i meg og bærte meg til ett rom, ett veldig mørkt rom. Han skrudde på lyset og jeg fikk sjokk når jeg så hvordan det var der. Det var en stol og ett lite vindu, med gitter forran og ett gammelt skap, og det stinket her inne. Jason satt meg ned på stolen og tok hendene mine i håndjern og festen sammen føttene mine i stolen, på hver sin side. Fuck. Han gikk raskt ut, men kom rask tilbake igjen. "Du snakker ikke slikt til meg, og du spytter heller meg ikke i trynet, er det forstått?" spurte han rolig, men med en veldig irriterende tonefall. Jeg ristet på hode. "Ikke faen, du bestemmer ikke hva jeg skal gjøre og ikke gjøre" sa jeg bestemt og så stykt på han. Jason tok frem en kniv og la den på kinnet mitt, forsiktig. "Tro om igjen vesla, du er yngst i dette huset, så det betyr jeg bestemmer over deg" lo han. Jeg himlet lett med øynene, men da tok han ett fast tak i knivet og presset den mot kinnet, og kuttet meg der. Jeg knep sammen øynene. Jeg skulle ikke vise noe svakhet, ikke f. om jeg synker på hannes nivå. "Jeg spør igjen, er det forstått?" Jeg knep sammen tennene. "Nei" sa jeg bestemt. "Neivell, daså" sa han og kuttet meg dyypt på armen, og jeg lover deg, det var ikke akkuratt lite heller. "Hore" mumlet han og gikk raskt ut døren, og slengte den igjen. Uansett om det var Jason som kalte meg hore så gjorde det vondt, det er det værste noen kan kalle oss jenter, kommer på det samme hvem som sier det, det kommer alltid til å være i tankene, uansett. "JASON" ropte jeg ut. 



Tumblr_mig8ydrkg71qfdwsio1_500_large


mer? hva tror dere skjer videre? hva tror dere Kelsey roper på Jason for? beklager for kort del men er litt opptatt nå :) kommenter for mer :D helst 5+ 

Linking




Hei dere! Skal starte å skrive ny del till dere nå :D måtte bare se ferdig løpet til Marit Bjørgen, Terese Johaug og hun fra polen, fyfaaen så spennende! Noen som så det? Det på slutten var så jævlig typisk Marit!! haha. 

Men har dere ikke veldig lyst til å ta en tur innom http://mybieberstory.blogg.no/ ? Hun har mistet en del lesere, og vill komme seg opp igjen. Hun skriver utrolig bra og fortjener flere lesere! Ta en titt, det er verdt det! 

Hva syntes dere om traileren til historien min? Tusen takk Hedda, som gadd å lage den til meg :D 

 

Trailer - I'm Not Afraid




Dere kan nå se traileren for I'm Not Afriad! Lenger ned er del 3 ute! LESLESLES! 

Gjerne legg igjen en kommentar på hva DU synes! 

Gjett hvem som laget den? MEG, HEDDA! Haha, skryter selv her nå... Sorry! Les historien! Den blir dødsbra! 

 

HOKL

I'm not afraid - Del 3




Haha. heisann dere, jeg fikk nett i helga leel :D overlykkelig, så nå kommer det mange deler i helga, gleder meg til å skrive til dere, kanskje jeg kan ha ett lite mini marraton i helga? :D hva sier dere til det?


 "Kos deg da, ikke vær for voldelig denne gangen da Jason okei?" hørte jeg en le, og etterfulgt av alle andre. Jeg fikk frysninger i det Jason snudde seg mot meg og ga meg et ekkelt flørtende glis. Oh noo.. 


Jeg svelget og så nervøst på Jason. Han bare blunket og startet å gå videre, og jeg fulgte etter, som vanlig. Vi gikk helt i enden av den lange gangen og gikk inn en dør, det var vell sikkert der han skulle holde meg til gissel, sulte meg ihjel, slå meg, voldta meg and so on. Men i det vi gikk inn ble jeg utrolig overrasket. Det var ett stort lyst rom med en dobbelseng og kleskap og ja hele pakka egentlig. Drømmerommet, kan man godt kalle det. Det var liksom så enkelt, man kunne lett se at han ikke prøvde seg så alt for mye å få det fint, han hadde det bare enkelt. "Liker du det du ser eller?" spurte han og smilte. WOw, han hadde jo faktisk en normal og vennelig tone. Jeg så på han og ble rett og slett litt slamslått, akuratt nå i mine øyne så han helt nydelig ut. Øynene, kinnbenene, håret, munnen, klærne alt egentlig. "Hallo?! Hva glaner du på? Dette er rommet mitt, du skal få sove her, på gulvet på en madrass, ikke faen om vi skal sove ilag" spyttet han spydig ut og gikk ut av rommet. Okei, jeg bytter mening. Han skifter jo humør fortere før jeg rekker å blunke. Han ble liksom til nydelig til grusom. Han kom fort tilbake med en madrass en pute og en dyne og slengte det på gulvet. "Badet er der" mumlet han og pekte på en dør. Jeg nikket og så der han pekte. "Skal du sove nå? Klokken er ganske mye" sa han og så mildt på meg igjen. Serriøst hva er galt med han?? "Ja, jeg gjør det" mumlet jeg og så ned. Turde ikke å se på han, slik at han skulle klikke igjen. "Okei, i skuffen på under vasken ligger det en ny pakke med tannkost, og børste og alt dere jenter trenger, natta skal sove snart jeg og" sa han og blunket. "Takk" mumlet jeg i det han lukket igjen døra. Jeg gikk til badet og gjorde alt det vi pleier å gjøre. Og så natta. 
523273_121720471307046_2098714090_n_large
Nest morgen våknet jeg av at noen ristet i meg. Jeg mumlet ett eller annet og åpnet øynene, der ble jeg møtt med øynene til Jason i mine. Og han så ikke blid ut. "Faen så lang tid det tar å veke deg! Jeg stod minst i en halvtime, få deg opp og kom ned" sa han og slamret igjen døren. WOw, fin start på dagen. Jeg må bare ikke bli lurt av den "snille" siden til Jason, for jeg vet godt hva han er i stand til å gjøre om jeg gjør noe galt. Jeg strekte meg og reiste meg opp. Jeg gikk til badet og ble ganske så overrasket når jeg så meg selv. Jeg hadde DEN blåflekken, hvafaen?! Den var ikke der i går kveld. Slo han meg, for å få meg til å våkne eller noe? Jeg kjente jeg ble utrolig irritert og gikk raskt ned. "JASON?" ropte jeg ut for full hals. "HVA?!" ropte han irritert tilbake, stemmen hans kom fra kjøkkenet så jeg gikk dit, og der stod han. "Kan du forklare blåflekken?" spurte jeg irritert og satte armene i kryss og så stygt på han. Han snudde seg raskt og gliste ekkelt til meg. "Ja, det kan jeg, jeg slo deg for å få deg til å våkne" sa han og lo, de andre kom og leende inn. Jeg kjente hvor irritert jeg ble men kunne nesten ikke kjefte han opp. "Så du slo meg? Slik at jeg skulle våkne?" spurte jeg irritert og hevet stemmen litt. Det stygge smilet hans kom bort, og han gikk mot meg, flott Kelsey, nå har jeg klart det. "Ja, det stemmer" sa han, uten noe tonefall. "Jeg er ikke sulten, jeg går og ordner meg" sa jeg irritert og gikk raskt opp med veldig bestemte skritt. Jeg kunne føle alle sine blikk på meg, men valgte ikke å bry meg. Jeg vedder på om jeg snudde meg og sa noe så kom jeg til å få juling. Jeg må huske jeg bor sammen med fem kriminelle folk nå, veldig proffesjonelle og. Helvette heller.
Jeg så litt rundt i kleskapet til Jason, men fant ikke noe klær til meg. Jeg så en kommode og så neddi der, og bingo. Der låg det sjukt av jente klær, bh, truser, string og alt. Det var utrolig fine klær og, det må jeg si Jason har stil, om det er han som har kjøpt dem da. SIden det er sommer så tok jeg ut en shorts og en fin topp til. Jeg så litt rundt i bh-skuffen og så om det var noe tube bh, og det var det. Jeg tok ut en hvit en og tok den på meg, så shortsen og så singletten. Jeg gikk til badet og så meg i speilet, uff, sminke, sminke, sminke. Yess, jeg tok ut litt av hvert og startet med foktighetskrem, fondation, pudder, solpudder, øyenskygge, eyeliner, og mascara og blyant til brynene. Samtidlig som jeg nappet dem litt. Håret børstet jeg bare gjennom og lot det falle normalt nedover skuldrene mine.
Tumblr_miiyfm4poc1resxc4o1_1280_large

mer? hva tror dere skjer videre? Det blir laget en trailer av denne videoen, men vet ikke helt når den er ferdig, bare å henge med det! og beklager for kort del. 
 

Sorry




Hei dere! I helga kommer det ikke noen deler pga av at jeg skal bort, og det er ikke noe nett der og det hater jeg! Så beklager for det :( kommer heller ikke noe i dag.. men da snakkes vi senere da søtinger <3

I'm not afraid - Del 2




"d-du er J-jaso-on" stammet hun redd frem. Åja så hun vet hvem jeg er, joda da må jeg ta med meg henne da. "Ja, nå var du flink, kom bli med meg nå" sa jeg. "H-hva?! Neei! Jeg kan ikke, jeg vill ikke dø" ropte hun hysterisk ut, og noen tårer samlet seg i øynene hennes.


 

JASON'S SYNSPUNKT!

Jeg sukket for meg selv og himlet med øynene. "Nei, du skal ikke dø, med mindre du kommer med meg NÅ" jeg la ordentlig trykk på nå. Hun reagerte kjapt og tok med seg vesken og gikk ut sammen med meg. Vi kom til bilen da hu plutselig stoppet. "Jeg må bare låse butikken" mumlet hun svakt for seg selv. Jeg lo, høyt, men ikke for høyt. Var hun virkelig så dum? Hun snudde seg og så rart på meg. "Hva?! Jeg vill ikke få sparken heller da" sa hun litt mer irritert. "Det er ikke sikkert du kommer tilbake vetdu vesla" sa jeg og lo hånlig av henne. Hun gikk fra ett sint til ett sjokkert uttrykk. "Hva hadde du forventet?" spurte jeg og gikk mot bilen igjen. "KOM DA!!!" ropte jeg når jeg så eller hørte at hun ikke gikk. Jeg kunne høre hun sprang og satte seg i bilen. Jeg gasset på med en gang hun fikk lukket døren. Hun falt litt tilbake, men like i care? END. 

 

Herregud, tenk da. For noen minutter siden var jeg i butikken og hadde tanker om Jason, og skulle holde meg unna han og følte meg trygg siden har var langt i fra der jeg bode, men så sitter jeg i bilen hans og han har truet meg. Har han liksom kidnappet meg nå da? Han sa jo at jeg mest sannsynelig ikke kommer hjem igjen? Jeg så ut av vinduet og selfølgelig hadde det startet å regne. Jeg begynte å tenke på mamma og pappa, mine kjære foreldre som venter på at jeg skal komme hjem fra jobb denne fredagen slik at vi skulle ha en filmkveld med taco og kaker etter på. Og selfølgelig min aller bestevennine, Kate. Hvordan skal jeg klare meg uten henne, vi bruker liksom å møtes hver eneste dag og nå ser jeg for meg at jeg ikke kommer til å få til å se henne på en stund. Jeg kjente tårene renne og jeg tørket de fort vekk, men det kom bare fler, så det var ikke vits i å tørke dem vekk. Jeg kunne så vidt se i sidesynet at Jason så på meg, men kunne ikke brydd meg mindre, han har jo faen ikke følelser! Mamma, pappa, kjære storebror og Kate, jeg kommer til å savne dere, jeg elsker dere. 

Tumblr_mfwrm2t7fb1rgyrzzo1_500_large

 

"Våkne, vi er fremme" hørte jeg stemmen til Jason skjære gjennom ørene mine. Jeg sukket høyt. Jeg som hadde håpet på at det her var en drøm og at jeg bare hadde sovnet bak disken på bensinstasjonen. Faen heller, dette er virkeligheten, vi er nødt til å våkne, våkne opp og møte den farlige verden vi lever i, for det er den jeg er på tur mot. Be prepard sier jeg bare til meg selv. Jeg gikk ut av bilen og slengte den hardt igjen. "Hey! Pass på! Den bilen var faen ikke billig" ropte han mot meg. "Jah, sikkert at du har betalt den da" mumlet jeg frekt tilbake. "Hva sa du?" hørt jeg han si med en veeldig irriterende tone. Whoops. "Ingenting" svarte jeg raskt. Men før jeg visste ordet av det ble jeg dyttet mot den harde garasjeveggen. Jeg stønnet pga hvor vondt jeg fikk, han bare smilte ekkelt til meg. "DU SIER IKKE TIL MEG AT JEG ER EN TYV, ELLER NOE ANNET OM MEG!! DU SVARER FAEN IKKE FREKT TILBAKE TIL MEG!!" han tok en liten pause, slik at han skulle få pusten tilbake. Jeg så bare ned, turde ikke å se på han. "ER DET FORSTÅTT?!" og i det han sa det puffet han meg med skuldrene utrolig hardt i veggen. "Auu, jaa" ropte jeg i smerte. Han lo og smilte. "Flink jente, kom nå. Og det er noen gutter i stuen, men ikke bry deg en jævla drit om det de sier og deg eller meg" sa han og så serriøst på meg, jeg nikket raskt. Han tok tak i armen min og førte meg inn mot huset. 

Vi kom inn og lukten av røyk og alkohol slo meg med en gang. Jeg rynket brynene, fyfaen så sykt det skulle stinke da. "Sorry, guttene kom hjem i dag og de feirer og noe" sa han og blunket. Hva var det de feiret egentlig? Jason førte meg inn i stuen og der satt det fire store gutter, med noen alt for kjente fjes, jeg som syntes Jason var nokk. Jeg kjente igjen alle, kan navnene på bare en men kjenner igjen fjesene. Alex vet jeg hvem er, broren til Jason. Alex McCann. "Neimenn, tok du med deg en liten leke? utrolig hot må jeg si" sa han ene. Jeg så raskt bort på han og fikk ett ekkelt smil mot meg. Jeg vendte blikket mitt ned og turde ikke å se på noen akuratt nå. "Skjerp deg, Joe, du er høy, hun er min og ingen annen sin, ok? Kom nå drar vi vesla" sa han frekt og dro med meg opp en trapp. Jeg kunne høre de andre guttene le. "Kos deg da, ikke vær for voldelig denne gangen da Jason okei?" hørte jeg en le, og etterfulgt av alle andre. Jeg fikk frysninger i det Jason snudde seg mot meg og ga meg et ekkelt flørtende glis. Oh noo.. 


mer? hva tror dere skjer videre?

I'm not afraid - Del 1 PREMIERE




Okei, da dere! Da starter vi :-D Håper dere liker den, for jeg har veldig skrivelyst på denne og har mange ideer! Dere som ikke liker Jason historier, beklager! Men plis gi den en sjangse. Bare tenk at det er Justin som i en badboy, for det er jo det :p Men DA starter vi :D

og btw, jason kommer inn med en gang..her er det ikke noe venting :D


Hei, mitt navn er Kelsey Jones, og er 17 år. Jeg bor i California et veldig fint og i det siste har det blitt et "farlig" land. Har hørt at det er mye kriminalitet i det siste, men heldigvis ikke noe i nærheten der jeg bor. Jeg har bare hørt om navnet Jason McCann, og den gutten skal jeg passe meg for. Men det at jeg er i samme land som en som voldtar, dreper, bomber og stjeler går meg helt på nervene! Jeg har blitt så sykt paranoid i det siste at jeg for det meste holder meg hjemme og for meg selv.

Nå sitter jeg og venter på at klokken skal bli elleve, for da er jeg ferdig med drittjobben min, på bensinstasjonen. Det er den eneste plassen jeg faktisk fikk jobb, sikkert fordi jeg er så ung, men hallo hva gjør man ikke for penger? Siden det ikke er noen kunder her nå så går jeg og henter et sladderblad så jeg kan lese litt om de tåpelige kjendisene som har rotet seg helt bort i livet sitt. Uff, de har det så rotete og alt for stressende. Herregud, det må jo bare være helt forferdelig å være kjendis, tenk deg da: Sjukt av papparazzier som blender deg med blitz når det er sol ute og spør deg om ting som er helt på tryne. Og pluss om noen fans møter på dem blir jo de nesten voldtatt og kidnappet. Herregud. Det siste jeg vill er å bli kjendis, alt for mye styr. Jeg hørte en bil utenfor og ut kom det en gutt, han fylte på bensin. Jeg regnet med han skulle komme inn og betale siden kort tingen ikke fungerer, og det står det en lapp på. Og jepp jeg hadde rett, gutten kom inn til stasjonen. Dørene åpnet seg og han kom inn. Jeg kunne ikke se fjeset hans, siden han hadde på seg hette, svart bokse, svarte sko og svart hettegenser. Okeei, emo much da eller? Pluss svart skinnjakke, egentlig så så det ganske bra ut. Han gikk litt rundt og så i butikken, jeg kunne høre han banne lett for seg selv. Jeg smilte litt. "Kan jeg hjelpe deg med noe?" spurte jeg han i det han kom mot meg. Han så opp på meg og fyfaen for noen øyner, så nydelige øyne har jeg ikke sett før! Han bare stirret på meg, før han smilte ekkelt mot meg. Han tok den ene hånden bak under skinnjakken og dro opp noe, jeg så det ikke ordentlig. Han dro av seg hetten, og fuck der stod han. Jason McCann. Hva i helvette gjør han her? Og hvorfor i helvette er jeg på jobb nå?! Helvette. Jeg vedder på at øynene mine er like stor som noen tennisballer nå. Han tok hånden sin frem og der holdt han tid en pistol. HVAFAENIHELVETTE?!?

Jeg fikk ikke frem ett eneste ord. Hadde en stor knute i magen og var helt kvalm og trangen på å kaste opp kom flere ganger. Jeg svelget og stirret sjokkert på ham. "Ja, det er en ting" sa han ekkelt og smilte litt større. "Gi meg pengene" sa han med en kald, mørk og rusten stemme. Fyfaen. "H-hva?" stammet jeg frem, og jeg kan godt si at stemmen min skalv som en idiot. "Du hørte godt hva jeg sa vesla!" spyttet han ut, eller nærmest ropte ut. Han var veldig irritert i stemmen og bare stirret på meg og blåholdt i pistolen han siktet mot meg. Han hadde rett, jeg hørte hva han sa, og skjønte jeg måtte være rask så han ikke skulle få drepe meg. Jeg gikk raskt bort til kassen og la alle pengene der og derretter gikk jeg bort til safen og la alle pengene vi hadde der på bordet. Han tok alle pengene i en koffert og smilte fornøyd. Tro meg, jeg stresset noe sykt. Håper bare jeg overlever det her!

JASON'S SYNSPUNKT!

Jenta stresset noe så jævlig, blir irritert av å se på henne! "Men for faen da! Slutt å stress, jeg har det faen ikke travelt!" ropte jeg ut. Jenta så opp på meg i noen sekunder før hun tok ut de siste pengene og la de på disken, med skjelvende hender. "D-d-du er J-jaso-on" stammet hun redd frem. Åja så hun vet hvem jeg er, joda da må jeg ta med meg henne da. "Ja, nå var du flink, kom bli med meg nå" sa jeg. "H-hva?! Neei! Jeg kan ikke, jeg vill ikke dø" ropte hun hysterisk ut, og noen tårer samlet seg i øynene hennes.


Mer? hva syntes dere om første del? er dette en historie dere vill fortsette å lese? Hva tror dere skjer videre?

PS: bruker ikke å lese gjennom så beklager for skrivefeil ;p


hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits