mars 2013

I'm not afraid - Del 13 KORT DEL + LES NEDERST



You'll be

with me.

Wherever I go.


Jeg hadde tydeligvis sovnet i og med at jeg kjente noen løfte meg opp. Jeg åpnet øynene mine sakte og kunne se Jason fra sidesynet, synet var fint. Et smil kom rundt leppene mine. Dette kan jo faktisk bli bra, bare jeg og Jason slutter å krangle. Hvem er det jeg prøver å lure? Jeg og Jason slutter aldri å krangle. "Er du våken?" hørte jeg stemmen til Jason si. "Ja, du kan sette meg ned nå" lo jeg. "Hmm.. la meg tenke. Nei. " lo han og tok et hardere grept rundt meg. Jeg la armene mine rundt han og lo med. "Jeg tror det her kommer til å funke, om vi bare slutter å hate hverandre" lo jeg. Jason så serriøst ned på meg, og et lite smil kom rundt leppene hans. Han bøyde seg ned og kysset meg mjukt og hardt. Han trakk seg raskt tilbake igjen. "Det tror jeg og" sa han og gikk inn mot det flotte huset vi har fått med resten av gutta.

 

2 ÅR SENERE!!!!

 

"JASON GI DEG!! JEG ORKER IKKE DET HER MER!!!" ropte jeg ut. Ja såå, det første året gikk greit. Vi hadde til og med blitt sammen og nå er alt bare en stor kødd. "DU ORKER IKKE MER?! DU HAR GÅTT RUNDT OG KREVD RÆVA AV MEG, DET ER FAEN IKKE MIN FEIL DU ER GRAVID!!" ropte han ut, jeg kunne se sinnet boble i han. "IKKE DIN FEIL?! HVA ER DET DU SIER?? DET ER DITT SÆD, IDIOT!" Han kom mot meg, tok tak i armleddet mitt og dyttet meg hardt i veggen. "Så slutt å vær så jævla kåt på meg hele tiden! Kanskje ikke det her hadde skjedd da!" glefset ha ut gjennom sammenbitte tenner. Ja, så jeg er gravid, noe Jason misslykker sterkt! Men hva skal jeg gjøre da? Ta abort? Neei, aldri i livet om jeg har samvittighet til det! "Jason, det gjør vondt" mumlet jeg. Han slapp taket og gikk opp trappen og inn på rommet vårt. Jeg holdt pusten, og hørte masse ting ble kastet i gulvet, sparking, banning, og slåing?? i veggen. Det ble plutselig stille og jeg kunne puste ut igjen. Alex kom brasende ned trappen og ga meg en klem. "Jeg hørte alt, du trenger ikke forklare" mumlet han og strøk meg i håret. "Takk" mumlet jeg og tårene rant og rant. Plutselig kom Jason ned trappen igjen. "HVA FAEN ER DET DU DRIVER MED?!" ropte han ut og så rasende på meg og Alex. "Trøster kjæresten din, noe du burde gjøre!" sa han sint og gikk opp trappen. Jason himlet med øynene og kom ned til meg meg to kofferter i hånden. "Jason.." begynte jeg. "Nei! Du sa du var lei og ville bort, jeg har ringt noen! Så nå får du ha det så jævlig godt med den ungen" sa han og pekte på magen min. "Skjerp deg da!" begynte jeg. "Hold kjeft! Du skal bort, og det skal bli godt!" OKei, mente han virkelig det der? "Hva faen? Nei, jeg blir ikke med dine dumme venner, jeg drar heller ut og finner meg nye venner" sa jeg bestemt og holdt på å gå ut døren men Jason stoppet meg. "Nei, verden er farlig vet du" sa han og blunket. Jeg så bare stykt på han. "vell, I'm not afraid!"

600020_512156958802119_2023886487_n_large

 


wohho, en deel :D BEKLAGER FOR MITT FRAVÆR OG DET FINNES INGEN UNNSKYLDNINGER FOR DET HER. Beklager for kort del men må bare komme inn i det igjen. Kommer er del i morgen tidlig om jeg er fornøyd med kommentarene! Og takk for fine tilbakemeldinger :D

5+ kommentarer?:D flott. Noen som ble overrasket?

Com oonn!!



Hei dere :) jeg beklager så mye for at jeg har vært en utrolig dårlig gjesteblogger, men det er så mye som har skjedd at det halve hadde vært nokk. Men om dere kommenterer mer og bedre kommer det raskt en ny del ute! Dere gir meg ikke så veldig mye respons så jeg mister lysten på å skrive til dere... Det er mye artigere å skrive når jeg virkelig vet at dere liker historien min, for om dere ikke liker den må dere si ifra og jeg slutter. Enkelt og greit :)

I'm not afraid - Del 12



IGJEN!!! BEKLAGER SÅ FUCKINGS MYE HAHAH! <3

Jeg gikk raskt ut av kontor rommet til Alex og inn på mitt, tårene strømmet ut og plutselig kjente jeg to sterke armer komme rundt meg. Jeg la automatisk hodet mitt i brystet på personen, og personen luktet Jason. 


"Shhh, det ordner seg" hvisken han trøstende i håret mitt. Okei, skal han trøste meg eller gjøre meg irritert? "Jason, hvordan kan du si det? Det kommer ikke til å ordne seg, jeg må dra ifra mamma, og gud vet hvor vi skal og vi krangler hver eneste dag! Jeg vil ikke ha det slik! Kan jeg ikke bare få dra hjem? Hele livet mitt er ødelag!!" sa jeg passe irritert mens tårene strømmen ut. "Ikke si det" sa han rolig og mjukt. Jeg kunne se skuffelsen i øynene. Noe som er bra med Jason er at øynene hans aldri lyver. "Mener du jeg skal juge da? Jeg sier bare sannheten, du vet det er den som varer lengst!" Han sukket og så ned i bakken en liten stund. "Jeg lover deg, når vi drar herfra skal du få se en ny meg, en som er litt mere normal" han lo en liten latter. Er han serriøs nå? Mener han det virkelig?! Spar meg! "Vi alle vet at det aldri kommer til å skje! Politiet kommer til å finne deg igjen, og vi må rømme, igjen. Du er en kriminell Jason, hvordan kan du endre deg? Når du først er i det miljøet, kommer du deg aldri ut igjen!" sa jeg oppgitt. "Du skal ikke akuratt gjøre det så lett heller da" sa han litt mer irritert og så kaldt på meg. "Men hva er vitsen da?" spurt jeg oppgitt. "Gi meg en sjangse! Om jeg ikke klarer å få deg til å føle deg som en prinesse, skal du få dra hjem igjen" han var dønn serriøs. Som jeg sa øynene hans lyver aldri. "Kødder du?" spurte jeg sjokkert og smilte stort. "Nope" sa han og smilte tilbake. Jeg løp mot han og klemte han godt og varmt. "Tusen takk" mumlet jeg.Jason trakk meg unna han og stirret på meg i noen sekunder før han smalt leppene sine på mine. "Jeg-kunne-ikke-dy-meg"  sa han mellom kyssene. Jeg kysset raskt med. Som vanlig, sprengtest magen min og jeg ble helt varm. 

Tumblr_mk4rswu3ef1s7tjglo1_250_large

 

Vi måtte dra fortest mulig, så jeg hadde pakket alt jeg hadde av saker her. Så, da drar jeg igjen da. Jeg har en god følelse på det her. Alex kjørte bilen mens Jason satt frem og jeg bak. Jason maste egentlig om at han skulle sitte med meg. Men jeg skulle skrive, noe jeg hele tiden gjør når jeg liker å tenke og er trist, om du skjønner? Heldigvis har han respekt for det, og meg. Det er så godt å vite! Hvem hadde trodd det her da?! Ikke meg. kjære mamma, denne sangen er til deg! 

http://youtu.be/DNTl6McMBU8

 

Here we are now

everything is about 

to change

we face tomorrow 

as we say 

goodbye to

yesterday

..............

So i'm moving on

Leting go

Holding on 

to tomorrow

I've always 

got the

memories 

while I'm finding out

who i'm gonna 

be. 

We might be apart 

but I hope you 

always know

You'll be 

with me. 

Wherever I go. 

.......

 

http://youtu.be/DNTl6McMBU8

Sooryyyyh omg



Først: det kommer del i kveld!!!!

Okei for å være ærlig så har jeg ikke hatt noe motivasjon til å skrive og jeg beklager såå jævlig mye!!!
Jeg skulle komme med en del til dere på onsd. Men dætt av hesten og fikk en stor skade, så måtte sove av meg. Jeg skal stille på stevne imorgen og da kommer det ikke deler, men mandag mest sannsynlig!!! Så nå skal jeg kjappe meg å dusje og skrive del til dere:D noen som gleder seg? Og Plis tilgi meg. Ahh er så sur på meg selv. :(('

His number - Imagine



Hei dere! Siden det er så utrolig lenge siden, tenkte jeg å skrive et lite imagine til dere! Jeg har hatt en veldig tøff tid i det siste, men blir bare helt borte når jeg skriver og derfor får dere et lite imagine fra meg.


"Hvorfor er du så utrolig heldig, din fisk", spurte Eva som satt rett ved siden av meg. Jeg snudde hodet mitt mot henne og smilte.

"Hva snakker du om?". Jeg så forvirret bort på henne mens hun sukket høyt.

"Det vet du godt, kjære deg. Du skal på Justin Bieber konsert OG du har VIP billetter", sa hun høyt mens hun viftet med hendene rundt. Jeg fniste litt før lillesøsteren min kom inn på rommet og satt seg rett i fanget mitt.

"Emblaaaa, det er i morgen vi drar ja?", spurte Leah, lillesøsteren min helt full av energi.

"Ja, lille prinsesse", sa jeg med et smil før jeg så bort på Eva. "Jeg skulle gjerne ha tatt deg med, Eva, hvis jeg hadde en billett til", sa jeg med et sukk før Leah gikk ut av fanget mitt glisende. Eva så opp på plakaten av Justin Bieber ovenfor sengen min, og så bort på billettene til Leah og meg som lå på skrivepulten.

"Ja, jeg vet. Du må ta bilde av ham, gi en klem fra meg og få autografen hans", sa hun før hun så bort på meg igjen. Jeg nikket bare, mens Leah sprang ut av rommet mitt hylende glad.

"Selvfølgelig skal jeg det!". Vi satt og snakket resten av kvelden på hva jeg skulle ha på og gikk gjennom hvilke sanger han ville synge. Helt siden starten hadde vi begge vært beliebers og støttet han hele tiden. Tiden gikk veldig fort og Eva måtte gå tilslutt. Klokken var rundt halv ett om natten når jeg lå meg i den deilige sengen min.

429603_500228780036721_963724705_n_large

 "Embla, kom deg opp av senga, plis!", hørte jeg en stemme rope mens noen hoppet lett oppå meg.

"Leah...", mumlet jeg trøtt før jeg lukket øynene sakte opp mens jeg gnidde meg i øynene.

"Vær så snill, stå opp. Klokken er tre", sa Leah forsiktig og stoppet å hoppe på meg.

"HVA? TRE?". Leah nikket og jeg reiste meg opp av sengen. Vi skulle være der til klokken seks, men tre timer gikk helt fint. Jeg ordnet meg minst på ti minutter. Jeg tok brillene fra kommoden min og tok de på meg, mens jeg tok med meg klærne mine for å gå på badet. Nei, jeg hadde ikke mitt eget bad som mange andre hadde til disse tider. Jeg måtte dele med mamma, pappa og Leah. Jeg gikk rett inn på badet, lå fra meg brillene før jeg tok av meg pysjamasen og gikk inn i dusjen.

Jeg hadde tatt kontaktlinser på, kledd på meg, sminket meg lett, spist frokost/middag og ordnet alt til konserten. Jeg hadde tatt billettene ned i vesken min og fikset Leah til og med. Leah var åtte år gammel og forsto ganske masse av problemene mine. Altså, ikke at jeg hadde mange problemer heller akkurat. Jeg tok det brune håret mitt i en høy hestehale og smilte fornøyd når mamma ropte på Leah og meg.

"Jenter, kom igjen! Dere kommer for sent", ropte mamma for full hals. Vi begge sprang ned og Leah var helt i hundre.

"Du har med billettene og mobilen så du kan ringe meg hvis noe skjer", spurte mamma da vi kom inn i bilen.

"Ja da, mamma. Har alt med, så bare ta det med ro", sa jeg rolig og tok setebeltet på. Mamma startet å kjøre så fort Leah og jeg fikk setebeltene våre på.

Leah og jeg kom oss inn på konserten og jeg tviholdte henne i hånden for og ikke miste henne. Jeg var søtten år og kunne ikke miste Leah i denne folkemengden. Da ville mamma og pappa drepe meg.  Vi stilte oss så langt foran som mulig og jeg tok Leah på skuldrene når konserten startet. Sånn seriøst så sto alle rundt meg og presset meg nærmere scenen, mens jeg holdte godt fast på Leah så hun ikke skulle dette av skuldrene mine.

Vi var kommet mot slutten av konserten og det var siste sangen som Justin sang på scenen. Leah satt fortsatt på skuldrene mine og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg klarte det. Leah hadde skreket til meg at Justin stirret hele tiden på henne noe jeg synes var virkelig søtt. Jeg hadde faktisk holdt meg ganske rolig i forhold til hvordan jeg trodde jeg ville reagere. Det var veldig sært og tro at jeg ville bli helt gal, men jeg holdt meg bare rolig. Leah var derimot helt gal ovenfor Justin. Hun elsket han høyt allerede etter når jeg ble belieber.

Vi presset oss mot VIP inngangen og viste kortene til en livvakt som bare nikket oss inn. Vi fulgte etter flere beliebers som skulle møte han og sto utenfor et rom. Leah og jeg var bakerst i køen, men det gikk sikkert fint. Jeg hadde hørt flere ganger at de som fikk møte han sist, fikk lengst tid inne til ham. Leah sukket bare mens vi ventet og jeg sendte noen meldinger til mamma for å si at vi hadde det fint, samtidig at jeg sendte noen meldinger med Eva. Plutselig var det vår tur og Leah skrek av glede med en gang hun kom inn på rommet. Hun sprang rett inn i armene til Justin.

Tumblr_inline_mjq21eww0s1qz4rgp_large

"Jeg heter Leah", sa hun bestemt og jeg begynte å le lavt for meg selv. Typisk Leah. Jeg satte meg ned i en stol uten å være til bry for dem akkurat nå.

"For et nydelig navn. Hvem er den nydelige jenta som sitter der da", spurte Justin og pekte mot meg. Leah snudde seg mot meg og gliste.

"Det er min kjære storesøster. Bare å ta henne", sa Leah og Justin flirte mens jeg rødmet.

"Jeg heter Embla", sa jeg før Leah ville si noe dumt igjen.  

"Hyggelig å møte deg, Embla", sa Justin med et sjarmerende smil mot meg. Jeg bare nikket før Leah begynte å snakke med Justin over hvor stor fan hun var. Jeg satt der bare og smilte over hvor søt Leah var mens hun snakkes med Justin og Justin så over på meg og smilte noen ganger.

"SMIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIL", sa jeg og knipset bilde av Leah og Justin sammen mens de klemte hverandre. Leah gliste av glede og gikk over til meg.

"Din tur", sa hun og tok kameraet fra meg, mens hun dyttet meg mot Justin. Jeg smilte forsiktig til Justin og stilte meg inntil han. Han trakk meg helt inntil han og jeg kunne kjenne hjerte hans banke fort. Han tok hendene sine rundt hoftene mine og sto bak meg, med hodet over meg på den ene skulderen.

"Smil da", sa Leah og knipset bilde når vi begge smilte stort.

"Ta ett til Leah. Jeg tror det bilde ble ganske dårlig", sa Justin og Leah bare nikket. Han hadde sikkert øynene sine lukket. Leah skulle til å ta et nytt bilde og akkurat før hun knipset, kysset Justin meg på kinnet mykt og en varm stråling gikk gjennom kroppen min. Leah hadde knipset bilde og smilte stort når hun så at Justin hadde kysset meg på kinnet. Leah kom mot meg og ga meg kameraet og Justin slapp meg. Det ble kaldt med en gang han slapp kroppen min og ga Leah tre autografer fra han. Jeg hadde allerede sagt ifra om Eva og han bare smilte og nikket når jeg spurte om en ekstra autograf.

Vi skulle til å dra da Leah allerede hadde sprunget ut av rommet, men Justin trakk meg tilbake inn i rommet helt alene.

"Håper vi sees snart igjen, Embla. Det var utrolig hyggelig å møte deg", sa han og vi var bare noen centimeter unna hverandre.

"Ja, vi får vel se da", sa jeg med et smil før jeg begynte å gå igjen. "Snakkes da Justin", sa jeg før jeg forsvant ut av rommet. Hva tenkte jeg på? Jeg kunne få til så mye når Justin Bieber trekker meg inn i rommet alene. Jeg mener hvor dum går det an å bli?  Jeg ristet på hodet, skuffet over meg selv før jeg sprang til Leah for å passe på henne. Jeg tok tak i hånden hennes, mens jeg kjente i lommen min etter om at alt var der. Jeg kjente plutselig en liten papirbit og tok den forsiktig opp.

"Jeg kunne ikke dy meg, men vil gjerne snakke med deg igjen. Håper du ringer snart, Embla. 00378195720 ? Justin <3" sto det. Jeg kjente kinnene mine ble glovarme og jeg ville hyle av glede. Tenk, jeg fikk nummeret til Justin Bieber og han vil møte meg igjen! Jeg tok papirlappen ned i lommen min igjen og gliste bare av glede mens Leah gikk hånd i hånd med meg lykkelig som bare det. Dette var en super dag.


Hva synes dere om denne imagine? Gikk litt fort i svingene, men sånn ble det bare!

HOKL, Hedda

I'm not afraid - Del 11



Det var som ment to be. 


Leppene våre beveget seg i takt, og den varme følelsen i kroppen ble bare varmere og varmere, hvafaen skjer?! Jeg la automatisk hendene mine rundt nakken til Jason, og han presset seg nærmere seg mot meg. Jason satte seg litt opp i sengen, men slapp ikke kysset. Jeg benyttet sjangsen og la den ene beinet mitt over han, slik at jeg ble sittende på han. Jason la fort armene sine på hoftene mine, og klep litt svakt der, men de flyttet fort plass når jeg satte meg mer opp mot der du vet. Hendene hans flyttet seg til rompa mi, og ble værende der. Jeg tok hendene mine på magen til Jason og ærlig kunne man kjenne musklene gjennom skjorten! Wow, han må jo nesten trene hver jævla dag i flere timer i strekk uten pauser. Jeg begynte smått og fikle på knappene til skjorten hans, og de åpnet seg en etter en, og magen kom frem.

Vi gjorde ikke mer, Jason fikk nokk. Og vi kranglet.. igjen.. Han sa jeg ikke gjorde eller ga han noe så da gadd han ikke mer og gikk ut av rommet, sint og irritert. Det var sent så jeg hadde bestemt for å legge meg. Jeg gikk inn på badet og startet med å pusse tennene, ta av sminken, ta av klærne, og ta på nattshorts og singlett, børstet gjennom håret, satt det opp i en dott. Og nå venter den gode, varme og mjuke sengen på meg. Ahh, det skal bli så herlig å sove!! Og ikke minst, jeg skal sove lenge imorgen, gleder meg allerede! 

Tumblr_mg6ihq6f0g1rhtqv6o1_500_large

 

"Kelsey!!!" neei, jeg vill sove, plis si dette bare er en drøm. "KELSEY, VÅKNE FOR FAEN!" jeg bråvåknet og satte jeg opp i sengen, jeg ble svimmel og fikk en kraftig hodepine. "faen, vet du hva klokken er?" spurte Jason meg sint. "Ehh.." sa jeg trøtt og så bort på klokken. OH HOLY SHITT!! "Ehe, ups" sa jeg unnskyldende og prøvde å se så søt ut som mulig. "Hvafaen?! Klokken er fem!!! Få ræva i gir og lag middag" og der gikk han ut av rommet. Okei, så han vekte meg bare fordi jeg skulle lage middag? Serriøst, hva er galt med han? 

Jeg hadde nettop ordnet meg og var på tur ned. "Kelsey, hva i helvette tok så lang tid? Nå er klokken snart seks, og vi har ikke spist middag enda! Og du har heller ikke spist frokost enda!!" Jason var helt stresset og sur og irriter. Jeg så spørrende på Alex, men han ga meg et tegn på at han skulle si det til meg senere, jeg bare nikket. "Beklager, men jeg må da få fikse meg!" svarte jeg irritert tilbake.  Jeg så litt rundt i skapene og bestemte jeg kunne lage lasagne, håper de liker det. De må jo like det siden de har kjøpt inn det? Haha, lol. 

.......

"Så det du sier at grunnen for at Jason har vært sur og stresset i hele dag er fordi politiet rundt hele landet og CSI er ute etter dere, eller han for flere drap, eksplosjoner og kidnapping, og vi må flykte??" nermest ropte jeg ut i trynet på Alex. "Kelsey, ro deg ned! Vi finner ut en måte, okey? Det er ikke så farlig" sa han helt rolig. Herregud, de er jo så vandt til dette at de tar det så fuckings rolig. Jeezz. Men det eneste jeg kunne tenke på nå var at jeg virkelig måtte forlate mamma for godt nå...jeg vet ikke om jeg klarer det her. Jeg gikk raskt ut av kontor rommet til Alex og inn på mitt, tårene strømmet ut og plutselig kjente jeg to sterke armer komme rundt meg. Jeg la automatisk hodet mitt i brystet på personen, og personen luktet Jason. 

I'm not afraid - Del 10



 Han klemte meg godt og fast i det jeg tok rundt han. Jeg strøk han på håret, og han gravde hodet sitt ned i håret, mens han gråt og gråt og gråt. Stakkar. 


 

Jeg trakk meg litt ifra han og så serriøst på han, men jeg holdt fortsatt rundt han. "Jason, hva har skjedd?" Han tørket tårene og trakk seg helt unna meg og ble alvorlig og sta igjen. "Ingenting" mumlet han og gikk mot stuen. Jeg sukket og himlet med øynene. "Mister McCann, jeg skjønner GODT at det ikke er noe når DU kommer gråtende og trenger trøst" jeg lo en kort latter, mer som en ertende og irritert latter. Jeg kunne se musklene stramme seg gjennom t-skjorten hans og ærlig talt, fyfaen hot! Jeg bet meg i leppa og stirret på magen som kom nærmere og nærmere meg. "Det er ingenting sa jeg!! Og du din kåte bitch, skaff deg noe annet, denne kroppen er ikke verd din" han var irritert, men samtidlig stakk det noe sykt. Sa han nettopp at jeg hadde stygg kropp? Vell, takk for den! Ikke det at jeg hadde så bra selvtillit heller. 

JASON'S SYNSPUNKT!

Hvorfor sa jeg  egentlig det? Jeg kunne se hele ansiktet hennes sank når jeg sa det. Jeg sa jo på en måte at kroppen hennes er stygg og fæl, men den er det helt motsatte! Den er deilig, rett og slett! "Beklager for at det var DU som kom gråtende ned til meg, og kastet seg i armene mine da, styggen" sa hun sarkastisk og kastet på håret og gikk opp trappen. "Hore" mumlet jeg svakt, men høyt nok til at hun hørte meg, for hun stoppet i trappen og ga meg DET blikket. "Hvafaen Jason?!? Du kaller ALDRI en jente hore om hun er det eller ikke!!! Jeg BRYDDE meg om deg i det sekundet du kom gråtende ned og VISSTE OMSORG til deg uansett om DU har behandlet meg som DRITT i de siste dagene, fordi jeg faktisk har følelser. Og du er død for meg, hvordan klarer du å leve slik?!" stemmen hennes sprakk når hun sa det siste, men tro meg! Det var vondt å høre! Hun skynde seg opp og smalt igjen døra. Jeg sukket og himlet med øynene og gikk i sofaen og satt på TV'en. END. 

Tumblr_mjo1hwsnu41qdukcho1_1280_large

 

Jeg satt i senga mi, jeg hadde faktisk fått eget rom. Jeg fiklet litt med mobilen, men fikk IKKE holde på med twitter, instagram, facebook eller noe, pga av da kunne de finne ut at det var meg og spore opp mobilen og hente meg. Jeg hater det! Jeg hater Jason for det her! Så utrolig dårlig gjort. Jeg hadde faktisk TV på rommet da, og det er veldig fint, men det sier sitt da, fordi dette huset er bare lekkert!

Jeg hadde sittet i senga og sett på film i nesten to timer nå, men ble ikke lei. Det banket på døren og før jeg fikk til å svare kom Jason inn. Han smilte søtt til meg. "Beklager" sa han helt plutselig. OKEY, WHAAT?!? Jeg så overraskende på han. Han himlet med øynene og kom og satt seg i sengen ved siden av meg, skremmende nære og. Han tok tak i hånden min og stirret meg i øynene. "Jeg beklager for at hintet til at du hadde stygg kropp, noe du ikke har, jeg baklager for at jeg kalte deg for en kåt bitch!" han lo litt i det han sa det. "Og jeg beklager for at jeg kalte deg hore, du er ikke en hore!" han var dønn serriøs og så rett og slett nervøs ut. Han bet seg i leppa og lysten for å kysse han var der! Jeg bet meg selv i leppa, og la merke til han så ned på leppene mine. Jeg så ned og rødmet, jeg kjente en varm og herlig pust komme mot meg og når jeg tok opp hodet, kræsjet leppene våre sammen og en herlig følese varm følesle fylte kroppen. Leppene hannes var så mjuke, softige, våte og passet perfekt for mine! De var som to puslespill brikker som hadde vært lenge på leting etter hverandre og endelig møttes. Det var som ment to be. 

Tumblr_mh19vlll941rxppdso1_500_large

I'm back



Hei dere! 

Beklager for mitt fravær, men som sagt har jeg mistet en hest og det er så utrolig tungt. Jeg har ikke spist på nesten to dager og har vært så deprimert (ikke bare pga av hesten, men personlige saker og) Men akuratt NÅ skal jeg skrive en ny del til dere og håper dere kan tilgi meg^^^

-Gjestebloggeren

Beklager



Hei! Beklager for ingen deler i går.. jeg satt og skrev til dere men noe kom i veien. Min gamle forhest ble avlivet i går kveld og dro rett opp til henne, jeg skal se om jeg klarer å skrive til dere i dag, men den hesten betydde så utrolig så mye for meg og jeg er helt sjokkert og ja... Så nå vet dere det.
Gjestebloggeren

I'm not afraid - Del 9



Hva om Joe har rett? Kelsey er jo sykt lik hun, men hun er død for meg. DØD. Det var nå det begynte å synke inn, jeg, Jason McCann, holder på å falle for en jente. Igjen, og sist det skjedde, endte ikke så godt. Helvette.


FORTSATT JASON'S SYNSPUNKT!

Jeg gikk rundt og rundt mens tankene sveir og svirret rundt i hodet. Joe bare satt der og smilte fornøyd til seg selv, helvette som jeg hater den fyren! "Ser man det McCann, når har du tenkt å fortelle henne?" gliste han. Sinnet boblet i meg og jeg sverger, jeg kan drepe den fyren når som helst! Jeg stod med ryggen til han og alle musklene i kroppen spente seg, jeg knep sammen håndleddene slik at jeg skulle klare å roe meg. "Ser ut som jeg har noe å gjøre igjen" lo han. OKEI, DET VAR NOKK!! "Helvette om du rører henne, så dreper jeg deg!" sa jeg bestemt med sammenbitte tenner. Han bare lo. "Du vet godt, at du ikke kan drepe meg" sa han selvsikkert. Jeg HATER at han skal jobbe sammen med den gamle sjefen min, men så fort jeg fant ut at de skulle drepe henne fordi hun stod i "veien" for alle oppdragene, klikket det for meg og jeg forlot de med en gang. "Synd det McCann, du kunne hatt en familie nå" lo han. END. 

Jeg satt ned og prøvde å være rolig, heldigvis satt Alex sammen med meg så jeg ikke skulle frike ut helt. "HELVETTE" hørte vi plutselig Jason ropte, og for å si det sånn, han er vell ikke akuratt i topphumør. Jeg så redd bort på Alex og han så mjukt tilbake til meg. "Det går bra, ingen kommer til å skade deg" sa han betryggene. Jeg lo ironisk. "Har du sett meg eller? Jeg har blåøye, er gul rundt håndleddene og leggene mine ser ikke ut" sa jeg oppgitt og merket noen tårer renne. Jeg skriker ikke, men de bare rant og jeg fikk de ikke til å stoppe. Alex så trist på meg og kom og ga meg en varm og trygg klem. Plutselig kom en rasende Jason ned, men det værste var at han ikke så sur ut, heller mer trist og lei. "Jeg lar dere være jeg" sa Alex og gikk opp. Jason ga et raskt blitt til Alex og nikket, og kom bort til meg. "Hva har skjedd?" spurte jeg og så bekymret på han. "H-Hu-Hun.." men før han rakk å snakke ferdig brøt han ut i gråt. Wow, jeg hadde aldri i livet trodd Jason McCann hadde føleser, og visste at han turte å gråte forran meg, som er en jente. Jeg sumlet ikke i et sekund før jeg gikk bort til han og la armene mine rundt han. Han klemte meg godt og fast i det jeg tok rundt han. Jeg strøk han på håret, og han gravde hodet sitt ned i håret, mens han gråt og gråt og gråt. Stakkar. 

8e9a320931538_large

 

 


mer? beklager for kort og sen del, men har så mye lekser at jeg holder på å spy...

hva syntes dere om denne siden til Jason? 

5+ kommentarer og plis skriv mer enn bare meer<3

 

I'm not afraid - Del 8



 Jeg mener, jeg er en prinsesse, det er det mamma og pappa har sagt, så jeg burde vell få en lykkelig slutt? Tankene mine ble fort skjøvet vekk når jeg hørte ett stor smell. Ett skudd ble fyrt av. Oh no.


Jeg reiste meg raskt opp fra sofaen og tørket tårene mine. Jeg så meg rundt om det var noe jeg kunne beskytte meg med, men det var det ikke. Men hvorfor er jeg redd? Jason er jo her, han kommer jo ikke til å skade meg? Plutselig hørte jeg roping, hyling mot smerte. Hva er det som skjer der oppe? Jeg ble for nyskjerrig og bestemte meg for å liste meg opp for å se. Jeg vet at Jason ga meg streng beskjed om at jeg skulle holde meg nede, men hva om det er Jason som sliter? Men hvorfor bryr jeg meg om det? Han kan jo drepe meg hvert sekund uten at han får skyldfølelse. Jeg gikk sakte og lydløst opp trappen, og skrikene ble mer tydelig. Det var definitivt ikke Jason som slet, men han fyren. Døren stod på vidt gap, så jeg kunne se litt gjennom dørsprekken. Jeg fikk sjokk når jeg så Jason slo til han, og Jason fikk tydeligvis øye på meg, siden han snudde seg mot meg. Jeg gikk raskt bak døren, men det hjalp ikke, han så meg.

"Kelsey, jeg så deg, kom hit litt" sa han rolig. Jeg pustet tungt inn og rolig ut. Jeg gikk forsiktig frem fra døren og der fikk jeg øye på Jason. Han så ikke sur ut, men heller ikke blid. Han er jo umulig å lese. "Hva sa jeg til deg ista?" sa han nesten litt irriter. Haha, hvafaen? Han oppfører seg som han er faren min. "Jason-" "NEI, KLARER DU ALDRI Å HØRE PÅ MEG ELLER? JEG BA DEG FINT OM Å VENTE NEDE" han kom mot meg. Jeg rygget automatisk bakover og traff veggen, men det stoppet ikke han. "Hvorfor skal du ødelegge for meg? Hæ?" spyttet han ut til meg. Jeg knep sammen øynene i det han klemte til håndleddene mine. "AAUU, JASON DET ER VONDT!" ropte jeg ut. "HAR DU ENNDA IKKE LÆRT DEG AT OM DU GJØR DET JEG SIER, SÅ SKADER JEG DEG IKKE?! HÆ?" ropte han. "Jason, kan du ikke i det minste HØRE på hva jeg har å si til deg?" jeg var irritert nå. "Greit" puffet han. Jason slapp håndleddene mine og stirret på meg. "Jeg satt nede og så på tv'en og det var absolutt INGENTING å se på, med mindre jeg syntes det er gøy å se at familien min leter etter meg og gråter og hele byen er spammet ned meg flyveblader med meg på, det er ikke så kult. Jeg satt ned og gråt Jason, fordi DU har ødelagt livet mitt, DU, har gjort meg til en annen person, DU har ødelagt lykken som var i familien min, det er DIN feil, alt sammen. Jeg satt ned og var sur på deg, men plutselig hørte jeg roping, jeg spratt opp av sofaen og var redd for at det var DU som var i fare, hvorfor? Nei, jeg har ikke peiling, jeg burde IKKE syntes synd i deg, men hvorfor var jeg redd for deg i to sekunder? Jeg bestemte meg for å gå opp og sjekke, men der stod DU og slo til han der" sa jeg og pekte i retningen mot gutten som satt i stolen med alt for store sår. "Derfor er jeg her, beklager for at jeg var bekymret for deg da, noe jeg virkelig ikke burde vært" sa jeg irriter. Jason så på meg med triste og blanke øyne. "Jeg beklager, jeg visst-" han stoppet opp i noen sekunder. Det så ut som han skulle gråte når som helst, ojda. Han så ned i noen sekunder, før han fikk det klysete smilet sitt rundt munnen. "Jeg visste ikke at du likte meg så godt" sa han og kom mot meg. Whaat?! "Du er UTROLIG!!" skrek jeg og slo til han i brystet. "Babe, jeg vet du vill ha meg like mye som jeg vill ha deg" blunket han. Jeg så sjokkert opp på han.

6ywmquy_large

JASON'S SYNSPUNKT!

Kelsey gikk ned igjen, tydeligvis skuffet eller sjokkert kanskje? Jeg bare elsker å kødde med henne, trodde hun virkelig at jeg ble såret for det der? Yeah, you wish. Jeg gikk tilbake inn til Joe og han satt med hodet ned. "Åh, slutt å deppe" sa jeg med en ertende tone. Han så opp og så avskyelig på meg, jeg bare smilte. "Det er vell du som burde være den som depper. Det må ikke være lett å være så frekk og hard mot den man er betatt av? Hvordan klarer du det egentlig?" Joe så granskende på meg. "Hvafaen mann?" spurte jeg irritert. "Du liker henne, du liker Kelsey" sa han. Det værste var at han var bom serriøs. "Hold kjeft! Jeg, Jason McCann er FERDIG med jenter, og det vet DU godt!" spyttet jeg ut mot han. "Jason, Jason, Jason, vi begge vet at Kelsey minner oss om hun, der var derfor du tok meg" sa han og lo. "HOLD KJEFT!! Kelsey minner meg ikke om hun, aldri i livet om hun gjør det! Så hold Kelsey unna det her!" spyttet jeg ut. "Ser man det, du er visst litt betatt av henne lell?" lo han selvsikkert og smilte til meg. Jeg svelgte og bet meg nervøst i underleppa. Kelsey. Hva om Joe har rett? Kelsey er jo sykt lik hun, men hun er død for meg. DØD. Det var nå det begynte å synke inn, jeg, Jason McCann, holder på å falle for en jente. Igjen, og sist det skjedde, endte ikke så godt. Helvette.


mer? beklager for en dårlig sugen kort del! men men. Hvem tror dere hun er? og hva syntes dere om at Jason holder på å falle for Kelsey? Og hva føler egentlig Kelsey for Jason?

Info



Hei dere! Ville bare si at det kommer del i morgen tidlig :D Jeg var på stevne i går og fikk derfor ikke lagt ut noen deler til dere, men nå er jeg tilbake igjen :D nevnte jeg at jeg fikk 1.plass i 90 cm? Wohoo!!

Sorry..



Beklager for null deler men på tirsdager og onsdager så har jeg trening og kommer ikke hjem før i denne tiden, og det kommer ikke del i dag og det beklager jeg, men klarte å falle av hesten i dag og det var mindre pent haha.
På fredagen skal jeg på stevne og kommer mest sannsynelig ingen deler da heller :( men satser på at det kommer del så fort som mulig :)
Og tusen takk for fine kommentarer!

I'm not afraid - Del 7



"Hun er pissed fordi hun ikke fikk slå seg løs" mumlet han og måtte konsentrere seg dypt i å holde igjen latteren. Jeg sukket og himlet med øynene. Hun skulle ikke få ødelegge denne kvelden, i kveld kommer det til å bli blodig alvor.


FORTSATT JASON'S SYNSPUNKT!

Jeg slengte Joe ned på stolen og tok tau på føttene og hendene. Nå var det bare å la han sitte her i ti minutter før han våknet av dopet. Jeg låste døre, bare sånn i sikkerhet, og gikk ned. Der satt Kelsey, og spiste mat, hun såg og på TV. Nå skulle jeg være slem. Jeg satt meg ned ved siden av henne og tok fjernkontrollen og skiftet kanal. "HVA I HELVETTE JASON?!" ropte hun sint ut og så stygt på meg. "EY, du bor ikke her, jeg har førsteretten på TV'en" "Jeg kan GODT dra hjem om jeg er til plage McCann" sa hun sint og hadde hat i øynene, men ikke bare det. Hun er redd, livredd. Det var så lett å se det på henne. Hun hadde fortsatt på seg fest anrekket, og fyfaen den jenta er deilig. Jeg bet meg i underleppa mens jeg sjekket henne opp, fra topp til tå. Før jeg visste ordet av det kjente jeg ett klask på kinnet. Oh hell no! Jeg snudde meg sakte mot henne, med hat i øynene. Bare jeg lar sinnet mitt gå ut på Joe og ikke Kelsey, går alt fint. "HVA I HELVETTE GJORDE DU DET DER FOR?!?!" spyttet jeg ut. "Du glanet" mumlet hun. Hun var så redd nå, men hvis hun er så redd hvorfor er hun så bitch? Jeg må ha en eller annen effekt på henne, jeg gjør henne nervøs når jeg er i rundt henne. Det er så lett å se. "Er det så rart da?! Du gå jo som en hore" sa jeg irritert og gikk opp. Jeg kunne se skuffelsen hun fikk, men det er jo sant. Hun kler seg som en hore. Jeg skal kanskje ikke bruke det så mye mot henne, hvem vet, kanskje hun er en hore? Nei, det kan hun ikke, hun jobber eller jobbet få en freakings bensinstasjon. Hva skal hun liksom gjøre? Pule kundene sine på dass? Haha, hun dama der må være jomfru, hun er så desperat, sikkert derfor hun kler seg sånn. 

Jeg låste opp døren og slengte den opp, og der satt Joe lys våken med hat i øynene. "Vell vell vell, har du våknet at sprøyten ja" lo jeg bittert. Han så bare stykt på meg. "Hvor lenge har jeg ventet på dette øybelikket? Hva gjorde du egentlig?" jeg spilte spill med han, det blir så mye bedre da. "Jeg gjorde ikke en jævla drit har jeg sagt, det var Nick" han snakket stykt, med sammen bitte tenner. "Hvor lenge har du tenkt å ha den som en unnskyldning? Han døde på flekken, IDIOT" "Du vet du får Henry etter deg" spytett han ut. Jeg lo. "Tror du ikke jeg vet det? Jeg har tenkt nøøye gjennom det her" smilte jeg og gikk mot han. Jeg tok frem kniven og strøk han forsiktig med den over kinnet til Joe. Han så bare stykt på meg. "Du vet, om du ikke hadde drept han, så hadde du slippet det her" irritasjon var i stemmen, bare jeg tenkte på han ble jeg trist, såret, irritert og trangen på å drepe var stor. Jeg presset ekrstra hart og kuttet han på kinnet, mens jeg lo. END. 

 

Jason hadde gått opp for lenge siden. Jeg hørte han snakket med noen, men jeg kunne ikke høre med hvem eller hva de snakket om. Men de kranglet vertfall, og Jason var sur så jeg skulle IKKE gå opp dit, det var sikkert. Jeg skiftet kanal på TV'en. Argh, det er jo ingenting å se! Jeg bladde om til nyhetskanalen for å se om det hadde skjedd noe nytt mens jeg har vært borte, men jeg fikk bare øye på meg selv, på TV'en. Mamma og pappa ble intervjuet. Dette er direkte, det er helt kaos hjemme. "Det er mye kaos i California for tiden, det sporløse fursvunnelsen av Kelsey Jones på 17 år er fortsatt en veldig stor spekkulasjon. Det vi vet er at hu var på jobb når det hele skjedde. Det er mistanker om kidnappping siden det er blitt ranet, hele byen er på leting etter hun. "Vi stopper ikke å lete til vi har funnet hun" sa mamma mens hun gråt. Herregud, det her tok knekken på meg, jeg klarer ikke å se at mamma og pappa har det så fælt uten meg, og hva med lillesøstra mi? Hun trøster seg vell med Justin Bieber kan jeg tenke meg. Men hva om jeg faktisk ikke kommer meg ut av dette fæle huset og må dø såret, redd, skitten og ulykkelig? Hvor er min lykkelige slutt som alle prinsesenne har? Jeg mener, jeg er en prinsesse, det er det mamma og pappa har sagt, så jeg burde vell få en lykkelig slutt? Tankene mine ble fort skjøvet vekk når jeg hørte ett stor smell. Ett skudd ble fyrt av. Oh no. 

Tumblr_mj3b2brrdi1rjt2wno1_500_large


mer? hva tror dere har skjedd? 

I'm not afraid - Del 6



 "Jeg så den, vesla" sa han selvsikkert. Jeg stod heldigvis med ryggen til så han ikke kunne se jeg rødmet til tusen. Jeg fant et sexy antrekk og gikk til badet for å ta det på meg, pluss at jeg finpusset litt på sminken og håret. Til slutt ble jeg ferdig, og klar til fest.


Jeg gikk ned trappen og der stod Jason og fiklet med mobilen. "Jeg er klar" sa jeg og pustet ut. Hvordan kommer dette til å bli egentlig? Jason så opp og fikk rett og slett hakeslepp. "Lukk munnen McCann" sa jeg selvsikker og gikk rett forbi han. "Damn" hørte jeg han mumle. Jeg bare himlet med øynene. Vi satt oss i bilen og kjørte av gårde, men var det så lurt å kjøre bil da? Kanskje en av guttene kjører oss hjem igjen. "Jason?" sa jeg stille. "Mm" "Hvilken fest er det egentlig?" spurte jeg og så bort på han. "En helt vanelig en, bare med sjukt av kriminelle folk" mumlet han uinterrisert. "Åh" mumlet jeg. "Men en ting" la han til. Jeg så på han. "Vi drar ikke på denne festen for å leve livet, men fordi jeg og gutta skal ta en fyr, og du må spille med" sa han, litt stille men nokk til at jeg hørte det. "HVa?!?! neei, Jason!!" ropte jeg. "DU MÅ" hveste han tilbake. "NEI ER DU GAL?? DU KAN IKKE BARE TA MEG MED PÅ EN FEST MED KRIMINELLE FOLK, OG LA MEG SPILLE MED SOM KRIMINELL NÅR JEG IKKE HAR PEILING PÅ HVA JEG SKAL SI ELLER GJØRE, JEG VET IKKE HVORDAN DET ER Å VÆRE KRIMINELL JASON!" ropte jeg ut. Jeg kunne lett se på Jason at han ble irritert, men se hvor mye det bryr meg. "ER DU DØV ELLER?!? DU MÅ" ropte han og tok ett godt tak rundt bilrattet. "Stopp bilen" sa jeg bestemt. Men da gasset han bare mer på. "STOPP BILEN FOR FAEN!!!" ropte jeg ut. "NEI" glefset han tilbake. åååh.. jævla bipolare drittunge. "Drittunge" mumlet jeg. "Hva sa du?" sa han surt. "Ingenting" sa jeg like bestemt. "Serriøst Kelsey, skal du starte igjen?" mumlet han. "Og hva så?" sa jeg bittert tilbake og ga han ett stykt blikk. "Hør her, dette er viktig og du må ikke ødelegge en dritt okei?" spurte han meg litt roligere denne gangen. "Greit" mumlet jeg irritert. "Flink jente, her ta denne" sa han og gav meg en pistol. Jeg fikk store øyne. "ER DU GAL??" ropte jeg. "Nei, for om noen prøver seg på deg, så skyt dem" sa han alvorlig. Jeg lo. "Haha, tror ikke det du McCann, tror heller jeg gjemmer meg på do" mumlet jeg.

Vi hadde kommet frem og jeg hadde fått klar og tydelig beskjed fra Jason at jeg måtte holde meg i nærheten av han. Det måtte vell gå fint? Jeg måtte jo selfølgelig ta imot pistolen, meg gjemte den under den hvite jakke mi. Jason og gjengen hadde forlatt meg, men jeg måtte være i nærheten, slik at jeg kunne se de hele tiden, Jason ga meg noen blikk hele tiden og jeg ble ærlig talt irritert. Jeg så meg til venstre og fikk øye på baren, jeg smilte for meg selv og gikk automatisk mot den. "Så hva skal denne ungen damen ha?" spurte en ganske så kjekk ung gutt, kanskje på min alder? "Overrask meg" blunket jeg tilbake. Han smilte lurt og startet å mikse. Musikken var på for fullt og folk stod og danset, klinet, klådde på hverandre og ja det var helt sykt med stemmning her. "Her har du drikken, søta" sa han og blunket. "Takk skal du ha" sa jeg og skulle til å drikke av den før noen kom og røsket den ut av hånda mi. Jason. "HVA FAEN DA?!" ropte jeg ut. "ER DU HELT DUM ELLER? DU ER PÅ EN FEST MED FULLT AV KRIMINELLE FOLK, OG DU BARE TAR DRIKKE AV NOEN DU IKKE KJENNER?!?! ANER DU HVEM DEN FYREN ER?" ropte han. "NEI, FOR JEG ER INGEN KRIMINELL" men i det jeg så det tok Jason hånda si over munnene min. "Du må spille med, åhh flott Kels" hvisket han hest i øret mitt, jeg fikk frysninger. "Beklager" mumlet jeg tilbake. Jason trakk seg unna meg, så bak meg og ble alvorlig i ansiktet. "Ey, du der" ropte han til han fyren som ga meg drikken. Jason hadde vell rett, dette kunne gått galt, gudene vet hva han hadde tatt i den drikken. Plutselig hørte jeg ett dunk og der var Jason igang med å slå han. Jeg skulle itl å gå mot han da Alex tok tak i meg. "Nei, Kelsey, denne fyren skal dø" hvisket han til meg. Jeg så sjokkert opp på han. "Han har gjort noe forferdelig mot Jason og meg..så bare la han gjør det" sa han i håp om jeg ville forstå, men nei, jeg vill aldri forstå det her. Aldri, hva i alle dager har jeg rotet meg opp i?

Tumblr_m4c0dalnld1qfr8fao1_1280_large

JASON'S SYNSPUNKT!'

Jeg gikk mot Joe, og slo han rett ned. "DU skal dø" hveste jeg mot han der han lå på bakken og blødde fra munnviken, ouch, jeg slo han hardt. Jeg satte meg ned på huk og dopet han ned med en sprøyte. Jeg ga tegn til Alex at jeg hadde kontroll, nå skulle vi hjem igjen. Jeg tok og Joe og bærte han over skulderen, fuck han var tung. Jeg gikk ut bakveien, greit at alle her en kriminelle, men jeg har faktisk fiender her, så jeg tok ingen sjangser. Alt som stod i tankene mine nå var at Joe skulle tortureres og ha en pinefull død. Jeg fikk ett lurt smil om munnen. Jeg kom meg ut og gikk raskt til bilen vår. Jeg slengte Joe i bagasjerommet og satte meg inn i framsete. Jeg så bak og der satt en sint, irritert og furtende Kelsey. Jeg sukket tungt. "Hva er det nå da Kels?" spurte jeg irriter. Hun snudde hodet sitt fra vinduet og til meg. Hun sa ikke noe, bare så stykt på meg. Jeg så fortvilt på Alex. "Hun er pissed fordi hun ikke fikk slå seg løs" mumlet han og måtte konsentrere seg dypt i å holde igjen latteren. Jeg sukket og himlet med øynene. Hun skulle ikke få ødelegge denne kvelden, i kveld kommer det til å bli blodig alvor.


mer? hva tror dere skjer videre? hvorfor tror dere Jason skal drepe Joe?

I'm not afraid - Del 5



"Hore" mumlet han og gikk raskt ut døren, og slengte den igjen. Uansett om det var Jason som kalte meg hore så gjorde det vondt, det er det værste noen kan kalle oss jenter, kommer på det samme hvem som sier det, det kommer alltid til å være i tankene, uansett. "JASON" ropte jeg ut. 


Han kom inn igjen og så mildt sagt irritert ut. "Kan du løsne armene mine og benene?" spurte jeg irritert. "Nei" sa han care og gikk, jeg var ikke treg med å rope igjen. "JASON!!" ropte jeg. "I Helvette da" ropte han og løsnet meg. Jeg smilte falsk til han. Jason gikk ned mens jeg gikk inn på rommet og fikset meg litt. Fant noen bedre klær, og satte håret opp i hestehale. Tok av meg alt av sminke. Jeg renset kuttet jeg hadde på kinnet og på armen, det svei noe sykt. Kuttet på armen ville ikke slutte å blø så jeg tok på en bandasje, og festet det litt ekstra stramt så det ble litt trykk på det. Jeg brettet ned ene armen på genseren så Jason ikke skulle få se at det var så ille. 
621658-12-1345110096327-n800_large
Jeg gikk ned til Jason, de andre guttene har enda ikke kommet hjem. Jeg gikk til stuen, der har som regel bruker å sitte. På bordet var det to tomme ølbokser, en som ikke var åpen enda, og en som han hadde i hånden, pluss en røyk. Han hadde tydeligvis hørt meg så han snudde seg. "Neimen, se hvem som våger å komme seg ned, hvordan er kuttet?" spurte han og lo. "Bra" mumlet jeg. "Pfft, få se på det" sa han bestemt. Nei, nei, nei tenkte jeg. "Nei" sa jeg bestemt. Han så dumt på meg. "Husker du ikke? Jeg bestemmer over deg, og du gjør som jeg sier" sa han bestemt. Jeg himlet med øynene og gikk mot han. "Og ikke glem, gi faen i å himle med øynene til meg, du vet jeg hater det, hore" han hvisket det siste ordet veldig stille men nokk til at jeg hørte det, og nå er jeg lei! "Kan du gi faen i å kalle meg hore?" sa jeg irritert. Jason så raskt opp på meg, og reiste seg. "Jeg kaller deg for hva jeg vill" ropte han ut. "Nei, det gjør du faktisk ikke. Du kaller ikke jenter for hore vetdu" ropte jeg ut. Han kom mot meg og holdt armleddet mitt hardt. "Auu, Jason, slutt å skad meg" ropte jeg. "Åh, jeg tror ikke du helt vet hvem du har rotet deg opp i" lo han ekkelt. "Åjoda, og jeg er ikke en gang redd" jeg lo sarkastisk. "Ikke? det burde du" lo han. "Kanskje" mumlet jeg. Jeg røsket meg ut av grepet til Jason og satt meg ned i sofaen, mens han satt i stolen. Øynene mine ble festet til snusboksen som lå på bordet. Åhh, pliis, det er såå lenge siden. "Noe du har lyst på eller?" lo Jason. Woops, han hadde tydeligvis fått øye på at jeg så på snusboksen. Jeg merket hvor mye jeg rødmet og så bort. Plutselig kjente jeg noe hardt på låret, jeg så ned og der låg den. "Mener du det?" spurte jeg overrasket. "Neei, bare kastet den til deg for å friste deg" lo han. Jeg lo selv. "Takk" mumlet jeg da jeg hadde fått den på plass, dere hadde ikke forventet den av meg? Men jodaa, jeg er den type jenta som elsker å feste, drikke, og snuser, men røyking har ALDRI vært noe for meg. "Drikker du?" spurte plutselig Jason. "Gjett om jeg gjør" svarte jeg ivrig. Jeg kunne se Jason smile ett sånt halvt smil. "Nice" mumlet han. Wow, dette var en helt annerledes side av Jason, og jeg likte den. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tenker liksom ikke over at det er Jason McCann når han er så snill, men tro meg når han er voldelig og sint så er jeg veldig oppmerksom at det er McCann. "Bli med på fest i kveld da" smilte han. "Mener du det?" spurte jeg glad og smilte stort. Han så dumt på meg. "Nei, jeg sa det bare fordi jeg skulle irritere deg" lo han. "Okei, okei, men du stoler på meg?" spurte jeg litt stillere. "Hva mener du?" spurte han raskt. "Liksom, hva om jeg stikker av?"spurte jeg. "Jeg vet at du ikke kommer til å gjøre det" sa han og blunket. Jeg så bare rart på han. 
Kvelden nermet seg og resten av guttene hadde enda ikke kommet hjem. "Jason når kommer de andre?" spurte jeg han. Vi stod på badet ilag og fikset oss. "Vi møter dem der" svarte han care, jeg bare nikket. "Ta på deg noe sexy" sa han plutselig helt i det blå. "Fest sikkerhetsbeltet Jason, jeg kan å kle meg til fest" blunket jeg til han. Okei, hva skjer egentlig? Han er kriminell og kan drepe meg når som helst og jeg står her og flørter med han?! Han har en slags effekt på meg, men hva i helvette kan det være?? Jeg fikk sminket meg ferdig og gikk til rommet der jeg skulle finne noen klær, og der ble jeg møtt av Jason i baris. Og fyfaen for en mage han har. Jeg bet meg i underleppa og så ned. "Jeg så den, vesla" sa han selvsikkert. Jeg stod heldigvis med ryggen til så han ikke kunne se jeg rødmet til tusen. Jeg fant et sexy antrekk og gikk til badet for å ta det på meg, pluss at jeg finpusset litt på sminken og håret. Til slutt ble jeg ferdig, og klar til fest. 
//Alt

mer? hva tror dere skjer videre på festen? hvordan tror dere jason reagerer når han ser Kelsey? og plis, kommenter mer enn bare. meer <3333 og meeeeeeeeeeeeeeeer

I'm not afraid - Del 4



Jeg gikk til badet og så meg i speilet, uff, sminke, sminke, sminke. Yess, jeg tok ut litt av hvert og startet med foktighetskrem, fondation, pudder, solpudder, øyenskygge, eyeliner, og mascara og blyant til brynene. Samtidlig som jeg nappet dem litt. Håret børstet jeg bare gjennom og lot det falle normalt nedover skuldrene mine


"Kelsey, kom ned her" hørte jeg Jason rope. Jeg sukket og gikk ned, fikset litt på shortsen og pustet ut, håper bare de ikke skal gjør meg noe vondt, han har allerede slått meg, hva annet kan han gjøre når jeg ikke har irritert han eller maset på han? Jeg gikk inn på stuen og der satt de alle. "Hva?" spurte jeg og sukket. Alle guttene snudde seg i det de hørte stemmen min, de fikk store øyne når de så meg, kanskje jeg skulle hatt på meg noe annet? Det ble litt ubehagelig egentlig.  "Vi skal ut og gjøre noe greier" yes, kanskje jeg kan prøve å rømme? Jeg mener, det er verdt en sjanse? "Men du kommer bare til å stikke av, så Jason blir her med deg" sa Alex og smilte lurt. Hjerte mitt sank helt ned i magen og jeg himlet lett med øynene. "Yeey, gleder meg" sa jeg sarkastisk, men angret fort da jeg kjente Jason ta tak i meg og dyttet meg inntill veggen. "HVA SA DU?" ropte han i tryne på meg. Jeg knep sammen brynene og stønnet i smertre. "Spar stønningen til senere" hvisket han i nakken på meg, jeg fikk frysninger, ikke gode men fæle ekkle frysningen. Jeg grøsset av tanken på hva han kunne gjøre mot  meg. 

Jeg satt meste parten av dagen inne på rommet og ikke gjorde en jævla drit. Eller noen ganger, når Jason maste om at jeg skulle lage mat, og fikk jeg noe?Nei. Plutselig kom Jason stormende inn rommet og hadde det ekkle smilet rundt munnen, jeg svelget bort den ekkle klumpen som hadde sneket seg opp i halsen. Han kom mot meg, sa ikke noe, hadde bare det ekkle smilet sitt. "Nå skal vi to ha det litt morro" hvisket den hese stemmen hans i nakken på meg. Frysningene kom igjen og jeg kan ærlig innrømme, nå var jeg redd, fyfaen. Han la meg forsiktig ned i senga og smilte. Ugh, han hadde fine tenner da. "Du kommer til å elske det" sa han og gliste. "Tro meg, jeg elsker det, men ikke når det er med deg" sa jeg spydig. Øynene hans ble helt svarte og hele fjeset hans stivnet til, han så rett og slett pissed ut, jeg er sikker på at han kan drepe meg på flekken nå. "I helvette" ropte han irritert ut. "Neimenn, ble McCann sjalu?" spurte jeg og lo en liten latter. Han mumlet ett eller annet og så ned i senga. Han lå fortsatt over meg, men nå var jeg ikke redd, faktisk ikke. Han vendte blikket sitt på meg, og før jeg visste ordet av det slo han til meg på kinnet, jeg stønnet høyt. "Auuu, helvette" ropte jeg ut og spyttet han i tryne. Han var raskt med å ta tak i meg og bærte meg til ett rom, ett veldig mørkt rom. Han skrudde på lyset og jeg fikk sjokk når jeg så hvordan det var der. Det var en stol og ett lite vindu, med gitter forran og ett gammelt skap, og det stinket her inne. Jason satt meg ned på stolen og tok hendene mine i håndjern og festen sammen føttene mine i stolen, på hver sin side. Fuck. Han gikk raskt ut, men kom rask tilbake igjen. "Du snakker ikke slikt til meg, og du spytter heller meg ikke i trynet, er det forstått?" spurte han rolig, men med en veldig irriterende tonefall. Jeg ristet på hode. "Ikke faen, du bestemmer ikke hva jeg skal gjøre og ikke gjøre" sa jeg bestemt og så stykt på han. Jason tok frem en kniv og la den på kinnet mitt, forsiktig. "Tro om igjen vesla, du er yngst i dette huset, så det betyr jeg bestemmer over deg" lo han. Jeg himlet lett med øynene, men da tok han ett fast tak i knivet og presset den mot kinnet, og kuttet meg der. Jeg knep sammen øynene. Jeg skulle ikke vise noe svakhet, ikke f. om jeg synker på hannes nivå. "Jeg spør igjen, er det forstått?" Jeg knep sammen tennene. "Nei" sa jeg bestemt. "Neivell, daså" sa han og kuttet meg dyypt på armen, og jeg lover deg, det var ikke akkuratt lite heller. "Hore" mumlet han og gikk raskt ut døren, og slengte den igjen. Uansett om det var Jason som kalte meg hore så gjorde det vondt, det er det værste noen kan kalle oss jenter, kommer på det samme hvem som sier det, det kommer alltid til å være i tankene, uansett. "JASON" ropte jeg ut. 



Tumblr_mig8ydrkg71qfdwsio1_500_large


mer? hva tror dere skjer videre? hva tror dere Kelsey roper på Jason for? beklager for kort del men er litt opptatt nå :) kommenter for mer :D helst 5+ 

Linking



Hei dere! Skal starte å skrive ny del till dere nå :D måtte bare se ferdig løpet til Marit Bjørgen, Terese Johaug og hun fra polen, fyfaaen så spennende! Noen som så det? Det på slutten var så jævlig typisk Marit!! haha. 

Men har dere ikke veldig lyst til å ta en tur innom http://mybieberstory.blogg.no/ ? Hun har mistet en del lesere, og vill komme seg opp igjen. Hun skriver utrolig bra og fortjener flere lesere! Ta en titt, det er verdt det! 

Hva syntes dere om traileren til historien min? Tusen takk Hedda, som gadd å lage den til meg :D 

 

Trailer - I'm Not Afraid



Dere kan nå se traileren for I'm Not Afriad! Lenger ned er del 3 ute! LESLESLES! 

Gjerne legg igjen en kommentar på hva DU synes! 

Gjett hvem som laget den? MEG, HEDDA! Haha, skryter selv her nå... Sorry! Les historien! Den blir dødsbra! 

 

HOKL

I'm not afraid - Del 3



Haha. heisann dere, jeg fikk nett i helga leel :D overlykkelig, så nå kommer det mange deler i helga, gleder meg til å skrive til dere, kanskje jeg kan ha ett lite mini marraton i helga? :D hva sier dere til det?


 "Kos deg da, ikke vær for voldelig denne gangen da Jason okei?" hørte jeg en le, og etterfulgt av alle andre. Jeg fikk frysninger i det Jason snudde seg mot meg og ga meg et ekkelt flørtende glis. Oh noo.. 


Jeg svelget og så nervøst på Jason. Han bare blunket og startet å gå videre, og jeg fulgte etter, som vanlig. Vi gikk helt i enden av den lange gangen og gikk inn en dør, det var vell sikkert der han skulle holde meg til gissel, sulte meg ihjel, slå meg, voldta meg and so on. Men i det vi gikk inn ble jeg utrolig overrasket. Det var ett stort lyst rom med en dobbelseng og kleskap og ja hele pakka egentlig. Drømmerommet, kan man godt kalle det. Det var liksom så enkelt, man kunne lett se at han ikke prøvde seg så alt for mye å få det fint, han hadde det bare enkelt. "Liker du det du ser eller?" spurte han og smilte. WOw, han hadde jo faktisk en normal og vennelig tone. Jeg så på han og ble rett og slett litt slamslått, akuratt nå i mine øyne så han helt nydelig ut. Øynene, kinnbenene, håret, munnen, klærne alt egentlig. "Hallo?! Hva glaner du på? Dette er rommet mitt, du skal få sove her, på gulvet på en madrass, ikke faen om vi skal sove ilag" spyttet han spydig ut og gikk ut av rommet. Okei, jeg bytter mening. Han skifter jo humør fortere før jeg rekker å blunke. Han ble liksom til nydelig til grusom. Han kom fort tilbake med en madrass en pute og en dyne og slengte det på gulvet. "Badet er der" mumlet han og pekte på en dør. Jeg nikket og så der han pekte. "Skal du sove nå? Klokken er ganske mye" sa han og så mildt på meg igjen. Serriøst hva er galt med han?? "Ja, jeg gjør det" mumlet jeg og så ned. Turde ikke å se på han, slik at han skulle klikke igjen. "Okei, i skuffen på under vasken ligger det en ny pakke med tannkost, og børste og alt dere jenter trenger, natta skal sove snart jeg og" sa han og blunket. "Takk" mumlet jeg i det han lukket igjen døra. Jeg gikk til badet og gjorde alt det vi pleier å gjøre. Og så natta. 
523273_121720471307046_2098714090_n_large
Nest morgen våknet jeg av at noen ristet i meg. Jeg mumlet ett eller annet og åpnet øynene, der ble jeg møtt med øynene til Jason i mine. Og han så ikke blid ut. "Faen så lang tid det tar å veke deg! Jeg stod minst i en halvtime, få deg opp og kom ned" sa han og slamret igjen døren. WOw, fin start på dagen. Jeg må bare ikke bli lurt av den "snille" siden til Jason, for jeg vet godt hva han er i stand til å gjøre om jeg gjør noe galt. Jeg strekte meg og reiste meg opp. Jeg gikk til badet og ble ganske så overrasket når jeg så meg selv. Jeg hadde DEN blåflekken, hvafaen?! Den var ikke der i går kveld. Slo han meg, for å få meg til å våkne eller noe? Jeg kjente jeg ble utrolig irritert og gikk raskt ned. "JASON?" ropte jeg ut for full hals. "HVA?!" ropte han irritert tilbake, stemmen hans kom fra kjøkkenet så jeg gikk dit, og der stod han. "Kan du forklare blåflekken?" spurte jeg irritert og satte armene i kryss og så stygt på han. Han snudde seg raskt og gliste ekkelt til meg. "Ja, det kan jeg, jeg slo deg for å få deg til å våkne" sa han og lo, de andre kom og leende inn. Jeg kjente hvor irritert jeg ble men kunne nesten ikke kjefte han opp. "Så du slo meg? Slik at jeg skulle våkne?" spurte jeg irritert og hevet stemmen litt. Det stygge smilet hans kom bort, og han gikk mot meg, flott Kelsey, nå har jeg klart det. "Ja, det stemmer" sa han, uten noe tonefall. "Jeg er ikke sulten, jeg går og ordner meg" sa jeg irritert og gikk raskt opp med veldig bestemte skritt. Jeg kunne føle alle sine blikk på meg, men valgte ikke å bry meg. Jeg vedder på om jeg snudde meg og sa noe så kom jeg til å få juling. Jeg må huske jeg bor sammen med fem kriminelle folk nå, veldig proffesjonelle og. Helvette heller.
Jeg så litt rundt i kleskapet til Jason, men fant ikke noe klær til meg. Jeg så en kommode og så neddi der, og bingo. Der låg det sjukt av jente klær, bh, truser, string og alt. Det var utrolig fine klær og, det må jeg si Jason har stil, om det er han som har kjøpt dem da. SIden det er sommer så tok jeg ut en shorts og en fin topp til. Jeg så litt rundt i bh-skuffen og så om det var noe tube bh, og det var det. Jeg tok ut en hvit en og tok den på meg, så shortsen og så singletten. Jeg gikk til badet og så meg i speilet, uff, sminke, sminke, sminke. Yess, jeg tok ut litt av hvert og startet med foktighetskrem, fondation, pudder, solpudder, øyenskygge, eyeliner, og mascara og blyant til brynene. Samtidlig som jeg nappet dem litt. Håret børstet jeg bare gjennom og lot det falle normalt nedover skuldrene mine.
Tumblr_miiyfm4poc1resxc4o1_1280_large

mer? hva tror dere skjer videre? Det blir laget en trailer av denne videoen, men vet ikke helt når den er ferdig, bare å henge med det! og beklager for kort del. 
 

Sorry



Hei dere! I helga kommer det ikke noen deler pga av at jeg skal bort, og det er ikke noe nett der og det hater jeg! Så beklager for det :( kommer heller ikke noe i dag.. men da snakkes vi senere da søtinger <3

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits