juni 2013

I'm not afraid - Del 25 + les nederst! VIKTIG



Nå skal jeg vertfall sove.


 

NESTE MORGEN

 

Jeg våknet av at Aria lå og skrek, jeg sukket og satte meg opp i sengen. Jeg gnidde meg i øynene og reiste meg opp for å hente Aria. Klokken var ikke mer enn 08.45.. kan ikke bare den ungen sove?? "Hva er det Aria?" spurte jeg litt småsur. Jeg er alltid morgengretten, alltid vert det, kommer alltid til å være det. Jeg tok opp Aria og gikk inn på det lille kjøkkenet vi hadde. Det var et ganske stort rom egentlig. Vi hadde en passe stor stue, passe stort rom, passe stort bad, og et lite men passe kjøkken. Jeg tok ut litt baby mat og varmet det i mikrobølgeovnen, mens den varmet seg laget jeg toast til meg. Hva kommer denne dagen til å bringe? Håper bare den ikke blir like hektisk som den ble i går, uff for ett styr. 

"Hei" hørte jeg den trøtt morgenstemmen til Jason si. Jeg snudde meg og der stod han i bare boxer. Øynene mine skannet hele han, og ærlig, han er deilig. Og musklene ser mye større ut. "Har du trent?" spurte jeg plutselig. Sa jeg nettopp det? "Ja, liker du det?" gliste han. Jeg himlet med øynene. "Spar meg, Jason" lo jeg og merket kinnene mine bli varme. Faen, hva den gutten gjør mot meg. "Jeg vet du liker det" hvisket han hest i øret mitt. Frysninger spredde seg over ryggen min og jeg ble helt stiv i alle muskler og ledd. "Jason" mumlet jeg. "Hva er det babe?" jeg kunne høre på pusten hans at han smilte. Jeg snudde meg rundt og vi var bare noen cm unna hverandre. "Du tar livet av meg" sa jeg stille, veldig stille. "Jeg vet" sa han og trakk seg unna. Virkelig?? Åhh, han er så rar. Jeg sukket og spiste opp maten min. "Har du ikke laget til meg da?" sutret han. "Eh, nei du får lage selv. Jeg lager ikke mat til noen som ligger og sover din tulling" sa jeg og knipset han i bakhodet. "Au, det gjorde vondt" "Synd" sa jeg og gikk for å skifte, og ordne meg. 

Miley Cyrus

// sminken, håret, genser pluss en blå olashorts. 

 

"Jason hva er planene for i dag?" ropte jeg fra badet. "Jeg vet ikke hva du skal, men jeg skal se på hus" ropte han tilbake. "Åja, så jeg skal ikke få bli med på det jeg da?" sa jeg tilbake. Jeg gikk til stuen hvor jeg så Aria satt i fanget hans. "Joda, bare bli med du" sa han og smilte til meg. Jeg nikket tilbake. "Når da?" spurte jeg og slengte meg ned i sofaen. "Klokken fem." mumlet han og skiftet kanal. "Har du allerede funnet hus?" sa jeg overrasket. "Jepp, må bare få godkjennelse. Jeg vet du kommer til å elske det så derfor spurte jeg ikke deg" gliste han. "Dust" lo jeg. "Hvordan ser det ut?" spurte jeg spent. "Stort" lo han. "Haha, fin forklaring" lo jeg tilbake. Kanskje jeg og Jason en gang finner tilbake til hverandre? Siden det går så fint mellom oss nå liksom, han er ikke sur, passer på Aria og er blid hele tiden. Vi skal jo bo ilag nå, så da må jo det nesten gå fint. "Jason?" spurte jeg plutselig. "Mh?" mumlet han tilbake. "Hva skjer om  vi starter å krangle sånn skikkelig og du blir drit sur og kaster meg ut av huset, siden det var du som fant det? Og hva om-" "Det tenker vi ikke på" sa han fort. "Me-" "Det er ikke noe men, okei?" sa han alvorlig mot meg. Jeg nikket. "Hva om vi blir sammen igjen da?" Jason snudde seg raskt mot meg og smilte. "Ingenting, da blir det bare bedre mellom oss" sa han og blunket før han løftet av Aria og gikk inn på badet. Han har vell rett. 


jeg beklager for liten og sen del, men jeg er jo i stallen hver dag og kommer hjem litt sent siden det er sommerferie osv. Men kan dere komme med litt ideer? Jeg står fast. Det er liksom ikke noe spess jeg har tenkt på som skal skje i Italia nå.. Jeg er åpen for alle slags forslag. 

Mer? 

I'm not afraid - Del 24



"Kelsey alt klart bare kom ned" hørte jeg Jason rope.


"Aria, du kan bare være her oppe imens du, mamma skal ned og sjekke noe" sa jeg og strøk henne over hodet. Hun hørte ikke på meg og fortsatte bare å leke med bamsene sine. Hun er så søt. Jeg gikk ned trappen og inn mot stuen og der fikk jeg rett og slett sjokk. "JAOSN?!? HVA OM JEG HADDE TATT MED MEG ARIA?! HVORDAN TROR DU HUN HAR REAGERT PÅ DET HER?" sa jeg irritert mot han. Jason hadde, tja jeg vet ikke slått de ned? "Slapp av, de er ikke død eller noe" sa han uskyldig. "Nei, men uansett. Nå sitter vi vertfall fint i det" sa jeg surt. "Kelsey ikke-" "Hold kjeft Jason! Jeg orket ikke dette, når de våkner igjen blir vi tatt og fengslet. De kommer til å ta Aria bort fra meg i resten av livet, og ikke minst DEG" sa jeg og la ekstra trykk på "deg" Jason så ned og sukket før han så opp på meg igjen. "Vi flytter" sa han plutselig. Hørte jeg riktig? "FAEN JASON, DU ER SÅ JÆVLIG KORTTENKT! HVOR DA?! OG ETT PROBLEM JEG ORKER IKKE Å BO MED DEG" sa jeg irritert. "Gi deg, du vet at vi ikke har noe annet valg. Jeg sender på gutta en melding og vi driter i møbler og sånnt, vi bare drar. Kjøper et hus med innmøblerte møbler fra før av. Det er ikke så vanskelig. Nå drar vi bort fra Los Angeles" sa han og ga meg en klem. Jeg sukket men nikket. Om vi ikke drar nå så vet jeg at purken kommer til å ta oss. "Jeg skal bare ta med noen av klærne til Aria og litt sånnt småtteri til hun" sa jeg og sprang opp trappen. "Nå lille venn, skal vi ut og reise" sa jeg glad og tok henne med til Jason. Hun hylte og klamret seg godt rundt han. Aww, de er så søte sammen. Jason er bare så flink med unger, det har an alltid vært. Jeg pakket fort sammen litt småtteri og gikk ned igjen. 

 

"Skal vi dra da eller?" sa jeg litt trist. Jason så beklagende på meg, men jeg vet at det er dette som må gjøres. Jason svarte ikke, men jeg hørte han og Aria like bak meg. Jeg satt meg raskt inn i bilen til Jason og Jason satte Aria i barnesetet, han kom raskt inn i førersetet og kjørte. Vell, hade da min fine lille leilighet hvor jeg følte meg trygg og hadde ingen bekymringer. Ingen visste jo at jeg bodde der, altså politi og sånn. Helvette heller. "Hvor skal vi?" spurte jeg litt surt. "Først kjører vi til flyplassen, jeg har fikset privatfly" sa han. Jeg skulle til å spørre hvor han hadde fått privatfly fra, men han rakk å svare meg før jeg spurte. "En gammel venn" sa han og blunket. Han kjenner meg såppas. Jeg merket kinnene mine ble varme. Helvette. Jeg så raskt ut av bilen. Solen skinte som vanlig, når jeg tenker meg om er det egentlig ganske varmt så jeg tok opp vinduet, og fikk vinden i håret. Jeg lukket øynene og nøt minuttene med fred. "Takk" sa jeg plutselig. Jason så raskt på meg. "For hva?" spurte han og så rart på meg. "For at du alltid er der for meg, eller vi skal ikke se bort fra det med Aria, men du kom tilbake. Bedre sent enn aldri" sa jeg og lente meg frem for å kysse han på kinnet. Han smilte. "Om du ikke hadde kommet i dag så har Aria blitt tatt bort fra meg, deg, oss. Og jeg hadde vell sittet inne i en jævla cellle" sa jeg og lo litt. "Alt for deg, sunshine" sa han og blunket, og nokk en gang kom rødfargen og Jason bare lo. Jeg så ut av vinduet igjen og kjente hånden til Jason legge seg på låret mitt. Jeg så bort på han, men han latet jo som ingenting og smilte fornøyd til seg selv. Jeg himlet med øynene og kvelte en liten latter. "Jeg så den der frøken" lo han. 

 

Noen timer senere

Vi hadde tatt fly nå og vi befinner oss faktisk i Italia, Roma. Vi har endret navn på passet og sånnt. "Vi sjekker inn på dette hotellet" sa Jason. Vi hadde kjørt rundt i flere timer med en leiebil for å finne ett hotell. Aria ble lei av å ligge alene så hun lå i armene mine. Ganske risikofylt men Jason var forsiktig, for en gangs skyld. "Endelig" sa jeg litt passe irritert. "Det kan hende vi må bo her i flere uker, så vi er nødt til å finne et som er fint og ordentlig, og huske det falske navnet vårt" sa han streng. "Jada, jeg vill bare sove" sa jeg irritert. Vi gikk inn på hotellet og det var faktisk helt for jævlig nydelig ut. "Wow" sa jeg for meg selv. "Jeg vet, har vært her før" lo han. Jeg himlet med øynene, for en type. "Hei, vi vill gjerne sjekke inn" sa Jason mot damen som stod i disken. Hun var ganske ung, blondt hår, perfekte øyne, perfekt hår, perfekte lepper, hele hun. Men hun så og veldig trøtt ut. "Ja, navnet?" spurte hun. "Sett oss på etternavnet, Jackson" sa han alvorlig. Jeg kvelte en latter, Jackson hahah. Det er jo et fornavn. Jenta nikket. Hun ga oss en nøkkel og sa hvordan etasje det var. Jeg gikk fort til Jason som allerede var på tur opp. "Jason, jeg kommer snart, skal bare kjøpe litt vann" hvisket jeg. "Greit" sa han og nikkket, han tok med seg Aria i samme slengen og. Jeg gikk bort til hun jenta igjen. "Unnskyld" sa jeg og fort fikk jeg oppmerksomheten. "Kan jeg få kjøpe litt vann og noe sånnt?" spurte jeg. Hun nikket og hentet ett par flasker med vann samt. litt snacks. "Takk, men en ting. Det er veldig sent. Burde du ikke dra hjem og legge deg?" spurte jeg. "Jo, men jeg får meg ikke hjem så er nødt til å være her i natt." sa hun og sukket. "Åh, men i det minste jeg tror ikke det kommer flere, så legg deg på et ledig rom eller noe" sa jeg og blunket. Hun smilte. "Takk" sa hun og gikk for å låse hovedinngangen. Nå skal jeg vertfall sove.

 -------------------------

 

I'm not afraid - Del 23



OKEI FOLKENS!!! Beklager for mitt fravær..har ikke noen unnskyldning har bare hatt det sykt travelt og livet mitt har ikke vært det beste i det siste..så mye som har skjedd med meg osv.. vill legge det bak meg og skrive ferdig denne historien for dere, om dere ikke hater meg da. 


 Og der fikk jeg verdens største overraskelse. 


Politiet stod der. "Hei, hva kan jeg hjelpe dere med?" spurte jeg med en litt usikker stemme. Ta deg sammen Kelsey, jeg har ikke gjort noe galt. "Er det du som er Kelsey?" spurte den ene politimannen, de var ca 4 stykker, to frem og to bak. Jeg svelget. Faen, nå har de meg. "Uhm..nei, jeg er søstra hennen. Kelsey er bort i denne uka" sa jeg. Plutselig hørte jeg Aria gråte, faen. Bra timing Aria, veldig bra. "Hvem er det?" spurte han ene. Jeg så på navneskiltet hans. Christopher. Jeg svelget hardt. "Det er dattren hennes, hun kunne ikke ta hun med så jeg passer henne. Bra jobba, Kelsey. "Mamma" hørt jeg hun rope. Serriøst?! "Hun savner henne" sa jeg fort og lo litt. "Dere vet, unger" De så skeptisk på meg men nikket. "Kan vi få se ungen?" hæ?? Nei, ikke faen. "uhm..hvorfor?" spurte jeg raskt. "Vi er desverre nødt, har du ikke fått med deg at søsteren din er en kriminell?" sa han andre. Tom. Jeg svelget og så opp på dem. "Jeg skjønner ikke hva dere snakker om" sa jeg fort. "Selfølgelig gjør du ikke det, men vi er desverre nødt til å ta med Aria til barnehjemmet" sa Christopher. "Hva?? Nei, dere kan ikke gjøre det!!" skrek jeg. "Vi beklager så mye" sa en annen. De gikk inn i huset mitt og inn mot stuen, de fulgte sikkert TV lyden. De kan ikke bare ta henne sånn som dette. "Men. NEI SLIPP HENNE" skrek jeg og tårene rant nedover kinnene mine. Ene mannen kom bort til meg og strøk meg på ryggen men jeg fjernet hånden hans fort. Helvette at jeg ikke har noe utstyr her, jeg var jo trygg her. Trodde jeg. "Hvordan?" spurte jeg og gråt. "Kelsey, søsteren din er kriminell og har ett barn. Det er ikke bra for henne, Aria" sa Tom. "Det er vertfall ikke bra for henne at dere bare plutselig tar henne, ser dere ikke hvor redd hun er?" sa jeg litt mer rolig men var veldig irritert i stemmen. De sukket og så ned. "Jeg kan passe på henne, bare Kelsey får møte henne noen ganger, Kelsey stoler på meg" sa jeg. "Vi er redd vi er nødt til å finne Kelsey og sette henne inne. Du skulle bare visst. "Men dere har ikke noe bevis" sa jeg surt. "Hvorfor forsvarer du henne? Hun er kriminell!" sa Christopher litt mer irritert mot meg. "FORDI HUN ER SØSTRA MI" ropte jeg ut, kanskje litt for høyt siden Aria skvatt til og startet å gråte. "Nei, nei nei, shh det går bra" sa jeg og løftet henne opp fra gulvet. "Mamma sur, hvorfor?" spurte hun. helvette. Mennene så raskt opp på meg. "Hun kaller meg for mamma når Kelsey ikke er her" sa jeg fort, og nokk en gang så de skeptisk på meg og nikket. 

Jeg hadde sittet med politimennen i flere timer og diskutert. Plutselig ringte det på døren. "Unnskyld meg" sa jeg raskt og gikk for å åpne. Bare det ikke er flere. Jeg åpnet døren og merket flere tonn med stress for av kroppen min. "Jason, jeg er så glad for at du er her nå" sa jeg og klemte han. "Kelsey, jeg har hørt og sett hva som har skjedd, det er overalt på nyheter. Skal de virkelig ta Aria?" spurte han stresset. "Hyysj ja! De er inne i stuen, de er fire stykker, og om de ser deg så tar de deg. Du er jo den mest kjente kriminellen i hele verden, du kan ikke vise deg offentlig nå!" sa jeg stresset. Jason fikk fort ett stresset utrykk. "Kelsey, jeg finner ut av dette men bare ikke la de ta med Aria" sa han. "Og hvordan skal jeg gjøre det? Jeg løy og sa at jeg var søsteren til Kelsey, de gikk fem på" sa jeg stresset og merket tårene presse på. "Hva?! Det er det dummeste" sa han stresset. "Jeg vet, men og jeg hadde sagt jeg var Kelsey hadde jeg blitt fengslet, pluss at de hadde tatt Aria" sa jeg og tårene rant. "Jeg har en plan. Gå til Aria og finn på en unnskyldning, gå en plass hvor det er trygt" sa han og plutselig kysset han meg på munnen. Jeg trakk meg tilbake og så usikkert på han men gjorde som han sa. "Aria, kom hit" sa jeg og løftet henne. "Vi kan ta denne praten senere, skal bare bytte bleie bare bli der" sa jeg og de nikket. Jeg gikk forbi Jason og han blunket. 

20 minutter senere:

 

"Kelsey alt klart bare kom ned" hørte jeg Jason rope. 


hva tror dere han har gjort?? har det travelt..wow sjokk...så rakk ikke noe bilder. 

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits