Juni 2011

A hidden twin - Del 5



Han festet en mikrofon på meg og smilte. "I dag har vi en HELT ny person her som jeg tror verden kommer til å se masse fremover. Det er en jente og hun er fra Atlanta. Jeg håper dere tar godt i mot henne, for her kommer Juliet Henry", ropte Ellen med full hals og jeg tok steget ut. Jeg kjente nervøsiteten kom og jeg begynte allerede å bli svett. 


Gitaren min hadde jeg på ryggen og jeg gikk sakte men sikkert mot Ellen. Alle klappet når jeg kom ut av "døren". Alle hylte og klappet. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg smilte og vinket litt mens jeg gikk bort til Ellen. Ellen reiste seg opp og smilte stort til meg. "Hei Juliet", sa Ellen glad og ga meg en klem. "Hei Ellen. Tusen takk for at jeg fikk komme", sa jeg når vi trakk oss fra klemmen. Yes, det var bra sagt, var det ikke? "Bare hyggelig", lo Ellen og satte seg ned. Jeg satte fra meg gitaren ved siden av meg og satte meg ned i den røde stolen. "Så Juliet Henry, fortell litt om deg selv. Mange folk her lurer vel egentlig på hvorfor du er her. Er ikke så mange som vet om deg", sa Ellen med en liten latter på slutten. "Nei, det er vel ikke så mange som vet om meg, men jeg er da Juliet Henry, 17 år og kommer fra Atlanta. Jeg synger masse og spiller gitar og har postet noen videoer ut på youtube", sa jeg og plutselig dukket et lite klipp fra meg på skjermen opp. Filmen rullet og folk klappet og hylte når de så på. Jeg smilte fornøyd mens jeg satt der, men hadde en stor klump av nervøsitet i meg forsatt. Filmen stoppet midt oppi og Ellen snudde seg mot meg. "Du er helt utrolig!". Alle hylte som om de var enige og jeg smilte og lo bare. "Takk", sa jeg sjenert frem. Jeg visste aldri hva jeg skulle si når folk ga meg komplimenter. "Men fortell mer, hva fikk deg til å poste videoer på youtube", spurte Ellen interssert. "Vel, det alt startet med at jeg var med på en konkurranse på skolen og bestevenninen min, Hanna filmet meg. Det førte til at hun laget en youtube bruker for meg og postet det for meg. Så etter litt sa mange at jeg var gode og jeg laget sanger og Hanna filmet det for meg", svarte jeg og smilte søtt. Jeg var utrolig nervøs og visste ikke om jeg skulle oppføre meg søtt eller noe annet. "Jaha? Så jeg fant deg ved at jeg så en youtube video og jeg ringte deg, ikke sant? Hva tenkte du da", spurte Ellen. Hele salen var stille og jeg svelget tungt. "Jeg var kjempe glad egentlig, jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Etter jeg la på trodde jeg det var en spøk, men jeg hylte av glede da du sende meg en mail", sa jeg vennelig. Ellen nikket og følgte nøye med.

Plutselig var noen hender foran på øyene til Ellen og jeg så forskrekket opp på den personen bak Ellen. Hele salen jublet stort og jenter hylte som gale folk. Jeg gapte stort når jeg så hvem det var og det gjorde han også. Justin Bieber sto der og han slapp Ellen med en gang. Ellen snudde seg raskt og flirte da hun så Justin. "Din lille kødd", sa Ellen og hele salen flirte. Justin så på meg og følgte ikke med på hva Ellen sa i det hele tatt. Jeg så på han og smilte et skjevt . "Ehh, kjenner dere hverandre", spurte Ellen og kikket på Justin og meg. Jeg snudde meg mot Ellen og smilte skjevt. "Ehh, j-j-ja", stammet Justin frem og gikk mot meg. "Det er deg, er det ikke", spurte han og nå sto han rett fremfor meg. Jeg nikket sakte og smilte. "Jeg beklager for det min rare vennine ga deg", sa jeg og fniste litt. Justin fniste og smilte søtt til meg. "Nei, syns det var helt greit jeg", sa han og hele salen følgte med på oss. "La oss ta en pause så får vi snart et intervju med både Juliet Henry og Justin Bieber", ropte Ellen og alle klappet før mikrofonene våre ble slått av. "Hva gjør du her egentlig", spurte Justin med en gang og så på meg sjokkert. "Jeg...", begynte jeg men Ellen trakk Justin til seg. "Vi tar oss en tur Justin så forteller jeg deg alt sammen", sa Ellen og begge de begynte å gå. Jeg sto der og så på de gå ved siden av hverandre. Justin snudde seg flere ganger og så på meg. Jeg følte kriblinger i magen og smilte skjevt til han. Hvorfor ringte han egentlig aldri? Det må jo bety noe at han husket meg fra den dagen. Jeg smilte av tanken at han husket meg og reiste meg forsiktig opp. Jeg gikk mot publikum og begynte bare å hilse på masse forskjellige folk. Det var utrolig morsomt! 

Tumblr

Stolen min hadde blitt byttet ut med en sofa,og Justin og Ellen kom tilbake. Justin smilte til meg, og jeg sa hade til publikumet og satte meg ned i sofaen. Justin satte seg ved siden av meg, og jeg smilte fornøyd mot han. Ellen satte seg godt til rette i stolen sin og mikrofonene våre ble slått på igjen. "Da er vi tilbake og vi har både Juliet Henry og Justin Bieber her", sa Ellen og folk klappet. Ellen snudde seg mot oss med et lurt blikk og jeg kjente at jeg ble nervøs igjen. "Så fortell alt sammen. Hvordan kjenner dere hverandre", spurte Ellen og smilte lurt. Håper bare Justin ikke sier at jeg freste til han den dagen, ellers ville jeg sikkert blitt sett på som en dårlig person. Plis Justin, ikke si noe som helst om at jeg kjeftet på deg! 

Mer? 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 4



Skal til en vennine og liggeover der, men skal legge ut deler hvis det er så mange kommentarer. Dere får denne delen nå, fordi jeg skal dra ut og har ikke sett venninen min på kjempe lenge! Skjønner dere kanskje er litt usikker på historien først, men det blir bedre etter hvert. Det er kanskje litt kjedelig først, men kommer til å bygge opp spenningen også. Vil ha den realistisk også. 

Tenk hvis jeg glemte teksten til sangene mine eller datt når jeg skulle gå på scenen? Jeg hadde skrevet mine egene sanger av følelser som Hanna hadde eller som jeg hadde. Hanna delet alt med meg. Alle følelsene sine og vi sa ALT til hverandre. Jeg likte livet mitt godt og tenk hvis alt forandret seg nå? Jeg sovnet med musikk på ved å tenkte på hvordan livet ville bli etter jeg ville bli kjent. 


Jeg kjente noen ristet i meg og jeg lukket øynene sakte opp. Flyvertinnen som skulle passe gitaren på for meg sto over meg med gitaren i den ene hånden. Jeg kikket rundt meg og jeg var den eneste igjen på flyet. Et ord, flaut. Jeg tok fort av meg hodetelefonene og så på henne. "Tusen takk", mumlet jeg frem og reiste meg opp. Jeg tok vesken min og flyvertinnen smilte til meg. "Værse god. Nå kom deg ut og hent kofferten din", fniste hun. Jeg rødmet og nikket bare. Hun ga meg gitaren og jeg sprang nærmest ut.

ThoughYoungAndInLoveWe'reAllFools

Jeg fikk hentet kofferten min og kom meg trygt frem til hotellet mitt. Jeg sjekket inn og tok heisen opp. Heisen plinget og dørene åpnet seg. Jeg gikk forsiktig ut og gikk bortover gangen. Rom 415 hadde jeg. Jeg fant døren og åpnet døren med det fantastiske hotellkortet mitt. Rommet var faktisk ganske fint. Dobbelseng, med TV foran og et stort bad. Ellen hadde plukket det ut for meg faktisk. Hun ga meg et gratis opphold i California for tiden jeg skulle være der. Jeg begynte å pakke ut tingene mine og gjorde klart det meste for når jeg skulle til Ellen. Selv om det var om to dager så fant jeg frem antrekket og lå det pent utover over stolen jeg hadde innpå rommet. Dagen i morgen skulle jeg bruke til å sjekke ut California og møte Ellen før overmorgen. Gledet meg og gruet meg samtidlig. Senere på dagen gikk jeg ut og spise og sjekket det av California som var nærme hotellet. Faktisk så likte jeg meg her godt også, men Atlanta var bedre! 

Jeg våknet av alarmen min ringte. Jeg trykket på den og trakk dynen over meg godt. Jeg hadde god tid så hvorfor ikke? Jeg skulle ikke møte Ellen før klokken seks på en resturang noen meter fra hotellet mitt uansett. Jeg sto opp etter litt og tok på meg noen klær og sminket meg lett. Etter det gikk jeg ut og kjøpte meg frokost på Starbucks mens jeg kikket litt rundt i byen. Shoppingtur må vel være lov? Jeg aner ikke hvor mange timer jeg brukte men jeg kom meg hjem til fire på hotellet. Etter det dusjet jeg og ordnet meg klar til middagen med Ellen. 

just girly things

"Juliet? Er det deg", sa en dame som lignet på Ellen. Jeg så på henne og smilte. "Ja, hei", sa jeg hyggelig mot henne mens jeg gikk mot bordet. Hun hadde ropt det ut over hele resturangen, men jeg ble heldigvis ikke flau. "Kjempe fint å treffe deg! Du er jo kjempe flink til å synge", sa Ellen og så på meg. "Jo, takk", sa jeg sjenert frem. Jeg satte meg ned ved siden av henne og så på menyen. "Når skal jeg egentlig komme i morgen", spurte jeg henne og kikket halvveis opp fra menyen. "Klokken tolv, hvis det passer", sa hun mens ansiktet hennes var forsatt ned i menyen. "Greit det", mumlet jeg frem og så ned i menyen igjen. Etter litt snakking og spising hadde Ellen fortalt meg alt mulig. Hun hadde bedt flere artister for å se på showet hennes i morgen bare på grunn av meg. Vi snakket kanskje i flere timer og endelig så sa vi hade til hverandre. Vi hadde fått god kontakt og avtalt litt på forhold om hva hun skulle spørre om sånn at jeg visste litt om hva som skulle skje. Jeg kom meg hjem og slengte meg ned i sengen. Poser fra shoppingen lå utover på gulvet. Jeg skurdde på alarm og ordnet alt klart for kvelden. Jeg sovnet etterhvert som tiden gikk. 

Jeg hørte alarmen gikk og jeg spratt opp av sengen. Egentlig så hadde jeg ikke sovnet så utrolig mye, men jeg var i hvertfall våken! Jeg tok på meg klærene mine og sminket meg. Jeg gjorde alt klart med gitaren og håret mitt før jeg dro ut av hotellet. Så klart ble gitaren min med! Jeg kjøpte meg mat med på veien og spiste mens jeg gikk. Jeg kom frem og så meg litt rundt. Noen livvakter sto rundt og en kikket forundret på meg når jeg kom frem. "Juliet Henry", spurte ham. Jeg nikket og han viste meg veien frem til garderoben min. 

-

Jeg så meg i speilet i garderoben min siste gang før jeg skulle av på scenen. Noen banket på døren min og jeg åpnet med et smil. "Klar", spurte en mann og smilte. Jeg nikket ivrig, tok gitaren min og følgte etter han. Han stoppet og fortalte meg hvordan jeg skulle gå ut til Ellen og litt om hva som skulle skje når jeg skulle synge. Jeg nikket og følgte nøye med. Han festet en mikrofon på meg og smilte. "I dag har vi en HELT ny person her som jeg tror verden kommer til å se masse fremover. Det er en jente og hun er fra Atlanta. Jeg håper dere tar godt i mot henne, for her kommer Juliet Henry", ropte Ellen med full hals og jeg tok steget ut. Jeg kjente nervøsiteten kom og jeg begynte allerede å bli svett. 

Mer? 

5+ kommentarer 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 3



Melissa: Jo, det kommer, men litt sent inn i historien kanskje... heh.. :-) 

 

Hanna gikk bort til han og ga han en liten lapp. Hun blunket til han før hun dro meg med ut. Justin sitt ansiktsutrykk var forvirret og det siste jeg så når jeg gikk ut av butikken var at han kikket etter meg. 


Vi kom ut på gaten og jeg måtte bare spørre hva den lappen var for noe. "Hanna, hva ga du Justin egentlig", spurte jeg nervøst. "Bare en lapp", blunket hun imot meg. Hun kunne ikke være så hemmelighetsfull. "Ja, men hva sto det på den lappen", spurte jeg en gang til. "Ikke nummere ditt i hvertfall", sa hun og begynte å småspringe i fra meg. Åh, nei! Jeg kverker henne, jeg gjør virkelig det! "Hanna, din dust", ropte jeg etter henne med en liten latter og begynte å springe etter henne. Jeg var jo forsatt i trengingsklærene mine, så hvorfor ikke litt ekstra trening? "Jeg måtte bare", ropte hun mens vi sprang. Hun var noen ganger virkelig den beste, men jeg visste at Justin ikke ville falle for en som meg. Kanskje jeg hadde fin kropp og sånt, men nei... Det funket ikke. Jeg har veldig stor selvtillit, og jeg er veldig utadvendt også. Det er noe av det beste mamma likte ved meg. 

Justin's POV:  

Jeg fikk en lapp av venninen hennes og hun blunket til meg før hun dro med seg Juliet. Jeg måtte bare bli bedre kjent med begge to. De virket så jordnær og Juliet hadde tilogmed treningsklær på seg. Damn, sier jeg bare. Kenny så på meg og tok lappen ifra meg før jeg fikk åpnet den. Han åpnet den fort opp og begynte å le litt. "Hva? Gi med den og betal du nå", sa jeg og prøvde å få lappen fra han. "Nei, du betaler", sa Kenny og holdt lappen høyt oppe. "Greit, men da gir du meg den lappen etterpå", sa jeg truende og betalte for det vi hadde kjøpt. Jeg hadde bare en brus, tyggis, kjekser, og litt godteri. Onsdag kveld og da måtte jeg ha noe å kose med meg. Jeg tok varene og så opp på Kenny. "Gi meg den da", maste jeg. Jeg var virkelig nysgerig på hva det sto på lappen. Kenny ga den til meg sakte og jeg tok den imot. På lappen sto det "Telefon nummer til Juliet, 11658239. Hun er singel så ikke nøl pluss hun er kjent akkurat som som deg ;-)". Jeg begynte å le litt og ristet på hodet. Kejnt? Virkelig? Det visste jeg ikke. Okei, så tydelig at jeg begynte å like henne litt

Tumblr

Juliet's POV: 

Jeg kom meg hjem og hoppet inn i dusjen. Jeg og Hanna gikk hver vår vei etter jeg hadde fått tak i hun. Jeg bare kilte henne og vi lo høyt. Jeg shavet leggene og tok shampoo og balsam i håret. Ja, det vanlige man pleier å gjøre i dusjen. Jeg ble ferdig og tørket meg så tok jeg body loction over hele kroppen. Luktet jo godt! Etter deg gikk jeg tok jeg på meg undertøy og pyjamasen min. Snart kveld og jeg hadde skole i morgen. Bare to dager igjen så var det sommerferie. 

"Juliet! Våkne da din syvsover! Du har 30 minutter på å ordne deg og komme deg til skolen", halvropte broren min Henry. Haha, litt morsomt eller? Han het Henry til fornavn og etternavn. Okei, jeg har kanskje dårlig humør, men jeg syns det er morsomt. Jeg dro dynen over meg og latet som jeg snorket. "JULIET, NÅ! Pappa blir sur på meg ellers", sa han og jeg fniste. Jeg reiste meg opp av sengen, tok på meg klær og ordnet alt før jeg gikk ned til å spise frokost. Pappa satt ved bordet og smilte til meg med en avis i hånden. "Hei engelen min", sa han og jeg himlet med øynene. "Pappa da...", mumlet jeg og tok et eple. "Det er for lite unge dame", sa han med truende stemme. "Jeg kjøper meg mat på skolen vel", mumlet jeg med munnen halvfullt av eplet. "Juliet...", sa pappa irritert. "Det er navnet mitt ja", svarte jeg med en liten latter. Jeg sprang i gangen før pappa rakk å si noe og tok tak i vesken min og tok skoene på meg. Jeg løp ut døren og mot Hanna sitt hus. På tide med skole da. Bare to dager så er jeg ferdig. 

Tumblr

En uke senere: 

Ja, nå hadde skolen sluttet og jeg hadde hengt med Hanna nesten hele tiden. Jeg hadde heller ikke hørt noe fra Justin Bieber som jeg møtte på butikken. Jeg hadde også holdt meg i form, jobbet hver dag helt frem til i dag. Jeg pakket akkurat det siste ferdig til California og gikk ned trappen med kofferten min. Jeg bodde bare med pappa og Henry, men ingen av de skulle være med. "Husk på gitaren også da", ropte pappa fra gangen. Jeg slengte nesten fra meg kofferten og sprang opp for å pakke med gitaren også. Jeg tok den på ryggen og sprang ned igjen. Jeg skulle tilbringe fire uker i California. Ellen skulle fikse manager til meg, og masse mer mens jeg skulle være der. Det eneste jeg håpet på var å få bo i Atlanta. Vi satte oss i bilen, hele familien. Altså pappa, Henry og meg. Mamman min døde for noen år siden i gatene i Las Vegas. Noen hadde skutt henne og ingen vet hvem, men det sies at en med navnet Alex McCan gjorde det. Jeg var rasende i flere år, men nå hadde jeg nesten glemt det. "Håper du dummer deg ut da", fniste Henry som satt foran med pappa. Jeg himlet med øynene og kjente nervøsiteten kom. "Juliet, dritt i Henry vel", sa pappa og både jeg og Henry brøt ut i latter. "Pappa, d-du må ik-ke tro at JEG hør-er på ha-m", sa jeg mellom latteren min. Henry stoppet og så på meg med et killerblikk. Jeg smilte uskyldig mot ham bare. 

"Hade bra da lillesøs", sa Henry og ga meg en klem. "Jepp, hade bro", sa jeg og så på pappa. Vi trakk oss unna klemmen og pappa ga meg en stor klem også. "Ta vare på deg selv, og pakk ut når du kommer til hotellet så ser vi deg på TV om to dager", smilte pappa til meg. "Ja, kos dere i fire uker uten meg da", fniste jeg. Det ville faktisk bli godt uten dem i fire uker. Uten mas fra pappa og uten krangling med Henry. Herlig! "Hade", sa jeg smilende. "Hade bra", sa de begge i kor. Jeg gikk bortover til gaten og vinket til dem. Pappa hadde tårer i øynene, men tørket de fort vekk. Jeg smilte til dem før jeg forsvant rundt hjørnet og ikke kunne se de lengre. Jeg smilte for meg selv og kjøpte meg en brus og litt mat for å ha på flyet. Gitaren min hadde jeg forsatt på ryggen og en liten veske i hånden. "Flyet til California, Burbank har startet boarding", sa en usynligstemme. Jeg smilte og gikk fort mot gaten min. Jeg fikk plass på flyet og fikk en av flyvertinnene til å passe på gitaren min under hele flyturen. Jeg satte meg godt tilrette og tok hodetelefonene mine på. Jeg spiste litt og tenkte på hvordan det ville bli på The Ellen Show. Tenk hvis jeg glemte teksten til sangene mine eller datt når jeg skulle gå på scenen? Jeg hadde skrevet mine egene sanger av følelser som Hanna hadde eller som jeg hadde. Hanna delet alt med meg. Alle følelsene sine og vi sa ALT til hverandre. Jeg likte livet mitt godt og tenk hvis alt forandret seg nå? Jeg sovnet med musikk på ved å tenkte på hvordan livet ville bli etter jeg ville bli kjent. 

Сања Ш.

Mer? 

10+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 2



Blir takknemelig for alle kommentarer og kanskje dere synes det ikke er så spennende ennå, men er jo alltid sånn i historie, eller hva? :-) 
Vi kom oss til butikken og Hanna ga meg ordre over hva jeg skulle finne og hva hun skulle finne. "Skjønner sjef", sa jeg og blunket til henne før jeg begynte å gå mot hyllene hvor det skulle være kjekser. "Marie-kjeks da...", mumlet jeg for meg selv og så fant jeg det. En igjen bare? Urgh, ja vel da. Jeg skulle akkurat til å ta den da en annen hånd tok den før meg. "Hey, den der skulle jeg ha", freste jeg alt jeg kunne mot personen. 

Jeg stoppet opp og ble utrolig flau over hva jeg hadde sagt til personen. Det var en gutt rundt min alder kanskje, bare at jeg ikke kunne se ansiktet. Han hadde en caps på seg og store svarte briller. "M-m-men...", stammet han frem. "Unnskyld, det var ikke meningen å kjefte på deg. Jeg er så dum! Unnskyld", sa jeg og slo meg selv i pannen en gang. "Hey, det går fint, bare ta den", sa han og smilte. Gud, smilet hans var helt nydelig. Selv om jeg ikke så hele ansiktet hadde jeg sikkert stirret på han lenge. "Neinei, ta den du. Jeg kjeftet jo på deg", sa jeg imot. "Nei, ta den du", sa han og la pakken med marie-kjeks i hendene på meg. "Nei, du kan få den", sa jeg og prøvde å gi den til han men stoppet når en høy, mørk mann fniste av meg og så på gutten. "Flørter hun med deg gangster", spurte han til gutten. Nå ble jeg fryktelig forvirret av de begge. "Dude, nei", fniste gutten til mannen. Awwe, latteren var jo utrolig fin! "Hei du, Kenny", sa mannen og smilte. "Hyggelig ja", sa jeg og smilte et søtt smil til han. "Du kan bare få den du, kos deg med marie-kjeks i kveld da sexy", sa han og vinket til meg. Han begynte å gå bortover med Kenny. Jeg sto nesten og gapte over han kalte meg sexy. "Hey, ingen får kalle meg sexy", ropte jeg etter han. Han snudde seg og blunket mot meg. Den dusten, tenkte jeg og fant resten av tingene Hanna skulle ha, eller moren til Hanna da. Jeg gikk mot kassen og Hanna sto der med et irritert blikk. "Sorry...", mumlet jeg halv lavt. Hun fniste bare, og var heldigvis ikke så irritert. Selfølgelig skulle jeg fortelle henne om han gutten. 
Verboden crush (2) - Girlscene
(Randomme bilder jeg bruker noen ganger, heh)
Mens vi sto i kassen kom plutselig gutten bort til meg og smilte stort. "Hva glor du på", sa jeg irritert til han, men samtidlig som jeg holdte på å flire meg ihjel. "Ikke deg i hvertfall", svarte han overlegent til meg. Hanna sto og så på oss før hun dyttet litt i meg. "Hallo, ser du ikke hvem det er", spurte hun. "Nei? Skulle jeg det? Kjenner jeg han fra før av", spurte jeg og Hanna fikk en latterkrampe. What? Nå skjønte jeg ingenting her. Gutten som sto der fniste litt for seg selv, mens Kenny smilte lurt. "FORTELL DA", brølte jeg nesten mot Hanna. "Det er Justin Bieber din drittsekk", sa hun mens hun fikk totalt latterkrampe. "Ohh... Hei", sa jeg flaut og smilte som en idiot. Nå så jeg jo det med en gang. Det var jo Justin Bieber. Herregud, dumme meg! Jeg er kanskje veldig lat noen ganger til å kjenne igjen personer. "Heisann", sa han og lo litt. "Føler meg i hvertfall som en idiot nå", mumlet jeg til han og han bare smilte og så søtt på meg. "Du er en idiot", rettet Hanna meg før hun betalte for varene. "Du er i hvertfall utrolig søt når du dummer deg ut", lo Justin. Jeg brukte ikke å dumme meg ut forran folk, men denne gangen hva skjedde egentlig? Justin fikk meg til å smile mens jeg sto der. Selv om jeg så ut som en idiot, brydde jeg meg ikke noe særlig. "Flott ja", mumlet jeg og blunket til han. Hanna dro meg plutselig litt unna og pakket ned varer mens hun kikket på meg. "Han har kjæreste da", hvisket hun langsomt til meg. What? Funnet en ny en allerede etter Selena? Jeg prøvde jo heller ikke å flørte med han, eller gjorde jeg? 
Facebook
Jeg kikket fort bort på Justin og så tilbake på Hanna. "Mener du Selena? Slo de ikke nettopp opp da? Og jeg prøver meg ikke på han, han er en kjendis", hvisket jeg fort tilbake til henne. "Åh, har de? Åja, han er jo kjekk da", hvisket hun og jeg smilte automatisk. Han hadde jo kalt meg sexy og søt. Hva kunne egentlig gå galt? "Hva heter du egentlig", spurte Justin som plutselig sto ved siden av meg. "Ehh..", mumlet jeg og ble helt forvirret. Ja, ikke av han spurte men om jeg hadde flørtet med han. "Navnet hennes er Juliet", sa Hanna fort og klappet meg på skulderen. Reddet! Takk, kjære Hanna tenkte jeg og nikket sakte til han. "Hyggelig", sa Kenny brasende inn og Justin fniste litt. "Ja, hyggelig", sa Justin og smilte. Hanna tok tak i posene med varene og smilte litt til meg. "Vi må desverre dra nå", sa jeg og rygget unna de sakte. "Åja, ha en fin tur hjem", mumlet Justin. Hvorfor mumlet han det? Åh, noen ganger tenker jeg for mye! Hanna gikk bort til han og ga han en liten lapp. Hun blunket til han før hun dro meg med ut. Justin sitt ansiktsutrykk var forvirret og det siste jeg så når jeg gikk ut av butikken var at han kikket etter meg. 
Oooo... Mer? 
8+ kommentarer
HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 1



Dette er da første del av historien min. Jeg håper dere alle liker den og gjerne kommenterer. Jeg PRØVER å få den så realistisk som mulig men vanskelig med en Jason Mccan historie. Gjerne skriv hva dere synes om den :-) Blir kjempe glad for alle kommentarer jeg får på historien her. Historien er kanskje LITT kjedelig på starten, men håper dere liker den fordet. Det blir mere spennende i delene lengere utover.


Desember 21.2012. 

"H-h-hv-aa", stammet jeg frem og så på store øyne forran begge guttene som sto forran meg. "Hvem faen er dere da", ropte jeg for full hals med sint stemme. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan kunne de? Hvordan..? Visste de begge dette? At de var helt like? "Juliet, hør nå da", mumlet Jason hvis jeg tok riktig. Ja, to prikk like folk sto rett forran meg. Jason og Justin tydeligvis. "Syke idioter! Kjenner dere hverandre", spurte jeg og krysset armene. Jeg var kald samtidlig som jeg var varm. Jeg var sikkert varm pågrunn av at jeg ble sur på dem. Kanskje ikke så rart, når jeg har to som ligner prikk lik på hverandre og jeg er fullstendig forvirret! De begge så på hverandre og ristet halvveis på hodet. "Hmm..? Møttes dere akkurat nå da liksom? Dere sto nettopp der og snakket sammen og hvordan kan jeg vite hvem som er hvem", sa jeg. Jeg var forvirret og kunne ikke tro hva jeg så rett forran meg. 

Facebook

Juliet's POV bakover i tid rett før sommerferien, Juni 16.2012

"Hanna, opp med farten", klaget jeg og himlet sakte med øynene. "Unnskyld da, men du vet at jeg suger på sånne joggeturer. Bare pågrunn av lille deg som alltid må ha en joggetur! Skjønner hvor du får kondisen din fra nå ja", mumlet hun halv irritert. Jeg smilte søtt til henne og forsatte med å jogge i et sakte tempo. Jeg hadde veldig god kondis. Jeg elsket å ta meg joggeturer etter skolen, eller om kvelden, eller morningen. Ja, litt friluftsmenneske? Okei, jeg var ikke såååå friluftsmenneske. Bare akkurat det med kondisen min ville jeg få opp, og akkurat nå var den på topp! 

Navnet mitt var Juliet Henry og jeg var en kjent sanger. Kjent og kjent... Jeg hadde nettopp blitt litt kjent over youtube og skulle på The Ellen Show om bare noen dager. Det var ikke så mange som faktisk visste av meg, eller noen, men Ellen hadde faktisk vært en av første som hadde sett videoene mine og hun ringte meg med en gang. Hun sa det skulle være en overraskelse at verden fikk vite om meg. Så om bare noen få dager etter at sommerferien hadde startet skulle jeg bort til California for å filme inn der med Ellen. Jeg var super glad for det og holdte meg masse i form fremover. Hvis jeg var i bedre form var det bra for stemmen også. Jeg spilte gitar og sang masse. Det var det jeg gjorde for det meste. Jeg hadde en bror, og en pappa. Moren min døde i Las Vegas for noen år siden. Det gikk rykter om at en gutt ved navn Alex McCan hadde drept henne, men ingen hadde fått tak i ham ennå. 

"HJEMME", hylte Hanna av glede. Jeg fniste litt og slengte av meg joggeskoene mine. "Jeg tar meg en dusj i mens jeg, bare føl deg som hjemme som du har gjort de siste 3 årene", ropte Hanna til meg før hun forsvant opp trappene. I 3 år nå hadde jeg og Hanna vært bestevenner. Vi var begge 17 år gammel og var store fan av Taylor Swift. Akkurat som hun skulle vært Taylor, hun gikk alltid gjennom gutteproblemer. Jeg derimot hadde aldri hatt en eneste kjæreste. Mange hadde spurt meg, men jeg avviste dem hele tiden. Det beste var at det var sommerferie om en måned cirka. Kanskje litt mere, men snart i hvertfall! Jeg må bare si jeg er kjempe lei av skole. Jeg satt meg ned i sofaen til Hanna og slo tv'en på. "Nyheter om kjendis-paret Jelena, Justin Bieber ble tidligere sett i dag med Selena, men det brakte løs da Selena slappet Justin på kinnet. Hun løp fra området med tårer i øynene og Justin ble stående igjen alene", sa nyhetsdamen. Jeg himlet med øyene og byttet fort kannal. Jeg så på Pretty Little Liars imens Hanna dusjet. Hun brukte alltid lang tid, så det var bare å vente. 

Esperando por..... | Flickr ? Compartilhamento de fotos!

"Sorry, sorry, sorry, jeg vet... Du er så treg i dusjen, blablabla", sa hun mens hun prøvde å herme etter meg. Jeg fniste og ristet sakte på hodet. "Vandt til det", mumlet jeg og slo tv'en av. Hanna satte seg ned i sofan med meg og skulle akkurat til å si noe når døren åpnet seg og noen stormet inn til oss. 

"Hanna, jeg har nettopp kommet hjem fra jobb, kan dere ta dere en tur på butikken for meg", spurte moren hennes søtt og nesten slengte seg oppå oss. Jeg reiste meg fort opp fra sofaen og moren hennes havnet i den. Hun så helt forferdelig ut. Stakkars. "Å, hei Juliet", sa hun og smilte skjevt til meg. "Hei fru Danielsen", svarte jeg hyggelig tilbake. "Du ser jo helt forferdelig ut mamma", sa Hanna litt forskrekket. "Jaja, gå i vesken min og hent handlelisten der og pengene, så stikker dere", mumlet hun fort. Vi begge nikket og Hanna kikket oppi vesken til moren og på bare noen minutter var vi ute av huset. Jeg luktet jo svette etter joggeturen vår, men jeg så jo sikkert sexy ut. Ja, vi sier det. Jeg så sexy ut! Okei, kanskje ikke, men får håpe jeg ikke traff noen der som jeg kjente. "Hanna, hva har moren din egentlig gjort", spurte jeg og fniste litt på veien til butikken. "Aner ikke, så flaut at hun nesten satte seg på deg", sa Hanna og fniste sammen med meg. Ja, vi var helt normale som alle andre ungdommer. Fniste av ting som ikke var morsomt en gang. Gatene i Atlanta kunne man gjøre hva som helst uten at noen brydde seg. Okei, kanskje ikke alt, men det meste vel? 

718. Комментарии : LiveInternet - Российский Сервис Онлайн-Дневников

Vi kom oss til butikken og Hanna ga meg ordre over hva jeg skulle finne og hva hun skulle finne. "Skjønner sjef", sa jeg og blunket til henne før jeg begynte å gå mot hyllene hvor det skulle være kjekser. "Marie-kjeks da...", mumlet jeg for meg selv og så fant jeg det. En igjen bare? Urgh, ja vel da. Jeg skulle akkurat til å ta den da en annen hånd tok den før meg. "Hey, den der skulle jeg ha", freste jeg alt jeg kunne mot personen. 

Skal snart til byen en liten tur så hvis den ikke kommer ut når det er 5 kommentarer er jeg forsatt i byen. 
Hva synes du? 
5+ kommentarer :-) 
HOKL, Hedda

Be Alright~Del 17~Everythings Gonna Be Alright



"Brooklyn" jeg klarte ikke å si noe annet enn navnet hennes. Hun smilte svakt til meg og klappet forsiktig på plassen ved siden av henne. Jeg lot meg ikke be to ganger og la meg ned ved siden av henne. Brooklyn skled nærmere meg og jeg la forsiktig armen rundt henne for å ikke skade henne for mye. Hun brukte tommelen til å ta bort de få tårene som fortsatt trillet sakte ned langs kinnet mitt mens jeg hadde et ubeskrivelig stort smil plasert på leppene mine. Jeg lente meg ned mot henne og satt leppene mine på hennes, for første gang på over en uke føltes alt bra igjen. Endelig!

_____________________________________________________________________________________________________

No POV (3.person)

Årene gikk og Brooklyn var på bena igjen, kreften var borte, men hun måtte ofte til kontroll for å se at alt var bra jevnlig. Drew vokste og før Justin og Brooklyn  viste ordet av det var han blitt fem år og Kelsey var ti år. Justin var blitt tjueseks og en kjekk ung mann. Enda kjekkere enn han noen sinne hadde vært. Karieren hans gikk på skinner og han klarte merkelig nok å balansere familielivet med jobb. Brooklyn var tjuefem og på samme  måte som Justin så klarte hun å balansere de to forskjellige livene sine ganske så godt. Kelsey var en flott tiåring, som snytt ut av nesten til moren sin. Med de blå-grønne øynene etter moren, med et lite hint av brunt som hun fikk fra faren sin, trollbant hun alle hun møtte. Håret hennes hang som regel ned langs ryggen hennes i lette bølger som fulgte hver bevegelse hun gjorde. Drew på den andre siden var helt lik Justin som femåring. Drew var selvfølgelig litt mindre enn de andre på sin alder og litt mindre enn det Justin hadde vært som femåring, tro det eller ei. Drew hadde Justins øyne, prikk lik, håret hans var blondt men var på vei til å bli brunt, som faren sin. Verken Justin eller Brooklyn kunne ha vært mer fornøyd med barna sine, eller hverandre.

For to år siden, den 25. Juli 2020 giftet Justin Drew Bieber seg med Brooklyn Mary Lovato, nå Brooklyn Bieber. Ungene hadde fortsatt Lovato navnet og Brooklyn gikk fortsatt under det navnet som artist. I filmene sto hun som Brooklyn Bieber, noe som var hennes rette navn nå, etter hun giftet seg med sin store kjærlighet Justin Bieber. Hvem hadde trodd at disse to skulle få en familie sammen med to flotte unger og fantastiske liv?

~~~~~~~~~~

"KELSEY! HVIS DU VIL SE MAMMA SÅ MÅ DU KOMME NÅ!" Justin begynte å bli mektig irritert over den altfor trege datteren sin. Han hadde vel ingen andre enn seg selv å takke, hvordan hadde ikke han vært hele livet sitt? Kelsey himlet med øynene av faren sin men kom ned til slutt, klar for å overraske mamma på jobb. Brooklyn holdt på å filme en film og i dag var det heldigvis siste dag så Justin hadde bestemt seg for å ta med seg Drew og Kelsey for å overraske kona si. Han ble aldri lei av å den tanken. Brooklyn var Justins for alltid!

Justin tok Drew på armen sin og Kelsey tok den ledige hånden til Justin. De kom seg fort inn i bilen og kjørte gjennom massen av paparazzier som stadig var utenfor huset deres. Drew kunne ikke fordra folkene som stadig fulgte etter moren og faren hans, mens Kelsey hadde blitt mer vandt til det. Det eneste problemet for Kelsey når alle paparazziene var rundt var at hun ikke kunne få noe kjæreste uten at Justin fant det ut. Selvfølgelig bekymret hun seg ikke om dette nå, men om noen år når gutter ble interesange skulle hun ønske at faren ikke var Justin Bieber og moren var Brooklyn Lovato.

Brooklyn som befant seg på andre siden av byen var nettopp ferdig med siste scene etter fire intense månder med filming. Hun kunne ikke vente med å ta seg en velfortjent pause i noen månder før promoteringen av filmen startet. Hun hadde knapt hatt tid til å være sammen med familien sin den siste månden. Hver helg var hun selvfølgelig hjemme og da prøvde hun å være den beste mammaen og kona hun kunne være, men det var ikke bare bare.

"FLOTT FOLKENS! DET HAR VÆRT EN GLEDE Å JOBBE MED DERE DE SISTE MÅNDENE. BROOKLYN BIEBER, DET ER NOEN SOM VENTER PÅ DEG I GARDEROBEN!" Brooklyn undert seg over hvem som kunne være i garderoben hennes. Tanken om at det kunne være Justin og barna streifet henne ikke en eneste gang mens hun sa hade til de andre og satt kursen mot garderoben sin. Brooklyn åpnet stille døren i tide til at familien hennes klarte å gjemme seg. Justin med Drew på fanget og hånden over munnen hans for å holde han stille. De satt bak en stor haug av brukte klær mens Kelsey lå langflat bak sofaen som sto i hjørnet av rommet.

Brooklyn forstod igjenting og tenkte at regisøren bare tullet med henne, det hadde ikke vært noe nytt. Hun lukket døren bak seg samtidig som hun sparket av seg skoene og startet å vrenge av seg klærne, uvitende om noen sultene øyne som så på henne. Justin hadde fortsatt problemer med å kontrollere seg selv når han så den vakre kona si. Å ha Drew på fanget i sånne øyeblikk var ikke bare bare, og med trange jeans var det heller ikke noe enkelt. Brooklyn tok med seg noen klær hun kunne bruke når hun var ferdig i dusjen og gikk inn på det lille badet. Så fort døren lukket seg bak Brooklyn dyttet Justin Drew av seg og reiste seg opp. "Pass på broren din mens jeg går inn til mamma" Kelsey nikket og tok broren med seg mot tv-en og slo den på i tide til å høre vannet renne på badet. Justin ga barna sine ett siste blikk før han gikk inn på badet hvor Brooklyn sto med ryggen mot han med bare undertøy på.

Når døren smalt igjen bak Brooklyn snudde hun seg fort og så rett på Justin som hadde et lurt smil rundt leppene sine. Brooklyn himlet med øynene, selvfølgelig var det han. Justin gikk mot Brooklyn og presset henne inn mot veggen mens han så henne inn i øynene. De sto sånn en stund og bare så på hverandre mens tusen minner strømmet gjennom hodene deres. Fra første gang de møtes til den dag i dag. Det var mange forskjellige minner i hodene deres, noe den ene husket men ikke den andre. En ting som gikk gjennom begge hodene deres, som fikk hjertene deres til å banke i takt, var at de kom til å ha tusen flere minner opp gjennom årene. De skulle bli gamle sammen, flytte til Canada når barna var blitt voksen og ta livet med ro mens de ventet på å få barnebarn. De skulle leve resten av livene sine sammen i motvind og medvind, men en ting var helt sikkert. Alt kom til å bli bra til slutt. Som Justins sang sier: Everythings gonna be alrigh!

_____________________________________________________________________________________________________________



Sånn, der er historien offisielt ferdig. Nå kommer jeg til å ta meg en pause, men kommer til å skrive litt nå og da. Hedda kommer til å legge ut historien sin i morgen så husk på å følg med på den, du kommer garanter ikke til å angre ;)

Takk for alle varme kommentarer, noen ganger er dere den eneste grunnen til at jeg gidder å stå opp hver dag. Takk igjen, og ha en fortsatt god sommerferie. Nyt den før skolene starter igjen ;)

Gjerne gi meg tilbakemeldinger på historien, hadde betydd mye

-RikkeVD

Be Alright~Del 16~Finally!



"Jeg må be deg om å gå ut. Brooklyn er i en kritisk tilstand og vi må få deg ut herfra" Jeg trakk sammen brynene og så forvirret på han. Før jeg fikk gjort noe annet ble jeg ført ut av rommet og døren smalt igjen framfor nesen på meg. Hva skjedde nettopp?

_________________________________________________________________________________________

Hodet mitt var et stort surr mens jeg fortivlt prøvde å få vite hva som skjedde. Hvorfor hadde jeg bare blitt dratt ut av rommet? Uansett hvor mange ganger jeg spurte legene det fikk jeg ikke noe annet svar en skuldertrekning. Jeg gikk med raske skritt fram og tilbake i gangen for å få tiden til å gå mens tankene fortsatte å surre rundt i det allerede overfylte hodet mitt. Døren åpnet seg og Dr. Cortez kom ut sammen med resten av legene som hadde vært der inne. Alle smilte venlig til meg før de gikk hver til sitt. Jeg ristet forvirret på hodet før jeg så på Dr. Cortez som så nøye på meg. Det virket som om han studerte meg nøye og det freaket meg litt ut. "Hva?" Det bare slapp ut av meg, og uheldigvis litt mer surt en jeg ville. Han ristet på hodet og viste tegn til at vi skulle sette oss ned på noen stoler som sto i gangen. Jeg satt meg stille ned ved siden av han mens han fortsatte å studere meg. "Hvordan føler du deg?" Jeg så rart på han. "Du ser litt blek ut. Når var sist gang du spiste eller drakk?" Jeg tenkte meg om en god stund og kom fram til konklusjonen om at det var nesten et døgn siden sist. "Et døgn, nesten" Han så alvorlig på meg og stormet bort fra meg før han var like raskt tilbake med en flaske vann. "Drikk dette før du blir helt deyhdrert" Jeg nikket og takket han før jeg gulpet i meg hele flasken med vann. Når vannet kom inn i systemet mitt klarnet hodet fort og jeg slappet mer av. Hadde det ikke vært for det vannet hadde jeg ikke klart meg lenge.

Jeg fikk fort vite hva som hadde skjedd. Brooklyn hadde våknet og dratt ut noen livsviktige ledninger. Jeg hadde ikke våknet av all pipingen fordi jeg tydeligivs var for sliten. Brooklyn sov nå mens jeg så på henne med kjærlige øyne. Brystet hennes hevet og senket seg i en fast rytme. Jeg ville sove men turde ikke i tilfelle hun våknet opp igjen.

Det nærmet seg morgen og jeg ble igjen mer og mer trøtt, men nektet meg selv å sove. Jeg hadde vært ute av rommet en gang og det var for å kjøpe litt vann og mat som jeg småspiste på mens vannet gikk ned med en gang. Sykehus vann er ikke noe godt, det duger å dusje i, men ikke til å drikke så det er bedre å bare kjøpe vann.

Jeg var på nippet til å sovne når noe grep hånden min, automatisk satt jeg i å hyle og flere leger kom løpende inn. De stoppet og startet for å le. Jeg skjønte ingenting før en herlig svak latter fylte ørene mine. Blikket mitt falt fort på Brooklyn som så vidt hadde øynene åpne mens en svak latter kom ut av leppene hennes. Jeg kan vedde på at hjertet mitt stoppet der og jeg mistet totalt pusten. Blikket mitt var låst på henne, øynene som lyste trøtt  mot meg og munnen som nå var igjen. "J-Justin, pu-st" Jeg blunket et par ganger før jeg trakk pusten dypt og slapp den ut igjen. Jeg kunne ikke tro mine egene øyne. Framfor meg lå engelen jeg hadde savnet så sårt. Øynene mine fyltes med vann som fort rant over. Legene forlot rommet og lot oss være alene. "Brooklyn" jeg klarte ikke å si noe annet enn navnet hennes. Hun smilte svakt til meg og klappet forsiktig på plassen ved siden av henne. Jeg lot meg ikke be to ganger og la meg ned ved siden av henne. Brooklyn skled nærmere meg og jeg la forsiktig armen rundt henne for å ikke skade henne for mye. Hun brukte tommelen til å ta bort de få tårene som fortsatt trillet sakte ned langs kinnet mitt mens jeg hadde et ubeskrivelig stort smil plasert på leppene mine. Jeg lente meg ned mot henne og satt leppene mine på hennes, for første gang på over en uke føltes alt bra igjen. Endelig!

_____________________________________________________________________________________



DER! Hun er våken og nå er det bare en del igjen! Jeg kommer ikke til å fortsette på denne historien, dessverre. Jeg kommer til å ta en pause mens Hedda holder på med sin historie. Jeg kommer fortsatt til å skrive bare ikke legge det ut på bloggen ;)

11+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 15~Brooklyns Progress



"Det har skjedd noe med Brooklyn, de vil at du skal komme" Jeg blunket ett par ganger mens jeg prøvde å få alt inn i hodet mitt som allerede var fylt opp med informasjon. Når alt endelig sank inn hev jeg på meg en bukse og t-skjorte og fulgte fort etter mamma. Vi møtte Dr. Cortez som hadde et alvorlig ansiktsutrykk. "Bli med meg Justin" Jeg nikket og igjen fulgte jeg etter han, men denne gangen var det ikke en like hyggelig overraskelse som møtte meg som i går!

______________________________________________________________________________________________________________

Jeg ble ført inn på et enslig rom. Veggene var lyse, men det føltes så dystert. Døren bak meg lukket seg og Dr. Cortez sto ved siden av meg. "Du ser Justin" Han tok en pause før han fortsatte. "-Vi har klart å fjærne svultsen, men sjansene for at hun overlever er fortsatt små. Vi har hatt henne i en kunstig koma siden hun var ferdig i går og planlegger å ta henne ut av den i løpet av morgendagen, deretter gir vi henne en uke på å våkne opp, er hun ikke våken innen da ser vi ingen annen løsning enn å koble henne fra alle maskiner å la naturen gå sin gang" Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte ingenting, tusen tanker gikk rundt i hodet mitt  men ingen av de ga mening. "En uke? hvorfor så lenge? Våkner hun ikke når dere tar henne ut av den kunstige komaen?" Spurte mamma for meg. Hun må ha sett at jeg hadde problemer med å snakke. "Det varier fra person til person, for alt vi vet kan hun våkne noen timer etter vi har tatt henne ut av komaen, men det kan også ta dager" Mamma nikket som svar. "Kan vi se henne?" Stemmen min var bare litt høyere enn når man hvisker og man kunne tydelig høre fortvilelsen i den. "Hun ligger rett der borte" Jeg så fort mot sengen som sto borterst i rommet. Jeg gikk med raske skritt mot sengen og satt meg ned på den enslige stolen som sto ved siden av sengen hennes.

Jeg ble sittende der en stund, alene. Det eneste selskapet jeg hadde var Brooklyns livløse kropp som like godt kunne vært død. Hun så helt død ut, hadde det ikke vært for maskinene rundt meg hadde jeg trodd hun var død. Hjerterytmen hennes fylte rommet med sin stødige rytme som fortalte meg at hun fortsatt var i live. Jeg kunne ikke være her inne for lenge, maks to timer.

Jeg ville ta med meg mamma og Kelsey for å hilse på Drew. De vet enda ikke at han finnes, etter det jeg har fortstått. Forundrer meg ikke om legene har holdt det skjult for meg mens familiene våre har vist det hele tiden.

De timene jeg fikk sammen med Brooklyn brukte jeg  på å snakke med henne, snakke om alle minnene vi hadde sammen, og alle minnene vi skulle lage i årene som kommer. Jeg fortalte om Drew, hvor perfekt han var selvom han var så liten. Jeg fortalte om hvor mye fansen hennes bekymret seg over henne, hvor mye jeg elsket og savnet henne. Og rett før jeg dro fortalte jeg henne om bryluppet vi skulle ha. Jeg hadde alt i hodet, husket vær lille detalj av hva Brooklyn hadde fortalt meg. Jeg ville få det overstått så fort som mulig. Før vi vet ordet av det så skjer det noe og da vil jeg heller være gift enn bare forlovet. Jeg la leppene mine på hennes i noen sekunder, bare for å kjenne henne nær meg, før jeg slapp og gikk ut av rommet. Jeg ville gråte men måtte holde meg sterk for Kelseys skyld. Mamma hadde fortalt henne hva som hadde skjedd og hun hadde ikke tatt det lett. Jeg hadde nok blitt knust hvis noen sa at mamma skulle dø når jeg var fem år. Huff... jeg orker ikke å tenke på det!

Alle sammen skulle komme om cirka en time så jeg tok meg tid til å gå litt på twitter. Det føles som om det er der jeg får ut alt av tanker. Jeg har musikken og skriver ned sanger når de kommer i hodet mitt, men twitter føles bedre. På twitter får jeg delt følelsene mine, samtidig som jeg oppdaterer verden på hvordan Brooklyn har det.

@Justinbieber: Brooklyns in a coma after her surgery yesterday, don`t know how she`s doing.

@Justinbieber: they`r gonna wake her up tomorrow, if she don`t wake up in a week she`s gone.....

@Justinbieber: I have a big suprise for u guyes later today. Total shocker. Can`t wait. For both my fans and Brooklyns fans

De andre kom inn i rommet så jeg slo av laptopen og la den til siden. Det var en trykket stemning rundt oss som alle kunne føle. Etter rundt to minutters stillhet bestemte jeg meg for å lette stemningen. "Ok, jeg har en nyhet. Før noen spør så er det ikke om Brooklyn. Hun ligger fortsatt i koma og skal forhåpentligvis våkne i morgen" Alle nikket og ventet på det neste jeg skulle si. "Nyheten er helt fantastisk og jeg fikk først vite den i går" Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal fortelle de dette. Skal jeg bare si det rett ut, eller omformulere det? Jeg kan ikke ta de med til han fordi de er så mange. Dr. Cortez har sagt at de skal flytte han inn på rommet til Brooklyn hvor jeg også skal inn. De har merket at det har påvirket meg sterkt og flere har sagt at jeg har blitt tynnere. Jeg prøver så godt jeg kan, men ingen kan klandre meg. Jeg vet ikke om forloveden min kommer til å overleve og jeg fikk nettopp vite at jeg har en sønn. Rart eg er som jeg er for tiden?

"Dere vet alle hva som skjedde når Brooklyn falt ned trappen?" Alle nikket mot meg. Øynene deres lyste i spenning. "Det viser seg at ungen ikke er død" Det virket som om alt av luft ble sugt ut av rommet i noen sekund, før det ble ertsattet av masse gisping og forvirrede ansikter. "Ungen døde ikke, den ligger i respirator fordi den er så liten. Jeg fikk vite dette i går så jeg ble like sjokket som det dere er nå" Ingen sa noe, alle så på meg. "Pappa?" Jeg så ned på Kelsey som holdt armene opp mot meg. Jeg bærte henne opp og satt henne på fanget mitt. "Har jeg en bror eller søster?" Jeg smilte av søtheten hennes. Hun hadde et lite smil plantet i ansiktet hennes som viste de små tennene hennes. "Du har en bror" Smilet hennes vokste og hun klappet entusiastisk med hendene. "Hva heter han?" Stemmen hennes var så munter og hun klarte å lette på stemningen. "Han heter Drew" Enda en gang viste hun fram tennene sine og alle lo av entusiasmen hennes.

~~~~~~~~~~

Dagene gikk og Brooklyn hadde enda ikke våknet. Jeg hadde tilbrakt mye tid sammen med Kelsey som alltid ville se på Drew og snakke med han. Hver gang hun så på han hadde hun et smil jeg aldri hadde sett før. Jeg vet at hun har ønsket seg en bror eller søster og nå har hun det, og hun er overlykkelig. Jeg tror hun er mest glad for at han ikke døde selvom vi trodde det. Verden vet nå om han, men jeg har ikke lagt ut noe bilde av han enda, jeg velger å vente til han blir større og jeg kan holde han.

Natten falt på og mamma tok med seg Kelsey til hotellet de bodde på mens vi var her. Legene hadde nettopp vært inne å sjekket Brooklyn. De sa hun var på bedringens vei og kunne kanskje våkne opp i løpet av natten. Jeg valgte å bli sittende i stolen ved siden av sengen hennes mens jeg snakket stille til henne. Pratingen min døde ut og rommet ble merkelig stille. De enste lydene var maskinene som var koblet til Brooklyns kropp og Drews lille kropp. Øyelokkene mine ble tyngre jo senere det ble jo mer fikk jeg lyst til sove. Det skader vel ikke? Hvis jeg setter  mobilen på ringing om to timer så får jeg hvertfall sovet litt? Jeg bestemte meg for å gjøre det, og satt meg bedre til rette i stolen og doset av i en urolig søvn.

"Justin! Justin! Mr.Bieber!" Jeg skiftet poisjon i stolen for at smertene i ryggen skulle gå bort før jeg sakte åpnet øynene etterfulgt av noen blunk. En uklar figur sto framfor meg mens rommet var fylt av stemmer og piping. Synet mitt ble klarere og jeg så nå Dr. Cortez stå framfor meg med et bekymret ansiktsutrykk. "Jeg må be deg om å gå ut. Brooklyn er i en kritisk tilstand og vi må få deg ut herfra" Jeg trakk sammen brynene og så forvirret på han. Før jeg fikk gjort noe annet ble jeg ført ut av rommet og døren smalt igjen framfor nesen på meg. Hva skjedde nettopp?

________________________________________________________________________________________________



Kanskje dere får en kort del til i dag hvis dere klarer 15 kommentarer hvor det ikke bare står mer! Si hva du syns om historien og hva du tror kommer til å skje! Delen kommer ikke ut før jeg har fått de kommentarene!

Tro meg, dere vil ha den delen ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del, satt å smilte som en annen idiot og noen få gledestårer rant ned langs kinnene mine. Dere er virkelig helt fantastisk.

Siste del av denne historien kommer i morgen!

-RikkeVD

Mandag er offisielt! PLIS LES!



Heisann kjære lesere!
Hedda her nå. Jeg kom hjem i går kveld sent og har tenkt å starte historien min på mandagen helst. Jeg starter ikke i dag eller i morgen for å prøve å få slappet av litt først. Dere skjønner de 3 ukene jeg har vært borte har jeg gjort noe hele tiden og jeg vil gjerne ha litt tid med familien min. Faren min har bursdag i morgen også, så må jo være masse med ham.
Jeg håper dere gleder dere mye, og jeg skal lese gjennom det jeg har skrevet så langt. HUSK; det er en Jason McCan historie så noe blir kanskje litt usannsynlig i noen deler.

Handling; handlingen går ut på at hovedpersonen holder på å bli kjent og møter Justin flere steder. En kveld når hun går ut alene for å møte Justin og familien hans skjer det noe uventet og hun blir sporløst forsvunnet i noen dager. Endelig etter noen dager går finner hun veien tilbake og møter igjen Justin som har vært utrolig bekymret. Livet hennes blir mere unormalt jo mere ettersom hun blir mere kjent. Faren og broren hennes glir litt fra hverandre, men de holder stadig kontakten. Blir hun og Justin håpløst forelsket eller bare gode venner? Hva skjer deretter ettersom hun ble kidnappet? Etterlatte spørsmål kommer inn i historien og hun blir mere og mere forvirret ettersom tiden går.

Jeg håper dere kommer til å like denne historien siden det er en "vri" enn alle de andre jeg har skrevet. Gjerne kommenter om ideer eller hva dere synes om handlingen så langt. Takk på forhånd! :-)

-HOKL, Hedda

Be Alright~Del 14~ An unexpected suprise!



Jeg fulgte nøye med mens de rullet henne ut fra rommet, kanskje bort fra meg for alltid. Mamma kom inn i rommet og ga meg en klem jeg så sårt trengte. Jeg lot meg selv knekke sammen i armene til mamma mens hun holdt meg mot seg og lot meg gråte hjertet mitt ut. Hjertet mitt som for øyeblikket lå hos Brooklyn i tusen biter.

_________________________________________________________________________________________________

 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Brooklyn er på operasjonstua nå og jeg holder på å bli gal. Mamma er ute med Kelsey, mens jeg er igjen her. Ser det ut som om jeg kommer til å forlate dette sykehuset uten Brooklyn? Nei! Jeg nekter å dra uten henne, om det så må bli med henne død! Ok, Justin ikke tenk sånn, tenk på fine minner.

Jeg kan virkelig ikke noe om dette  med laserbehandling, legen hadde fortalt meg om det, men jeg hadde ikke fulgt med så nå vet jeg ikke hvor lenge hun blir der inne. Med tanke på hvor stor svusten er så blir det vel en stund. Jeg har lyst til å gå ut, bare for å ha noe å gjøre, men jeg vet at det er flere hundre paparazzier der ute, og jeg er ikke interesert i å ha de i trynet mitt. Selvom de ikke har fått noen nye bilder siden den dagen på stranda, så er det jo lov til å gi meg litt privatliv, hvertfall når forloveden min har ligget for døden. Kanskje jeg har godt av å gå ut? Hvis jeg finner en bakvei så kan jeg gå ut der, ikke noe problem. Jeg gikk mot resepsjonen og ventet på at noen skulle komme. Resepsjonen var like ved inngangen hvor det sto flere hundre paparazzier som bare ventet på et blinkskudd av meg. "Hei, dere har ikke tilfeldigvis en bakdør?" Resepsjonisten så rart på meg før hun nikket. "Klart, følg meg" Jeg ga henne et takknemelig smil før jeg snudde meg mot utgangsdøren og viste peace-tegnet til fotografene. Dama, som ifølge navneskiltet het Celin, viste vei til andre siden av sykehuset. "Gracias" Hun smilte og gikk tilbake. Jeg åpnet døren og har aldri vært så glad for frisk luft. Jeg føler meg litt sånn råtten når jeg forlater Brooklyn, men jeg trenger virkelig det. Jeg stilte meg inntil veggen og sendte en melding til mamma og hvor de var og om de kunne plukke meg opp. Kort tid etter fikk jeg svar. De skulle komme innom for å hente meg.

~~~~~~~~~~

Timene gikk og igjen satt jeg inne på Brooklyns rom, denne gangen uten Brooklyn. Jeg hadde laptopen på fanget. En gang måtte jeg gå inn der og i dag var dagen. Ser det ut som om jeg har noe bedre å gjøre? Tror ikke det nei! På twitter var det et surr, på en eller annen måte hadde folk funnet ut om at Brooklyn var under behandlig nå, men ingenting var bekreftet så jeg tok meg friheten til å gjøre det. Bedre å ha sanheten der ute enn masse rykter.

@Justinbieber: Yes, it`s true! Brooklyns at her surgery ATM. She`s been there the last hours. #Praying

Når jeg først var i gang så så jeg ingen grunn til å stoppe. Jeg bestemte meg for å klarne opp i flere rykter om både meg og Brooklyn.

@Justinbieber: If Brook didn`t take this surgery she would have died in about three weeks. Just so u know!

@Justinbieber: I love Brook with all my heart and would never let anything bad happen to her, that`s why I let her take this surgery

@Justinbieber: The unborn childs name would have been Drew if it was a boy (my midle name) or Mary if it was a girl (Brook`s midle name)

@Justinbieber: How can people hate on such a beautiful girl? Tell me that!! (pic)

@Justinbieber: Haha.... never forgetting this. One of our first meetings. Lol, i was so little and Brook was just as beautiful as now. Just a little sexier ATM ;) (pic)

@Justinbieber: Kinda scared for Kelsey. If she turns out like her mother I will have a huge job getting all the boys away from her. Won`t let her date till she`s sixteen ;)

@Justinbieber: If Kelsey starts daiting before she`s sixteen she`s just like me XD Would not listen to mommy. BTW: Love my mommy<3

@Justinbieber: Bye guyes, gonna try get a little sleep before Brooklyn comes back form surgery.

@Justinbieber: Much love from the hospital Old pic BTW (pic)


Jeg logget meg av twitter og la laptopen ved siden av meg mens jeg ventet, ventet, og ventet på at noen skulle fortelle meg hva som foregikk. Etter rundt en time med å se ut i løse lufta var det nok. Jeg forlanget å vite hva som skjedde, og det nå! Jeg hoppet av sengen og gikk ut i gangen hvor jeg fant legen som hadde behandlet Brooklyn når hun var her. "Ahh Mr. Bieber. Nettopp den personen jeg lette etter. Bli med meg" Jeg nikket litt sjokka og fulgte etter han. Han førte meg inn en dør og ba meg om å ta på meg noen sånne legefrakker ting. Jeg tok de fort på meg og fulgte etter han enda en dør. "Ok, hør nøye etter nå" Jeg nikket mens jeg kjente usikkerheten vokse i meg. "Først av alt så er Brooklyn forstatt til behandling" Jeg nikket som svar mens jeg venet på det neste han skulle si. Det måtte jo være noe mer siden jeg hadde på meg dette latterlige antrekket. Hadde folk sett meg i dette hadde jeg blitt slaktet av motepolitiet. "Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg tok deg med hit og du har på deg de klærne?" Jeg nikket igjen og legen, doktor Cortez, lo stille. Han viste tegn til at jeg skulle følge etter han så jeg gjorde det på skjelvende ben. Han stoppet framfor et vindu og jeg kom ved siden av han. I det andre rommet var det små senger med masse ledninger tilkoblet de. "Ser du den helt der borte?" Jeg nikket, forvirret over hvorfor han viste meg dette. "Du ser Mr.Bieber" "Kall meg Justin, jeg føler meg så gammel når du sier Mr.Bieber" Doktor Cortez nikket og fortsatte der jeg hadde avbrutt han. "-Justin, vi har holdt dette fra deg og din familie for å se hvordan det gikk og vi har nå konstantert at alt er bra og barnet er friskt" Jeg så opp på han. "B-barnet? De sa det var dødt" Han nikket og tok opp en sånn tavle greie som nesten alle leger bærer på med ark på. "Ja, det var det vi trodde. Vi tok ut babyen og la den i en respirator, som du ser der. Den er født for tidlig og er derfor veldig liten og ikke ferdig utviklet" Jeg så på han, fortsatt i sjokk etter hva jeg hadde hørt. "Så det du sier er at ungen lever, den er ikke død?" han nikket og startet å gå igjen. Jeg fulgte fort etter han. Doktor Cortez åpnet døren inn og gikk mot sengen hvor babyen lå.

Jeg så gjennom glassvinduet hvor det lå en liten skapning koblet til utalige ledninger. "Det er mitt barn?" Jeg pekte på meg selv. Han nikket og smilte mot meg. Jeg kan ikke tro det. De sa at ungen var død, at den ble drept når Brooklyn ramlet ned trappen, jeg forstår ingenting. "Jeg skal gi deg noen minutter" Jeg nikket, fortsatt med øynene på skapningen som lå framfor meg. Øynene var lukket og babyen lå i fosterstiling, kanskje ikke så rart, det er tross alt et forster. Jeg gikk rundt sengen, hvis jeg kan kalle det det, og stoppet når jeg så et skilt framfor. Gutt, det var en liten gutt. Hjertet mitt fyltes med glede for første gang siden ulykken og varme salte tårer trillet ned langs kinnene mine. Jeg har en sønn, en nydelig liten sønn. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, følelsene mine gikk i surr. Jeg er så irritert fordi de ikke sa dette før, så er jeg lei meg fordi sjansene for at Brooklyn overlever er 50-50, og sist er jeg overlykkelig over å ha en sønn. Jeg dro hendene gjennom håret mitt i frustrasjon mens jeg gikk fram og tilbake.

Kroppen min skled ned langs veggen og hodet mitt havnet i hendene mine. Hvordan har livet mitt gått fra perfekt til et totalt kaos på så kort tid? Selvfølgelig fikk jeg ikke noe svar, men det hadde ikke skadet om noen kunne fortelle meg det. Jeg kommer fortsatt ikke over det faktum at jeg har en sønn, har er ikke frisk for øyeblikket, men det kommer han til å bli. Jeg vedder på at han kommer til å bli lik meg i høyden. For det første så var ikke jeg så stor når jeg ble født og brukte en god stund på å bli høy. Jeg er heller ikke den høyeste personen og det er ikke Brooklyn heller. For det andre så er han født altfor tidlig og vil derfor ikke bli like høy som alle andre, noe som minner meg på; når ble han født? Altså dato! Jeg reiste meg opp fra gulvet og så en siste gang på gutten som lå der. Drew skal han hete. Drew Lovato Bieber. Jeg smilte, første gangen på lenge jeg har smilt ordentlig. Et ordentlig smil, sendt rett fra hjertet. Jeg snudde meg og gikk ut hvor jeg møtte Dr. Cortez. "Så går det bra?" Jeg nikket som svar og fulgte etter han ut. "Når ble han født? Dato altså. Alle dagene går i surr for meg" Han så forstående på meg og så ned på tavlet han hadde i hendene. "Han er nøyaktig en uke gammel i dag, født 24 Oktober kl 17:08" Jeg smilte litt mer og takket han før vi gikk ut i stillhet. Jeg gikk inn på rommet igjen og slang meg ned i sengen med tusen tanker surrende rundt i hodet mitt.

"Justin? Justin?" En hånd dultet i meg og fikk meg til å våkne mer. "Mhm...." jeg snudde meg rundt og gravde hodet ned i puta. "Justin Drew Bieber!" Jeg sperret opp øynene og snudde meg mot mamma. "Det har skjedd noe med Brooklyn, de vil at du skal komme" Jeg blunket ett par ganger mens jeg prøvde å få alt inn i hodet mitt som allerede var fylt opp med informasjon. Når alt endelig sank inn hev jeg på meg en bukse og t-skjorte og fulgte fort etter mamma. Vi møtte Dr. Cortez som hadde et alvorlig ansiktsutrykk. "Bli med meg Justin" Jeg nikket og igjen fulgte jeg etter han, men denne gangen var det ikke en like hyggelig overraskelse som møtte meg som i går!

_________________________________________________________________________________________________________



Siste del kommer i morgen forlkens ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del, blir så glad når jeg får sånne kommentarer.

Hva tror du har skjedd med Brooklyn?

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 13~ Rough week for Justin



"Gode eller dårlige nyheter først?" Jeg nølte ikke med å svare. "Dårlige!" Legen nikket og så ned på arkene sine før han så opp på meg igjen med enda mer sympatiske øyne enn det han hadde fra før.

____________________________________________________________________________________________________

Jeg så ned på skjønnheten som lå framfor meg. Hvordan skal jeg klare meg uten henne? En salt tåre skled ut av øyet mitt og ladet på den bare skulderen hennes. Jeg hadde ikke forlatt rommet siden jeg fikk vite det. Hun hadde kreft. Den hadde spredt seg for mye så alt vi kunne gjøre var å vente, vente på at et mirakel skulle redde henne. Hun hadde falt ned trappen, slått magen, mistet ungen og besvimt. Tøff uke eller hva? Først mister jeg mitt ufødte barn så mister jeg jenta jeg ikke klarer meg uten. Hvorfor blir jeg straffet med dette? Kunne ikke jeg heller dø istedet for babyen og nå Brooklyn? Jeg forstår ærlig talt ikke hva jeg har gjort feil for å fortjene dette, og ikke minst Brooklyn. Hva har hun gjort for å fortjene å dø?

Det hadde gått tre dager siden vi fikk vite hva som hadde skjedd, og jeg hadde knapt sovet siden da. Hvert våkene øyeblikk hadde jeg brukt til å beundre Brooklyn. De sa hun ikke hadde lenge igjen, en månde, kanskje mindre. Jeg hadde fått forskjøvet touren noen månder, fansen likte det ikke, men de forstod når sannheten kom ut at jeg ikke hadde noe valg. Det var overalt på nyhetene. Det er som om de prøver å gni det inn i ansiktet mitt at hun skal dø. Jeg er knapt på nettet, og tv-en slår jeg ikke på. Mamma holder Kelsey borte fra Brooklyn. Jeg holder fortsatt på å finne ut en måte å fortelle Kelsey at moren henne skal dø. Hittil har vi sagt at hun bare sover veldig mye fordi hun er sliten, det er jo sant, på en måte. Hun er i koma for Gud vet hvor lenge. Kelsey vet at babyen er død, og hun gråt så mye forrdi hun tror det er hennes feil. Selvfølgelig er det ikke Kelsey`s feil. Babyen hadde uansett ikke overlevd, med tanke på kreften. Det eneste jeg ikke forstår i dette er hvordan legene ikke fant det ut før. Liksom, de kunne ha skjekket det når Brooklyn først fant ut at hun var gravid. Dessverre er det ikke noe jeg kan gjøre med det nå siden det er forsent å gjøre noe. Kreften er så stor at det ikke nytter med cellegift. Legene på sykehuset har nevnt laserbehandling. De har gitt meg en uke på å svare. Det er den eneste måten jeg kan redde henne på, men jeg kan miste henne i forsøket.

"Justin? Justin!" Jeg åpnet øynene sakte. Jeg må ha sovnet, og det lenge. Sist jeg så på klokka var den ti på kvelden og nå er den tre på ettermidagen. Jeg strekte meg å så opp på mamma som holdt en gråtende Kelsey i armene sine. "Shit" jeg skar en grimase og ga tegn til at jeg kunne ta Kelsey. Kelsey klamret seg fast til halsen min mens hun gråt. Jeg prøvde mitt beste å roe henne ned, men det var lettere sagt enn gjort. Mamma satt seg ned ved siden av meg, helt stille, som om hun ikke var der. "Pa-pa-pappa" Jeg lukket øynene hardt. Jeg hatet å høre henne gråte, og den gråtkvalte stemmen hennes nå hjalp hvertfall ikke. "Ja" Hun hulket litt før hun trakk seg mer fra meg. "Kan-kan vi dra?" Jeg så hjelpeløst på mamma som viste like lite som meg hva vi skulle gjøre. "Vil du dra med bestemor? Pappa må være litt med mamma til hun våkner opp" Kelsey så ikke så glad ut men ga seg over etter litt om og men. Mamma ga meg et kyss i panna før hun forlot rommet. Den eneste lyden som hørtes var Brooklyns svake pust, min pust og pipingen fra maskinene som hun var koblet til.

Jeg bestemte meg for å tweete litt, med bilder. Fansen fortjener å vite litt mer om hva som foregår, både min fans og Brooklyns. Jeg fikset opp mobilen fra lomma og gikk inn på twitter, logget inn og ble bombandert av tweets. Fler enn vanlig faktisk.

@justinbieber: Missing seeing my beautiful girl awake :'( (bilde link)


@Justinbieber: Wish I could kiss you right now and hold you in my arms! (bilde link)


@Justinbieber: Playing sexy are we? Ohhh... we don`t need that! We`re sexy and we know it! (bilde link)



@Justinbieber: Anyway... Brooklyn`s in a coma ATM, We`re praying she will wake up soon.

@Justinbieber: She was pregnant, but lost the baby due to a miscarrige when she fell down some stairs :'( Always in my heart baby <3

@Justinbieber: Brooklyn has cancer and will probably not make it, but we`re praying #Believe #NeverSayNever

@Justinbieber: Wake up baby girl. I miss you so much! (bilde link)


@Justinbieber: Love my baby girl so much. Don`t know what I will do if she dies! #Praying #LoveBrookLovato #WakeUpBLovato (bilde link)



@Justinbieber: Thx for understandig. Gonna sitt by her side till the very end. Love you guyes! #Praying #Believe #NeverSayNever #LoveBrookLovato #WakeUpBLovato

Jeg ble sittende å se gjennom tweetsene til fans og andre folk som brydde seg. Det var som om alt av hat ble borte. Selvfølgelig trodde noen at det var en prank, men hvorfor skulle jeg tulle om noe sånt?

~~~~~~~~

Tre dager gikk over til en uke. I dag måtte jeg gi svaret mitt på om jeg skulle la de få ta laserbehandling på henne. Hele familien hennes var her, til og med Demi som også hadde gjort det samme som meg med sin tour. De hadde gitt meg avgørelsen, hun var over atten år og de hadde ikke lenger myndighet over henne så alt var opp til meg. Følelsen over å ha et annet menneskes liv i hendene er helt forferdelig, hvertfall når det er forloveden din. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis de ikke tar laserbehandlig kan hun dø, tar de det så er sjansen større for at hun overlever, men hun kan fortsatt dø. What to do liksom? Herregud, hjernen min er helt dum, jeg høres ut som en fjortis nå. Jeg har ikke forlatt rommet hennes i en uke, jeg har ikke vært ute på en uke, rart at hodet mitt er helt fucka? Hun var fortsatt i koma og hadde ikke gitt noen tegn til å våkne opp noe som uroet meg veldig. De hadde sagt at hun skulle våkne opp i løpet av en uke, og den uken hadde nå gått. Jeg hadde sovet max fem timer de siste dagene og jeg var mer enn utslitt. De hadde en seng her som jeg kunne sove i som var rett ved siden av Brooklyns men jeg klarte ikke å få meg selv til å gå bort fra henne. Det var så vidt jeg lot meg selv gå på do.

"Mr. Bieber?" Jeg så bak meg hvor legen sto og ventet på svar. Bak han sto Brooklyns familie og så håpefult på meg. Jeg vet hva de vil, de vil at hun skal få en sjanse til å leve, tro meg, det vil jeg også, men jeg er så redd. Redd for at hun blir borte fra meg før hun skal, redd for at jeg aldri får se inn i øynene hennes igjen å høre henne si at hun elsker meg. Jeg så ned på Brooklyn som ante fred og ingen fare. Jeg holdt hånden hennes i min mens jeg forsiktig strøk tommelen min over håndflaten hennes. Jeg hadde nektet meg selv å gråte for mye, men i dette øyeblikket føltes det rett. Jeg lot en tåre fra hvert øye rende sakte ned langs kinnene mine. Jeg tok Brooklyns hånd opp og kysset den mens tårene traff hånden hennes. Hånden var kald, ikke altfor kald, men ikke den vanlige varmen hun brukte å ha.

Jeg hadde bestemt meg, jeg skulle la de få ta laserbehandlig på henne, hvis det er den eneste måten at sjansen for at jeg får se henne smile igjen så tar jeg den. "Greit, dere får ta laserbehandlig" En bølge av lettete sukk gikk stille gjennom rommet. Jeg så ned på Brooklyn atter en gang. "Vi lar deg ha noen minutter" Jeg nikket uten å se på legen. Når alle hadde gått ut braste jeg ut i tårer, alle tårene som hadde samlet seg opp kom rasende ut som en foss. De ville ikke stoppe og jeg prøvde ikke å stoppe de heller. Selvom synet mitt var skurrete så holdt jeg øynene mine på Brooklyn. Etter rundt ti minutter roet jeg meg ned og fikk tørket bort tårene. Jeg bøyde meg ned mot Brooklyn og presset leppene mine mot hennes, dette kunne være den siste gangen jeg fikk sjansen til å gjøre dette. Pipingen rundt meg startet å gå fortere, det skjedde hver gang jeg kysset henne. Legene sa at hun følte det, og det var nok for meg i dette øyeblikket. Jeg trakk meg sakte fra henne og strøk henne over kinnet. "Jeg elsker deg Brooklyn Mary Lovato, så så mye. Vær trygg, og når du kommer tilbake så er jeg her og venter på deg" Jeg kysset henne enda en gang, akkurat i tide til at dørene åpnet seg.

Jeg fulgte nøye med mens de rullet henne ut fra rommet, kanskje bort fra meg for alltid. Mamma kom inn i rommet og ga meg en klem jeg så sårt trengte. Jeg lot meg selv knekke sammen i armene til mamma mens hun holdt meg mot seg og lot meg gråte hjertet mitt ut. Hjertet mitt som for øyeblikket lå hos Brooklyn i tusen biter.

____________________________________________________________________________________________



Den hadde dere vel ikke forutsett, hadde dere? Sorry for sen del, men dere ser nå hvorfor.

Please si hva du syns om delen!

10+ kommentarer

-RikkeVD

Snart ferdig



Hallo folkens. Jeg vet at dere sikkert er psst på meg, og det har dere god grunn til. Først av alt, jeg bruker lang tid på de siste delene fordi jeg vil at de skal bli bra. Det er ikke så lenge igjen til historien blir ferdig. Jeg skal prøve å lage de siste delene lang, men da blir det bare en del hver dag. Den blir mest sansynlig ferdig i løpet av helgen. Hedda kommer hjem i morgen kveld så vet ikke når hun starter på sin historie, men jeg er ferdig før hun starter på sin. Tenkte bare at dere skulle få vite det. Delen kommer i kveld, skal sitte resten av dagen å skrive på den sånn at den blir bra.

Takk for tålmodigheten deres, tro meg, det er verdt det når dere får lese delen ;)

-RikkeVD

Be Alright~Del 12~MOMMY!



Han snudde seg rundt og festet leppene sine til mine med en gang. Trodde aldri jeg kunne ha vært så lykkelig som jeg er nå. Desverre kom ikke den lykken til å vare lenge!

______________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Kelsey satt i fanget mitt å hylgråt mens Pattie prøvde å roe ned både Kelsey og meg, men hvordan kan jeg roe meg ned når forloveden min ligger på sykehuset og vi ikke aner noe om hva som skjer? Dagen som hadde startet så bra endte så dårlig, hvorfor skjer dette med oss?

"Skal vi kanskje sette oss ned å spise litt?" Alle nikket seg enig med mamma og vi fant en fin liten resturang. Vi hadde vært ute å gått i hele dag og alle var vel litt over middels sliten. Kelsey hadde blitt bært det meste av tiden av enten meg eller mamma. Hun turde ikke å bli bært av Brooklyn for da trodde hun at babyen kunne dø. Hun kommer til å bli en flott storesøster. Vi satt oss ned og fikk bestilt mens praten gikk ivrig rundt bordet. Maten kom fort men den stoppet ikke praten. Jeg vedder på at vi satt der inne tre timer fordi vi snakket så mye. Maten var god og det samme med servicen så jeg ser ikke hvorfor vi ikke kunne sitte der så lenge.

"Se der mamma!" Kelsey gikk over til Brooklyn og dro henne med seg til en liten bod som sto på siden av veien vi gikk på. Vi lot de løpe i forveien, mest fordi jeg ikke orket å løpe etter de. Jeg og mamma ble hengende etter mens Brooklyn og Kelsey sprang i forveien å så gjennom alle bodene. De rundet en sving og jeg kunne ikke lenger se de. "Gleder deg til å bli pappa igjen?" Jeg så ned på mamma og rødmet mens jeg nikket. "Kan ikke vente, selvom jeg vet at jeg ikke kan være der gjennom det på grunn av touren" Mamma nikket forstående og ga meg en god sideklem mens vi gikk. Jeg elsker mamma så mye, det er ikke alle som tør å bli sett offentlig sammen med  moren sin, men jeg elsker mamma altfor mye til å bry meg om sånt. Dessuten så liker fansen at jeg er sammen med mamma litt også. Vi ble gående å snakke litt, helt normale ting mens vi holdt et lite øye med Brooklyn og Kelsey som hadde saknet farten litt for å vente på oss.

Ut av det blå startet de å løpe avgårde fra oss og forsvant i horisonten. Jeg fikk en ekkel klump i magen, som om noe prøvde å fortelle meg noe. "Kom igjen mamma" Jeg dro mamma etter meg mens jeg satt opp farten etter de med mamma på slep. "Ro ned Justin" Jeg ristet på hodet og fortsatte i samme tempo med mamma etter meg. Jeg har lært meg å følge magefølelsen, og denne gangen ber den meg om å holde et øye med jentene mine. "MAMMMMMMMAAA!" Hjertet mitt hoppet over et slag når jeg hørte Kelseys hjerteskjerendende skrik. Stemmen var fylt av panikk og skrekk. Jeg slapp mamma og løp for harde livet. Alt ble uklart rundt meg mens jeg løp så fort jeg klare. Jeg bråstoppet når jeg så Brooklyn ligge i bunnen av en trapp med Kelsey gråtende ved siden av seg. Jeg klarte ikke å røre meg, jeg var låst fast på plassen. "Justin hvorf-" mamma stoppet å prate når hun så ansiktsutrykket mitt. Jeg ristet på hodet mens salte tårer skled ned langs kinnene mine. Hun fulgte blikket mitt som lå på Brooklyns livløse kropp. "Mamma! Mamma!"Ropte Kelsey febrilsk mens hun prøvde å få liv i henne. Jeg ristet på hodet og så ned på mamma som var like mye i sjokk som meg. Kelsey må ha sett oss for hun startet å rope på oss, men jeg klarte ikke, kroppen ville ikke samarbeide meg med. Heldigvis klarte mamma å komme seg ned trappene til Brooklyn og Kelsey. "Gå til pappa. Bestemor skal hjelpe mamma" Kelsey nikket og kom sakte mot meg med tårer rendene nedover øynene. Jeg klarte å bøye meg ned og Kelsey gikk rett inn i de åpene armene mine. "Jeg mente det ikke" Jeg hyset henne mens jeg kysset hodet hennes. "Jeg vet det prinsesse"  Med lukkede øyne sto vi sånn en stund å gråt sammen. Vi viste ikke hva som kom til å skje, eller hvorfor Brooklyn ikke hadde reagert når Kelsey hadde ropt og mamma hadde prøvd å få liv i henne.

"Dere er her for Brooklyn Lovato?" Jeg så opp og nikket til legen som så sympatisk på oss. "Bli med meg" Vi nikket og fulgte etter han inn på et kontor. Mamma holdt hånden min mens Kelsey gråt inn i nakken min. Legen lukket døren bak oss og ga tegn til at vi skulle sette oss ned. Mamma satt seg først ned og fikk dratt meg ned. Jeg la den ledige armen rundt henne, jeg trengte virkelig mamma nå. "Gode eller dårlige nyheter først?" Jeg nølte ikke med å svare. "Dårlige!" Legen nikket og så ned på arkene sine før han så opp på meg igjen med enda mer sympatiske øyne enn det han hadde fra før.

__________________________________________________________________________________________



Ugh..... endelig klarte jeg å skrive ferdig delen.... ble ikke så bra, men det ble hvertfall noe. Ikke sant?

Vær så snill å si hva dere syns om denne delen og hva dere tror kommer til å skje videre. Jeg har brukt ganske så lang tid på denne delen, og funnet ut hvordan alt skulle skje.

10+ kommentarer

-RikkeVD

MÅ LESES!!!



Hei folkens, Rikke her. Jeg føler meg som ei total bitch! I går la jeg ikke ut noen deler pg.a dagen i går, som sikkert mange forsår. Var ikke helt på topp og valgte derfor å holde meg unna alt av tv og data det meste av dagen. I dag har vi hatt besøk så jeg har ikke fått lagt ut noe særlig med del i dag heller. I tilegg klarer jeg ikke så skrive så mye på delen, men det må til for å få historien sånn som den skal være. Siden jeg ikke får lagt ut noe i dag heller så tenkte jeg at kanskje noen av dere lesere har et skjult skrivetalent. Hvis du vil så kan du sende inn en imagine til rikke-vd@hotmail.no så kan jeg legge den ut på bloggen. Jeg skal skrive litt på delen nå før jeg legger meg også håper jeg indelig at den kommer ut i morgen. Skal stå litt tidligere opp for å skrive enn jeg vanligvis gjør så håper vi den kommer ut før middagstider ;)

Stolt over gutten vår! 4 av 8 priser er ikke værst det ;)

-RikkeVD

Be Alright~Del 11~Date Night



Date Night

 

Brooklyn POV:

Pattie hadde hjulpet meg med håret som jeg aldri i livet hadde klart å få så fint alene. Hun burde bli hårstailyst. Jeg kødder ikke, hun er sykt flink. Sminken ordnet hun også. Kelsey valgte ut armbåndet og skoene mens det eneste jeg fikk velge ut var kjolen. Jeg viste ikke engang at jeg hadde de skoene, men så har jeg ganske så mange parr sko også. Nøyaktig nummer vet jeg ikke, men det er vel et par hundre. Justin hadde allerede dratt for å ordne noe som Pattie og Kelsey allerede vet. Jeg mener hallo! Han lar en femåring få vite det men ikke jeg! Hun kan plutselig bare finne på å rable ut om det. Ikke at hun kommer til å gjøre det for Justin har sikkert lovet henne noe godter eller leker. Bestikker en femåring, god pappa eller hva?

Justin POV:

Å si at jeg er nervøs er en underdrivelse. Jeg kunne ha tissa på meg her og nå hadde det ikke vært for skjønnheten som kom mot meg. Jeg fiklet nervøst med fingrene mine mens jeg så på hver lille bevegelse kroppen hennes gjorde. Du kunne ikke se at hun var gravid engang med mindre du så nøye etter. Hadde jeg vært en random fyr som gikk forbi henne hadde ikke jeg sett det, selv i den tighte kjolen. Kjolen gikk til midt på lårene hennes og hun så ut som en gudinne, eller kanskje en engel? Noe i den duren. Smilet hennes satt som vanlig på plass, og det fikk meg faktisk til å bli enda mer nervøs.

"Hei" Jeg hadde ikke merket at hun sto rett framfor meg før hun snakket. "H-hei" Justin, ikke stamm. Det er bare en vanlig date! Jeg tok hånden hennes og førte henne mot en brostensbelagt vei. "Vent" Jeg stoppet og så på henne mens hun tok av seg skoene og holdt de i den ledige hånden. Selvfølgelig, jeg skulle ha sagt i fra til henne om det, men jeg hadde helt glemt det opp i alt det andre. Vi gikk videre en stund i behagelit stillhet mens jeg nermest freaket ut. Hva hvis hun ikke liker det? Jeg har tenkt på dette helt siden hun sa hun skulle komme å besøke meg og nå er dagen kommet. "Omg! Justin!" Jeg stoppet og så på forvirret på Brooklyn. "Hø?" Hun fniste og pekte framfor seg. Sant det, vi er kommet fram. Jeg har vært helt i mine egene tanker til å merke det.



I midten av hulen på vannet var det en flytebrygge som hade utsikt over resten av vannet. Smart av meg å ikke nevne noe av dette til Brooklyn som kom helt uforberedt. Jeg må virkelig ta meg selv sammen, jeg kommer til å glemme navnet  mitt til slutt. Bare vent å se! På flytebryggen lå det puter som vi kunne sitte på og mat som jeg hadde laget selv. Jupp, laget selv! Jeg hadde fått brukt hotell kjøkkenet for å lage det. Noen fordeler er det vel å være Justin Bieber.

Jeg førte Brooklyn ut på flytebryggen og satt meg ned. Jeg klappet mellom bena mine og hun satt seg ned mellom de med hodet på brystet mitt. Vi koste oss lenge med maten og drikken. Selvfølgelig alkoholfri siden Brooklyn ikke kunne drikke det når hun var gravid.

Brooklyn POV:

Vi satt i en behagelig stillhet, jeg med hodet på brystet til Justin og han med armene rundt meg. "Brook?" Jeg nikket som svar, for lat til å bruke stemmen min. "Kan jeg si deg noe?" jeg nikket og satt meg opp. Justin snudde meg rundt sånn at jeg så rett på han. Når jeg så nøye på han så så han litt nervøs ut, det har han foresten vært helt siden denne daten startet. Han trakk pusten dypt og så meg rett inn i øynene. "Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal gjøre dette" Jeg så forvirret på han, men gjorde tegn til at han skulle fortsette. "-Jeg elsker deg, og det vet du. I går når jeg trodde jeg hadde mistet deg, slo det meg: Jeg kan ikke leve uten deg, eller mamma, eller Kelsey, men det er en annen sak." Han lo nervøst og fiklet med noe i lommene. Han tok opp en boks som lignet veldig på en forl- "Jeg frir ikke, for det har jeg allerede gjort" Jeg nikket, han har rett. Hvordan kunne jeg glemme det? "-Istedet gir jeg deg et løfte" Han åpnet boksen og til syne kom et hjertesmykke med forever ingravert i det. "Jeg gir deg et løfte om at jeg skal elske deg så lenge hjertet mitt banker, derfor gir jeg deg halve hjertet mitt." 


Hjertet mitt banket til tusen mens Justin la den ene halvdelen med For rundt halsen min. Det kalde metallet traff den varme halsen min. Selvom det var kaltd så varmet det hjertet mitt mer enn noe annet. Justin kysset halsen min og lot leppene sine være der en stund før han la den andre halve delen i hendene mine. Jeg snudde meg rundt samtidig som Justin. Jeg festet den andre halvden rundt Justins hals. Han snudde seg rundt og festet leppene sine til mine med en gang. Trodde aldri jeg kunne ha vært så lykkelig som jeg er nå. Desverre kom ikke den lykken til å vare lenge!

_____________________________________________________________________________________

lol.... ha aldri brukt så lang tid på en så kort del før..... blir så fort distrahert. Fikk ikke tid til å skrive ferdig delen før jeg dro til byen siden vi dro sånn 15 min etter jeg var våknet-.-

Klarer dere 10 kommentarer så kommer det en del til i kveld;) Drama, drama, drama!

10+ kommentarer

-RikkeVD

Sorry folkz.....



Rikke her. Jeg får ikke lagt ut enda en del i dag fordi jeg har sterk hodepine nå og skal legge meg, men legger ut en del før jeg drar til byen i morgen hvis det er 10 kommentarer på delen innen da ;) Så vet dere det;)


Gleder meg til å lese den<3

-RikkeVD

Be Alright~Del 10~Family Time



Kursiv er fortid og vanlig så er det nåtid ;)

______________________________

Framfor meg sto de. Fult i live og ikke død. "Du kødder?" Alle lo og ristet på hodet samtidig. "Vi tok ett annet fly fordi Kelsey ikke ble ferdig med å pakke så vi rakk ikke det flyet" I det Brooklyn fulførte setningen var det som om ti tusen tonn datt av skuldrene mine. Jeg brøt ut i ustyrlige hulk og tok armene mine rundt alle tre og klemte de hardt mot meg selv. "Aldri gjør det mot meg igjen" hulket jeg og klemte de mer mot meg. Nå klarte jeg ikke å slutte å smile.

_____________________________________________________________________________________________

Sun

 

Justin POV:

Kelsey satt på fanget mitt og bablet i vei om noe hun hadde lært på skolen. Siden jeg fant ut at de ikke var død hadde jeg ikke latt de gått noen sted uten meg. Brooklyn kom ut av badet og der og da trodde jeg at jeg skulle død. Hun så fantastisk ut og hadde det ikke vært for at Kelsey var her hadde jeg tatt Brooklyn der og da. Kelsey så fra meg til Brooklyn og startet plutselig å le. "Hva ler du av frøken?" Hun pekte meg på mens hun fortsatte å le. Jeg ristet på hodet av henne. Noen ganger forstår man seg ikke på henne. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jenter er forrvirende, uansett hvor gammel de er. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå jenter ordentlig.

Kelsey var nede i vannet sammen med mamma mens Brooklyn lå i armkorken min. Det var deilig å bare ligge der sammen med henne. Etter gårdagen var jeg bare glad for at de var sammen med meg. Jeg merket Brooklyns blikk på meg så jeg så ned på henne. Hun smilte opp til meg og kysset meg raskt før hun la seg tilbake og så utover havet. Jeg sukket lykkelig. Brooklyn startet å le ved siden av meg. Jeg så ned på henne med hevede øyenbryn. "Og hva ler så du av?" Hun la den ene hånden framfor munnen sin for å stoppe latteren.

Pattie POV:

Mens Kelsey lekte ved vannkanten så jeg over på Justin og Brooklyn som koste seg i solen. Justin kunne virkelig ikke funnet ei bedre jente å være sammen med. Jeg tror at Brooklyn kjenner Justin bedre enn han kjenner seg selv noen ganger. Hun vet ting før han gjør det og det tror jeg Justin setter stor pris på. Måten Justin ser på Brooklyn på sier så mye. Han så ikke sånn på Selena eller noen av de andre kjærestene sine. Det den gutten føler for henne er ekte kjærlighet, det fikk vi bevist i går når han trodde vi var død. Stakkars gutten min, trodde han hadde mistet oss for godt. Han burde vite at det skal mere til enn det for å bli kvitt oss.

"Kelsey! Du må komme hvis ikke rekker vi ikke flyet!" Brooklyn startet å bli irritert mens hun ventet på at Kelsey skulle pakke lekene sine. Selvfølgelig måtte hun ha de med seg på ferie. Måten Kelsey vokser opp på og måten Justin vokste opp på er så forskjellig. Det er rart å tenke på alt som har skjedd siden han var liten. Da hadde jeg ikke råd til å fly til Spania med han for å møte Jeremy. Justin hadde en fin oppvekst, det er ikke det, men han hadde ikke alt det som Kelsey har i dag. Jeg elsker å være bestemor, selvom det får meg til å høre gammel ut. "KELSEY LOVATO BIEBER! NÅ KOMMER DU NED!" Jeg holdt meg litt utenfor dette istedet for å blande meg inn. "Jada mamma. Men jeg må bare pakke ned dukkene først" Brooklyn himlet med øynene. Vi bestemte oss for å legge alt ut i bilen mens Kelsey ble ferdig med å pakke dukkene sine.

"Shit" Jeg sukket tungt ut når jeg så at flyet hadde dratt fra oss. Kelsey så unskyldene på Brooklyn som ikke viste hva hun skulle gjøre så det ut som. Vi satt oss ned på en kafe en liten stund mens vi fant ut hva vi skulle gjøre. "Ok, passer du Kelsey så bestiller jeg biletter til neste fly?" Jeg nikket og Brooklyn gikk avgårde sammen en sikkerhetsvakt mens en ble igjen hos oss. "Bestemooooor?" Kelsey hoppet opp og ned på stolen mens hun pekte på noe framfor oss. Jeg fulgte fingeren hennes, blikket mitt landet på en plakat av Justin med den nye parfymen hans på. Jeg smilte litt. "Papppaaa" Hun har det med å dra ut noen bokstaver når hun blir ivrig, noe Justin også brukte å gjøre når han var yngre. "Pappa ja" Hun gliste stort og fortsatte å se seg rundt mens vi ventet på at Brooklyn skulle komme tilbake.

Jeg kom tilbake til virkeligheten når Kelsey ropte på meg. "Sandslott? Pappa gidder ikke" Jeg himlet med øynene av han. "Selvfølgelig vennen" Hun klappet entusiastisk med hendene og førte meg til der Justin og Brooklyn lå. Vi startet å lage sandslottet og snart  var Justin også med.

Brooklyn POV:

Å se Justin så lykkelig etter gårsdagen var en ren glede. Blikket hans i går var helt hjerteskjærende, jeg trodde jeg skulle dø der og da. Han hadde sett helt ferdig ut, og vi hadde hørt gråtingen hans en god stund før han kom ut og så oss. For øyeblikket satt Kelsey på Justins fang mens de la siste finish på sandslottet. Pattie satt ved siden av meg mens vi så på de. "Jeg kan fortsatt ikke tro at han er pappa" Jeg smilte og så bort fra Justin og over på Pattie. "Jeg vet. Jeg husker fortsatt første gang jeg møtte han" Pattie lo mens hun nikket. "Hvor gammel var han da?" Jeg måtte tenke meg om litt før jeg svarte. "Jeg tror han var tolv og jeg var elleve. Noe i den duren" Hun nikket og vi så tilbake på de. "Gleder du deg til å få ut neste?" Jeg lo høyt mens jeg nikket. "Ja... jeg grurer meg litt, alså. Denne gangen blir jeg ikke like alene som forrige gang, men Justin er jo ikke der denne gangen heller. Jeg kommer til å ha støttespillere men det blir ikke det samme uten Justin" Jeg så ned når jeg var ferdig med svaret mitt. Pattie nikket mens hun fortsatte å se på Justin og Kelsey som var på vei mot oss. "Skal vi gå opp? Mamma sitter barnevakt i kveld" Jeg så forvirret på Justin. "Hvorf-" "Fordi jeg tar deg med ut på date. Ikke noe nei, kom igjen" Jeg hermet etter stemmen hans noe som fikk Kelsey til å le. "Se hva du lærer henne" Justin sto over med med begge hendene på hoften. "Jeg?" Justin nikket som om det var det mest innlysende i verden. "Kom igjen dere to" Jeg så over på Pattie som allerede hadde paket sammen alt. Jaja, godt at hun er her hvertfall hvis ikke vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

____________________________________________________________________________________________________



Føler meg så elendig mot dere. Jeg legger nesten aldri ut deler....

Vi får kanskje besøk i kveld, men dere får en del til i kveld. Som vanlig kan den komme rundt midnat. Litt før eller etter midnatt tenker jeg ;) Kanskje den kommer før;)

Svar til Benedicte: Hedda er i London nå og siden hun ikke kan legge ut historie nå så gjør jeg det i mellomtiden. Hedda kommer hjem i slutten av månden så den kommer vel rundt da, kan ikke svare hundre prosent på det;)

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 9~Tears



"Det har desverre skjedd en ulykke og så langt er det ingen overlevende" jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Ingen overlevende, styrtet... død. De kan ikke være død. Jeg lar de ikke være død. "Nei" hvisket jeg. "NEI!" Crewet så på meg sympatisk og flere hadde tårer i øynene. Det var først da jeg merket at jeg hadde tårer i øynene selv. Pusten min ble tyngre, pulsen ble høyere og hjertet dunket altfor hardt i brystet mitt. Hele rommet startet å snurre rundt meg. Hvorfor snurrer det? Pusten min gikk fortere samtidig som den ble tyngre. "Justin, Justin" Rommet stoppet å snurre for et sekund før alt ble svart.

___________________________________________________________________________________________

Jeg blunket noen ganger før jeg åpnet øynene. Hva skjedde? Hvor er jeg? Jeg så opp og merket at det var mange folk rundt meg. "Justin" Jeg snudde hodet mot Scooter som så på meg med bekymrede øyne. "Mhm... hvorfor ligger jeg her?" Jeg prøvde å dytte meg selv opp men falt fort ned igjen. Alle ble stille og ingen sa noe. Jeg så på hver av en av de som sto rundt meg. Alle hadde tårer renende nedover kinnene og røde oppsvulmede øyne. "Hva skjer?" Jeg så tilbake til Scooter som så bort fra meg. Dette gjorde meg bare irritert. "Jeg forlanger å vite hva som skjer!" Scooter så tilbake på meg og bøyde seg ned. "Det har vært en ulykke Justin" Alt kom tilbake til meg. Hvorfor leg lå her. Jeg hadde besvimt. De var død. De var fucking død. De hadde dødd.... død. Jeg hater det ordet. Jeg stablet meg opp og gikk fort bort fra resten av mengden. Jeg trengte å være alene. Ikke tale om at jeg ble der sammen med de. Jeg fant nærmeste toalett og låste meg inne på en bås mens tårene silet ned langs kinnene mine. Jeg tok opp mobilen og slo på Be Alright fra juletider 2011. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker den bedre enn de jeg har framført senere, men den passer bare bedre til situasjonen min enn de andre gjør.

Jeg satt der en god stund og tenkte. Hvorfor de? Hvorfor ikke meg? Brooklyn var gravid noe som ville si at jeg hadde mistet enda en person. Jeg hadde mistet fire personer i dag. En som jeg ikke hadde møtt enda. Jeg hadde mistet moren min som betydde mer for meg enn noe annet. Uten henne hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Hun hadde vært min største støttespiller siden dette startet, min største fan og beste venn. Trengte jeg noen å snakke med så gikk jeg til mamma. Hun hørte alltid på meg og hadde de beste rådene noen kunne gi meg. Nå hadde jeg ikke noe mamma lenger. Hun var ikke førti år engang.

Jeg hadde mistet Brooklyn som var det beste som hadde hendt meg siden karieren min. Hun klarte å holde meg på bakken, ikke la kjendisstatusen gå til hode på meg. Hun kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv til tider. Takket være henne hadde jeg en flott datter. Brooklyn viste hvordan hun skulle håndtere meg når jeg ble vanskelig. Hun viste når hun skulle backe unna eller bare gi meg en klem. Uten henne var jeg ingenting. Jeg hadde mistet jenta jeg elsket og ville dele resten av livet mitt med.

Jeg hadde mistet Kelsey. Vakre, søte prinsessa mi var død. Hun var bare fem fuckings år gammel. Ingen fortjener å dø når de er fem år. Hvorfor ble hun tatt? Hvorfor en uskyldig femåring? Jeg kom aldri til å se de brune øynene lyse mot meg mer, aldri se smilet hun hadde fått fra Brooklyn. Jeg kom aldri til å se det brune håret hennes som alltid hang ned over skuldrene hennes. Aldri mer fikk jeg klemme datteren min, eller snakke med henne, synge henne til søv. Aldri mer.

Tårene fortsatte å strømme på mens jeg tenkte på dette. Jeg forstår det ikke. Livet er så urettferdig. "JUSTIN! DU MÅ KOMME UT!" Jeg holdt meg for ørene for å stenge ute Scooters stemme. Ikke tale om at jeg gikk ut dit. Det er sikkert flere hundre fans der ute og jeg er tårevåt. Øynene mine var sikkert røde og opphovene nå og jeg så sikkert ikke ut. Det begynte å banke på døren men jeg nektet å åpne. "LA MEG VÆRE!" Jeg orket ikke å se på de. De hadde ikke mistet de tre viktigste personene i livet sitt. "Hør på oss Justin!" Scooters stemme var mye roligere nå enn før. Jeg roet meg litt ned og åpnet døren forsiktig. "Hva?" Scooter så smilende på meg. Hvorfor smiler han i en sånn situasjon. Det er umulig å smile når jeg nettopp har mistet de. "Justin nå hører du på meg ok?" Jeg nikket nølende mens jeg lukket døren bak meg. "Nå ordner du deg også kommer du ut. Fansen har ingen adgang her og det er ikke paparazzier her" Jeg nikket og så på mens Scooter gikk ut av døren og lukket den etter seg.

Jeg stilte meg framfor speilet og så på refleksjonen min. Rundt øynene var jeg helt rød og opphovnet og jeg var rød på selve øynene. Jeg skrudde på passe varmt vann og splasjet det i ansiktet mitt for å rense det. Forhåpentligvis ser jeg bedre ut. Ikke at det kommer til å vare så lenge. Jeg tørket meg med papir og skrudde av kranen. Håret mitt sto til alle sider så jeg prøvde så godt jeg kunne å få det til å se presentablet ut. Jeg hadde på meg hettegenser så jeg flippet håret til siden sånn som jeg brukte å ha det før og tok hetten over hodet mitt. Jeg sto å bare så på speilbildet mitt en stund. Jeg så ikke ut som meg selv. Fyren framfor meg var hjerteknust og prøvde å sjule det for seg selv. Jeg ville ikke gråte, jeg var lei av å gråte. Etter en stund bestemte jeg meg for å gå ut. Best å få det overstått.

Jeg åpnet døren sakte og så på crewet mitt som sto å så smilende på meg. "Hvorfor smiler dere?" Stemmen min var hes og tydelig preget av tårene og all gråtingen. Alle trakk på skuldrene synkronisk. Mann skulle ha trodd at de hadde øvd på det. Jeg ristet på hodet og så over på Scooter som svar. Han smilte enda større enn de andre og det forvirret meg virkelig. "Bare se til siden Justin" Jeg rynket øyenbrynene og så forsiktig til siden. Hjertet mitt holdt på å eksplodere. Framfor meg sto de. Fult i live og ikke død. "Du kødder?" Alle lo og ristet på hodet samtidig. "Vi tok ett annet fly fordi Kelsey ikke ble ferdig med å pakke så vi rakk ikke det flyet" I det Brooklyn fulførte setningen var det som om ti tusen tonn datt av skuldrene mine. Jeg brøt ut i ustyrlige hulk og tok armene mine rundt alle tre og klemte de hardt mot meg selv. "Aldri gjør det mot meg igjen" hulket jeg og klemte de mer mot meg. Nå klarte jeg ikke å slutte å smile.

_________________________________________________________________________________________________________

Haha.... brukte litt lang tid på denne delen for jeg ville ha den så bra som mulig ;)

Kommer enda en del i dag hvis dere er flinke til å kommentere

15+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 8~Panic!



Jeg ristet på hodet og la meg mer under dyna klar for å sove mens Kelsey var på skolen. Pattie skulle hente henne på vei hit så jeg valgte å bare sove. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme om Justin.

___________________________________________________________________________________________

I heart You

 

Så den siste månden har sneglet seg forbi. Dagene har bestått av morgenkvalme, shopping med Pattie, samtaler med Justin, finne på ting med Kelsey og savne Justin. Der har du hele forrige månde. Jeg har en liten kul på magen nå, men den synes ikke med klær på, heldigvis. Jeg er ikke klar for å gå offentlig med det enda. I dag skal vi møte Justin igjen. Vi blir hos han i tre uker før vi drar tilbake til LA. Pattie blir med de første to ukene før hun drar til Canada. Vi skal møte Justin i Spania hvor han har en uke fri som vil si at han ikke kommer til å ha noen konserter den første uken vi er der.

Justin POV:

"Hvor er de?" Jeg gikk fram og tilbake på den lilleplassen mens jeg ventet på mamma, Brooklyn og Kelsey. Rundt meg var det samlet seg mange fans som tok bilder og video. "De kommer Justin. Bare vent litt" Jeg sukket tungt og fortsatte med å gå fram og tilbake. Jeg prøvde å ignorere alle som var rundt oss men det var ikke så lett når de sa navnet mitt hele tiden. Crewet mitt ba meg om å roe meg ned, men hvordan kan jeg roe meg ned? De skulle ha vært her for en time siden. Hva hvis det har skjedd en ulykke. Kanskje flyet styrtet. Ikke at sjansen er så stor for det, men det kan skje. Hvis det har skjedd så mister jeg de tre viktigste kvinnene i livet  mitt. Jeg mister mamma, som jeg elsker mer enn noe annet, også mister jeg Brooklyn som har gjort meg til en bedre person også sist men ikke minst så mister jeg datteren min som er hele verden min. Hvis Brooklyn dør så mister jeg også enda en person som jeg enda ikke har møtt; ungen min. Panikken steg i meg bare ved å tenke på det. Jeg kan ikke leve videre hvis de dør, da dør jeg med de. Jeg er seriøs. Hvis de har styrtet og dør så tar jeg livet mitt. Det er ikke verdt å leve hvis de dør.

"Ro deg ned Justin" Scooters stemme fikk meg tilbake til virkeligheten. Jeg gjorde som han sa og roet meg ned. Jeg fikk fortsatt ikke bort tanken om at noe kunne ha skjedd med de. "Fly nr 3937 fra Los Angeles, USA er forsinket grunnet uvær. De er ventet om en halv time" Først ble det ropt opp på Spansk så på dårlig engelsk, men jeg fikk det med meg. "Takk Gud" Jeg har aldri vært så lettet før. De er OK, selvom det er uvær så er de ikke dø. Jeg trenger seriøst å få kontrol på tankene mine. Hvorfor skulle de være død? Hva har liksom jeg gjort galt for å fortjene det. Uansett, de er ikke død, bare forsinket. "Ser du Justin. Alt er bra" Jeg nikket til Scooter som svar. Alt er bra, men hvorfor føles det ikke sånn?

En halv time ble til en time og igjen hadde jeg panikk. "Kan alle pårørende til fly nr 3937 fra Los Angeles, USA gå til gate 25. Alle pårørende til fly nr 3937 fra Los Angeles, USA gå til gate 25" Hele flyplassen gikk i surr. Nei, nei, det kan ikke være det flyet de er på. "Scooter" Bare ved blikket så jeg at det var det flyet. "Kom igjen Justin" Jeg fulgte etter Scooter med hodet ned. Sikkerhetsvaktene gikk rundt meg for å holde fansen borte fra meg. Vi kom til gaten og alt av fans ble eskotert bort fra gaten. Mannen ba alle roe seg ned så skulle han forklare hva som hadde skjedd. "Det har desverre skjedd en ulykke og så langt er det ingen overlevende" jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Ingen overlevende, styrtet... død. De kan ikke være død. Jeg lar de ikke være død. "Nei" hvisket jeg. "NEI!" Crewet så på meg sympatisk og flere hadde tårer i øynene. Det var først da jeg merket at jeg hadde tårer i øynene selv. Pusten min ble tyngre, pulsen ble høyere og hjertet dunket altfor hardt i brystet mitt. Hele rommet startet å snurre rundt meg. Hvorfor snurrer det? Pusten min gikk fortere samtidig som den ble tyngre. "Justin, Justin" Rommet stoppet å snurre for et sekund før alt ble svart.

__________________________________________________________________________________________________



Shit... jaja, sånn går det. Stakars Justin. Han har hvertfall god magefølelse da. Han burde stole mer på den ;)

Hvis du vil vite hva som skjer med Pattie, Justin, Brooklyn og Kelsey så kommenter!!!!

14+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 7~A huge shocker!



Svarene skulle komme raskt så vi så ingen grunn til å dra hjem når vi bare kunne vente her med en kopp kaffe og småprat.

____________________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Jeg sprang ned fra scenen og rett ned i gaderoben i håp om at Brooklyn hadde ringt meg. Siden samtalen for en uke siden hadde hun ikke tatt kontakt. Jeg hadde snakket med Kelsey og hun virket mye blidere. Selvfølgelig var jeg glad for det, men jeg ville vite hva som feilet Brooklyn og hvorfor hun var hos legen. Demi hadde nektet å fortelle meg det. Hun sa jeg måtte snakke med Brooklyn om det. Jeg respekterer det, men når hun ikke vil snakke med meg så er det veldig vanskelig. Brooklyn hadde ikke ringt meg så jeg valgte å ringe hustelefonen i god tro om at hun kom til å ta den. Får håpe hun ikke har nummeret mitt på den.

Ett ring

To ring

Tre ring

Fire ring

"Hallo?" Jeg sukket lettet ut når Brooklyns stemme fylte øret mitt. "Hei Brook, ikke legg på please" Jeg hørte henne sukke frustert i andre enden. Jeg kan nesten se det for meg; hun setter seg ned på stolen ved siden av telefonen mens hun drar den ledige hånden sin gjennom det lange brune håret. Ok, tilbake til virkeligheten. "Greit, hva vil du?" Jeg takket Gud for at hun faktisk lot meg prate etter forrige samtale. "Først så vil jeg bare si unnskyld. Jeg var en dust, nei, en idiot som ikke lot det forklare" Brooklyn mumlet noe som jeg ikke oppfattet. "Og?" Stemmen hennes var skarp og avvisende. "også det med legen... hvorfor var du der?" Det ble stille i andre enden. Jeg høre Kelsey løpe rundt og snakket til seg selv. "Ikke noe" Særlig, skal jeg tro på det? "Brooklyn, jeg vet når du lyver" Hun sukket tungt i andre enden. "Jeg-jeg" Hun stammet seg fram. Når hun stammer er hun redd for å si noe. "Justin jeg" Stemmen hennes var ikke skarp lenger, nå var hun redd. Redd for hvordan jeg kom til å reagere når jeg fikk vite hvorfor hun hadde vært hos legen. Selv var jeg redd, hva hvis hun er alvorlig syk. Kanskje hun har kreft. Herregud, hva hvis hun har kreft, eller kanskje en annen sykdom. Faen! Jeg er ikke der for henne når hun trenger det. Dumme kariere, kunne ikke denne turneen ha ventet ett år? "Jeg er gravid" Tankene mine stoppet. "H-Hva?" Kroppen min skalv og jeg ble nødt til å sette meg ned for å ikke falle om. "Nei, du. Du kan-kan ikke" Brooklyn startet sakte å hulke. "Jo-forrige gang" Jeg ristet på hodet. Vi ble ikke ferdige, jeg kom ikke, men. Faen! Jeg har blitt advart om det! Det kommer alltid noe ut før man virkelig kommer. "Faen, faen, faen. Jeg er så lei meg Brooklyn" Hjertet mitt banket hardt i brystet mitt mens virkeligheten gikk opp for meg. Forloveden min, jenta jeg elsker over alt på jord, er gravid med barnet mitt igjen og jeg er ikke der for henne, igjen!

Etter en lang samtale om hva vi skulle gjøre ble vi enige om at Brooklyn og Kelsey skulle bli med meg på tour i noen uker om en månde når Brooklyn hadde fri. Kelsey kom til å bli tatt ut av skolen for de ukene. Hun gikk uansett bare på skolen tre dager og de dagene kunne fort bli tatt igjen når de dro tilbake til LA. Jeg satt på rommet mitt i bussen med bilde av Kelsey, meg og Brooklyn framfor meg. Tenk at om litt over et halvt år kom det til å være enda en person i livet mitt. Det er helt uvirkelig. I løpet av fem år har jeg klart å gjøre Brooklyn gravid uten å mene det. Jeg skulle hørt på mamma når hun advarte meg mot dette, men som den hormonfulle sekstenåringen jeg var så hørte jeg ikke på henne. Nå har det skjedd igjen, men denne gangen er jeg klar for å ta konsekvensene. Jeg la ned bildet og la meg godt under dyna. Jeg var utslitt etter en lang dag og kunne ikke vente med å legge meg. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme og Brooklyn og Kelsey.

Brooklyn POV:

Jeg valgte å bare ha en hjemmedag etter samtalen med Justin. Det var godt å få det ut, men jeg er bekymret for hvordan de neste måndene kommer til å bli. Ikke bare for meg, men for Justin også. Hvordan vil konsertene hans bli, intervjuer, award shows. Alt, hvordan det går utover han. Jeg gleder meg faktisk til å bli med han på tour. Forrige graviditet så var han ikke der for meg i det hele tatt. Bare det at han er der i de ukene betyr så mye. Jeg vet at det ikke kommer til å bli lett denne gangen heller. Vi skal ikke holde det hemmelig, vi skal gå ut offentlig med det så fort magen min blir stor nok. Jeg tror denne graviditeten kommer til å bli noe annet enn den forrige. Denne gangen kommer jeg til å være ute, ikke sperre meg inne som forrige gang. Nå er kroppen min ferdig utviklet og klar til å fostre opp et barn. Jeg har flere støttespillere denne gangen enn forrige gang. Pattie vet det allerede og er på tur hit. Hun har vært i Canada en stund og sitter nå på flyet for å være her sammen med meg og Kelsey. Jeg er litt over to månder gravid, noe som vil si at når jeg møter Justin igjen er jeg tre månder gravid og har mest sansynlig en liten kul på magen. Bare tanken på at jeg skal bli mor igjen får meg til å ville hoppe og skrike av glede.

Først var jeg i sjokk en god stund. Jeg forstod ikke hvordan det gikk ann. Vi ble ikke ferdige forrige gang på grunn av Kelsey. Hailey, legen, forklare hele det med at litt kom ut før gutten kom og alt det der. Vi var så inni det at vi glemte alt som het kondom og derfor er jeg gravid nå. Jeg ristet på hodet og la meg mer under dyna klar for å sove mens Kelsey var på skolen. Pattie skulle hente henne på vei hit så jeg valgte å bare sove. Få bort alle tankene og forhåpentligvis drømme om Justin.

___________________________________________________________________________________________________



Nawww.... er ikke Justin og Brooklyn søte? Tenker det samme før de sovner å greier.... bare for å få det sagt; Alt kommer ikke til å gå på skinner for Justin og Brooklyn ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del. Dere er helt fantastiske, og jeg leser alle kommentarene. Jeg elsker når dere gir meg ideèr til historien sånn at jeg kan flette de inn med det jeg allerede har planlagt, kanskje med en liten vri ;)

13+ kommentarer

//Siste del for i dag

-RikkeVD

Be Alright~Del 6~Doctor appointment



Jeg løftet bordet og kastet det så hardt jeg kunne i veggen. Det traff veggen med et brak. I samme sekund datt jeg sammen på bakken i hysteriske hulk. Jeg krøllet meg sammen til en ball og gråt inn i knærne mine.

__________________________________________________________________________________________

Americano

 

Brooklyn POV:

Kelsey har nå gått på skole i to uker og stortrives. Hun snakker med Justin hver dag og jeg sier noen får ord til han hver gang før Kelsey får snakke med han igjen. I det siste har jeg vært dårlig, kastet opp og kjeftet på Kelsey for ingenting. Tror hun er glad for å være borte fra meg. Demi skulle være med meg til legen idag for å få skjekket dette opp, både for min egen skyld og for Kelseys skyld. Hun trenger ikke en mamma som klikker på henne for hver lille ting. Selv Justin viste hva som foregikk og han var ikke blid. Han hadde forlanget å få Kelsey med seg på tour, men der satt jeg foten ned. Hun har nettopp startet på skolen og trives godt der. Jeg tenkte tilbake på samtalen jeg hadde i går med Justin som ikke endte så bra som jeg hadde håpet.

"Pappa vil snakke med deg" Jeg viste hva dette var om. Kelsey hadde nettopp snakket om hvor sur jeg hadde vært i det siste. Hun rakte meg telefonen og jeg la den mot øret  mitt. "Ja?" Stemmen min var skarp og jeg var klar til å forsvare meg selv. "Hvorfor i faen roper du til Kelsey? Du klikker jo for alt hun gjør" Jeg himlet med øynene av han. Overreagerer for alt. "Chill Bieber" mumlet jeg men det hjalp hvertfall ikke. "Ikke be meg om å chille. Hva går det av deg? Du roper og kjefter på Kelsey. Jeg vil ha henne hit, ikke tale om at hun skal være med deg" Øynene mine tredoblet seg. "Hva faen Justin? Hun har nettopp startet på skolen også skal du bare ta henne med på en buss. Ikke faen!" Raseriet boblet i meg. "-Hvis du må vite det så skal jeg til legen i morgen å se hva som feiler meg" Justin ble stille i den andre enden. "Legen? Hvorfor det?" Nå var stemmen hans bekymret og mye roligere. "Neeiii, jeg vet ikke. Hva gjør man hos legen Justin?" Noen ganger så er han så blind. "Er det noe mer som er galt Brook?" "Ja faktisk, men det trenger ikke du å vite. Du er på tour og kan uansett ikke hjelpe meg. Jeg snakker med deg i morgen. Hade Justin" Med det la jeg på og slo av telefonen så får Justin bare ha det så godt!

Kelsey var på skolen når Demi kom for å hente meg. Jeg hadde ikke sett henne siden Kelsey startet på skolen. Hun hadde det travelt og hadde knapt tid til noe men når jeg ringte henne avlyste hun alt for å være med meg til legen. "HVOR ER LILLESØSTEREN MIN?" Jeg himlet med øynene og kom ut i gangen klar til å dra. "Der er hun. Kom hit, jeg trenger en klem" Jeg kjempet imot å himle med øynene mens jeg gikk mot henne og ga henne en god klem. Etter noen minutter trakk vi oss fra hverandre og gikk ut i bilen hennes. Jeg skulle være der om en time, så vi bestemte oss for å ta en tur på starbucks først for å snakke og slå ihjel litt tid.

Vi hadde bestilt og satt innerst for å unngå lysene fra paparazziene mens vi snakket stille. "Har du snakket med Justin da?" Jeg så over på Demi og nikket nølende. "Ja, snakket med han i går og han var ikke blid" Demi så litt ned, usikker på hva hun skulle si nå. Istedet for å fortsette så byttet hun tema til lege timen min. "Hva tror du er feil? Liksom, morgenkvalme, skiftende humør. Har du ikke vært gjennom det før?" Jeg så ikke på Demi. Hun har rett, men hvordan er det mulig? Forrige gang vi hadde det så ble vi avbrutt av Kelsey. Vi ble ikke ferdige, så jeg kan ikke være gravid. Jeg ristet på hodet. "Umulig" Demi nikket og lot det emne ligge dødt. Etter en halv time satt vi oss i bilen på tur til legen for å finne ut hva som feilet meg.

~~~~~~

"Brooklyn Lovato" Jeg hørte navnet mitt ble ropt opp og gikk inn etter legen sammen med Demi bak meg. Jeg hilste på legen ved navn Heater. Legetimen var kjedelig og hun spurte bare masse spørsmål som jeg måtte svare på. Til slutt valgte hun at jeg skulle ta blodprøver og urinprøver for å finne ut om dette. Hun hadde nevnt dette med gravid men det hadde jeg allerede funnet ut at var umulig. Ikke sant? Jeg kan ikke være gravid... ikke igjen, ikke når Justin er borte og ikke kommer til å komme tilbake før om ni og en halv månde. Jeg skjøv tanken bakerst i hodet mens jeg ventet på venterommet sammen med Demi. Svarene skulle komme raskt så vi så ingen grunn til å dra hjem når vi bare kunne vente her med en kopp kaffe og småprat.

________________________________________________________________________________________________

lol.... syns delene blir rarere og rarere hele tiden... jaja, takknemelig for at dere gidder å lese ihvertfall ;)

Hvis dere klarer over 15 kommentarer så kommer det en siste del i dag ;)

-RikkeVD

Be Alright~Del 5~Breakdown



Jeg vet ikke hvordan jeg kan svare han, for å være ærlig; jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg ikke klarer å være åpen og ærlig med han. "Jeg vet ikke" hvisket jeg. "Jeg vet ikke Justin" gjenntok jeg og begravde hodet mitt i Justins bryst.

___________________________________________________________________________________

Justin POV:

Jeg kysset Kelsey forsiktig en siste gang på hodet før jeg gikk inn på soverommet hvor Brooklyn lå. Jeg måtte dra, bussene ventet på meg og jeg klarte ikke enda et tårevått farvel. Jeg kysset Brooklyns panne og gikk stille ut av soverommet, tok tingene mine og forlot suiten. Denne gangen kan jeg svare helt ærlig; jeg vet ikke når jeg får sjansen til å møte de igjen, og det spiser meg opp innvendig.

Brooklyn POV:

"Mamma, mamma, maaaammmaaa" Jeg gryntet og la puta over hodet. "Gå til pappa" mumlet jeg og dyttet Kelsey litt bort fra meg. "Pappa borte" Hørte jeg riktig? Sa hun at Justin ikke er her. "Maaaammma" Jeg sukket og reiste meg opp fra sengen. Rommet inneholdt bare mine ting, ikke noe av Justins. "Se mamma" Jeg så ned på Kelsey som rakte meg et ark. Jeg tok imot og brettet opp arket. Justins rotete håndskrift lyste mot meg.

Brooklyn og Kelsey.

Jeg orket ikke å vekke dere i går når jeg dro, dere sov så søtt, men dere fikk et siste kyss fra meg. Uansett: Jeg elsker dere og husk at jeg alltid er et tastetrykk borte, uansett tid på døgnet så er jeg der for dere. Nå sitter jeg sikkert på bussen og kjeder meg fordi jentene mine ikke er med meg. Igjen, jeg elsker dere, og savner dere allerede.

Stort kyss fra deres Justin<3

Jeg smilte litt når jeg var ferdig med å lese høyt for Kelsey. "Greit unge frøken. Pakk tingene dine så drar vi hjem til LA" Kelsey nikket og løp ut av rommet mens jeg ble sittende igjen med arket mellom fingrene mine. Jeg vet at jeg såret Justin igår når jeg ikke klarte å være ærlig med han, men han vet hvor vanskelig det er for meg. Jeg er ikke den personen som går rundt å sier det jeg føler, mye på grunn av oppveksten min. Jeg har vokst opp i medias søkelys, hver lille del av tennåringsårene mine er dokumentert, alt i puberteten min er dokumentert. Jeg hatet det, jeg hater det fortsatt. Jeg vil ikke at Kelsey skal oppleve det samme. Hva hvis hun blir like stengt som meg, at hun ikke åpner seg så fort. Derfor håper jeg at hun i det minste har litt av Justins åpenhet. Han sier det han føler, mens meg på den andre siden holder alt inni meg helt til jeg er nødt til å få det ut.

~~~~~~~~

Be Free

"Hade pappa" Kelsey la på etter en lang samtale med Justin. Jeg lot henne prate med han fordi jeg klarte det ikke. Jeg hadde prøvd noen dager tilbake men da brakk jeg sammen så jeg ga Kelsey telefonen. Det hadde gått en månde siden sist jeg så Justin, og snakket ordentlig med han for den sags skyld også. Jeg hatet det, men jeg orket ikke å høre stemmen til Justin når jeg viste at jeg ikke kunne klemme han, eller kysse han, eller bare føle han nær meg.

I dag skulle Kelsey starte på en privatskole. Hun kom til å gå der tre dager i uken i begynnelsen. Det var for det meste snobbete rikmansuger som gikk der, også kjendisunger som ville ha privatliv. Kelsey begynte å forstå mer og mer om hvordan livet hennes var. Ofte kunne hun finne på å spørre meg om hvorfor Justin og jeg ikke var som alle andre foreldre og hvorfor folk med kamerarer fulgte etter oss. Jeg ga henne mitt letteste svar sånn at hun forstod noe.

~~~~~~

"Greit, er du klar? Skolejente og greier" Jeg ordnet håret til Kelsey mens jeg så på henne. Hun gliste stort mot meg mens hun nikket.  "Ja, pappa er stolt av meg" Jeg smilte et halvhertet smil. Prøvde å være glad på hennes vegne. "Selvfølgelig er han det" Hun nikket og så bort fra meg på de andre elevene som skulle begynne på skolen. Jeg reiste meg opp og Kelsey tok hånden min. Sammen gikk vi inn på skolen. Paparazziene hadde funnet oss så jeg prøvde å skjule Kelsey så mye jeg kunne.

Justin POV:

"Hade pappa" Jeg smilte litt og så på bildet som sto på nattbordet mitt i bussen. Bildet var av meg, Kelsey og Brooklyn. "Hade prinsesse" Kelsey la på og linjen døde ut. I dag var det Kelseys første skoledag og jeg var ikke der for henne. Jeg, som pappa, burde ha vært der sammen med Brooklyn. Jeg mister enda et fuckings år av livet hennes på grunn av karieren min. Hvorfor måtte jeg på tour nå? Kunne jeg ikke ventet til hun ble eldre sånn at hun kunne være med meg og få undervisning her på bussen? Jeg gikk inn på TMZ på laptopen min, fult klar over at bildene av Kelsey og Brooklyn lå der.

Kelsey Lovato Bieber er offisielt skolejente!

Den verdenskjente datteren til Justin Bieber og Brooklyn Lovato er i dag blitt en skolejente. Brooklyn og Kelsey befinner seg nå på Los Angeles dyreste privatskole. Justin og Brooklyn vil holde Kelsey så skjermet for mediene som mulig og har derfor valgt denne privatskolen framfor de andre i staten. Siden Justin er på verdens turne var det bare Brooklyn som var der for henne, men senere har tante Demi og besteforeldrene til Kelsey ankommet. Justins famile skal også være til stede. Det må være hjerteknusende for Justin som pappa å ikke kunne være der for prinsessa si (som han selv sier). Det er vel prisen han må betale for å være verdens mest ettertraktede sanger. Vel, manlige sanger. Sjekk ut bilde av Brooklyn og Kelsey samt Justin og Brooklyns famile. Kelsey ligner veldig på mor og far ikke sant?

Jeg så gjennom bildene. For hvert bilde ble jeg mer og mer tårevåt. Jeg hater meg selv for å ikke kunne være der. Jeg lovet de å være den beste pappaen jeg kunne være, men er jeg det? NEI! Jeg er på andre siden av verden mens datteren min har sin første skoledag. Raseriet boblet i meg. Jeg klappet igjen laptopen så hardt jeg kunne og kastet den over til andre siden i bussen. Den landet på sofaen, uheldigvis uten et brak. Jeg hadde så mye raseri i meg nå at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fant det størte og beste og hamret løs på det mens jeg ropte og gråt om hverandre. Hjertet mitt hamret i brystet mens tårene silte ned lang kinnene mine. Knoklene mine startet å blø, men det var ikke nok. Jeg løftet bordet og kastet det så hardt jeg kunne i veggen. Det traff veggen med et brak. I samme sekund datt jeg sammen på bakken i hysteriske hulk. Jeg krøllet meg sammen til en ball og gråt inn i knærne mine.

______________________________________________________________________________________________



Shit.... ser ut som om Justin sliter allerede.... lurer på hvordan de andre ti måndene blir ;)

9+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 4~Honest Interview



Takk Gud for at hun bare er fem, hadde hun vært femten hadde det vært noe annet. Jeg klarte ikke å holde meg, jeg braste ut i latter sammen med Brooklyn. Nå vet jeg bedre, ha sex når den fem år gammle datteren min ikke er til stede i samme hus eller bygning for den sags skyld!

__________________________________________________________________________________________________

Piece Of Me

 

Brooklyn POV:

"Mamma?" Jeg snudde meg rundt mot Justin og Kelsey. Justin hadde fri i dag, eller fri og fri. De dro videre med buss i kveld så han skulle bare henge med oss fram til da. Jeg hadde noen intervjuer så Justin ble med sammen med Kelsey. "Ja vennen?" Hun gliste og klemte Justin. Rare lille jente. Justin kom mot meg og tok den ledige hånden sin i min. Sånn gikk vi, hånd i hånd, mens Justin bærte Kelsey. Vi kom ned til lobbyen hvor vi møtte resten av crewet til Justin som skulle på shooping. Hadde ikke jeg hatt disse intervjuene hadde jeg med glede blitt med de. "Morn" Vi hilste tilbake. Justin lot Kelsey springe rundt og hilse på alle sammen igjen. Jeg sverger, den jenta har fått både min energiske engergi i tilegg til Justins. Dobbelt opp! Grurer meg til hun blir tennåring.

Justins armer lå trygt rundt midjen min mens han hvilte hodet sitt på skulderen min. Justin hvisket ting i øret mitt så jeg fulgte ikke med på det som skjedde rundt oss før hele crewet braste ut i latter. Justin ble helt stille bak meg og det var så vidt jeg merket noe bevegelse fra han. "Sier du det Kelsey?" Alfredo gliste mot oss. Jeg kjente at jeg begynte å bli nervøs. Hva har hun sagt nå? Justin var anspent bak meg og jeg hadde en liten anelse på hva det var hun hadde sagt "Ja. Pappa ropte "BROOKLYN" mens mamma ropte "JUSTIN" også stønnet de" Munnen min formet seg til en O. Den ungen har en altfor stor munn til å være fem år. Igjen startet de å le mens jeg ble like rød som en tomat. Jeg snudde meg rundt og gjemte hodet mitt i Justins bryst. Justin på sin side gjemte hodet sitt i nakkegropen min. Aldri, jeg mener aldri! Har jeg vært flau i hele mitt liv. Hadde jeg ikke hatt på meg disse skoene hadde jeg løpt ut selvom jeg antagelig hadde blitt drept i forsøket. Hallo! Det er rundt tusen fans der ute! Både mine og Justins. Eller; jeg kan sikkert bare løpe nå. Virker som en god ide, men Justins armer lå rundt midjen min og forhindret meg i å løpe. "Jeg vet hva du tenker Brook" Jeg himlet med øynene av Justins lille kommentar. Selvfølgelig vet han hva jeg tenker, den fyren kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Det virker hvertfall sånn noen ganger.

Latteren stoppet etter hvert og jeg tittet bak meg. De så fortsatt på oss mens Kelsey gliste mot oss. "Kelsey, kom hit" Kelsey så rundt seg før hun så på meg og gikk mot meg med små skritt. "Ja mamma?" Hun så på meg med dådyrøyne og viftet med øyevippene. Jeg sverger, Justin har lært henne det for han gjør det samme når jeg er sint eller irritert på han. "Neste gang så sier du ikke noe ok?" Kelsey så opp på Justin som nikket som svar. Kelsey nikket på nøyaktig samme måte som Justin hadde gjort. "Flott, vel da går vi" Med det dro jeg med meg Justin og Kelsey. Vi tok heisen ned i kjelleren hvor en bil ventet på oss for å ta oss til det første intervjuet.

Justin POV:

Siste intervju for i dag. Jeg er utslitt og jeg har bare sett på mens Brooklyn har hatt rundt sju intervjuer bare i dag. Jeg satt med Kelsey halvsovene på fanget mitt mens Brooklyn gjorde seg klar for sitt siste intervju. Det var et radiointervju så alt gikk live over hele England. "Ett minutt til vi er live" Ropte en stemme. Brooklyn satt seg ned i stolen framfor mikrofonen mens hun ventet på at sangen som spilte skulle bli ferdig. Sangen ble ferdig og intervjuet startet. Enda et intervju, jeg kommer til å sovne!

"Vi sitter her live sammen med Brooklyn Lovato og du hører på NRJ" Brooklyn tok en sip av vannet sitt mens fyren bablet i vei om litt info om Brooklyn. Jeg kunne gjort det der mye bedre. Bare sier det! Intervjuet var for det meste om karieren hennes og når neste album kom ut, eventuelt filmer. "Så Brooklyn" fyren som jeg ikke vet navnet på gliste lurt til Brooklyn. "Hvordan er det å være sammen med Justin igjen? Det ble litt av et sjokk for han i går, ble det ikke?" Jeg følte kinnene mine ble røde selvom det ikke var jeg som måtte svare på spørsmålet. Brooklyn hadde samme reaksjon som meg og ventet litt med å svare. "Jo, altså. Vi er jo ja...." Hun lo nervøst, noe jeg fant utrolig søtt. "-Det er jo godt å være sammen med han igjen, spesielt for Kelsey. Hun savner vel Justin hun også, ikke sant? Godt for henne å være sammen med pappa igjen" Eldste trikset i boka. Bortsnakking. Jeg har gjort det selv, men jeg sier det bare. Eldste trikset i boka. "Ja, det er jo bra. Men nå var spørsmålet om deg, ikke Kelsey" Fyren hadde en ertende stemme. Resten av panelet lo litt mens Brooklyn lette etter et svar. "vil du ha et ærlig svar? Hva jeg virkelig føler?" Selv jeg ville høre dette. Brooklyn var ikke en åpen person så når hun først var villig til å åpne seg så må man ta den sjansen. Jeg nikket som et ja til fyren som spurte med blikk om det var greit.

Brooklyn renset halsen sin før hun svarte på spørsmålet. "Alle som elsker noen, uansett hvordan, vet hvor sårt et savn er, og når jeg elsker noen så høyt som Justin, så gjør det ti ganger verre å være borte fra han. I tre år nå har vi vært uadskilelige, mye på grunn av Kelsey, men også for å være sammen bare oss to. Selvfølgelig var det godt å se Justin igjen, klemme han og bare vite at han var der når jeg våknet opp. Å ikke ha den følelsen er noe av det værste jeg vet. Overraskelsen i går hadde jeg planlagt sammen med manageren hans Scooter. Det er utrolig vanskelig å holde noe borte fra Justin fordi han vet med en gang når jeg lyver" Hun så fort på meg med en liten latter før hun fortsatte. "Så ja, det var godt å se Justin igjen, og jeg nyter hver sekund jeg får sammen med han fordi jeg vet at det ikke varer så lenge før jeg drar hjem til LA igjen mens Justin drar videre på tour. Der har du svaret ditt." Hun la til en liten latter før hun så rett på intervjufyren. "Tror det er mitt mest ærlige svar noen sinne. Du burde være stolt" Intervjueren la hånden på hjertet å lekte rørt. Vi lo litt alle sammen.

~~~~~~

Brooklyn POV:

Kelsey hadde sovnet og nå satt jeg og Justin i stuen sammen krøllet under et pledd. "Svaret ditt på det siste intervjuet" Justins stemme var lav mens han hvisket det i øret mitt. "-Det rørte meg virkelig. Hvorfor er du ikke mer ærlig med meg? Si hva du føler, selvom det kan såre meg fordi jeg vet at jeg ikke er der for deg" Jeg sukket og så opp på Justin. Jeg vet ikke hvordan jeg kan svare han, for å være ærlig; jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg ikke klarer å være åpen og ærlig med han. "Jeg vet ikke" hvisket jeg. "Jeg vet ikke Justin" gjenntok jeg og begravde hodet mitt i Justins bryst.

________________________________________________________________________________________

Delen ble litt sen, men det var fordi jeg ville ha den litt lenger så brukte 20 min lenger enn beregnet for å få med litt mer ;) Håper dere likte det i hvertfall ;)

12+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 3~Busted!



"Elsker deg... elsker deg.... elsker mamm og pappa" vi så på Kelsey som nærmest hoppet opp og ned i grepet mitt. Brooklyn lo høyt sammen med publikum. "Vi elsker deg også prinsesse" Kelsey gliste stort og ga meg et kyss. Elsker når jentene mine gjør det. Da føler jeg meg virkelig elsket.

____________________________________________________________________________________________

Kitten night

 

Brooklyn POV:

"Kels! Skal du se på film?" Kelsey kom springende inn på soverommet og hoppet opp i sengen mellom meg og Justin. Justin la dyna over oss mens jeg startet filmen. Halvveis i filmen hadde Kelsey sovnet. Stakkars var så trøtt etter en lang dag. Masse intervjuer også konserten på toppen av det hele. Justin løftet henne opp og gikk ut av rommet med henne. Jeg satt filmen på pause og tok opp laptoppen min. Den startet opp og jeg gikk rett inn på twitter.

@BrooklynMLovato: good to be in London with Kels and Jay. Long time no see....

@BrooklynMLovato: Kels just fell asleep in the midle of the movie... kids.... ;)

@BrooklynMLovato: Tierd after a long day. Lots of interwievs and photos...... and screams ;)

@BrooklynMLovato: Best part of the day: Suprising @justinbieber at his consert. Never seen a smile like that on his face :)

@BrooklynMLovato: Can`t wait for my tour..... coming sooner than you think ;)

@BrooklynMLovato: Night loves... kisses and hugs from me @KelsLovBieber and @justinbieber

Jeg åpnet en ny fane og gikk inn på TMZ, det hadde blitt en vane helt siden jeg ble sammen med Justin igjen. Kan være greit å vite hva ryktene går ut på og hva folk skriver om oss!

Justin Bieber og Brooklyn Lovato endelig gjennforent!

Etter nesten en månde uten hverandre er nå Justin Bieber og forloveden gjenforent sammen med datteren Kelsey. Under Justins konsert i London i kveld skal Brooklyn og Kelsey ha blitt sneket inn backstage for å overraske pop-idolet. Justin hadde skrevet en sang til de, kalt Be Alright. Lite viste han at Brooklyn og Kelsey hørte sangen live. Under sangen One Less Lonley Girl, hvor Bieber vanligvis tar en fan med opp på scenen for å bli sunget til, kom altså overraskelsen som fikk Justin til å ta til tårene. På scenen kom Brooklyn og Kelsey og da klarte ikke Justin å holde seg lengere. Publkum som var til stedet har aldri opplevd lignende sier de. "Det var helt fantastisk. Justin ble så glad når han så hvem som ble two less lonley girls" Fniser en Belieber. Etter konserten fikk paparazziene et lite glimt av parret før de hoppet inn i en bil. Kelsey var ikke til å bli sett.


Jeg klappet igjen laptoppen når Justin kom tilbake. Han slang seg ned i sengen og dro meg opp på brystet hans. Vi lå sånn en stund, helt stille og bare så på hverandre. Hvordan skal jeg klare de neste elleve måndene uten han? Jeg har klart en månde, men det var ren tortur. Å våkne opp uten han ved siden av meg har ikke vært lett. Ofte har Kelsey kommet inn og lagt seg sammen med meg fordi hun fortsatt savner Justin så mye. Dette er vel ulempen med å være kjendisforeldre til femåring når man er tjue og tjueen år gammle. Jeg angrer ikke på det vi gjorde, vi var unge og hadde utemmelige hormoner. Snakker om hormoner... Justin startet å kysse halsen min mens han presset seg nærmere meg. Dette er så typisk. Skulle tro han fortsatt var den kåte sekstenåringen. Vel, han er Justin, og når han først er i slaget klarer han ikke å stoppe!

Kelseys POV:

Jeg våknet av lyder fra mamma og pappas rom. Hva er det de holder på med? Jeg trodde de skulle se på fim! Jeg var utrolig trøtt men klarte ikke å sove. Mamma ropte pappas navn og han ropte mammas navn. Kanskje de sloss, eller krangler? Hvorfor skal de gjøre det når de er så glade i hverandre? Jeg gnidde meg i øynene og reiste meg opp fra sengen. Mamma og pappa får ikke lov til å sloss, ikke når jeg er her! Jeg åpnet stille døren og lydene ble høyere. Jeg gikk gjennom stua og stoppet framfor soveromsdøren deres. "JUSTIN!" Mamma ropte høyt mens hun stønnet. Hvorfor stønner hun? Slår pappa henne? "AHH. BROOKLYN!" Nei, kanskje mamma slår pappa, eller så slår de hverandre! Jeg åpnet døren så fort en femåring klarte. Pappa lå over mamma mens han bevegde på romen sin. Hva skjer? "Pappa?"

Justin POV:

"Pappa?" Jeg stoppet helt opp selvom jeg var så nære med å komme. Brooklyn så på meg med store øyne. Faen, faen, faen. Jeg snudde hodet mot Kelsey som sto på gulvet og så mellom meg og Brooklyn. "Slår du mamma?" Jeg så på Kelsey med store øyne. "Hva? Nei!" Kelsey nikket, men virket ikke helt overbevis. "Hvorfor går ikke du bare tilbake til rommet ditt så kommer jeg snart?" Hun nikket og snudde seg sakte. Brooklyn hadde hånden over munnen mens hun prøvde å kontrolere latteren sin. Kelsey gikk ut og lukket døren etter seg. Jeg trakk meg ut av Brooklyn, veldig irritert over å ha blitt forstyrret! Brooklyn braste ut i latter mens hun holdt dyna over den nakene kroppen sin. Situasjonen var klein, men ganske så morsom også. Takk Gud for at hun bare er fem, hadde hun vært femten hadde det vært noe annet. Jeg klarte ikke å holde meg, jeg braste ut i latter sammen med Brooklyn. Nå vet jeg bedre, ha sex når den fem år gammle datteren min ikke er til stede i samme hus eller bygning for den sags skyld!

__________________________________________________________________________________________



Ble en liten del. Skal rekke en buss som går om en time så må ordne meg.

Neste del kommer mellom 22-24 i kveld for da er jeg kommet hjem.

Q:hva syns DU om denne delen?

13+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~Del 2~A London Suprise



Hun gjemte bort hodet sitt i nakkegropen min mens jeg gikk inn i et stort bygg. Jeg hadde photoshoot i dag, og siden Justin ikke var hjemme måtte jeg bare ta henne med meg. Crystal, mangeren min, tok Kelsey ifra meg mens jeg satt kursen mot fotografen. Enda en jobb, enda en dag; uten Justin.

____________________________________________________________________________________________

London shopping

 

 


Jeg hadde tatt med meg Kelsey til London. Jeg hadde noen intervjuer her og vi skulle møte Justin her. Han hadde for øyeblikket konsert og viste ikke at vi var her. Vi hadde avtalt å møtes senere etter konserten. Jeg hadde aldri sett Kelsey så glad som når jeg fortalte Kelsey at vi skulle overraske Justin. Vi sto på siden av scenen etter å ha hilst på alle og nå sto vi sånn at Justin ikke kunne se oss. "Denne neste sangen" Startet Justin mens han gikk mot midten av scenen. Han tok opp gitaren sin og satt seg ned på en barstol. "-Denne sangen skrev jeg for ikke så lenge siden. Å være borte fra de jeg er glad i påvirker meg på mange måter. Det er vanskelig for meg som far og som kjæreste å være borte så lenge fra jentene mine. Så Kelsey og Brooklyn," Han tok en pause og så ned på gitaren. Små snufs hørtes men Justin tok seg fort sammen og smilte svakt. "-Denne sangen er til dere. Alt kommer til å bli bra til slutt" Han startet på introen før han la til stemmen sin.

Ooh, Ooh..

Across the ocean, across the sea
Startin' to forget the way you look at me now
Over the mountains, across the sky
Need to see your face and need to look in your eyes
Through the storm and, through the clouds
Bumps in the road and upside down now
I know it's hard babe, to sleep at night
Don't you worry

Øynene mine startet å bli tårevåte. Jeg klemte Kelsey mer mot meg mens jeg så på Justin. Jeg turde ikke å se bort fra han mens han sang.

Cause Everything's gonna be alright, ai-ai-ai-aight
Be alright, ai-ai-ai-aight
Through the sorrow,
And the fights
Don't you worry,
Cause everything's gonna Be Alright,ai-ai-ai-aight
Be Alright,ai-ai-ai-aight..

Jeg så ned på Kelsey som gråt litt hun også. Herregud, fyren får femåringer til å gråte av sangene sine. Sangen er kanskje om oss og hvor mye han savner oss, men forde. Han får en femåring til å gråte!

All alone, in my room
Waiting for your phone call to come soon
And for you, oh, I would walk a thousand miles
To be in your arms
Holding my heart

Oh I, Oh I...
I Love You
And Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Through the long nights
And the bright lights
Dont you worry
Cause Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Kelsey så opp på meg og jeg viste med en gang hva hun ville. Jeg lot henne ikke gjøre det enda. Konserten var snart ferdig, men først skulle Justin få en overraskelse fra oss. DA kunne Kelsey gå ut på scenen!

You know that I care for you
I'll always be there for you
Promise I will stay right here, yeah
I know that you want me too
Baby we can make it through, anything
Cause everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight
Through the sorrow, and the fights
Dont you worry
Everything's gonna Be Alright, ai-ai-ai-aight
Be Alright, ai-ai-ai-aight

Through the sorrow, and the fights
Don't you worry
Everything's gonna Be Alright.

Tårene mine klarte ikke å stoppe. Synet mitt var helt skurrete mens jeg holdt Kelsey hardt mot meg. "Brook. Kom, overraskelsen" Jeg smilte og gikk mot Scooter mens Kelsey fortvilt prøvde å komme seg ut på scenen til Justin.

Justin POV:

Jeg sang siste linjen av Be Alright. Jeg var så nære ved å gråte mens jeg sang. Når jeg var ferdig la jeg fra meg gitaren og bøyde hodet ned. Jeg ville ikke at fansen min skulle se at jeg gråt, selvom det var ganske så åpenlyst. Jeg tørket bort den ene tåren jeg ikke klarte å holde inne.

Jeg hoppet ned fra krakken og gikk på den ene siden av scenen mens jeg ventet på at musikken til One Less Lonley Girl skulle starte. Selvom sangen ikke er den nyeste så elsker fansen det så jeg gjør den fortsatt. Bakgrunnsmusikken startet å spille og jeg gjorde det jeg gjør best. Synger!

There's gonna be one less lonely girl
One less lonely girl
There's gonna be one less lonely girl
One less lonely girl

Jeg hørte døren under meg åpne seg. Scenen var litt lik scenen jeg brukte på My World Tour, men ikke helt. Denne var høyere og større med flere luker og tekniske greier. Jeg startet å gå ned mot trappene mens jeg fort så mot midten av scenen. Det var ikke en stol der, det var en sofa der. Hvofor er det en sofa der? Det bruker å være en stol. Nå forstår jeg ikke noe!

How many I told you's
And start overs and shoulders
Have you cried on before
How many promises be honest girl
How many tears you let hit the floor
How many bags you'd packed
Just to take'em back, tell me that
How many either or's
But no more,
If you let me inside of your world
There'll be one less lonely girl

Jeg kom helt ned på bakenivå og nå var stemmen min helt borte. Den var erstattet av hulk og tårer. Det var som om hele verden sto stille. Alt jeg så var de to skjønnhetene som satt i sofaen framfor meg. "Syng videre Bieber!" Scooters stemme hørtes gjennom øreproppen min fikk meg tilbake til virkeligheten. Jeg startet å synge igjen selvom stemmen min ikke var helt på topp og jeg smilte som en annen idiot. Hei, jeg får lov til det når forloveden min og datteren min er på konserten min.

Oh oh
I saw so many pretty faces
Before I saw you, you
Now all I see is you
I'm coming for you
No no
Don't need these other pretty faces
Like I need you
And when your mine in the world

Jeg sto bak sofaen med en hånd på hver av skuldrene deres mens jeg ga de en gruppeklem. Smilet mitt ble bare enda større når jeg fikk røre de igjen.

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls

Kelsey smilte stort mot meg og rakte opp armene sine mot meg. Jeg rakte ut armene mine mot henne og hun hoppet inn i de.

Christmas wasn't merry, 14th of February
Not one of'em spent with you
How many dinner dates, set dinner plates
And he didn't even touch his food
How many torn photographs are you taping back
Tell me that you couldn't see an open door
But no more,
If you let me inside of your world
There'll be two less lonely girls

Jeg gikk rundt sofaen og holdt ut den ledige hånden mot Brooklyn som gladelig tok den. I det øyeblikket hun tok hånden min braste det i magen min. Sommerfuglene hadde en fest inni der og hjertet mitt banket så hardt at jeg vedder på at mikrofonen plukket det opp. Jeg snudde Brooklyn mot meg og så henne rett inn i øynene mens jeg sang neste vers.

Oh oh
I saw so many pretty faces
Before I saw you, you
Now all I see is you
I'm coming for you
No no
Don't need these other pretty faces
Like I need you
And when your mine in this world

There's gonna be two less lonely girls
Twoless lonely girls
Two less lonely girls
Twoless lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls

Vi gikk mot kanten av scenen mens Brooklyn sang sammen med meg, selv Kelsey sang smått sammen med oss. Publikum awwet av henne mens jeg smilte som den idioten jeg er. Vi veivet armene våre i takt med musikken mens publikum sang sammen med oss.


I can fix up your broken heart
I can give you a brand new start
I can make you believe
I just wanna set two girls free to fall (free to fall)
Theirfree to fall (fall in love)
With me
My hearts locked and nowhere that I got the key
I'll take them and leave the world
With two less lonely girls

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls

Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be twoo less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world

There's gonna be two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
Two less lonely girls
There's gonna be two less lonely girls
I'm gonna put you first
I'll show you what you're worth
If you let me inside your world
There's gonna be two less lonely girls
Only you shawty

Sangen ble ferdig og jeg snudde meg mot Brooklyn. Kelsey satt godt på hoften min mens hun så ut på publikum. Jeg klarte ikke å vente lenger, jeg har ventet en hel sang på å føle leppene hennes på mine. Faktisk lenger enn det, nesten en hel månde. Jeg presset Brooklyn nærmere meg og satt leppene mine på hennes. Publikum var vill men jeg klarte å zoome de helt ut. Alt jeg konsentrerte meg om var å holde Kelsey oppe og å kysse forloveden min. Fyrverkeriene sto rundt oss, bokstavelig talt. Jeg smilte litt i kysset før jeg trakk meg fra Brooklyn. "Elsker deg" publkum awwet igjen, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Brooklyn ga meg et kjapt kyss før hun svarte meg. "Elsker deg også" Hjertet mitt gjorde saltoer sammen med magen min når jeg hørte de ordene. "Elsker deg... elsker deg.... elsker mamm og pappa" vi så på Kelsey som nærmest hoppet opp og ned i grepet mitt. Brooklyn lo høyt sammen med publikum. "Vi elsker deg også prinsesse" Kelsey gliste stort og ga meg et kyss. Elsker når jentene mine gjør det. Da føler jeg meg virkelig elsket.

____________________________________________________________________________________________



Haha... tok lengere tid en jeg trodde å skrive om OLLG lyricsene... derfor det tok litt tid ;)

Takk for alle kommentarene på forrige del. Dere er helt fantastiske. Elsker å være tilbake!

//Siste del for i kveld

9+ kommentarer

-RikkeVD

ourbelieberworld-konkurranse



NY DEL ER PÅ VEI! SNART FERDIG!!!

__________________

Hei folkens! Jeg er med i en konkurranse på www.ourbelieberworld.blogg.no hvor du kan vinne blandt annet Bieber hoodie, Girlfriend parfymen og Bieber armbånd. Link---> http://ourbelieberworld.blogg.no/1342470365_konkurranse__bli_klar.html



-RikkeVD

Be Alright~Del 1~ Missing Daddy



Les dette før du leser historien! Da forstår du mer av hva som har skjedd! http://hokl.blogg.no/1342438218_be_alrightde_er_tilba.html#comment

~~~~~~~~~~~~

Justin POV:

Jeg så ned på Brooklyn som hadde tårer i øynene. Det er bare et spørsmål om tid før jeg også starter å gråte. "Pappa?" Jeg så ned på Kelsey med triste øyne. Jeg kan ikke tro at jeg forlater de for nesten et helt år. "Ja prinsessa mi?" Hun løftet armene sine mot meg og jeg løftet henne opp. Jeg klemte henne godt mot meg. Brooklyn kom også inn i klemmen. Det er sånne øyeblikk jeg elsker, når vi er sammen. Når vi bare kan klemme uten å tenke på at noen tok bilder av oss. De siste årene hadde vært tøffe, alle viste hvem Kelsey var, hun hadde ikke noe normalt liv, ikke i det hele tatt. Vi prøvde å ha henne i barnehage en dag i uken i noen timer. Det har gått bra til nå, men man vet aldri. Det er folk der ute som ikke er helt rett i hodet.

Jeg trakk meg motvillig ut av klemmen. Kelsey hadde nå også tårer i øynene. Å se jentene mine gråte knuste hjertet mitt i tusen biter. "Hade" De så på meg, uten å si noe. Jeg lukket øynene og klemte de hardt igjen før jeg åpnet de igjen. "Jeg elsker dere" Brooklyn smilte litt. "Vi elsker deg også" Det hjalp litt å høre de ordene, men å vite at jeg ikke kom til å se de så mye det neste året kommer til å være tøft. Det kommer til å være rykter om utroskap. Det er det alltid. Det kommer til å være rykter om at det er slutt, at de har forlatt meg fordi jeg er borte fra de. Jeg ga Kelsey et kyss før jeg snudde meg mot Brooklyn, øynene hennes var oversvømt av tårer. "Baby" Hun så bort fra meg en stund. Det knuste hjertet mitt enda mer at hun ikke klarte å se meg i øynene. "Babe.... se på meg" Brooklyn så endelig på meg. Før hun rakk å gjøre noe satt jeg leppene mine på hennes. Jeg kysset henne som om det var det siste jeg skulle gjøre før jeg dør. Jeg kysset henne med all kjærligheten jeg har for henne. Fyrverkeriene sto nærmest i flammer rundt oss og magen min tok saltorer mens jeg forsterket kysset. Tårene til Brooklyn traff kinnet mitt og det var alt som skulle til. Tårene mine strømmet ut og blannet seg med Brooklyns. Jeg trakk meg ut av kysset og ga de et lite smil før jeg gikk ut døren.

~~~~~~~~

Brooklyn POV:

Be Alright

 

"Kelsey! Mamma er klar nå!" Skrittene til Kelsey kom mot meg. Hun kom springende mot meg og klamret seg fast til leggen min. "Vennen min... hva er det?" Hun klemte seg mer mot leggen min mens hun hulket lavt. "Pappa" Jeg klemte igjen øynene og kjempet imot tårene. Sånn hadde det vært i rundt en uke nå. Hun gråt etter Justin nesten hver natt. Jeg hadde ikke hjertet til å ringe han å si det for da kom han til å gjøre noe han angret på. Jeg bøyde meg ned sånn at jeg kunne se rett på henne. "Vil du ringe pappa?" Hun nikket mens flere tårer rant ut av øynene hennes. Jeg ga henne et lite smil mens jeg fant Justin på mobilen og ringte han. "Det er ikke sikkert pappa har tid til å snakke" Det skulle jeg aldri ha sagt for hun lå på gulvet å hylgråt mens hun ropte på Justin. Hjertet mitt som allerede var knust fra før ble nettopp knust enda mer. "Hallo?" Jeg smilte litt av Justins stemme. Vi har ikke fått så mye tid til å snakke så mye i det siste fordi Justin har det så travelt. "PAPPA!" Kelsey sprang mot meg og tok telefonen fra meg. Hun la den mot øret sitt mens hun klamret seg fast til den for harde livet. Det hørtes ut som om Justin prøvde å berolige Kelsey mens hun gjentok enten "Justin" eller "pappa" hele tiden. "Vennen, kom" Kelsey kom mot meg og satt seg på fanget mitt. Jeg tok mobilen fra henne og slo på høytaler sånn at begge to fikk høre han. "Justin!" Han stoppet å bable i vei. Det var surr i andre enden, og tar jeg ikke helt feil så har han snart konsert. "Vent litt. Ja Scooter?" Det var litt snakking på andre enden. Mens vi ventet størk jeg gjennom Kelsey hår. Hun hadde roet seg ned når hun fikk høre Justins stemme. "Jeg må gå nå. Elsker dere" Med det la han på og etterlot seg en pipetone. Jeg sukket og la mobilen i vesken. Jeg satt Kelsey  på hoften min mens jeg gikk ut av døren og låste den.

Jeg steg ut av bilen og ble omringet av paparazzier med en gang. "Slipp meg forbi!" Ingen hørte etter og raseriet steg i meg. Jeg banet meg vei til andre siden av bilen og tok ut Kelsey fra barneset. Jeg satt henne på hoften min. Hun hatet når paparazziene tok bilder av henne. Hun gjemte bort hodet sitt i nakkegropen min mens jeg gikk inn i et stort bygg. Jeg hadde photoshoot i dag, og siden Justin ikke var hjemme måtte jeg bare ta henne med meg. Crystal, mangeren min, tok Kelsey ifra meg mens jeg satt kursen mot fotografen. Enda en jobb, enda en dag; uten Justin.

___________________________________________________________________________________________

Det var første del av Be Alright, hva syns dere?

Litt praktisk info om når delene kommer ut: Jeg kommer til å sette et minimums antall på kommentarene. Når dere har kommenter over X antall kommentarer legger jeg ut ny del så fort den er ferdig. Jeg legger ikke ut deler før dere har kommenter over det antallet jeg har satt! ;)

Q: Har du noe DU vil at skal skje i historien?

10+ kommentarer

-RikkeVD

Be Alright~De er tilbake! (oppfølgeren til She Don`t Like The Lights)



Anbefaler å lese She Don`t Like The Lights før du leser Be Alright. Dette er oppfølgerhistorien (sesong 2) til She Don`t Like The Lights. Linken til SDLTL-------> http://hokl.blogg.no/she_dont_like_the_lights_mini_hi.html

~~~~~~~~~~~~~~~~

Justin Bieber og Brooklyn Lovato er tilbake sammen med deres felles datter Kelsey Lovato Bieber. Det er mer drama, mer hemmeligheter og ny sang. Justin er på tour og Brooklyn er hjemme sammen med Kelsey. Enda en gang holder hun en hemmelighet borte fra Justin. Rykter styrer livene deres, og de vet ikke hva de skal tro. Utroskaps rykter, savn, sorg og tårer. Alt er en del av Be Alright, oppfølgerhistorien til She Don`t Like The Ligts. Justin er på nippet til å gi opp alt han har oppnåd. Han er villig til å gjøre alt for Brooklyn og Kelsey, til og med å gi opp karieren sin!



-RikkeVD

One thing will never change - del 37



"Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU!" Rett etter han hadde sagt det, stoppet maskinene å pipe. "Jeg elsker deg og" sa jeg fort. Jeg kunne se et smil rundt munnen, før han sluttet å puste og hjerte sluttet å slå. Jeg følte meg tom. Jeg merket en tåre nedover kinnet mitt. "Jeg elsker deg" hvisket jeg og tok hånden hans.


Det var gått en uke nå siden Justin hadde forlot oss alle. Det var flere fans som var hysteriske. Han hadde stoppet karrieren for lenge siden men det var fortsatt folk som var gale etter han. Det var begravelsen idag, og jeg var så nervøs. Jeg gikk rundt rommet og stresset. "Nå må vi dra" sa Jason som hadde kommet inn på rommet. "Jeg klarer ikke å dra. Jeg vil ikke si hade til han. Jeg klarer ikke å vite at jeg aldri kommer til å se han igjen. Jeg elsker den mannen" sa jeg og gikk i sirkler rundt i rommet. "Jeg vet du kommer til å angre hvis du ikke drar" sa Jason rolig og dro meg inn i en klem. Han lignet akkurat på Justin når han var på den alderen. "Kom" sa han og dro meg ut av rommet.

//Bare at det ikke står det

Det var en helt nydelig begravelse. Han hadde nå blitt lagt ned i jorden, og det sto en fin stein der med navnet hans på. "Bare gå dere. Jeg kommer senere" sa jeg til Jessica og Jason. De nikket og gikk. "Hei, Justin. Jeg savner deg så sykt mye. Jeg vet ikke om jeg klarer meg uten deg" hvikset jeg og tårene begynte å renne. "Bare hold deg sterk. Jeg vil alltid være med deg" hørte jeg en stemme si, Justin sin stemme. Jeg så rundt meg, og ned på stranden der bryllupet hadde vært og hvor han hadde fridd til meg. Jeg gikk sagte ned og satte meg ned i sanden. "Jeg savner deg" hvsiket jeg. "Du trenger ikke savne meg. Jeg er her" sa stemmen. Jeg sa til siden og der sto Justin i dress og smilte. Han satt seg ved siden av meg, og tok armen sin rundt meg. Vi satt der helt stille. "Kan du si det du sa i bryllupet en gang til? En siste gang, elsker å høre på det" hvisket jeg og la hodet mitt på skulderen hans. "Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU" hvisket han og i det neste sekunde var han bort. Jeg satt igjen på stranden helt tom og tenkte på alle minnene. Jeg så opp mot stjernen. "Good bye, Justin. I will always love you and I will never, ever forget you.Thank you for everything. One thing will never change - I love you" hvisket jeg.

Siste del. Tusen takk for alle kommentarene. Trist at den er ferdig men jeg har ingen ideer, og jeg klarer ikke konse når jeg skriver:/

Tusen takk for meg.

Hva synes dere om historien?

-Pernille

One thing will never change - del 36



 "Så dette er det du har gjort de siste dagene?" spurte jeg og snudde meg mot han. "Ja, jeg kunne ikke si hva jeg gjorde, for jeg skulle overraske deg-" begynte han men jeg avbryte han. "Det klarte du" hvisket jeg så han nesten ikke hørte det. Han smilte stort og kysset meg fort på leppene. "Jeg hadde aldri vært utro mot deg. Jeg elsker deg for mye. One thing will never change. I love you." Han smilte til meg og tok med meg til bilen. Livet mitt kunne ikke blitt bedre.


60 år senere:

"Så hva skjedde da?" spurte Jason. "Etter noen år giftet vi oss og fikk dere" sa jeg og smilte stort til dem. Jeg hadde nettopp fortalt Jason og Jessica om hvordan Justin fridde til meg. Justin og jeg hadde giftet oss etter noen år og hadde fått to barn, Jason og Jessica. Begge var voksene og hadde fått barn. Justin og jeg var enda ny forelsket. Justin satt ved siden av meg og holdt meg i hånden. Plutselig begynte han å hoste kjempe mye og fikk ikke puste. "Jason, ring etter sykebil" sa jeg stresset og prøvde å hjelpe Justin. "Jessica hent vann" sa jeg enda mer stress og visste ikke hva jeg skulle gjøre. "De kommer snart" sa Jason. Like etter på kom det tre leger inn og tok med seg Justin ut. "Jeg blir med Justin, og dere kommer etter. Lås døren og alt" sa jeg stresset og løp ut. Jeg gadd ikke sko.

Jeg hadde nå sitte en halv time ca uten for rommet der Justin var, da en lege kom ut. "Hva skjer? Kan jeg se han?" spurte jeg fort. "Ja, du kan se han. Det har seg sånn at han ikke har så lang tid å leve, ca en time. Han har en maskin som gjør sånt at han puster. Han er våken så bare gå inn" sa han og gikk. Jeg gikk mot døren og la hånden på dørhåndtaket. Jeg måtte inn, men jeg klare det nesten ikke. Tenk å se manen i livet sitt for siste gang. Hva skulle jeg si? Jeg tok sakte ned dørhåndtaket og lukket opp døren. Der satt Justin i sengen og så veldig slitten ut. "Hei" sa jeg stille og så ned. "Hei, kjære" svarte han med hes stemme. "Kom og legg deg her med meg" sa han svakt og klappet på siden av seg. Jeg la meg på brystet hans og sa opp på han. Jeg kysset han fort på munnen. "Kan du si det du så i bryllupet til meg?" spurte jeg og smilte svakt. "Så klart. Husker jo alt" sa han og smilte til meg, og kysset meg på kinnet. "Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU!" Rett etter han hadde sagt det, stoppet maskinene å pipe. "Jeg elsker deg og" sa jeg fort. Jeg kunne se et smil rundt munnen, før han sluttet å puste og hjerte sluttet å slå. Jeg følte meg tom. Jeg merket en tåre nedover kinnet mitt. "Jeg elsker deg" hvisket jeg og tok hånden hans.



Vil dere ha siste del idag? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 35



"Justin" hvisket jeg og tørket tårene som hadde rent nedover kinnet mitt. "Det er ikke alt" sa han og dro noe opp av lommen. En liten boks. Han reiste seg opp, og satte seg ned på knærne sine. "Vil du gifte deg meg?" spurte han og smilte stort. Det store smile forsvant da han hørte svaret mitt.


Smilet hans forandret seg til en o formet munn, og jeg kunne se noen tårer i øynene hans. "Ja?" spurte Justin. "Ja, Justin. Du hørte riktig" sa jeg og smilte. Jeg kastet meg over han så han lå på ryggen med meg over seg. "Tenk at jeg skal gifte meg med verdens herligste jente" hvisket han og holdt rundt meg. "Tusen takk, Justin." sa jeg og satt meg opp så jeg så jeg satt på magen hans. "For hva?" spurte han og smilte det fine smilet sitt. "For denne fantastiske daten" sa jeg og kysset han mykt og lenge. Han satte ringen på fingeren min, og smilte stort. "Det er nydelig" sa jeg og studerte den. "Du er" sa Justin drømmende. "Skal vi komme oss hjem?" spurte han. Jeg nikket. Vi reiste oss opp. Justin gikk mot bilen men jeg ble igjen å så utover vannet. En tåre rant sagt nedover kinnet mitt. Jeg kjente to sterke armer rundt midjen min. "Hva er det, babe?" hvisket Justin i øret mitt, og kysset meg på skulderen. "Jeg er bare så lykkelig nå" hvisket jeg, og så utover. Justin trakk meg enda nærmere han. "Så dette er det du har gjort de siste dagene?" spurte jeg og snudde meg mot han. "Ja, jeg kunne ikke si hva jeg gjorde, for jeg skulle overraske deg-" begynte han men jeg avbryte han. "Det klarte du" hvisket jeg så han nesten ikke hørte det. Han smilte stort og kysset meg fort på leppene. "Jeg hadde aldri vært utro mot deg. Jeg elsker deg for mye. One thing will never change. I love you." Han smilte til meg og tok med meg til bilen. Livet mitt kunne ikke blitt bedre.

Historien er snart ferdig, tror den blir ferdig imorgen eller mandag. Hva synes dere? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 34



"DN" skrekk han nesten ut og kastet seg over meg. "Jeg ser ingen, bare deg lover. Jeg kan ikke si hva det er men du får se imorgen" sa han og klemte meg hardt. "Hva vil du jeg skal tro da?" hvisker jeg så stille at han neste ikke skulle høre det.

"Jeg vil at du skal stole på meg" hvisket han tilbake og dro meg på fanget hans så jeg satt mot han. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans, og han press meg mot han. "Jeg elsker deg, vet du det?" hvisket han og strøkk meg over ryggen. Jeg lo litt. "Ja, jeg vet det. Du har sagt det vær dag i to år nå. Og vet du hva?" spurte jeg og så på han. Han ristet på hodet og smilte til meg, mens han holdt øyekontakten. "Jeg elsker deg og" hvikset jeg og kysset han på panne.

Dagen etter:

Jeg sto i dusjen og hørte på den nye sangen til Justin. Jeg og han skulle på date i dag. Jeg gledet meg så mye. Jeg fikset meg, og ble ganske fornøyd.

Jeg hørte det ringte på, og jeg løp ned. Der sto Justin, min Justin. "Du er nydelig" stammet han frem. "Du er kjekk, gutten min" sa jeg kysset han på leppene. "Hvor skal vi?" spurte jeg om når vi satt i bilen. "Vent å se" sa han og lo.

Etter litt var vi fremme ved en strand. Den samme stranden vi var på for to år siden, akkurat to år siden hvis jeg husker riktig. Jeg hadde nesten ikke vært her siden den gang. "Justin" hvikset jeg med tårer i øynene, og jeg merket fort en tåre rant nedover kinnet mitt. Det var rart å være tilbake her men Justin, så lenge siden. Men det beste var at vi hadde holdt sammen siden den gangen. Jeg hørte skritt bak meg, og to sterke armer rundt midjen min. "Liker du det?" spurte han, når jeg så hva han hadde gjort. Han hadde et teppe på sanden med putet. Det sto også en kurv og en gitar. "Det er nydelig" sa jeg begynte å gå ned. Justin gikk ved siden av meg, og holdt rundt meg.

Vi satt å spiste en stund før Justin tok opp gitaren. "Jeg har laget en sang til deg" sa han søtt, og begynte å spille litt. Jeg smilte og hørte på den nydelig stemmen hans.

http://www.youtube.com/watch?v=851ZJMLc5uk

"Justin" hvisket jeg og tørket tårene som hadde rent nedover kinnet mitt. "Det er ikke alt" sa han og dro noe opp av lommen. En liten boks. Han reiste seg opp, og satte seg ned på knærne sine. "Vil du gifte deg meg?" spurte han og smilte stort. Det store smile forsvant da han hørte svaret mitt.

Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 33



"Jeg er så sliten nå" pustet jeg ut og kastet meg på sengen. "Da kan vi sette på en film" foreslo han. Jeg bare nikket. Han satt på en film, og satt seg på siden av meg.


"Hva satte du på?" spurte jeg og smilte til han. Han ga meg et lurt blikk. Nei... "En skrekkfilm" sa han lurt. "Justin du vet jeg hater skrekkfilmer. Hvorfor?" spurte jeg litt irritert. "Fordi jeg liker å holde rundt deg, og passe på deg" sa han flørten og søtt. "Aww, så søt du er" sa jeg og ga han et lett kyss på leppene. Han reiste seg opp, og lukket døren og slokket lyset, så det ble helt mørkt. "Hei, babe" hvisket Justin i øret mitt. Jeg skvatt så mye at jeg datt ut av sengen. "auu" klagde jeg, men det gjorde jo vondt. "DN", vennen går det bra med deg?" sa Justin og kastet seg over senga så han neste havnet på meg. "Det går fint" sa jeg og stønnet i smerte. "Det går jo ikke bra. Sorry, det var ikke meningen." sa han fort, og holdt rundt meg og klemte meg hardt inntil seg. "Sorrysorrysorry" "Det går fint, Justin" sa jeg og lo. "Bare hjelp meg opp" sa jeg strakk opp armene. Han reiste seg opp og løftet meg opp og la meg ned i sengen. Filmen startet og jeg la mellom beina til Justin. Han hadde armene sine på magen min, og strøkk meg der. Jeg skvakk helt sykt og trakk meg nærmere han. Det så ikke ut til at han brydde seg. Jeg snudde meg rundt så jeg lå over han. Han la fort hendene sine på rompen min, og dro meg opp mot leppene hans. Han kysset meg rolig, og jeg kysset med. Han stakk tungen sin ut og slikket meg på underleppa, jeg slapp den inn og vi begynte å kline rolig. Vi hadde helt glemt filmen, men dette var bedre. Vi holdte på en stund, før jeg ble så trøtt at jeg ikke klarte mer. Jeg gikk på badet, og hadde med meg t-skjorten til Justin. Jeg tok av meg klærene så jeg sto i undertøy, da Justin kom inn stirret han på meg. Han så fra øynene min nedover kroppen min og opp igjen. Jeg kunne høre han svelge. Jeg lo og tok på meg t-skjorten. "Du er så nydelig" sa han og kysset meg på kinnet. Jeg smilte meg tannbørsten i munnen. Vi ble ferdig, og gikk å lå oss. Jeg sovnet i armen hans. Jeg var så glad han var tilbake.



2 år senere:

"JUSTIN, HVOR HAR DU VÆRT?" skrekk jeg til han når han kom inn døren. "Jeg har vært ute, ta det rolig" sa han oppgitt og begynte å gå til kjøkkene. "JUSTIN, IKKE GÅ. VI SKAL SNAKKE" skrekk jeg. "Okei, vent litt da" sa han rolig og gikk på kjøkkene. Jeg merket en tåre rant nedover kinnet mitt. "Sånn" sa Justin og kom inne, men en brus i hånden. "Du har vært ute hele dagen i en uke nå, og vil ikke si meg hva du driver med. Jeg begynner å lure på om du ser andre jenter" sa jeg og begynte å hulke svakt. "DN" skrekk han nesten ut og kastet seg over meg. "Jeg ser ingen, bare deg lover. Jeg kan ikke si hva det er men du får se imorgen" sa han og klemte meg hardt. "Hva vil du jeg skal tro da?" hvisker jeg så stille at han neste ikke skulle høre det.

Ny del. Skriver korte deler fordi jeg ikke klarer å konsentrer meg. Gleder meg så mye til konserten. Så skriver heler mange kort. Skal spise nå så dere får del etter på. Er ikke lenge til historien er ferdig.

-Pernille



One thing will never change - del 32



"Litt kåt eller?" spurte jeg ertene. Han bare ristet på hodet, og lo litt før han tok på badebuksen sin. Vi gikk ned mot vannet hånd i hånd. "Justin, det er kaldt da" sa jeg. Jeg hadde bare gått uti med føtene. "Neida, kom nå" sa Justin og løftet meg opp så jeg hadde beina rundt hoftene hans.


"Ikke slipp meg ned" sa jeg strengt. Justin ga meg et lurt blikk. Han gikk lengre og lengre ut. Han hadde vann til hoftene, så rompa mi var akkurat ikke i vannet, men beina mine var. "Jeg skal ikke slippe deg" sa han søtt og kysset meg på munnen med masse følelser. Jeg hadde kommet meg ut i vannet, og vi løp rundt å tullet. Jeg stoppet å løpe å bare så på utsikten, plutselig kjente jeg to sterke armer rundt midjen min. "Hvorfor er jeg så heldig som har deg?" spurte jeg rett ut. "Fordi jeg elsker deg" hvisket han og begynte å kysset meg i nakken. "Justin" lo jeg men jeg flyttet hodet så han fikk bedre plass. "Vi skal ikke dra hjem da" sa han flørtene inn i øret mitt. "Nei, jeg vil bli her jeg" sa jeg på tull. "Please "DN" ba han om. "Hvis du bærer meg" sa jeg og lo. Han sa ingenting, bare løftet meg opp. "Så klart kan jeg det" sa han og gikk mot bilen. "Hva med klærene våres?" spurte jeg og lo litt. "Åja, da går vi å henter de" sa han og gikk mot det rommet. Jeg hadde lagt den ene armen rundt skulderen hans, og hånden min koste seg med nakken hans. "Du er så fin" sa jeg drømmende og stirret på han. "Det er du og" sa han og kysset meg på kinnet. Han tok opp klærne og la de på magen min. Det var litt vanskelig men det gikk. Vi kom oss til bilen. "Hvor skal vi?" spurte jeg Justin om. "Vi kan dra hjem til meg, tror ikke det er noen der" sa Justin flørtene.

"Jeg er så sliten nå" pustet jeg ut og kastet meg på sengen. "Da kan vi sette på en film" foreslo han. Jeg bare nikket. Han satt på en film, og satt seg på siden av meg.




 

Sorrysorry, fant ut at jeg skulle ut med båten nå, men tror ikke jeg blir så lenge ute så skriver senere.

Dere kommenterer lite, er historien kjedelig eller hva?

-Pernille

One thing will never change - del 32



"Skal vi gå å bade?" spurte jeg Justin og smilte søtt. "Så klart. Skal bare skifte. Kom" sa han og dro meg opp fra stolen. Han tok hånden sin rundt meg, og la den på midjen min. Jeg gjorde det samme med armen min, og la hodet mitt på skulderen hans. Vi gikk inn på en skifterom som var på stranden der. "Er det greit at vi skifter sammen?" spurte Justin søtt så søtt at jeg måtte si ja. "Okeida" sa jeg og himlet med øynene. Jeg gikk inn i rommet, og begynte å skifte. Når jeg sto i undertøy, kjente jeg to armer rundt meg. "Hei, babe" hvisker personen i øret mitt, men det var ikke Justin.


Jeg snudde meg rundt, men det var Justin som sto der. Jeg ga han et rart blikk for jeg skjønte ikke at det var han. "Jeg trodde ikke det var deg" sa jeg forvirret. "Nei, jeg forandret stemmen min for å skremme deg" sa han og ga meg en søtt blikk. "Justin,, det var slemt" sa jeg og slo han lett i brystet. "Sorry, vennen" sa han og kysset meg på kinnet. Jeg gikk unna han for å skifte. Jeg skiftet fort, og snudde meg. Der sto Justin å bare så på meg. "Justin" sa je litt høyt. "hæ? hva?" sa han fort, og sa helt forvirret ut. "Hva skjer med deg?" spurte jeg og lo. "Du er så jævlig deilig" sa han og begynte å skifte. Når han var naken, så jeg at Jerry var blitt litt hard og stiv. "Litt kåt eller?" spurte jeg ertene. Han bare ristet på hodet, og lo litt før han tok på badebuksen sin. Vi gikk ned mot vannet hånd i hånd. "Justin, det er kaldt da" sa jeg. Jeg hadde bare gått uti med føtene. "Neida, kom nå" sa Justin og løftet meg opp så jeg hadde beina rundt hoftene hans.




Sorry for kort del, men er så trøtt nå. Men dere får deler imorgen. Jeg har sovet så lite at jeg må sove nå. Natta, jeg legger ut deler imorgen.

-Pernille



One thing will never change - del 31



Jeg våknet av fuglene ute. Jeg strakk meg for å kjenne Justin, men han var ikke der. Jeg reiste meg opp, og begynte å gå ned. Hadde han dratt fra meg når alt var fikstet. Jeg fant han ikke i stuen. Jeg gikk inn å kjøkkene og fant en lapp fra Justin.


Hei, jenta mi.

Jeg måtte dra å fikse noe, men jeg kommer til deg kl syv. Da må du være klar, vi skal på date. Ta med bikini:)

Klem din Justin.

Jeg kunne ikke vente med å fikse meg, men hva skulle jeg ha på meg?? Jeg gikk opp på rommet og fant en kjole jeg kunne ha på meg. Jeg gikk inn i dusjen, og vasket håret godt. Jeg gikk ut av dusjen, smørte meg med krem. Jeg tok på meg undertøy, og begynte å sminke meg, og fikse håret. Klokken var nå ti på 7 da jeg tok på meg kjolen, og sko.

//sminke

//hår

Det ringte akkurat på døren da jeg ble ferdig. Jeg gikk å åpnet, og der sto den super kjekke Justin i dress.

"Wow"stammet han frem. «Du er nydelig» prøvde han å få fram, og han klarte det ganske bra. «Du ser bra ut du og, men skal vi gå. Jeg er så spent på hva vi skal» sa jeg gira. Han lo. Han strakk ut hånda si mot meg. Jeg tok hånden hans, og han dro meg inntil seg inn i en klem. «Jeg elsker deg» hvisket han inn i øret mitt. Jeg smilte bare. Han trakk seg unna meg og lente seg ned til meg, og kysset meg mykt på munnen. «Nå kan vi gå» sa han rolig. Han åpnet døren. «Damene først» sa han og smilte stort. Jeg smilte tilbake, og gikk ut. Jeg merket en hånd på rompa mi. Jeg snudde meg og så en uskyldig Justin stå der. Jeg bare ristet påhodet og gikk videre. Han tok ikke hånden bort, han gikk bare rett bak meg.  Han tok den bort rett før vi kom til bilen, for å åpne døren for meg. «Takk» sa jeg og kysset han på kinnet.  Jeg satt meg inn, og han små løp rundt. «Hvor skal vi?» spurte jeg og smilte det søteste smilet jeg kunne. «Selv om du er veldig søt nå, så sier jeg det ikke» svarte han.  Ååå, klagde jeg. «Du, vennen, vi er snart framme» sa han og ristet på hodet mens han smilte. Like etter på var dere fremme, med en strand. Det var ingen der, bare et bord med to høye lys på som var tent på. «Justin» hvisker jeg, når vi hadde kommet ut. Han kom bak meg og holdt rundt meg. «Du fortjener det beste» hvisket han og kysset meg på kinnet. Jeg merket et stort smil kom på leppene mine. «Tusen takk, Justin. Du er best» sa jeg og snudde meg og ga han et følsomt kyss. «Jeg elsker deg vet du» sa han og smilte. «- kom» fortsatte han, sikker fordi han ikke ville høre at jeg ikke sa det tilbake.Han tokhånden min og førte meg til bordet. Han trakk ut stolen så jeg kunne sette meg ned. Jeg satt meg ned å kysset han på kinnet. Han satte seg ned og rett etter på en kelner med mat. Kjøtt med poteter, nam. Vi satt og snakket mens vi spiste.

"Skal vi gå å bade?" spurte jeg Justin og smilte søtt. "Så klart. Skal bare skifte. Kom" sa han og dro meg opp fra stolen. Han tok hånden sin rundt meg, og la den på midjen min. Jeg gjorde det samme med armen min, og la hodet mitt på skulderen hans. Vi gikk inn på en skifterom som var på stranden der. "Er det greit at vi skifter sammen?" spurte Justin søtt så søtt at jeg måtte si ja. "Okeida" sa jeg og himlet med øynene. Jeg gikk inn i rommet, og begynte å skifte. Når jeg sto i undertøy, kjente jeg to armer rundt meg. "Hei, babe" hvisker personen i øret mitt, men det var ikke Justin.



Hei, jeg er så lei meg for at jeg ikke har skrevet noen deler på lang tid. Håper dere ikke har glemt meg. Hadde ikke nett der oppe, men her er en del. Skal begynne på en del nå, men må legge meg litt tidlig, for jeg er så sliten. Dere får masse deler lørdag og søndag:)

Mer?

-Pernille

 

 

 

She Don`t Like The Lights ~Del 11~ Perfect Lives



Vi la oss ned under dyna og jeg sovnet ganske så fort. Justin sang stille. Den stemmen er helt himmelsk. Eneste stemme jeg kan sovne til!

_____________________________________________________________________________________________________

Ingen POv (tredje person):

Justin Bieber+ Brooklyn Lovato= Kelsey Lovato Bieber?

Flere ganger de siste årene har superparret, som nylig ble forlovet, blitt sett gående eller snikende rundt med ei lita jente. En kilde nær parret har bekreftet at jenta, ved navn Kelsey Lovato Bieber, er deres felles datter. Brooklyn skal ha blitt gravid med Justins barn når Justin bare var seksten og Brooklyn bare var femten år. De hadde datet hemmelig en stund, og Justin skal ha gjort det slutt når han fikk vite nyheten. Nesten to år senere skal Brooklyn ha tatt med seg Justin til et hus utenfor Los Angeles city hvor hun har hatt datteren deres boende sammen med Brooklyns eldre halvsøster. Kelsey er nå fem år og ligner på både mor og far. Bieber har nylig kjøp et hus til familien sin. Ser ut som lille Kidrauhl har vokst opp. Fra å gå fra en tolv åring på internett til å bli en ansvarsfull pappa på tjueen år. Brooklyn ser ut til å trives som mamma. Ingen av partene har uttalt seg mer om dette. I morgen skal begge managerene deres holde en pressekonferanse om hva som forgår. Er alt bare ville rykter, eller er alt sammen sant? Slå på tv`n i morgen for å få vite sannheten. Se også gjennom bildespesialen av parret opp gjennom årene:







~~~~~~~~

Brooklyn gliste stort når hun så på bildene av seg selv og Justin. Hun kunne fortsatt huske første gang hun møtte han. Lille Justin prøvde seg på Brooklyn Lovato. Den Brooklyn Lovato. Hun måtte le litt av tanken. Bak henne sto Justin stille og beundret skjønnheten han stolt kunne kalle mor til datteren sin, og forloveden sin. Han hadde aldri trodd han kom til å få ett så fantastisk liv. Han hadde gjort feil i livet sitt, feil han ville rette opp, og han hadde gjort det. Han hadde rettet opp feilen så godt han kunne. Han tok Kelsey inn i livet sitt sammen med Brooklyn og elsket begge to så høyt at det gjorde vondt for han. Han hørtes kanskje ut som en jente, men det blåste han lang vei i. Han var en sensitiv gutt, mye på grunn av at han ble oppdratt mest av moren sin og kjente hennes smerte. Han hadde aldri tenkt over at han påførte den samme smerten på Brooklyn som Jeremy hadde gjort på Pattie. Det var kvelder når han var alene at han tenkte over dette, og klandet seg selv. Han hadde mistet de første to årene av Kelseys liv, nesten de to første, og han hatet seg selv for det. Hvis Brooklyn endte opp gravid igjen, noe som godt kunne skje med tanke på alle hormonene hans som ikke klarte å kontrolere seg når Brooklyn var rundt han, så skulle han være der hele tiden. Han skulle være den beste pappaen han kunne være når denne babyen kom til live. Selvfølgelig var han en god pappa for Kelsey. Han elsket henne så høyt og behandlet henne som en prinsesse, men fortsatt med grenser. Brooklyn var så stolt over Justin, han hadde blitt kastet inn i pappa-livet men han klarte seg bra, han klarte seg mer en bra, han var den perfekte far; nettopp det Brooklyn viste at Justin kunne være.

Justin stilte seg helt bak Brooklyn og la armene rundt henne med hodet på skuldere hennes. Brooklyn elsket når Justin gjorde det, hun følte seg som den eneste jenta i verden. Hun var det, den eneste jenta som eksisterte i Justins verden, utenom Kelsey, men det var ikke det samme. "Skal vi hente Kels?" Booklyn nikket og snudde seg rundt sånn at hun sto face to face mot Justin. Hun så på perfeksjonen framfor seg, tok inn hver lille detalj av han. Den perfekte nesten, hassel øynene hun hadde drømt seg bort i flere ganger og de kyssbare leppene. Justin gjorde det samme med Brooklyn. Nesen han elsket å kysse, øynene han ikke fikk nok av, håret som rammet inn hodet hennes perfekt og leppene han ofte drømte om om natten. Han elsket hver lille del av henne, og hun elsket hver lille del av han. Som magneter trakk de seg nærmere hverandre og leppene deres var atter en gang sammen. Justins hender gikk ned til Brooklyns rompe som han heller ikke kunne få nok av. Han fikk aldri nok av Brooklyn. Hver lille detalj på henne tiltrakk han, hver lille detalj tente han og hver lille detalj elsket han til døde. Brooklyns amrer gikk rundt Justins nakke og hun startet å leke litt med nakkehårene hans. Hun viste at han elsket dette og hun elsket å leke med nakkehårene hans. "Mhm... Brook" Hun gliste mot leppene hans. "Vi m-må.... Kelsey" Brooklyn viste at Justin hadde rett, men hun ville ikke. Hun ville ha Justin, og det nå!

Justin viste hva Brooklyn ville, og han ville det like mye selv. Imot sin vilje trakk han seg fra Brooklyn. De måtte hente Kelsey nå, hun hadde vært borte fra de i en uke og de savnet henne, like mye som Kelsey savnet de. Brooklyn sukket tungt men ga etter. Best å få det overstått, hun hatet å være borte fra Kelsey så lenge.

~~~~~~~~

Kelsey satt å så ut av vinduet. Hun ventet på mamma Brooklyn og pappa Justin som snart skulle komme. Hun elsket å være sammen med bestemor Pattie, men det var litt kjedelig noen ganger. En bil kom kjørende opp mot huset og Kelsey viste med en gang hvem sin bil det var. Mamma og pappa. "Mamma og pappa er her!" Pattie kom ut i gangen og så ned på barnebarnet sitt, hun kunne ikke tro at Justin var blitt far så ung, yngre enn når hun ble mor. Hun hadde vært skuffet i starten, men respekterte det. Hun ville ikke kjefte på han fordi hun hadde selv gjort det samme når hun var ung. Pattie hjalp Kelsey på med klærne før hun sendte henne ut sammen med sekken sin. Kelsey ga Pattie et stort kyss på kinnet før hun løp ut til bilen hvor Justin og Brooklyn ventet på henne.

Ingen av de kunne hatt et bedre liv. Kelsey hadde verdens beste mamma og pappa som elsket henne uansett hva. Brooklyn hadde verdens beste forlovede som hun elsket og han elsket henne like mye, om ikke mer. Alt i alt. Justin Drew Bieber, Brooklyn Mary Lovato og Kelsey Lovato Bieber levde det perfekte liv. Enn så lenge!

____________________________________________________________________________________________

DER var historien ferdig! Pernille legger forhåpentligvis ut en del i morgen på sin historie, hvis ikke legger jeg ut en imagine ;)

Avsluttingen var litt sånn.... kan det skje noe mer i framtiden eller ikke? Vel, jeg tenker sesong to på denne historien, med mer drama og ny sang;) Hva tror dere? Vil dere lese mer om Brooklyn, Justin og Kelsey?

KOMMENTER HVA DERE SYNS OM HISTORIEN OG OM DERE VIL HA EN OPPFØLGER HISTORIE!

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 10~Plane Ride



"Klare for ferie?" Begge to nikket og jeg satt kursen mot flyplassen uten noen mistanker fra paparazzi. Ferie, her kommer vi!

_________________________________________________________________________________________________________

Brooklyn POV:

Vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen, ja, selvom vi er verdenskjent så må vi også gjennom kontrollen. Vi tok ikke den vanlige altså, tok en som var mer gjemt og skjermet for omgivelsene hvis jeg kan forklare det sånn. Vi kom oss inn på flyet. Jeg gikk rett inn og slang fra meg det jeg hadde med meg. "Justin, Kelsey kommer der-" Begge så seg rundt i sjokk. Kelseys munn hang på vidt gap og øynene hennes var store som tinntalerkener. Justin som egentlig burde være vandt til dette holdt på å miste stakkarsk Kelsey som fortvilt klamret seg fast til Justin.

"WOW" Justins munn var stor som en O og han hadde problemer med å lukke den. "Når fikk dere denne?" Jeg tenkte meg litt om. Vi solgte den andre for noen år siden også var vi noen år uten. "Ett år siden... troooor jeg" Justin nikket så vidt. Jeg gikk mot han. "Burde ikke du være vandt til dette?" Han ristet på hodet. "Ikke dette!" Jeg fniste og tok Kelsey fra Justin. "Maaa?" Jeg nikket. "Se rundt?" Jeg smilte som svar og Kelsey startet å utforskske flyet. Justin sto på samme plass. En fot i trappen og den andre på innsiden av flyet. "Babe, kom. De stenger døren" Jeg grep tak i hånden hans og fikk plassert en ganske så fasinert Justin ned i en sofa.

Flyet tok av og Justin hadde enda ikke klart å komme ut av transen sin. Han så seg rundt hele tiden. For å være ærlig så han ut som en idiot, men det sier jeg ikke til han. En søt idiot altså, eller kanskje en dust. Det er vel litt mildere. "Kels?" Hun stoppet  med det hun holdt på med og så på meg. "Vil du se på film?" Hun gliste stort og nikket. "Gå å finn en film så skal jeg snakke litt med pappa" Hun gliste og fant veien over til filmhyllen. "Justin?" Null respons. "Justin... baby?" Enda ingen respons. Jeg satt meg nærmere han og kysset nakken hans. Gud så godt han lukter. "Justin" Eneste respons var at pusten hans ble tyngre. "Baby" Jeg kysset han ned mot skulderen og la hånden på låret hans. "Gutten min" Jeg strøk han oppover låret. Desperate tider krever desperate midler! Jeg startet sakte å massere litt rundt og før jeg fikk gjort noe var Justin på andre siden av flyet. "Der ja. Flott å ha deg tilbake" Jeg lente meg tilbake i sofaen og så fasinert over på Justin som sendte meg et drepende blikk. "Papppppa?" Han myknet opp og så over på Kelsey som rakte opp et filmkover. "Se denne?" Justin nikket og gikk for å sette inn filmen. "Kom jenta mi" Kelsey smilte og kravlet opp i sofaen og la seg ned mellom bena mine med magen min som pute. "Gleder du deg? Bare mamma, pappa og deg?" Kelsey så opp på meg og nikket mens hun gliste. "Det er bra" Jeg kysset hodet hennes og la meg ned i sofaen.

Halveis i filmen hadde Kelsey sovnet så Justin la henne på et soverom sånn at vi kunne være alene. "Sånn" Jeg smilte som takk og hintet til at han skulle sette seg ned ved siden av meg. Justin gjorde som han ble fortalt og så nyskjerring på meg. "Jeg mente ikke det jeg gjorde istad, men du reagerte ikke" Justin himlet med øynene. Han kom nærmere meg og jeg backet unna. Tilslutt lå jeg helt i sofaen med Justin over meg. "Hadde det ikke vært for Kelsey hadde jeg gjort noe jeg ikke skulle ha gjort" Jeg hevet begge brynene og så nyskjerrig opp på han. "Jaha? hva da?" Justin fikk et lurt smil på leppene og startet å kysse halsen min. Selvfølgelig var det dette han hintet til. Kåte lille gutt. Klager ikke, bare påpeker det. Jeg flyttet hodet mitt og ga Justin mer plass til å gjøre det han holdt på med. "Papppa? Mammma?" Justin sukket tungt og ga meg et siste kyss på nakken før han reiste seg opp. "Jeg får itte sove" Jeg smilte og resite meg opp sammen med Justin. "Kom, så skal vi sove sammen med deg" Kelsey nikket. Jeg tok hånden hennes og førte henne inn på rommet med Justin rett bak meg. Vi la oss ned under dyna og jeg sovnet ganske så fort. Justin sang stille. Den stemmen er helt himmelsk. Eneste stemme jeg kan sovne til!

______________________________________________________________________________________________



Fikk billetter. En av de siste som var. Ble utsolgt rett etter jeg fikk billett. Over til noe annet.... her var delen jeg lovet dere. Nå skal jeg ta meg en 30 min powernap før jeg setter igang med resten av dagen.

11+ kommentarer

-RikkeVD

LYKKERUS!!!



Gjett hva??? Fikk billett til den 16.!!! Mamma holdt på å drepe meg men det  var sååå verdt det. Siden jeg er så glad så skal jeg starte på en del og legge den ut før jeg legger meg litt^^ Late dager når man har fått JB billett!! Flere som skal den 16.? Fikk rett før det ble utsolgt så står på tribunen men samma det! Nå får jeg se han LIVE!!

Ja... starter å skrive NÅ!

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 9~Daddy`s princess



"Også deg da, jenta som ikke likte lysene. Gjett om du kommer til å hate de nå" Jeg himlet med øynene og la hodet på skulderen hans. "Gjett om jeg kommer til å hate de lysene" Justin lo mens han kysset hodet mitt. "She don`t like the lights" mumlet han før jeg sovnet sammen med familien min.

_______________________________________________________________________________________________

Justin POV:

Jeg hoppet inn i bilen for å hente Brooklyn. Siden Brooklyn allerede hadde fri fra alt av turneer og jeg startet om rundt en månde så skulle vi ta med oss Kelsey til en privat ferieøy for å være alene, bare oss tre. Ingen viste noe om Kelsey og vi hadde planer om å holde det slik en god stund til. Jeg elsker å være rundt Kelsey. Hun har den samme smittende personligheten som Brooklyn har, man klarer ikke å være sur på henne for lenge, selv når hun smasher den nye IPhonen din i gulvet. Jeg smilte litt av tanken og så ned på bilde av meg, Brooklyn og Kelsey som ble tatt for noen dager siden. Jeg hadde det limt inni bilen sånn at når jeg ikke var i så godt humør så kunne jeg se ned på bilde for å få en grunn til  å smile.

Carry On

 

Brooklyn hoppet inn i bilen etter å ha lagt av all bagasje i bagasjerommet og så fiiiin ut, hvertfall i mine bukser. Barnesetet hadde jeg allerede satt opp baki bilen. Vi skulle prøve å holde en lav profil så vi skulle ta en bakvei på flyplassen. Brooklyn`s familie hadde egen privat jet så vi valgte å ta den. Ikke snakk om at Kelsey klarer å sitte i ro i over ti timer på et passasjerfly. Den sjansen tok vi ikke. Plutselig sier hun mamma og pappa og da er katta ute av sekken, eller i vårt tilfelle; ungen!

"Hei babe" Brooklyn smilte og ga meg ett altfor lite kyss før hun satt seg tilbake i setet. "Ikke gi meg det blikket Bieber" Jeg så beende på henne, fult vitende at hun ikke kunne si nei til meg. Hun sukket mens hun rullet med øynene og ga meg enda ett kyss. Når hun skulle til å trekke seg fra meg dro jeg henne mot meg og plasserte henne på fanget mitt. "Bieber" Jeg fniste og kysset henne på halsen, små våte kyss. Hun elsker det, har hun alltid gjort. Jeg fant veien til sweetspotet hennes, sug eller kyss der og hun er i himmelen. "J-Justin" Jeg gliste mot huden hennes og fortsatte å suge på samme plass. "Justin, Kelsey venter" Hun dyttet seg bort fra meg. Jeg hater det når hun har rett. "Greit, men du likte det sant?" Brooklyn tenkte seg om, latet som hun tekte seg om altså, før hun nikket. "Kanskje" Jeg himlet med øynene og vridde om tenningen for å få liv i bilen.

"Papppppaaaa" Jeg smilte stort og tok imot Kelsey med åpene armer. "Prinsessa mi" Hun fniste og gned hodet sitt ned i nakkegropen min. "Klar for ferie og bading?" Hun nikket og trakk hodet sitt bort fra nakken min. "Mamma?" Jeg nikket mot bilen og Kelsey gliste stort mot meg. Jeg hjalp henne med bilsetet og sjekket etter at hun var fastspent før jeg satt meg framfor rattet. "Klare for ferie?" Begge to nikket og jeg satt kursen mot flyplassen uten noen mistanker fra paparazzi. Ferie, her kommer vi!

_______________________________________________________________________________________



Boring og liten del, men ble bare en sånn random del siden Pernille enda ikke har lagt ut noe del. Vet ikke helt hvor lenge jeg kommer til å holde på med denne historien, men nå blir den hvertfall litt lenger enn planlagt ;)

10+ kommentarer

-RikkeVD

LES!!!!



Hei foklens, Rikke her. Siden Pernille enda ikke har lagt ut noen deler av sin historie, vil dere ha litt flere deler av She don`t like the lights selvom historien egentlig er ferdig, eller vil dere ha små imaginer? Vær så snill å kommenter sånn at jeg får lagt ut noe før jeg legger meg. Jeg er veldig trøtt å skal opp tidlig i morgen for å sikre meg en billett til Justins konserter!!!

Skriv om du vil ha mer av historien eller imagine!! Så vet jeg hva dere vil!




-RikkeVD

Billetter KUN på billettservice!



Heisann, dette er den tiligere gjestebloggeren Liv Marit.. Jeg vil bare fortelle dere om en smell jeg gikk på for rundt 24 timer siden,
fordi jeg fikk inn på det nettstede kaldt ''viagogo'' å så at de solgte billetter til Justin Bieber konserten (16.april.2013) 
.... nå for rundt 10min siden fikk jeg vite at alt jeg hadde bestilt der, gikk på svartebørsen! Altså vi tapte nærmest 8000kr på 3 billetter.. 
Å vi kommer ikke til å få billettene heller, og får å være ærlig er dette helt for jævlig! Dette er en av mine største drømmer..
å om jeg ikke får meg billetter på billettservice i morgen, vet jeg ikke hva jeg gjør! 

Men jeg sier dette til dere fordi dere skal holde dere unna alle andre nettsteder hvor dem selger billetter til konserten til Justin! 
Bruk billettservice! .. ikke tenk sånn som meg '' billettene på billettservice kommer til å bli utsolgt, før jeg får muligheten''.. 
Uansett, BILLETTSERVICE er stede for det er trygt å handle å i tillegg så får alle en sjans til å få tak i billetter 

Salget begynner klokkan 09:00 på billettservice.no i morgen! , lykke til ♥ Belieber help beliebers! 

- Liv Marit
 

She Don`t Like The Lights ~Del 8~The Truth



"Kysse deg? Pft... kysse lille Bieber? Nei takk, kysser heller Nick Jonas" Justin faket sjokert. "Nick Jonas? Over meg? Brooklyn Mary Lovato!" Han ristet på hodet og så skuffet på meg. Jeg lo og lente meg enda mer ned mot han. "Jeg tullet. Du er mye bedre enn Nick Jonas" Med det la jeg leppene mine på Justins.

___________________________________________________________________________________________________________

The Truth

 

Det hadde gått to månder siden jeg og Justin bestemte oss for å prøve på nytt og Justin hade lovet meg å være der for meg hele tiden. Jeg hadde tenkt mye fram og tilbake over om jeg skulle la Justin få vite hemmeligheten min som bare de nærmeste i familien min viste. Han har jo rett til det, han er en stor del av den hemmeligheten og jeg vet at han gjærne vil vite den. Jeg satt i bilen på vei for å hente Justin, han viste ikke at jeg skulle gjøre dette nå, bare at jeg ville ta en kjøretur med han. Jeg hadde bestemt det veldig så spntant men hadde ringt noen folk så de viste at vi kom.

Justin hoppet inn i bilen og ga meg et rast kyss. "Så... hvor skal vi?" Jeg ristet på hodet. "Vent å se Jay" Han himlet med øynene mens han festet setebeltet. Jeg kjørte ut av porten og ut på hovedveien. "Hvis det er papz etter oss nå så driter jeg i noen fartsbot" mumlet jeg mens jeg så i speilet for å se etter noen store svarte biler etter oss. "Ta det med ro babe. Det er ingen etter oss" Jeg pustet lettet ut. Resten av kjøreturen besto av random prat og litt latter her og der.

Vi hadde kjørt helt til andre siden av byen når jeg stoppet bilen og steg ut med vesken over skulderen min. Justin så litt desorijentert ut men kom seg ut av bilen. Jeg skjekket etter at bilen var låst før jeg gikk over til Justin og tok hånden hans i min. "Brook?" Jeg så opp på Justin. "Hvor skal vi?" Jeg smilte litt og ga Justins hånd et lite skvis. "Noe du har ventet lenge på" Han nikket og fulgte etter meg mens vi holdt hender. Jeg stoppet framfor døren og ringte på. Jeg tok et skritt tilbake og sto rett ved siden av Justin. Sakte men sikkert forstod Justin hva som skjedde. Han så fort ned på meg med store øyne. "Brook?" Stemmen hans var usikker. Øynene hans flakket mellom meg og døren flere ganger. Jeg stilte meg framfor han og la begge hendene mine på kinnene hans. "Justin. Jeg vet at du er nervøs, men du vil dette. Jeg leser deg som en åpen bok, jeg gjør dette for deg" Justin nikket, men så redd ut. Redd for hva som kom til å skje etter dette møte!

Døren åpnet seg, jeg snudde meg rundt og smilte stort når jeg så hvem som åpnet. "Maaaaa" Jeg lo og slapp Justin. "Hei søta mi" Kelsey smilte opp mot meg. Hun kan alltid gjøre dagen min. "Maaa" Jeg lo og løftet henne opp. "Hvordan har jenta mi det?" Hun smilte enda større og viste tommel opp. "Så bra, gi mamma et kyss" Kelsey lagde trutemunn og ga meg et kyss på leppene. Jeg snudde meg rundt mot Justin som sto med tårer renende ned langs kinnene og den ene hånden over munnen. "Kelsey" Hun så opp på meg med de store brune øynene sine. Håret hennes lå i krøllet ned langs hodet hennes og smilet hennes var som vanlig på plass. "Hils på Justin" Kelsey rakte den lille hånden sin ut mens hun fniste litt. "hei" Justin sto helt stille, det eneste som sympoliserte at han var i live var tårene som rant og den ujevne pusten hans. "Ustin?" Kelsey la hodet på skakke mens hun prøvde å finne ut hvorfor Justin gråt. "Ustin... itte gråt" Hun la den lille hånden sin på kinnet hans og tørket bort noen tårer. "Itte gråt Ustin" Justin blunket litt og nikket. "Det er glade tårer K-Kelsey" Hun smilte fornøyd. Som vanlig klarte hun å gjøre en trist situasjon til en glad en.

"Kelsey, gå inn til tante så kommer vi snart" Kelsey nikket og kysset kinnet mitt, vinket til Justin og gikk inn i huset igjen. Jeg lukket døren etter henne og symboliserte til Justin at han skulle sette seg ned ved siden av meg på trappen. Justin gjorde det og braste momentant ut i tårer. Jeg holdt armene rundt han og lot han gråte det ut. "Hun-hun" "Shhh Justin, det kan vente" Justin nikket og presset hodet mer ned mot nakken min mens salte tårer traff huden min.

"Justin?" Han nikket, fortsatt med hodet gravd ned i nakken min. "Hvordan har du det? Helt ærlig, å se henne?" Justin trakk på skuldrene som svar. "Rart" mumlet han. Jeg sukket og tok hodet hans i hendene mine. "Du føler mer enn det, Justin.... jeg vil at du skal være ærlig med meg" Han nikket og tok et dypt drag med luft for så å slippe det ut igjen. "Først ble jeg sjokert, at du faktisk lot meg møte henne etter at jeg forlot dere. Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det samme om jeg var i dine sko. Jeg ville ikke latt faren til ungen min møte ungen etter at han forlot oss til fordel for karieren sin, men jeg er ikke deg. Du er altfor tilgivelig og det er derfor jeg elsker deg" Jeg så på han i sjokk. Sa han nettopp det? Hjertet mitt hoppet over flere slag og jeg kunne ha falt om der og da. "- Å se henne nå... etter så lang tid var fantastisk. Å vite at jeg forlot henne var knusende. Jeg viste ikke at hun eksisterte før du hintet til det for noen uker siden. Jeg trodde ærlig at du tok abort, men jeg skulle vist bedre. Jeg kjenner deg godt nok til å vite at du aldri ville skade henne, selv om hun ikke var født. Hun er nydelig, mine øyne, dine lepper og ditt hår og en søt liten nese. Hun er perfekt og å vite hva jeg gjorde mot henne" Han tok en pause og så rett på meg. "-mot deg, det knuste meg, det knuser meg fortsatt. Jeg er bare så takknemmelig for at du lar meg være en del av livet hennes. Jeg lover deg Brooklyn, jeg lover med hele hjertet mitt at jeg skal være den beste pappaen i verden. Jeg skal ikke forlate henne igjen, ikke deg, jeg skal ikke gå i pappas fotspor. Jeg skal behandle henne som en prinsesse, men fortsatt med grenser" Unerleppen min startet å skjelve av det han sa og lykketårer slapp ut av øynene mine. Justin brukte tomlene sine for å tørke bort tårene mine. "Lar du meg være den pappaen jeg kan være for henne?" Jeg nikket som svar, ute av stand til å si noe.

Vi satt i stuen, Kelsey på fanget til Justin som snakket om alt og ingenting til han. Justin hadde ikke klart å ta øynene av Kelsey, av datteren sin. Han forstod ikke halvparten av hva hun sa men forde spilte han med. Det var som om han var født til dette, født til å være pappaen hennes, og det varmet hjertet mitt. "Justin?" Han så på meg og Kelsey fulgte blikket hans. "Jeg elsker deg også" Justins smil ble enda større. Han dro meg mot seg og kysset meg hardt på leppene. Kelsey klappet hender mens hun så på oss. Justin trakk seg fra meg og la pannen sin på min. "Maaaa og paaa" Fniste Kelsey. Justin snudde hodet mot henne og kysset henne også. "Pappas lille prinsesse" Hun gliste stort og la hodet mot brystet hans mens hun gjespet. "Også deg da, jenta som ikke likte lysene. Gjett om du kommer til å hate de nå" Jeg himlet med øynene og la hodet på skulderen hans. "Gjett om jeg kommer til å hate de lysene" Justin lo mens han kysset hodet mitt. "She don`t like the lights" mumlet han før jeg sovnet sammen med familien min.

_________________________________________________________________________________________



WHOHO!!! Historien er ferdig. Jeg tenker egentlig på en oppførlger (sesong 2) Men da må det vente ganske så lenge. Hva tenker dere? Hvis det blir sesong 2 så kan det ta sin tid før den kommer ut på bloggen med tanke på at Pernille skal bli ferdig med sin historie så skal Hedda starte på sin. Men ja....

Det var koselig å dele denne historien med dere, også snakkes vi før dere vet ordet av det;)

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 7~ Remember The Time



Leppen til Justin bevegde seg i takt med mine. Jeg er helt sikker nå, jeg elsker fortsatt Justin Drew Bieber!

__________________________________________________________________________________________________

Vi var på afterpartyet og Justin forlot meg aldri. Ok, når jeg var på do måtte han pent vente utenfor men så fort jeg var ferdig var han der igjen. Kvelden gikk fort og Justin forlot meg aldri, uansett hvem jeg pratet til eller hvor jeg var. Jeg oket ikke å dra hjem til mamma og pappa så jeg sa ifra til de at jeg ble hos Justin. De likte han ikke så godt, men kjente han godt nok til å vite at han tok vare på meg.

~~~~

Justin hadde tilbyd meg sengen hans men den trengte jeg virkelig ikke. Hvorfor kan ikke jeg bare ta et gjesterom? "Sengen min er best" Hadde vært svaret hans. Jeg måtte gi meg til slutt, men det var nok bare fordi han ville dele seng med meg. Hallo! Han er en tennåringsgutt med altfor ville hormoner!

Jeg lå godt under dyna med Justin ved siden av meg. "Brook?" "Mhm" Jeg snudde meg mot Justin."Hvordan går det egentlig med deg? Og ikke lyv for meg for jeg ser rett gjennom deg" Jeg sukket og lukket øynene en stund før jeg svarte på spørsmålet hans. "Kunne godt bedre" Justin nikket. Han dro meg mot seg selv og la seg godt mot meg. "Du vet at jeg aldri mente å gjøre det jeg gjorde? Å stikke av? Ikke sant?" Jeg nikket og så opp på han. Jeg strøk fingeren min langs kjeven hans og Justin lukket øynene. "Jeg vet Justin" Jeg la ned hodet igjen og lukket øynene. Jeg følte blikket til Justin på meg. Det var sensitivt og kjærlig. "Husker du første gang vi møttes?" Jeg nikket. "Du var en liten flørt. Lille duden prøvde seg på meg" Jeg lo en kort latter og tenkte tilbake på den tiden

"Brooklyn!" Jeg himlet med øynene mot manageren min. Kan hun ikke bare la meg være? "Jeg vil at du skal møte noen" Jeg sukket tungt og la fra meg laptopen. "Hvem? Hvis det ikke er Nick Jonas så er jeg ikke interesert!" Jeg orket ikke å snu meg. Bak meg hørte jeg en latter jeg aldri hadde hørt før. Nyskjerrigheten tok overhånd og jeg snurret rundt i stolen. Framfor meg sto det en liten gutt med alfor mye hår. Han fyren kunne ikke være gammel, kanskje noen år yngre enn meg. Håret hans lå mot en side i en slangs bob frisyre. Aldri sett noe sånt før. Jeg hevet øyenbrynene mot han. "En ting er jeg sikker på, det der er ikke Nick Jonas!" Fyren ved siden av Crystal, manageren min, lo lavt mens han ristet på hodet. "Jeg er Justin Bieber. Stor fan av deg" Jeg smilte vennlig til han. "Brooklyn Lovato" Både han og Crystal lo av meg. "Tror han vet det" Jeg sendte henne et blikk og hun stoppet fort. "Får jeg ikke lov til å si hva jeg heter? For alt han vet er jeg Demi. Vi ligner litt" Begge to lo igjen og jeg fant det best å bare gi seg. "Justin skal snart gi ut plate og ville gjærne møte deg" Jeg så overrasket på han. Hva er han? Ni, ti år? Gi ut plate da? Imponerende. "Kult" Justin smilte mot meg, et smil med perlehvite tenner. "Jeg går ut til Scooter, Justins manager" Jeg nikket mot Crystal som vinket farvel og gikk ut av døren. Justin satt seg ned i stolen ved siden av meg. "Sorry hvis jeg spør, men hvor gammel er du?" Justin lo og så litt ned. "Hører den ofte. Er ikke så liten som du tror. Ett år eldre en deg faktisk" Der fikk jeg nesten sjokk. Prøver han å si at han er eldre enn meg? Han ser ikke sånn ut. Øynene mine må ha vært store for Justin startet fort å le. "Ja...." Han klødde seg i nakken mens han så på meg. "Så... har du kjæreste?" Jeg så på han med åpen munn og store øyne. Prøvde han seg nettopp på meg?

"Du vet at det såret når du avslo meg. Rett her" han pekte på hjertet sitt og lagde et trist ansikt. "Stakkars lille Bieber, såret jeg følelsene dine?" Justin nikket og lagde furteleppe. "Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?" Jeg lente meg mer mot han og så han rett inn i øynene. Justin hadde et lurt glis rundt leppene. "Kyss meg" Jeg reiste et øyenbryn. "Kysse deg? Pft... kysse lille Bieber? Nei takk, kysser heller Nick Jonas" Justin faket sjokert. "Nick Jonas? Over meg? Brooklyn Mary Lovato!" Han ristet på hodet og så skuffet på meg. Jeg lo og lente meg enda mer ned mot han. "Jeg tullet. Du er mye bedre enn Nick Jonas" Med det la jeg leppene mine på Justins.

_________________________________________________________________________________________________

Sa det kom en del til selvom klokken er over tre på natta.... jaja, bare sommerferie en gang i året. Haha... liten del men bedre enn ingenting. Neste del blir nok siste og da får dere vite hva som har skjedd mellom Justin og Brooklyn for noen år tilbake.

Sier god natt til dere også kommer neste del ut når jeg kommer hjem til Bodø i morgen ettermidag/kveld ;) ( er vel senere i dag da?)

10+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 6~Everytings OK



Skjekk ut denne historiebloggen om Justin -----> http://storiesaboutjustinbieber.blogg.no/  Hun er på del to ;)

________________

Nettopp det jeg trenger. Bare være Brooklyn sammen med vennen min Justin. Gudene skal vite hvor mye feil jeg tok der!

_____________________________________________________________________________________________________________

Good Night My Friend

 


Jeg satt meg ned i lenestolen. Justin hadde bestemt at vi skulle se på film i hjemmekinoen hans. Gjorde ikke meg noe, elsker å se på filmer i hjemmekinoer. Den er ikke for stor og ikke for liten, perfekt for en filmkveld. Vi skulle bare se på randome filmer, komeider altså. Gråting og skrekk orket ikke vi. Rettelse; Justin orket ikke gråting og jeg orket ikke skrekk så vi inngikk et kompromiss, helt til Justin klarte å overtale meg alstå. Vi hadde sett gjennom sikkert fem komedier når Justin ville ha litt mer action. Han satt på en skrekkfilm! Øynene mine ble store og jeg spratt ut av stolen. "No way! Du får ikke meg til å sitte å se på en fuckings skrekkfilm!" Justin lo og nikket. "Jupp! Fordi dørene her er låst og jeg har fjernkontrollen for å åpne de så sett deg ned unge frøken!" Hvem tror han at han er? Faren min eller noe sånt? Vel der tar han grundig feil, fordi han er langt ifra min pappa! "Greit! Men jeg er ikke blid nå!" "Det kan jeg leve med!" Jeg sendte Justin er blikk og han så fort bort fra meg.

"ÆHHH! SLÅ DET AV JUSTIN!" Jeg satt sammenkrøllet i lenestolen med to pledd over meg og fult av puter som jeg kunne gjemme meg under. "Shh!" Jeg snøftet mot han og gjemte meg enda mer i stolen. Kan ikke denne filmen være ferdig snart? Jeg kommer så ikke til å få sove i natt, bare vent å se. Et ukjent rom i et hus som jeg ikke bor i. Joda, der får jeg jo sove. Merket serkasmen der? Ut av det blå startet mobilen min å lage lyder og lettskremt som jeg er hoppet jeg ut av stolen og sprang over til Justin hvor jeg gjemte meg bak han. Justin hadde stoppet filmen og satt i latterkrampe. Jeg slo han i overarmen og fikk roet meg litt ned. Det er bare mobilen din Brooklyn, ro deg ned. Nå prater jeg med meg selv også, derfor jeg ikke liker skrekfilmer! Jeg trakk pusten dypt og gikk over til mobilen min med et dundrende hjerte. "Hvi det er du som tuller med meg nå Justin så gud hjelpe deg!" Mumlet jeg mest til meg selv, men Justin hørte det nok. Bak meg sluttet latteren og han vet nok at jeg er seriøs nå! Jeg grep mobilen og gikk tilbake til der Justin satt i sofaen og skled ned ved siden av han.

Fra: creeper!

She's giving ultimatums, she don't like this live
She said if I loved her, i'd give it up won't think twice
I can't do that

Fint navn jeg har gitt denne personen? Han eller hun er en creeper og da står de som det i kontaklisten min. Jeg ristet på hodet og så over på Justin som allerede så på meg. "Hvem var det?" Stemmen hans var myk og jeg smeltet offisielt der og da. "Ingen" Jeg ga han et lite smil og la mobilen på bordet framfor oss. Justin nikket mens han så meg rett inn i øynene. Å si at jeg ikke har savnet dette vil være en løyn. For jeg har savnet dette, altfor mye. Justin lente seg framover mot meg. Det føltes som om kroppen min var låst, stivnet, jeg kunne ikke gjøre noe. Jeg hadde ikke konrtoll over kroppen min! Pusten til Justin var så nære leppene mine, en blanding mellom mint og popcorn. "Lyn?" Jeg klarte å få til et lite nikk. "Jeg er så lei meg, kan du til-" Før Justin fikk svart nikket jeg. "Ja...." Han så på meg med store øyne, og jeg var faktisk like overrasket selv. Var det jeg som hadde sagt det? Hadde jeg nettopp tilgitt han? Et smil kom til syne på Justins lepper og øynene hans glinset mot meg. Før jeg fikk for meg hva som skjedde så lå Justins lepper på mine. Jeg klarte ikke å kjempe imot, det var umulig. Jeg kysset med, på nesten to år kysset jeg Justin igjen, og det var herlig. Sommerfuglene som hadde vært låst i en kiste brøt seg ut og ga meg den fantastiske følelsen som bare Justin kunne gi meg. Det var som om det var fyrverkeri rundt oss. Justin trakk seg fra meg og la pannen sin på min. "Er alt greit nå?" Jeg bet leppa mi mens jeg nikket. "Alt er greit!" Jeg presset leppene mine mot hans igjen mens jeg dyttet han bakover i sofaen.


~~~~~~

Jeg satt nervøs i bilen ved siden av Justin. Jeg kunne ikke tro at jeg gjorde dette. Justin hadde inviter meg til å være daten hans på the Grammys og jeg klarte bare ikke å si nei til valpeøynene hans. De er umulig å si nei til. Vi satt i limoen som skulle kjøre oss dit og om bare noen minutter ville verden forstå at Justin og jeg ikke bare var venner lengere. "Lyn" jeg så på Justin med redde øynene. "Babe, det vil gå bra" Jeg nikket, trakk pusten dypt, holdt den inne en stund før jeg slapp den igjen.

Bilen gjorde et stopp og dette var hintet vårt, nå skulle det skje, nå skulle verden få vite at jeg og Justin datet. Vi var ikke sammen, bare datet. Døren åpnet seg og Justin gikk først ut etterfulgt av meg. Justin la hånden sin på korsryggen min og førte meg framover. Jeg svettet i håndflatene og var utrolig nervøs, og jeg er nesten aldri nervøs. Jeg har gjort dette så lenge jeg kan huske og er jeg nervøs, når jeg er sytten år. Jeg har gjort dette i over ti år for å få det sagt!

Rundt oss ble det ropt spørsmål overalt og blitsen fanget hvert lille sekund at det som skjedde rundt oss. Vi stilte oss opp på løperen og paparazzien og media tok bilder som ville dyr. "Bare ta det med ro Lyn og vis verden det fine smilet ditt" Jeg rødmet og så ned før jeg hentet meg inn og gjordet det jeg hadde gjort så lenge jeg kunne huske.





Justin la hånden rundt midjen min og snudde meg mot han. "Klar for dette? Alle vet hvem vi er, vi kan ikke gjemme oss" Jeg så på han med store øyne. Hvor har jeg hørt det før? Meldingene og brevene! Det var han, det var Justin hele tiden. Han viste hvordan jeg kom til å reagere når han en gang kom til å spørre dette spørsmålet, derfor han hadde sendt alle meldingene og brevene. Han kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Det virker hvertfall sånn noen ganger. "Lyn?" Jeg kom fort tilbake til virkeligheten og nikket til Justin. "Ja, jeg er klar" Justin smilte ned til meg og i det sekundet virket det som om det bare var jeg og Justin som var der. Alle folkene rundt oss forsvant og det var bare oss der, alene på løperen. Justin la den ledige hånden sin på kinnet mitt og strøk tommel fram og tilbake mens han lente seg mer og mer ned mot meg. Jeg lukket øynene og sekunder senere lå Justins lepper på mine. Det var et søtt men fremdeles meningsfylt kyss som verden fikk dele med oss. Leppene til Justin bevegde seg i takt med mine. Jeg er helt sikker nå, jeg elsker fortsatt Justin Drew Bieber!

_____________________________________________________________________________________________________



Fikk et spørsmål om hvilen stjerne Brooklyn er. Tror jeg skrev det i del en eller to. Hun er altså en filmstjerne og sangstjerne. Litt som Demi Lovato eller Miley Cyrus. I historien er hun mer kjent en Demi, ikke så mye men litt ;) Håper det var svar nok ;)

Sorry for fraværet mitt i går, men var på besøk hos familemedlemmer gankse så lenge så jeg fikk ikke noe særlig tid til å skrive. Jeg skrev startet på denne delen men klarte ikke mer. Men jeg LOVER dere at i dag KOMMER det en del til! Jeg lover ikke to men hvis jeg får tid så får dere to deler. Skal over grensa en tur nå så tar litt tid før neste del kommer ;)

PS: Historen avsluttes i dag eller i morgen ;)

10+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 5~No Love



"Se på den lille duden der" Lo jeg og pekte på bildet. Justin dyttet meg i skulderen. "Du hadde hæler på så det telles ikke!" Han prøvde å forsvare seg selv, men det virket ikke så godt. "Jaja, hvis det får deg til å sove om nettene så vær så god"

________________________________________________________________________________________________

Vi hadde tatt min bil, siden den sto ute og var klar. Jeg turde ikke å la Justin kjøre, med tanke på alle fartsbøtene han har fått gjennom årene, dessuten er dette min babe, og den får han ikke lov til å krasje. Justin satt furt med armene over brystet og sank mer og mer ned i setet. "Jeg fikk aldri kjøre dine biler så vær stille" Han hærmet etter meg og sendte meg et dødsblikk. "Bare vær sur du, men uten meg hadde du fortsatt ligget i senga og sutret over livet ditt!" Jeg kjørte forbi en bil og satt opp farten litt. Bak oss lå det en del paparazzier som jaget på. Jeg kjørte vel litt over fartsgrensen men jeg liker ikke å bli jaget av paparazzier, hvertfall ikke når jeg kjører. Det peip i mobilen min men jeg har lært meg å ikke tekste å kjøre. "Senk farten, politiet kommer til å ta deg, de filmer" Jeg ristet på hodet men senket farten litt, en fartsbot trenger jeg virkelig ikke!

Vi stoppet framfor et kjøpesenter og jeg så Moshe komme mot oss. "Skal bare skjekke mobilen" Justin nikket og så på meg mens jeg åpnet meldingen. Enda en? Kan ikke denne personen bare gi opp?

Fra: ukjent

She don't like the lights
She don't, she don't, she don't
She don't like the lights
She don't, she don't, she don't

Mer kommer.... bare vent å se utover dagen ;)

Jeg rynket øyenbrynene og ristet på hodet. Justin ga meg et forvirret blikk. "Glem det" Han nikket men så fortsatt på meg. "Kom igjen, jeg trenger nye klær og jeg vet hvor de har de klærne jeg vil ha" Justin sukket, men han bør kjennne meg nå. Jeg har kjent han siden han var tretten år, og da var jeg bare tolv år. Siden den dagen jeg har møtt han har han vært en liten flørt som flørter når han har sjansen. Det forandret seg aldri, selv når vi var sammen flørtet han som om vi ikke kjente hverandre. Vi gikk ut av bilen og Moshe var med en gang ved siden av oss. Paparazziene som hadde fulgt etter oss var nå rett bak oss og knipset bilder for alle penga. Velkommen til ryktene sier jeg bare. Når vi faktisk datet så hadde jeg nektet å vise  meg offentlig med Justin, og det med god grunn. Alle vet hvordan han og Selena hadde det, og som en av Selenas bestevenner så vet man hvordan hun hadde det i forholdet deres."Brook" Jeg så opp på Justin som smilte litt til meg. "Hvor skal vi?" Jeg ristet på hodet og hentet meg fort inn igjen. "Følg meg" Justin og Moshe gjorde som jeg sa. Jeg smilte litt til papzen mens Justin for det meste holdt hode bøyd. Forstår han jo godt, nettopp gjort det slutt med dama også sprader han rundt med en ny, tre år yngre enn eksen liksom.

Moshe og Justin var i herre og gutte avdelingen mens jeg så rundt i jenteavdelingen for å finne noe jeg likte. Dette må være første gangen de ikke har noe jeg liker, og jeg liker alltid klær her. Stor skuffelse altså. Justin og Moshe hadde heller ikke funnet noe så vi fant det godt å kjøpe oss noe å spise for så å sette kursen mot Justins hus.

"Værste shoppingturen noen sinne. Ikke noe nytt" Jeg slang meg ned i sofaen med en leende Justin ved siden av meg. "Syns det gikk greit jeg, minus papzen da, men de er en del av jobben" Jeg nikket meg enig. Vi satt i stilhet en stund, ingen av oss viste hva vi skulle gjøre. "Jeg stikker på do" Jeg nikket og ga Justin et akward smil mens han satte kursen mot badet. Jeg slang meg ned i sofaen og slo på tv. Jeg bladde mellom kanalene men en kanal fanget oppmerksomheten min; E! Det var en repotasje om meg og Justin fra i dag. Suprise, suprise!

"For andre dag på rad ble superstjernene Justin Bieber og Brooklyn Lovato sett sammen. Etter gårsdagens hendelse hvor vitner sier at Bieber og Selena Gomez gjorde det slutt etter rundt ett og et halvt år, har Brooklyn og Justin blitt sedt flere ganger sammen. Brooklyn og Justin var for noen år tilbake gode venner og ryktene hadde det til at de var mer enn det. Brooklyn er en av Selenas beste venner, men hvorfor er hun ikke med Selena og trøster henne? Justin så betydeligere gladere ut i dag, enn i går. Kanskje Brooklyn har noe med det å gjøre? Et vitne som så superstjernene i dag sa at de koste seg i hverandres selskap og smilte og lo. Kanskje er romansen tilbake mellom Bieber og Lovato? Bieber er ledig på markede men klarer Lovato å kapre han før en Belieber gjør det? Fløg med videre for flere kjen-"

Jeg byttet kanal. Kaprer Justin? Hvorfor skal jeg ha innteresse i å date en fyr som knuste hjertet mitt i tusen biter? Nei takk, der finner jeg heller en annen fyr som ikke kommer til å knuse hjertet mitt når han får det vanskelig i forholdet. Jeg elsket Justin, men han ødela det. Jeg sa aldri til han at jeg elsket han, jeg turde ikke, og det med god grunn.

Det ringte på døren og jeg kom meg fort ut av tankene mine. "TAR DU DEN BROOK?" Jeg himlet med øynene og gikk for å åpne døren. Jeg sukket tungt når jeg så hva som lå på dørmatten. Hvordan i huleste hadde personen kommet seg inn gjennom porten? Den var låst og ingen hadde buzzet på for å komme inn. Jeg ristet på hodet men tok motvillig opp konforlutten og gikk inn igjen. Justin satt i stuen når jeg kom inn. Jeg satt meg ved siden av han og så på konforlutten som lå på fanget mitt. Med store håndksrevene bokstaver sto det BROOKLYN MARY LOVATO. Jeg nølte med å åpne den så Justin røsket den fra meg og åpnet den for meg. Det beste han har gjort for meg noensinne, ok, nå lyver jeg, men vi sier at det er det beste han har gjort noen sinne. Justin rakte meg brevet som lå inni etter å ha lest det selv.

Don't wanna share no one else, want me for herself
Don't want no love in front of the camera

Sa at det kom mer i dag, hvem vet.... kanskje jeg enda ikke er ferdig Brooklyn ;)

PS: Snu arket ;)

Jeg snudde arket. "Kødder du med meg? Denne fyren gir seg faen meg ikke!"

She don't like the lights
She don't, she don't, she don't
She don't like the lights

Justin så nøye på meg for å se på reaksjonen min. Jeg reiste meg fort opp og skulle til å kaste arket når Justin snappet det fra meg. "Ikke hiv det da!" Jeg så rart på han. Hvorfor skal han bestemme om jeg ikke skal kaste det? Det er  mitt ark, ikke hans! "Bestemmer ikke du! Jeg er dritt lei dette!" Jeg snappet det tilbake men var ikke rask nok for når jeg hadde fått det tok Justin det tilbake. Han løp ut av stuen og lot meg stå igjen. Jævla dumme gutt! Jeg slang meg furt ned i sofaen og tok opp mobilen og gikk inn på twitter.

@BrooklynMLovato: Missing my bis sis... not the same without u here girl.... chillin` with @justinbieber... he`s soooo boooring!

@BrooklynMLovato: Before U ask... me and Justin are just friends, not gonna take the next move sooo Beliebers... he`s all yours!

Sånn, gidder ikke flere rykter, har nok av de allerede. Justin kom ned igjen, uten arket. Jeg himlet med øynene og gjorde plass til han. "Hva sier du til at vi tar en filmkveld? Får tankene bort fra alt og er  bare Justin og Brooklyn, ikke superstjerne?" Jeg nikket. Nettopp det jeg trenger. Bare være Brooklyn sammen med vennen min Justin. Gudene skal vite hvor mye feil jeg tok der!

__________________________________________________________________________________________

 

Hva tror dere skjer siden Brooklyn tok så mye feil?

Vet ikke når neste del kommer, men kommer en til i dag, kanskje to. Får se hvor mye tid jeg får!

12+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 4~Old pictures



"Vil du snakke om det?" spurte jeg mykt. Justin ristet på hodet og fortsatte å hulke lavt. "Skal jeg dra?" Han ristet på hodet. Jeg la meg ned i sengen ved siden av han og Justin dro meg mot seg og gråt stille. "Bare sov Jay, jeg er her" Justin nikket og snart pustet han tungt.

______________________________________________________________________________________________

Jeg var kommet hjem etter en slitsom natt med Justin. Flere ganger hadde han våknet opp og grått seg til søvn igjen. Pattie hadde takket meg for å være der for han. På ett eller annet vis vet hun hvordan jeg klarer å roe ned Justin. Jeg tok meg en lang og god dusj, som jeg faktisk fortjener før jeg hoppet inn i en one pice og slang meg ned i sengen med macen på fanget. Jeg skjekket mailen først. Jeg hadde nesten lest gjennom alle når en mailadresse fanget oppmerksomheten min. Jeg klikket inn på den.

Fra: SheDontLikeTheLights@gmail.com

Til: BrooklynMLove@gmail.com

She can't hide away cause the world knows who we are

Jeg så på den i sjokk. For en syk dude som sender meg dette. Jeg gikk ut av mailen og logget inn på twitter. Vanligvis så skriver jeg ikke noe på twitter når jeg er online, kanskje når jeg kjeder meg men nå gidder jeg ikke. Jeg gikk inn på TMZ, ikke spør hvorfor en gang. Jeg kjeder meg og vil se hvilke ryker som er ute om meg nå. Forsidebildet var av meg og Justin. Flott, her kommer ryktene.

Justin Bieber- Selena Gomez-Demi Lovtao+ Brooklyn Lovato= Drama!

"I går ettermidag ble Justin Bieber, Selena Gomez, Demi Lovato og søsteren Brooklyn Lovato observert på en søt liten cafe. Justin og Selena skal ha vært der en stund før søstrene Lovato fant veien inn. En halv time senere løp Selena ut av resturangen med hodet bøyd og tårer renende ned langs kinnene, ikek lenger etter gikk Demi ut som om ingenting hadde skjedd. Tretti minutter sendere kom Bieber og Brooklyn ut. Bieber med hodet bøyd ned og caps for å skule seg og Brooklyn med hodet bøyd og solbriller på. Bieber og Lovato stakk av i Biebers bil og ble sett kjørende inn til Biebers hus. I de tidlige morgentimene forlot Brooklyn huset til Bieber mens Bieber kjørte henne hjem. Skjekk ut bildene og si din mening i kommentarfeltet under!"


Jeg orket ikke å se på noe mer så jeg lukket igjen macen og sprang ned i tide til å si hade til Demi. Jeg ville ikke at hun skulle dra, absoultt ikke, men jeg hadde ikke noe valg. Alle fikk sagt hade til Demi når det bare var meg igjen. Vi klemte lenge, jeg hater det når hun drar. "Hvordan har Justin det?" Jeg sukket og så ned i bakken. "Han sliter, jeg drar til han senere!" Demi nikket og ga meg enda en stor klem. Før hun dro hvisket hun i øret mitt at jeg måtte ta vare på han, og det var et løfte jeg var innebestemt på å holde. Jeg har kanskje hatet den gutten, men uansett så mye jeg vil, så klarer jeg ikke å slutte å bry meg om han. Han er en altfor stor del av livet mitt til å la han gå.

~~~~~~

Stars and Stripes

 

Jeg skiftet, pakket klær og andre ting jeg trenge og hoppet inn i bilen min. Jeg elsker bilen min. En liten Mini morris. Jeg har flere biler men kjører for det meste bare denne. Plass til fire og et lite bagasjerom. Jeg trenger ikke mer en det.



Jeg parkerte utenfor Justins hus og gikk rett inn. Pattie var på besøk hos noen venner så hun ville at jeg skulle se etter Justin. "JUSTIN! FÅ DEG UT AV SENGEN! VI SKAL UT Å SPISE!" Jeg slang fra meg baggen og ventet en stund i gangen uten reakjon. Jeg sukket tungt og fant veien min mot rommet hans. Jeg passet på å trampe hardt nok for hvert skritt jeg tok. På den måten får nok Justin seg ut av sengen, han vil ikke ha en sur tennåringsjente med seg ut. Jeg slang opp døren til rommet hvor Justin hoppet ut av sengen. "Jeg er oppe, jeg er oppe. Chil!" Jeg lo og nikket. Justin så rart på meg. "Skal ikke du gå?" Han klødde seg i nakken mens han så på meg som gliste stort mot han. "Ikke før du får på deg klær!" Han sukket tungt og bannet lavt mens han surret rundt på rommet for å finne klær. Jeg sto lent mot dørkarmen hele tiden og så meg rundt om i rommet. Blikket mitt stoppet på et bilde av meg og Justin. Jeg gikk nærmere det som i en transe. Jeg følte Justin bak meg. Jeg stoppet framfor bildet og lot en liten tåre trille ned langs kinnet mitt.

"Se så lykkelige vi var der" Blikket mitt der var så lykkelig, og Justin.... jeg har ikke ord. Justin stilte seg helt bak meg og la armene rundt midjen min. "Mhm... jeg har flere" Jeg snudde meg mot han. Justin så tårene mine og brukte tomlene sine for å tørke de bort. "Kom" Jeg fulgte etter han ned i stuen. Justin gikk mot bokhyllen mens jeg satt i sofaen. Han kom og satt seg ved siden av meg, helt inntil meg, med albumet på fangene våre. Han startet å bla gjennom albumet og gamle minner poppet fram.

 




















Tårene som hadde silet ned mens vi så på bildene forsvant på det siste bildet. De ble erstattet av en volsom latter fra både meg og Justin. "Se på den lille duden der" Lo jeg og pekte på bildet. Justin dyttet meg i skulderen. "Du hadde hæler på så det telles ikke!" Han prøvde å forsvare seg selv, men det virket ikke så godt. "Jaja, hvis det får deg til å sove om nettene så vær så god"

__________________________________________________________________________________________

Liten del... i know. Men husk at jeg er på ferie og har ikke all verdens tid som jeg har når jeg er hjemme.

9+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 3~At the cafè



Justin nikket og presset meg mer mot han. Jeg klarte ikke å ignorere hjertet mitt som hamret hardt i brystet mitt, og den følelsen jeg hadde savnet så lenge. Den eneste som hadde fått fram den følesen var Justin, og jeg hadde savnet den så mye!

______________________________________________________________________________________________________________

Jeg skippet ned trappen og til døren som nettopp hadde varslet om at noen ventet på andre siden. Jeg vridde om dørhåndtaket og åpnet døren. Det var ingen der. Jeg tok et skritt ut og så utover parkeringsplassen. Porten var igjen og ikke noe spor etter en bil. Jeg lot det gå for denne gang. Når jeg skulle til å gå inn igjen fanget noe oppmerksomheten min. En liten hvit konfolutt med navnet mitt skrevet. Jeg bøyde meg ned, tok den opp og gikk inn igjen.Jeg satt meg ned i sofaen i stuen og så forundret på konfolutten som lå i fanget mitt. BROOKLYN MARY LOVATO sto det med store håndskrevene bokstaver. Jeg åpnet konfolutten og ble enda mer forundret over innholdet.

She don't like the flash, wanna keep us in the dark
She don't like the fame, baby when we're miles apart

Jeg snudde om brevet men det var ikke noe annet en de to linjene. Jeg tenkte ikke noe mer på og satt heller fokuset over på antrekket for dagen. Siden forrige shoppingtur ikke ble så vellykket valgte jeg og Demi å fortsette den nå. Grammys kom snart og begge to av nominert og jeg trengte så sårt en kjole, men gjør jeg ikke alltid det?


Out

 

@BrooklynMLovato: Out and going! Need a Grammy dress! @ddlovato sis, U with me?

~~~~

Demi og jeg gikk rundt med store flokker med paparazzier rundt oss. Vi sa ikke så mye, alt kom til å bli snappet opp uansett. "Jeg hater dette" mumlet jeg irritert og holdt hodet bøyd ned. Jeg fulgte med på bena mine mens jeg gikk og så av og til opp for å se hva som var framfor meg. "Sier ikke det. Alltid verst når jeg er med deg" Jeg sendte henne et drepende blikk. Innerst inne vet jeg at hun har rett. Alt blir mye verre når jeg er der. Det et vel en av ulempene med å være en så stor kjendis som jeg er. "Hei, vi går inn dit" Demi pekte på en liten cafè og jeg nikket meg enig. Alt annet enn å bli jaktet av folk med store kameraer. Vi hastet inn på cafeèn som var liten og koselig. Perfekt for å slappe av. De spilte en behagelig bagrunsmusikk. Vi fant en bås ved siden av et par som nesten spiste hverandre opp. "Derfor har ikke jeg type" Mumlet Demi irritert og huffet for seg selv. "Hvis det får deg til å sove på nettene så greit nok" Hun rakte meg tunge og la fra seg shopping posene sine. "Skal jeg bestille?" Demi nikket og jeg gikk mot disken hvor det ikke var noen. Jeg følte blikket til noen på meg men lot det gå. Jeg er så vandt til det, og vanligvis er det bare en fan.

Jeg fikk bestilt og var på vei tilbake til bordet vårt når to kjente ansikt fanget oppmerksomheten min. "Selena?" Hun så opp på meg, jeg hadde ikke sett feil. Det var Justin og Selena, begge tårevåte. Jeg så bak på Demi som så på de med samme blikket som jeg hadde. Justin ba meg med blikket om å gå bort. Så snill som jeg følte meg så gikk jeg rolig bort fra de og skled ned på benken. "Hva skjer?" Jeg trakk på skuldrene og tok opp mobilen hvor jeg hadde fått en melding.

Fra: ukjent

And she getting to the point where it's too much for
And she wanna throw us all away, it's too much for

Hva skjer med disse tekstene? Det virker som en sang, men hvem sender meg sanger på brev og SMS? Jeg ristet på hodet og la ned mobilen på bordet. Vi fikk maten og drikken vår og var ferdige når Selena stormet ut av resturangen. Jeg så bak på Justin som hadde tårer silende ned langs kinnene. "Gå" Jeg nikket og gikk over til Justin. "Hei" Han så ned og møtte ikke blikket mitt. Jeg satt meg nærmere han og la armen min forsiktig rundt han. "hun-jeg-vi" Jeg hysjet på han og presset han nærmere meg. Justin gråt og gråt og gråt mens jeg strøk han på ryggen for å roe han ned. "Brooklyn" Jeg snudde hodet mot Demi og nikket mot henne. Hun tok sine og mine ting og gikk ut av cafeèn.Justin fikk roet seg ned etter hvert og vi bestemte oss for å dra til han for at Justin skulle få mer ro. Vi gikk ut av cafèen og ble omringet av paparazzier med en gang. Justin gikk først og jeg rett etter han. Han gjemte ansiktet sitt bak capsen og jeg holdt hodet mitt bøyd.

Demi hadde tatt bilen så vi tok Justins bil. Hvor er sikkerhetsvaktene når du trenger de? Liksom, har ikke Justin med seg Moshe? "Hvor er Moshe?" Justin ristet på hodet og gikk videre men holdt et øye med meg. "Gå framfor meg, jeg vil se hvor du er!" Man hørte på Justins stemme at han hadde grått og det knuste hjertet mitt. Jeg gikk framfor han og Justin la hånden sin på korsryggen min mens han ledet meg mot bilen sin.

~~~~

Vi kom hjem til Justin og jeg var mer enn glad for det. Justin låste opp døren og jeg fulgte etter han inn. "Mamma er her, tror hun er i stuen. Jeg går opp" Jeg nikket og sendte han et halvhjertet smil. Justin snudde om å gikk rett opp trappen til rommet sitt. Jeg sukket og så etter han helt til han forsvant rundt hjørnet. Man kunne fortsatt høre små hulk. "JUSTIN! ER DU HJEMME?" Jeg smilte litt av Patties stemme. Hun er alltid like hyggelig. Jeg satt kursen mot stuen hvor Pattie satt i sofaen med laptopen på fanget. Jeg gikk rundt sofaen. "Jupp" Svarte jeg for Justin. Pattie så fort opp og så på meg med store øyner. "BROOKLYN!" Jeg gliste stort og Pattie ga meg en stor klem. Vi satt nede en god stund og snakket før jeg bestemte meg for å se hvordan det gikk med Justin. Når jeg reiste meg opp fikk jeg enda en meldig fra mister ukjent.

Fra: Ukjent

She can't hide away cause the world knows who we are

Liker du sangen? Mer kommer ;)

Jeg ristet på hodet og låste mobilen mens jeg gikk opp trappen. Døren til Justin var lukket og det var helt stille på andre siden. Skulle jeg gå inn eller bare la være? Jeg vil være en god venn så da går jeg inn. Jeg åpnet døren sakte og stakk hodet inn gjennom døren. Justin lå på sengen med hodet gravd ned i puta. Hele kroppen hans skalv og små hulk hørtes. Jeg lukket døren og satt meg ned på senge kanten. Jeg sa ingenting istedet strøk jeg han på ryggen og det roet Justin ned. Er det noe jeg har lært meg etter alle disse årene er det at å stryke Justin på ryggen roer han fort ned. "Vil du snakke om det?" spurte jeg mykt. Justin ristet på hodet og fortsatte å hulke lavt. "Skal jeg dra?" Han ristet på hodet. Jeg la meg ned i sengen ved siden av han og Justin dro meg mot seg og gråt stille. "Bare sov Jay, jeg er her" Justin nikket og snart pustet han tungt.

______________________________________________________________________________________

Siden dette er en mini-historie så kommer ting til å gå litt fort, men husk på at Justin og Brooklyn har en forhistorie og har vært sammen før. Hva som har skjedd mellom de får dere vite mot slutten av historien.

Som sagt så er jeg på ferie og har ikke så mye tid til å srkive, dette ble en spontan historie som jeg egentlig skulle legge ut når Pernille var ferdig med sin.

11+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 2~Just friends?



Selena er og blir min beste venn, bare så synd at hun dater en idiot av en gutt!

_____________________________________________________________________________________________________

Jeg satt nede i kjellerstua når døren bak meg ble slengt opp. Popcorn fløy rundt meg mens jeg var gjemt under en pute. Hvem våger å avbryte meg når jeg ser på film? "BROOKLYN!" Jeg himlet med øynene og huffet meg mens jeg røyste meg opp. Madison sto med telefonen min rakt ut mot meg. "Urgh.... alt dette for det?" Hun smilte det uskyldiget smilet sitt mot meg som fikk meg til å tilgi henne alt for lett. Jeg tok imot telefonen og skøv henne ut av døren. "Og bli der!" Jeg slang igjen døren og hoppet ned i sofaen. "Ja?" Det var stille i andre enden. "Hvis du er en fan så er ikke dette Brooklyn. Jeg er en dobbelgjenger med samme stemme som henne!" Verdens verste unnskyldining men det har hendt før. Jeg har flere ganger fått telefoner også er det fans som har fått tak i nummeret mitt. Jeg forstår ikke hvordan de får det til, jeg bytter jo nummer oftere enn jeg bytter truser. "H-hei" Hele kroppen min stivnet av stemmen hans. Hvorfor ringer han meg? Hvordan har han fått nummeret mitt? Har jeg ikke sagt godt nok ifra til folk at de ikke skal gi han nummeret mitt? "Hva?" Freste jeg inn i telefonen. Jeg holdt fingeren klar til å avslutte denne samtalen jeg virkelig ikke var interesert i å ha. "U-unsky-ld" Stammet han i andre enden. Jeg himlet med øynene og stappet i meg litt av popcornet som var igjen i skålen. "Hva vil du?" mumlet jeg med popcornet knasende i munnen. "Si-si un-unskyld" Jeg ristet på hodet og la på. Jeg må sikkert bytte nummer.... igjen!

~~~~~~~~~~

Bikini Me

 

Jeg la meg ned på hånklede, klar til å slikke sol å bli brun. Deilig dag på stranden alene. Privat strand altså. Familien min eier en strand sammen med noen andre for at vi skal få litt privatliv. Senere er det et awardshow som jeg og Demi skal på. Dessverre skal mister-sier-ikke-navet-på også dit. Kommer til å bli festlig.

Etter en god stund liggende på rygg snudde jeg meg rundt for å få sol på andre siden. Med musikk i ørene og solen steikende over kroppen min kunne ikke dagen bli noe verre. Gud så mye jeg tok feil der. "H-hei" Ikke den stemmen. Gud la meg bare innbille meg at jeg hører stemmen hans. Feil, igjen. "Kan-kan jeg le-legge meg her?" Jeg knep igjen øynene og nikket svakt. Hva faen? Brooklyn hvorfor lar du han ligge der? Jeg følte nerveret hans rundt meg. En del av meg hadde savnet det, men den andre delen kunne ikke gi meg faen i det. Jeg holdt nesten pusten helt fordi han var så nær meg. Så nær at hvis jeg rørte armen min litt så hadde jeg vært borti han. Jeg åpnet øynene og tiltet hodet litt til siden. Jeg hadde ikke vært så nær han på lenge. Ett år og elleve månder for å være presis. Han hadde vokst, mye. Jeg hadde brukt å vært høyere enn han, men som gutter flest så skyter de i været i den alderen han er i. Jeg skannet kroppen hans. Den perfekte ryggen, den lille søte sprettrompen hans, lårene, de altfor hårete legge hans og helt ned til tærne. Håret hans var dekket av en caps så øynene hans var dekket av solbriller. Gudene må vite hva han ser på.

Jeg var fort tilbake i virkeligheten når en lav humring slapp ut av munnen hans. Faen, har har sett at jeg har sett på han. Jeg snudde hodet raskt bort fra han i håp om at han ikke hadde sett meg. Han stoppet etter hvert, men jeg følte fortsatt blikket hans på meg. Jeg ville frese mot han, men jeg klarte det ikke. Hvorfor klarer du ikke å si noe til han Brooklyn? Dumme jente! Jeg ristet på hodet og fikk den irriterende stemmen ut. Jeg snudde forsiktig hodet mot han. Han hadde tatt av seg solbrillene og jeg så rett inn i de nøttebrune øynene hans. "Kan du tilgi meg?" Jeg så på han med et tomt blikk og trakk på skuldrene, ikke i stand til å snakke. Jeg klarte ikke å se bort fra øynene hans som ba om tilgivelse. "Please? Jeg angrer så mye Brooklyn. Det spiser meg mer og mer opp for hver dag. I to år, nesten to år har jeg bedt deg om tilgivelse. Hva jeg gjorde skulle jeg aldri ha gjort" Han satt seg opp, fortsatt med blikket festet på meg. "Jeg var verdens verste bestevenn og kjæreste. Jeg var ung, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon. Vær så snill Lyn-jeg mener Brooklyn" Jeg så fort bort fra han når han sa Lyn, ikke Brooklyn men Lyn. Han brukte alltid å si Lyn til meg, kallenavnet mitt. Jeg så ned i sanden mens jeg tenkte. Jeg vil være vennen hans igjen, men jeg er redd for at hvis noe skjer så forlater han meg igjen, eller så blir jeg såret. Jeg er lei av å bli såret, jeg er lei av at hver gang jeg går ut, som venner, med en gutt så er paparazziene der. Jeg er lei av det.

"Bare venner?" Ansiktet hans lyste opp. "H-hva?" Jeg fniste lavt. Vent, hvorfor fniser jeg? Jeg blunket ett par ganger og så over på J-Justin. Han så vantro på meg. "Sa du nettopp det?" Jeg nikket mens jeg fniste igjen. Dumme hjerne, gjør ting jeg ikke vil gjøre. Justin så lenge på meg i vantro for å se om jeg tullet med han, noe som ikke ville ha vært noe nytt. "Få en klem da" Justins øyne vokste og et stort glist brøt løs på leppene hans. Justin hev seg over meg og klemte meg hardt. "Jeg er så lei meg Brook. Så, så lei meg" Jeg nikket og strøk han forsiktig på ryggen. "Jeg vet, men jeg har ikke tilgitt deg enda!" Justin nikket og presset meg mer mot han. Jeg klarte ikke å ignorere hjertet mitt som hamret hardt i brystet mitt, og den følelsen jeg hadde savnet så lenge. Den eneste som hadde fått fram den følesen var Justin, og jeg hadde savnet den så mye!

__________________________________________________________________________________________________

Therese: Send melding på face så finner vi ut når vi kan møtes;) HO KL på face, tror vi er venn med deg men er ikke helt sikker, eller send meg mail på rikke-vd@hotmail.no ;)

Hva syns dere så langt?

10+ kommentarer

-RikkeVD

She Don`t Like The Lights ~Del 1~First Meeting...



Her er føste del av Mini Historien min She Don`t Like The Lights. Skrivingen er litt sugen i starten siden det er en stund siden jeg har skrevet, men håper dere klarer å tilgi meg;) Enjoy!

_________________________________________________________________________________________________________

"Brooklyn Lovato!" Jeg sperret opp øynene, hev av meg dyna og løp ned trappene. Jeg stoppet på siste trappetrinn og så på søsteren min med store øyne. "Demi!" Et smil lekte seg på leppene mine mens jeg gikk mot henne. "Demetria Devonne Lovato, endelig hjemme?" Demi, storesøsteren min, blunket lurt til meg og åpnet armene sine. Jeg nølte ikke med å omfavne henne.

Vi satt ved kjøkkenbordet alle sammen, jeg, Demi, mamma, pappa og Madison. Madison er verdens mest irriterende, men fremdeles, søteste lillesøster jeg noen gang kunne ha ønsket meg. Hun er ti år, altså seks år yngre enn meg selv. Jeg er sytten år, to år yngre enn Demi som snart blir tjue. Kan ikke tro at hun er blitt så voksen allerede. Jeg husker henne fortsatt som den lille jenta i Barneys jeg brukte å se på Disney. Rart å se sin egen søster på tv, men jeg ble vandt til det. Jeg viste ikke av noe annet, og plutselig var jeg selv på tv, snart etterfulgt av Madison. Jeg elsker oppmerksomheten jeg får, men hater den på samme tid. Jeg hater alle ryktene, alt av media og alt av store folk med enda større kameraer. "Kommet hjem for godt, eller bare en snar visit?" Demi sukket og så ned på bordflaten; noe som bare kan bety en ting. "Snar visit" Jeg sukket men nikket. Jeg lot ikke skuffelsen nå overflaten, jeg var flink nok til å klare å skjule den. Det var bare en person her i verden som klarte å se rett gjennom meg, men han nevner vi ikke mer. "Greit. Hvor lenge?" Demi så opp på meg. "Drar i morgen. Starter på tour" Jeg nikket og skøv meg fra bordet. "Vel, da blir det shopping på oss da" Demi viste tommel opp og jeg sprang raskt opp på rommet, tok meg en dusj og fikk på meg nye klær.

Love Pink

 

Vi satt på starbucks etter tre timer med shopping, fans og paparazzier etter oss. Helt vanlig dag i Lovato familien. Jeg supet litt av mocaen min mens Demi bablet i vei som vanlig. Jeg zomet helt ut og fulgte med på det som skjedde ute. For en gang skyld var det ikke meg paparazziene fulgte etter, denne gangen var det noen andre. "Stakkars" mumlet jeg mest for meg selv, men Demi hørte det og fulgte blikket mitt. "Jupp, stakkars" Folkemengden kom nærmere oss og døren inn til starbucks ble åpnet. "Kanskje det er noen vi kjenner?" Demi hoppet nesten opp og ned på stolen sin. Hun er alltid like hyper, kommer sikkert alltid til å være sånn. Jeg nikket og så ned på mocaen min igjen, stengte ut resten av verden. Jeg har en tildens til å gjøre det, jeg zomer ut og lar verden gå sin gang.

For øyeblikket har jeg en pause fra alt. Jeg kom hjem fra en verdensturne som tok rundt to år. Jeg trenger virkelig en pause etter det. Om noen månder reiser jeg til England for en filminnspilling som Demi skal ha en birolle i. Madison skal også være med, men bare en birolle sånn som Demi. "Brook" Jeg skvatt til å så opp på personen framfor meg. Raseriet boblet i meg bare ved synet av han. Jeg åpnet munnen min men lukket den fort når Demi sparket meg hardt i leggen. Jeg sendte henne et dødsblikk og så tilbake på personen framfor meg. "Ikke kall meg det" freste jeg mot han gjennom sammenbitte tenner. Han så ned og nikket. "Hyggelig å prate med deg igjen Demi" han tok en pause og så så vidt på meg. "Brooklyn" Med det gikk han med hodet bøyd ut døren. Ut til haiene igjen.

"Hva feiler det deg? Ser du ikke hvor lei seg Justin er?" Jeg kunne ha klikket her og nå hadde det ikke vært for at paparazziene var utenfor og tok bilder av oss. "Jeg diskuterer ikke dette her!" Demi nikket og fulgte etter meg ut. Vi gikk i motsat retning av Justin og paparazziene og gjorde oss ferdig med shoppingen.

@BrooklynMLovato: Haha.... creeping on tumblr and found this... lol Don`t think that will happen folkz. Chill out! Been there, done that ;) (link)

Tumblr_m3jdmlnbhd1r3vcexo1_500_large

Jeg lukket igjen macen mens jeg lo lavt for  meg selv. Nå kan folk få lure. Selvfølgelig viste verden at jeg og mister-never-ikke-navnet-på hadde vært venner, men det de ikke viste var at vi hadde vært mer enn venner i nærmere ett år. Elleve månder og fire dager for å være presis, men selvfølgelig som alle andre gutter var han en idiot og nå prøver han alt han kan for å være vennen min igjen. Jeg syns faktisk litt synd i Selena jeg, men jeg sier ingenting til henne. Selena er og blir min beste venn, bare så synd at hun dater en idiot av en gutt!

____________________________________________________________________________________________________

Hva syns dere? Historien blir bedre etter hvert, om noen deler så blir det bedre. Vet ikke om jeg får ut enda en del idag, men vi får se hva jeg gidder ;)

Q: Hva syns DU om første del av historien? Si din ÆRLIGE mening!

8+ kommentarer

-RikkeVD

Mini-Historie?



Hei alle sammen. Rikke her. Pernille får ikke lagt ut noen deler før neste uke så hva sier dere til en liten minihistorie? Tenker en historie på 5-10 deler altså en lang imagine på en måte? Så opprettholder vi aktiviteten på bloggen. For øyeblikket er jeg i Narvik hvor jeg er hos familie. Har ikke så mye tid men skal nok få presset inn litt tid mellom familiebesøk. Sååå.... vil dere ha en liten mini historie? Har noen historier jeg har startet litt på så finner ut hvilken jeg legger ut ;)



Q: Vil DU ha en mini-historie?

Husk å KOMMENTER HVIS DU VIL HA EN MINI-HISTORIE!!!!

-RikkeVD

Catching feelings- Imagine



"JUUUSTIN!" Jeg så meg rundt men så han ikke noen plass. Jeg lukket øynene for så å åpne de igjen. Vi var i studio, og den lille sniken hadde gjemt seg en plass. Er ikke det typisk? Der har du Justin Bieber, alltid en tullebuk. Jeg slang meg ned i sofaen og lukket øynene. Han kommer nok snart. Klarer ikke å motstå meg for lenge. Ikke ta det feil, vi er bare venner, men folk skal ha det til at Justin liker meg. Hallo? Liker meg? Det er som å like et troll, jeg ser bokstavelig talt ut som et troll. Å date Justin Bieber, en av verdens mest kjente sangere, er som å be om å få selvtilitten drept. Hvertfall det lille jeg har igjen. Justin er dessuten som en storebror for meg, han passer alltid på meg og hjelper meg hvis jeg er i trøbbel. Flere ganger har jeg havnet i stoooor trøbbel men Justin har vært der for at mamma ikke skal finne ut noe. God bestevenn jeg har ikke sant?

Et mektig press la seg over meg og jeg hikstet etter pusten. Jeg åpnet øynene og så på Justin som smilte uskyldig til meg. Jeg brukte alle kreftene mine på å få han av meg, noe som ikke var lett, og fikk tilbake pusten. "Idiot! Jeg fikk ikke puste!" Glefset jeg mot han. Justin så ned med skyldfølelse i øynene. "U-unskyld. Det var ikke meningen" Jeg ristet på hodet og la meg ned tilbake i sofaen. "Skulle ikke du synge da?" Justin så opp på meg og alt av tristhet forsvant. "Jo! Hør nøye etter på sangen, ok?" Jeg nikket og la meg godt til rette mens Justin gikk inn i båsen for å synge for meg. Jeg elsket å høre stemmen hans. Når vi var mindre og jeg ikke fikk sove så brukte Justin å synge for meg for å få meg til å sove. Hans stemme er den eneste stemmen jeg klarer å sovne til, den er så myk og behagelig. Selv etter stemmeskifte hans så er det den eneste stemmen som får meg til å sove. Musikken startet å Justin startet å synge til musikken.

The sun comes up on another morning
My mind never wakes up without your warning
And it's crazy to me, I even see you in my dreams
Is this meant to be? could this be happening to me

Han så rett inn i øynene mine mens han sang. Jeg totalt elsker stemmen hans, så mye!

We were best of friends since we were this high
So why do I get nervous every time you walk by
We would be on the phone all day
Now I can't find the words to say to you
Now what i'm supposed to do

Venner siden vi var så høye? Var denne om meg? Han hadde ikke noen andre jente venner siden han var liten, det måtte være meg. På telefonen hele dagen? Jupp, passer perfekt.

Could there be a possibility
I'm trying to see what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Tryna I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Øynene hans lyste av stjerner og jeg kunne ikke noe for smilet som lå på leppene mine og hjertet mitt som banket hardt i brystet mitt.

In my head we're already together
I'm cool alone, but with you i'm better
I just wanna see you smile
You say the word and i'll be right there
I ain't never going nowhere

I'm just trying to see where this can take us
Cause everything about you girl is so contagious
I think I finally got it down
Now whats left to do now, it's get at the mirror
And say it to her

Jeg så ned og rødmen spredte seg i kinnene mine. Sangen var om meg, kroppspråket til Justin sa det.

Could there be a possibility
I'm trying to say what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Shall I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Should I tell her, how I really feel
Or should I move in closer just be still
How would I know?
Cause if I take a chance, and I touch her hand
Will everything change?
How do I know, if she feels the same?

Blikket mitt var låst på Justin som så meg rett inn i øynene. Jeg føler det samme! Ville jeg rope ut, men jeg lot han fulføre sangen.

Could there be a possibility
I'm trying to say what's up
Cause i'm made for you, and you for me
Baby now is time for us
Shall I keep it all together
But enough is enough
They say we're too young for love
But i'm catching feelings, catching feelings

Catching feelings, catching feelings....

Jeg reiste meg opp fra sofaen og fant veien over til båsen hvor Justin sto nervøst med hendene i lommene og så ned. Jeg lukket forsiktig døren etter meg og stilte meg framfor han. "Justin" han så på meg med nervøsitet over hele seg. Jeg fniste lavt og så han rett inn i øynene. "Det var en fin sang" Justin nikket og mumlet et svakt takk. "og?" Jeg lo litt. Det er søtt når han er så nervøs. Han er ikke nervøs for å stå på scenen framfor flere titusener av skrikende fans, men for meg. Ja der er han nervøs. "Og..." Jeg dro det ut. Justin blir alltid så utålmodig og det er alltid like artig å se på. "Kanskje... bare kankje jeg føler det samme" Justins øyne lyste opp og armene hans fant veien rundt midjen min. "Er du seriøs nå?" Han la hodet på skakke, noe han som regel gjør når han er usikker på noe. Jeg nikket. "Jeg føler det samme. Hundre prosent seriøs!" Justin lyste enda mer opp, og jeg forstod ikke hvordan det var mulig. Jeg har sett han smile flere ganger, men denne gangen. WOW! Aldri sett et så stort smil på den gutten før, og å vite at jeg forårsaket det smilet. Den følelsen var helt fantastisk.

Justins myke lepper traff mine og de passet perfekt sammen. Han presset meg mer mot seg selv mens leppene våre bevegde seg i takt. Justin trakk seg forsiktig fra meg. Pannene våre lå mot hverandre og vi så inn i hverandres øyne. "Vil du være kjæresten min?" Jeg fniste og nikket. "Gjærne" Justin la leppene sine på mine og jeg kunne aldri vært mer lykkelig enn i det øyeblikket, med sommerfulger i magen og verdens beste gutt. Jupp, beste dagen på lenge!

_________________________________________________________________________________

Enda en liten imagine til dere siden Pernille ikke har lagt ut noen deler. Den ble så liten fordi jeg drar videre nå. Mamma er litt irritert på meg fordi jeg skrev til dere istedet for å pakke.

Hva syns dere om denne imaginen?

-RIkke

Summer day -Imagine



Rikke her, en av eierene av bloggen. Har laget en liten sommer imagine til dere til Pernille får lagt ut neste del. Kos dere med den ;)

______________________________________________________

"Sarah!" Jeg sukket og rullet ut av sengen og landet på gulvet. Hvorfor har jeg ikke en dobbeltseng? Sant, min dumme storesøster har den. Jeg sukket og kravlet meg opp av gulvet og subbet meg trøtt inn på kjøkkenet. "hva?" Jeg klødde meg litt i nakken og så på mamma som vuggen den tre månder gamle lillebroren min. "Få på deg klær. Vi får besøk" Jeg sukket men nikket motvillig. Jeg gikk opp trappen til mitt egentlige soverom og åpnet skapet. Hva skal jeg ha på meg i dag da? Jeg plukket ut et antrekk som så bra ut og satte kursen mot badet hvor jeg fikk dusjet og kledd på meg. Håret lot jeg henge normalt. Sminke orket jeg ikke. Ingen som er her ute uansett.

First meeting

 

Jeg sprang ned trappen og hilste så vidt på pappa før jeg sprang ut på trappen og tok på meg bootsene. "Stikker i stallen" Ropte jeg ut og sprang ut i stallen hvor hestene nettopp hadde våknet. Jeg smilte og gikk mot Mason som vrinsket glad når han så meg. Jeg kysset mulen hans og satt igang med pliktene mine. "SARAH! KOM INN!" Jeg sukket og slang fra meg det jeg holdt på med og børstet av meg høyet som hadde festet seg til buksen min.

Inne møtte jeg på pappa som førte meg inn i stuen. Jeg trakk sammen øyenbrynene og så over i sofaen hvor det satt tre personer jeg aldri hadde sett før. En av de var ei søt lita dame, jeg tipper hun er mellom tretti og førti år. Jeg så videre på neste person som var ei lita jente rundt fem år. Neste person tok pusten fra meg. Han hadde lyst brunt hår, nøttebrune øyne som en hver jente ville falle for og et smil som var til å dø for. Jeg smilte vennlig til alle sammen og satt meg ned i godstolen ved siden av lillebroren min Mark på ti år. Selv er jeg seksten, har ei storesøster på atten og en lillebror på tre månder. Altså vi er fire unger mellom atten år og tre månder. Produktive foreldre jeg har. "Hils på Pattie, Jazzy og Justin" Jeg smilte vennlig mot de og presenterte meg selv. "Hvordan har hestene det?" Jeg så over på pappa og viste tommel opp. "Flott" Pappa smilte stolt. Det eneste possitive med å bo ute i ødemarka er at jeg har hestene mine, de kan jeg si alt til og de sier det ikke videre.

Samtalene gikk fort gjennom alle sammen minus meg. Jeg så titt og ofte over på Justin som hadde et lite lurt smil rundt leppene. Jeg fulgte ikke med i det hele tatt på samtalen, jeg så bare på han. Ikke min feil at det ikke finnes en eneste fin gutt rundt her. Jeg så ned i fanget mitt og lente meg helt tilbake i stolen med et tungt sukk.

Samtalen døde etterhvert ut og jeg grep sjansen min. "Gret at jeg går ut i stallen?" Pappa så strengt på meg, men takk og pris for mamma som sa at det var greit. Hun må ha sett at jeg ikke var så interesert i å være her inne. "Du har ridd Justin. Hvorfor går du ikke ut sammen med henne?" Justin så på Pattie og trakk på skuldrene. Jeg kjempet imot smilet på leppene mine og reiste meg opp. "Får han være med?" Jeg nikket og smilte mot Pattie. "Selvfølgelig. De biter ikke...som oftest" Alle lo mens Justin så skremt på meg, det fikk meg bare til å le enda mer. "Jeg tuller. Kom" Han nikket skeptisk og fulgte etter meg ut i stallen. "Hvor gammel er du?" Jeg så bak på han. "Seksten" Svarte jeg mens jeg åpnet stalldøren og sparket bort en børste som lå på gulvet. "Kult, jeg er atten" Jeg nikket og satt meg ned på en av høyballene. Justin satt seg ned på en annen og så seg nyskjerring rundt. Jeg kunne ikke noe for det, men jeg måtte bare se på han. Håret som lå perfekt på hodet hans, den søte nesen og det lille smilet han hadde på leppene. "hva ser du på?" Jeg så fort ned og merket varmen i kinnene. "Ikke noe" mumlet jeg flaut og så i motsatt retning av han. Justin lo noe som fikk meg til å bli enda mer rød.

"Har du ridd før?" Justin så på meg og nikket litt. "Ja-for sånn" Han stoppet og startet å telle på fingrene sine. "Åtte år siden" Jeg lo og hoppet ned fra høyballen. "Da er det på tide at du rir igjen" Justin ristet på hodet og skled lenger bak på høyballen. "Ikke gjø-glem det" Startet jeg men det var for sent. Justin lå med bena opp fra høyballen og lo høyt. Jeg lo med og gikk bak høyballen hvor Justin lå rød i ansiktet og håret til alle kanter og høystrå over hele seg. "Advarte deg" Justin sendte meg et drepende blikk og rakte meg hånden. Jeg ristet på hodet og tok den imot og dro han bort fra veggen. Ikke det letteste jeg har gjort, men ikke det tyngste. Jeg slapp hånden hans og stile meg mot veggen med armene i kryss over brystet. "Takk" Jeg smilte mot Justin mens han børstet av seg høyet.

~~~~~~

Jeg hoppet av hesten og lot den gå fritt rundt. Justin fulgte etter mitt eksempel og lot hesten gå den også. "Kom" Justin nikket og fulgte etter meg inn gjennom et skogholt. "Hvor skal vi?" Jeg snudde hodet og smilte mot han. "Vent å se" Han sukket tungt men fulgte etter meg. Jeg stoppet opp framfor en vegg av trær og Justin stilte seg ved siden av meg. Jeg så opp på han og så på det forvirrede ansiktsutrykket hans. "Er dette alt?" Han hørtes litt skuffet ut, men det kom ikke til å vare lenge. Jeg lo litt mens jeg ristet på hodet. "Ikke i nærheten. Lukk øynene dine!" Justin så rart på meg men lukket øynene sine. Jeg grep tak i hånden hans. Justin stivnet litt til men slappet mer av etter hvert. Med den andre hånden dyttet jeg bort noen grener og bøyde meg litt ned for å komme meg gjennom. "Ok, bøy deg litt ned hvis ikke slår du hodet ditt" Justin nikket of fomlet seg fram gjennom trærne etter meg. "Røys deg opp" Han gjorde som jeg sa og jeg slapp motvillig hånden hans. "Ok, åpne øynene nå" Justin åpnet øynene og et stort gisp slapp ut av de hjerteformede leppene hans.




"W-Wow" Jeg nikket. "Ikke sant? Jeg elsker å være her på sommeren" Justin så fra meg til vannet flere ganger før han satt fart og løftet meg opp. Jeg hylte høyt mens jeg lo. Justin gikk ut i vannet, med klær på, og holdt meg rett over vannoverflaten. "NEI! Disse skoene tåler ikke vann!" Justin hevet øyenbrynene sine mot meg og la meg over skulderen sin. Forsiktig tok han av en sko etter den andre og hev de opp på land. "Sånn. Ikke noe mer?" Jeg ristet på hodet mens noen små fnis slapp ut av leppene mine. "Søt latter du har" Jeg kjente rødmen spre seg og takket Gud for at han ikke kunne se ansiktet mitt nå. Før jeg fikk gjort noe annet lå jeg under det varmet vannet. Jeg sparket jeg opp til overfalten og så morskt på Justin. "Det skulle du aldri ha gjort!" Jeg hoppet på Justin sånn at han falt bakover i vannet. Jeg lo høyt helt til Justin kom opp fra vannet igjen. Han så på meg på en måte jeg aldri har sett noen sett på meg før. Justin kom nærmere meg og tok armene sine rundt midjen min sånn at han presset meg mer mot kroppen hans. Skjorten hans og min skjorte klistret seg fast til hverandre. Justin tok bort litt hår som lå i ansiktet mitt og la det bak øret mitt. Jeg så ned i vannet. Justin tok pekefingeren under haken min og løftet opp hodet mitt. Jeg så rett inn i de brune øynene hans og sverget på at jeg kunne se stjerner i de. Justin lente seg lenger ned mot meg. Noen millimeter unna meg lukket han øynene sine og jeg gjorde det samme. Sekunder etter følte jeg leppene hans på mine. Dagen kunne aldri ha vært bedre, ikke sommeren heller!

_________________________________________________________________________________________________



Sånn. Skrev slutten ganske så fort for vi drar snart videre. Er på ferie nå. Kommer nok til å komme en liten mini historie hvis Pernille blir ferdig med historien før Hedda kommer hjem. Mer info kommer senere når Pernille nesten er ferdig med historien sin.

Dere får ha en fortsatt god ferie også snakkes vi vel snart.

Hva syns dere om imaginen? Vil dere ha flere?

-RikkeVD

Heihei



Hei alle sammen! Jeg drar snart på en hytta til en venn, så blir nok ikke blogging før i kveld. Jeg vet ikke når jeg kommer hjem, men tar med pcen så dere får nok noen deler. Skal skrive på bussen, men får ikke lagt det ut fordi jeg ikke har nett. Tenkte maraton neste uke:) Hva sier dere? Er ikke så lenge til historien er ferdig heler. Hva vil dere skal skje videre? Bare kom med forslag.

-Pernille

One thing will never change - del 30



Jeg dro da hjem, og jeg leste brevet. Men jeg klarte ikke tilgi deg. Jeg elsket deg men noe stoppet meg, det faktum at du hadde såret meg. Jeg dro hjem var lei meg i flere dager, da jeg bestemet meg for å dra ut. Jeg satt på stranden, og tårene mine begynte å renne sakte ned kinnet mitt. En gutt kom bort til meg og spurte hva det var. Jeg fortalt han alt og har var en god lytter. Vi ble gode venner, og jeg viste ikke om det som sto på nettet. Han kom til meg i stad for å snakke men han kysset meg, og det var da du kom inn. Jeg skulle trekke meg unna men du kom inn og jeg rakk det ikke." sa jeg. Justin følte nøye med. "Selv om vi ikke har sett hverandre, eller har snakket sammen så elsker jeg deg. Jeg har savnet deg så mye. One thing will never change: I love you." hvisket Justin til meg. "Men jeg lurte på en ting, kan du tilgi meg? Og kommer vi noen gang til å bli sammen igjen?" spurte Justin og håpet nok på at jeg ville si ja. Men jeg var ikke sikke. Kune jeg stole på han?


Det var lenge siden. Det hadde gått 3 måneder og han hadde ikke snakket med Selena engang. Det må jo bety noe. Jeg kunne ikke bli sammen med han enda fordet. Det var for tidlig. Jeg pustet dypt inn, før jeg pustet ut igjen. "Okei, jeg tilgir deg. Men håper du ikke ødlegger denne gangen" sa jeg svakt og forskitig. Han kastet seg over meg så jeg havnet på ryggen i sengen. Han lå over meg og klemte meg hardt. Han luktet sågodt. "Justin, du moser meg" mulet jeg for jeg fikk nesten ikke puste. Han gikk av meg og hadde det størst smile. "Men vil du bli jenta mi igjen?" spurte han forsktig, sikker redd for hva jeg skulle svare. "Ja, det vil jeg" smilte jeg, og han lyste opp. "Men.." begynte jeg men kom ikke videre. "Det er alltid et men..." sa Justin skuffet. "Men jeg vil at du skal vise at jeg kan stole på deg, og jeg vil ikke at det skal gå så alt for fort heler" mumlet jeg. For jeg var redd for at han skulle klikke på meg, men jeg viste at han ikke vill klikke, men jeg var redd for det. "Det er helt greit, men kan jeg kysse deg da?" spurte han super søtt og han ga meg et valpe ansikt. Jeg klarte jo ikke si nei til det. Har du sett det eller? Det er nydlig.

Jeg nikket til han. Han gliste stort og lente seg mot meg. Han lukket øynene sine sakte. Han plantet leppene sine på mine. Det ble et følsomt kyss, med masse kjærlighet.



Jeg trakk meg sakte fra han, og smilte. "Jeg har virkelig savnet de leppene der altså." hvisket han og kysset meg igjen. Jeg smilte i kysset og merket at Justin også at gjorde det. Vi la oss ned i sengen. "Jeg har savnet deg så mye" sa han og dro meg inn i en klem. Jeg begynte å kile han på midjen svakt, men når jeg merket han brydde seg begynte jeg å kile han mer. Han kastet seg bort fra meg, men jeg satt meg bare på magen hans og forsatte å kile han. Han tok henda mine og stirret inni øynene mine. "Jeg har savnet latteren din" hvisket jeg.



Han smilte til meg. "Jeg elsker deg" sa han og strøkk meg på kinnet. Jeg ble stille. Jeg så bare på brystet hans. Klarte ikke se inni øynene hans. "Du trenger ikke si det tilbake. Vil bare at du skal vite det" sa han, for han skjønte at det plaget meg.

Justin sitt synspunkt:

Det såret litt når hun ikke sa det tilbake men jeg kunne ikke tvinge henne til å elske meg heler. Tenk hvis hun ikke elsker meg? Eller kommer aldri til å elsk meg? Jeg merket at tårene ville ut men jeg slapp de ikke ut. "Det er ikke det at jeg ikke elsker deg. Det er bare det at jeg ikke klarer å si det" hvikset hun nærmest, som hun var redd for hvordan jeg ville reagere. "Du, se på meg" sa jeg og flyttet blikket hennes til øynene mine. "Det går greit. Jeg forstår deg. Jeg vil at du skal vite hvordan jeg føler det ovenfor deg" smilte jeg til henne. Hun smilte tilbake, og la seg i armekrokken min. Like etter sovnet vi.

Tilbake til ditt synspunkt:

Jeg våknet av fuglene ute. Jeg strakk meg for å kjenne Justin, men han var ikke der. Jeg reiste meg opp, og begynte å gå ned. Hadde han dratt fra meg når alt var fikstet. Jeg fant han ikke i stuen. Jeg gikk inn å kjøkkene og fant en lapp fra Justin.

Hva tror dere det står? Mer?

Skal ut med en venn nå, så vet ikke når det kommer ut neste del.

-Pernille

One thing will never change - del 29



Jeg banket på døra til huset. Moren hennes åpnet å smilte til meg. Hun ga meg en klem. Jeg fortalte hvorfor jeg var her. Hun synes det var greit jeg var her, bare jeg ikke gjorde noe jeg kom til å angre på. "Hun er oppe på rommet" sa hun og smilte. Jeg nikket, og løp opp trappa. Jeg måtte holde opp buksa mi så den ikke skulle falle av. Jeg banket ikke. Jeg gikk bare rett inn. Hjerte mitt stoppet da jeg så hva som skjedd der inne. Jenta mi satt å kysset en annen gutt. Han som var på forsiden av bladet. Jeg kastet meg over han, og la han ned i bakken og satt meg over han. "Ingen rører jenta mi, okei? Ingen" ropte jeg til han. Jeg skulle til å slå han til men jeg kjente en hånd på skulderen.


"Justin ro deg ned" sa stemmen til "DN". Jeg roet meg ned med en gang. Jeg reiste meg opp og hjalp gutten opp. "Sorry, ble litt..." men avslutten setningen min der. "Sjalu?" avsluttet hun for meg. Jeg nikket og rødmet, så jeg så ned. "Kanskje jeg burde gå" foreslo gutten som jeg enda ikke viste navnet på. "Okei, men jeg skal snakke med deg etter på" sa hun litt strengt til gutten. Han nikket og gikk ut. Jeg skjønte ingenting. Sto sikkert der som en vaskebjørn som ville hoppe i en søppelkasse, men den var lukket. "Jeg skulle egentlig snakke med deg om at jeg ville ha en nye sjanse, men du har jo gått videre" sa jeg skuffet.

"DN" synspunkt:

Jeg synes litt synd på han. Jeg følte en lettelse når det var det han ville, men hjerte mitt sank ned til magen når han sa at jeg hadde gått videre. Han var på vei ut av døra, men jeg måtte stoppe han. "Justin, vent" sa jeg. Han stoppet opp, men snudde seg ikke. Han var helt stille. "Vi er ikke sammen" sa jeg forsiktig. Han snudde seg brått når han hørte det. "Hva? Hvorfor kysset dere da?" skrekk han nærmest ut. "Shhh, Bieber" lo jeg. Han ga meg bare et særiøst blikk, så jeg holdt kjeft. "Han kysset meg. Jeg rakk ikke gjøre noe før du braste inn. Jeg skulle trekke meg unna" sa jeg men egentlig trengte han ikke vite sannheten men noe inni meg ville at han skulle vite at jeg ikke hadde gått videre. "Men du bryr deg vel ikke uansett. Du har jo Selena" forsatte jeg frekt, Justin så litt skjokket ut, men han lo litt. "Tror du vt hva du snakker om" fniste han søtt. Nei, skjerp deg "DN". Han er ikke søt han såret deg. "Jeg skal fortelle. Sett deg ned" sa han og så på meg. Jeg nikket, og satt meg ned på sengekanten, Justin satt seg ganske nærme meg så jeg flyttet meg. Han ble litt skuffet men han fortalte meg hva som hadde skjedd.

 "Når du dro følte jeg meg helt knust. Jeg klarte ikke gjøre noe. Selena dro hjem dagen etter deg, og jeg var kjempe sur på henne. Jeg snakket ikke med henne, og jeg har ikke snakket med henne siden den gangen, og jeg vil ikke det heler. Vi var på ferien til den var ferdig, men det var ikke noe gøy uten deg. Satt egentlig bare på rommet vært som vi hadde. Den puta du brukte lukstet godt altså" sa han og fnist, jeg lo litt men holdt meg særiøst. "Også var jeg jo på promo tour for Believe. Jeg ville dra til deg men jeg kunne ikke. Scooter nekta meg. Jeg klarte nesten ikke konsentrer meg, men jeg måtte. Jeg ville ikke skuffe fansene mine. De er fantastiske. Jeg så på internett at du og han gutten var på stranden. Og dere flørtet, og overskriften var at du var over meg. Så jeg kom hit med en gang" han mumlet det siste. "Vi holder ikke på, han er bestevennen min. Kanskje jeg skal forklare hva jeg har gjort i det siste så du skjønner?" spurte jeg, og han nikket ivrig. "Jeg dro da hjem, og jeg leste brevet. Men jeg klarte ikke tilgi deg. Jeg elsket deg men noe stoppet meg, det faktum at du hadde såret meg. Jeg dro hjem var lei meg i flere dager, da jeg bestemet meg for å dra ut. Jeg satt på stranden, og tårene mine begynte å renne sakte ned kinnet mitt. En gutt kom bort til meg og spurte hva det var. Jeg fortalt han alt og har var en god lytter. Vi ble gode venner, og jeg viste ikke om det som sto på nettet. Han kom til meg i stad for å snakke men han kysset meg, og det var da du kom inn. Jeg skulle trekke meg unna men du kom inn og jeg rakk det ikke." sa jeg. Justin følte nøye med. "Selv om vi ikke har sett hverandre, eller har snakket sammen så elsker jeg deg. Jeg har savnet deg så mye. One thing will never change: I love you." hvisket Justin til meg. "Men jeg lurte på en ting, kan du tilgi meg? Og kommer vi noen gang til å bli sammen igjen?" spurte Justin og håpet nok på at jeg ville si ja. Men jeg var ikke sikke. Kune jeg stole på han?

 Hva synes dere? Hva tror dere skjer?

-Pernille

One thing will never change - del 28



Det hadde gått tre dager siden jenta mi dro. Jeg hadde sittet på rommet vårt i hytta siden den dagen. Jeg hadde stirret ut av viduet. Alle hadde prøvd å få meg i bedre humør, men det funket ikke. Jeg følte meg selv tom. Jeg hadde bedt til Gud om at hun hadde lest brevet. Det var viktig. Jazzy kom inn til meg. "Justin, please lek med meg" sa den søte stemmen hennes. "Sorry, jenta mi. Ikke nå" sa jeg og så ikke på henne. Da lurer dere nok på hvordan jeg viste det var hun som kom inn? Jeg hørte det var henne på grunn av når fotene lander på gulvet lager det en spesiel lyd. "Åå, den jenta må du virkelig ha elsket siden du er så lei deg" sa hun og gikk. "Jeg elsket henne ikke, jeg eslker henne" hvisker jeg. "Du er kjedelig" hørte jeg Jazzy rope. Da inså jeg at jeg hadde vært alt for lat. Jeg gikk de sexy ræva mi opp;) og gikk til henne. "Hva ska vi leke da?" spurte jeg og smilte søtt til henne. "Du er hest, og jeg skal sitte på" sa hun og lo. Jeg lo med henne, og satt henne på ryggen. Jeg løp ut døra og ned trappa. Da så jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle se på lenge.


"Chaz og Ryan" skrekk Jazzy ut, og hoppet ned fram ryggen min. Jeg gikk derifra. Jeg orket ikke mase fra dem. Jeg var nok sint på meg selv.

Det hadde nå gått 3 måneder og jeg var hjemme i Atlanta. Albumet mitt Belive hadde nettopp kommet ut, og jeg hadde vært All around the world på promo tour. Jeg hadde nesten ikke klart meg uten "Dn". Men Belieberne hadde hjulpet mye. Jeg satt på rommet mitt nå, og så på internett. Da jeg kom over en side. "Dn+en" over Justin Bieber? Jeg skumleste gjennom. Det var om at hun hadde fått nye klæreste. Det var også bilder av dem, men ingen kysse bilder. Heldigvis for da hadde jeg drept meg selv. Neida, men jeg hadde blitt så knus. Jeg måtte se henne og det fort.

Jeg satt på flyet til LA for å møte henne. Hun viste ikke jeg kom, men jeg dro fordet. Jeg elsket jenta mi, og jeg hatet at hun var sammen med en annen enn meg. Hørtes veldig egoistisk menemen, hun er min. Dette er den lengste turen noen gang. Jeg satt bare å stirret ut av viduet og så på skyene, og alle husene når vi var på vei ned. Jeg løp ut til en taxi. Jeg hadde ikke tatt med meg noe. Bare mobil og bank kort da, men ingen klær. Bare de jeg hadde på meg. Jeg hadde ikke tid til å pakke. Jeg måtte se jenta mi, og det nå.

Jeg banket på døra til huset. Moren hennes åpnet å smilte til meg. Hun ga meg en klem. Jeg fortalte hvorfor jeg var her. Hun synes det var greit jeg var her, bare jeg ikke gjorde noe jeg kom til å angre på. "Hun er oppe på rommet" sa hun og smilte. Jeg nikket, og løp opp trappa. Jeg måtte holde opp buksa mi så den ikke skulle falle av. Jeg banket ikke. Jeg gikk bare rett inn. Hjerte mitt stoppet da jeg så hva som skjedd der inne. Jenta mi satt å kysset en annen gutt. Han som var på forsiden av bladet. Jeg kastet meg over han, og la han ned i bakken og satt meg over han. "Ingen rører jenta mi, okei? Ingen" ropte jeg til han. Jeg skulle til å slå han til men jeg kjente en hånd på skulderen.


Tror dere Justin slår han til?

-Pernille

 

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits