Juni 2011

You are my everything, del 16:



UNNSKYLD! Har vært på jobb i hele dag, kom ikke hjem før nå! Men har skrevet en del til dere hvertfall, og vet ikke hvor mange deler det blir imorgen, for er opptatt hele dagen, men skal prøve å få til en del eller to!

Du logget deg inn på facebook og der så du noe du fikk helt sjokk over..

Hvordan kunne det ha havet der? Hvem er det som har lagt de ut? Disse bildene var jo private. Og du ville helst ikke ha noe med han å gjøre nå. Det var bilder av deg og David. Fra den tiden dere var sammen. De bildene var private! Du fikk helt sjokk når du så hvem som hadde lagt de ut. «DANIELLE!?» ropte du ut. Even kom løpende inn på rommet ditt. «hva er det som har skjedd?» spurte han deg sjokkert. Du kjente at tårene presset på, men du prøvde hardt for å holde de tilbake. Even så på deg at det var noe galt. «Hva er det som har skjedd?» spurte han deg igjen. Du klarte ikke holde tilbake tårene, og de rant forsiktig nedover kinnet ditt. Even tørket de fort vekk og så på deg. «Fortell meg hva det er *DN*» sa han rolig og smilte til deg. «Se.» sa du og viste han pcen. Han bladde fort igjennom bildene og løftet hodet. Han så sjokkert på deg. Det var som om han ikke visste hva han skulle si.

Du bare satt på senga. Du visste ikke hva du skulle si, eller hvordan du skulle reagere. Du bestemte deg for å ringe David. «Even, vil du sitte her med meg mens jeg ringer David?» spurte du han søtt, med en hulkende stemme. «Den er grei, men du må skjerpe stemmen din før du ringer» sa han og smilte til deg. Du tok deg sammen og tok opp mobilen din. Du fant fort fram nummeret hans og det ringte. Ett ring, to ring. «Hey det er David» sa han i den andre enden. «Hei, det er *DN*» svarte du tilbake. «Hei *DN*, hvordan går det?» spurte han deg glad. «Nei, det går fint, men jeg har noe jeg må fortelle deg» sa du fort. «hva er det for noe?» spurte han deg fort. Stemmen hans hadde forandret seg litt, og han virket litt redd. «Nei, det har kommet ut noen private bilder av oss på facebook» sa du litt bekymret. «Hæ? Kødder du med meg?» spurte han deg tilbake. Nå var stemmen hans enda mer redd. «Nei, det er sant. Danielle har lagt ut bilder av oss hvor vi står å kysser. Og vi har bare på oss undertøy.» svarte du tilbake med en litt trist stemme. Du kjente at tårene presset på, men du prøvde så godt du kunne for å holde de tilbake. Even satt bak deg og strøk deg forsiktig på ryggen. «Seriøst?» spurte han deg forvirret. «Var det ikke dere som var bestevenner a?» la han til fort. «Ehm, joo, det var det jeg trodde også» svarte du tilbake. «Kunne du ha ringt henne og snakket med henne?» spurte du like etter. «Selvfølgelig. Jeg skal få de til å forsvinne. Forresten, det var fint å se deg i stad, jeg har savnet deg» sa han og du kunne høre på stemmen hans at han smilte. «Ja, det var fint å se deg også» svarte du tilbake. «Men jeg ringer henne nå. Skal snakke med hu. Ringer deg tilbake når jeg har snakket med henne» sa han og la på.

«hvordan gikk det?» spurte Even deg og smilte. «Nei, tror det gikk bra» sa du litt usikkert. «Hva var det han skulle gjøre?» spurte han deg igjen. «Han skulle ringe Danielle og snakke med henne» svarte du fort tilbake og så ned i pc skjermen?

Hva tror dere skjer videre?

7+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

Inspirasjon<3



Ehm.. Har null inspirasjon til nye tekstar so kan noken pliz gje meg noke eg kan jobbe med?<3 Skriv vennligst ka du vil lese om.

Versosnill og gi meg inspirasjon<3 so skal eg lage vertfall to imagine i helga<3
PS: skreiv dialekt pga skriver på mobilen..<3

-Rikke (gjesteblogger)

You are my everything, del 15:



 

 

Dere var innom mange butikker, og du begynte å bli sliten. Så dere bestemte dere for å dra hjem. På vei ut av senteret, ser du en person du aldri hadde trodd å se her?

Hva i huleste gjorde han her? Hvordan kan det være mulig, han bodde jo i Canada. Å nei, han har fått øye på deg, og nå er han på vei bort til deg. Hva skal du gjøre? Han har jo allerede sett deg. Men hva kommer Justin til å si? Alle disse tankene fløy rundt i hodet ditt. For den gutten som kom gående der var nemlig eks kjæresten din fra Canada. Han du måtte slå opp med fordi dere skulle flytte. Der kom David. Han var bare noen meter unna deg nå, du kunne ikke flykte. Du merket at Justin hadde stoppet litt foran deg siden du også hadde stoppet. Han sendte deg et rart blikk, og så bort på han du stirret på.

«Hei *DN*» svarte han og åpnet opp armene sine. «Ehm, hei» svarte du tilbake og ga han en forsiktig klem. «Hvordan går det med deg?» spurte han deg. «Ehm, joda, deg går fint med meg» sa du litt lavt sånn at Justin ikke skulle høre deg. Men du så at Justin var på vei bort til deg nå. «Faen» tenkte du inni deg. Justin kom bort til deg og la armen sin rundt deg. Du følte deg egentlig ganske så ukomfortabel der du stod. David bare så rart på deg. «David, hva er det du gjør her egentlig?» spurte du og smilte falskt til han. «Nei, jeg har nettopp flyttet hit. Jeg visste ikke at du bodde her?» sa han og så spørrende på deg. «Jeg sa jo til deg at det var hit jeg skulle flytte» sa du og så rart på han. «Åja, det stemmer det» sa han og smilte til deg. «men, jeg må egentlig stikke jeg. Vi snakkes sikkert da» sa du og faket et smil. Du tok Justin i handa og flettet fingrene deres sammen, før du dro han med deg og gikk til bilen.

«Hvem var han?» spurte Justin deg. «ehm, nei ingen» sa du fort å så vekk. «Du, *DN*, jeg kjenner deg såpass godt nå at jeg kan se på deg når du lyver» sa han og så seriøst på deg. «Okei da, han er eks kjæresten min fra Canada, men jeg sverger på at jeg trodde aldri jeg skulle se han igjen!» svarte du han fort tilbake og så han rett i øynene. «Det går fint *DN*, du er min nå, ingen andre får ta deg» svarte han søtt og kysset deg fort på leppene før han startet bilen og kjørte ut på veien. «det var flaks» tenkte du for deg selv. Det ble en litt pinlig stillhet mens dere kjørte hjemover. Du hadde utrolig mange poser baki bilen, og du var litt sjokket over at du hadde klart å bruke så mye penger. Justin stoppet foran innkjørselen din og så på deg. Du hadde ikke merket at han stoppet engang, fordi du bare tenkte på hva David gjorde her. Du merket at Justin stirret på deg, og du rev deg vekk fra tankene dine og så på han.

«Hva var det du tenkte på?» spurte han deg. «Nei, det var ingenting» sa du og smilte til han. Du lente deg mot han og kysset han. «Hade bra Justin» sa du og smilte til han. «Hade da *DN*, skal jeg hente deg på skolen i morgen forresten?» Spurte han deg. «Ehm, ja det kan du sikkert. Også kan du bare være med til meg etter det?» spurte du og smilte tilbake. «Den er grei, da sees vi i morgen» sa han fort og kysset deg på munnen. Du gikk ut av bilen og inn i huset

«Jeg er hjemme» ropte du inn. «Hei vennen min, hvordan har dagen vært?» spurte faren din deg. «Den har vært bra den» sa du og smilte til han, før du kysset han på kinnet. Du gikk opp på rommet ditt og logget på pcen. Du logget deg inn på facebook og der så du noe du fikk helt sjokk over..

Hva tror du *DN* ble så sjokket over?

Vet at det blir mange spørsmålstegn osv. men det vises ikke sånn når jeg skriver.. Beklager så mye for det!

6+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

 

You are my everything, del 14:



?Jeg mener det! Du er kjempe søt? sa jeg tilbake og smilte litt flørtende til henne. ?Jo takk? svarte hun å så sjenert ned. Hun var så søt der hun satt. Jeg kan virkelig ikke beskrive det?

Fortsatt Justin sin synsvinkel: Vi satt og snakket en stund før vi ryddet av bordet og vasket opp. Hun stod over vasken med rumpa litt ut, jeg slo henne hardt på rumpa og hun snudde seg å så sjokkert på meg. Jeg sendte henne bare et søtt smil tilbake. ?Hvorfor gjorde du det?? spurte hun og lagde furteleppe. ?Det fristet? svarte jeg tilbake og smilte søtt. ?Det gjorde vondt? sa hun og lagde enda mer furteleppe. ?Unnskyld *DN*, det var ikke meningen at det skulle gjøre vondt? sa jeg og ga henne en klem. Hun klemte meg tilbake, og tusen sommerfugler fløy rundt i magen på meg. Hver gang hun tok på meg fikk jeg en spesiell følelse inni meg.

?Så, hva vil du gjøre resten av kvelden? spurte hun meg og øynene våres møttes. ?Jeg vet ikke, hva vil du gjøre?? Spurte jeg og smilte til henne. ?Hvor mye er klokken egentlig?? spurte hun, jeg tok opp mobilen min for å sjekke. ?Den er 18.00? svarte jeg tilbake. ?Kan vi ikke dra og shoppe?? Spurte hun meg og smilte stort. ?Jo, det kan vi gjøre? svarte jeg tilbake og smilte til henne. Hun tok på seg skoene hennes og jakken og gikk ut av døren, jeg tok med meg bilnøklene og gikk etter henne.

*DN* sin synsvinkel: Vi satte oss inn i bilen, og Justin skrudde den på og begynte å kjøre. ?Jeg gleder meg? sa du glad og nærmest hoppet i setet. Han bare lo av deg og fortsatte å se på veien. Du lurte veldig på hvordan butikker de hadde her, for du hadde masse penger på kortet ditt, som lengtet etter å bli brukt. Justin stoppet forsiktig utenfor senteret, og så etter et sted å parkere. Han fant en fin plass litt bortenfor. Du gikk forsiktig ut, og møtte Justin bak bilen. Dere gikk ved siden av hverandre, og du kjente at han tok handen din og flettet fingrene deres sammen.

Dere gikk inn på senteret, og Zara kom fram. ?Åh, kan vi gå inn der?? spurte du Justin søtt, og pekte på Zara. ?Selvfølgelig? svarte han og smilte varmt til deg. Du fortet deg inn, og Justin kom gående etter deg. Det så ut som om han lo litt av deg siden du fant så mye fint. Du hadde funnet ca. 10 plagg du skulle prøve. Så du dro med deg Justin og gikk inn og prøvde.

Etter du hadde prøvd ferdig, plukket du ut ca. 8 av de 10 plaggene, for du skulle kjøpe de. Det kom til å bli dyrt, men det var verdt det. Når du kom fram til kassen og skulle til å betale, dro Justin fram kortet sitt. ?Jeg betaler? sa han og smilte mot deg. ?Du kan ikke gjøre det Justin? sa du og så sjokkert på han. ?Selvfølgelig kan jeg det, det er mine penger, jeg velger selv hva jeg vil bruke de på? svarte han deg og smilte. Du bare ristet litt på hodet og lot han betale. Du kjente han såpass godt nå at det nyttet ikke diskutere med han. For når han først hadde bestemt seg for noe, nyttet det ikke å snakke han fra det. ?Tusen takk Justin? sa du og klemte han. «bare hyggelig *DN*, det var ingenting» sa han og smilte til deg etter at han hadde trukket seg fra klemmen. Du så at hodet hans nermet seg ditt.. Du kremtet. "hva er det?" spurte han og så rart på deg. "Ehm, vi er på en måte offentlig, var det ikke du som ville holde det skjult for en stund?" spurte du han. "åjo, det stemmer det" sa han og fniste. 

Dere var innom mange butikker, og du begynte å bli sliten. Så dere bestemte dere for å dra hjem. På vei ut av senteret, ser du en person du aldri hadde trodd å se her?

Hvem tror dere det er?

5+ kommentarer, og plis, kommenter noe annet en Mer, meeer, osv. Er så kjedelig å få sånne kommentarer!

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 13:



«Ehm, hvor er moren din egentlig?» spurte han igjen. Å nei, hvorfor måtte han dra opp dette nå?...

Du kjente at tårene presset på. Men du prøvde så godt som mulig å holde de tilbake. Justin så på deg at det var noe galt, for han ga deg et litt bekymret blikk. «Nei, det har seg sånn at..» begynte du, og du kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Justin tørket den forsiktig vekk med tommelen sin. «Du trenger ikke snakke om det?» sa han rolig å så bekymret på deg. «Jo, du må få vite det en eller annen gang» svarte du. Han bare nikket som svar. «Nei altså, moren min døde for omtrent et år siden. Hun hadde kreft i lungene og den var så stor at hun ikke kunne reddes.» fortsatte du og du kjente at flere tårer rant nedover kinnet ditt. «unnskyld *DN* det visste jeg ikke, jeg skulle aldri ha brakt det opp.» sa Justin rolig tilbake. Du kjente at tårene bare fosset på, du klarte ikke stoppe dem heller. Justin tok armene sine rundt deg og du gråt forsiktig inn i brystet hans. «Det går bra altså..» klarte du å stotre fram gjennom hikstene dine. «Nå tenker vi ikke mer på det, i kveld skal vi ha det koselig bare oss to» sa Justin og kysset deg forsiktig på hodet.

Han reiste seg opp fra sofaen og gikk ut på kjøkkenet. Du satt alene igjen i sofaen og bestemte deg for å gå opp på rommet til Justin for og freshe opp sminken. Du så sikkert helt forferdelig ut nå. Du gikk bort til speilet på rommet hans, og mascaraen din hadde rent nedover kinnene dine. Du fjernet fort sminken og tok på deg ny. Nå kunne man nesten ikke se at du hadde gråtet. Du gikk ned igjen og ut på kjøkkenet til Justin. Du tok armene dine forsiktig rundt livet hans, og han snudde seg. Du heiste deg opp på tærne og kysset han forsiktig på munnen. Det føltes så godt. Når du var med Justin var det som om hele verden stoppet opp. Som om det bare var dere to der. Du var virkelig forelsket i denne gutten. Dere holdt jo på. Så hvorfor ikke vise verden det?

«*DN*?» Spurte Justin. «Ja?» svarte du tilbake. «Ehm, angående det at vi holder på. Tror du vi kan holde det litt sånn skjult i forhold til paparazzier osv.?» spurte han deg med en litt skjelven stemme. «Selvfølgelig kan vi det» sa du og smilte mot han. Han bare smilte tilbake og kysset deg fort på munnen.

«hva er det du holder på med her ute egentlig?» spurte du igjen, og så litt rart på det han gjorde. «Jeg lager mat til oss» sa han stolt. «Ntå, du er søt, hva skal vi ha?» spurte du og la hodet ditt på skulderen hans. «vi skal ha spagetti» svarte han enda mer stolt. Du kysset han fort i nakken før du gikk ut i stua igjen.

Det var litt kjedelig å sitte der alene, så du bestemte deg for å gå ut å spørre om han trengte noe hjelp. ?Hei kjekken, trenger du noe hjelp? spurte du søtt. ?nei, ikke egentlig, jeg tror jeg klarer det selv? sa han og snudde seg. Du så opp i de nydelige brune øynene hans, og du så at hodet hans nærmet seg ditt. Du gikk forsiktig opp på tå og leppene deres møttes. Det var så deilig å kysse han. Han var utrolig flink på det også. Du kjente at tungen hans kom nære leppene dine, så du åpnet opp munnen og slapp tungen hans inn. Mange sommerfugler fløy rundt i magen på deg. Herregud å deilig deg var! Dere stod sånn en stund, før du trakk deg fra han. ?Kanskje du burde passe på maten? sa du og lo litt av han. Du så at han ble flau og han snudde seg og fortsatte med maten. ?Du kan bare gå inn i stua *DN*? sa han uten å se på deg. Han var så opptatt av maten. ?men det er så kjedelig å sitte der alene? sa du og lagde furte leppe. Han snudde seg mot deg. Du så fort opp på han med dådyr øynene dine. ?greit da, du kan være her med meg. Jeg har ikke noe imot det liksom? sa han og smilte. Du bare smilte tilbake og satte deg opp på kjøkkenbenken.

?Sånn nå er det ferdig? sa Justin og smilte til deg. Du satt fortsatt på kjøkkenbenken og Justin kom gående mot deg og gikk imellom beina dine. Nå var du like høy som han slik at du slapp å stå på tærne og han slapp å bøye seg. Leppene deres møttes på nytt. Og hendene til Justin gikk bak på ryggen din. Du kjente at han løftet deg opp, og armene hans ble plassert under rumpa de.

Justin sin synsvinkel: jeg løftet henne opp, og armene mine falt automatisk under rumpa hennes. Det var så deilig og bare stå sånn. Jeg kjente at munnen hennes åpnet seg, så jeg puttet tungen min inn i munnen hennes. Hun var så vakker. Og det var så fantastisk deilig å kysse henne. Vi stod sånn en stund før hun trakk seg forsiktig ifra meg. Jeg åpnet øynene mine og smilte til henne. Jeg bet meg litt i leppene samtidig, for å vise henne at jeg likte det som nettopp hadde skjedd. Hun smilte søtt tilbake og jeg smeltet av smilet hennes. Jeg slapp henne forsiktig ned fra armene mine, og begynte å dekke på bordet.

?Justin?? Sa *DN*, ?Ja?? svarte jeg og så spørrende på henne. ?Nei, det var ingenting, bare glem det? sa hun litt lavt og så ned. Jeg la fingeren min under haka hennes, sånn at hun så meg rett inn i øynene. Gud som jeg elsket de øynene. ?Fortell meg hva det er? sa jeg og smilte svakt mot henne. ?Det var ingenting, du kan bare glemme det? sa hun og så bort. ?greit? sa jeg og ble litt sur. Jeg hadde lyst til å vite hva hun skulle si. Men jeg måtte bare smøre meg med tålmodighet og vente til hun var klar for å fortelle det.

Vi satte oss ned ved middagsbordet. Jeg satt rett ovenfor henne og så henne dypt inn i øynene. Hun smilte til meg. Jeg begynte å ta på til meg selv, før jeg sendte maten til henne. ?Det ser godt ut? sa hun og smilte søtt til meg. ?Jo, takk, jeg får håpe du liker det? svarte jeg tilbake og smilte stolt. Hun ble ferdig før meg, og satt å ventet på meg til jeg ble ferdig. ?Herregud å mett jeg er? sa jeg til henne når jeg var ferdig. ?Enig, det var utrolig godt? sa hun tilbake og smilte. Jeg elsket virkelig den jenta, jeg var så utrolig glad inni meg over at hun ville holde på med meg! Det var en ubeskrivelig følelse jeg hadde for henne. Hun var så vakker. ?Så søt du er? sa jeg og smilte til henne. ?haha, nå må du gi deg? svarte hun tilbake og så dumt på meg. ?Jeg mener det! Du er kjempe søt? sa jeg tilbake og smilte litt flørtende til henne. ?Jo takk? svarte hun å så sjenert ned. Hun var så søt der hun satt. Jeg kan virkelig ikke beskrive det?

Hva tror du skjer videre?

Unnskyld for at jeg ikke har skrevet så mange deler i det siste. Men er ekstremt opptatt med jobben osv. så det blir litt dårlig med deler! Er også ganske så opptatt i helgen, pga jeg må hjelpe pappa med noe! 

6+ kommentarer

 - Heidi Gjesteblogger

Gjesteblogger



Heisann!

Jeg heter då Rikke(ikkje eieren) og jeg skal gjesteblogge her ein stond. Skal begynne med imagine i starten og kanskje begynne på ei historie senere.

Men vil dokke at jeg skal skrive historie og heller skrive deler litt inn i mellom eller skal jeg bare skrive imagine til jeg har sikkelig tid til å starte en historie?

Jeg seiler , danser, driller og spiller handball så håper dokke skjønner hvor lite tid jeg har på hverdagene når jeg skal gjøre lekser og. Men har veldig lyst å blogge her så jeg skal klare det.

Jeg trenger noen ideer på hva første imagine skal handle om så komenter visst du har et spesielt ønske. Gi gjerne respons om det e noe du ikke liker å lese om.

(bilde av meg)

Håper dere liker det jeg skriver, har aldri skrevet sikkelig historie før, men skal gjøre so godt jeg kan. Sorry for sein oppdatering fra min side.

-Rikke (gjesteblogger) <3

You are my everything, del 12:



Men det gjorde ingenting, for jeg tror hun kommer til å bli glad av dette..

*DN* sin synsvinkel: «Det er hemmelig» svarte han meg og ga meg et lurt blikk. Du ble litt skuffet der du stod. Men jaja, får håpe det ble bra. Du gikk inn i stua og satte deg ned i sofaen. Justin kom etter deg og satt seg ved siden av deg. Armen hans ble automatisk plassert på låret ditt. Du så ned på hånden hans, også opp på han og smilte til han. Han smilte det vakre smilet hans tilbake. Før du så at hodet hans nærmet seg ditt. Du lukket øynene, og kjente de deilige leppene hans treffe dine. Tusen sommerfugler fløy igjennom magen din. Det var så deilig å ha denne følelsen. Følelsen av forelskelse. Du trakk deg forsiktig fra han, og han bet seg forsiktig i leppen. Du smilte mot han og kysset han kort en gang til.

Justin skrudde på tven og la armen rundt deg, du satt deg godt til rette i armkroken hans og du følte deg utrolig trygg der du lå. «Justin?» spurte du han og så forsiktig opp på han. «Ja?» svarte han deg og smilte. «Hva er det som skjer mellom oss nå egentlig?» Spurte du litt lavt, men tror han hørte deg for det. «Jeg vet egentlig ikke. Jeg liker det utrolig godt *DN*, så jeg bare lurte på om du hadde lyst til å begynne å holde på med meg?» Spurte han deg søtt. Han var så søt der han satt. «Ja, det vil jeg! Mer enn noe annet» svarte du tilbake. Han smilte og kysset deg forsiktig på leppene. Han trakk seg ifra deg og smilte stort. Dere bare satt slik en stund og pratet om masse rart. Det var deilig å snakke med noen som faktisk skjønte deg. Men du hadde enda ikke fortalt om hva som skjedde med moren din.

«*DN*, kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin deg. «jaa?» svarte du tilbake. «Ehm, hvor er moren din egentlig?» spurte han igjen. Å nei, hvorfor måtte han dra opp dette nå?...

Tror dere *DN* forteller sannheten, eller ikke?

Synes dere jeg går for fort fram? Egentlig er det ikke så veldig fort fram, siden jeg har lagt sammen mage deler, egentlig hadde jeg vært på del 21 nå.. Bare si ifra!

6+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger  

You are my everything, del 11:



Han begynte å kjøre, og like etterpå kjente du en hånd på låret ditt?

Du smilte opp til han, og han snudde hodet sitt fort, for å så se tilbake på veien. Sommerfuglene fløy rundt i magen på deg. Du hadde virkelig begynt å få følelser for denne gutten. Dere hadde ikke kysset enda, men det hadde vært nære på mange ganger. Men av en eller annen grunn, ble dere alltid avbrutt. Pattie hadde blitt som en mor for deg, ettersom du tilbrakte ganske så mye tid hos Justin. Du elsket å være der. For dere var ganske ofte alene, siden Pattie og faren din jobbet såpass mye sammen. Men når dere var hjemme hos deg, skulle Even alltid være med. Og det endte opp med at han og Justin satt å spilte cod. Noe av det verste du visste.

Du hadde ikke merket at bilen stoppet engang. Men Justin satt å stirret på deg. Og det drev deg vekk fra tankene dine. «Haha, hva var det du tenkte på nå?» Spurte Justin deg og lo. «Nei, jeg var bare helt i min egen verden» svarte du og smilte søtt til han. Dere gikk begge ut av bilen og du merket at Justin gikk litt bak deg, så du stoppet ved inngangsdøren og ventet på han. 

Justin sin synsvinkel: Jeg gikk litt bak *DN*, herregud og fin rompe hun hadde. Den var helt syk. Hun hadde stoppet opp ved inngangsdøren, så jeg gikk opp til henne og smilte stort. Hun smilte det søte smilet sitt tilbake, og jeg holdte på å smelte. Det var utrolig fint. Jeg gikk inn, og jeg visste at vi var alene hjemme. Så jeg hadde planlagt noe helt spesielt til henne. «Er ikke Pattie hjemme?» Spurte hun meg og smilte søtt. «Nei, hun er på jobb med Daniel» svarte jeg. «Åja, hva skal vi gjøre i dag da?» sa hun og så på meg. Øynene våres møttes og jeg bare stod der og stirret på henne. Hun smilte forsiktig, og jeg la hånden min på kinnet hennes. Jeg lente meg nærmere henne, og leppene våres møttes. Herregud som jeg har lengtet etter å gjøre det. Det å kjenne de myke leppene hennes på mine. Mange sommerfugler fløy igjennom magen min. jeg trakk meg forsiktig fra henne og smilte til henne. Hun smilte tilbake og bet seg forsiktig i leppen.

«Jeg har planlagt noe spesielt for oss i kveld» svarte jeg henne og smilte. «Å, hva er det?» spurte hun meg glad. «Det er hemmelig» svarte jeg å så lurt på henne. Det så ut som om hun ble skikkelig skuffet av det. Men det gjorde ingenting, for jeg tror hun kommer til å bli glad av dette..

Hva tror du skjer den kvelden?

5+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 10:



Unnskyld for at jeg ikke fortsatte maratonet, men jeg ble ringt av sjefen min, og måtte forte meg til jobb fordi det var en som var syk! Fikk dessverre ikke sagt ifra, men si ifra en dag dere vil ha maraton, kanskje neste søndag! Eller en av de andre dagene, dere bestemmer. Unnskyld så mye!!

 

«Ehm, *DN*? Kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin det plutselig. «Eh, ja?»?

«Nei, forresten, bare glem det» sa han og så flaut ned. «Nei, Justin, si hva du skulle si» sa du og smilte varmt mot han. «Nei, altså, jeg bare lurte på om? ehm» sa han usikkert. «Bare spytt det ut Justin.» sa du med litt irritert stemme, du hatet når de ikke klarte å si ting som det var. «Jeg bare lurte på om du ville være med meg på date på fredag?» sa han og så sjenert ned. Det så ut som om han rødmet. «eh, Justin, jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg» svarte du tilbake. «Du trenger ikke hvis du vil altså» sa han fort og så opp på deg. «Det er bare det at vi ikke har kjent hverandre så lenge, jeg mener.. at vi burde ta oss bedre tid til å bli kjent med hverandre» sa du og smilte til han. Du prøvde å si det på en måte sånn at han skulle forstå det å ikke bli såret. «Nei, jeg skjønner det, bare glem at jeg spurte» sa han og smilte mot deg. «Vi skal ikke begynne å komme oss hjemover snart da?» Spurte du og så bort på han. «Jo, det kan vi sikkert» sa han og smilte. «Skal du noe senere i kveld forresten?» la han til fort. «Nei, jeg tror ikke det, hvordan det?» Spurte du og så bort på han. «Nei, jeg bare tenkte at vi kanskje kunne se på film sammen, også kunne vi dra med oss Even, Chaz og Ryan?» sa han og smilte mot deg. «ja, det var en god idé! Jeg ringer Even og spør om han er med» sa du mens du fiklet nedi veska de etter mobilen din. «Gjør det, så kan Even få en mulighet til å få noen flere venner her nede» sa Justin. Selv om du ikke så på han kunne du høre på stemmen hans at han smilte.

 

«Hei Even!» sa du glad når han tok telefonen. «Hei *DN*, hva er det du lurer på?» spurte han usikkert tilbake. «Nei, jeg bare lurte på om du var med på filmkveld med meg og Justin og kompisene til Justin?» Spurte du søtt. «Ja, det hadde vært dritkult» sa han glad tilbake. «Flott. Vi skal være hos Justin, så vi kommer innom å henter deg snart. For jeg må hjemom å skifte osv.!» svarte du glad tilbake. «Den er grei, vi snakkes da søss» sa han og la på.

«skal vi kjøre hjem?» spurte Justin deg. «Ja, det kan vi gjøre. Men jeg må dusje og sånt før vi drar til deg?» sa du til han og så spørrende på han. «hmm, du kan enten dusje hjemme å få faren din til å kjøre deg, eller så kan du jo bare dusje hos meg» sa han og smilte til deg. Egentlig hadde du mest lyst til å dusje hjemme, så du satset egentlig på at faren din var hjemme sånn at han kunne kjøre deg. Du pakket sammen fort og de andre gjorde det samme. Dere gikk bort til bilen og du satt det kjapt foran for det var det du likte best. Chaz så skikkelig oppgitt bort på deg og satte seg bak.

«Jeg er hjemme!» ropte du idet du kom inn døra. Even kom løpende mot deg og ga deg en stor klem. «Haha! Hva var det for noe?» spurte du og så rart på han. «Jeg vil bare vise søsteren min hvor glad jeg er i henne, får jeg ikke lov til det?» spurte han og smilte søtt til deg. «Ntå, du er søt da!» sa du og kysset han på kinnet. «er pappa hjemme forresten?» spurte du Even. «Nei, han er på jobb» svarte han fort tilbake. «Faen!» utbrøt du. «Hva er det med deg a?» spurte han og så rart på deg. «Er bare det at jeg må dusje før vi skal se film osv. og jeg har ikke så veldig lyst til å dusje hos Justin» sa du og smilte falskt til han. «Skjønner, men jeg kan gå ut å si at vi skal vente på deg hvis du vil det? Så kan vi gutta bare sitte her inne å slappe av så lenge. Men det er bare hvis du ikke bruker så lang tid!» sa han og så alvorlig på deg. Men du kunne se at det gjemte seg et lite smil der inne også. «den er grei, du er best!» sa du og fortet deg opp og inn i dusjen.

Du ble ferdig i dusjen og kledde fort på deg. Du orket ikke så veldig pyntete klær nå, så du tok på deg en ola shorts og en løs topp over.

Imagine at det var dette *DN* hadde på seg, minus veska. 

 

Du sminket deg fort, men ikke for mye. Også gikk du ned til de andre. Du merket at Justin stirret på deg når du kom gående nedover. «du brukte lang tid» klagde Even. «sorry da, jeg er jente, hva faen forventer du?» spurte du og så dumt på han. «Ntåå, søsken kjærlighet, sa Chaz og smilte til deg. «Ha ? ha Chaz» sa du å stirret dumt på han. «hva? Dere er søte da!» sa han og smilte stort til deg.

 

Dere satt dere inn i bilen å begynte å kjøre. Det tok ikke så veldig lang tid før dere kom til huset til Justin. Du gikk ut av bilen, og du fikk et fantastisk syn. «WOW!» utbrøt du.

«Hva er det?» spurte Justin og smilte til deg. «Herregud for et hus!» sa du og så utover huset. «Det er ikke så stort da» sa Justin som om det ikke var noen ting. Du sa ingenting, men bare fulgte med Justin inn i huset. «Mamma! Jeg er hjemme!» ropte Justin inn. Pattie kom ut i gangen og smilte til dere alle. «Hei dere!» sa hun søtt. «Heei» svarte du fort tilbake før noen andre rakk å reagere. «Vi skal bare se på film her, er det greit?» spurte Justin og kysset Pattie på kinnet. «Jaja, kos dere så mye unger. Vil dere ha noe snacks til filmen?» Spurte Pattie søtt. Justin bare så spørrende på dere, som svar til at vi skulle svare Pattie. Det var ingen som sa noe. «Bare ta noe du Pattie» sa du og smilte til henne.

Dere satt dere oppe på rommet til Justin. «og du synes mitt rom var fint? Se på ditt eget da idot» sa du og så dumt på han. «Haha, det er jo ikke så fint dette da..» svarte han tilbake. «Du har til og med speil her! Det er det ikke mange gutter som har» sa du og gikk bort til speilet for å se deg i det. «Jada, du er så fin *DN*» sa Even med en dum tone. «Jeg synes faktisk hun ser bra ut» sa Justin og smilte til deg. «Takk Justin, det er vertfall noen som synes det!» sa du og så stygt bort på Even.

Dere satt på en film. Du og Justin satt i sengen alene, mens de andre satt på en sofa ved siden av. Du tok dynen over deg fordi du frøys litt. «er du kald?» spurte Justin deg og smilte et søtt smil. «ja, litt» sa du og smilte tilbake. Han la armen sin rundt deg, sikkert for å varme deg. Du kjente en kriblende følelse gå igjennom kroppen din. Hånden hans strøyk deg igjennom håret ditt, og du kjente at du ble søvnig. Øyelokkene dine ble tyngre og tyngre og til slutt sovnet du.

«hysj da, ikke vekk henne» det var Justin sin stemme. Filmen var nok ferdig, og de andre guttene bråket veldig mye. Du åpnet forsiktig opp øynene dine, og Justin sitt blikk møtte ditt. Du smilte smått mot han og reiste deg opp. «Sovet godt?» Spurte Justin deg og smilte. «mhm, bortsett fra at jeg ble vekket av de idiotene der borte» sa du og pekte på de andre guttene. Du gikk bort til speilet for å se hvordan du så ut. Ikke et pent syn. «Even, kanskje vi burde komme oss hjem snart? Klokken er 11, kan hende pappa lurer på hvor vi er.» sa du til han. «Ja, enig. Men hvordan kommer vi oss hjem da?» spurte han og så dumt på deg. «Jeg kan kjøre dere jeg!» sa Justin før du rakk å svare. «Ja, tusen takk!» sa du og smilte til han.

Dere satt dere inn i bilen og selvfølgelig fikk Even plassen foran. Du merket at Justin så på deg i speilet hele tiden. Du bare smilte til han og så ut vinduet. Justin parkerte bilen og dere gikk ut, Even gikk inn med en gang og du var på vei, men Justin stoppet deg ved å dra i armen din. Du snudde deg mot han. «hva er det?» Spurte du og så han rett inn i øynene. «Jeg ville bare si natta til deg» sa han og smilte søtt. Han åpnet armene som et tegn på at du skulle gå inn i dem. Du gikk mot han og siden han var litt høyere enn deg hadde du hodet ditt på brystet hans. Det var så deilig å kjenne de sterke armene rundt kroppen din. Du følte deg så utrolig trygg. Du slapp klemmen og smilte til han, før du snudde deg og gikk inn. Etter du hadde kommet inn og lukket døra etter deg lente du deg mot den og smilte stort. «Jøss, hva har skjedd med deg a?» sa Even og så dumt på deg. «Hæ? Nei ingenting» sa du og smilte.

 

*1 måned senere*

Det var dagen dere skulle starte på den nye skolen. Du gruet deg veldig, og du visste ikke helt hva du skulle ha på deg. Du hadde lyst til å være litt fin, sånn at du gjorde et godt førsteinntrykk. Du bestemte deg for en lyseblå ola shorts og en sort singlet. Du tok også på deg en rosa cardigan over også fant du fram noen søte ballerina sko. Du fant også fram et par solbriller som matchet klærne.


Dette hadde *DN* på seg.

Du hadde planlagt med Ryan at han skulle komme å hente deg og Even, siden dere gikk på samme skole. Akkurat i det du var ferdig med å sminke deg og rette håret hørte du faren din rope nede. «*DN*, kom og spis, Ryan er her om 10 minutter». Du fortet deg å pakke ned ting i Marc Jacobs vesken din, før du gikk ned og spiste. Du gledet deg utrolig mye til å dra på den nye skolen. Så egentlig hadde du ikke tid til å spise. «Her, ta en brødskive» sa faren din og ga deg en. «Jeg er egentlig ikke sulten..» sa du og smilte til han. «Kjære deg, du må spise» sa faren din strengt og så alvorlig på deg. «Greit da», sa du og tok en bit av brødskiva. Lenger kom du ikke før du hørte det tute på utsiden. «EVEN! Kom nå, Ryan er her!» ropte du opp til han. Du kysset faren din fort på kinnet før du løp ut døren.

 

Dere kom fram til skolen etter en kjøretur på 10 minutter. Skolen var faktisk overraskende fin, men du og Even var nødt til å gå til rektor siden dere var nye her. Ryan viste dere veien og du banket forsiktig på. «Kom inn» sa en mørk stemme. Du åpnet forsiktig døren og gikk inn sammen med Even. «Hei, dere må være de nye elevene? Stemmer det?» spurte han dere. «Ehm, jaa det er oss» sa du og smilte skjevt. «Okei, her har dere timeplanen deres, og ettersom dere er tvillinger, og dere er nye, så har jeg satt dere i samme klasse» sa han og smilte. Du bare nikket som svar og smilte tilbake. «Også har dere fått hvert deres skap, her er numrene, og alle bøkene dere trenger ligger allerede i skapet, håper dere koser dere her på skolen» sa han og reiste seg opp som et tegn på at dere var ferdige. «Tusen takk» svarte dere begge i kor og gikk ut av kontoret hans.

«Okei, vi har engelsk i første time» sa du og så bort på Even som var for travel med å finne skapet sitt. Du bare så oppgitt på han og gikk for å lete etter ditt eget skap. Du fant det, og tok ut engelsk boka di. Even kom gående mot deg, og sammen gikk dere til klasserommet. Du banket forsiktig på og gikk inn med Even rett i helene på deg. «Hei, Jeg er mr. James og jeg er engelsk læreren deres» sa mannen og smilte til dere. «Hei» sa dere begge i kor. «Ja, klasse, vi har da fått to nye elever i klassen vår. De heter *DN* og Even. Ønsk dem hjertelig velkommen» sa han mens alle de andre elevene så nysgjerrig på dere. «*DN* du kan sette deg ned ved siden av Ryan, og Even du kan sette deg der borte med Chaz.» sa han og smilte til dere.

Engelsk timen var lang og kjedelig, meste parten av tiden brukte du på å snakke med Ryan. Selv om du egentlig burde gjort oppgavene. Når det ringte ut, skrev du fort ned oppgavene slik at du kunne gjøre de hjemme. Ryan fulgte dere til kantinen, slik at dere kunne få kjøpt noe mat, ettersom dere ikke rakk å ta med dere mat pakke. Du kjøpte deg bare et lite eple, siden du ikke var så sulten. Even derimot tok med seg masse junk food. Du skjønte deg virkelig ikke på den gutten.  At han kunne spise så mye, uten å legge på seg i det hele tatt? Du bare ristet på hodet og satt deg ned på bordet sammen med Ryan. 

«Så, hvordan liker du skolen så langt?» Spurte Ryan deg og smilte. «Den virker helt okey den» sa du og smilte tilbake. «Hva er planen for i dag da?» Spurte han deg igjen. Sikkert bare for å starte en samtale. «Nei, jeg skal være med Justin» sa du og smilte. Du og Justin hadde fått utrolig god kontakt. Og dere hadde faktisk begynt å flørte litt. Men det var bare når det var dere to, sånn at ingen andre merket det. Even ble så utrolig overbeskyttende når det gjaldt deg og andre gutter. Det var nesten som om du skulle forbli singel for alltid. For han mente at han alltid måtte godkjenne gutten før du fikk lov. Men han og Justin var jo bestevenner, så hvorfor skulle han ikke godkjenne han. Du ble avbrutt av tankene dine da skoleklokken ringte. Du tok med deg vesken og gikk til skapet for å hente matte bøkene dine. Matte verdens kjedeligste fag.

Du satte deg ved siden av Chaz denne timen, Chaz var mye morsommere å snakke med i forhold til Ryan, for han var så seriøs når det gjaldt skolen. Ikke det at du ikke skulle bli det. Men du bare orket ikke akkurat i dag, siden det var første dagen. «Hey» sa du og dumpet ned på stolen ved siden av Chaz. «Hei» sa han glad og smilte til deg. «Hvem var hun dama du stod og holdt rundt i stad?» Spurte du nysgjerrig og så spørrende på han. «Ehm..» sa han og så flaut ned. Du tok en finger under haka hans slik at øynene deres møttes. «Fortell meg Chaz, du vet du kan fortelle meg alt» sa du støttende. Han smilte til deg før han fortsatte. «Det er en jente jeg holder litt på med da. Hun heter Susanne» sa han og rødmet. «Aww, så søtt!» sa du litt høyt. Så hele klassen snudde seg mot deg og Chaz. Han ble enda rødere nå, men du satt bare å lo.

Dagen var ferdig og Justin stod utenfor å ventet på deg. Siden du skulle være med han hjem. Du satte deg inn i bilen med han og smilte stort. Han begynte å kjøre, og like etterpå kjente du en hånd på låret ditt?

Sånn, håper jeg har gjort det godt igjen nå, regner med at dette er omtrent alle delene jeg hadde tenkt til å skrive idag, og siden jeg bare måtte avlyse maratonet, så fikk dere en ekstra lang del nå! Btw, skal jobbe imorgen også, så kommer vel ingen deler før etter 18.00.

8+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

 

 

 

You are my everything, del 9:



«Jeg blir med deg opp jeg». Sa Justin og løp etter deg? 

Du la deg ned på håndkle ditt og Justin kom fort etter og la seg ned han også. Du hadde faktisk blitt ganske så brun på de ukene du hadde bodd i Atlanta. Det var utrolig deilig at du ble så fort brun i forhold til Even. For da kunne du erte han med at du var brunere enn han. Du dro ned bikini buksa de litt for å se på skillet ditt. Fyfaen du hadde fått en ganske så bra skille altså! «Wow, for en skille» hørte du Justin utbryte når du gjorde det. «hihi, det er digg ikke sant?» sa du på en litt tulle flørtete måte. «damn, jo det er det» sa han og smilte mot deg. «Men har du lyst på en is?» Spurte han deg. «Ehm, ja takk!» sa du og smilte skjevt tilbake. «hva vil du ha da?» spurte han deg og reiste seg opp. «Ehm, jeg tar een.. sjokolade is jeg» sa du og smilte mot han. «den er grei, jeg kommer snart» sa han og løp bortover stranden.

Chaz og Ryan kom opp fra vannet og la seg ned dem også. Chaz smilte stort til deg, du smilte tilbake og la deg ned og lukket øynene. «Så, hva synes du om Justin» Spurte en stemme deg om. Du åpnet øynene og det var tydeligvis Chaz som hadde spurt deg. «Nei, han virker som en utrolig kul fyr han» sa du og reiste deg opp. «Er det noe på gang mellom dere?» Spurte Chaz igjen. «Ehh, nei? Hvorfor tror du det?» Spurte du og så rart på han. «Nei, jeg har bare sett at Justin ser en del på deg. Ikke så rart når du er så pen da» sa han og smilte.

Dere rakk ikke snakke mer om det før Justin kom tilbake med isen. Damn sjekk på den fine sixpacken han hadde. Du var helt i din egen verden, men du ble avbrutt av Justin som rakte isen din mot deg. «tusen takk» sa du og smilte mot han. «Ey, hvor er vår is da?» spurte Chaz febrilsk. «Du får kjøpe selv» sa Justin og blunket til deg. «det er så dårlig gjort» sa Chaz og reiste seg surt opp. Han og Ryan gikk bort til is butikken for å kjøpe de også. «Ehm, *DN*? Kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin det plutselig. «Eh, ja?»?

Hva tror dere Justin skal spørre om?

5+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 8: (Maraton)



«Ikke slipp meg» sa du og så alvorlig på han. Tror du han hørte. Plutselig slapp han og du falt under vannet?

Du kom opp til overflaten igjen og hostet. Du var jo ikke klar for å gå helt under. «Oi, unnskyld *DN* var ikke meningen at du skulle få masse vann i munn» sa han og holdt latteren inne. Chaz og Ryan stod der og holdte på å le seg i hjel. Du bare gikk surt opp igjen. Men Justin tok tak i armen din. «*DN* da, ikke vær så sur. Vær her å bad med oss» sa han og smilte det vakre smilet hans. «Ja, men jeg er kald, takket være deg» svarte du litt surt tilbake. Men egentlig var sannheten at du ikke klarte å være sur på han. «Plis?» spurte han søtt tilbake. «Greit da» sa du og smilte tilbake.

Justin sitt synsvinkel: «Plis?» spurte jeg søtt tilbake. «Greit da» sa hun og smilte det vakre smilet sitt. Jeg hadde virkelig falt for denne jenta. Derfor prøvde jeg å flørte litt. Men hun virket så tilbake holden, så jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd i livet hennes siden hun var så hemmelighetsfull. Men jeg skulle ikke gi opp, jeg skulle klare å få henne. Uansett hva det kostet. Jeg hadde jo tross alt fri hele sommerferien.

Hun hadde så perfekt kropp, der hun stod med langt vått hår, hengende nedover skuldrene, og den flate brune magen hennes. Man kunne drømme seg helt bort i det. Men nei, nå måtte jeg skjerpe meg, sånn at hun ikke så at jeg stod å så på henne. Jeg gikk bort til henne. Hun smilte søtt til meg og fortsatte å le med Chaz. Det virket som om de to hadde fått god kontakt på kort tid. Men jeg er bare glad for at jeg fikk kjangsen til å bli kjent med en så fantastisk jente. Og det at jeg faktisk prøvde å kysse henne første dagen var en tabbe jeg aldri skulle gjort. Men heldigvis tilga hun meg for det, det er jeg veldig glad for. Hvis ikke hadde vi ikke hatt så god kontakt som vi har nå. Er god venn med Even også, men grunnen til at jeg drar til han er for å være med *DN*.

*DN* sitt synsvinkel: du hadde merket at Justin så på deg veldig ofte. Men du brydde deg ikke så veldig mye om det. Du hadde det utrolig koselig med Chaz og alle de andre. Chaz var faktisk den som var mest åpen mot deg, i forhold til at du møtte han i dag. Plutselig kjente du noen armer komme rundt livet ditt bakfra. Du snudde deg og der stod Justin og smilte til deg. Du bare smilte tilbake. «Men jeg går opp nå, begynner å fryse» sa du og begynte å gå oppover. Selv om det var deilig at Justin holdt rundt deg hadde du lyst til å bli litt brun også. «Jeg blir med deg opp jeg». Sa Justin og løp etter deg?

Hva skjer videre?

4+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 7:



UNNSKYLD! Sjefen holdt meg igjen alt for lenge på jobb idag, så kom ikke hjem før for en halvtime siden! Men hva sier dere til maraton i morgen? Så kan jeg gjøre det godt igjen da! Si ifra på kommentar feltet, om dere vil ha maraton eller ikke :) isåfall starter maratonet rundt klokken 14.00 imorgen! 

«Ja, selvfølgelig» svarte Justin og reiste seg fra sofaen. Hva var det de skulle snakke om nå?...

De ble borte en lang stund, du lurte veldig på hva de snakket om. Når faren din skulle snakke med deg ble dere ikke borte så lenge. Du ble avbrutt av tankene dine ved at Even kom ned og satt seg ved siden av deg. «så, hva synes du om Bieber a?» spurte han deg med et lite smil om munn. «Nei, han virker grei han, har ikke snakket så mye med han. Men kanskje vi blir gode venner. Jeg vet ikke» Svarte du uinteressert tilbake. Du ville liksom ikke forelske deg i en kjendis. Tenk å være sammen med en kjendis, det måtte være ditt verste mareritt.

Justin kom tilbake og satt seg i sofaen ovenfor deg, siden Even satt ved siden av deg. Det virket som om han ikke ville trenge seg på. Han satt der og bare så på deg, mens du og Even så litt rart fram og tilbake på hverandre. Det var en veldig klein stillhet mellom deg og Justin. Ikke visste du hvorfor, men det var nok på grunn av at han hadde prøvd å kysse deg.

*1 uke senere*

Du og Justin hadde blitt utrolig gode venner på kort tid. Dere var sammen nesten hver eneste dag, ettersom det var sommerferie. Du gikk helt surr i dagene, og døgnrytmen din var helt på villspor. Du skulle være med Justin i dag også. Dere skulle ned på stranden sammen med noen av kompisene hans. Du gledet deg skikkelig til å møte kompisene hans, du lurte på om de var så jordnære som det Justin var. Ja, når du først møtte han synes du ikke noe om han, men tror på en måte han ikke ga opp å prøve å bli kjent med deg. Du våknet overraskende tidlig denne dagen. Du gikk fort inn på badet og fikk helt sjokk når du så deg i speilet. Håret stod til alle kanter, og du hadde glemt å ta av sminken dagen før, så du hadde masse sminke over hele ansiktet. Even kom også inn på badet. «Wow, herregud som du ser ut!» sa han og lo av deg. «ha ? ha» sa du sarkastisk tilbake. Du gikk inn på rommet ditt og fant noe fint å ha på deg over den nye bikinien din.



Bikinien, kjolen, skoa og veska til *DN*

 

Du satt også håret ditt opp i en stram hestehale før du gikk ned til kjøkkenet for å spise frokost. Der satt faren din med morgen kaffen sin. «God morgen pappa!» sa du og smilte varmt til han. «God morgen solstråle, så glad du er i dag da?» sa han og så spørrende på deg. «Ja, har jeg ikke lov til å være det kanskje?» Spurte du og så dumt på han. «jojo, det er bra du er det. I motsetning til det du pleier å være» sa han og la på en liten latter på slutten. Du bare så oppgitt på han og gikk til kjøleskapet. Du tok fram to egg og en bacon pakke. Du tok fram stekepannen og begynte å steke. «EVEN!» ropte du opp. «JA?» svarte han surt tilbake. «Skal du ha frokost får du komme nå!» ropte du opp igjen. Du så en trøtt Even komme til syne med et surt blikk. «jøss, så glade vi var i dag» sa du og så rart på han. «ha ? ha» svarte han trøtt og satte seg ved kjøkkenbordet. Du ga han ett av eggene og litt bacon på en tallerken før du satte deg ned med din egen. «Så hva skal du gjøre i dag da, kjære lillebror?» spurte du han. «hmf, jeg er ikke lillebroren din..» sa han surt og så ned i maten sin. «joo, for jeg er født to minutter før deg!» sa du stolt. «samme det, du oppfører deg mindre enn meg uansett» sa han og så stygt på deg.

Du ble fort ferdig med frokosten og ryddet opp etter deg. «Pappaa?» spurte du med en søt stemme. «Hva er det du vil nå da?» sa han oppgitt. Det var rart at han alltid skjønte at du ville noe, når du lagde den stemmen. «Nei, jeg bare lurte på om jeg kunne låne bilen til stranden?» Spurte du like søtt. «Beklager vennen min, men jeg trenger den selv i dag. Skal til kontoret å arbeide, siden Even alltid sitter å spiller får jeg ikke konsentrert meg.» svarte han deg tilbake. «åh» sa du surt tilbake. Du tok opp telefonen din og tastet inn nummeret til Justin. «Hey *DN*!» svarte han glad. «Hei Justin!» sa du like glad tilbake. «Hvaskjer?» Spurte han deg. Han hørtes litt trøtt ut, men det var kanskje ikke så rart siden klokken bare var 09.30. «Nei, jeg bare lurte på om du kunne plukke meg opp på veien til stranden? For jeg får ikke låne bilen, siden pappa må bruke den» sa du søtt. «ja, selvfølgelig kan jeg det! Når er det vi skal dit?» spurte han deg tilbake. «Jeg tenkte at vi kanskje kunne dra nå snart? Og du høres litt trøtt ut, vekket jeg deg?» spurte du usikkert tilbake. «ehm, jaa, egentlig så gjorde du det!» svarte han. «oi, unnskyld, det var ikke meningen!» svarte du flaut tilbake. «haha, det går bra *DN*, jeg måtte ha stått opp en eller annen gang uansett» svarte han, og du kunne høre på stemmen hans at han smilte på den andre siden. «okei, kom å hent meg rundt kl. 10 da?» spurte du enda søtere. «den er grei, vi snakkes snart» sa han og la på. Du fortet deg opp å pakket resten av sakene du skulle ha med til stranden. Du var så ekstremt spent på å møte kompisene til Justin. Det tutet utenfor og du fortet deg å ta på skoene før du løp ut til bilen.

«Hey» sa du glad når du satt deg inn i bilen. Justin bare smilte til deg og begynte å kjøre. Når dere kom fram til stranden fant dere dere et fint sted å ligge, du tok av deg kjolen din, og du merket at Justin stirret på deg. «Hva er det?» Spurte du og så litt rart på han. «nei, ingenting» sa han og så vekk, du så at han ble litt flau. «Men snart kommer Chaz og Ryan også!» sa han glad og la seg ned sammen med deg. "Chaz" tenkte du inni deg, det navnet hadde du hørt før, du kunne bare ikke plassere det. «Kult, jeg gleder meg til å møte dem» sa du glad tilbake. Du lukket øynene og bare kjente den varme solen steke på kroppen din. Plutselig kommer det noen å skygger for solen. Du åpner øynene og der står Chaz!

Du fikk helt sjokk når du så hvem som stod der. «Chaz?» sa du sjokkert. Justin så helt forvirret ut. «Hva? Kjenner du Chaz?» Spurte han deg. «Ehm, jaa. På en måte, eller når jeg og Even var på stranden rett etter vi flyttet hit, så skjøt han ballen i hodet på meg» sa du og smilte litt. «Åja, det var rart.» sa Justin tilbake og så litt rart på deg. «Chaz la seg på et håndkle ved siden av deg og smilte til deg. Ryan som du bare så vidt hadde hilst på la seg på andre siden av Justin. Dere koste dere utrolig mye, de andre guttene bestemte seg for å gå ut å bade, men du ville heller ligge å bli brun, så du gadd ikke være med. Du puttet inn øreproppene og satte på musikk.

Du lå der en stund før du plutselig kjente noen kalde hender på magen din. Du tok ut øreproppene og åpnet øynene. «Justiin» sa du surt. «Hihi, hei på deg også *DN*» svarte han søtt tilbake. «Det var kaldt» sa du og latet som om du var sur. «Ikke vær så sur da, søta» svarte Justin deg tilbake. Søta? Kalte han deg nettopp søta? «Søta?» svarte du tilbake. «ja? Du er søt da» sa han og smilte stort til deg. Du kjente at du ble helt varm i hele deg. Hadde du virkelig begynt å falle for denne gutten? Nei, du kunne virkelig ikke gjøre det. Men hver gang han sa noe til deg, eller smilte til deg, ble kroppen din helt anspent og du følte en følelse du aldri har følt før. Det var noe spesielt med denne gutten. Du visste bare ikke hva.

Du la deg tilbake på håndkle ditt. «Bli med å bad da *DN*» Ropte Justin fra sjøen. «Nei, jeg orker ikkee» svarte du tilbake. «Du har jo ikke badet noe i dag» sa han og så sjokkert på deg. «Nei, det er fordi jeg prøver å bli brun» svarte du søtt tilbake. «Hvis du ikke går uti frivillig, er jeg nødt til å tvinge deg» sa han, og nå stod han rett over deg. «Du våger ikke Justin» sa du og så sint på han. «Han tok tak under beina dine og løftet deg opp. «Justin! Slipp meg nå!» skrek du til han. Det virket ikke som om han gadd å høre, for nå stod han uti vannet med vann opp til magen. Du klamret deg fast til nakken hans og holdt deg godt fast. «Ikke slipp meg» sa du og så alvorlig på han. Tror du han hørte. Plutselig slapp han og du falt under vannet...

Hva skjer? 

 

Som sagt, kan jeg ha maraton imorgen, for skal ingenting (tror jeg), ikke før senere på dagen hvertfall. Si ifra om dere vil!

7+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

 

You are my everything, del 6:



Unnskyld så mye! Har vært opptatt i hele dag, så kom desverre ingen deler før nå! Men skal gjøre det godt igjen, dere får en lang del nå! 

 

Herregud, for noen fantastiske øyne han hadde. De brune øynene, som kunne fått en hver jente til å smelte. Du så at hodet til Justin kom nærmere, og... 

Du måtte finne på en unnskyldning fort! For du hadde ikke så veldig lyst til å kysse en gutt som du nettopp hadde møtt, selv om han var kjempe kjekk, og snill, og hyggelig, og hadde det mest fantastiske smilet. Nei *DN* nå må du skjerpe deg, sa du til deg selv. Ikke høyt sånn at Justin hørte deg, men nok til at du forstod det selv. Du latet som om du måtte nyse og snudde hodet ditt, du så i sidesynet at Justin så litt skuffet ut, men det måtte bare bli sånn. 

"Unnskyld, jeg måtte bare nyse" sa du og smilte søtt. "Det går fint" svarte han og smilte tilbake. Even hadde gått på rommet sitt for lenge siden, pga filmvalget til Justin. Du derimot, elsket filmen han hadde valgt. Det var litt ubehagelig at han stirret på deg hele tiden, men ok. Klokken var blitt 21.00 når filmen var ferdig. Mobilen din som lå på bordet lyste plutselig opp. Du tok den opp å så at du hadde fått en melding av din bestevenninne som fortsatt bodde i Canada. *Hei, *DN*, jeg savner deg så utrolig mye, er ingenting å gjøre her siden du ikke er her lenger <3* du smilte av hva hun skrev, og det så ut som om Justin merket dette. «Hva er det du smiler sånn av?» Spurte han og smilte til deg. «Nei, det er bare bestevenninnen min fra Canada. Hun bare sendte meg en melding». Svarte du og smilte tilbake. *Hei, Danielle, jeg savner deg veldig jeg også, er ikke noen ting å gjøre her, har ingen venner. Er så kjedelig, er nesten bare med Even hver eneste dag -.-, forresten, Justin Bieber er i huset mitt nå! <3* svarte du tilbake. Grunnen til at du skrev det siste var fordi Danielle alltid hadde vært en fan av Justin Bieber, hun elsket han sånn helt seriøst. Det var alt hun snakket om. Så hun kom nok til å bli veldig sjalu nå.

 

Etter filmen var det egentlig litt klein stillhet før Justin brøt den. «Så, hva har du lyst til å finne på?» Spurte han og stirret deg rett inn i øynene. Herregud og vakre øyne han hadde. Du hadde aldri trodd at han skulle være så pen! Du hadde aldri hatet han, men du hadde ikke akkurat likt han heller. «Nei, jeg vet ikke helt. Har du noen forslag?» Spurte du tilbake, og smilte til han. «ehm, du kan jo vise meg rommet ditt da?» spurte han og så spørrende på deg. Du bare nikket og dro han med deg opp på rommet ditt. 

«wow, for et fint rom» utbrøt Justin og så seg omkring. Du bare lo litt av han og satte deg ned på senga. Etter han hadde sett seg rundt omkring, satt han seg på senga med deg. Han satte seg veldig nærme, og bare så deg inn i øynene. Han la den ene hånden sin på kinnet ditt, og han stirret på leppene dine. Herregud, skulle Justin prøve å kysse deg igjen? Den gutten ga seg aldri! Han burde egentlig ha tatt hintet når jeg latet som om jeg nøys forrige gang, men tydeligvis ikke. Han kom bare nermere og nermere deg, og du måtte finne på en unnskyldning til, du kunne bare ikke kysse han første dagen! Så horete var du ikke, det er kanskje ikke horete, men du følte fortsatt at det ble helt feil, samtidig med at han var kjendis. 

Du reiste deg fort opp og så litt rart på han. «Hva er det?» Spurte han deg med et bekymret uttrykk. Hva skulle du svare? Du kunne jo ikke bare si det som det var. «Ehm, jeg må bare på do» sa du som en unnskyldning. Han bare nikket som svar og du gikk fort inn på badet. Herregud, hva skulle du gjøre? Du kunne ikke gå ut igjen nå, tenk om han prøvde å kysse deg igjen. Du kunne ikke akkurat være så lenge inne på do heller, så du måtte finne ut en måte først. Du måtte tenke kjapt.

Du gikk forsiktig ut på rommet ditt igjen. Faen, Justin var der enda. Han smilte stort mot deg, og du bare smilte litt falskt tilbake. Det ble en litt klein stillhet nå. Før du tok motet til deg og spurte: «Hvorfor prøvde du å kysse meg egentlig?», «Ehm..» sa han bare og så flaut ned i bakken. «Jeg bare.. synes du var så pen? også bare skjedde det, på en måte» la han til, men du kunne høre at han hadde en litt skjelvende stemme.

Du viste ikke hva du skulle si. Du bare stod der helt sjokkert og ikke sa noen ting. Det virket som om Justin ikke helt skjønte hva som skjedde. Det gikk en lang stund før du kom til deg selv. Da hadde du bare stått på gulvet. Og det virket som om Justin hadde blitt lei av å se deg sånn, for han var borte nå. Du gikk inn på rommet til Even, og der satt selvfølgelig Justin. «Faen», tenkte du. Du gikk fort ut igjen, men Justin ropte etter deg. Du gikk bare fort inn på rommet ditt og la deg ned i senga.

Det banket på døren, du så ikke hvem det var, siden du lå med hodet ditt ned i puta. Du kjente at noen satt seg forsiktig på senga di. Du kjente også at noen strøk deg forsiktig på ryggen. Du så forsiktig opp og det var faren din som satt der. «Hva gjør du her? Jeg trodde det var Justin som satt her jeg..» sa du forsiktig til han. «han kom ned til oss i stad, også sa han hva som hadde skjedd.» «Åneii» tenkte du.

Du bare så litt flaut ned i senga de, før du satt deg ordentlig opp. Du ville ikke møte faren din sitt blikk. Men du visste at du måtte det etter hvert. Du så forsiktig opp på han og han satt der med et bekymret blikk på deg. «*DN*, du vet at du må fortelle det en eller annen gang ikke sant?» Spurte faren din deg forsiktig. «ja, jeg vet. Det er bare det at, ja, vi satt her inne, fordi han ville se rommet mitt. Også plutselig?» du stoppet litt opp og så ned i sengen din igjen. «også, bare lente han seg mot meg, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre..» fortsatte du og så opp på han igjen. Det virket som om han skjønte deg, fordi han sa ingenting, men han bare gikk forsiktig ned i stua igjen.

Justin sitt synsvinkel: jeg satt nede i sofaen, jeg var litt skuffet egentlig, fordi *DN* ikke ville kysse meg, men jeg skjønner henne på en måte. Jeg ble jo nettopp kjent med henne. Jeg hørte noen gå ned trappen. Der kom hun, *DN*, hun var så nydelig der hun gikk! Hun gikk inn på kjøkkenet, og kom tilbake med et glass vann. Hun var til og med nydelig når hun drakk vann. Og bare se på de leppene! Nei, Justin skjerp deg, du kan ikke tenke sånn. «Hei, Justin» Sa *DN*, mens hun smilte til meg. Jeg så fortsatt på leppene hennes. «Ehm, hei *DN*!» svarte jeg tilbake. Herregud, jeg må ha sett ut som en dust, der jeg satt å så på henne. Men jeg kan ikke noe for det at hun er så pen! Det er en grunn til at jeg liker henne også, fordi hun ikke er som andre jenter. Det er noe helt spesielt med henne.

 

*DN* sitt synsvinkel: han brukte litt lang tid på å svare. Du lurte veldig på hva han så på. «Ehm, hei *DN*!» svarte han tilbake. Du bare satte meg ned i sofaen og drakk av vannet du hadde med deg. Pattie kom inn i rommet og satte seg i sofaen som var ovenfor den du og Justin satt i. Hun smilte stort mot deg, du lurte litt på hva hun gjorde her, og hvorfor hun ikke var sammen med faren din. «Justin, kunne jeg ha snakket med deg litt?» Spurte Pattie og smilte mot han. «Ja, selvfølgelig» svarte Justin og reiste seg fra sofaen. Hva var det de skulle snakke om nå?...

Hva tror dere Justin og Pattie skal snakke om?

Sånn, jeg håper dere er fornøyde, dette er egentlig 3 deler i en, så brukte lang tid på å få den ordentlig formulert osv. 

7+ kommentarer

- Heidi Gjestebligger 

You are my everything, del 5:



Du fønet håret og rettet det fint. Du sminket deg fint også, men ikke for mye fordi du likte å være naturlig. Når du var helt fornøyd med utseendet ditt gikk du ned. Klokken var nå 17.50, altså ca. 10 minutter til dere fikk gjester. Du satte deg ned i sofaen og tenkte for deg selv: *Herregud, hvordan kommer dette til å gå?*

Du hørte at det ringte på døren, og Even sprang ned for å åpne. Du bare satt i sofaen og ikke brydde deg så særlig mye. Du hørte en dame stemme. Det må være Pattie tenkte du. Så hører du en gutte stemme, du lurte veldig på hvilken stemme det var sin. «*DN*, kom ut hit og hils da!» hørte du faren din rope. Du reiste deg forsiktig fra sofaen og gikk ut til gangen. Du fikk helt sjokk når du kom ut. Justin Bieber, hva gjorde han her? Du fikk et litt rart uttrykk i ansiktet, og faren din stirret rart på deg. «*DN* nå må du hilse da, ikke stå der som en idiot». «Hei, jeg heter *DN*» sa du og rakte fram handen din mot Justin. «Hei, jeg er Justin» svarte han og smilte mot deg. Du bare lagde et fake smil tilbake, og gikk for å se deg i speilet. Du satte deg så ned i sofaen og Justin kom og satt seg ned han også.

Du skrudde på tven og prøvde å ikke bry deg så mye om at de var her. Justin og Even var i full gang med å snakke sammen, det virket som om de hadde fått god kontakt allerede. «Så, *DN*, hvor gammel er du?» spurte Justin deg. «Nei, jeg er 18 da, hva med deg?» svarte du litt uinteressert tilbake. «Jeg er 18 jeg også!» Sa han veldig glad. Du bare nikket og fortsatte å se på tv. Du merket at Justin stirret på deg hele tiden. Du kunne virkelig ikke skjønne hvorfor. Du var jo ikke så pen at det gjorde noe, og dessuten hadde du akkurat gått ut av et forhold, siden dere måtte flytte til Atlanta. Så du var egentlig ikke klar for et nytt forhold. Ikke det at du kunne tenkt deg et forhold med Justin Bieber.

Du bare satt stille å så på tv, til faren din ropte på dere at det var mat. Når du satt deg ned ved stuebordet, satt Justin seg ved siden av deg. Du så litt rart på han, men han bare smilte søtt tilbake. Herregud, han hadde verdens fineste smil. *Skjerp deg *DN* du kan ikke tenke sånn*, du var helt i din egen verden, så du hørte ikke at Justin spurte deg om noe. «Hæ? Hva sa du?» Spurte du søtt. «Nei, jeg bare lurte på om du hadde lyst på brød til?» sa han og smilte til deg. «Ehm, nei takk» svarte du og smilte falskt. Du ville egentlig bare at denne middagen skulle bli ferdig.

Etter middagen ryddet du vekk tallerken din, og satte deg ned i sofaen. Justin kom bort til deg og smilte stort. «Hva er det?» Spurte du og så rart på han. «Nei, jeg bare synes du så veldig bra ut. Du var veldig pen! Penere enn det moren min hadde forklart». Sa han, du kjente at du ble skikkelig flau, og du kjente også at du rødmet. Du prøvde å skule det litt. Men det så ut som om han så det. Han lo litt av deg, og sa "Ikke gjem deg!", du så bare rart på han "Hvorfor det?" spurte du litt usikkert tilbake. "Jeg synes det er søtt når jenter rødmer" svarte han tilbake. "Og hvorfor synes du det?" spurte du, du merket at du begynte å bli frekk i stemmen, så du måtte skjerpe deg. "Nei, for da vet jeg at jeg har sagt noe fint" svarte han igjen, og smilte stolt. Du bare ristet litt oppgitt på hodet og dere fortsatte å se på tv. «Skal vi se på en film?» spurte Justin deg og smilte. «Okei, bare velg en, de ligger borti hyllen der borte!» Sa du til han og pekte bort på en stor hylle. 

Han kom tilbake og satt i filmen, han hadde satt på "A walk to remember", du virkelig elsket den filmen! Rart at en gutt, på din alder, setter på en kjærlighetsfilm, tenkte du for deg selv. Du merket at Justin hadde satt seg nærmere deg, enn det han satt før. Du tenkte ikke spesielt mye over det, og fortsatte å se på filmen. Du merket at han satt å så veldig mye på deg, og nå hadde dere kommet til den scenen hvor hun fortalte kjæresten sin om at hun var syk, du kjente at noen tårer rant nedover kinnet ditt, og du kjente også en tommel som tørket dem forsiktig bort. Du snudde deg og så rett inn i øynene på Justin. Herregud, for noen fantastiske øyne han hadde. De brune øynene, som kunne fått en hver jente til å smelte. Du så at hodet til Justin kom nærmere, og... 

Hva tror dere skjer?

 

Siste del idag! Skal på jobb imorgen, så må være uthvilt, kan hende det kommer en del før jobb, men er ikke sikker, selv om jeg har skrevet ferdig noen av delene, så må jeg endre litt på de, for når jeg først skriver, så skriver jeg i full fart, og da blir det bare surr! Men kommenter masse, så kommer det kanskje en lang del imorgen! 

5+ kommentarer 

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 4:



«EVEN! Vi må dra, fort deg» Ropte du opp til han. «Jada, jeg kommer nå!» ropte han tilbake. Han kom ned, og dere kjørte til stranden. Dere fant dere en fin plass og ligge, og du tok av deg klærne og la deg ned på håndkle ditt. Du puttet inn øreproppene og kjente at solen stekte på kroppen din. Plutselig kjenner du noe hardt treffe deg i hodet..

Du reiste deg forsiktig opp, hodet ditt gjorde ekstremt vondt akkurat nå. Det kom en fremmed gutt løpende bort til deg. «Unnskyld! Var virkelig ikke meningen, håper det går bra med deg?» sa gutten bekymret. «Jada, det går fint med meg». Svarte du litt surt. «Jeg heter Chaz forresten!», «Koselig da, jeg er *DN*», svarte du tilbake med et smil. «Du har ikke lyst til å være med å spille fotball? Sånn at jeg kan gjøre det godt igjen etter at jeg skjøt ballen i hodet på deg» sa han og lo litt. Du bare nikket forsiktig og gikk etter han bort til banen. Chaz hadde gått litt før deg, og du løp etter han for å ta han igjen. «Hei, jeg er Ryan.» kom en gutt bort å sa til deg, du synes faktisk at han var ganske søt. Men nei, du skulle ikke ha kjæreste her nede, vertfall ikke enda.

Dere spilte en stund, før du bestemte deg for å gå tilbake til Even, han lå å sov på håndkle sitt når du kom tilbake. Du bestemte deg for å pranke han litt. Du fikk låne en bøtte av en liten jente. Du fylte den med vann, og kastet den over Even. «*DN*!!!» ropte han ut når han så at det var du som hadde gjort det. Du bare stod der og holdte på å le deg i hjel! Etter du hadde kommet over den verste latter anfallet, gikk dere hjem igjen for å gjøre dere klare. Klokken var jo allerede 16.00. Når du hadde parkert bilen, gikk du inn i stua, der satt faren din. Du gikk bort til han å kysset han på kinnet før du gikk opp på rommet dit for å finne fram det du skulle ha på deg.



Imagine at du hadde på deg dette. 

Etter du hadde funnet ut hva du skulle ha på deg, gikk du i dusjen. Det var deilig å kjenne det varme vannet bare renne nedover kroppen din. Det var også deilig å få bort saltet fra vannet, og sanden etter du hadde vært på stranden. Du stod i dusjen en stund, før du bestemte deg for å gå ut og ordne deg ferdig. Når du kom ut av dusjen var klokken allerede 5. Du fortet deg å tørke kroppen, for å så ta på deg klærne over. Du fønet håret og rettet det fint. Du sminket deg fint også, men ikke for mye fordi du likte å være naturlig. Når du var helt fornøyd med utseendet ditt gikk du ned. Klokken var nå 17.50, altså ca. 10 minutter til dere fikk gjester. Du satte deg ned i sofaen og tenkte for deg selv: *Herregud, hvordan kommer dette til å gå?*?

 

Skrev denne delen veldig fort, for vet ikke om jeg har tid til å legge ut noen andre deler idag, men skal prøve så godt jeg kan å få til en del til ikveld! Har seg også sånn at jeg jobber fredag og lørdag, så da blir det kanskje en del på morgenen, men ingen deler før jeg kommer hjem igjen fra jobb, så dere får bare smøre dere med tålmodighet!

6+ kommentarer!

- Heidi Gjesteblogger


 

You are my everything, del 3



Det banket på døren, og inn kommer Even. «*DN*, kan jeg snakke litt med deg?» spurte han usikkert. «Ehm, jaa?». «Nei, det har seg slik at.. etter vi flyttet hit, synes jeg vi har glidd litt fra hverandre, på en måte..» det virket som om Even var skikkelig usikker på det han sa. Herregud, hva skulle du svare på det?..

«Ehm, jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si.. Jeg føler ikke at vi har mistet sånn spesiell mye kontakt, du vil alltid være den beste gutten i livet mitt, det vet du!» Svarte du Even med en litt søt stemme. Han bare satt der å tenkte på hva han egentlig skulle svare, det virket som om han egentlig ikke visste helt hva han skulle si. «Er det en grunn til at du er så mye på rommet ditt, og ikke sammen med meg og pappa lenger?» Spurte Even deg. «Ehm, jeg er litt usikker egentlig. Er bare det at vi har flyttet til et helt nytt sted, og alt er så annerledes, jeg synes faktisk pappa har forandret seg litt også. Men så har det jo seg sånn at jeg savner mamma veldig mye..» svarte du mens du så ned i madrassen på senga de, du ville ikke møte øynene til Even, selv om du visste at han så på deg hele tiden. «Jeg skjønner hvordan du har det, jeg savner mamma veldig mye jeg også! Men *DN* vi må virkelig prøve å komme oss videre. Alt kommer til å bli så mye bedre når vi starter på skolen! Og jeg er alltid her for deg, uansett hva.. det vet du! Du kan snakke med meg om alt mulig. Og når det gjelder pappa, så må du bare la han gå sin egen vei når det gjelder å komme over mamma, hvis dette er måten han vil gjøre det på, så må vi støtte han på det!» Sa Even, du merket at han begynte å få en litt gråtkvalt stemme, dette var vist et sårt tema for begge dere.

Dere bare satt der en stund og pratet ut, det var deilig å få ut litt følelser, selv om du begynte å grine med en gang. Men herregud, han var broren din, han hadde sett deg gråte før. Det endte med at dere begge sovnet på senga, Even hadde armene rundt deg, ettersom han hadde trøstet deg før dere begge sovnet. Det var ganske deilig å ha noen sterke armer rundt deg. Selv om han var broren din, så følte du deg utrolig trygg.

Du våknet neste morgen med at dere fortsatt lå i samme stilling. Even sov fortsatt, så du prøvde å snike deg forsiktig ut av armene hans, slik at han ikke skulle våkne. Du sjekket mobilen din. Klokken var bare 9. du kunne ha sovet mye lengre, men du klarte ikke mer. Så du kledde på deg en grå joggebukse og en hvit singlet før du gikk ned. Nede satt faren din med arbeid, som vanlig. Når han så du kom ned, smilte han til deg og sa: « Hei jenta mi! Har du lyst på frokost?», «Hmm, ja, egentlig. Hva kan jeg få?» Spurte du med en trøtt morgenstemme. «Bare ta det du vil ha du, eller skal jeg lage noe godt til deg?». Det var helt utrolig hvor glad faren din var om morgenen. I motsetning til deg, som var kjempe sur. «Kunne du laget til meg?» Svarte du han med en søt stemme. «Selvfølgelig jenta mi! Bare si hva du vil ha, så skal jeg gå å lage det». «Tusen takk pappa! Jeg vil ha pannekaker med sirup på!» Svarte du glad tilbake.


Du gikk opp på rommet dit, der sov Even fortsatt. Du bestemte deg for å bare la han sove, ettersom dere hadde snakket til langt utpå natt i går. Du gikk fort inn på badet for å freshe deg opp litt, før du hørte at faren din ropte på deg. Du gikk stille ned og satte deg ved kjøkken bordet. «Versegod» sa han mens han smilte stort. Du lurte egentlig på hvorfor han var så glad, men du bestemte deg for å ikke spørre.

Når du nesten var ferdig med maten din, kom faren din bort til deg og sa: «Du må huske på at vi får middagsgjester i dag da. Jeg tenkte å bestille takeout, kina mat, går det fint?». «Ja, det går helt fint det» sa du med munnen full av mat. Han bare lo av deg, før han sa videre: «Også må du huske på at Pattie har med seg sønnen sin, så vær snill, og ikke døm han for mye. Det er nok bra for både deg og Even å få noen nye mennesker inn i livet deres». «jada pappa, jeg skal være snill. Forresten, tror du jeg kan vekke Even? For han tar hele sengen min!» svarte du litt surt, med ironi i stemmen. Han bare lo av deg og ristet på hodet..

Du gikk så opp på rommet ditt, men Even lå ikke der lenger. Hvor kunne han være?

Du gikk inn på rommet hans, og fant han sovende der. Når du kom inn våknet han. «Hvorfor har du lagt deg inn her?» Spurte du og smilte mot han. «Jeg vet ikke egentlig, jeg trodde jeg sov i din seng jeg. Kanskje jeg har gått i søvne?» Svarte han med skikkelig gretten morgenstemme. «Jaja, du får stå opp da, klokken er 10, jeg tenkte at vi kanskje kunne dra en tur på stranden før vi får middagsgjester?» sa du søtt tilbake. Han bare smilte til deg og nikket. Du gikk ut av rommet og begynte å pakke til stranden.

Du tok på deg en fin highvest shorts med en løs topp over, og selvfølgelig bikini under. Du gikk inn til Even for å sjekke om han var klar, selvfølgelig var han så vidt stått opp, og håret hans stod til alle kanter. «haha, kanskje du burde ordne deg litt før vi drar, og fort deg litt, jeg vil bli brun! Det er så fint vær ute!» sa du til han med et smil. Han bare nikket som svar og du gikk ned til faren din. «Hei pappa, jeg og Even tar oss en tur på stranden. Vi kommer tidsnok hjem slik at vi rekker middagen altså!» sa du og smilte mot han. «Den er grei, bare vær forsiktig, og hvis du vil, kan du ta bilen min til stranden, visningen er bare rett borti her, så jeg kan gå». «Tusen takk pappa» sa du og kysset han på kinnet.

«EVEN! Vi må dra, fort deg» Ropte du opp til han. «Jada, jeg kommer nå!» ropte han tilbake. Han kom ned, og dere kjørte til stranden. Dere fant dere en fin plass og ligge, og du tok av deg klærne og la deg ned på håndkle ditt. Du puttet inn øreproppene og kjente at solen stekte på kroppen din. Plutselig kjenner du noe hardt treffe deg i hodet..

Hva tror dere traff *DN* i hodet?
Siden dere fikk så lang del nå, og jeg skrev fra mobilen min, så forventer jeg ganske så mange kommentarer. Men dere var så søte!
10 + kommentarer

you are my everything, del 2:



«Jenta mi da, ikke vær lei deg, jeg vet at du savner henne, men vi kan ikke få gjort noe med at hun er borte. Jeg trodde du skulle være glad, nå som vi har flyttet til et nytt sted, og vi får starte på nytt!» sa faren din, akkurat da ringte det på døren. Hvem kunne det være så sent?..

Du gikk for å åpne døren, der stod det en helt fremmed dame .. «Hei, jeg er Pattie, er Daniel(faren din sitt navn) hjemme?», «Ehm, jaa.. PAPPA!! Det er en dame som spør etter deg!» Ropte du ut til stua. Faren din kom bort til dere. «Hei Pattie, hva gjør du her nå?» spurte faren din med et litt rart uttrykk i ansiktet. «Nei, jeg bare tenkte å gi deg disse papirene, i forhold til den visningen vi skal ha på huset borti gata her i morgen!» sa Pattie glad. «Åja, ja takk for det! Skal se på det, også snakkes vi i morgen?» Spurte faren din med et stort glis om munnen, og han snakket vel litt på en flørtende måte. Du synes det bare var ekkelt, det å høre faren din på denne måten. Så du gikk tilbake til bordet, der hvor Even satt og spiste opp maten din. «Hvem var det som var på døren?» Spurte plutselig Even deg. «Nei, det var en eller annen dame som het Pattie, tror jeg..» Svarte du litt surt. Du og Even var egentlig veldig gode venner, men akkurat nå var du trøtt, og du kjedet deg veldig, siden du ikke hadde noen venner. «Åja, daså!» Svarte Even litt usikkert tilbake.

Du var ferdig med maten, og gikk opp på rommet ditt å satt deg på pcen. Du logget deg inn på facebook og så at du hadde en ny venne forespørsel. «Justin Bieber, er ikke det han kjendisen alle snakker om?» Tenkte du for deg selv. Du lurte veldig på hvorfor han hadde lagt til deg, siden han er såpass kjent som han er. Men du tenkte ikke så mye mer over det, og logget av pcen igjen.

Det banket på døren, og inn kommer Even. «*DN*, kan jeg snakke litt med deg?» spurte han usikkert. «Ehm, jaa?». «Nei, det har seg slik at.. etter vi flyttet hit, synes jeg vi har glidd litt fra hverandre, på en måte..» det virket som om Even var skikkelig usikker på det han sa. Herregud, hva skulle du svare på det?..

 

Legger ut en ny del nå, for jeg får ikke lagt ut senere ikveld, siden jeg skal sove hos en venninne, og der er det ikke nett! Da kommer det altså ikke flere deler før imorgen!

Hva tror du *DN* svarer?

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 1:



Hei, jeg er da Heidi, som er den nye gjestebloggeren her på HOKL. Jeg skal da skrive en historie for dere, håper på mange fine tilbakemeldinger, og håper dere liker historien min! Jeg slenger også med et bilde av meg selv, sånn at dere ser hvem jeg er. Jeg kan også si at jeg er en 18 år gammel jente og kommer fra Tønsberg. 


Du og tvilling broren din bor sammen med faren deres i Atlanta. Dere har nettopp flyttet hit pga. jobben til faren deres. Han har akkurat fått seg ny jobb innenfor aksje megling. Det er i midten av sommerferien og dere har egentlig ikke så mye å gjøre. *DN* sitter for seg selv og tenker på hvordan skolen kommer til å bli etter sommeren. For dere skal nemlig begynne på privatskole, men dere kjenner jo ingen, så der er litt usikkert på hvordan det kommer til å bli. Du blir plutselig avbrutt i tankene dine ved at faren din roper: «DN, det er middag nå!», «Greit, jeg kommer snart!» ropte du tilbake. Du gikk ned, og der satt allerede faren din, og broren din Even. «Hva er det til middag?» spurte du faren din, som holdte på å dekke på bordet. «Vi skal ha taco». Yess, favoritten min, tenkte du inni deg. Dere satt stille ved middagsbordet, egentlig var det mer stille enn det det pleide å være. Så dere bare satt der rolig å spiste fram til faren din bryter stillheten. «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg har møtt en ny dame, altså jeg jobber med henne, og jeg vil veldig gjerne at dere skal møte hun! Så jeg har bedt henne og sønnen hennes over på middag i morgen!» ånei tenkte du, du ville virkelig ikke at faren din skulle erstatte moren deres med noen annen. Moren deres døde for et år siden, så du synes det var litt rart at han skulle erstatte henne allerede. Du savnet henne veldig, men det var ingenting å få gjort med det.

Det var ingen av dere som sa noe. Du var helt i sjokk tilstand, du skjønte virkelig ikke hvordan det kunne ha seg. «Hvordan kan du gjøre dette mot mamma? Hun har bare vært borte et år, og du erstatter henne allerede med en ny?!? Hvordan kan du gjøre det» Ropte du utover stua. Faren din så helt sjokkert ut, og Even også. «*DN*, hvordan kan du reagere på den måten, du burde være glad på mine vegne at jeg faktisk kommer meg videre, det er noe du burde gjøre også!» sa faren din med en nervøs stemme. «Jeg vet at jeg burde det, men jeg kan bare ikke fatte at hun er borte, jeg savner henne så mye» sa du mens en tåre rant nedover kinnet ditt. Even bare satt der og så helt lost ut. Han hadde sånn stirreblikk, og rørte ikke maten sin i det hele tatt.

«Jenta mi da, ikke vær lei deg, jeg vet at du savner henne, men vi kan ikke få gjort noe med at hun er borte. Jeg trodde du skulle være glad, nå som vi har flyttet til et nytt sted, og vi får starte på nytt!» sa faren din, akkurat da ringte det på døren. Hvem kunne det være så sent?.. 

Hvem tror dere det er? Lyst på mer? 

5+ kommentarer 

-Heidi Gjesteblogger




Forandring i planene! Gjesteblogger valgt!



Hei folkens. Rikke her. Skulle bare si at jeg har valgt gjesteblogger. Valget havnet til slutt på Heidi. Grunnen til dette er at jeg har faktisk ikke råd til å la bloggen stå tom over lengere tid, og Heidi har allerede en historie som er kommet ganske så langt på. Jeg kommer til å skrive på historien min så regner med at når Heidi er ferdig med sin historie så har jeg skrevet ferdig min historie. Sender mail til Heidi snart. Dere andre som søkte: Jeg kommer til å huske på dere hvis jeg/vi får behov for gjesteblogger i nærmeste framtid. Har dere i en egen mappe på mailen min sånn at jeg ikke glemmer dere av ;)

Litt om Heidi sin historie:

Historien til Heidi handler om et tvillingpar som nettopp har flyttet til Atlanta, også blir de kjent med Justin Bieber på skolen, og Chaz og Ryan også.

Mer enn dette vet jeg ikke selv... haha, men tror hun kommer til å bli en bra gjesteblogger ;)



-RikkeVD

Gjesteblogger søkes!



Hei alle sammen. Jeg (Rikke) kommer IKKE til å starte med min historie enda, rett og slett fordi det blir for mye styr for meg med skole. Jeg har nettopp begynt på videregående og MÅ fokusere på skolen. Derfor trenger jeg en gjesteblogger som kan blogge historie mens jeg skriver på min historie når jeg får tid. Jeg slutter ikke, jeg bare trenger mer tid til å skrive historien før jeg legger den ut.

Kopierte det som jeg måtte fylle ut når jeg skulle søke om å blogge her. Det er et pluss å ta med en liten imagine eller en smakebit på historien. Jeg kommer til å legge ut forskellige imaginer iløpet av uka før jeg har en gjesteblogger på plass!

Navn:

Alder:

HAR DU HATT HISTORIE BLOGG FØR (hvis du har hvilken?):

SKREVET HISTORIE FØR?: 

KARAKTER I NORSK SKRIFTLIG: 

Du kan ta med på søknaden hvis du vil:

NOEN IDEER TIL HVA DU SKAL/VIL SKRIVE OM? Justin Bieber historie så klart! :-) 

+++ Noe annet du synes er viktig å ha med :-) 

Vil helst ha en gjesteblogger over 14 år. Greit om man er 13 og blir 14 også i løpet av året ;-) 

Mail: rikke-vd@hotmail.no

Gjerne kommenter hvis du har sendt mail, og hvis du ikke vil sende mail kan du også bare kommentere her, men synes det er bedre med en mail for da kan ikke andre kopiere det du har skrevet ;)

FRIST: FREDAG 24. AUGUST kl 23:59!



-RikkeVD

A hidden twin - Del 50 SISTE DEL



Familiene vårre sto og hylte mens de klappet. Det var akkurat applausen jeg ville ha, som i drømmene mine. Jeg hadde tenkt på dette lenge og nå klarte jeg ikke å slutte med tårene. Jason tok håret mitt bak det ene øret mitt og lente seg fremover mot meg. Han plantet et varmt, lidenskapelig kyss på leppene mine. Jeg følte meg akkurat nå som den lykkeligste jenta i hele verden. 


Jason lente seg inn mot et kyss og vi hørte jubelet bak oss. Vi hadde vært på Justin og Selena sitt bryllup på stranden for flere uker siden og nå var det endelig min tur. Jeg hadde fortalt fansen min for lenge siden, og de var kjempe glade på mine vegne. Vi hadde kanskje ventet ett år nå. Jeg var faktisk blitt 26 år og Justin hadde sin for lenge siden. Jeg trakk meg fra kysset og så rett inn i øynene til Jason. Vi begynte å bevege oss nedover gangen men Hanna som var forloveren min kom rett bak oss, og brudepikene kastet blomstrer nedover. Jazmyn var selvfølgelig en av brudepikene, og fniste mens hun kastet roseblader utover. Jeg og Jason var en av de første som kom ut og utenfor sto en vogn med hest. Åh, akkurat som prinsesser jo! Alle gjestene kom bak oss og jeg bestemte meg for å kaste buketten min. Jeg satset med å kaste den og snudde meg med en gang den var ute av hendene mine. Jeg så at Jazmyn tok den imot, og alle begynte å flire når hun hadde tatt den. Det kommer til å ta noen år før hun gifter seg ja! Jeg og Jason sa hade til alle sammen og satte oss i vognen. Vi skulle jo møte de på festen, men selvfølgelig så skulle vi ta en liten tur rundt parken før vi dro til festområde. 

July Patikyan

"Endelig er du bare min", hvisket Jason hest i øret mitt mens hesten trillet vognen i parken. Det var en rolig dag fullt med solskinn. "Og du er bare min", svarte jeg tilbake. Jason holdt armen sin rundt meg mens jeg hvilte hodet mitt på brystet hannes. "Jeg har gledet meg så mye til denne dagen". Jeg kikket opp på Jason og plasserte et kyss på leppene hannes. "Jeg også", sa jeg og bet meg i leppen når jeg trakk meg fra han. "Har du... Vel noen gang tenkt på barn", spurte Jason plutselig. Jeg ble stiv i blikket og smilte litt etterpå igjen. "Jo, jeg har vel det", svarte jeg. Ville Jason virkelig ha barn? "Jeg vet kanskje det blir litt styr med jobben din, men jeg har virkelig lyst på", sa Jason mykt. Han hadde forandret seg så mye siden den gangen vi møttes. Han var ikke i nærheten av å være en kriminell person. Han var omsorgsfull og full av kjærlighet inni seg. Jeg kunne ikke be om en bedre person enn Jason og selvfølgelig Justin. Livet mitt hadde forandret seg på så kort tid. "Jeg har også lyst på Jason, men vi tar det som det kommer, ikke sant", spurte jeg og ga han et mykt kyss på kinnet. "Selvfølgelig", sa han glad. Vi hadde hatt sex før, flere ganger faktisk. Jeg hadde gått på p-piller, men hadde slutter med det nå. Vi satt og små snakket, koste med hverandre helt til vi kom frem. Jason gikk først ut og hjalp meg ut også. Jeg hadde på meg den perfekte brudekjolen jeg kunne ønske meg. Jeg tok tak i hånden til Jason og han førte meg bortover til området hvor hele festen skulle foregå. Vi var ute med masse telt, og en stor scene. Ingen av paparazziene fikk tak i bilder heller, siden det var innesperret, men de tok bilder av meg og Jason akkurat nå. Jeg ville ikke ha noe med de å gjøre på den store dagen min. Jason gikk hele veien bortover med meg, og vi ble møtt av alle gjestene våre som var der. Jeg kunne ikke be om et bedre liv enn dette. "Hipp hipp hurra, hurra, hurra for brudeparret", ropte alle sammen samtidlig. Jeg og Jason flirte litt og kysset hverandre på leppene. Jeg elsker virkelig alt ved livet mitt akkurat nå, og jeg kunne ikke be om noe bedre. 

 Xoxo, Juliet Henry

 

Likte dere slutten? 

Der ble jeg ferdig! Unnskyld hvis den siste delen ble bare sikkelig dårlig, men skrev denne i en fart siden jeg skal på skolen i morgen, og tenkte jeg skulle bli ferdig før jeg startet på skolen også. Rikke kommer sikkert til å starte i morgen eller noe sånt, så gled dere! Jeg er glad jeg er feddig med denne historien, siden jeg likte den faktisk ikke så godt selv. Tror dette er den verste historien jeg har skrevet på bloggen, men jaja... Håper dere likte den! :-)

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 49



Sist gang hadde jeg besvimt av, siden det ble for mye for meg. Det var jo ikke lenge siden jeg startet på medisinen min, så jeg var kanskje ikke så vandt til det. Lysene slukket og jeg gikk sakte av scenen. Jason sto og ventet på meg i garderoben med Justin og jeg bare gledet meg til å være sammen med guttene mine resten av kvelden. 


Sekundene, minuttene, timene, dagene, måndene, og årene hadde gått. Jeg var blitt 25 år, så man kan vel si noen år hadde gått siden sist. Jeg hadde forsatt en karriere som sanger, og var forsatt sammen med Jason. Justin hadde jeg ofte kontakt med, og samme med Hanna. Henry og Ashley hadde faktisk giftet seg, og jeg var veldig stolt over han. Jeg hadde lært meg å like Ashley til slutt, og Jason hadde bare oppført seg rar de siste dagene. Vi hadde skaffet vår egen leilighet i Atlanta, og dette året hadde jeg et fri år. Det var utrolig godt, men selvfølgelig skrev jeg litt sanger til mitt neste album. Jeg hadde laget tre album, og vært på tourer over hele verden. Hele Europa, og hele USA også. Jeg hadde blitt kvitt hjernebetennelsen min og hadde ikke død. Jeg var så glad når jeg fikk vite etter fire år at den var blitt borte. Jeg hadde deretter fokusert mere på Jason også de siste årene og vi hadde bare blitt mere og mere forelsket i hverandre for hver dag som gikk. Jeg tok meg et bahagelig bad akkurat nå, men Jason og Justin var ute på shopping tydeligvis. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor de var ute på shopping, men Justin måtte vel ha flere sko. De var akkurat helt like som de var når de var 18 år gammel. Jeg skrubbet kroppen min og vasket håret mitt mens jeg små sang når jeg badet. Det var så godt å ha fritid der jeg kunne slappe av og gjøre hva jeg ville. Selvfølgelig dro jeg på prisutdeling eller fester til andre kjendiser som jeg var invitert til. Jeg gjore litt arbeid innemellom jeg hadde fritiden min hele året her. "Juliet, er du hjemme", ropte Jason sin stemme. Jeg hørte han legge fra seg noen poser og begynte å gå innover i leiligheten. Leiligheten vår var egentlig ganske så stor, siden jeg tjente veldig mye. Jeg hadde ikke brukt så utrolig mye av det jeg tjente, men brukte noe til veldedighet også. "Ja, jeg er på badet", ropte jeg tilbake. "Vil du bli med ut på middag med familien min og familien din også", ropte han innover mot badet. Virkelig? Familemiddag uten at jeg vet om det. "Klart, men kommer Henry også", ropte jeg ut. "Jepp, ta på deg noe fint da", ropte han og jeg hørte han gikk bort fra baderoms døren. Ok, nå begynner jeg å bli litt nervøs. Jeg visste ingenting om dette. Jeg ble ferdig med å bade og smurte meg inn med body loction da det banket på døren. Jeg hadde truse og BH på meg mens jeg smurte inn body loction. "Søta, kan du åpne", sa Jason. Jeg gikk bare mot døren og åpnet den. "Ohh, heisann", sa han flørtende. Jeg bare lo og satte meg ned på doet mens jeg smurte meg inn. "Jeg har jo ikke fått kyss i dag", sutret Jason. Han bøyde seg ned mot meg, og jeg plantet et kyss på leppene hannes. "Takk", sa han fornøyd. Han hadde på seg en dress, og begynte å ordne håret sitt. "Er det noe spesielt som skjer i kveld eller", spurte jeg usikkert. "Vel, Justin tar med Selena på resturangen og hele familien vår", sa Jason mens han så seg i speilet. "Jaha? Noe spesielt han skal gjøre", spurte jeg. Hvis Justin skulle fri, så ville jeg blitt kjempe glad på hannes vegne og Selena sine. Selena og jeg hadde blitt utrolig gode venner vi også, og vi brukte nesten alltid å shoppe sammen. "Nei, kanskje, kanskje ikke", sa Jason lurt. Jeg ristet bare på hodet, og gikk ut fra badet. Jeg gikk på rommet vårt og sminket meg foran sminkebordet og fant frem en kjole og noen fine sko. Håret mitt lot jeg henge nedover skuldrene mine med en liten sløyfe bakom.  

524015_408931269155140_595728666_n_large

Vi kom endelig fremme til resturangen og Jason og jeg var en av de siste som kom. "Hei dere, unnskyld at vi kanskje er litt sene", sa jeg og Jason dro frem en stol til meg. "Det går helt fint",svarte Jeremy med et smil. Jeg satte meg ned med Jason ved siden av meg. Jeg hilset på alle sammen, og vi bestilte maten vårres også. Selena sin familie var her også, og det var utrolig god stemning. Vi hygget oss utrolig mye, og vi hadde kommet til desserten. Vi begynte å ha ting om hva folk synes om Justin og Selena, og Jason og meg. Jeg bare lo når de sa hva de syntes om meg. Etter alle hadde sagt noe reiste Jason og Justin seg opp. Hanna satt med Rooney faktisk rett over meg, og de hadde bare blitt forlovet. Justin og Jason fikk både meg og Selena til å snu oss mot dem, og de gikk ned på knær begge to. De nikket til hverandre før de dro frem to esker. Justin så Selena rett inn i øynene og Jason så meg rett inn i øynene. Ånei, jeg kommer til å gråte. Jeg kommer til å gråte nå hvert minutt. "Juliet Henry...", sa Jason. "Selena Marie Gomez...", begynte Justin også. De begge skulle vel nesten si akkurat det samme. Justin begynte med si lille tale til Selena først og stoppet før han sa "vil du gifte deg med meg". Jason begynte å åpne munnen og si noe direkte til meg. "Juliet Henry, dette er faktisk andre gangen jeg er nede på knær for deg--", sa han. Alle begynte å le og det gjorde jeg også. "Jeg er så glad for at jeg har deg, og kunne ikke ha tenkt meg å være hele livet mitt med. Jeg elsker deg overalt på jord, og du betyr utrolig mye for meg. Jeg håper virkelig det beste for deg i livet, og jeg vil gjerne tilbringe resten av livet mitt med deg. Juliet Henry, vil du gifte deg med meg", sa Jason. Justin ble med akkurat på "vil du gifte deg med meg", mot Selena. Begge disse to fyrene hadde øvd på dette. Selena skrek ut "ja" med en gang, mens jeg satt der med tårer. Jeg fikk ikke ut et eneste ord. Jeg klarte ikke å snakke, så jeg nikket stort og holdt meg foran munnen imens. Jason tok ringen ut forsiktig og jeg tok frem hånden min. Han tok av den gamle ringen jeg fikk til han på den ene konserten og tredde på ringen. Jeg så han inn i øynene og alle på resturangen rundt oss klappet. Familiene vårre sto og hylte mens de klappet. Det var akkurat applausen jeg ville ha, som i drømmene mine. Jeg hadde tenkt på dette lenge og nå klarte jeg ikke å slutte med tårene. Jason tok håret mitt bak det ene øret mitt og lente seg fremover mot meg. Han plantet et varmt, lidenskapelig kyss på leppene mine. Jeg følte meg akkurat nå som den lykkeligste jenta i hele verden. 

 

Hva synes dere om når Jason og Justin fridde til hver sin jente? 

More? 7+ kommentarer

Avslutter på neste del! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 48



"Heisann", sa Jason med en liten latter. Alle bare hylte og jeg smilte stort. De er så søte noen ganger. Nå sto både Justin og Jason foran meg og gliste. "Juliet Henry, vi begge vil gjerne... Ehh..", startet Jason nervøst. Han var så utrolig søt mens han sto der. Man kunne se han var nervøs, og jeg begynte å bli nervøs selv over hva de begge hadde funnet på. 


 "Juliet Henry, Jason Chase Bieber har noe å gi deg", sa Justin for Jason. Jeg begynte å le litt og smilte til Jason. Jason ga rosen til Justin, og dro frem en liten blå eske der det sto forever utenpå. Man kunne se fra lang vei at han var utrolig nervøs nå. Han gikk ned på kneer og jeg holdte hånden foran munnen nå. Fansen bare hylte utrolig høyt og ropte "SI JAAAA". "Juliet Henry, jeg elsker deg av hele mitt hjerte, men jeg er ikke klar til å fri ennå. Jeg vet godt at vi begge er for unge til å gifte oss og få en familie sammen. Det eneste jeg vil ha er deg, og du gjør meg lykkelig for hver eneste dag som går når jeg er sammen med deg. Du er den personen som lyser opp hverdagen min". Jeg satt der med små tårer i øyekroken og kunne se at Justin var veldig stolt over Jason nå. "Jeg ber deg ikke om å si at du elsker meg hver dag, eller at du er glad i meg, siden jeg vet du bryr deg om meg. Jeg vil gjerne gi deg en ring som et tegn på at jeg kommer til å elske deg hver eneste dag, og vil gjerne du tar den imot hvis du elsker meg også", sa han og åpnet esken. Ringen lyste mot meg når han åpnet den og jeg gliste.

Love Ring Wire | Luulla

Jeg kjente små tårer renne nedover kinnet mitt også, og kunne ikke stoppe å se Jason inn i øynene. Han hadde holdt esken i den ene hånden og mikrofonen sin i den andre. Alle som var på konserten hadde nå hørt hva Jason hadde sagt. Jeg forventet aldri noe så stort av Jason. Det var nok med at han var sammen med meg hver eneste dag. Jeg presset frem med et lite slags ja og fansen gikk amokk nesten. Jeg reiste meg opp fra stolen og Jason stilte seg opp igjen. Han ga mikrofonen til Justin og tok ringen ut av esken. Han tok tak i hånden min og tok ringen på sakte på den ene fingeren min. Han kysset deretter hånden og smilte mot meg. "Ikke gråt. Du er den peneste jenta i verden for meg. Du er den eneste", hvisket Jason til meg. "KYSS, KYSS HENNE", hørte jeg fansen rope. "Første bilde av oss som kysser på nettet da tipper jeg", sa Jason og så søtt på meg. Jeg nikket, og før jeg visste det var Jason sine lepper på mine. Jeg kjente alle kriblingene i magen akkurat som første gangen. "Awwwwwe", hørte jeg fansen si. Jeg tok rundt nakken hannes og han tok hendene sine på hoftene mine. "Ok, nok klinings for i dag jenter", sa Justin i mikrofonen. Alle begynte å le og Jason trakk seg fra meg og gliste stort til meg. "Så glad for at jeg har deg", hvisket han til meg før han kysset meg på kinnet. 

Jeg sang Bad For Me, og det var den siste sangen før konserten var slutt. Jeg var så glad over alt! Alt med livet var bra, untatt det med hjernebetennelse. Det skremte meg utrolig mye at jeg kunne dø. Fem til femten prosent sjanse for at jeg kan dø. Alt jeg har jobbet for vil være borte på bare noen sekunder. Jeg gjorde den store avsluttningen min på sangen. Jeg takket for at alle de kom, og for meg også. Det gjorde jeg på hver eneste konsert. Sist gang hadde jeg besvimt av, siden det ble for mye for meg. Det var jo ikke lenge siden jeg startet på medisinen min, så jeg var kanskje ikke så vandt til det. Lysene slukket og jeg gikk sakte av scenen. Jason sto og ventet på meg i garderoben med Justin og jeg bare gledet meg til å være sammen med guttene mine resten av kvelden. 

We Love Justin bieber.

8+ kommentarer

Jeg slutter historien enten i kveld eller i morgen! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 47



Jeg merket at tårer rant nedover kinnet hennes og hun snudde seg mot meg igjen. "Je... Jeg klarer ikke å si det", hulket hun frem. Jeg dro henne inn i en klem med en gang og strøk henne sakte over håret hennes. "Er det alvorlig?". Jeg merket at Juliet nikket smått og jeg stivet litt. "Litt kanskje", mumlet hun frem. Hvis hun dør, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 


Vi satt der en liten stund før jeg måtte si noe. "Kan du si det, vær så snill", sa jeg. Jeg brydde meg så utrolig mye om Juliet. "Jeg har meningitt", mumlet hun. Jeg rykket til brynene og så på henne. "Du har hva?". Jeg visste vel ikke hva meningitt var for noe jeg. "Meningitt er en hjernebetennelse...", hvisket hun nesten. "Hjernebetennelse? Men... Kan du dø", spurte jeg stille. Juliet nikket smått, men så på meg igjen. "Det er 5-15 prosent sjanse for at jeg kan dø", mumlet hun frem. Det var tydelig at hun ikke likte å snakke om dette så mye. Jeg tok bare godt rundt Juliet og klemte henne inntil meg. Jeg ville bare ikke miste Juliet heller. Etter alt det vi har vært gjennom. Vi har vært sammen nesten et halvt år nå, hvis man ser bortifra 21. desember til nyttårsaften da. "Hvordan kan du forhindre det med å dø...", spurte jeg nervøst frem. "De kan ikke gjøre noe annet enn å gi meg tabletter som jeg må ta hver morgen og kveld for å få bort betennelsen", sa hun. Jeg klemte hånden til Juliet hardt og strøk henne forsiktig over håret. Jeg vil ikke miste henne heller. Hun er den eneste personen i livet mitt som betyr noe for meg. 

if i'm on here, then i'm bored as fuckk!!!!!

Dagene gikk og Juliet hadde følt seg bedre. Hun hadde fått tablettene sine, men hun hadde besvimt på en konsert også. Faren hennes hadde værtutrolig bekymret og tatt seg en tur over hit. Det samme med Justin med hele crewet sitt. I kveld hadde Justin og jeg lagt en plan for Juliet. Det eneste vi håpet på var at hun følte seg bedre enn sist konsert. Vi hadde planlagt alt sammen, og nå dusjet Juliet akkurat. "Så hvordan gjør vi det? Jeg tar åpningsnummeret og du fikser med resten når jeg er ferdig å synge", spurte Justin ivrig. Han så jo ut som en liten unge. "Ja, men når Juliet hilser på deg, så tar du og snakker litt med henne før du roper meg ut på scenen også", sa jeg glad. Justin nikket og smilte stort. "Hun kommer til å bli så glad", sa Justin og klappet i hendene sine. Jeg nikket og vi begynte å le høyt etterpå. "Hva flirer dere av", hørte vi plutselig stemmen til Juliet. Vi begge stoppet med en gang og snudde oss mot Juliet. "Neh, bare Jason som fortalte en vits", sa Justin og gjorde noe med hånden sin i mens. "Åja..."mumlet Juliet. Justin reiste seg opp og tok tak i Juliet og sprang rundt med henne mens han bærte henne. "JUUU-JUSTIN", skrek hun med toppen av lungene hennes mens hun flirte. Det er så typisk Juliet. Jeg hørte latteren til både Juliet og Justin, og jeg satt der bare og smilte for meg selv. 

Facebook

Juliet's POV: 

Justin ble akkurat ferdig med sangen sin og jeg skulle komme på scenen, så skulle vi synge Overboard sammen. Den blir vel aldri gammel den! Musikken startet og jeg ble senket ned fra taket på scenen. Dette hadde aldri fansen forventet heller, og det var akkurat derfor vi gjorde det. "Are you guys having a great time", ropte jeg høyt ut. Alle skrek høyt ut, klappet og plystret når jeg sa det. Jeg smilte og begynte deretter å synge mykt. Jeg sang hele verset mitt først og traff scenebakken. Jeg løsnet deretter tråden jeg hang etter og gikk mot hvor Justin sto og sang på refrenget. Publikumet hylet høyt og ropte navent vårt flere ganger. Justin tok tak i hånden min når jeg kom til han og førte meg bortover mot en stol som sto der.

(3) Одноклассники

Vi sang imens vi gikk sakte bortover og vinket smått til fansen imens. Justin ga meg et tegn til å sette meg og da ble akkurat sangen ferdig. Han ga meg et kyss på kinnet og smilte til meg stort. "Bestevenner foralltid", sa han. Fansen hørte det og ble nesten helt WILD! Åh, de er helt herlige. "Så, jeg og en til har faktisk en veldig stor overraskelse til Juliet", begynte Justin. Jeg kikket rart på ham, mens han gikk litt fremover til publikumet. "Jason Chase Bieber, kan du komme ut hit", ropte Justin høyt. Jason hadde byttet navnet sitt etter de begge fant ut at de var tvillinger. Han ville ikke beholde kriminaliet navnet sitt. Jeg følte dørene bak meg åpnet seg og jeg kikket kjapt bak meg. Jason hadde en rose i hånden med en skjorte på, og smilte kjekt til meg. Han hadde også en mikrofon i den andre hånden. Jeg smilte tilbake, men jeg var helt forvirret over hva guttene hadde funnet på. Jason kom og stilte seg ved siden av meg. "Hei Jason", sa Justin i mikrofonen og kom tilbake mot oss igjen. Fansen sa akkurat det samme som Justin hadde sagt, og hylte det på toppen av lungene sine. "Heisann", sa Jason med en liten latter. Alle bare hylte og jeg smilte stort. De er så søte noen ganger. Nå sto både Justin og Jason foran meg og gliste. "Juliet Henry, vi begge vil gjerne... Ehh..", startet Jason nervøst. Han var så utrolig søt mens han sto der. Man kunne se han var nervøs, og jeg begynte å bli nervøs selv over hva de begge hadde funnet på. 

 

More? Skal prøve å gjøre ferdig historien i dag, men får gjester klokken sju i kveld :-) 

6+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 46



"JAAAASON", lo jeg høyt. Døren åpnet seg og inn kom Amy. "Skilpadder, kom dere opp fra sengen, så drar vi til konsert område om ti minutter", sa hun og holdte igjen latteren sin. Jason holdte på å gjøre grimaser bak meg, mens jeg kikket veldig seriøst på Amy. "Jason, gå og brenn deg selv", sa jeg og ristet på hodet. "Ntaaaaw, dere er så søte", sa Amy. "We know", sa Jason og jeg måtte bare le en gang til. Amy lo mens hun små ristet på hodet og gikk ut igjen av rommet. 


 Jeg kom ut av dusjen og tok et håndkle rundt kroppen min og rundt hodet mitt. Jeg tok deretter en truse på under og så gikk jeg ut fra badet. "Der er jenta mi ja", sa Jason med en gang jeg kom ut. "Ja, og hun er sliten", sa jeg. Jason fniste litt og jeg fant frem noen klær. "Du, Juliet? Har du noen ganger tenkt på hva som egentlig kunne skje hvis... Hvis Alex aldri ville ha tatt deg", spurte Jason forsiktig. "Da ville vi aldri blitt kjent da", mumlet jeg frem. Jeg presset leppene mine sammen og gikk igjen innpå badet. Tenk hvis Alex aldri ville kidnappet meg? Tenk hvis jeg hadde faktisk dratt på resturangen og møtt hele familien til Justin? Jeg gikk til vasken og tok litt vann i ansiktet mitt. Ansiktet mitt hadde blitt helt bleik og jeg kjente jeg var utrolig sliten etter konserten min. Jeg hadde gitt dem den beste konserten noengang jeg har gjort selv. Det var spesielt. 

"Juliet? Går det bra der inne", spurte Jason sin stemme mens han banket på døren. Jeg hadde vært inne på badet kanskje minst 20 minutter nå. Jeg klarte ikke å vise meg fremfor Jason når jeg så utrolig syk ut. Jeg var bleik i huden, hadde hovne og røde øyne. Jeg var også stiv i nakken og ryggen. Jeg kjente jeg ville bare sove og hadde feber også. Jeg klarte bare ikke å si noe til Jason. Jeg vil heller ikke gjøre han bekymret. Jeg klarte bare ikke å si hva sykdommen min gikk ut på. Jeg hadde ikke kreft, det var ikke så utrolig alvorlig. Jeg skulle på sykehuset om to dager for å få tablettene mine mot det. "Ja, det gå-går helt f-in-fintt", stammet jeg frem. Jeg skalv, og jeg var helt iskald. "Jul, åpne med en gang", sa Jason mer alvorlig i stemmen. Jeg reiste meg sakte opp fra gulvet og tok tak i vasken mens jeg hjelpte meg selv å reise meg opp. Jeg åpnet døren med den andre hånden og kjente jeg holdte på å dette. Jason kom inn og så stort på meg. "Juliet!". Han tok tak rundt meg og jeg datt ned i armene hannes. Jeg hadde hodepine også. Utrolig mye hodepine. Jeg følte meg helt forferdelig! Jeg hørte Jason rope etter hjelp, men lyden ble utydeligere for hver gang han ropte. Det siste jeg så var at Amy kom springende inn med Morris bak seg. 

Favoriten | Tumblr

Jason's POV:

Jeg satt på sengekanten til Juliet sin seng og holdt i hånden hennes. Jeg merket hvor bleik hun var og jeg fryktet at noe galt ville skje med henne. Amy sa det kunne være etter konserten, men jeg tvilte. "Jason, la henne få hvile i fred. Jeg tror det er best", sa stemmen til Morris. Etter han kom inn i bilde som livvakt har han bare flørtet så utrolig mye med Juliet. Selvfølgelig har jeg snakket med han om det, men han var sånn en player for alle jentene. "Mhm... Jeg elsker deg, Juliet", hvisket jeg til Juliet før jeg reiste meg opp og gikk ut av rommet. Amy satt i sofaen og ringte rundt til alle de andre bussene, mens Morris hadde gått og satt seg ned for å spille Battlefield. TJ, som var en av danserene satt også og spilte Battlefield, og Chase følgte bare med. Chase var en av hoveddanserne og jeg hadde egentlig ganske så godt forhold med han. Men det eneste som var i hodet mitt var om Juliet skulle bli bedre eller ikke. 

Wall Photos

Jeg hadde sovnet i sofaen ved siden av Chase og vrengte meg rundt. Jeg hadde sovet helt forferdelig i natt. "Du har ikke sagt noe til Jason ennå, har du vel", hørte jeg en stemme si. Fortelle meg hva? "Jeg klarer ikke", hørte jeg Juliet sin svake stemme si. Hva har hun ikke fortalt meg ennå? "Bare hvil deg i dag. Vi må utsette konserten din i kveld hvis du ikke er bedre til i ettermiddag", hørte jeg stemmen til Amy si. Jeg spratt opp av sofaen og små sprang bort til Juliet sitt rom. Døren var på gløtt og jeg små åpnet døren så jeg kunne se. Morris og Amy satt på sengekanten hennes, og hun så ikke bra ut. "Kan dere få Jason inn", spurte hun med svak stemme. De begge nikket og reiste seg opp. Jeg åpnet døren mere og gikk forsiktig inn. "Hei beautiful", sa jeg med et skjevt smil. "Hei gutten min", sa Juliet. Amy og Morris nikket bare til meg og gikk ut av rommet. Jeg gikk nærmere Juliet og satte meg ned på sengekanten og tok hånden hennes. "Aldri gjør sånt med meg", sa jeg sakte. Jeg så henne dypt i øynene, og man kunne se hun var svak og dårlig. "Jeg mente det ikke Jason. Jeg ville bare ikke gjøre deg så bekymret", sa hun med et smil. Jeg smilte litt tilbake, men visste det var noe hun ikke hadde fortalt meg ennå. Etter samtalen jeg hørte halveis av, så må jeg spørre henne. "Hva er det du ikke har fortalt meg egentlig", spurte jeg rett ut. Juliet snudde seg vekk fra meg med en gang, og kikket bort på veggen istedenfor. "Se på meg jenta mi", sa jeg forsiktig. Jeg merket at tårer rant nedover kinnet hennes og hun snudde seg mot meg igjen. "Je... Jeg klarer ikke å si det", hulket hun frem. Jeg dro henne inn i en klem med en gang og strøk henne sakte over håret hennes. "Er det alvorlig?". Jeg merket at Juliet nikket smått og jeg stivet litt. "Litt kanskje", mumlet hun frem. Hvis hun dør, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Hva tror dere feiler Juliet? 

8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 45



Ærlig jente: Åh, jeg er faktisk helt enig! Haha, jeg synes dette er den verste historien jeg har skrevet, og tusen takk for at du var så ærlig :-) Jeg skjønner alle leserne mine godt, og jeg vil egentlig bare slutte med denne, men forsetter siden den uansett er snart ferdig uansett ;-) 

Selv om det ikke var 9+ kommentarer på det siste innlegget legger jeg bare dette ut, siden følte dere ville ha en del til for i dag. Siste del for i kveeeeld. Blir kanskje ikke noen deler i morgen siden jeg skal bort, men skal prøve på 1-3 deler :-) 

Tusen takk for kommentarer folkens! Historien min slutter faktisk på del 50 eller kanskje litt før bare sånn dere vet det. 

"Juliet, jeg lover. Det kommer aldri til å skje noe vondt med deg igjen. Jeg skal alltid passe på deg", sa Jason og dro meg inni en klem. Det var da ideen kom til meg. Jeg visste hvordan jeg kunne ha Jason i nærheten av meg hele tiden. Hvordan han kunne bli med på touren, og hvordan han alltid måtte være med meg. Jeg snudde meg mot Jason og gliste stort. "Jeg har en super ide", sa jeg lykkelig. 


Jason så forundret på meg og smilte bare ved tanken på at jeg var så lykkelig. "Du kan bli livvakten min", sa jeg og klappet hendene mine sammen. Jason begynte plutselig å hoste og jeg bare satt der og smilte. "H-h-hva", fikk han ut mellom hostet sitt. "Du kan bli livvakten min. Jeg mener det kommer jo så klart til å være flere livvakter, me--", begynte jeg. Jason stoppet meg ved å kysse meg lidenskapelig på leppene. "Det ville vært helt utrolig, bare at hva vil fansen din si hvis de merker at vi dater? Jeg mener... En livvakt og kjendis som dater", sa Jason usikkert. "Jason, det bryr jeg meg virkelig ikke om i det heletatt", sa jeg selvsikkert. Jeg kysset Jason fort på kinnet og han bare smilte og nikket stort. 

Tumblr_m80ktqeskz1rc5futo1_500_large

Jeg hadde endelig møtt Rooney og dere aner ikke hvor mye vi hadde flirt. Pappa, bestefar, bestemor og Henry var forsatt til naboene og klokken var langt utover fire på natten. "Jeg må trene i daaaag", sa jeg med en sikkelig rar stemme. Alle de andre begynte å flire og jeg begynte å le etterhvert. Vi fikk helt latterkrampe og senere sovnet endelig i stuen. 

"Juliet, hva sier fansen din om albumet ditt?". Blitsen fra kameraene var overalt og jeg holdte øynene mine så godt jeg kunne åpen. "Hvem er den nye livvakten din?". Alle ropte samtidlig og jeg svarte så godt jeg kunne. "Hva synes fansen om touren din så langt? Du har holdt på i to måneder nå", sa noen andre. Jeg smilte og svarte bare høfelig tilbake. Alle elsket albumet mitt, og touren min hadde gått kjempe fint. Jeg hadde fått med Justin på noen av konsertene mine, og fansene gikk helt WILD! Jason hadde blitt livvakten min, og Drake var ute av bildet. Jeg aner virkelig ikke hva som hadde skjedd med han, men jeg brydde meg ikke noe om det i det heletatt nå. "JULIET, DATER DU LIVVAKTEN DIN", ropte paparazziene. Livet mitt hadde blitt så hektisk i det siste, at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Men jeg må bare si at fansen, crewet, og kjæresten min er helt fantastisk! "Ja, livvakten min er kjæresten min, altså Justin Bieber sin tvillingbror", sa jeg sakte.

Tumblr_m7q9z4jhj01qgh36yo1_500_large

Jason hadde faktisk møtt Jeremy, og Pattie, og de begge hadde friket helt ut. Pattie hadde begynte å gråte, mens Jeremy ikke hadde ord. Etter det skjønte Justin og jeg med en gang at Jason var Justin sin tvillingbror. Alle friket helt ut når verden fikk vite det, og de friker forsatt ut. Pattie hadde gitt Jason bort, med et håp på at hun kunne passe Justin bedre siden hun ble jo alenemor. Derfor ga hun Jaosn bort når Jeremy dro, og sånn det hele skjedde. Hun ville virkelig ikke gi Jason bort, men hun måtte. Det var sikkelig forvirrende også. Mange hendelser som har skjedd bare på så lite tid. Alle begynte å rope i munnen på hverandre og jeg sakte men sikkert bort derfra. Livvakten min Morris var nå med meg, og Jason sov i bussen. "Kom ann Jul", mumlet Morris til meg. Jeg følgte godt etter han og han beskyttet meg mot alle de andre fansene og paparazziene. Jeg hadde nesten like mange fans som Justin. Jeg var verdenskjent, og det var veldig godt for meg å være. Morris og jeg gikk fort, og vi prøvde å få bort paparazzien. "Lag plass for Juliet Henry", ropte Morris sikkelig høyt og alle flyttet på seg. Morris tok plutselig tak i meg og begynte å bære meg bortover. "Morris, hva driver du med", lo jeg. Han smilte bare mot meg sjarmerende og tok skuldrene opp mens han gikk. "Jason blir kanskje ikke så glad for dette, men det som må til må gjøres", sa Morris. Jeg bare lo og ristet på hodet mens paparazziene følgte etter oss. Selvfølgelig var Morris fire år eldre enn meg, så han var bare en veldig god venn. Jeg elsket alle i crewet mitt. Jeg hadde kanskje mest gutter egentlig, men jeg likte meg bedre i selskap med gutter enn jenter. Hanna hadde tatt seg en tur bortover til meg, med kjæresten sin Rooney. Vi kom oss endelig hvor det var sperret med gjerder og Morris slapp meg ned. "Takk du", sa jeg og så bare latterfullt på han. "Hva? Jeg gjør jo bare jobben min da... Dust", mumlet han og jeg bare lo. "Nei, snakkes. Kjærestetid", ropte jeg for fullt og han begynte bare å le. Jeg løp bort til bussen, åpnet døren og sprang inn til rommet Jason og jeg hadde. Jason lå i sengen og sov, så utrolig søtt. "Hei kjekken", sa jeg forsiktig og satte meg på sengekanten. Jason åpnet øynene smått og smilte stort når han så meg. "Jenta mi", sa han søtt med hes stemme. Jeg ga han et smått kyss på leppene, men Jason bare dro meg ned i sengen og det utviklet seg til en liten klinerunde. "Jason, kom ann. Du vet jeg har konsert i kveld", sa jeg med en liten latter etter vi hadde holdt på en stund. Jeg begynte å reise meg opp og så litt på Jason igjen."Ja, men du er så goooood", sa han og dro meg tilbake. "JAAAASON", lo jeg høyt. Døren åpnet seg og inn kom Amy. "Skilpadder, kom dere opp fra sengen, så drar vi til konsert område om ti minutter", sa hun og holdte igjen latteren sin. Jason holdte på å gjøre grimaser bak meg, mens jeg kikket veldig seriøst på Amy. "Jason, gå og brenn deg selv", sa jeg og ristet på hodet. "Ntaaaaw, dere er så søte", sa Amy. "We know", sa Jason og jeg måtte bare le en gang til. Amy lo mens hun små ristet på hodet og gikk ut igjen av rommet. 

 

6+ kommentarer :-) 

HOKL, Hedda

Important, last part or not?



Hei dere! 

Da må jeg egentlig ha svar nesten med en gang på dette innlegget eller historie delen, egentlig samma hvor kommentaren blir postet bare at den er på historien A Hidden Twin. Jeg lurer på om jeg skal slutte på del 45 nå, eller forsette opp til del 50? Jeg har egentlig tenkt å slutte på del 45 nå, men kan sikkert finne på noe i farten hvis dere vil ha mere deler til del 50. 

Håper dere svarer fort siden jeg skriver en del nå :-) 

HOKL, Hedda

Del 44 lenger ned! 

A hidden twin - Del 44



"GODT NYTTÅR", ropte alle rundt oss. Jeg klarte ikke å la være. Jeg hadde savnet de leppene så utrolig lenge nå. Jason trakk seg fra meg og så meg inn i øynene. "Jeg kommer aldri aldri i hele verden til å forlate deg igjen", sa Jason helt seriøst og ga et lite smil. 


Jeg tok godt tak rundt halsen til Jason og klemte han hardt. "Jeg har savnet deg sånn", hvisket jeg inn i øret hannes mens alle andre rundt oss gikk og sa godt nyttår. "Jeg har savnet deg også. Jeg er så lei meg", mumlet Jason. Han klemte godt rundt meg også og kysset meg på panne forsiktig. "Men vennen min, hvem er denne nydelige mannen", spurte bestemor. Jeg trakk meg fra Jason og så på bestemor med et morsomt blikk. "Dette er Jason", sa jeg og smilte. "Hyggelig å hilse på deg Jason, jeg er bestemoren til Juliet. Julianne", sa bestemor. "I lige måde, endelig godt å få hilset på deg", sa Jason vennelig. Jeg så opp på himmelen og den var fyllt av fyrverkeri. "Det er nydelig, ikke sant", spurte plutselig Jason og tok rundt midjen min. "Mhm".

Dreaming Out Loud

Jeg kikket bort på Henry med kjæresten sin også og smilte automatisk. Hvis han er glad med henne, skal ikke jeg stå i veien for det. Pappa og bestefar snakket med flere naboer og bestemor snakket med moren til Hanna. "Jeg vet om noen som er nydeligere enn himmelen nå", sa Jason med hes stemme i øret mitt. "Å? Som hvem da", spurte jeg med et smil. "Deg søta", hvisket han og det kilet i nakken. Jeg gliste og plantet et kyss på kinnet hannes. "Julieeet", skrek en stemme høyt og glad. Jeg trakk meg fra Jason og sprang som en galing mot Hanna. "HANNAAAA! Fyyyy, har savnet deg", sa jeg høyt for at hun skulle høre meg, og ikke de andre personene som skrek godtnyttår til alle sammen. "Velkommen til et nytt år baby", sa Hanna glad og viftet rundt armene sine. "Yeah! Nye muligheter, nye minner...", begynte jeg. "OG JASON", sa Hanna glad. Jason hadde kommet bort til oss og jeg begynte å fnise. Hanna hadde faktisk begynt å like Jason. Jeg hadde jo ikke fortalt henne noe om hva som skjedde den 21. desember. "Hei Hanna. Takk for sist", sa Jason med et smil til henne. "Hei ja! Ja, det var utrolig morsomt", sa Hanna med et glis. "Noe jeg har gått glipp av eller", spurte jeg med en nervøs latter. "Jo, mens du var borte så tok jeg meg tid til å henge med Jason 3 dager eller noe sånt. Du sa jo vi burde bli bedre kjent", sa Hanna med et smil. "Jaja, supert det", sa jeg blid. Egentlig noe inni meg bare raste sammen, men nå ville jeg ikke ødelegge dette fordi jeg og Jason hadde akkurat ordnet opp også. Selv om jeg vet jeg kommer til å huske 21. desember så utrolig godt prøver jeg å glemme det. 

About A Girl.

Vi hang resten av kvelden sammen, og pappa hadde tilogmed hilst på Jason nå. Hanna skulle liggeover, og det skulle Jason også. "Juliet, kan jeg ikke ringe Rooney også da", spurte Hanna søtt. "Rooney? Hvem er det", spurte jeg usikkert. "Åhh, shit! Jeg har jo ikke fortalt deg om han ennå. Vel, han er kjæresten min", sa hun med et smil. "HVVAAA? SÅ SØTT! Jaaa, vi får han over her nå, så slipper du å være så alene", sa jeg fnisete og så på Jason som bare så på tven. "Jeg ringer nå jeg. Han er bare SÅ kjekk", sa Hanna fort og holdte på med mobilen sin. Hun reiste seg opp og små sprang inntil kjøkkenet for å snakke med han alene, mens jeg snudde meg mot Jason. "Jason, hva tenker du på", spurte jeg og lente hodet mitt til brystet hannes. "Drake...", mumlet han tenkende. Jeg hadde helt glemt Drake og nå tar han Drake opp igjen. Jason så fort bort på meg og merket jeg begynte å få panikk. "Juliet, ro ned. Jeg fikk dem til å dra til New York siden der skulle jeg først. Jeg latet som jeg dro dit, og han ko--", begynte Jason. "Jason, tenk hvis han finner oss. Det blir enten meg eller deg, husker du ikke", spurte jeg og jeg kjente en stor klump i magen. "Juliet, jeg lover. Det kommer aldri til å skje noe vondt med deg igjen. Jeg skal alltid passe på deg", sa Jason og dro meg inni en klem. Det var da ideen kom til meg. Jeg visste hvordan jeg kunne ha Jason i nærheten av meg hele tiden. Hvordan han kunne bli med på touren, og hvordan han alltid måtte være med meg. Jeg snudde meg mot Jason og gliste stort. "Jeg har en super ide", sa jeg lykkelig. 

 

9+ kommentarer :-) Vil gjerne ha noe mer en bare "meeeer". Gir meg bedre motivasjon til å blogge også da. 

Hva tror du ideen til Juliet er? 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 43



Klokken var allerede fire, og vi begynte å bli sulten. Mens vi gikk bortover stoppet jeg plutselig opp og måtte sperre opp øynene mine mere for å se hvem det egentlig var. Jeg så Justin og Selena gå hånd i hånd og Jason med en annen jente også. Skulle ikke de holde lavprofil? 


Jeg kjente sjalusien inni meg boble og pappa kikket rart på meg mens jeg sto der og kikket på Jason med hun andre jenta. "Noe galt vennen", spurte pappa forsiktig. Jeg ristet på hodet, og følte tårene komme men jeg holdte dem så godt jeg kunne inne. "Nei da pappa. Alt er helt fint", sa jeg og faket et smil bort til han. Vi forsatte å gå og jeg følgte nøye med på hvor Justin og Jason gikk. Pappa svingte inn til resturangen og jeg følgte etter han bare. Er Jason allerede lei av meg? Har han aldri vært forelsket i meg? Jeg fikk mange tanker i hodet mitt om Jason mens pappa og jeg spiste, men jeg prøvde å virke så normal som mulig. Jeg faket et smil og en latter til pappa innemellom. Kanskje jeg tok dette for seriøst? Åhh... Livet er vanskelig! 

Nå var jeg tilbake i studioet og pappa smilte til meg mens jeg sang. "You go talk to your friends, talk to my friends, talk to me", sang jeg med. Jeg digget den nye sangen min som var den siste jeg hadde igjen. Den handlet egentlig om noen spesielle, men minnet meg så mye om Jason. "But weee-eee are never ever ever ever getting back together", sang jeg med og så på Tony som hadde en tommel opp. Jeg ble ferdig og smilte til Tony. "En gang til plis Juliet", sa Tony til meg i høytaleren. Jeg nikket og visste et tegn til han skulle spille av den igjen. Det så ut til at pappa digget sangen min også. Jeg hadde faktisk skrevet den selv, med hjelp av Taylor. Jeg elsket den helt seriøst mye. Det gjorde jeg nesten med alle sangene mine ellers ville jeg så klart ikke ha synget dem. Jeg ble endelig ferdig, og etterpå tok jeg på de ekstra bakgrunnslydene jeg skulle ha med på sangen. Pappa nikket i takt med sangen når vi hørte på den etterpå og jeg sang med. Tony satt der også og små sang og vi begge bare lo. "Den er kjempe bra Juliet! Bra jobba", sa Tony høyt og alle de andre i rommet klappet. "Tusen takk", sa jeg med et glis.

(Taylor Swift - We are never ever getting back together. Min nye yndlingssang! ♥ Dere burde høre på den) 

Amy satt der og hadde noen samtaler med personer angående albumet mitt, og touren min. Jeg elsket crewet mitt, og danserne som jeg skulle ha hadde allerede fått mesteparten i boks. Jeg måtte bare trene selv på dansetrinnet og det skulle jeg nemelig gjøre helt alene. Selvfølgelig skulle jeg trene med crewet mitt, men det ble rett etter nyttårsaften. "Vi sees senere da folkens. Jeg og pappa må sikkert komme oss hjemover. Klokken er jo ni om kvelden", sa jeg og reiste meg opp fra stolen jeg satt i. "Ja, men vil du ha alle sangene dine inne på ipoden din eller noe sånt nå? Jeg kan fikse det for deg med en gang", sa Tony med et smil. "Ja, det ville hjulpet veldig mye", fniste jeg og ga Tony mobiltelefonen min. Han plugget den inn og begynte å laste ned over alle sangene fra albumet mitt. Pappa reiste seg opp og snakket med litt med Amy imens jeg ventet på å få mobilen min fra Tony. "Bare øv mye nå så blir alt helt perfekt", sa Tony og ga mobilen min tilbake. "Hah, morsom du! Jo takk", sa jeg med et smil. Jeg gikk innpå twitter og smilte når jeg så alle som hadde retweetet alt og jeg var på trend listen. "@Jmusic only 14 days until my album comes out! Anyone excited? I know I'am!". Jeg fikk flere retweets og favoriter bare på noen sekunder. Åh, elsker fansen min. Jeg tok mobilen min ned, sa hade til alle de andre, så gikk pappa og jeg ut og bort til bilen vår. Jeg gledet meg bare til å komme bort fra Atlanta egentlig. 

·ρняαѕєєs·αωєѕσмєє·ιмαgєєs

Vi kom hjem og jeg hørte lyder med en gang oppefra. Shiiit! Henry og kjærsten hannes jo... Jeg lovte Henry å ha med pappa ut i kveld. "Eh, pappa, du vet naboene? Kanskje du burde ta deg en tur over dit", sa jeg fort og dyttet han ut av døren igjen. "God ide, blir du med da", spurte han smilende. "Nei, skal ordne meg for natten og gleder meg bare til julaften egentlig", sa jeg og smilte uskyldig. "Ok, kommer tilbake snart, ellers blir jeg sikkert en liten stund der", sa han. "Ja, hade", sa jeg og slengte igjen døren før jeg sprang opp. Æsj altså... Jeg banket på døren til Henry og jeg hørte de stoppet med en gang. "Henry, pappa kommer tilbake om 10 minutter kanskje. Gjør dere ferdige plis", sa jeg høyt gjennom døren. "Ahh, ja da", stønnet Henry. Selvfølgelig startet de igjen. Jeg grøsset av tanken på at broren min faktisk hadde det i huset mitt akkurat nå og holdt meg bare for ørene. Jeg satte meg ned og hadde full lyd på fra tven mens jeg kikket på en film. Rart at pappa bare ikke hadde kommet. Etter en time kom endelig Henry og kjærsten hannes ned. Jeg kikket rart på de begge og de smilte fornøyd. "Neste gang hjemme til meg eller baby", sa kjæresten til Henry og klenget seg på han. "Klart babe", sa han og ga henne et kyss som ble til en klinerunde. "Forresten Juliet, kan Ashley få autografen din", spurte plutselig Henry. "Eh, ja klart", sa jeg uinterssert. Ashley som hun tydeligvis løp nesten bort til meg med en pen og et papir og gliste mot meg. "Jeg elsker seriøst musikken din og alt mulig! Du er så pen", sa hun med et smil. Jeg smilte litt rart tilbake og skrev under til henne. "Takk, takk, takk! Jeg elsker deg helt seriøst mye", sa hun glad. "Bare hyggelig det", smilte jeg til henne, men det smilet var fake. Selvfølgelig brukte hun bare broren min. Stakkars gutt. 

"Hade da kjekken og hade Juliet Henry", sa hun og fniste når hun sa det. Guuud, det er ikke så morsomt. "Hade søta", sa Henry og ga henne et kyss før hun gikk ut. "Du kunne ha vært litt mere hyggeligere da", sa Henry når han lukket igjen døren. "Hvorfor skulle jeg det", spurte jeg. "Juliet, hun er kjærsten min", sa Henry mens han sukket. "Jeg liker bare henne ikke, okei", sa jeg og skrudde ned lyden til tven. "Hvorfor ikke?". Jeg sukket og så på han. "Virkelig Henry? Ser du ikke hun bare bruker deg også? Du burde sperre opp øynene dine LITT mer", sa jeg og skrudde bare tven av før jeg reiste meg opp og gikk opp på rommet mitt. Jeg slengte igjen døren og lå meg flat på sengen. Jeg blir så fort irritert noen ganger jo... Jeg tok noen våt servietter som lå ved sengen og tok av meg sminken min. I morgen skal jeg bare ha en slapp av dag, uten å tenke på Jason. 

Tumblr_lxrbwoenju1qcb58yo1_500_large

Dagene gikk og julaften hadde gått supert forbi. Jeg fikk egentlig ikke så mye som jeg trodde, men pappa ga meg masse penger og noen klær. Amy hadde tilogmed gitt meg en gave og det var hele garderoben min til touren med bilder hun hadde sendt, og hun hadde betalt for en hel buss for meg! Jeg klarte ikke å vente nå. En egen buss til meg? Wiiiiii! Jeg kunne ikke be om et bedre crew. Jeg vet alle crew har en egen buss, men Amy sa min var ekstra spesiell og hun hadde brukte litt penger på det. Hun sa også den var ekstra lang enn en vanlig en. Jeg hadde fått gave fra Jason og Justin også faktisk. Justin hadde gitt meg et armbånd der det sto "Forever best friends" på, og Jason hadde gitt meg et smykke og en ring. Inni ringen sto det "Du er alltid jenta mi", og smykke var et hjerte. Jeg brukte det faktisk. Alt jeg fikk fra Jason, og det jeg fikk fra Justin også. Hanna hadde gitt meg et armbånd med tinger jeg kunne feste på. Hun sa jeg skulle alltid kjøpe meg noe jeg kunne henge på der fra hver plass og hvert land jeg var i. Jeg hadde derimot gitt Hanna en bil, og jeg ga Justin noe til bilen hannes. Han digget jo biler. Til Jason derimot hadde jeg gitt noen dyre sko bare. Jeg følte meg litt slem, men sånn ble det. Jeg hadde øvet utrolig mye på dansetrinnene mine, og nå var det nyttårsaften. Jeg hadde ingen planer, men selvfølgelig hadde bestemor, og bestefar tatt seg en tur til oss. Det var bare koselig det. 

"BESTEMOR! Har du sett kjolen min", ropte jeg oppenfra. "Den ligger sikkert på gjesterommet kjære deg", ropte hun tilbake. Jeg sprang bare i undertøy fra rommet mitt og inn på gjesterommet. Jepp, bestemor hadde riktig. Jeg tok på meg kjolen og gikk tilbake til rommet. Jeg sminket meg ferdig og tok på høyhæla sko før jeg gikk ned til de andre. "Vennen, der er du jo", sa bestefar når jeg kom inn. "Jepp. Nå la oss ha det koselig på nyttårsaften sammen", sa jeg og satte meg ned ved spisebordet. Jeg satt ved siden av bestemor, og hun satt ved siden av bestefar igjen. Jeg og bestemor hadde et veldig rart forhold, og jeg elsket å være sammen med henne. Vi satt og spiste og koste oss virkelig mye før vi gikk ut og skulle til å se på fyrverkeri. Jeg gledet meg alltid til et nytt år. 2013 kommer til å bli dødsbra! "10...9...8...7", ropte alle for full hals. Jeg sto og hoppet mens jeg telte nedover. "6...5...4...", ropte alle. Plutselig kjente jeg noen komme bak meg og snudde meg mot så jeg kunne se personen. Det var Jason. Han ga meg et sjarmerende smil. "3...2...1...", ropte alle og Jason hadde plassert leppene sine på mine. "GODT NYTTÅR", ropte alle rundt oss. Jeg klarte ikke å la være. Jeg hadde savnet de leppene så utrolig lenge nå. Jason trakk seg fra meg og så meg inn i øynene. "Jeg kommer aldri aldri i hele verden til å forlate deg igjen", sa Jason helt seriøst og ga et lite smil.

 

8+ kommentarer

Dette blir siste del for i kveld, siden jeg skal ha filmkveld med søsteren min og hun er ikke ofte hjemme. Takk for alle kommentarer! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 42



Meer!!

Du er utrolig flink å skrive!
Du har et helt spesielt talent! Du skriver så bra at man lever seg fort inn i historien!
Hvordan klarer du det?
Jeg har lest mange,og da mener jeg MANGE bieber blogger/historier,,men denne er en av de beste jeg noen sinne har lest!
Du må ikke slutte!!
Når det skjer noe trist f.eks , så kan jeg sitte å gråte igjennom hele delen!
Noen ganger er delene så bra at jeg leser dem om og om igjen,,og tilslutt kan jeg nesten hele delen utenatt! x)
Tusen takk for at du i det hele tatt gidder å sette mange nye deler hver dag!
Det er super gøy for oss!
Jeg,og jeg vet at flere pleier å sitte på "opdatere" knappen cirka hver halvtime!
og hvist det kommer en ny del,,er det nesten som at vi må hyle av glede!
Gleder meg til en ny del!!
Klem <3

Tusen takk for denne kommentaren! Begynte å smile med en gang jeg leste den og tusen hjertelig takk! Betyr så utrolig mye, og værsegod! Dere som gir meg motivasjon til å forsette å skrive! Ville bare si tusen takk en gang til og takk for at du tok deg tid til å skrive den kommentaren også <3 Kos og klem fra Hedda :-) 

 

"INGEN ANDRE FÅR RØRE JENTA MI", skrek Jason høyt og jeg ba bare til Gud om at pappa eller Henry ikke skulle høre det. Jeg var ikke jenta hannes lengere, jeg ville ikke i det heletatt etter det han gjorde mot meg. 


 

Jeg reiste meg opp fra sengen og så på Jason. "Jeg er ikke jenta di, og hold kjeft ellers kommer pappa og Henry hit", sa jeg stille med en sur tone. Jason holdt begge hendene sine opp for å si unnskyld på en måte. Jeg hørte plutselig skritt fra gangen og veivet både Jason og Justin bort til badet. Begge var kjappe med å løpe bort dit og lukke døren, men jeg slukket lyset og hoppet nesten i sengen. Døren åpnet seg og der sto Henry med bare underbuksene sine på. "Juliet, du er våken, er du ikke", sa Henry med hes stemme. "Nei", mumlet jeg og fniste litt. "Tosk... Bra pappa ligger og sover ellers ville han sikkert ha sjekket rommet ditt", sa Henry og ga et blunk til meg. "Lover du å ikke si noe som helst", hvisket jeg til han men litt høyt så han hørte det. "Hvis jeg får huset for meg selv i morgen. Du får pappa ut et sted". Jeg kikket rart på han og grøsset av tanken hva han kunne finne på alene. "Hva skal du gjøre da? Jeg får han ikke borte hele natten heller da", sa jeg. "Kjæresten min kommer vel", sa han og smilte lurt. "ÆSJ HENRY", sa jeg og latet som jeg spydde. Henry bare lo og smilte. "Vel, natta", sa han og lukket igjen døren. "Natta", mumlet jeg tilbake og slappet helt av. Jeg grøsset bare av tanken til å ha kjæresten til Henry i huset vårt alene. Jeg kikket bare i veggen, mens jeg tenkte på det. Selv om det var mørkt kunne jeg faktisk se litt. Livet mitt hadde bare blitt mye kaos i det siste, og jeg vil bare ha et vanlig liv, uten noe å klage over, men selvfølgelig har ingen et sånt liv. Døren fra badet ble åpnet og ut kom Jason og Justin. "Juliet... Vi snakket litt der inne, og jeg synes du burde bare høre på Jason i et sekund", sa Justin. "Vi tar det i morgen. Jeg vil bare sove nå", mumlet jeg. Justin nikket og Jason så ned i bakken. "Kan Jason sove i sengen din i hv--", spute Justin forsiktig. "Samma det, jeg er bare trøtt nå folkens", sa jeg og gjespet. Jeg merket ikke hvem som lå seg i sengen med meg, men jeg tror det var Jason, siden hvis Justin ville legge seg i sengen ville han ta rundt meg og holdt meg godt inntil ham. 

Tumblr_m8ns9os72e1r42l11o1_500_large

Jeg våknet av å kjenne noen riste i meg fort mens en stemme sa noe. "Juliet, hva kommer pappa til å si da", sa noen og ristet ennå mere i meg. Jeg sperret opp øynene og så Henry så foran meg. "Hæ..Hva..", mumlet jeg og strakk litt på meg. "To gutter i sengen din", sa Henry og krysset armene. "Eh.. Jeg kan forklare alt sammen", sa jeg fort og kikket bak meg. Justin og Jason lå ved siden av hverandre. Begge av de hadde lagt seg i sengen min. "Ja, da burde du ha en god forklaring", sa han og hevet stemmen litt. "Hysj, jeg forteller alt senere, lover", sa jeg fort. Henry hevet begge øyenbrynene sine, kikket på Justin og Jason før han begynte å gå mot døren. "Lover", spurte Henry akkurat før han gikk ut. "Ja, jeg lover", hvisket jeg tilbake. "Flott". Henry åpnet døren og gikk ut, mens han slengte den igjen. Jeg lå meg ned og tok dynen godt over meg. "H-hvem var det", sa Jason med hes stemme. "Broren min. Jeg er så dø", mumlet jeg tilbake. Jason lå seg litt nærmere siden han lå nærmest meg. "Juliet, kan vi snakke om det som skjedde den dagen", spurte Jason rolig. Jeg flyttet blikket mitt mot han og små nikket. Nå kommer det endelig hva Jason skal si, og jeg håper han har en god grunn. 

Tumblr_lx0twd37bg1r6mp5zo1_250_large

"Det var aldri meningen til å skje, og jeg savnet deg sånn, og ja vi skulle nesten til å ha det, men... Jeg tror bare jeg var redd for at jeg ikke var god nokk for deg hvis vi kommer til å gjøre det", sa han stille. "Hva? Jason, når ingen av oss har gjort det før, så hvorfor prøve det? Ingen av oss vet hvordan det egentlig er eller hva", sa jeg mens jeg så på han. Jeg var mest sjokkert over han ville si noe sånt. "Nei, jeg oppførte meg veldig dumt og jeg er lei meg for det. Jeg lover ingenting skjedde mellom oss, bare at vi kanskje kysset litt", mumlet Jason frem. Det stakk i hjertet mitt at han noen gang kysset henne i det heletatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, eller gjøre. "Tilgir du meg", forsatte Jason. Jeg møtte blikket hannes og ga et skjevt smil. "Venner", sa jeg og tok frem hånden min. Han så på hånden min og øynene hannes så såret ut. "Venner", sa Jason og klemte hånden min. Han lot den gå og så bare bort med en gang. Jeg klarer ikke å bli sammen med Jason igjen, ikke ennå selv om jeg vil ha ham. 

dreams come true

Jason og jeg hadde ikke snakket etter det og Justin var også våken nå. Vi alle hadde ordnet oss og jeg måtte få de ut uten at pappa så det. Pappa jobbet ikke i dag, og jeg måtte få han ut av huset fordi at Henry skulle ha kjærsten sin her også. "Jeg gå ned, og når dere hører jeg er borte kan dere komme dere ut, greit", sa jeg til dem. De begge nikket og jeg åpnet døren min fra rommet. Jeg møtte blikket til dem begge når jeg skulle lukke igjen døren og ga et smil til dem. Jeg krysset fingrene mine for at pappa ville ta meg med et sted i dag. Kanskje han ville bli med bort til studioet en liten tur. Jeg holdt fast på vesken min, med penger, mobilen min, og kortet mitt for å komme inn til studioet til. Jeg hadde mitt egent kort for å komme meg inn. Veldig pratisk egentlig. Jeg måtte gjøre ferdig albumet mitt før januar, og det skulle komme ut 5. januar. Jeg gledet meg så mye, og jeg manglet 2 sanger igjen å synge. "Hei pappa", sa jeg glad når jeg kom innpå kjøkkenet. "Hei jenta mi. Hva skal du i dag", spurte han mens han bladde igjennom avisen. Jeg kikket på Henry og han følgte nøye med på meg. "Jeg tenkte å ta meg en tur til studioet, men lurte på om du ville være med meg, så kan vi spise et sted senere i dag", sa jeg og satte meg ned ved siden av han. "Ja, selvfølgelig vil jeg det. Ja, hvis det går greit for deg da Henry", sa pappa og kikket opp på Henry. "Klart paps. Jeg skal uansett til noen venner", sa Henry og ga meg et lurt blikk. Jeg himlet lett med øynene og smilte til pappa. "Få i deg frokost, så drar vi da", mumlet pappa. Jeg nikket og tok meg bare et eple. "Let's go", sa jeg glad. "Du må spsie mer en det der", sa pappa truende. "Det er masse mat i studioet som jeg kan ta også. Nå kom gamlefar", sa jeg med et fnis. Pappa himlet med øynene og vi begge reiste oss opp for å gå. "Hade Henry", ropte jeg før jeg lukket igjen døren til huset. Nå blir det pappa tid her. 

Facebook

Vi kom oss til studioet og jeg hadde gjort ferdig den ene sangen min på to timer. Pappa gledet seg utrolig mye til albumet mitt og satt i stolen og hoppet av glede når jeg var ferdig med den ene sangen. "Flott Juliet! Skal vi ta en pause på 45 minutter så tar vi den siste sangen også", spurte Tony. Tony var en av de som ordnet sangene mine, og mikset alt sammen til hele albumet. "Ja, klart. Takk Tony", sa jeg og tok hodetelefonene av meg og gikk ut til alle de andre. "Vi sees om 45 minutter da", sa jeg til Tony og små vinket til han. Jeg dro med meg pappa og vi bestemte oss for å dra på en resturang i nærheten. Klokken var allerede fire, og vi begynte å bli sulten. Mens vi gikk bortover stoppet jeg plutselig opp og måtte sperre opp øynene mine mere for å se hvem det egentlig var. Jeg så Justin og Selena gå hånd i hånd og Jason med en annen jente også. Skulle ikke de holde lavprofil? 

 

 

12+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 41



"K-k-kan jeg p-plis få so-sove her i n-natt? Je-jeg har ingen andre å d-dra til", sa Jason med skjelven stemme. Jeg kikket på Justin og nikket på hodet. "Greit Jason, men ikke noe tull. Bare dusj hvis du vil også", sa jeg. Argh, hvorfor sa jeg det? Dust Juliet! Perfekt liksom!


Jason nikket sakte og ga meg et skjevt smil før han lukket igjen døren og gikk rett mot badet mitt. Han hadde faktisk med seg en bag fullt med tinger og tok den med inn på badet også. Jeg lå meg bedre inntil armkroken til Justin og lukket øynene mine sakte. Jeg ville bare egentlig bort, langt bort fra Jason, men han hadde ingen andre å dra til. Hvor han bodde var sikkert Drake rundt, og det ville bli for farlig til han. Jason er bare en person, og Drake kan ha skaffet flere folk allerede. Uansett det begynner å bli for farlig til Jason å bo her også, være her i Atlanta. "Du Juliet...", hvisket Justin i øret til meg mens han strøk meg nedover armen. Det var så behagelig. "Ja?". Jeg visste det var et spørsmål om Jason, jeg følte det bare. "Hva skjedde egentlig med deg og Jason? Du har aldri fortalt meg om han heller", sa Justin. Det virket som han var såret. Såret over jeg ikke hadde sagt noe til ham, og at han ikke visste jeg hadde vært sammen med Jason noen måneder. Jeg snudde meg mot Justin og så han rett inn i øynene. "Unnskyld for at jeg ikke har fortalt noe om det som skjedde med Jason og meg, men du skal vite at jeg klarte det bare ikke. At jeg ville date en kriminell fyr hadde jeg heller aldri forestillt meg. Når jeg først ble kidnappet var Jason den personen som kysset meg, men jeg visste ikke hva han het, eller hvordan han så ut", sa jeg helt seriøs. Jeg visste jeg måtte fortelle Justin alt uansett. "Og når jeg ropte alt jeg kunne etter hjelp på hotellrommet med Taylor var Jason der med broren sin og de skulle kidnappe oss. Alex, som broren het, ville ikke at Jason skulle dø, og de bestemte seg heller for å ta meg istedenfor og la meg dø". Justin så forskrekket på meg mens jeg fortalte det. "Deretter fikk jeg og Jason bare bedre kontakt tror jeg og så utviklet det seg", sa jeg og ga et smil til Justin. Justin nikket sakte og prøvde å få alt inn i hodet sitt. Stakkars gutt som ikke skjønte noe som helst over hvorfor jeg elsket Jason så høyt når han var kriminell. Uansett hvordan han er, hvordan han er oppvokst eller hvordan han ser ut, så vil jeg alltid elske Jason. Høyt også. 

Piccsy :: Popular Piccs

Jeg hadde lagt meg tilbake i armkroken til Justin og holdt på å sovne da døren gikk opp og ut kom Jason. "Dere, hvor skal jeg sove", spurte han med hes stemme. Jeg kikket opp og bort til sofaen jeg hadde på rommet. "Kan ikke Justin legge seg der", spurte Jason og himlet med øynene. Justin satte seg halveis opp i sengen og skulle til å gå ut, men jeg ristet på hodet. "Ikke prøv deg engang Jason", sa jeg truende. Jason så mot Justin og Justin så bare forvirret ut. "HAN HAR KJÆRESTE", sa Jason og pekte på Justin. "Hva så", sa jeg og krysset armene mine. Jason knyttet nevene sine sammen og bet seg i leppen. "INGEN ANDRE FÅR RØRE JENTA MI", skrek Jason høyt og jeg ba bare til Gud om at pappa eller Henry ikke skulle høre det. Jeg var ikke jenta hannes lengere, jeg ville ikke i det heletatt etter det han gjorde mot meg. 

 

Moooore? 

8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 40



Sorry! Dere skjønner ikke en dritt lengre og det skjønner jeg godt! Jeg liker ikke historien min lengre, men dere må skjønne hun husker alt nå, og alt er liksom helt vanlig. Vel, hvis dette forklarer bedre er det fordi Juliet ønsket at hun ikke husket noe, men så husket hun alt når hun kysset Jason, skjønner bedre nå? Kan ikke tro jeg har skrevet dette, men ja... Det ble bare sånn. 

 

Jason hadde en pistol i hånden, og begge guttene var nesten fyllt med blod over hele seg. Jeg holdt hånden min foran munnen og så sjokkert på de. "Hva har skjedd", skrek jeg nesten ut, før jeg slapp de begge inn i huset. 


Jason var annpusten og lukket døren fort for meg når de kom inn. "Faen heller Jason. Jeg skal ikke bli med på noe sånt", sa Justin frustret. Jeg kikket rart på de begge to og skjønte ikke noe som helst. "Ro ned Justin, du er ikke med på det. Sorry", sa Jason sint og strøk hendene gjennom håret sitt mens han kikket ut av vinduet. "Guys, fortell meg hva som har skjedd da", sa jeg høyt og tok armene i kryss. Jeg lente meg på den ene hoften og hevet ene øynebrynet. De begge stoppet opp med hva de gjorde og kikket uskyldig bort på meg. "Du vil sikkert ikke høre det engang", høre jeg Jason si stille. Jeg kikket stygt bort på han og snudde meg mot Justin. "Fortell meg det nå", sa jeg strengt. "Drakeerforsattiliveoghandrepteossnesten", sa Justin fort. "Hæ?". Både Jason og jeg sa det i kor. Jeg så fort stygt bort på han og så på Justin igjen. Han pustet dypt før han åpnet munnen igjen. "Drake er forsatt i live og han drepte oss nesten", sa han igjen mere roligere.  "HVA? Ut av huset nå", sa jeg fort. "Juliet, han er jo etter oss", sa Jason fort og tok pistolen sin ned ved buksen. "Jeg vil ikke ha noe trøbbel med han. Jason ut av huset", sa jeg og så på han. Justin rygget unna inntil veggen og så på oss begge. "Men Juliet... Jeg kommer til å dø hv--", startet han. "Jason, hvis han kommer hit, så dreper han oss alle. Hva er best? En person, eller hele familien min også", spurte jeg sint. Jeg orket det rett og slett ikke. "Nei, men ba--", prøvde Jason seg igjen. "Jason, ut!". Jason gikk bort til døren og låste den heller. "Bare fordi jeg har gjort en liten dum ting tidligere i dag, skal du liksom kaste bare meg ut da", sa han høyt og man merket han begynte å bli sint. Han knyttet neven sin sammen og leppene sammen også. Justin visste ikke hva han skulle gjøre og så bare på oss. "JA! For helvette, tror du jeg tilgir deg eller? Da er du faen meg dum", skrek jeg til han. Jason så på meg lenge og det virket som han var såret. Han låste opp døren igjen og åpnet døren fort. "Du er ikke en del av livet mitt lenger", mumlet han og slengte igjen døren etter seg. 

Dia Vallo

Jeg bråste ut i tårer med en gang han gikk ut og Justin var kjapp med å holde rundt meg. "Hysj... Ikke gråt", mumlet Justin. Jeg klamret meg fast til Justin selv om han var dekket med blod. Jeg brydde meg ikke. "Kan jeg sove her i natt Juliet", spurte Justin forsiktig. "Ja da", hulket jeg frem. "Kom ann, vi begge tar oss en dusj før vi legger oss i sengen", sa Justin støttende. Jeg nikket forsiktig og løsnet grepet fra han. Jeg gikk til døren og låste den igjen. Justin og jeg begge gikk opp og Justin fikk låne det ene badet vårt. Heldigvis var ikke pappa eller Henry kommet hjem ennå. Jeg tok av meg klærene og kastet de til vask før jeg gikk inn i dusjen. 

"Har du noen gang tenkt på hvor gode venner vi er", spurte Justin mens jeg lå i armkroken hannes. "Jo, har vel det", sa jeg mens tårer rente nedover kinnet mitt. Jeg hadde bare gråt hele tiden, mens Justin trøstet meg. "Jeg husker forsatt første gang vi møttes. Jeg synes du var hot jeg", fniste Justin. "Justin da", lo jeg og slo han på brystet. "Jeg mener det da", sa han og lo med meg. Plutselig banket det med vinduet mitt, og vi begge ble musestille med en gang. "Det er sikkert Jason", hvisket Justin til meg. "Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre", hvisket jeg tilbake. "Du elsker han, gjør du ikke", spurte Justin rolig. Jeg reiste meg bare opp fra sengen og så på Justin. "Kanskje jeg gjør det", mumlet jeg og gikk mot vinduet. Det var egentlig mere en terrasse jeg hadde. Jeg løftet litt på gardinene og så Jason stå ute mens det snødde. Stakkars gutt. Jeg vridde på dørhåndtaket og åpnet den litt før jeg forlot den åpen og gikk til sengen min igjen. Jason kom sakte inn og jeg presset meg ned ved siden av Justin. "K-k-kan jeg p-plis få so-sove her i n-natt? Je-jeg har ingen andre å d-dra til", sa Jason med skjelven stemme. Jeg kikket på Justin og nikket på hodet. "Greit Jason, men ikke noe tull. Bare dusj hvis du vil også", sa jeg. Argh, hvorfor sa jeg det? Dust Juliet! Perfekt liksom! 

 

10+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 39



Unnskyld dere! Det kommer en del til i kveld, skal prøve på en LANG del da! Nå skal jeg på kino, og beklager for fraværet mitt. Har hatt det litt vanskelig i det siste, og historien er snart ferdig også. Rikke starter på igjen snart, og jeg tror mest sannsynlig at jeg kommer til å slutte. 

 

De begge så på hverandre og ristet halvveis på hodet. "Hmm..? Møttes dere akkurat nå da liksom? Dere sto nettopp der og snakket sammen og hvordan kan jeg vite hvem som er hvem", sa jeg. Jeg varforvirret og kunne ikke tro hva jeg så rett forran meg. 


"Juliet, du har jo møtt oss begge før uansett, så vi møttes i går akkurat", mumlet Justin hvis det er riktig. Jeg så rart på de og skjønte ingenting. Før jeg sovnet gråtende tidligere i dag, hva skjedde da? Jeg kikket på guttene og ristet bare på hodet. "Bare... Glem det", mumlet jeg og gikk forbi de. Hvis jeg ikke husket det, så hvorfor skal jeg høre på alle historiene til de da? "Juliet, vent da", ropte de begge to etter meg. Jeg følte noen dro meg i armen og jeg snudde meg fort. Jason hvis jeg tar riktig dyttet meg nærmere han og plasserte leppene sine på mine. Jeg husket plutselig alt sammen. Bare en dag man ikke husker ting på så gjør man det. Alt fra Ellen show, butikken hvor jeg møtte Justin, og hvordan jeg så Jason fra første gang. Jeg dyttet han fort unna da jeg skjønte hvorfor jeg gråt tidligere i dag. "Dust Jason", mumlet jeg når jeg hadde dyttet han unna. "La meg i hvertfall forklare da Juliet", sa han imot, og veldig høyt. "NEI! Jeg vil ikke høre", sa jeg og pekte på han samtidlig. Jeg skjønte egentlig ikke hva som gikk av meg heller. "Men Juliet, du er ikke sur fordi vi ikke har fortalt deg at vi har møttes ennå", sa Justin plutselig. Jason sto der helt forvirret og tok seg i håret mens han ikke visste hva han skulle gjøre. "Nei, jeg er ikke det. Bare... Ikke..", mumlet jeg og begynte å gå igjen. "Juliet, kan vi ikke i hvertfall snakke om det", hørte jeg de begge si og de fniste litt etterpå. Justin hadde ikke gjort meg noe galt i det heletatt. "Justin, du har ikke gjort noe galt", ropte jeg til dem mens jeg forsatte å gå. Jeg holdt godt tak i Starbucksen min og begynte å springe nedover gaten. Jeg hørte de begge rope etter meg, men jeg kunne ikke ha brydd meg mindre om det. Jeg ville så gjerne snakke med Justin, og både ikke. Jeg kunne ikke huske hver eneste detalje om Justin og Jason, men det meste. 

 Bilder hochladen auf instantgallery

Jeg kom endelig hjem og tok av meg alle klærene mine mens jeg små drakk fra Starbucksen jeg hadde kjøpt. Jeg kjøpte meg bare en varm sjokolade, siden det var jo iskaldt ute. Jeg satte med ned på en kjøkkenstol og tenkte bare. Jeg vil så gjerne ha Jason her igjen, men jeg klarer det ikke. Det er ikke min feil at Jason gjorde det han skulle til å gjøre. Jeg er så fryktlig dum. Det ringte plutselig på døren og jeg skvatt utrolig mye. Jeg reiste meg opp og gikk med raske skritt mot døren. Jeg åpnet døren sakte og så Jason og Justin stå der. Jason hadde en pistol i hånden, og begge guttene var nesten fyllt med blod over hele seg. Jeg holdt hånden min foran munnen og så sjokkert på de. "Hva har skjedd", skrek jeg nesten ut, før jeg slapp de begge inn i huset. 

 

9+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 38



!!!! Dere kan bli litt eller VELDIG forvirret på denne delen. Jeg understreker der dere må følge nøye med hva dere leser. Jeg har gjort litt forandringer, men dere skjønner det. Dette er fordi det skal passe inn med starten. Jeg endret historien mens jeg skrev men nå kan dere bli forvirret. Unnskyld så masse for det, kan si jeg ble litt forvirret selv av det! 

 

Stemmen min ble bare mere og mere rusten, og jeg kjente tårer renne nedover. "Juliet... Vær så snill", sa han mellom. "Dra til helvette Jason", sa jeg og dyttet han unna meg. Jeg sprang deretter ut døren og høre Jason rope på meg fra huset hannes. Jeg brydde meg ikke nå i det heletatt. Nå ville jeg bare komme meg hjem. 


Jeg slengte igjen døren på rommet mitt og lå meg ned i sengen min med alle uteklærene mine på. Nå kunne jeg ikke ha brydd meg midre! Jeg følte tårene renne nedover og jeg klarte ikke å slutte. Jeg hulket lavt for meg selv og ville egentlig bare slå til noe eller noen. Etterhvert som tiden gikk tok jeg av meg alle uteklærene og kastet de bare på bakken. Jeg orket ikke å gjøre noe nå. Ikke noe som helst. Alt var bare en drøm. Jeg bestemte meg for det. Ingenting av dette hadde skjedd. Jeg ville bare dra tilbake i tid og late som jeg aldri har møtt Justin eller Jason. Det er mitt eneste ønske. Jeg sovnet etterhvert siden jeg var så sliten i øynene av å gråte, og glemte alt om Jason og den jenta. 

Jeg våknet og følte meg helt sliten. Jeg ante ikke hvorfor, men jeg merket jeg hadde gråt. Okei, helt sykt og jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg har grått nå. Jeg reiste meg opp fra sengen og tørket vekk mascaraen som lå over hele ansiktet mitt. Jeg så at alle uteklærene mine lå slengt over hele bakken på rommet mitt. Okei, jeg husker sånn seriøst ingenting nå. Hva skjer? Jeg gikk innpå badet, tørket av meg det jeg hadde i ansiktet og lå på ny sminke. Jeg burde faktisk ta en tur innom Starbucks eller noe sånt nå. Fikk sikkelig lyst på det også. Jeg gikk innpå twitter og followet noen fans tilbake og så at Justin Bieber hadde skrevet noe om meg. "@Justinbieber, miss you @Jmusic!". Jeg stirret på den og ristet på hodet. "Hva søren...", mumlet jeg for meg selv. Jeg ristet bare på hodet og gikk ut fra twitter. Tide med Starbucks turen min da! 

Radiate Love ∞

Jeg hadde gått hele veien til Starbucks og var på vei tilbake igjen. Noen ganger er det sikkelig koselig å bare gå for deg selv alene. Jeg merket plutselig noen gutter foran meg som gikk sammen og snakket om noe. Jeg var helt bak dem nesten. "Og vi burde si fra til henne, right", sa en stemme. Jeg kjente den igjen, men kunne ikke plassere hvor hen. "Ja, hun vet jo om oss begge to, men du ligner helt sykt på meg altså", sa den andre fyren. Han ene snudde seg og stoppet opp hvor han gikk. Han andre stoppet også og snudde seg. Begge lignet prikk lik på Justin Bieber og det var da det hele kom opp for meg. Jeg kjente dem begge, men klarte ikke å huske alt heller. Han ene heter Jason og det andre er Justin. 

3044629457_1_173_6ynqctne_large

"H-h-hv-aa", stammet jeg frem og så på store øyne forran begge guttene som sto forran meg. "Hvem faen er dere da", ropte jeg for full hals med sint stemme. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan kunne de? Hvordan..? Visste de begge dette? At de var helt like? "Juliet, hør nå da", mumlet Jason hvis jeg tok riktig. Ja, to prikk like folk sto rett forran meg. Jason og Justin tydeligvis. "Syke idioter! Kjenner dere hverandre", spurte jeg og krysset armene. Jeg var kald samtidlig som jeg var varm. Jeg var sikkert varm pågrunn av at jeg ble sur på dem. Kanskje ikke så rart, når jeg har to som ligner prikk lik på hverandre og jeg er fullstendig forvirret! De begge så på hverandre og ristet halvveis på hodet. "Hmm..? Møttes dere akkurat nå da liksom? Dere sto nettopp der og snakket sammen og hvordan kan jeg vite hvem som er hvem", sa jeg. Jeg var forvirret og kunne ikke tro hva jeg så rett forran meg. 

 

Skjønte dere det? Håper det, eller må jeg skrive en ny del om det... Haha...

Skal på et skuespill med familien i kveld så kommer desverre ingen flere deler i dag :-( 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 37



Jason hadde sluttet med alt kriminelt han gjorde, og fokuserte bare på en jobb han hadde fått og meg. Han bodde alene i nærheten av meg og jeg elsket at han var så nærme. Jeg gikk rett til garderoben min og bestemte meg for å dusje med en gang. Bare noen dager til jeg er hjemme nå, så får jeg se Jason igjen. 


Jeg hadde endelig kommet hjem og det var 20. desember. Endelig skulle jeg få slappet av litt og i morgen hadde jeg bestemt meg for å besøke Jason og kanskje Justin. Jeg tok frem masse godteri og brus for at jeg kunne kose meg i kveld med. Henry skulle bli med å se på film med meg, men han hadde også skaffet seg en kjæreste mens jeg hadde bært borte. Sikkert bare pågrunn av meg. Jeg visste at alle vennene hannes brukte han bare fordi jeg var kjent. Jeg mener hvor dum kan han bli noen ganger? "Henry, kom da", ropte jeg nedenfra. "Kommer, må bare si hade til Rosalie på telefonen først", ropte han tilbake. "Nei, du er søtere", hørte jeg han si. Æsj, nå setter jeg bare på filmen. Jeg gikk tilbake til stuen og trykket på play. Jeg koste meg masse faktisk uten Henry også. Jeg hadde satt på The Notebook. Etter kanskje 30 minutter kom faktisk Henry ned og smilte fornøyd. "Startet du uten meg", spurte han såret når han kom inn til stuen. "Du brukte søren meg 30 minutter Henry. Selvfølgelig slo jeg på filmen da", sa jeg og himlet med øynene mine. Han så bare rart på meg og satte seg ned ved siden av meg. Han tok litt godteri og jeg sjenket brus oppi til han. "Dette blir kos. Kom her da søs", sa han og pekte mot brystet hannes. Aw, søskentid. Jeg smilte og satte meg nærmere han. Vi hadde egentlig veldig god kontakt også noen ganger, men vi kranglet ofte også. 

MODERN CHILDREN'S PHOTOGRAPHER - RIALEE PHOTOGRAPHY | rialeephotographyBLOG

"Juliet, stå opp nå da. Jeg drar på jobb", hørte jeg pappa rope gjennom døren min. "Jeg er oppe", mumlet jeg irritert og dro dynen over meg. Første natt hjemme og jeg får ikke sov lenge heller. 21. desember og greier... Urgh... "Stoler på deg da", ropte pappa igjen og jeg hørte han gikk. Jeg lå og dro meg i sengen i kanskje 30 minutter før jeg endelig bestemte meg for å ta en dusj, ordne meg, spise frokost og komme meg bortover til Jason. Klokken var jo var 11 uansett. Jeg gjorde alt det på en time så nå var klokken 12. Jeg tok på meg jakken min, og et skjerf og noen votter før jeg gikk ut døren. Jeg kjente den kalde vinden treffe meg i ansiktet og jeg pustet tungt ut. Jeg låste deretter døren etter meg og gikk med sakte steg mot Jason sitt hus. Alltid fint med overraskelser. Han visste ikke jeg skulle komme heller, men det var jo bare koselig. Jeg tok høretelefoner i ørene mine og skrudde på musikk. "And she wiiiill be loved, she will be l-o-o-oved", nynnet jeg til. Jeg kom fortere frem til Jason enn jeg trodde og skrudde av musikken og lå høretelefonene mine i lommen.

Mocha Café

Jeg sto der i et minutter før jeg ringte på døren. Tenk om han ikke er hjemme? Bilen hannes er jo her så han må være hjemme. "SHIT", hørte jeg noen si innenfra når jeg ringte på. Det tok kanskje 10 sekunder og Jason åpnet døren. Han sto der bare med en bukse på. "Jason...?". Han så sjokkert på meg og var helt stum. Håret hannes var rufsete og han sto i bar overkropp. Jeg dyttet han bort fra døren og gikk rett inn på stuen hannes. Det lå en halv naken jente i sofaen og tittet bort på meg. "Å, hei", sa hun glad. Jeg følte jeg fikk tårer i øynene og snudde meg andre veien. Jason sto rett bak meg og klødde seg i hodet. "For en jævla dust du er", sa jeg såret og ikke minst sint. "Juliet, la meg bare forkla--", startet han. "NEI! Jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre! Jævla idiot! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg brukte tiden min på deg i det heletatt", skrek jeg nesten. Stemmen min ble bare mere og mere rusten, og jeg kjente tårer renne nedover. "Juliet... Vær så snill", sa han mellom. "Dra til helvette Jason", sa jeg og dyttet han unna meg. Jeg sprang deretter ut døren og høre Jason rope på meg fra huset hannes. Jeg brydde meg ikke nå i det heletatt. Nå ville jeg bare komme meg hjem. 

 

Dun, dun, DUUUN... 9+ kommentarer 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 36



Juliet's POV: 

Hanna hadde fått meg med ut en tur mens vi gikk på resturang og spiste og møtte fans. Jeg klarte bare ikke å slutte å tenke på Jason. Om akkurat 10 minutter skulle jeg møte Amy. "Vi snakkes senere da, ring meg bestie", ropte Hanna mens hun vinket. "Jepp, hade bra da", ropte jeg etter henne. Jeg snudde meg og begynte å gå mot hvor jeg og Amy skulle møtes. Nå måtte jeg bare få noen beskjeder fra henne og kanskje bli litt mer kjent med henne. Jeg dro mobilen min opp mens jeg gikk og sendte en melding til Taylor. "Hei! Alt bra med deg nå eller? <3 Håper alle blåmerkene er borte, xx Juliet". Jeg lå mobilen tilbake igjen og fokuserte på gaten bare. Jeg kom endelig frem og stilte meg for å vente på et bord. "Har du bestilt bord", spurte plutselig en mann som jobbet der. "Ehh, usikker. Jeg tror vennen min har det. Amy Glech", sa jeg smilende. "Ja, bare og følg etter meg det", sa han og begynte å gå. Jeg følgte etter han og han ledet meg inn i et stille rom. Amy hadde forsatt ikke kommet heller. "Takk", sa jeg med et smil og gikk ned for å sette meg. Det gikk kanskje 2 minutter før en andpusten Amy stormet inn. "Unnskyld Juliet", sa hun og satte seg ned ved siden av meg. "Det går helt fint". Det peip i mobilen min og jeg tok den opp. Det var en melding fra Taylor. "Ja, alt er helt fint med meg <3 De er det, untatt ett som er på foten min. Kos deg med Amy i dag! xox, Taylor". Jeg smilte og lå mobilen min igjen i vesken. "Så la oss snakke litt bussiness her nå", sa Amy spent og lå begge hendene sine på bordet mens hun hadde noen papirer. Jeg nikket ivrig og smilte stort. 

smile picture by chubybuny8 - Photobucket

Jeg slengte døren åpen og gikk rett inn på stuen med en gang. "ÅÅÅHHH", utbrøt det fra meg. Amy hadde fortalt hva jeg kunne gjøre og ikke kunne gjøre når jeg var kjent. Det var så vanskelig noen ganger bare. "Hardt liv", sa en mørk stemme som jeg kjente igjen med en gang. "Jason?". Jeg så opp i rommet og rundt meg men så han ikke i det heletatt. Plutselig tok noen tak rundt meg og dyttet meg ned i sofaen igjen. "OVERRASKELSE", ropte Jason høyt imens jeg begynte bare å le. "Hvor dro du hen", spurte jeg med latteren imellom. "Jeg måtte bare fikse noe", sa han søtt og ga meg et mykt kyss på kinnet. "Egentlig litt bra du dro før jeg våknet siden pappa vekte meg", sa jeg flaut. "Det ville vært rart å ha han der ja", mumlet Jason og så latterfullt på meg. Jeg bare nikket meg enig mens jeg stirret på han. 

Dagene hadde gått og jeg hadde brukt tiden med Jason i skjul. Man kan vel si at jeg holdte på med han. Jeg hadde også vært i studioet og synget en sang som passet meg helt perfekt. Jeg hadde også tilbringt litt tid med Justin og selvfølgelig Hanna. Justin hadde tydeligvis begynt å holde på med Selena litt igjen, og ingen visste om Jason ennå. Jeg vet Justin og Jason må ha noe tilfelles. De er akkurat som tvillinger og jeg må bare få de til å møtes snart. De neste dagene nå skulle jeg begynne på et helt nytt album, og iløpet av Oktober skulle jeg ha noen konserten andre steder i USA. Etter nyttår skulle jeg ha en tour som gikk utover hele verden. Jeg skulle også starte å trene for jeg skulle danse også, med noen dansere som skulle bli med til touren min. Jeg får møte hele crewet mitt snart, og jeg gleder meg kjempe mye! Bare at jeg og Jason får tid sammen så blir jeg glad. Jason har forandret seg mens han har vært sammen med meg også. Hoften min er super fin nå, og jeg trenger ikke å bekymre meg for den mere. 

Tumblr

"Juliet, skal jeg skjære opp kyllingen nå eller etterpå", spurte Jason meg fra kjøkkenet. Jeg begynte å le litt og gikk innover til han. "Nå", mumlet jeg når jeg kom til han. Han så på meg rart og så deretter på kyllingen. "Nå?". Jeg fniste og nikket. "Ja, nå. Hva ellers", lo jeg. "Åh, dumming", mumlet han til meg mens jeg bare lo. "Alltid", sa jeg søtt. Jeg begynte å hjelpe Jason med å lage maten vi skulle spise bare oss to. Pappa og Henry var ute på fisketur i helgen. Ikke spørr hvorfor engang. Jeg og Jason hadde fått alt klart, og jeg dekket på bordet for oss to. Jeg elsket at vi gjorde nesten alt sammen nå. Jeg visste jeg ville savne han stort når jeg dro. Noen ganger minner han meg for mye om Justin, men Jason kan synge også. Så utrolig fint å sovne til i hvertfall. Jeg følte to armer som snek seg rundt midjen min. Jeg smilte og snudde meg til siden og plasserte et kyss på kinnet til Jason. "Klar for maten", spurte Jason med et glis. "Jepp, super sulten nå", sa jeg. Jason slapp meg og gikk tilbake på kjøkkenet før han kom tilbake med en form. Det var kylling med saus, og poteter til med en salat også. "Nam, det ser super godt ut", sa jeg med et smil til Jason. "I know", sa han overlegent. "Selvdigger". Jason lo litt og trakk stolen ut for meg. "Tusen takk", sa jeg og satte meg ned. Jason sprang rundt bordet og satte seg på sin side. "Nå er det bare meg og deg", sa Jason søtt mens han satt seg ned. Han er så utrolig søt! 

Fotos del perfil

15. desember:

"Tusen takk dere! Dere har vært et supert publikum og jeg ønsker dere alle en hjertelig god jul! Jeg skal faktisk gi dere en julegave, og gir dere alle en rabatt til min tour neste år", ropte jeg nesten i mikrofonen. Alle hylte og klappet høyere enn noen gang. "Tusen takk for meg", sa jeg en gang til og lysene på scenen ble slokket mens fansen min forsatt klappet og hylte i vei. "Juliet, Juliet, Juliet Henry", ropte de høyt mens jeg gikk av. Jeg smilte ved tanken på mine nydelig fans. Tiden hadde gått alt for fort i det siste, og jeg hadde holdt stadig kontakt med Jason og Justin. Ingen visste om Jason, ikke faren min engang. Jeg følte meg slem, samtidlig som jeg visste at jeg ikke kunne si noe ennå. Jason hadde sluttet med alt kriminelt han gjorde, og fokuserte bare på en jobb han hadde fått og meg. Han bodde alene i nærheten av meg og jeg elsket at han var så nærme. Jeg gikk rett til garderoben min og bestemte meg for å dusje med en gang. Bare noen dager til jeg er hjemme nå, så får jeg se Jason igjen. 

 

8+ Hva tror du har skjedd imellom tiden når Juliet har vært borte? 

Jeg beklager så mye den dårlige bloggingen min! Unnskyld så utrolig mye! 

HOKL, Hedda

Kommer!



Unnskyld for en travel dag til meg, men det kommer en LANG del til dere i kveld nå. Har forsatt gjester på besøk, men det kommer når de har dratt. Gled dere! Wiiihu :-)

HOKL, Hedda

Ettermiddag eller kveldsgodis



Hei!
Jeg skal skrive en lang del til dere i dag senere. Er forsatt litt dårlig og i dag får vi middagsbesøk så derfor må jeg hjelpe mamma med å lage mat osvosv. Bare gled dere til delen som kommer enten i ettermiddag eller på kvelden. Spørs når jeg får tid til å skrive den ferdig :-) Gjerne kom med ideer hva du vil skje videre med Juliet, Jason, og Justin! Takk på forhånd <3

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 35



"Unnskyld Hanna! Våken nå", spurte jeg og gikk av henne. "Jaaa", mumlet hun og drakk dynen over seg igjen. Jeg løp bort til vinduet og trakk opp gardinen. Bilen hannes var borte! Jeg skeld inntil veggen med hendene på hodet og tenkte gjennom kvelden i går. Han var her, jeg er hundre prosent sikker på det! 


Jason's POV:

Jeg angret nettopp på hva jeg gjorde. Jeg hadde nettopp satt en bombe til Drake sine 'venner' som man kan kalle det. Jeg angret ikke så mye, men litt. De vet at jeg drepte Drake så hvis de finner meg kommer de til å drepe meg med en gang. Gjengen kalles Dark Riders. Jeg sprang ut av bygget helt rolig, uten en eneste lyd fra meg. Jeg sprang gjennom skogen og mot bilen. Jeg visste akkurat hvert eneste hjørne rundt omkring her. Jeg hørte plutselig lyden av bomben min gå av når jeg var 15 meter unna bilen. Jeg sprang fortere og satte meg inni bilen. Nå er det bare å komme seg så fort mulig unna. Jeg startet opp bilen og gasset på som bare det. Jeg skal aldri la noen ta Juliet fra meg nå. Jeg er alltid en idiot som rømmer bare fra ting, men det er bare henne jeg har igjen nå. 

Tumblr_lwfmrpy8841r7dw7eo1_500_large

Justin's POV: 

"Justin, kan du ikke komme ned og hjelpe meg litt", ropte mamma nedenfra. JEg var i Canada nå med hele familien samlet. Det var så koselig! Jeg hadde faktisk hatt litt fritid denne gangen. Touren min starter om en måned for å være presis. Jeg gruer meg og gleder meg, men rundt 20. desember får jeg fri. Rett etter det starter jeg på igjen. "Kommer mamma", ropte jeg tilbake. Jeg tok opp iphonen og gikk innpå twitter. "Having some great time here with my family. Love them, and love all my fans". Jeg lå den i baklomme og sprang nedover trappene. Selvfølgelig holdt jeg buksen min oppe mens jeg sprang nedover trappene for å ikke slå meg. Jeg sprang innpå kjøkkenet og så mamma puttet fat og glass inni oppvaskmaskinen. Jeg gikk bak henne og holdt rundt henne mens hun puttet tinger inni. "Justin, kom igjen. Hjelp din gammle mor nå", lo hun. Jeg slapp henne og begynte å hjelpe henne. "Mamma, du vet Selena ja", begynte jeg rolig. Mamma så på meg med store øyne og gliste. "Jaaa..?". "Vel jeg og hun har ordnet opp og..", forsatte jeg. Mamma stoppet med hva hun gjorde og lente seg inntil benken. "Bare forsett", sa hun med et smil. "Jeg tror jeg forsatt har de følelsene mine for henne", mumlet jeg sjenert frem. "Gutten min da", sa mamma og trakk meg inn til en klem. Jeg smilte litt og klemte tilbake. "Hun vil forsatt ha meg også", sa jeg stille. Mamma strøk meg gjennom håret og jeg brydde meg ikke nå. Ingen fans, ingen paparazzier eller ingen Selena. Mamma likte Selena utrolig godt, og det gjorde jeg også. Det var bare Juliet som stoppet meg på veien. Jeg vet bare ikke hva det er med henne, men jeg føler jeg har en tilknyttning til henne. Som om hun burde være den beste vennen min noen gang. "GUESS WHO'S HERE! RYAN AND CHAZ JUST LANDED ON THE MOON", skrek to guttestemmer. Guuud, jeg har savnet de guttene. Jeg trakk meg fra mamma og smilte. "Yo guys! Her inne", ropte jeg tilbake. Nå blir det guttekveld og de skal få vite alt med Selena og Juliet. 

 

Sorry dere! Jeg vet jeg ikke har vært noe særlig god blogger i dag, men jeg har bare følt meg dårlig rett og slett. Jeg skal skrive noen deler i kveld kanskje og inspirasjonen min er på bunn. Håper dere forstår. Gjerne kom med ideer eller noe sånt, xox.

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 34



"Juliet..", sa han og stoppet. "Ja?". Han bet seg i leppen og smilte. "Takk", sa han og ga meg et mykt kyss på leppene. Jeg smilte i kysset og kunne egentlig ikke styre meg selv nå. Kjærligheten klarer ikke å hindre meg i noe. 


Jeg hadde fått Jason med opp og Hanna hadde allerede sovnet. "Du kan legge deg i pappa sin seng", hvisket jeg stille mens jeg lukket døren til soverommet mitt. "Ble med, plis", spurte han søtt. Jeg fniste og små nikket. Man klarer aldri å si nei til denne fyren untatt når sinneproblemene hannes tar styr over ham. Vi gikk innpå rommet til pappa og lå oss godt i sengen hannes. Jason trakk meg nærmere han og størk meg forsiktig på armen. "Unnskyld", mumlet han ut. "Hey, det går fint", sa jeg og lå meg på brystet hannes. Jeg klarte bare ikke å la være. Når man er forelsket, er man så håpløs da? Jason strøk meg forsiktig på armen min til jeg nesten sovnet. "Jason, hvordan visste du hvor jeg bodde", spurte jeg stille. "Jeg vet jo alt om de man kidnapper nesten", sa han med en skuffet stemme. "Angrer du på alt du har gjort?". Jeg spurte det med en mild stemme, men visste ikke om det var så lurt å spørre han alikavel. "Vel, ja masse angrer jeg på, noe er verdt det. Jeg går ikke rundt å dreper folk med pistol, men jeg lager bomber", sa han. Han hadde ingen følelser når han sa det, men jeg forsto han godt. "Jeg vil uansett ha deg", glapp det ut av meg. Jeg visste ikke om jeg faktisk ville ha han eller ikke, men kanskje det var hjertet som snakket for meg. Jeg følte at han smilte og øynene mine lukket seg automatisk. 

Mad Snapz Photography

"Juliet Henry! Kom deg opp av den sengen! Hvorfor sov du ikke sammen med Hanna", spurte en kjent stemme. Jeg gnidde meg i øynene og strakk på meg før jeg åpnet de. Pappa sto i døråpningen og kikket på meg. "Pappa? Hva gjør du hjemme så tidlig", spurte jeg hysterisk og kikket ved siden av meg. Jason lå der ikke. Var alt en drøm? "Klokken er halv to kjære venn. Hanna ligger og sover i sengen din forsatt", sa han med et smil. "Shit...", mumlet jeg og hev meg ut av sengen. Jeg sprang mot døren og pappa så rart på meg. "Noe du vil fortelle meg kjære deg", spurte han og heiste begge øynebrynene sine. "Nei, absolutt ikke", svarte jeg rolig. "Henry er forsatt borte til Paul så bare slapp av", sa pappa med et fnis. "Jaja, hoften min gjør også litt vondt", mumlet jeg og gikk forbi han. Egentlig ikke, jeg følte ingenting der. Alt jeg egentlig brydde meg om var Jason. Hvor i helvette var han? Bilen også? Jeg sprang innpå rommet mitt, mens pappa bare lo av oppførselen min. Jeg hoppet rett oppi sengen min og landet på Hanna. "Ouch", brøt det ut av hun. "Unnskyld Hanna! Våken nå", spurte jeg og gikk av henne. "Jaaa", mumlet hun og drakk dynen over seg igjen. Jeg løp bort til vinduet og trakk opp gardinen. Bilen hannes var borte! Jeg skeld inntil veggen med hendene på hodet og tenkte gjennom kvelden i går. Han var her, jeg er hundre prosent sikker på det! 

 

Kort del, sorry! Skal skrive en del nå med en gang tror jeg, selv om jeg skriver veldig tregt, siden jeg blir aldri fornøyd... 

Hvor tror dere Jason ble av? 

6+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 33



BEKLAGER! Dro til byen i 10-tiden og tenkte å legge ut en når jeg kom hjem, men dro til rådgiveren på skolen jeg skal begynne på til høsten så ble litt lengre enn jeg trodde. Har også skaffet lader til pcen min nå, så nå kan jeg skrive masse deler til dere :-) Kos dere med denne delen! 

 

Vi burde få i oss litt mat", mumlet jeg. "Hell yeah!". Vi sa endelig hade til fansene mine og gikk ned på kjøkkenet for å ta oss litt mat. Jeg merket plutselig en bil som kjørte inn til innkjørselen vår og stoppet der. Hvem kommer egentlig halv ett om natten hit?  Ut kom en gutt og jeg tror jeg spratt opp i taket siden jeg gliste av glede. 


Jason i egen person kom ut av døren. Hanna merket det og så rart på meg. "Hvem er det", spurte hun nervøst. "Det er Jason Mccan", hvisket jeg stille. Jeg hadde fortalt alt til Hanna selvfølgelig. Jeg merket det var han. Han så heller ikke så bra ut. Jeg merket faktisk forskjell på Jason og Justin nå. Ansiktet hannes var nesten fyllt med blod og han så seg rundt overalt. Han merket oss i vinduet og så opp med et truende blikk.

Tumblr_m2469fgxfo1rowuloo1_500_large

Jeg begynte å springe mot døren med Hanna rett bak meg. Hoften min brydde jeg meg ikke om i det heletatt nå. Både Henry og pappa hadde jeg fått ut av huset, så nå slapp jeg å bry meg om de. Jeg åpnet døren og Jason sto der med et blikk jeg ikke klarte å lese. "Juliet, kan jeg få slippe inn, plis", spurte han fort uten noen følelser. Han endret seg så utrolig fort. "Hvordan ve--", prøvde jeg. "Takk", mumlet han og gikk forbi meg innover. Jeg kikket på Hanna og hun trakk bare skuldrene sammen. Jason flippet av seg skoene og gikk innover mot stuen. Jeg lukket døren, låste den og følgte etter med Hanna også. Jason satte seg ned i sofaen og jeg kikket på ham. "Hva stirrer du på", glefset han ut. Jeg åpnet munnen min, men lukket den igjen. "Hanna, henter du noe for å--", begynte jeg, men Hanna hadde allerede gått for å finne førsteskrinet mitt som var på rommet. Ja, mamma sa det hjalp alltid å ha en førsteskrinn på rommet sitt. Problem? Jeg gikk mot Jason og satte meg ned ved siden av han. Det var nesten som når jeg var i nærheten av han fyltes noe av meg opp. Jeg ville bare ha han i nærheten hele tiden, men karrieren min ville jeg ikke klart det. "Jason, fortell meg hva som har skjedd", sa jeg mykt og tok ene hånden min på skulderen hannes. Han var kjapp med å reagere og tok tak i den. Han dyttet meg av sofaen og lå seg over meg. Han tok et godt grep rundt armen min og gjorde til at jeg stønnet i smerte. "Ikke prøv deg! Bare fordi jeg kommer her helt skadet betyr det ikke at du skal bry deg i det heletatt. Bare stikk", freste han. Jeg bor jo her. Han kom til meg! "Jason... Ikke, det gjør vondt", mumlet jeg frem. Han brydde seg ikke om det jeg akkurat sa og holdt hardere rundt armen. Han presset den andre hånden sin mot hoften min slik jeg skrek nesten i smerte. "JASON", hylte jeg ut. Jeg kjente tårer renne nedover ansiktet mitt, og lyden av stegene til Hanna. Hun løp nedover, og så sjokkert på oss når hun kom inn. "Juliet", ropte hun men Jason sendte henne et dødsblikk. Hun skulle til å løpe mot oss, men stoppet og sto helt stiv istedenfor. Jason gjorde henne utrolig redd, det kunne jeg se. "Jason, slipp plis", hulket jeg frem. Han brydde seg ikke i det heletatt, og jeg visste noe var utrolig galt. "Jeg skulle bare lat deg DØ! Din hore", kom det ut av ham. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre enn å lide i smerten han ga meg. Hanna klarte ikke å bevege en muskel på seg mens hun så på meg. Hun hadde tårer i øynene og var helt stiv. Han presset mot såret mot hardere og jeg måtte få han til å slutte. Jeg løftet hodet mitt opp med tårer mot Jason sitt ansikt. Han så voldelig ut og luktet litt alkohol også. Hadde han drukket og kjørt samtidlig? Jeg tok sjangsen og presset leppene mine mot hannes. Han stoppet opp med en gang og kysset istedenfor tilbake. Hanna kom mot oss mens vi kysset og satte førsteskrinet på bordet ved siden av oss der vi lå og kysset. Jeg følte alle smertene mine gå bort og det eneste i rommet var meg og Jason. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre men den gutten. Det er som jeg elsker han, men jeg ikke kan det alikavel. Jeg føler jeg kan faktisk være meg selv med han. Jeg vet det er helt sprøtt siden jeg kjenner han ikke så godt, men jeg bare føler han er den rette for meg. Han er kriminell, men ser det ut som jeg bryr meg? Egentlig ikke. 

Tumblr_m7we1t7lzc1qc1iuqo1_500_large

Jeg trakk meg fra Jason og smilte et skjevt smil. Han gikk forsiktig av meg og satte seg ned i sofaen. "Hva har jeg gjort...", mumlet han og tok hendene på hodet. Jeg stønnet i smerte mens jeg reiste meg opp og satte meg ned ved siden av Jason. Hanna bare sto der og gikk inn på kjøkkenet. Hun skjønte jeg trengte å snakke med han alene. Jeg holdt meg på hoften og så på Jason. "Hva har skjedd", spurte jeg uten noen følelser. "Alex er dø", sa han bittert. Han strammet knyttnevene sine og hadde tårer i øynene. "De drepte han", forsatte han. Han så meg ikke i øynene, men bare rett ned i bakken. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Hva er bra å si til noen med aggrisjonsproblemer i sånne tilfeller? Det går bra? Tror ikke det. "Vi kjørte avgårde mot New York og stoppet på et hotell siden vi skulle sove der, men de var der allerede. De kom innpå rommet vårt og sa de skulle gjøre det surt for meg i livet mitt. Jeg så på de med store øyne og før jeg visste ordet av det hadde de skutt Alex rett i hjertet. Da tok jeg pistolen min opp og skøt alle sammen. Tilogmed Drake. Jeg klatret deretter ut vinduet med Alex på ryggen min, siden vi hadde rom i første etasjen og løp mot bilen. Jeg lå han baki og sa han skulle holde ut, men pusten hannes ble bare tyngere og tyngere og så hørte jeg han ikke mere. Deretter stoppet jeg bilen og gikk bak til Alex", fortalte Jason. Han hadde tårer i øynene og det var tydelig at han var såret. "Jeg har drept de alle, men føler meg elendig. Jeg har mistet alle i familien min", sa han og slo i bordet. Jeg skvatt og så bare på ham. Jeg tok armene mine rundt han og ga han et våt kyss på kinnet. "Jeg er så lei meg", mumlet jeg ut. Jason tok hendene sine rundt meg også og strøk meg forsiktig. "Ikke tenk på det Juliet", sa han mykt. Vi satt der lenge uten å si noe, bare og koste med hverandre. Jason hadde grått foran meg og jeg trøstet han. Hanna hadde tydeligvis gått opp på rommet mitt og sikkert sovnet nå. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med Jason. "Jason, skal vi legge oss kanskje", spurte jeg. Han så opp på meg og dyttet meg ned i sofaen. Han begynte å kline intenst med meg, og beføle meg også. Jeg likte det faktisk også, så jeg klinte tilbake med han. "Juliet..", sa han og stoppet. "Ja?". Han bet seg i leppen og smilte. "Takk", sa han og ga meg et mykt kyss på leppene. Jeg smilte i kysset og kunne egentlig ikke styre meg selv nå. Kjærligheten klarer ikke å hindre meg i noe. 

 

More? 8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 32



Har en dårlig nyhet! Pcen min sin lader har blitt ødelagt så får ikke ladet pcen min, men jeg skal prøve å kjøpe en i morgen! Har sånn 30 minutter igjen på pcen min. Har skrevet neste del til dere så den er klar også! 

Takk for nydelige kommentarer fra dere! Varmer virkelig! 

Dette blir siste del for i kveld, sorry folkens! 

 

Etter det sjekket jeg twitter. I morgen skal jeg bare slappe av og ha det koselig med fansen min. Tweeting going wild then! Jeg skulle akkurat til å legge mobilen min fra meg da jeg fikk en melding av et ukjent nummer. Hvordan får folk talk i nummeret mitt i det heletatt?!?!


Jeg åpnet meldingen og pustet lettet ut når jeg så hvem det var. Amy Glech. Selvfølgelig må jeg ha hennes nummer. "Hei Jul! Kan vi møtes på en resturang om to dager? Starbucks ved Tilly butikken i nordregate klokken fire? :) Ville passe fint å fortelle deg litt om karrieren din. Xo, Amy Glech". Jeg tok meg tid til å svare, mens jeg tenkte på dagene fremover. Det er parade på lørdagen her, og jeg må bare trene hoften min opp. "Ja, grei den Amy!:) Vi sees da!", svarte jeg. 

Neste dag brukte jeg til å trene hoften min opp og jeg fikk besøk av Hanna også. Jeg og Hanna snakket med Justin på skype om alt og ingenting, og Hanna var jo tilogmed starstrucked av å være sammen med meg nå også! Jeg syntes det bare var utrolig morsomt. Hanna hadde også prøvd å finne en ny hårstil til meg for å endre meg litt og jeg bestemte meg for å sminke meg litt finere. Jeg brukte aldri øyenskygge til vanlig, men nå skulle jeg begynne med det. "Juliet! Kan jeg liggeover", ropte Hanna fra badet mitt. "Sure! Pappa sier sikkert ja til det", ropte jeg tilbake. Akkurat idet jeg ropte tilbake åpnet døren seg og Henry kom inn med en venn. "Juliet, hvis Hanna skal liggeover burde jeg få lov til å ha noen kompiser over også", sa Henry med kryssende armer og et klysete smil. "Henry, ut av rommet mitt. Du er så barnslig noen ganger", fniste jeg. "Kom igjen da Juliet! Vi kan få pappa ut av huset da også", sa han helt gira og vennen hannes stirret på meg bare. "Henry... Sånn seriøst. Jeg skal bare ha en jente over, nå stikk", sa jeg og kastet ene puten min på ham. "Kom igjen da søs", sa han med dådyrøyne. Plutselig åpnet døren fra badet seg og Hanna kom ut. "Henry, bare dritt i det", sa Hanna og jeg begynte å le. "Jenter, jeg inviterer noen kjekke gutter til dere og alle blir happy, right? Guttene får møte min kjære søster og du får møte kjekke gutter Juliet", sa han helt fornøyd. "Henry, ikke alle vennene dine er kjekke. Sorry", sa jeg mot vennen til Henry. Han bare smilte og rødmet. "Uansett har jeg kjendiser som digger meg allerede", sa jeg på tull og gjorde noen rare ting med håret mitt. Hanna fikk latterkrampe mens Henry og vennen kikket rart på oss. "Problem dude", fikk Hanna mellom latteren sin frem. Henry så stygt på både meg og Hanna før han forsvant ut av døren med vennen sin på slep. "Elsker akkurat når vi gjør sånn der", sa Hanna og jeg nikket meg enig med latteren min. 

Tumblr_m7af0fvuzp1r09f27o1_500_large

"Kan vi ikke ta twitcam, så få fansen din hilse på meeeeg", spurte Hanna med et søtt smil. "Du kommer til å bli berømt bare pågrunn av meg nå, du vet det", spurte jeg mens jeg tweetet om twitcam. "Yeeeeah!". Jeg lo av oppførslen hennes og gliste. "Vi starter om 15 minutter, så bare å gjøre seg klar", sa jeg. "La oss ta på pysjamasene våre også da, og ha på masker når vi starter twitcamet", hylte Hanna av glede. Jeg begynte bare å le, og hun dro meg med. Vi satt foran pysj ved kamerat på pcen med godteri, pizza, gitaren min og mye mer som vi skulle finne på. Vi skulle få folk til å stille spørsmål om oss begge, og vi skulle også ha runde med nødt eller sannhet til fansen. Vi gjorde alt vi kunne for å få alle til å ha det koselig.  

it's girly things.

"Vi sees på lørdagen, da får dere se meg i person selv! Jeg gleder meg så utrolig mye til å møte dere, og jeg vil gjerne gi en shoutout til min første fan PAPPA! Nei da, hun het Emma med svart langt hår og hun var en gjeng med jenter på stranda i Burbank. Husker på deg forsatt", sa jeg glisende mens Hanna laget grimaser bak meg. "Hanna, gå på do", fniste jeg. "DERE ER SÅ MORSOMME", var det en jente som skrev. "Shoutout til xjulfan12 som skrev dere er så morsomme, tusen takk", sa jeg smilende. "Juliet, jeg er sulten", klaget Hanna. Vi hadde sikkert holdt på i 4 timer må jeg tro. Det var utrolig morsomt og klokken var halv ett om natten. "Samme. Vi burde få i oss litt mat", mumlet jeg. "Hell yeah!". Vi sa endelig hade til fansene mine og gikk ned på kjøkkenet for å ta oss litt mat. Jeg merket plutselig en bil som kjørte inn til innkjørselen vår og stoppet der. Hvem kommer egentlig halv ett om natten hit? Ut kom en gutt og jeg tror jeg spratt opp i taket siden jeg gliste av glede. 

 

14+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 31



Må bare si, noen deler på slutten blir kanskje litt rar, men dere får vite alt hvis dere bare spørr. Kommer til å svare på de uansett. 

Blir hjertelig takknemelig hvis det er bare noe mer på kommentareren enn "meeer". Vet at mange historiebloggere sier dette, men bare av en liten kommentar får man så mye mer lyst til å blogge også! 100% ærlig og håper dere skjønner også ^^ Kunne ikke be om bedre lesere som kommenterer så bra som dere! 

 

"Vi sees senere, right", spurte Justin med et skjevt smil. "Selvfølgelig", sa jeg før jeg begynte å gå litt. Smerten var der forsatt, men jeg kunne virkelig ikke vise det foran Justin. Mens jeg gikk merket jeg blikket til Justin i nakken på meg, og før jeg kom opp trappen kjente jeg at jeg datt nedover mot bakken. 


Jeg merket jeg aldri havnet i bakken. Når jeg datt nedover holdt jeg øynene godt igjen, men traff aldri den harde asfalten. Hoften min hadde sviktet benet mitt og gjorde til jeg falt. Som sagt jeg var ikke så flink til å gå ennå, og tilogmed tråkket jeg feil opp til neste trappetrinn. Jeg kikket opp og møtte Kenny sitt blikk. "Juliet? Går det bra", spurte han mens han holdt rundt meg. "Ja, det gjør det. Takk Kenny", sa jeg nervøst. Kenny hjalp meg opp på føttene mine igjen og resten opp av trappen. "Takk Kenny, vi sees senere", sa jeg med et skjevt smil. Det var bare kleint og rart. Jeg kunne ha skadet meg utrolig mye av det der! Kenny nikket og gikk tilbake til Justin som bare hadde sett på. Han hadde et sjokkert ansiktsuttrykk og jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg forsatte å gå og kom til lobbyen i hotellet. Heisen tar jeg alltid! 

let's get weird

"Taylor", hylte jeg av glede når jeg kom innpå rommet. "JULIET!! Vi har MYE å snakke om nå", sa hun litt strengt, men av glede også. Jeg nikket og gikk lengre inn i rommet. Jeg satte meg ned på sengekanten med Taylor rett foran meg. "Sett i gang", sa jeg og så på henne. Det endte med at vi snakket i flere timer om det, med pizza og godteri. Jeg skulle dra om bare mindre enn 2 timer så nå hastet jeg meg til flyplassen. Taylor hadde skaffet mobil til meg også og SIM-kort så jeg hadde fått ringt pappa også. Justin hadde jeg ikke fått snakket med ennå, noe som gjorde meg utrolig lei meg. Jeg måtte jo bare snakke med han før jeg dro. "Amy er allerede i Atlanta og møter deg om en uke, og jeg kommer når vi starter på første sangen din", bablet Taylor i vei i taxien. "Ja, selvfølgelig", svarte jeg. "Og husk, ikke lyv for paparazzier, men heller snakk deg bort hvis de spørr noe du ikke vil svare på", sa Taylor med et glis. "Jada masa", mumlet jeg med et fnis. 

...and that's who i am.

Jeg kom meg på flyet uten å si hade til Justin og Kenny, men fikk sagt hade til Taylor. Det eneste jeg gledet meg til nå var å komme hjem i sengen min. Faren min skulle hente meg på flyplassen og Henry satt hjemme.  "PAPPA", hylte jeg av glede når jeg så han på flyplassen. "My little angel!". Pappa løftet meg opp og snurret meg rundt mens han kysset meg på pannen. Jeg er ALDRI for liten til min kjære pappa. Jeg merket hoften min gjorde litt vondt, men jeg var vandt til det. Etter en opperasjon tar det minst en månede eller noe sånt, men en uke? For fort. "Savnet deg jeg", mumlet jeg stille. Han satte meg ned og gliste. "Når vi kommer hjem nå skal vi kose oss kjempe mye!". Pappa tok tak i kofferten min og vi begynte å gå. Alle stirret på oss bortover mens vi gikk, men kanskje fordi jeg er litt kjent nå. 

"HENRY! Fyyy, jeg har savnet deg", ropte jeg av glede. Min kjære bror, jeg trodde jeg aldri ville si noe sånt. "Juliet! Du er dødsflink! Jeg mener alle vennene mine har ringt meg for å henge sammen med meg, men de vil gjerne se deg igjen også", sa han glisende. "Nei, jeg dater ikke en av kompisene dine", sa jeg fort mens pappa fniste bak meg. Henry sukket oppgitt og vi fniste bare. "La oss gjøre noe koselig, så kan du fortelle oss alt hva du har gjort", sa pappa plutselig og jeg nikket ivrig. Vi gjorde oss tilrette foran tven og sofaen med god middag og godteri til etterpå. Vi satte på en film, og etterpå skulle jeg fortelle alt sammen. Jeg bestemte meg for å gå for min og Taylor sin rare fortelling om hvordan jeg fikk et skudd i hoften min, og glemme alt om Jason og Alex. 

Tumblr_lsg8vaszfp1r47n43o3_r1_500_large

"Ellen virker så morsom", lo Henry. Jeg bare smilte, mens Henry og pappa lo seg ihjel. "Jeg legger meg folks. Peace out", sang jeg og reiste meg opp. De visste om hoften min allerede så alt var helt fint. Pappa ble sjokkert først, men skjønte det litt ettersom jeg var kjent. Jeg burde skaffe meg en livvakt. Selvfølgelig hadde jeg ikke sagt sannheten, men hva skal jeg si da? Hei pappa, jeg og Taylor ble kidnappet og en kriminell fyr skøt meg i hoften? Nei. "Natta", ropte de etter meg. Jeg ristet bare på hodet mens jeg lo og gikk oppover trappen. Jeg hadde bært kofferten min allerede opp og gikk inn på badet for å ta en dusj før jeg lå meg. Deilig! Etter dusjen gikk tok jeg på pysjamas og tørket håret mitt. Jeg slengte meg deretter rett i sengen. Så godt! Jeg tok tak i mobilen min som lå på bordet ved siden av og smilte automatisk med en gang. "Hei Juliet! Fikk nummeret ditt fra Taylor. Unnskyld jeg ikke fikk sagt hade til deg, men det skjedde noe på veien. Jeg gleder meg til å se deg og hørt at du skal til studioet neste uke :) Jeg er der også da, så kanskje ta en lunsj sammen? <3 Savner deg bestie! Xx, Justin <3". Jeg svarte tilbake "Går helt fint, men savner deg allerede! Jepp, det kan vi godt <3 Love Juliet". Etter det sjekket jeg . I morgen skal jeg bare slappe av og ha det koselig med fansen min. Tweeting going wild then! Jeg skulle akkurat til å legge mobilen min fra meg da jeg fikk en melding av et ukjent nummer. Hvordan får folk talk i nummeret mitt i det heletatt?!?!

 

Hvem tror du det er? 6+ kommentarer 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 30



"Auauau, blåmerker", mumlet hun frem. "Oh.. Unnskyld", sa jeg og trakk meg fort fra henne. "Går fint det, Justin", sa hun med et skjevt smil. Jeg visste noe var galt, men klarte ikke å sette fingeren min på det. Det eneste jeg gledet meg til nå var å se Juliet i morgen. 


Juliet's POV: 

Jeg åpnet øynene mine og møtte sola midt i ansiktet. Legene hadde sagt jeg skulle få dra i dag, men de måtte bare komme til rommet mitt først og skrevet meg ut. En lege kom inn etter 2 minutter og så litt på meg mens han gikk gjennom døren. "Alt bedre", spurte han med et smil. "Ja, virker ikke så ille selv om jeg ikke har prøvd å gå", sa jeg litt usikkert. "Ta det med ro, du må bare trene hoften din litt og den er bedre igjen bare etter en uke minst", sa han beroligende. "Takk Dr. Klipson", sa jeg løftet dynen fra kroppen min. Jeg hadde selvfølgelig på meg en av de stygge kjolene de fikk på sykehus. "Klærene dine ligger på stolen der borte og skal jeg bare skrive deg ut", spurte han vennelig. "Gjerne!". Jeg tråkket forsiktig ned på gulvet og kjente det var iskaldt. Jeg ga en liten rykning i meg selv, men forsatte. Dr. Klipson sto og så på meg i tillfelle jeg skulle falle eller noe annet. Jeg reiste meg helt opp og prøvde å gå litt. Smerten i hoften var stor, men ikke like stor som sist gang. "Au... Uff", mumlet jeg mens jeg gikk bortover mot veggen. "Du klarer deg utrolig bra må jeg si. Bare signere her og her", sa han mens han kom imot meg og pekte noen steder på et ark. Jeg nikket, tok tak i pennen og skrev under. "Flott!". Han gikk ut av rommet og jeg sto der igjen alene. På tide å få på seg klærene mine da. 

yeah - Polyvore

Jeg hadde fått tak i en taxi på vei til hotellet. Egentlig må jeg si jeg savnet Justin og Jason. De begge ga meg nesten like følelser, men jeg hadde en spesiell gnist med Jason, men fikk sommerfugler av Justin. Jeg vet bare ikke hva jeg skal tro. Å bli kidnappet er ikke som jeg trodde. Jeg kunne egentlig ha forsatt vært i smerte, dyp smerte om det ikke var for Jason og Alex sin skyld. På en annen måte hadde jeg aldri blitt kidnappet om Jason og Alex ikke fantes heller. Det var så forvirrende noen ganger. Jeg kom sikkert aldri til å se Jason eller Alex igjen nå, men selv om de var kriminelle folk ville jeg se dem igjen. Jeg aner virkelig ikke hvorfor. "Vi er fremme Fru Henry. Det blir 8 dollar", sa han fremme. Jeg nikket og tenkte på jeg så klart ikke hadde penger. "Ehh, du? Kan du vente her litt? Jeg har ikke penger med, siden jeg kom jo nettopp fra sykehuset", mumlet jeg frem. Han snudde seg og smilte vennelig til meg. "Selvfølgelig Fru Henry", sa han smilende. "Tusen takk", sa jeg og åpnet døren. Akkurat idet jeg gikk ut kom Justin ut fra hotellet med Kenny ved siden av seg. "Justin", hylte jeg av glede. Justin så opp med store øyne og man kunne se at hele ansiktet hannes var fyllt med glede. Han sprang mot meg, tok meg opp i en klem og snurret meg rundt imens. "JULIEEEET! Guuuud, du aner ikke hvor redd jeg var når jeg hørte du var på sykehuset", sa han høyt. Han veivet rundt med armene når han slapp meg mens han snakket i ett. "Justin, stopp litt. Kan jeg låne 8 dollar fra deg, siden har lommeboken min opp i kofferten og taxisjåføren--", begynte jeg. "Ja, værsegod", sa Justin blid og lå 8 dollar i hendene på meg. "Takk!". Jeg åpnet døren til taxien og ga han de 8 dollarene. "Forresten Fru Henry? Kan jeg få autografen din", spurte han vennelig. "Selvfølgelig". Han ga meg en penn og et ark og jeg skrev ned autografen min.

I Call It Confident!

"Her, hadebra da", sa jeg og lukket igjen døren. Jeg vinket til han og snudde meg mot Justin igjen. "Hvor skal dere nå da", spurte jeg og smilte søtt mot Kenny og Justin. "Vi skal ha mat med Scooter", svarte Kenny og gliste. "Kos dere! Jeg sulter meg ihjel, men må ordne alt til jeg skal dra i dag", sa jeg og holdt meg på magen. "Vi sees senere, right", spurte Justin med et skjevt smil. "Selvfølgelig", sa jeg før jeg begynte å gå litt. Smerten var der forsatt, men jeg kunne virkelig ikke vise det foran Justin. Mens jeg gikk merket jeg blikket til Justin i nakken på meg, og før jeg kom opp trappen kjente jeg at jeg datt nedover mot bakken.

 

9+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 29



"Kjør Jason", sa Alex når han lukket døren. Jeg klarte ikke. Jeg ville heller ikke. "Jason, kjør", sa han litt mer stresset. Taylor klarte faktisk å ta opp Juliet og begynte å bære henne innover mot sykehuset. Jeg kommer til å angre dette.


Jeg så på Alex og ga ham et "gi deg blikk", før jeg gikk ut av bilen. Jeg sprang etter Taylor og tok henne på skulderen når jeg kom frem. "La meg ta henne", sa jeg helt seriøst. Jeg tok henne ut fra armene til Taylor og tok Juliet mot kassen. Dette er en sykt dårlig ide. Bare håper de tror jeg er Justin Bieber istedenfor. "Hei", sa en vennelig sykepleier. Hun hadde et søtt smil, men uttrykket hennes forandret seg helt når hun så jeg bærte Juliet i armene mine. 

"Håper hun våkner snart", mumlet Taylor mens vi satt på venterommet. Juliet ble opperert bort kulen hun hadde fått i hoften og de hadde stoppet blødningene. En assitent hadde sagt det til oss så vi holdt oss rolig. Heldigvis spurte ingen meg om hva jeg het. Polititet hadde gått forbi oss noen ganger her på sykehuset, men heldigvis visste ingen jeg var Jason. Uansett ville jeg ha sagt jeg var Justin Bieber. Alex hadde kommet seg inn på hotellet og fikk lagt fra seg alle tingene til Taylor og Juliet. Selvfølgelig sparer man på hotellnøkler. Alex var på vei hit og vi skulle videre til New York snart. Det ble kanskje endringer i planene siden Drake visste vi skulle dit. Nå var han ute etter meg igjen. Det vibrete i lommen min og jeg tok mobilen min opp. Selvfølgelig var det Alex. Jeg åpnet meldingen fra han og kikket bort på Taylor etter jeg hadde lest den. "Taylor, jeg må desverre dra nå. Nøkkelkoret til hotellrommet ligger ved bak døren på hotellet og tingene deres er der også. Ta godt vare på henne", sa jeg og reiste meg opp. Taylor hadde ikke sagt et ord til meg ennå. Hun var forsatt redd. Vettskremt. "Hade", sa jeg før jeg småsprang nedover gangen og ned trappene. Jeg håper virkelig Juliet blir bedre snart. 

cheer up, buttercup.

Justin's POV:

Klokken var nå sju om kvelden og forsatt ikke noe tegn til Juliet. Jeg hadde ringt Taylor også, men hun hadde mobilen avskrudd hun også. Rart, ikke sant? Jeg twittet litt, mens jeg så på en film alene. Kenny var ute med Scooter, noen dansere fra crewet, og flere folk jeg kjente men jeg kunne ikke bry meg mindre. Jeg brydde meg bare om Juliet akkurat nå. Jeg gikk rundt i sirkler på rommet mitt mens jeg strøk meg forvirret i håret. Plutselig hørte jeg lyden av døren til Juliet sitt rom ble låst opp. Jeg sprang bort mot døren min og lukket den fort opp. Der sto Taylor alene med en pose fra Apple og en mobilbutikk. "Taylor! Guuud, hvor er Juliet", spurte jeg stresset. Hun snudde seg og det var da jeg merket blåmerkene hun hadde i ansiktet. Jeg grep hånden hennes med en gang og så henne rett i øynene. "Du skal fortelle meg alt sammen", sa jeg med sammenbittene tenner. Taylor nikket smått og jeg ble med henne inn på rommet. De hadde ikke dratt heller. Koffertene sto ferdigpakket på gulvet og rommet var ryddet. Jeg visste godt at Juliet skulle dra i morgen kveld. Jeg satte meg ned i sengen og Taylor satte seg også ned. Hun ringte først til romservice og satte seg til rette for å fortelle meg hva som skjedde. "Og en mann overfalt oss begge to, så Juliet er på sykehuset, men kommer hit i morgen tidlig, og han slo meg til i ansiktet", sa hun mens trakk frem et smil. "Juliet ble skutt i hoften og mobilene våre ble ødelagte så har skaffet oss begge en ny mobil og SMS-kort", sa hun med et skjevt smil. "Oii.. Får jeg besøke henne", spurte jeg sjokkert. "Hun har akkurat sovnet igjen. Jeg var der helt til hun våknet og fortalte henne litt om hva som skjedde", sa hun og jeg pustet lettet ut. "Takk Gud for at dere begge er i orden", sa jeg og klemte Taylor. "Auauau, blåmerker", mumlet hun frem. "Oh.. Unnskyld", sa jeg og trakk meg fort fra henne. "Går fint det, Justin", sa hun med et skjevt smil. Jeg visste noe var galt, men klarte ikke å sette fingeren min på det. Det eneste jeg gledet meg til nå var å se Juliet i morgen. 

 

More? 10+ Delene fremover kommer til å bli dødsbra nå! Gled dere! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 28



Dere klarer alltid det med kommentarene! Love you! ;** Siste del for i kveld desverre... 

 

Jeg ville bare røske meg ut av hendene på han, men han holdt meg for godt. Strammere enn Alex hadde holdt meg dagen før. Jeg ville bare skrike i smerte, men skjulte det. De begynte å gå med meg men Jason stoppet de i døren. Han ga Alex et blikk og Alex reiste seg opp bak oss. "Gutter, hva skjer'a", spurte en annen mann. Alex dro plutselig opp en pistol og det samme med Jason. Jeg hørte fire skudd ble avfyrt og kjente en utrolig smerte i ene hoften min. 


Jeg kjente en intens smerte i hoften min og hodet min. Jeg lukket øynene mine fort opp og så Jason kjøre en bil, med Taylor og Alex ved siden av meg. "Juliet... Hold deg sterk", sa Alex sin stemme. Den var myk og bekymret samtidlig. Jeg pustet tungt ut, og så 3 forskjellige personer av både Taylor og Alex. Jason gasset på utrolig fort og jeg merket at han var redd for å miste meg nå. "Hun har mistet utrolig mye blod Jason", sa Alex. Hva skjedde egentlig isted? "Taylor, når vi kommer frem tar du med henne inn til sykehuset. Vi kan ikke bli med", sa Jason bestemt. Jeg så at Taylor nikket kjapt. Hun så bekymret bort på meg mens hadde en intens smerte. "Je..Jeg klarer.. I-ikke", fikk jeg frem. "Faen ta", skrek Jason og slo i rattet mens han kjørte. Alex dyttet en slags bandasje mot såret mitt og jeg stønnet i smerte. "Hvorfor kom Drake akkurat da", sa Alex hysterisk. Jeg skjønte ingenting mens jeg satt der og stønnet. Jeg klarte nesten ikke å holde ut lenger. "To minutter til vi er der cirka", mumlet Jason. Jeg kjente øyelokkene min ville bare lukke seg, men Alex presset mere på såret mitt når han så jeg holdte på å lukke de. "AAAAU...", stønnet jeg ut i smerte når han presset på. Taylor holdt seg for ørene og lukket øynene sine samtidlig. "Coz everything will be alright", sang Jason. Det hørtes helt likt ut som Justin. Jeg kjente øyelokkene lukket seg og alt ble helt svart. 

A Body Of Thought

Justin's POV: 

"Kenny, hun åpner jo ikke. Jeg har brukte halve dagen på å prøve å få tak i henne. Du tror ikke hun er sur angående Selena vel", spurte jeg mens jeg skled ned veggen ved siden av døren hennes. "Nei, ro ned nå Justin. Hvis hun ikke kommer hjem til rommet sitt i kveld, kanskje hun har allerede dratt hjem da", mumlet Kenny og gikk inn på vårt rom. Ikke faen heller om hun har det. Hun har ikke gjort det mot meg. Hun har heller ikke sjekket ut av hotellet. Gud vet hva hun gjør nå. Jeg hadde prøvd å ringe henne, men den var tydeligvis slått av. Jeg hadde ringt faren hennes også. Dere lurer på hvordan jeg fikk tak i det? Lett, når jeg lå i sengen med mobilen hennes skrev jeg ned broren hennes og faren hennes sine telefon nummer. Bare i tilfelde, som nå for eksempel. Jeg banket hodet mitt inntil veggen flere ganger. Dette har skjedd to ganger mens hun har vært her. Jeg orker snart ikke mer. Jeg skal skaffe henne en livvakt. Etter det som skjedde i går kveld har jeg bare tenkt på henne hele tiden. Det går helt fint... Nei, jeg visste noe var galt da, men Selena ringte akkurat da. Jeg vet ikke engang hvem jeg har følelser for lengre! 

Facebook

Jason's POV: 

Jeg stoppet utenfor sykehuset og Alex hjalp Juliet ut. Det som hadde skjedd var at Drake dukket opp når vi dro ut pistolene. Alex hadde skutt 2 av mennene til Drake, men Drake hadde skutt rett i hoften til Juliet og det andre skuddet bommet han med. Deretter hadde Drake og den siste mannen hannes en slåsskamp med meg og Alex. Drake slo selvfølgelig pistolen min ut av hendene på meg, og truet meg med å skyte meg på flekken der. Taylor hadde heldigvis kommet bak ham og slo han i hodet med baggen sin. Lurer på hva hun egentlig har i den baggen jeg, siden det funket utrolig bra! GO TAYLOR! Juliet hadde nå besvimt. Jeg ville egentlig bare gå til henne, holde henne og kysse henne, men nei jeg kunne ikke. Jeg og Alex skulle kjøre tilbake med koffertene til hotellet og kjøre så fort som mulig bort. Drake var etter oss nå, og det var livsfarlig. Taylor hoppet ut av bilen og løp på andre siden for å hjelpe Juliet. Alex lå henne ned på bakken og satte seg inn i bilen igjen. Vi hadde fortalt alt til Taylor hva hun måtte si og gjøre, ellers ville de få større problemer. "Kjør Jason", sa Alex når han lukket døren. Jeg klarte ikke. Jeg ville heller ikke. "Jason, kjør", sa han litt mer stresset. Taylor klarte faktisk å ta opp Juliet og begynte å bære henne innover mot sykehuset. Jeg kommer til å angre dette. 

3.8.12 (1)

8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 27



Jeg snudde om Juliet og hun smilte svakt til meg når jeg så ansiktet hennes. Jeg dro henne inn til en varm klem. Jeg lå der bar ei truse, men brydde meg ikke noe om det i det heletatt. "Du Jason..? Kan jeg spørre deg om noe", spurte Juliet plutselig. Jeg stivnet litt og små nikket. 


Jeg flyttet meg nærmere Juliet og lurte virkelig på hva hun skulle spørre om. Klokken var sikkert 5 om morningen nå. "Føler du en slags... En slags gnist mellom oss", spurte hun. Det sjokkerte meg faktisk at hun spurte om det, siden det gjorde virkelig det også. Jeg visste ikke hva jeg skulle svar. Ja eller nei? Skal jeg lyve eller være ærlig? Jeg kommer til å sette hele hun i fare. "Jo..., jeg gjør vel det", mumlet jeg frem. "Bra, da er ikke jeg den eneste", sa hun og lå hodet sitt på brystet mitt. Setningen hun nettopp hadde sagt gikk rundt i hodet mitt hele tiden. Mente hun det? Jeg merket pusten hennes ble tyngere ettersom vi lå der. "Juliet..? Sovnet", spurte jeg etter 5 minutter med stillhet. Ingen svar. Jeg tok armene mine forsiktig rundt henne og gliste. Aldri noen andre får røre denne jenta. 

Faded from the Winter

Juliet's POV: 

Jeg kjente en strek sol gjennom vinduet og åpnet øynene sakte. Jeg kjente jeg lå på brystet til Jason. Alt som skjedde i går strømmet tilbake til meg og jeg kjente tårer presse på. Selv om Jason var overbeskyttene mot meg skulle han forsatt gi meg bort til mennene fra i går. Han hadde ikke valg. Mitt eller hannes liv. Selvfølgelig ville ikke han dø selv. Why me? Det er det eneste jeg vil vite. Jeg satte meg opp i sengen og kikket rundt i rommet. Jeg tok deretter dynen av og subbet meg inn på badet. Jeg tok frem klær og sminke jeg kunne ha på meg. Jeg tok på meg noen klær jeg faktisk klarte å bevege meg fort i. Jeg sminket meg med vannfast mascara og litt foundation hvor jeg hadde røde merker. Jeg hadde forsatt et rødt merke hvor Alex hadde holdt meg. Jeg så meg i speilet men så bare en ulykkelig jente i speilet mens jeg børstet håret.

Tumblr_m8a05zv7qm1rvrvbvo1_500_large

"Jason, våkne. De kommer", hvisket jeg og ristet i ham. Jeg hørte skritt i trappen og jeg ristet hardere i Jason. "HVA", brøt det ut av han. Han var rød i ansiktet og jeg pekte bare mot døren vettskremt av ham. "Shit... Gå på badet", hvisket han. Jeg løp inn mens jeg så Jason hastet med å ta på seg busken og skjorten sin. Jeg lukket igjen døren og hørte at døren ble åpnet når jeg lukket den til badet. "Jason, hvor er jenta", spurte en mørk stemme. "Hun er på badet og ordner seg. Jeg passer på henne, mens Alex passer på hun andre", hørte jeg Jason med hes stemme mumle. "Få henne ned om 5 minutter", sa den mørke stemmen igjen og døren ble lukket hardt. Jeg pustet sakte ut og så opp i taket. "Juliet, kom ut", sa Jason fra andre siden. Jeg tok et dypt pustedrag og åpnet døren. "Hva kommer til å skje nå, Jason", spurte jeg nervøst når jeg kom ut. Jason trakk meg inn i en klem og kysset meg på pannen. "Alt kommer til å gå bra", sa han med myk stemme. 

amanda the astronaut

Jason tok meg med ned og jeg holdt meg nærme han hele tiden. Alex satt allerede i sofaen, men Taylor var der ikke. Tre andre menn satt ved siden av Alex og de små pratet som helt vanlige folk. De stoppet plutselig når Alex stirret på meg. Alle snudde seg mot meg og Jason og smilte litt lurt. "Drake blir stolt av dere nå gutter", sa ene mannen. Drake? Drake har ikke Jason fortalt om. Jeg sto der og kikket stygt på alle tre mennene inkludert Alex. Han klarte bare ikke å ta øynene sine fra meg heller. "Jason, Alex vi drar nå vi da", sa han ene og reiste seg opp. Han kom mot meg og Jason og tok tak i armen min. Jason knyttet knyttneven sin sammen og man kunne se han begynte å bli sint. Mannen dro meg mot han og smilte ekkelt. "Gutter, la oss dra nå. Vi kommer til å ha det kjempe gøy i kveld", sa han med en latter på slutten. Jeg ville bare røske meg ut av hendene på han, men han holdt meg for godt. Strammere enn Alex hadde holdt meg dagen før. Jeg ville bare skrike i smerte, men skjulte det. De begynte å gå med meg men Jason stoppet de i døren. Han ga Alex et blikk og Alex reiste seg opp bak oss. "Gutter, hva skjer'a", spurte en annen mann. Alex dro plutselig opp en pistol og det samme med Jason. Jeg hørte fire skudd ble avfyrt og kjente en utrolig smerte i ene hoften min. 

 

Mere? ;oo

14+ Klarer dere det man tro? :-) Skal få besøk av søskenbarnene mine i kveld. Har delen skrevet ferdig til dere. 

Elsker når dere skriver en kommentar mere enn bare "meeer". Smiler utrolig mye av alle kommentarene! Takk! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 26



. Jeg tok tak i sjangsen for å dra den av og tok tak i masken nedest. Jeg skulle til å dra den av, men havnet fort på bakken med Jason over meg. "Ikke prøv deg", freste han mot meg. Jeg skjønte fra nå av ingenting. "J-jeg...", men før jeg fikk kommet meg videre var leppene hannes på mine IGJEN. 


Jeg følte alle følelsene fra sist gang komme tilbake. Jeg kysset bare med. Jeg klarte ikke å kontrollere meg selv. Nei, jeg måtte stoppe. Jeg stoppet og trakk meg litt unna. Jeg snudde ansiktet mitt mot venstre og stirret bare ut mot veggen. "J-jeg...", prøvde Jason men det virket som han ikke hadde noe å si. Jeg snudde ansiktet mitt opp mot hannes igjen og stirret rett inn i øynene. Jeg tok tak i begge kinnene hannes før jeg presset han mot meg igjen. Han kysset med og imens flyttet jeg hendene mine lengre nedover. På tide å få den masken hannes av. Jeg stoppet opp og så på han før jeg dro masken hannes fort av. Det så ut som han ikke visste hva han skulle gjøre og før jeg visste det stirret jeg på et ansikt som var prik likt Justin sitt. 

Stolen Goods - Two | Story | Quotev

Jeg dyttet han fort av meg og reiste meg opp. Jason reiste seg opp og tok hendene fort opp i beskyttelse. "H-hvem er du", stammet jeg frem mens jeg forsatt hadde øyekontakt med ham. "Ikke frik ut, ok? Jeg friket ut selv når jeg fant ut av det, men jeg ligner Justin som en ert. Jeg er Jason Mccan", sa han før han tok et dypt pust. Jeg gikk sakte bakover i rommet helt til jeg traff veggen. Jeg skled sakte ned med hendene på hodet. Jason kom sakte mot meg og satte seg på huk ved siden av meg. "Det var heller ikke Justin du var med i går, eller forigårs som jeg kanskje burde si", sa han og strøk seg sakte i håret sitt. "Du mener... Når Justin dro for å møte Selena så var han med henne hele tiden? Jeg var med deg? Du som kjøpte isen og alt det der", spurte jeg sjokkert. Nå var jeg forvirret her. 

Fotos do Mural

Jason's POV: 

Jeg så at Juliet ble forvirret og tok henne med til sengen. Hun satte seg ned og jeg rett ved siden av henne. Jeg begynte å fortelle henne det meste. Fra hva jeg følte når jeg kysset henne, til hvorfor hun var her. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg sa det. Jeg var ikke denne typen i det heletatt. Hun satt der og små nikket mens jeg fortalte alt. Det som gjorde henne sjokkert var vel hvorfor hun er her nå. Jeg og Alex kommer ikke til å ha noe med henne å gjøre etterpå. Vi skal dra i morgen kveld og da kommer jeg aldri til å få se Juliet igjen. "S-s-skal de...", stammet hun frem. "Hysj, jeg og Alex har laget en plan", hvisket jeg lydløst nesten. Hun så rart på meg, og jeg visste godt vi ikke hadde gjort det. Jeg var den eneste som ville hjelpe Juliet bort herfra. Jeg ville ikke la henne bli voldtatt, lide i smerte over flere uker, og tilslutt drept. De skulle tilogmed skaffe penger fra henne også. Altså bankkoden hennes og resten av det. "Virkelig..? Hva da? Skal dere heller gjøre det mot oss", spurte hun med skjelven stemme. Jeg kjente jeg begynte å boble litt av sinne. Hun kan ikke spørre så mye. "Nei", glefset jeg mens jeg ristet på hodet. Nok var nok. Hun visste for mye allerede nå. Jeg hadde fortalt henne alt sammen. "Legg deg og sov nå. Mennene kommer til å gjøre deg utslitt uansett", mumlet jeg. Hun nikket og kikket på badet som var inne på rommet. Alle hadde bad på rommene sine. "Jason? Hvor har du lagt Juliet", ropte Alex sin stemme. "Mitt rom", ropte jeg tilbake. Jeg reiste meg opp fra sengen og gikk et stykke unna Juliet. Alex kom inn døren bærende med Taylor med blod rundt seg. "De banket henne opp", mumlet han frem mens jeg stirret på henne. Juliet holdt seg foran munnen mens hun stirret på Taylor. "Legg henne i sengen din Alex. Det var ikke meningen at Taylor skulle bli med. Fiks henne opp og legg henne i sengen din. Sov hvor du vil hen", glefset jeg mot ham. De er kjendiser. Gud vet hvor lenge vi havner i fengsel hvis vi blir tatt. Alex nikket og møtte Juliet sitt blikk. "Skal hun sove her", spurte han frem. Jeg nikket smått. "Du også", spurte han rett etterpå. Jeg nølte et sekund men nikket smått rett etterpå. 

Tumblr_m4uk74l6cw1rnot26o1_500_large_large

Juliet hadde lagt seg i sengen allerede mens tårer trillet nedover ansiktet hennes. Jeg klarte nesten ikke å se henne sånn. Jeg kjente det boblet inni meg, og jeg ville bare Drake sine menn med en gang. De får ikke lov til å røre Juliet. Jeg strammet knyttneven min sammen men prøvde å roe meg ned. Jeg tok av buksen og skjorten min før jeg lå meg på andre siden av hvor Juliet lå. Juliet snufset lavt for seg selv og jeg stirret bare i taket. Jeg snudde om Juliet og hun smilte svakt til meg når jeg så ansiktet hennes. Jeg dro henne inn til en varm klem. Jeg lå der bar ei truse, men brydde meg ikke noe om det i det heletatt. "Du Jason..? Kan jeg spørre deg om noe", spurte Juliet plutselig. Jeg stivnet litt og nikket. 

More? Sorry hvis det er skrivefeil

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 25



P.S. Selv om kanskje ikke så voldelige ting skjer fremover, så betyr det ikke at det ikke skjer i historien i det heletatt! 

Det var lys der inne, men det så gammelt og skummelt ut. Jeg kjente jeg skalv av redsel og ville bare hoppe ut og springe. Taylor satt og hakket tenner faktisk. Lydløst, men du så godt at hun gjorde det. Jeg så en gang til ut, og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt dratt ut av bilen av Alex. 


Alex slengte meg ned på bakken og bak kom Taylor og Jason. Jason hadde tatt tak i håret hennes og Taylor holdte smerten sin inne. Jeg ville bare skrike og holde rundt Taylor, men hvordan skal jeg klare det. Alex begynte å kjenne i lommene min og fant mobilen min. Jeg så at Jason kikket etter Taylor sin også. Alex fant min og kastet den i bakken. "Den Taylor sin også der", sa Alex og pekte et sted i mørket. Jason nikket smått bare. "Bro, ta Juliet. Jeg tar meg av Taylor", sa Alex med en ekkel stemme etter en stund. Jason slapp Taylor med en gang og kom mot meg. Han strakk ut hånden sin mot meg og jeg tok den imot faktisk. Jeg følte bare en varm bølge gå gjennom oss. Han trakk meg opp og helt inntil ham akkurat som sist. "Kom", mumlet han frem. Han tok tak i hånden min og jeg kjente jeg ble varm med en gang. "J, slutt med det der", ropte Alex etter. Jason så bak og ga han et lurt smil. Han holdt meg hardt fast i grepet. Vi kom frem til huset og Jason banket på fire ganger. Jeg hørte latter og guttestemmer innenfra. Døren åpnet seg og lukten av alkohol traff meg midt i ansiktet. "Hey, alle sammen Jason og Alex er her", ropte han høyt ut med en gang han så oss. "Med Juliet Henry. Hun sexy jenta", ropte han rett etterpå. Jeg følte Jason strammet grepet sitt og hadde laget en knyttneve i den andre. "Kom inn folks. Vi tar alt i morgen", mumlet han og åpnet døren litt mere for oss. Han sanglet seg bortover gulvet tilbake inn til stuen. Jason førte meg innover og skulle til å ta meg med opp trappen da de ropte. "Jason, la oss se på jenta da", ropte alle i kor. Neineinei. Jeg så på han med et blikk som sa nei. "Unnskyld Juliet", hvisket han mens han førte meg mot de. De satt i en sofa, og spilte kort mens de røyk og drakk. De var fulle allerede. "Sexygirl der jo", sa han ene høyt. "Bare min lille babygirl", sa en annen. Jeg trakk meg nærmere Jason og kunne føle brystkassen hannes mot kroppen min. "Jeg tar henne med opp", mumlet Jason. Jason tok tak rundt meg og vi begynte å gå mot trappen igjen. Trappen knirket og tydeligvis var vi i et veldig gammelt hus.

 The Diary Of A Girl -

Han åpnet døren til et rom og det var egentlig ganske fint der. "Dette er rommet mitt, men du kan få sove her", sa han og vi gikk lengre inn. Det så ikke så gammelt ut her, veldig morderne faktisk. "Plis bli her, jeg henter tingene dine", sa han og gikk ut. Han lukket døren etter seg og jeg var igjen alene på rommet. Hvorfor var han så snill? Jeg trodde kriminelle folk skulle være mer lik Alex? Men Jason var anderledes. Voldelige, men kjærlig øyne. Det var noe med ham, men jeg klarte ikke å sette fingeren min på det. Jeg gikk bort mot sengen og satte meg forsiktig ned. Jeg tok opp armen min og så på den. Jeg hadde allerede fått blåmerke. Jeg studerte armen min og døren gikk sakte opp. Inn kom Jason forsatt med masken sin på med kofferten min på slep. Det var ikke akkurat å kidnappe oss når vi fikk pakke ned tingene våre, eller hva? "Tar du aldri av deg den masken", spurte jeg og møtte øynene hans. Han satte fra seg kofferten min og skulle til å si noe, men han fikk det ikke ut. "Du kommer til å hate meg for det", mumlet han svakt. Jeg reiste meg opp og gikk mot ham. "La meg bare se hvem som kysset meg den gangen i skogen", sa jeg men han ristet på hodet først. Jeg tok tak i sjangsen for å dra den av og tok tak i masken nedest. Jeg skulle til å dra den av, men havnet fort på bakken med Jason over meg. "Ikke prøv deg", freste han mot meg. Jeg skjønte fra nå av ingenting. "J-jeg...", men før jeg fikk kommet meg videre var leppene hannes på mine IGJEN. 

couple | Tumblr

Mer?

Siste del for i kveld... 8+ for neste del :-) 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 24



Hvis det er 12+ kommentarer kommer det en del til i kveld. Litt opptatt siden har familiebesøk, men sjekker innemellom og har delen klar til dere :-) 

 

Jason sto nærme Taylor og passet på henne mens Alex sto helt tett inntil meg. "Slipp meg inn Juliet, ellers kommer jeg inn selv", sa han og jeg hørte rett etter Kenny sin stemme også. Alex så på meg med et blikk jeg ikke turte å se på i det heletatt. 


 "Juliet, nå eller aldri", ropte Justin igjen. "Gå å legg deg Justin, jeg og Taylor tullet bare", ropte jeg ut fort. Jeg var livredd faktisk. Gud vet hva Alex og Jason hadde planer om. Voldta og drepe? Nei takk. Stemmen min var skjelven og Taylor ville vel heller bare rope ut noe nå. "Greit", mumlet han høyt og så ble det stille. Altfor stille. "Pakk ferdig", freste Alex etter en stund. Jeg skvatt noe sykt og stresset med å pakke det jeg trengte. Jeg kastet alt ned i kofferten min og Taylor kastet alt ned hun hadde med i den lille baggen sin. Vi ble ferdige og Jason møtte blikket mitt. Han hadde øynene til Justin nesten. Mere voldelige øynene, men samtidlig kjærlig. Jeg ga et skjevt smil til ham, før Alex tok tak i armen min godt. "Auuauaua, slipp", mumlet jeg i smerte. Han grep bare hardere rundt den, og så på Jason. "Taylor og my bro tar koffertene ned. Bro du vet hva du skal gjøre", sa Alex lurt. Jason nikket og fikk med seg tingene våre samtidlig som han tok med seg Taylor. Hun ga meg et trist blikk mens de gikk ut døren og lukket den etter seg. Jeg ble stående alene med Alex igjen. Alex presset meg inntil veggen med en gang de lukket døren og så stygt på meg. "Jeg tåler ikke folk som deg egentlig. Du stakk av sist gang også, ikke gjør det denne gangen. Jeg gjør deg bare en stor tjeneste, så ikke prøv deg engang å gjør noe dumt nå", sa han bitteret mot meg. Jeg svelget og nikket fort. Han så meg rett inn i øynene og smilte et ekte smil faktisk. "Gleder meg", sa han og dro meg med ut av rommet. Jeg ga et lite blikk mot døren til Justin og håpet bare så inderlig han skjønte noe av det som skjedde faktisk. 

Resultados de la Búsqueda de imágenes de Google de http://load.kovideo.net/s/raw/n/Justin-Bieber-Previews-As-Long-As-You-Love-Me.jpg

 Alex snek meg med ut bakveien fra hotellet og rett ut der var en bil med allerede Jason og Taylor inne i. Jason satt foran og Taylor baki. Han hadde forsatt masken på seg og det samme med Alex. Alex åpnet døren bak og dyttet meg nærmest inni. Han lukket igjen døren hardt og gikk rundt til førersetet. Han åpnet døren fort og satte seg inni. "Jason, klatre bak og pass på jentene", mumlet Alex. "Men--". Alex så fort på Jason og Jason holdt kjeft med en gang. Han klatret bak til oss og satt seg mellom meg og Taylor. Alex begynte å kjøre og sakte var det ikke! Jeg og Taylor klarte ikke å si et ord til hverandre. Det var tydelig at Taylor ikke hadde noe å si. Hun var redd, sjokkert og ikke minst forvirret. Stakkars. Jeg skulle aldri ha lat Taylor liggeover til meg på rommet mitt. Dette var min skyld, alt sammen. "Jeg er så lei meg Taylor", mumlet jeg. "Det er ikke din skyld, Juliet", fikk hun frem. "Vær stille", sa Jason plutselig. Han ga ikke noe uttrykk i det heletatt med det han sa. Vi stoppet å snakke og jeg merket Alex tok masken sin av. Egentlig var han kjekk, men personlighet hadde han ingenting av. Heller ikke følelser. "Hva heter dere", spurte Taylor nervøst frem. Hvorfor spurte hun om det? Hun kommer til å få bank jo. "Kall oss Mccan begge to", svarte Jason fort. Wow, ikke noe bank. Impressiv. 

Tumblr

 Vi hadde kjørt lenge og vi var langt ute av byen. Jeg kikket ut av vinduet, ville bare synge for meg selv og si at dette gikk bra, men alle visste godt svare. Jason hadde forsatt ikke tatt masken sin av noe som gjorde meg nesten gal. Jeg ville se ansiktet hannes. Hva slags monster jeg hadde kysset. "Fremme folks. Drake er sikkert pissed allerede. Dette blir ikke noe bra", sa Alex og så ut av vinduet. Det var kanskje 20 meter unna et hus vi hadde stoppet bilen. Det var lys der inne, men det så gammelt og skummelt ut. Jeg kjente jeg skalv av redsel og ville bare hoppe ut og springe. Taylor satt og hakket tenner faktisk. Lydløst, men du så godt at hun gjorde det. Jeg så en gang til ut, og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt dratt ut av bilen av Alex. 

 

Hva tror DERE skjer? :-) 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 23



"Jeg vil gjerne ha... Taylor Swift som min mentor. Hun har vært forbildet mitt lenge og det ville være en ære og ha henne", sa jeg og publikum begynte å klappe med en gang de hørte navnet hennes. Taylor sto der og gliste bare. "Godt valg Juliet", sa Ellen med en latter. "Til manager vil jeg gjerne... Gjerne ha...", begynte jeg og alle så nervøst på meg.


Jeg kikket bort på manageren jeg skulle få og smilte automatisk. "Amy Glech", svarte jeg høyt og alle klappet og hylte ennå høyere enn isted. "Juliet, det eneste du trenger å gjøre nå er å underskrive så faller livet ditt som en superstjerne", sa Ellen høyt og det var utrolig god stemning her. Dette var den rareste måten å gjøre det her på. Jeg måtte nesten le litt. Jeg reiste meg opp og gikk mot alle mentorene som ville ha meg og Adele Morrisen. Jeg takket dem for tilbudet de hadde kommet med og prøvde å virke hyggelige. Mange av de samlet seg rundt Amy Glech sikkert for å få meg på noen avtaler. Poplulær jeg vet dere! Taylor Swift sto der bare og gliste som bare det mot meg. Jeg gikk mot henne og ga henne en stor varm klem. "Gleder meg til å jobbe med deg", sa Taylor og smilte vennelig. "Jeg også", sa jeg og gliste. Tenk om Hanna kommer til å ringe meg nå da. Jeg må snakke med henne snart. 

Jason's POV: 

"Vi må ta henne i natt Jason. Hun reiser jo snart, ikke sant? Ellers må vi komme oss til Atlanta nå", sa Alex mens han holdte på med pistolen sin. "Vi fant ut hvilket rom hun bodde på, så ro ned. Jeg ordner meg som Justin igjen og sier det er viktig at jeg får rom kortet til Juliet og så blir du med og vi tar henne, right", sa jeg lurt. Jeg måtte overbevise Alex at jeg ikke likte henne. Han hadde spurt meg i går, siden han merket jeg var litt rar da. "Der er den Jason jeg leter etter! Supert bro, dette kommer til å bli bra", mumlet han og fyrte av pistolen sin mot veggen. Jeg smilte ondt mot han, men inni meg ville jeg bare forlatte stedet og redde Juliet fra det fryktlige vi skulle med henne. 

Tumblr

Vi sto nå utenfor døren til Juliet sitt rom på hotellet og hørte latter innenfra. "Virkelig Taylor? Du gjorde ikke det", spurte Juliet sin stemme og hun sprakk av latter igjen. Klokken var to om natten og de var forsatt oppe. Jeg visste både at Taylor Swift var der inne med Juliet nå. Selvfølgelig følgte vi med på The Ellen show. Vi var nesten som stalkere. "Vi må bare gå inn snart Jason. De venter på oss klokken tre ved broen", hvisket Alex. Jeg kunne virkelig ikke tro jeg skulle ødelegge livet hennes. "Da må vi ta begge to jo", mumlet jeg. "Ja, vi må det. Nå kom igjen", sa Alex mens han dro kortet til rommet fra hendene mine. Han stakk kortet inn og vi hørte at Taylor og Juliet ble stille med en gang. "Ned med masken", hvisket Alex og jeg dro den sakte den. Alex sparket opp døren og holdt pistolen sin fremme. Juliet og Taylor satt i sengen sammen og med en gang de så oss begynte de å hyle fort. Faen, vi er på et hotell, hvem som helst kan høre oss, pluss de har kameraer her. Dette kom til å bli vanskeligere enn jeg trodde...

Juliet's POV: 
Amy hadde vært her og jeg hadde signert alt. Jeg hadde tilogmed snakket med pappa og Hanna. De var kjempe stolte begge to. Jeg gledet meg utrolig mye til å komme hjem! Plutseli ble døren ble slengt åpen og der sto to stykker med masker på og den ene holdt pistolen sin mot oss. Jeg så på Taylor fort og hun hylte som bare det. Jeg begynte automatisk å hyle også, selv om jeg visste hvem det var. Taylor spratt opp av sengen men fyren med pistolen pekte på oss fort. Taylor sto på gulvet og det så ut som hun skulle tisse på seg. "Begge, ta på dere noen klær. Vi gir dere faktisk tid til å pakke. NÅ", sa fyren. Jeg visste godt det var Alex og bak han broren hannes Jason. Taylor kastet ting rundt seg og begynte å pakke ned tinger i en bag. Jeg reiste meg sakte opp og så stygt på både Jason og Alex. De hadde masker på begge to, men øynene og munnen deres stakk ut av den. "Problem Juliet", freste Alex bittert. Jeg ristet på hodet sakte i skuffelse og begynte å ta noen tinger oppi kofferten min. Hvorfor i helvette skal jeg være stille? Jeg vet godt Justin er på andre siden og kommer med en gang hvis jeg hyler. "JUUUUUUUUUUSTIN, HJELP", hylte jeg av all min kraft. Alex var kjapp med å reagere og kom bort til meg. Han dekket munnen min samtidlig som han dyttet meg ned i bakken.
Tumblr_m7sdnewikg1r5v11bo1_500_large
Taylor sto  et hjørne og visste rett og slett ikke hva hun skulle gjøre. "Hold kjeft. Hvis han kommer nå, skal du rope at alt går fint for faen", sa Alex og holdte på å kvele meg imens. Jeg pustet all den luften jeg kunne få inn, desperat etter det. Jeg prøvde å nikke eller noe for at Alex skulle stoppe men nei, det gjorde han ikke. "Bro, du dreper henne. Slutt for faen. Vil ikke ha henne dø heller, vil de", freste Jason. Alex stoppet med en gang og ga meg et drepende blikk. Jeg peste etter luft og begynte å små hoste også. "Jeg kunne like gjerne drept henne som jeg gjorde med moren", sa han med sammenbitende tenner. Jeg skalv av tanken og Taylor sto der forvirret og redd samtidlig. "Juliet? Går det bra med deg?". Det banket på døren og det var Justin sin stemme. Alex så fort på meg og jeg reiste meg sakte opp. "Ehh.. Ja, ja, det går helt..", begynte jeg før jeg hostet litt. "Fint", avsluttet jeg. Jason sto nærme Taylor og passet på henne mens Alex sto helt tett inntil meg. "Slipp meg inn Juliet, ellers kommer jeg inn selv", sa han og jeg hørte rett etter Kenny sin stemme også. Alex så på meg med et blikk jeg ikke turte å se på i det heletatt. 
Moreeee? 
HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 22



Takk for så mange fine kommentarer! Love you ;* 

"Auu, dumme stolpe", mumlet jeg. eg hadde faktisk hadd en ekte latter. Det hadde jeg ikke hatt på lenge. Jeg følte meg så anderledes med Juliet. Det var noe spesielt med henne som gjorde meg som jeg var med henne. Jeg kunne ikke vise svakhet til henne heller. "Kos deg Justin", ropte hun etter meg etter at jeg begynte å gå igjen. Justin ja... Du skulle bare ha visst Juliet. 


Forsatt Jason's POV:

Jeg tok en sving rundt et hjørne og så bilen til Alex sto der. Jeg gikk mot den og åpnet den ene døren før jeg satt meg inni. Alex satt ved rattet og så på meg med en gang jeg kom inn. "Så hva..", spurte han litt bitteret. "Hva mener du", spurte jeg og tok setebelte på meg. "Hvilket hotell? Hva ellers", sa han surt. Han kunne bare ha drept meg med blikket hannes noen ganger. "Strand Palace hotell. Jeg aner ikke hvilket rom ennå...", mumlet jeg. Alex slo litt i rattet når jeg sa jeg ikke visste hvilket rom ennå. "Hvis du ikke finner ut dette, så kommer du til å dø. Jeg mister ikke en til i familien", sa han fast bestemt. "Alex, mamma og pappa... Det var anderledes", sa jeg. "NEI! Det var det faen meg ikke! Vi lever dette livet nå enten om du liker det eller ikke. Dette er hvordan vi lever", sa han med et drepende blikk mot meg. "Hvis du vil overleve, gjør meg en tjeneste og finn ut hvilket rom", forsatte han litt mer rolig. Jeg gir fiendene mine Juliet istedenfor meg, hva er galt med meg? "...Greit", mumlet jeg og han begynte å kjøre mot hotellet. 

Алина Паньшина

Juliet's POV: 

Jeg kom meg endelig hjem til hotellet og slang meg ned i sengen min. Lurer på om Justin er ferdig nå. Jeg satte meg halveis opp og tok pcen min som lå på bordet 3 cm borte fra meg. Jeg åpnet den opp og gikk innpå twitter og facebook. "@Jmusic; I love my fans so much! Couldn't ask for better ones. Now who's up for a twitcam?". Alle svarte meg bare på sekunder. Alle ville visst ha en. "@Jmusic: Twitcam in about 10 minutes people! Going to get everything ready first ;))". Jeg hoppet opp og gikk innpå badet og fikset meg litt opp før jeg skulle ha twitcam. Jeg tok gitaren rett ved siden av sengen bare hvis de ville ha en liten sang og litt godis som jeg kunne kose meg med imens. Helt rart at jeg ikke har trenet mens jeg har vært her. 10 minutter gikk og jeg lå ut linken til twitcam og det var flere hundre personer som så på allerede. 

(Ligger i sengen, mens hun drikker cola da... Haha, flinka selv som bruker paint her ja!) 

"Hade alle sammen! Nå er jeg utrolig trøtt og håper dere legger dere også. Klokken er jo snart tolv. I morgen skal jeg jo på The Ellen show", sa jeg mens jeg lagde jazz hender. "Siste gang, og jeg håper dere kommer til å se på. Sees Julfans og kommer selvfølgelig til paraden i Atlanta som er om en uke", sa jeg og små vinket. "Hadeeee", forsatte jeg og avsluttet der. Jeg hadde svart på spørsmål, synget for dem, og tilogmed danset for dem. Flaut. Jeg lukket sammen pcen og lå den på skrivebordet ved siden av mens jeg flyttet litt på gitaren. Lurer forsatt på hvor Justin er... 

"JULIET HENRY!". Jeg kjente nervøsiteten var på igjen og tok det første steget ut. I dag hadde jeg på meg en kjole siden det var siste gang jeg var her.

clothes | Tumblr

Jeg hadde faktisk fått Ellen til å ha gitaren min ved scenen så jeg slapp det styret. Jeg gikk med sakte steg mot Ellen mens jeg vinket til alle sammen som satt i salen. Jeg kom mot Ellen og ga henne en stor klem og alle de andre bare lo siden det var en sikkelig bamse klem. "Jajajaja, Juliet. Slutt nå", lo Ellen. Jeg slapp henne og smilte stort. "Hei folkens", sa jeg mens jeg satt meg ned. "Hallo", svarte de tilbake ropende. "Så Juliet...", begynte Ellen og satte seg ned. "Nå har tiden kommet for deg å få en manageren og en mentor. Er du klar til alt dette", spurte Ellen og så på meg. "Ja, du lovet meg dette for leeeeenge siden så jeg er klar som en ku", sa jeg glisende mens alle fniste smått. Ellen lo litt og vinket til noen folk som satt på første rad. De reiste seg opp og kom fort mot oss. "Her har vi Justin Timberlake, Taylor Swift, Emily Osment, og Chris Brown. En av disse vil gjerne bli mentoren din". Jeg så på Ellen stort og gliste. TAYLOR SWIFT! Hun er jeg jo hekta på, forbildet mitt. "Så har vi manager", forsatte Ellen og vinket opp noen andre. Visste ikke at vi skulle gjøre det på denne måten. "Vi har bare to stykker, men de er kjempe flinke i det de gjør. Adele Morrisen, og Amy Glech". Jeg kikket forundret på de begge to. De virket begge utrolig hyggelig. "Amy har nettopp startet med dette, men hun er flink med stresset allerede og Adele har jobbet som manager i 5 år nå", forsatte Ellen mens jeg så på de. Alle sto på scenen nå mens jeg satt ut på kanten av stolen min for å se på alle. "Jeg har allerede bestemt meg for en mentor, men ikke manager ennå", sa jeg og laget et tenkeansikt. Publikum flite av meg og jeg bare smilte litt. "Hvem vil du ha som mentor", spurte Ellen veldig ivrig. "Jeg vil gjerne ha... Taylor Swift som min mentor. Hun har vært forbildet mitt lenge og det ville være en ære og ha henne", sa jeg og publikum begynte å klappe med en gang de hørte navnet hennes. Taylor sto der og gliste bare. "Godt valg Juliet", sa Ellen med en latter. "Til manager vil jeg gjerne... Gjerne ha...", begynte jeg og alle så nervøst på meg. 

 

6+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 21



Jeg kom rundt hjørnet og så faktisk Justin stå der alene som kjøpte seg en is. Gikk ikke han akkurat til å møte Selena...? Jeg så nærmere på han og han hadde akkurat samme klær som isted. Jeg gikk nærmere og skulle akkurat til å ta han på skulderen når han snudde seg. "Justin..? Skulle ikke du møte Selena da", spurte jeg forvirret. Justin så stort på meg og smilte litt.


Jason's POV:

Der sto hun. Rett forran meg og trodde jeg var Justin. Justin som i Bieber. Jeg smilte bare og trakk litt på skuldrene. Skulle Justin virkelig møte Selena istedenfor å ta Juliet? Vel, flott for meg. "Jo, men ble ferdig så fort", mumlet jeg. Jeg smilte bare til henne og hun så litt forvirret ut. "Du kunne jo ha ringt da..", sa hun litt skuffet. "Sorry, kjøpte bare en is først... Vil du ha", spurte jeg og prøvde å virke normal. Bare jeg får visst av hotellrommet hennes også så går planen min supert! "Åh, jo, takk!". Hun tok tak i skjeen min og tok seg en liten bit. Jeg flirte litt og så bare på henne. Hun gjorde meg til en helt annen person. Bare av at jeg fikk se henne så var jeg anderledes. Jeg kjente mobilen min begynte å ringe og tok den fort opp. "Jason, møtt henne", spurte han med hes stemme. Det var Alex. "Ja, har det Scooter. Kan vi ikke møtes om to timer eller noe sånt", sa jeg. Scooter brukte jeg bare som kodenavn selvfølgelig. Håper hun bare går på det. Hun smilte litt til meg og tok seg en bit av isen min igjen. "Flott dude, snakkes", sa han og lå på. "Sneiks", sa jeg og lå mobilen ned i lommen igjen. Jeg og Juliet begynte å gå og så klart skal jeg oppføre meg helt vanlig. 

Tumblr_m73jbydjzi1r7duu2_large

Justin's POV: 

"Jeg er virkelig lei meg, Justin. Bare venner igjen, plis", sa Selena mens hun gikk frem og tilbake i hotellrommet mitt. "Selena, jeg vet virkelig ikke. Venner bare, right", spurte jeg og møtte øynene hennes. Minnene med henne strømmet tilbake og det var nesten som om alle følelsene for henne kom tilbake igjen. "Ja! Takktakktakk Justin! Beklager virkelig det med at jeg bitchslappet deg", mumlet hun og tok hånden sin bakom nakken. "Hei, vi legger alt det bak oss nå. Går fint uansett", sa jeg med et skejvt smil. "Takk Justin! Du betyr så utrolig mye for meg", sa hun og slang seg rundt halsen min. "Du også...", mumlet jeg mens Juliet kom i tankene mine. Selena sto der og smilte søtt mot meg når hun trakk seg unna. Det er Juliet jeg vil ha.

Tumblr_m87364ounh1r90v0v_largeJuliet's POV:

"Nei Justin, ikke prøv deg", hylte jeg til og sprelte med beinene mine. Jeg må si, dette har vært den beste dagen med Justin så langt. Vi har flirt så mye som jeg trodde aldri vi skulle, men det var noe rart også. Han hadde fått tusen anrop fra Scooter. Han satte meg ned og smilte. "Jeg må desverre gå for å møte Scooter nå, men vi sees på hotellet, right", spurte Justin og ga et smil til. "Ja, greit det. Strand palace hotell ruler jo bare", sa jeg med et fnis. Justin bare lo og himlet med øynene. "Snakkes da", sa Justin og lente seg innover for en klem. "Jepp bestie", sa jeg og klemte han litt hardt. Han luktet så utrolig godt! "Sees snart igjen", sa han da han trakk seg unna. "Jepps", sa jeg og smilte. Det var en liggende klein stemning rundt oss, selv om det ikke var så utrolig kleint. "Hade Juliet", sa han og vinket smått mens han begynte å gå. Jeg holdt hånden foran munnen min og lo litt. "Hadet", ropte jeg etter han. Han snudde seg rundt og så på meg med et kjærlig blikk. Plutselig dunket han inni en lysstolpe og jeg begynte automatisk å flirt høyt.

Tumblr_m86j3putvu1rrsltx_large

"Auu, dumme stolpe", hørte jeg han mumle. "Kos deg Justin", sa jeg og snudde meg rundt. Jeg begynte å gå nedover gaten med Justin i tankene mine. Lukten, øynene hannes. Øynenen hannes så faktisk mere voldelig ut på en måte. Det var ikke det samme blikket jeg hadde fått fra ham før. Jeg ristet av meg tanken og bestemte meg for å gå innom starbucks. 

Jason's POV: 

Jeg så på Juliet så der med hånden foran munnen mens hun lo litt. Plutselig kjente jeg at jeg fikk noe i hodet og det gjorde faktisk litt vondt. Jeg hørte Juliet lo høyt fra hvor hun sto noe som fikk meg til å smile. Jeg snudde og så hva som sto rett foran meg. "Auu, dumme stolpe", mumlet jeg. Jeg hadde faktisk hadd en ekte latter. Det hadde jeg ikke hatt på lenge. Jeg følte meg så anderledes med Juliet. Det var noe spesielt med henne som gjorde meg som jeg var med henne. Jeg kunne ikke vise svakhet til henne heller. "Kos deg Justin", ropte hun etter meg etter at jeg begynte å gå igjen. Justin ja... Du skulle bare ha visst Juliet. 

 

11+ kommentarer

Siste del for i kveld. Avslutter maratonet her, og håper dere har kost dere med å lese delene i dag! 

Hva tror dere vil skje? 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 20



Jeg åpnet øynene mine igjen og merket Justin sitt blikk på meg. "Du..? Går det bra eller", spurte han nervøst. Jeg kikket opp på han og nikket svakt. Gutten som kysset meg, Jason, var en kriminell person. Jason hadde gitt meg sommerfugler i magen. Åh, dette er virkelig ille. Jeg klarte ikke å tenke mere nesten. Justin holdt godt rundt meg og presset meg mer mot han. Han strøk meg forsiktig på armen og jeg kunne ikke la være å ikke sovne. 


Jason's POV:

Jeg ristet på hodet og åpnet øynene sakte. Jeg hadde en utrolig vondt hodepine, men reiste meg sakte opp fordet. Jeg merket også en intens smerte i magen min. Jeg løftet litt på dynen og merket jeg hadde bandasje rundt magen min. Drake måtte ha sikkert skutt meg i magen. Jeg så rundt meg og merket jeg lå i sengen min. Ja, min egen seng faktisk. Tilbake i Las Vegas da. Jeg lå meg ned igjen og kikket forundret rundt meg. Jeg så rett opp i taket og tenkte på hva som hadde skjedd før jeg svimte av. Alex og Drake, og... Juliet! Jeg fikk ikke høre stemmen hennes, men jeg er hundre prosent sikker på det var henne. Jeg ga faen i pengene hun egentlig skulle gi oss. Jeg ville bare se henne. Frykten i øynene hennes igjen, det perfekte håret hennes som la seg til siden når hun var sint og bannet høyt til broren min. Når hun hoppet ut vinduet. Når jeg kysset henne. Det perfekte kysset. Jeg måtte ha henne. Hvis noen andre får henne nå som hun blir eller ER kjendis så tror jeg virkelig jeg kommer til å klikke mentalt. Jeg må tilbake til Burbank, CA før hun drar til Atlanta hjem. Mye lettere å nå henne i Burbank. Jeg reiste meg sakte opp og dro en singlet og en skjorte over kroppen min som lå på en stol rett ved siden av meg. Jeg tok også en bukse på og dro på noen sokker. 

DSC04481.JPG (720?482)

Juliet' POV: 

Jeg vridde meg om til venstre side, og åpnet øynene sakte. Det første jeg merket var at Justin satt på sengekanten og så på mobilen min. "Justin, hva driver du med", sa jeg med hes stemme. "Bare på bildene dine", sa han uten å se på meg. Jeg ristet på hodet og snudde meg andre veien. Jeg visste han ikke kikket på bildene mine, men jeg hadde ikke noe hemmelig uansett der. Jeg reiste meg opp og gikk fort på badet. Jeg vred av meg alle klærene før jeg gikk inn i dusjen. Jeg lot det varme vannet renne over meg i en lang stund før jeg begynte med shampoo og balsamen. 

Jeg kom ut av badet og så Justin med et rart blikk festet mot sin egen mobil. "Justin...", spurte jeg nervøst. Han skvatt og datt ut av sengen. "Hææ?". Jeg begynte å flirte med en gang han sa hæ. Justin tok tak i kanten av sengen og reiste seg sakte opp. "Det var unødvendig", sa han surt. Jeg bare smilte og trakk på skuldrene. 

Jeg og Justin hadde faktisk kommet oss ut av rommet vårt og gikk nå nedover gatene for å shoppe litt. Justin ville så klart bare se på sko. Den rare gutten. Det peip plustelig i mobilen hannes og han tok den fort opp. Jeg bare stoppet og så meg rundt på menneskene som gikk rundt. "Du Juliet, jeg må fikse noe. Skal bare tydeligvis snakke med Selena. Kan jeg ringe på deg etterpå", spurte han og ga meg et skjevt smil. Selena? Som i Gomez? "Ja... Ehh, ja selvfølgelig", sa jeg. Jeg vet ikke om det var overbevisenede eller ikke. Ja, vi sier det. "Takk, du er best", sa Justin og ga et lite vink til meg før han sprang avgårde. Jeg kikket bare forvirret rundt og begynte å gå igjen etter en liten stund med tenking. Tenk om de blir sammen igjen? Nei, dette skal ikke jeg blande meg inn i. 

Jeg kom rundt hjørnet og så faktisk Justin stå der alene som kjøpte seg en is. Gikk ikke han akkurat til å møte Selena...? Jeg så nærmere på han og han hadde akkurat samme klær som isted. Håret hans var litt mer rufsete enn isted, men han så faktisk litt kjekkere ut. Jakken hannes var åpen istedenfor lukket som den var isted. Jeg gikk nærmere og skulle akkurat til å ta han på skulderen når han snudde seg. "Justin..? Skulle ikke du møte Selena da", spurte jeg forvirret. Justin så stort på meg og smilte litt før han trakk på skulderene. 

Tumblr_m7494kzcrp1r8wvvh_large

Mer? 

9+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 19



Jeg fikk ikke til å tenke mere før Justin sine lepper var plassert på mine. Jeg følte akkurat det samme som jeg gjorde med han mystikse gutten. Jeg ble varm og sommefugler i magen gikk amokk. Han kysset meg lenge, og jeg kysset med. Jeg fikk egentlig ikke til å tenke, men hva ville skje vidre? 


Justin trakk seg unna og så på meg intenst. Han rødmet smått og jeg smilte tilbake. "Du vet... Det var noe jeg ikke fortalte deg", mumlet jeg smått. Justin så på meg med store øyne. Stakkar, trodde det sikkert var noe alvorlig. Jeg følte for at jeg måtte si det. "En gutt kysset meg i skogen når jeg løp fra Alex og sa jeg skulle legge penger ved siden av Ellen sitt bygg. Jeg aner ikke hvorfor han gjorde det, men...", sa jeg men Justin avbrøt meg. "Så du sier at... En random gutt kysset deg som du ikke aner hvem er", spurte Justin. "Jepp", svarte jeg kort. Justin smilte skjevt og jeg vet ikke hva han hadde i tankene sine. Vi satt der i en kleinstemning lenge før Justin reiste seg opp. "Vi må jo si til verden at du er tilbake", sa han litt glad. "Ja, kanksje det... Pluss jeg trenger ny mobil", mumlet jeg frem. Jeg vet ikke om jeg vil at verden skal vite om det. Selv om karrieren har nettopp startet er det utrolig stressende. Tenk hvis jeg ikke overlever det da. "Her, ta min gamle Ihpone 4s du", sa Justin blunkende mot meg. Jeg så sjokkert på han mens han strekte frem en Iphone 4s. "What? Men... Hvor mange har du i lommen din", spurte jeg sjokkert. "Tre...", mumlet han svakt. Med en gang han sa tre begynte jeg å flire utrolig mye. "Du bruker søren meg ikke tre mobiler", lo jeg. "Nei, jeg bruker bare en, men hvis den ene blir ødelagt kan jeg jo ta ut simkortet fra den gamle og ta den i den nye. Skjønneeeeer?". Justin dro e-en sikkelig mye ut og jeg bare flirte. Han er utrolig rar.

Wall Photos

Dagene gikk og verden hadde fått vite at jeg var tilbake igjen. Jeg var ganske mye med Justin igjen og prøvde å glemme Alex og han fyren som kysset meg. Jeg visste rett og slett ikke hvem det kunne være. Vi hadde ikke kysset eller noe siden den dagen jeg kom hjem igjen. Jeg hadde vært på Ellen sitt show en gang og i morgen skulle jeg dit for siste gang. Dagene hadde gått fort, og jeg gledet meg også til å komme hjem. Justin bodde jo i Atlanta også, så jeg gledet meg mye til å holde kontakten med ham. 

Tumblr

"Juliet, mobilen din ringer", ropte Justin av full hals fra badet. Justin brukte alltid å være på hotellrommet mitt. Vi sov sammen, og spiste sammen hver dag. Jeg hadde fått hilst på moren og faren hannes. De var utrolig hyggelig, og så klart lille Jasmin og Jaxon. "Hvem er det da", ropte jeg tilbake fra sengen. "Ukjent nummer", sa han i det han stakk hodet sitt ut av badet. Jeg skvatt og flirte litt. "Gi den til meg da", sa jeg og smilte. Den ringte forsatt mens Justin holdte i den. Han hev den til meg og jeg klarte faktisk å ta den imot. Jeg trykket på den grønne knappen inntil øret mitt og så på Justin imens. "Hallo?". Jeg hørte bare noen dype pust fra en person og noen som ropte rundt i bakgrunnen. "JASON, DU LOVET! Faen heller! Du er så død", hørte jeg en mørk stemme si. "NEI, Drake, du lovet meg å holde ham i live. Han er broren min", hørte jeg en kjent stemme si. "Juliet...", hvisket det stille inn i røret. Jeg kjente igjen stemmen med en gang og så meg rundt mens Justin kikket forundret på meg. Det var gutten sin stemme som kysset meg. "Alex, jeg kan ikke. Han har ødelagt for mye", sa den mørke stemmen igjen. "DRAKE, NEEEI", ropte det idet jeg hørte et skudd og telefonlinjen ble brutt. 

Jeg mistet telefonen i sengen og så forskrekket ut i luften. "Juliet, hva er det", spurte Justin bekymret og slengte seg ned i sengen ved siden av meg før han trakk meg inntil en klem. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro eller gjøre. Navnet til gutten som hadde kysset meg var Jason, broren til Alex Mccan. Altså Jason Mccan. Jeg riset på hodet og la det inntil Justin sitt bryst. "Ingenting, jeg vet bare ikke hva jeg skal tro", mumlet jeg og lukket øynene mine. 

/Jellal Fernandes/#1190856 - Zerochan

Flashback:

"Du er en kjendis, og jeg skal la deg gå på EN betingelse", hvisket han. "Hva da", hulket jeg stille frem. "Penger vel søta", hvisket han og ga meg våte kyss på halsen. "Greitgreit, bare la meg få slippe unna", sa jeg litt høyere enn i sted med en kvalgråt stemme. Han nikket smått og gikk av meg. Han hjalp meg faktisk opp og dro meg helt inntil ham. Jeg følte mascaraen min utover hele ansiktet mitt, mens jeg skalv. Hva ville egentlig skje med meg? Jeg kunne ikke se han i det heletatt, men følte pusten hans. "Pengene skal ligge i en vekse, ved California ved The Ellen Show presis klokken åtte i morgen kveld. Hvis de ikke er det, er det ille ute med deg", hvisket han surt, men hadde en sexy stemme. Jeg hulket frem et slags ja og han slapp meg forsiktig. "JASON?". Han skvatt noe sykt og presset meg mot han fort. Gutten ropte flere ganger navnet Jason, men gutten presset leppene sine mot mine. Han presset meg nærmere og jeg kunne følte sommerfugler i hele magen. 

Flashback ends.

Jeg åpnet øynene mine igjen og merket Justin sitt blikk på meg. "Du..? Går det bra eller", spurte han nervøst. Jeg kikket opp på han og nikket svakt. Gutten som kysset meg, Jason, var en kriminell person. Jason hadde gitt meg sommerfugler i magen. Åh, dette er virkelig ille. Jeg klarte ikke å tenke mere nesten. Justin holdt godt rundt meg og presset meg mer mot han. Han strøk meg forsiktig på armen og jeg kunne ikke la være å ikke sovne. 

 

Oioi, mer? 

7+ kommentarer.

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 18



Oi, dere kommenterer fort her! Sorry hvis det kommer ut litt sent med deler. Har skrevet opp til del 22 så slipper å haste skrive på delene oppover mot 22 :-) Takk dere! 

Mariell: Oii, tusen takk! Betyr utrolig mye! <3 Takk! 

"Juliet", hvisket han hest frem. Jeg nikket og kjente tårer presse på. "JULIET FOR FAEN", ropte Kenny høyt og jeg hørte noen andre komme. Jeg så det nydelige ansiktet til Justin og jeg tørket tårene fort unna. "Juliet? Ikke si jeg drømmer nå", sa han med lav og hes stemme. Øynene hans var rødsprengte og han så på meg med blanke øyner. Ville han tro det var meg, eller at alt var en spøk? Før jeg visste ordet av det ble døren slengt rett i ansiktet på meg.


Jeg sto og måpte med et sjokkert utrykk. Hva skjedde nettopp? Døren ble åpnet igjen og bare Justin sto der nå. Kenny var plutselig borte jo. "Det er virkelig deg, sant", spurte Justin og gikk litt mot meg. "Ja Justin. Jeg er så lei meg", snufset jeg. Dette var egentlig et ganske så "cheesy moment", men jeg må ærlig innrømme at jeg likte det. Justin var kjapp med å trekke meg inn til en klem. Han strøk meg nedover ryggen og jeg følte meg utrolig trygg. Jeg hadde ikke følt meg så trygg siden han... Han mystiske gutten hadde kysset meg. Jeg vet ikke hva som går av meg. Jeg følte meg varm mens Justin strøk meg nedover ryggen og hørte at han snufset litt for seg selv. "Justin... Ikke gråt. Jeg er her", mumlet jeg. Jeg holdte egentlig på å gråte selv, men jeg ville ikke. Ikke nå. Justin trakk seg unna og nikket mens han tok tårene vekk. "Hva skjedde med deg egentlig", spurte han. Jeg så på ham og møtte blikket. "Kom, forteller deg alt inn på rommet mitt", mumlet jeg og tok kortet mitt opp fra baklommen. Jeg åpnet døren og Justin gikk først inn. Jeg kom like etter, lukket døren og Justin satte seg ned på sengen min. Jeg satte meg rett ved siden av han og startet med å fortelle alt hvor noen hadde slått meg i hodet. 

elin norström ?

Jeg hadde fortalt Justin alt, uten det med at en gutt hadde kysset meg. Hva skulle jeg si da? En random gutt kysset meg og jeg følte meg helt herlig etter det? Nei, det gikk ikke. Aldri i verden. Justin hadde vært stille nesten helt siden jeg startet. Jeg fortalte alt utenom kysset. Tilogmed Lene fortalte jeg om. Alt fra starten til slutten. Justin så rolig på meg og tak hånden sin på kinnet mitt. Han strøk den rolig frem og tilbake og smilte litt. "Så glad for å ha deg tilbake", hvisket han stille. Han rødmet smått og jeg fniste litt. "Samme med deg", sa jeg. Justin så meg rett inn i øynene og lente seg sakte fremover. Skulle han kysse meg nå? Gud, som jeg hadde savnet ham. Jeg fikk lyst, men samtidlig ikke. Hvem var han mystiske gutten? Jeg fikk ikke til å tenke mere før Justin sine lepper var plassert på mine. Jeg følte akkurat det samme som jeg gjorde med han mystikse gutten. Jeg ble varm og sommefugler i magen gikk amokk. Han kysset meg lenge, og jeg kysset med. Jeg fikk egentlig ikke til å tenke, men hva ville skje vidre? 

Sem título | Flickr ? Compartilhamento de fotos!

5+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 17



MARATONET HAR STARTET! 

Ingrid: Nei, desverre, men lovejustinstories.blogg.no skal starte på en som heter Fucked Up snart. 

 

Jeg så på meg og ristet stort på hodet. "Ser jeg så forferdelig ut?!?!". Lene begynte å le litt og tok mobilen sin opp. "Tenker du vil ringe noen", sa hun, ga meg mobilen hennes og ga meg et kjapt blunk før hun så på veien igjen. Jeg så på den litt og begynte å taste inn et nummer. 


Det eneste nummeret jeg visste utenatt var pappa sitt nummer. Jeg tastet nummeret ferdig og det begynte å ringe. "Hallo", hørte jeg en svak og rusten stemme si. Stakkars pappa. Han må sikkert blitt hjerteknust jo. "Pappa...", mumlet jeg og kjente tårer presse på. "Juliet, er det virkelig deg", ropte han nesten inn i telefonen. "Ja, det er meg", sa jeg og lo litt, mens jeg tørket en tåre av kinnet mitt. "HERREGUD, hvor har du vært?!?!? Du har vært borte i sånn 5 dager og gikk glipp av den siste Ellen sending. Hele verden letter etter deg!", ropte han nesten inn i telefonen. Jeg så ut av vinduet og smilte svakt. "Jeg er i en bil nå og en dame kjører meg til hotellet mitt igjen. Ta det med ro pappa. Jeg ble kidnappet... Og jeg klarte å rømme, men etter flere timer med springing sovnet jeg og har sovet siden", mumlet jeg. Jeg merket blikket til Lene over hele meg. "Gleder meg til å se deg igjen vennen. Du burde ringe Justin, og du er jo hjemme om cirka 3 dager uansett", sa pappa. "Ok. Vi snakkes pappa". Jeg skulle til å legge på men hørte sin pappa stemme si noe. "Og vennen, jeg elsker deg", sa han før han la på. Jeg smilte og hvisket stille "elsker deg også". Jeg tok mobilen ned og ga den til Lene. "Hva heter hotellet ditt", spurte hun med en gang jeg ga mobilen til henne. "Strand Palace", svarte jeg med et smil. Lene nikket og gasset mere på. Vi var fremme på et blunk og Lene stoppet. "Kos deg, og forresten kan jeg få autografen din", spurte hun med et smil. "Så klart". Jeg skrev autografen min på en lapp til henne og åpnet bildøren. "Tusen takk Lene. Kommer alltid til å huske deg", sa jeg og slengte døren igjen. Jeg så Lene smilte og hun kjørte sakte unna. Jeg snudde meg mot hotellet og tok sakte steg mot inngangen. 

enchanté

Jeg gikk bort til disken og sa navnet mitt. Med en gang jeg sa navnet stivnet alle som sto bak disken og så på meg med store øyne. Jeg forklarte at jeg mistet kortet og de bare nikket fort. "Selvfølgelig. Her er kortet", sa de etter en stund. "Takk", mumlet jeg og tok tak i kortet. Jeg snudde meg og gikk mot heisen. Jeg var faktisk utslitt, og ville bare ta en dusj så legge meg ned i sengen på hotellet. Hiesen plinget og jeg gikk inn. Jeg trykket på knappen med kreftene jeg hadde igjen og dørene lukket seg sakte. 

Jeg hadde nettopp tatt en dusj og kledd på meg noen andre klær. Det var utrolig behangelig. Jeg bestemte meg endelig for å banke på til Justin. Jeg gikk ut av rommet mitt, og tok kortet i baklommen. Jeg var egentlig utrolig nervøs hvordan han ville reagere etter jeg hadde vært borte i så lang tid. Jeg kjente jeg ble varm når jeg sto rett utenfor døren hans. Jeg banket på tre ganger og døren åpnet seg fort. Kenny sto der og han så ganske trist ut. "Juliet", hvisket han hest frem. Jeg nikket og kjente tårer presse på. "JULIET FOR FAEN", ropte Kenny høyt og jeg hørte noen andre komme. Jeg så det nydelige ansiktet til Justin og jeg tørket tårene fort unna. "Juliet? Ikke si jeg drømmer nå", sa han med lav og hes stemme. Øynene hans var rødsprengte og han så på meg med blanke øyner. Ville han tro det var meg, eller at alt var en spøk? Før jeg visste ordet av det ble døren slengt rett i ansiktet på meg. 

Nya skor och nya bilder!
3+ kommentarer
HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 16



MARATON I KVELD KLOKKEN NI FOLKENS! Gira nå jeg... hoho! 

 

Jeg så forvirret rundt omkring i rommet og prøvde å ringe henne igjen, men ingen tok den. Jeg prøvde flere ganger og til slutt ringte mobilen min. Jeg tok den kjappt opp inntil øret mitt. "Juliet? HVOR ER DU", ropte jeg nesten. Stemmen pustet dypt og jeg stivnet helt når jeg hørte det ikke var Juliet sin stemme. 


Juliet's POV: 

Jeg la på mobilen min og skulle til å legge den ned i lommen igjen, men jeg mistet den på bakken. Jeg hørte at noen var etter meg og ropte navnet mitt flere ganger. Hvordan i det hele tatt vet de det? Jeg begynte å spring uten å ta med meg mobilen min. Jeg måtte bare komme meg unna. Jeg ville heller overleve enn å bli voldtatt og drept av Alex. Jeg sprang alt jeg kunne med foten min. Det verket som bare det, og jeg sprang egentlig ganske sakte. Det føltes ut som tiden fløy og det hadde gått flere timer, men sikkert bare noen minutter hadde gått. Jeg sluttet å springe etter en stund og gikk heller. Jeg var sliten, sulten og mest av alt, jeg så sikkert helt forferdelig ut. Jeg gikk lenge og stoppet tilslutt. Stemmene som ropte etter meg var borte for lenge siden, men bare for å være sikker hadde jeg sikkert gått i flere timer. Jeg la meg ned på bakken og følte øynene mine måtte bare lukke seg igjen. Jeg følte de lukket seg sakte men sikkert. 

Facebook

Jeg hørte kvister og trær som suste og knakk av vinden. Jeg åpnet øynene mine mere og så meg rundt. Det var mørkt og jeg aner virkelig ikke hva klokken var. Det så ut til at det nettopp hadde vårt solnedgang. Ja, SOLNEDGANG! Jeg reiste meg opp og begynte å gå. Jeg kunne spise hva som helst, siden så sulten som jeg var nå har jeg aldri vært før! Jeg gikk og gikk og uansett hvor mye jeg gikk så jeg bare skog rundt meg. Endelig begynte jeg å høre lyder. Billyder faktisk. Jeg begynte å springe litt mens jeg haltet på foten min og kom frem til en motorvei. Jeg sto på sideveien og smilte som en gal person. ALDRI i livet mitt hadde jeg vært SÅ glad for å se en motorvei. Aldri i livet mitt hadde jeg vært så glad for å se biler kjøre. Jeg klartret over gjerdet (?) og sto på sidelinjen så folk kunne se meg. En bil stoppet med en gang og løp ut av bilen. "Herregud, hva har skjedd med deg", spurte en dame helt hysterisk. Det var damen som sprang ut av bilen og jeg så sikkert helt forferdelig ut. "Kan forklare alt hvis du kan kjøre meg inn til byen", mumlet jeg frem. Damen nikket og ledet meg til bilen hennes. Hun hadde heldigvis kjørt litt inn til siden når hun stoppet så bilene som kjørte forbi måtte ikke stoppe for å vente på henne. Jeg satte meg inn i bilen og så hun hadde en baguett i vesken. Hun satte seg inn og begynte sakte å kjøre. 

marikittilsen - Hei jeg er en 15 år gammel jente som elsker å fotografere og få folk til å smile! Legg gjerne igjen en komentar :)

"Sulten", spurte hun med en liten latter. Jeg rødmet svakt og nikket. "Bare ta baguetten min i vesken. Ser til at du trenger den mere enn meg", sa hun og konsentrerte seg om veien igjen. "Takk", mumlet jeg frem og tok baguetten ut av vesken hennes. Jeg begynte å gomle i meg maten mens damen bare lo. Jeg kikket ned på foten min og så den var hoven. Det går sikkert over. "Hva heter du forresten", spurte jeg henne mens jeg hadde munnen full av mat. "Lene", sa hun og ga meg et lite blunk. "Takk for alt", sa jeg når jeg fikk svelget alt. Lene nikket svakt og smilte. "Hva heter du forresten", spurte hun etter en stund. "Juliet Henry". Hun nikket litt før hun snudde seg og så stort på meg. "DU ER JENTA SOM HAR VÆRT SAVNET I OVER.... 500 ÅR JO", utbrøt hun. Jeg så på henne med stort øyne og ristet litt. "Hva mener du? Jeg var bare borte i 1-2 dager cirka", mumlet jeg frem. Lene ristet fort på hodet. "Du har vært borte i 5 dager. I følge nyhetene har du det", sa Lene. Jeg så på henne med store øyne og tok speilet fra taket (aner ikke hva det heter). Jeg så på meg og ristet stort på hodet. "Ser jeg så forferdelig ut?!?!". Lene begynte å le litt og tok mobilen sin opp. "Tenker du vil ringe noen", sa hun, ga meg mobilen hennes og ga meg et kjapt blunk før hun så på veien igjen. Jeg så på den litt og begynte å taste inn et nummer. 

 

Mer? 

Dramaet er ikke over ennå... 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 15



Sara: Jeg kan prøve, høres i kveld ut bra for dere for en liten maraton? Eller søndagen? Dere velger :-) Bare kommenter hva som er best for dere, i kveld eller i morgen. 

I dag skal jeg til en vennine og kommer hjem i 6-tiden tror jeg siden da skal hun bort. Kommer flere deler da. 

 

Måtte prøve å være litt slem også da? Hun hulket frem et slags ja og jeg slapp henne forsiktig. "JASON?". Jeg skvatt noe sykt og presset Juliet mot meg fort. Alex ropte på meg, men jeg kjente verdens herligste lepper mot mine. Jeg presset henne nærmere meg og følte sommerfugler i hele magen. 


Hun dyttet meg ikke unna, eller noe. Vi sto der bare og jeg prøvde å få tungen inn, men da dyttet hun meg unna. Hun klarte ikke å se ansiktet mitt, men hun kysset tilbake. "Takk", hvisket hun i øret mitt før jeg hørte hun begynte å springe igjen. "JASON! HVOR ER DU", hørte jeg Alex sin stemme igjen. Jeg snudde meg fort og begynte å springe tilbake. Jeg så Alex og sprang raskt mot han. "Jeg mistet henne", mumlet jeg tungt frem. "ÅHH!". Shit, Alex hadde sinneproblemer, noe som jeg kunne få også. Jeg skjønte han kom til å slå meg. 

Twitter / @BiebsNCody: Retweet if you are against ...

Juliet's POV: 

Jeg løp for livet mitt, mens jeg haltet litt også. Foten min var utrolig vond, men jeg skjønte virkelig ikke hva som nettopp hadde skjedd. Jeg hadde nesten begynt å kline med en fyr jeg ikke kjenner som prøver å drepe meg. Åh, hvor dum går det ann å bli? Jeg følte bare at det var rett, akkurat i det øyeblikket, og ikke MINST leppene hannes var bare utrolig herlig. Jeg forsatte å springe med beinet mitt som verket utrolig mye! Hvor vondt får man ikke av å hoppe ut fra et vindu? Vent litt... Han gutten sa ikke hvor mye penger jeg skulle gi. Jeg fikk ikke en gang navnet jo. Jeg kjente i lommen min mens jeg sprang og fant mobilen min. Jeg tok den opp og så på den. Shit, mange ubesvarte anrop og meldinger. 68 fra Justin, 8 fra Hanna, og 10 fra pappa. Virkelig Justin? Jeg begynte å gå litt mens jeg kikket på mobilen. Burde jeg ringe Justin nå eller vente litt? 

(1) Facebook

Justin's POV

Jeg satt på rommet til Juliet. Lå i sengen hennes faktisk. Lukten av hun var så god. Jeg fikk ikke til å sove. Klokken var langt over tre på natten. Jeg kikket konstant på mobilen min men ikke en lyd fra den kom. Trodde faren hennes var mere bekymret enn meg, men han sa at hun kanskje bare trengte tid alene? Jeg mener wtf? Jeg hørte plutselig at mobilen min begynte å dirre og jeg tok den fort opp. "Hallo? Juliet", sa jeg andpusten. "Justin, ro deg ned", hørte jeg den rolige stemmen til Juliet si. "MEN FAEN HELLER HVOR ER DU", spurte jeg i sjokk. Juliet pustet tungt og jeg hørte roping og hun bannet lavt for seg selv. "Justin, jeg må legge på, noen er etter meg. Plis, ikke vær redd for meg. Jeg klarer meg fint. Sees snart", sa hun og la på så fort hun kunne. Jeg så forvirret rundt omkring i rommet og prøvde å ringe henne igjen, men ingen tok den. Jeg prøvde flere ganger og til slutt ringte mobilen min. Jeg tok den kjappt opp inntil øret mitt. "Juliet? HVOR ER DU", ropte jeg nesten. Stemmen pustet dypt og jeg stivnet helt når jeg hørte det ikke var Juliet sin stemme. 

 

Mer? 

8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 14



Haha, så bra dere likte delen og bare for å se det sånn, hjelper ikke så mye om jeg legger denne delen ut, siden jeg kommer til å pine dere uansett med at dere må kanskje vente til i morgen med ny del. Hvis det er 10+ kommentarer før klokken 12 i kveld så kommer det en del til i kveld! Synes jeg har vært flink i dag jeg :-) heh... Vel kos dere med denne delen! 

"Hva faen", hørte jeg plustelig noen skrike. Jeg sprang opp trappen og så Alex ligge på bakken og Juliet noen meter unna. Jeg gjemte meg og kunne se litt av hva som skjedde. "Hva faen? Hvorfor gjorde du det din hore", ropte Alex surt og reiste seg opp igjen. Juliet hadde også reist seg opp og hun så forvirret og hjelpeløs ut. Jeg kunne se sintheten i øynene til Alex. Egentlig burde jeg løpe bort dit også, men noe stoppet meg også. Jeg så på de med store øyne og fulgte nøye med. 


Juliet's POV: 

Jeg våknet og merket noen bærte meg oppover en knirkende trapp. Jeg var kjapp med å reagere og fikk han som bærte meg til å falle. "Hvem faen", skrek han nærmest når vi begge hadde havnet på bakken. "Hva faen? Hvorfor gjorde du det din hore", ropte han surt og reiste seg opp fra gulvet. Jeg kjappet meg med å reise meg opp og begynte å springe nedover gangen de hadde. Huset var gammelt og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. "Du kan ikke gjemme deg for Alex Mccan", sa gutten høyt. Alex Mccan? Jeg holdte på å stivne når jeg hørte det navnet, men forsatte å springe. Alex Mccan? HAN DPRETE JO MAMMA. "FAEN TA DEG", ropte jeg alt jeg kunne, og snudde meg mot han. Jeg hadde løpt nedover gangen men stoppet og så stygt på han. "Hva", freste han bittert. "Du drepte moren min!". Jeg ropte og kjente en tåre falle nedover kinnet mitt. "Å? Er kjendisen Juliet Henry lei seg for det", sa han med baby stemme og smilte lurt mens han begynte å gå mot meg. Jeg rygget bakover helt til jeg traff veggen. Hvordan visste han hvem jeg var i det heletatt? En morder. Det var et vindu rett ved siden av meg og jeg så tilbake på ham. "Ja, det er jeg! Hvordan kan du gjøre noe sånt", hylte jeg til. "Å, vel... Sånn er livet", sa han lurt. Jeg gikk sakte mot vinduet og kjappet meg med å klatre ut av det. "Kom tilbake hit", ropte han. Jeg så ned og pustet dypt inn. Bare en måte å komme seg bort på. Jeg lukket øynene mine mens jeg var i luften og kjente hvor godt det ville være å komme bort. Jeg kjente at jeg traff bakken og foten min gjorde utrolig vondt. "Auu", mumlet jeg svakt for meg selv. Jeg så ned på foten før jeg reiste meg fort opp og så mot vinduet. Ingen der ennå. Jeg haltet bortover veien/skogen og merket at Alex ropte høyt etter meg. Faen heller hvis han kommer og tar meg nå altså! 

photography

Jason's POV:

Jeg så at Juliet klatret ut av vinduet, mens Alex sprang mot henne. Hun hoppet ned akkurat før Alex fikk tak i henne. Gal jente eller? Alex begynte å banne etter henne. Litt morsomt var det å se på, men også veldig seriøst siden nå kunne Juliet avsløre det foran hele verden! Søren heller! Jeg sprang ned trappen og ut døren. Det var utrolig mørkt ute og jeg sprang bare etter lyden. "Ta henne Jason", ropte Alex etter meg. Jeg sverger på at Juliet hørte det der. Jeg sprang etter lyden og følte at hun var rett foran meg. Jeg satset med å ta tak i foten og kjente at hun datt i bakken rett etterpå. "Auu..",  mumlet hun svakt. Jeg krablet meg bort til henne og satt meg rett oppå henne. "Hvis du sier noe nå, er du så godt som dø", hvisket jeg stille til henne. Hun pustet tungt og tårer strømmet nedover ansiktet hennes. Jeg kunne ikke se henne i det hele tatt siden det var utrolig mørkt. Klokken var sikkert ett om natten. Hun snufset og prøvde å vri seg unna. Jeg tok tak i hendene hennes og holdt de mot bakken. "Du er en kjendis, og jeg skal la deg gå på EN betingelse", hvisket jeg. Penger selvfølgelig. Jeg og Alex trengte det utrolig mye akkurat nå. "Hva da", hulket hun stille frem. Hun skalv og jeg kjente hun var redd. Det var en god følelse å kjenne at hun var redd i hvertfall. "Penger vel søta", hvisket jeg og ga henne våte kyss på halsen. Gjør vel ikke noe jeg prøver meg litt før Alex? Selv om jeg ikke har hatt sex eller noe ennå så hvorfor ikke en kjendis? "Greitgreit, bare la meg få slippe unna", sa hun litt høyere enn i sted med en kvalgråt stemme. Jeg ga henne et lite slag i magen og hørte henne hviske i smerte for seg selv. Jeg nikket smått og gikk av henne. Jeg hjalp henne opp og dro henne helt inntil meg. Uansett hvor mørkt det var kunne jeg se for meg henne så foran meg med maskara utover ansiktet sitt. "Pengene skal ligge i en vekse, ved California ved The Ellen Show presis klokken åtte i morgen kveld. Hvis de ikke er det, er det ille ute med deg", hvisket jeg surt. Måtte prøve å være litt slem også da? Hun hulket frem et slags ja og jeg slapp henne forsiktig. "JASON?". Jeg skvatt noe sykt og presset Juliet mot meg fort. Alex ropte på meg, men jeg kjente verdens herligste lepper mot mine. Jeg presset henne nærmere meg og følte sommerfugler i hele magen. 

Piccsy :: Couple, dark, heart, kiss, love - inspiring picture on Favim.com

DundunDUN! Den så dere ikke komme nei... hehe

10+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 13



Følelsen at noen ser på deg uten at du ser dem, freaker meg helt ut. Jeg kjappet meg med å få mobilen min opp og fant frem mobil nummeret til Hanna. Jeg kom aldri så langt med å trykke på den grønne knappen. Et hardt slag mot hodet mitt traff meg og det siste jeg så var at jeg landet på bakken med blod fra hodet. 


Jason's POV:

Jeg satt i bilen, mens Alex skulle ute å finne en jente. Han hadde tydeligvis ikke hatt jenter på flere år som han kunne ha seg med. Det var ikke sant i det hele tatt. Jeg hadde faktisk ikke hatt det. Jeg var voldelig mot jenter som oftest. Jeg kunne drepe og ville aldri ha noe med jenter å gjøre. Alex voldtok, og drepte dem etterpå. Jeg hadde faktisk aldri voldtatt siden jeg bare turte ikke på en måte. Jeg kunne jo kysse dem og få dem til å føle seg ubehagelig. Det var alltid morsomt, i hvertfall å se dem lide i smerte også. Alex var broren min, og vi var jo kriminell. Mccan familien hadde alltid vært det. Alex åpnet bak luken og kastet noen inn. Tydeligvis bevistløs. Vi var i Burbank for tiden og skulle kjøre bort til New York. Vi måtte bort fra Las Vegas. Alex lukket den igjen og fortet seg til døren. "Faen heller da", skrek han med en gang han lukket døren. "Hva", sa jeg bittert mot ham. "Det begynte å renne blod fra hodet hennes, og det er faen meg en kjendis", mumlet han. "Hvem da", spurte jeg litt spent. "Juliet Henry, husker du ikke jeg syns hun var digg selv om hun er på din alder", mumlet Alex stolt. "Ja, du skal vel ikke vol--", begynte jeg. "Jo, Jason. Skal bare vente litt først", sa Alex og blunket lurt imot meg. Jeg sukket og så ut av vinduet. "Du burde begynte å voldta snart også Jason. Du klarer å skremme dem virkelig mye da og det er positivt", sa Alex og konsentrete seg om veien. "Mhm". Kan jeg ikke bare heller dra på et oppdrag eller noe? Jeg orker virkelig ikke å høre på når Alex skal voldta henne. 

Let's risk the ocean,

Justin's POV, noen timer senere: 

"Hvor søren er Juliet da? Hun tar ikke telefonen heller mamma", sa jeg bekymret til mamma. Mamma sukket og ristet litt på hodet. "Jeg vet virkelig ikke Justin", sa hun med lav stemme. Hun begynte å få noen tårer i øynene og jeg var kjapp til å klemme rundt henne. Jeg så forsiktig opp på pappa som satt med Jaxon og Jazzy i fanget og vunget de frem og tilbake. De hadde allerede sovnet for lenge siden. Jeg var virkelig bekymret for Juliet nå. Hun skulle vært her for lenge siden. "Mamma og pappa, jeg drar til hotellet og sjekker om hun er der", mumlet jeg og trakk meg fra mamma. "Greit vennen, ta med Kenny", mumlet mamma og tørket en tåre som rant nedover kinnet. "Ja, Kenny, blir du med", spurte jeg og så på ham. Han hadde nesten sovnet han også. "Klart bro", mumlet han og strekte på seg. Vi reiste oss opp, og sprang avgårde mot hotellet. Jeg var virkelig bekymret og hva skulle jeg gjøre uten noen som henne? 

Jeg og Kenny sto nå utenfor døren til Juliet og jeg banket hardt på. "Juliet? Er du der inne", ropte jeg høyt, men ikke en eneste lyd kom derfra. Jeg banket på flere ganger, men ingen kom. "Jeg henter et nøkkel kort for rommet hennes", mumlet Kenny og sprang avgårde. Jeg sukket og skeld nedover veggen mot døren. Hvis noe har skjedd henne nå, vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

527746_3388514032514_272554780_n_large

Jason's POV: 

Jeg kjappet meg inn i huset vi hadde funnet i skogen langt unna byen og slengte meg ned på en sofa med en gang. Alex skulle tydeligvis ta ut Juliet som hun het og legge henne i et rom. Jeg hørte Alex kom inn og gikk opp trappen. Den knirket som bare det. "Hva faen", hørte jeg plustelig noen skrike. Jeg sprang opp trappen og så Alex ligge på bakken og Juliet noen meter unna. Jeg gjemte meg og kunne se litt av hva som skjedde. "Hva faen? Hvorfor gjorde du det din hore", ropte Alex surt og reiste seg opp igjen. Juliet hadde også reist seg opp og hun så forvirret og hjelpeløs ut. Jeg kunne se sintheten i øynene til Alex. Egentlig burde jeg løpe bort dit også, men noe stoppet meg også. Jeg så på de med store øyne og fulgte nøye med. 

 

Mer? 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 12



"Takk for at du kom og tusen takk til alle som så på og kom til showet! Vi sees i morgen", sa Ellen og mikrofonene våre ble slått av med en gang etterpå. Justin var ikke på showet i dag men på et radio intervju. Jeg kunne ikke slutte å tenke på han akkurat nå. Tenk hvis jeg sa noe feil på showet? Må snakke med han igjen etterpå, savner han stort allerede! "Helt sikker du og Justin ikke dater", spurte hun skeptisk. Jeg nikket og smilte til henne. "Helt sikker", mumlet jeg.


Litt senere på dagen skulle jeg tilbake til hotellet og ut på middag med Justin så klart. Jeg tror Scooter Braun og Kenny var lei av meg. Jeg hadde møtt moren til Justin, Scooter og mange andre fra crewet hans. Tenk hvis jeg ville ha et sånt crew snart? Alle de var utrolig støttende og jeg elsket moren til Justin. Hun var allerede som en ekstra mor til meg. "Hade Ellen", ropte jeg til henne da jeg gikk ut av bygget. "Hade, sees om 2 uker", ropte hun tilbake til meg. Paparazziene var samlet rundt igjen som de hadde gjort sist gang. "Hvordan er livet nå", spurte mange av de. "Flott, liker det veldig godt", sa jeg tydelig og forsatte å gå. "Tror du verden liker deg godt? Du har mange fans allerede", sa en dame. "Nja, håper jo at mange gjør det. Hat får meg ikke til å slutte uansett. Jeg følger drømmen uansett hva verden bringer", svarte jeg. De følgte etter meg og prøvde å få dem bort. "Dere, kan dere vær så snill og gi meg LITT space here", spurte jeg og de rykket unna. "Takk", mumlet jeg og gikk fort fra dem. 

Tumblr_lx6qeqc9xa1qgebi2o1_500_large

Jeg kom meg inn til hotellet og opp på rommet. Helt alene. Herlig! Jeg gikk inn i dusjen og ordnet meg til middagen som jeg og Justin skulle ha. Det var ikke bare oss, men Pattie og så hadde Jeremy, faren til Justin og søskene hannes kommet. Jeg gledet meg til å møte de. Jeg skulle tydeligvis møte de på resturangen siden de skulle være sammen etter Justin hadde hatt radiointervjuet sitt. Jeg fikset håret mitt, og tok på meg en bukse og en fin topp. Passet perfekt til middag det med småtiser. Må jo være litt fin også. Mobilen min lyste opp og Boyfriend begynte å spille av. Ja, jeg hadde blitt hektet på Justin sine sanger. Jeg så på skjermen og Hanna ringte meg. "Hei bestie", sa jeg og smilte for meg selv. "Heeey! Gjett hva?". Stemmen hennes var glad og hun virket utrolig ivrig. "Hva? Noe som har skjedd eller", spurte jeg mistenksomt. "JAAA! Det er plakater av deg over hele byen og folk samler seg for å ha en parade for DEG! De vil at du skal legge merke til dem", sa hun helt i hundre. "What? Når skal de ha det", spurte jeg sjokkert. "Vel, de planlegger det nå og det er over hele facebook. Grupper og masse sånt av deg. De kaller seg selv JULFANS", ropte hun inn i telefonen. Jeg måtte ta telefonen fra øret mitt litt og begynte å tenke. Likte folk meg SÅ godt? Julfans? Morsomt navn, kunne vært litt mere kreativ, nei da. "Jaha...", mumlet jeg. Jeg var nærmest sjokkert og hadde egentlig ikke ord. Hvis Julfans vil at jeg skal legge merke til dem, skal jeg betre meg det også! "Snakkes Hanna! Love you bestie, skal på middag med Justin", sa jeg fort. "Oki, hade bra bestie", sa hun og la på rett etterpå. Jeg logget meg fort inn på twitter og begynte å skrive. @JMusic: #Julfans goes hard! I'll be there at the parade if it is when i'm home in Atlanta! #Love. Twitter gikk helt amokk når jeg skrev det så jeg måtte skrive en ny en. "@JMusic: Just remember fans, i always notice you, but sometimes it's hard! Waiting for a manager only and a tour will begin soon i hope! Right after a album comes ut....", skrev jeg. Jeg smilte og la mobilen min i lommen min før jeg gikk ut. Tenk jeg skulle lage et album. Wow...

Capinaremos - Part 3

Det var mørkt ut og gatene var nesten tomme. Jeg små sprang bortover veien for å nå resturangen. Jeg følte meg ikke trygg i det heletatt. Det føltes ut som noen så på meg, uten at jeg kunne se dem. Jeg måtte bare kjappe meg frem til den resturangen. Klokken var bare sju, men det var mørkt for det. Jeg likte dette ikke i det hele tatt. Følelsen at noen ser på deg uten at du ser dem, freaker meg helt ut. Jeg kjappet meg med å få mobilen min opp og fant frem mobil nummeret til Hanna. Jeg kom aldri så langt med å trykke på den grønne knappen. Et hardt slag mot hodet mitt traff meg og det siste jeg så var at jeg landet på bakken med blod fra hodet. 

Mer? 

10+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 11



"Du, Juliet", spurte Justin og snudde hodet sitt mot meg. Jeg nikket og snudde hodet mitt mot hans også. Han så litt nervøs ut og så meg rett inn i øynene. "Du er en utrolig god venn", glapp det ut fra han. Jeg smilte til ham fornøyd og ga han en klem. "Det er du også", mumlet jeg tilbake.  


Jeg fikk kriblinger og smilte stort til han. "Jeg er egentlig litt betatt av deg, liksom må ha deg nærme hele tiden", sa jeg med en liten latter. Justin gliste fra øre til øre og tok den ene hånden sin på haken min. Jeg ristet på hodet og plutselig datt jeg ut av sengen. Jeg følte jeg ble ild rød i ansiktet. "Tomat much", lo Justin og prøvde å etterligne meg. "Dust", fniste jeg, reiste meg opp og slo han lett i skulderen. "Men du liker meg fordet", sa Justin søtt. Jeg nikket smått og ga han et lett kyss på kinnet. Hvorfor gjorde jeg det? Okei, helt rart. "Så skal vi se en film", spurte Justin. Jeg nikket og ga han et svakt smil. "Men ikke vær så deppa da", sa jeg med et lite fnis. "Nei, bare tenker litt på Selena og sånt", mumlet han. Han så på meg og møtte øynene mine. Det virket som de glinset fra hvor jeg satt. Han ga meg et skjevt smil og så lente jeg meg mot han. Jeg satte meg godt ned i armkroken hannes, og ikke så lenge etter ble filmen ferdig. 

Justin strøk meg forsiktig over håret mitt og koste med det. Jeg kjente jeg ble utrolig trøtt av det hvor jeg lå. "Skal vi legge oss", spurte Justin og strekte litt på seg. "Sure", mumlet jeg og reiste meg opp. Jeg subbet meg bort til badet og låste døren etter meg. Pussing av tenner og skifting av klær, det vanlige. 

Tumblr

Justin's POV: 

Jeg likte henne godt, og jeg mener bare på noen dager så... Første gangen jeg så henne begynte jeg å like henne litt også. Så klomsete som hun var, var bare helt utrolig søtt. Jeg glemmer det aldri når hun freste sånn til meg som hun gjorde på butikken og rødmet som en gal liten jente rett etterpå. Jeg sa jo at jeg likte henne godt allerede da! Jeg tok av meg klærene mine som jeg bare var i bokser igjen og la meg godt under dynen. Sengen hennes var jo stor, og hvorfor ikke? Hun spurte om jeg ville liggeover eller ikke. Jeg merket at dør låsen ble vridd om og Juliet kom ut i bare shorts og en topp. Hun smilte søtt mot meg og tok spring fart. Hun kastet seg i sengen over meg, og jeg stønnet i smerte. "Juliet, auuu.. Au..", stønnet jeg høyt. "Ops?". Hun smilte søtt til meg og trakk uskyldig på skuldrene. "Ja... Ops...", mumlet jeg halv irritert. "Unnskyld kjekken", sa hun og lå seg under dynen. Hun tok mobilen sin opp og logget seg innpå twitter. @JMusic: Having fun with my bestie @justinbieber. Good night peeps! Jeg smilte litt og hele alle på twitter retweetet henne. Hun følgte noen tilbake og lå mobilen sin fra seg. Hun kravlet inntil meg og jeg kunne jo ikke si nei til det. Jeg tok armene mine rundt henne og etter noen minutter hørte jeg at hun pustet tungere. Jeg smilte for meg selv og koste meg håret hennes. Det var så mykt og godt! 

Juliet's POV, 1 uke senere, på The Ellen Show: 

Jeg kom meg akkurat i tide til Ellen klokken tolv. Folk hadde sminket meg og jeg var klar til å gå på "scenen". Det hadde gått masse rykter om at jeg og Justin var sammen, men det var vi ikke. Vi var bestevenner. Ikke noe mer hadde skjedd, men jeg tror Justin hadde fått sterke følelser for meg. Han kunne ikke la meg gå ut i et lite sekund for meg selv. Han var som en magnet. Vi hadde flørtet en del også, men aldri noe mer enn det. Broren min hadde blitt helt fin igjen etter han var i en bilulykke. Armen og foten hans var forsatt brukket men det skulle være i orden til jeg kom hjem tydeligvis. Jeg trodde selvfølgelig ikke på det, liksom 4 uker? No way. 

Cath is a cat..?

"Og her vår nye lille kjendis, Juliet HENRY", ropte Ellen og "døren" åpnet seg. Jeg ville bli vandt til dette ja! Paparazzier hadde følgt meg og Justin overalt enn hvor vi gikk og jeg hadde fått flere fans. Jeg hadde også snakket med Hanna om Justin. Jeg må innrømme at jeg liker han ganske godt egentlig. Bare en uke og sterke følelser allerede. Jeg gikk ut og vinket mens jeg smilte stort til publikum. Jeg gikk til Ellen og ga henne en klem før jeg satte meg ned. "Sååå min lille stjerne, hvordan er California", spurte hun ivrig. Jeg gliste litt og tok den ene foten over kneet mitt. "Vel, det er kjempe fint her! Liker meg godt med stranden bare noen meter unna meg", sa jeg og publikum lo litt. "Flott, men rykter sprer seg fort Juliet. Fortell meg om denne kjæresten din", blunket Ellen mot meg. "Kjæreste? Jeg? Kjæreste? Nei, jeg er singel jeg", svarte jeg med et smil og et lite fnis. "Ikke tull med meg nå. Du og Justin", sa hun og et bilde av meg og Justin kom opp på skjermen. "Dette var andre dagen og dere gikk hånd i hånd", spurte hun med et lurt blikk. "Heh, Justin passer på meg. Vil ikke bli angrepet av paparazzier vel", mumlet jeg svakt. "Aww, liker du han? Føler at det er noe på gang her", sa Ellen ivrig. "Neineinei, bare venner. Selv om kanskje små flørter betyr det ikke noe ennå", sa jeg selvsikkert. Alle samme i salen slapp ut et lite "awww". Egentlig var jeg SHIT nervøs akkurat nå. Jeg følte at Ellen prøvde å få meg til å si noe som ikke var sant, og presse meg. Hun vet godt at jeg er ny i dette. "Hmm, la gå da. Dere er utrolig søte ilag", sa hun med et smil. "Takk tror jeg", lo jeg. Vi begynte å snakke om alt mulig og jeg skulle spille en sang til. Jeg reiste meg opp og gikk mot stolen hvor jeg skulle spille gitar og synge. Jeg satte meg på kraken og tok gitaren min opp. "Denne sangen har jeg faktisk nettopp skrevet og håper dere liker den. Første gang jeg synger den for noen", sa jeg og begynte å spille på gitaren min. Først av alt så handlet sangen om Justin egentlig. Han visste ingenting om at jeg hadde skrevet en sang. Om kveldene når han gikk på sitt rom tok jeg gitaren opp og jobbet om natten. Kanskje litt rart, men jeg ville virkelig ikke at han skulle høre akkurat den sangen når jeg laget den. 

 

(Se for dere bare gitar med i sangen)

Alle klappet og hylte av glede når jeg var ferdig. Jeg elsket ikke Justin i en sånn kjæreste måte, men på en bestevenn måte. Jeg bukket og nikket og Ellen kom bort til meg. "Alle elsker deg Juliet. Hva tenker du", spurte hun og så på meg. "Jeg vet ikke hva jeg skal si. Alle er så utrolig støttende, men jeg har opplevd hat allerede. Jeg håper bare at noen personer i verden får en glede av å ha meg her", sa jeg med et lite skjevt smil. "Jeg tror mange får glede av å ha deg her", sa Ellen og ga meg en klem. "Tusen takk", sa jeg svakt. "Takk for at du kom og tusen takk til alle som så på og kom til showet! Vi sees i morgen", sa Ellen og mikrofonene våre ble slått av med en gang etterpå. Justin var ikke på showet i dag men på et radio intervju. Jeg kunne ikke slutte å tenke på han akkurat nå. Tenk hvis jeg sa noe feil på showet? Må snakke med han igjen etterpå, savner han stort allerede! "Helt sikker du og Justin ikke dater", spurte hun skeptisk. Jeg nikket og smilte til henne. "Helt sikker", mumlet jeg. 

Mer? 

6+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 10



"Sliten", spurte Justin da vi kom innpå rommet mitt. "JAAA, utrolig sliten", mumlet jeg og lå meg ned i sengen. "Kan vi ikke se en film i kveld da og dra på butikken for å kjøpe en film eller noe", spurte Justin søtt og satte seg ned i sengen ved siden av meg. "Yeah, sure. Vil du ligge her i natt eller", glapp det ut av meg. Jeg fikk et utrolig rart blikk og begravde hodet mitt ned i sengen. "Ehh...", hørte jeg Justin mumle. 


"Juliet, se på meg da. Jeg vil gjerne liggeover", svarte Justin. Et smil bredte seg ut over munnen min og jeg snudde meg mot han. "Love you bestie", sa jeg og ga han fort en klem. Jeg var sånn seriøst betatt av Justin akkurat nå. Han var kjekk, omtenksom, morsom og verdens snilleste gutt i hele verden. Justin bare lo og vi begge reiste oss opp for å dra på butikken. Heldigvis var den bare noen meter unna hotellet. "Jeg kan betale alt jeg", sa Justin når vi var på vei ut døren. "Nei, hallo, jeg må jo betale noe også", sa jeg imot. "Greit, du kan betale meg tilbake etterpå", sa han lurt. "Greit", mumlet jeg. 

Tumblr

Så klart var jeg dum nokk til å tro jeg kunne betale tilbake Justin. Vi var kommet tilbake fra butikken og han nektet å ta imot penger fra meg. "Justin, ta dem", sa jeg surt. "Neeei, jeg tar ikke imot penger fra vakre jenter", blunket han imot meg. Jeg himlet med øynene og la pengene på nattbordet. "De der skal du ta i morgen tidlig", sa jeg truende mot han. "Jah, sekkert", sa han og fniste. Jeg himlet med øynene igjen og så ringte mobilen min. Jeg kastet meg over den og trykket på den grønne knappen. "Hallo?". Justin så på meg og smilte skjevt. "Hei vennen min! Hvordan går det? Du var kjempe flink på The Ellen Show!", hørte jeg pappa sin stemme si. "Tusen takk! Det går kjempe fint, jeg skal se en film med Justin nå", sa jeg smilende mot Justin. "Ok, håper han Justin er en fin gutt. Jeg blir ikke bestefar ennå nei", spurte han med en liten latter. "Pappa da...", mumlet jeg og rødmet lett. "Nei da, men unnskyld for at jeg ikke tok telefonen. Henry havnet på sykehuset", sa pappa litt alvorlig. "HVA? Hva har skjedd", spurte jeg forskrekket. Justin så litt alvorlig på meg. "Han kom i en bilulykke, men han er helt fint. Han er på sykehuset nå og har brukket foten og den ene armen", sa han rolig. "Åh, herregud... Hilse fra meg", spurte jeg. "Ja, jeg skal det. Han så deg på TVen før han dro. Han var virkelig stolt av deg", sa pappa og jeg kjente øynene mine ble fyllt opp med tårer. "Savner han allerede", mumlet jeg. Justin så at jeg hadde fått tårer i øynene og kom bort til meg. Han dro meg inn i en varm klem. "Han savner deg også. Ringer deg senere. Hade", sa pappa og han la på. Jeg slengte mobilen min fra meg og klemte Justin tilbake. "Shh, hva er det", spure han rolig men følsomt. "Broren min er på sykehuset", mumlet jeg frem. Justin så på meg og trekte seg fra klemmen. Han tørket bort tårene som hadde rent nedover kinnet mitt. "Everything is gonna be alright", sa han og smilte skjevt. Jeg nikket og Justin smilte søtt. "Se film", spurte han og trakk filmen frem. Vi hadde leid "13 going on 30". Virket fin den. Jeg satte meg godt ned i armkroken til Justin og han strøk meg på armen hele filmen. Det var så utrolig deilig. 

I Solemnly Swear Scrapbook

"Justin, hvis du gifter deg og du forsatt er bestevennen min da, pluss at jeg ikke liker jenten du skal gifte deg med får du ikke lov", fniste jeg. "Helt greit det. Hvis du ikke liker henne så skal jeg ikke det", sa Justin søtt. Ja, rar samtale vi hadde. "Du, Juliet", spurte Justin og snudde hodet sitt mot meg. Jeg nikket og snudde hodet mitt mot hans også. Han så litt nervøs ut og så meg rett inn i øynene. "Du er en utrolig god venn", glapp det ut fra han. Jeg smilte til ham fornøyd og ga han en klem. "Det er du også", mumlet jeg tilbake.  

 

Mer?

2-3 deler til så er Jason meeeed, iiiip! 

5+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 9



Takk for at dere liker historien min så godt! Det blir bedre etterhvert når Jason kommer inn også, så unnskyld hvis det er litt kjedelig de første delene. Unnskyld for det kom så sent ut, tenkte at jeg kom hjem tidligere fra bursdagen jeg var i også, men når man må på andre siden av fjorden så tar jo det litt tid også... Kos dere med denne delen! 

 

Jeg kikket fort opp på han og han rødmet som bare det. "Tomat much", lo jeg. "Ikke mobb", mumlet Justin og han begravde hodet sitt ned i fanget mitt. Jeg tok hodet opp i Justin og bare smilte til han. Jeg ble nesten hyponytisert av å se i øynene hannes. Han så på meg og litt ned på leppene mine. Jeg smilte og så ned i sengen. Han tok tak i haken min og smilte søtt. Jeg så rett inn i øynene hans. Hva skulle egentlig skje nå? 


Jeg smilte til Justin og flirte litt. Jeg kjente at fingrene til Justin var varm når han tok på meg og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. "Hva vil du i dag da", spurte han og slapp haken min. Jeg så på han og tenkte meg litt om. "Er det ikke noen parker eller noe som vi kan gå i? Kjøpe is", spurte jeg. Is var utrolig fristende akkurat nå. "Klart, jeg går bare på rommet mitt og klær på meg. Snakkes om tjue minutter", spurte han og blunket til meg. Jeg nikket ivrig bare og Justin gikk ut av sengen. Han kastet et siste blikk på meg før han gikk ut. Jeg kjappet meg inn i dusjen og dusjet bare kroppen min før jeg tok på meg noe fint. Jeg sminket meg lett og tok en liten veske over skulderen min. Telefonen min, penger og hotellkortet mitt var allerede i vesken og jeg gikk ut av rommet. Justin sto allerede utenfor lent inntil veggen. "Bonjour", flirte Justin. "Hola mi amigo", sa jeg og a han en klem. Okei, weird. En klem? Ja, det var jo fint sikkert. Justin smilte da jeg trakk meg fra han og vi gikk nedover gangen til heisen. Justin så usikkert på meg og jeg kikket rart på han. "Noe galt?". Han trippet litt og nikket usikkert. "Hva da?". Justin smilte nervøs og så på meg. "Jeg liker ikke heiser", mumlet han frem. Aww, så søtt! Ja, greit, jeg var betatt av Justin allerede. "Skal vi heller ta trappen", spurte jeg usikkert. "Nei da, la oss ta heisen". 

Wall Photos

Heisen plinget og jeg gikk inn. Justin kom sakte etter og stilte seg inntil veggen. Jeg så på han og smilte skjevt til han. Jeg trykket på første etasje og heisdørene lukket seg. Justin begynte å trippe litt mere og jeg gikk bort for å roe han ned. "Justin, vi er snart nede", sa jeg og flirte litt. Vi var jo bare i fjerde etasje. "Ja", mumlet han nervøst. Jeg ga han en lang klem og Justin roet seg faktisk ned. Dørene åpnet seg og jeg tok tak i hånden hans. "Nede", sa jeg smilende. Justin følgte etter meg og slapp ikke hånden min. Vi gikk ut av hotellet hånd i hånd og sprang nedover gatene når paparazzier kom etter oss. "Sånn er det å være kjent", ropte Justin og vi begge flirte. 

Erdbeer-Pfefferminz

Dagen gikk helt supert! Jeg og Justin hadde blitt gode venner men hadde kleine stemninger hvor begge vi stirret hverandre inn i øynene. Vi flørtet faktisk litt også, men det kjentes godt ut. Riktig. Jeg følte at det var noe som han ikke ville si, men lot det være. Vi fortalte masse om hverandre og vi var som magneter. Selv om vi skulle bestille mat gikk vi ikke fra hverandre. Vi spiste på en hyggelig resturang litt senere og Justin hadde kjøpt noe til meg. Jeg visste ikke hva det var ennå, men skulle få det i kveld av han. Så søt han var. Hadde jeg blitt forelsket i Justin? Var det sånn at jeg faktisk likte han? Tankene mine surret rundt da jeg ble avbrutt av Justin. "Juliet, skal vi gå bortover standen", spurte Justin med et glis til meg. Jeg nikket ivirg til han og han tok tak i hånden min. Bare en, eller egentlig to dager med denne gutten og man var allerede glad i han. Pappa hadde forsatt ikke ringt heller. Utrolig rart. Vi kom til stranden og Justin satte fra seg posene med tinger vi hadde kjøpt. "Bare sett de fra deg. Kenny tar de", sa Justin og pekte bort hvor Kenny var. Hadde han følgt oss i hele dag? Creepy! Jeg nikket og satte fra meg posene også. Kenny kom løpende bort til oss og smilte stort. "Kos deg på date med loverboy", sa Kenny og blunket. Han tok tak i posene og løp avgårde mot en bil. Jeg kikket forskrekket på han og så deretter på Justin. "H-hva mente han med det", stammet jeg frem. "Ehh..", mumlet Justin og klødde seg i hodet. Jeg så på Justin og han bare ristet sakte på hodet. "Aner ikke", mumlet han frem. Jeg trakk på skuldrene og vi begynte å gå bortover stranden. Solnedgangen gjorde det bare romantisk og vi holdt hender også. Kriblinger i magen min var der forsatt og jeg hadde sommerfugler. Jeg ble bare varm av han. Justin tok plutselig tak rundt meg og sprang mot vannkanten. "Justiiiin", hylte jeg og lo samtidlig. Han gikk litt uti vannet og holdte godt rundt meg. "Gi meg et kyss da", lo han. Mente han akkurat det der eller ikke? "Jeg slipper deg ellers", sa Justin truende. Okei, mente han det eller IKKE? Jeg var utrolig forvirret men smilte bare flørtende mot han. Skulle jeg eller ikke? 

Jeg bøyde meg ned til Justin og kysset han fort på kinnet. Han sa jo ingenting om hvor det skulle være. Jeg smilte søtt til Justin og han smilte lurt. Jeg skjønte med en gang at han skulle slippe meg ned i vannet uansett. Jeg tok tak i nakken hans og han slapp meg, men jeg hadde jo hendene mine rundt nakken hans og dro han med meg ned under vannet. Justin dro fort opp fra vannet og jeg gjorde det samme. "Idiot", skrek Justin og begynte å sprute vann på meg. Jeg fikk totalt latterkrampe og sprutet tilbake på Justin. Vi sprang rundt omkring i vannet og hadde det utrolig gøy! Jeg skjønte virkelig ikke hvordan folk kunne hate denne gutten. Justin tok tak i meg og skulle akkurat til å kaste meg da noen kremtet bak oss. Justin satte meg forsiktig ned og snudde seg. Jeg snudde meg rundt og så på en liten jente. Hun sto ved siden av moren sin og en hel jentegjeng sto bak dem igjen. "Jeg lurte på om datteren min kunne få en autograf av deg Juliet? Hun har sett alle filmene av deg på youtube allerede", lo moren hennes. Jeg gliste fra øre til øre og gikk opp fra vannet. "Så klart! Så hyggelig av deg", sa jeg og bøyde meg ned til den lille jenta. "Bieber også", spurte jenta og så på Justin som sto i vannet og hadde hendene i håret. Justin så utrolig hot ut hvor han sto. Skjorten hannes var klistret til magen hannes og jeg kunne se six-packen hans. Justin smilte og kom opp av vannet han også. Vi begge signerte autograf til den lille jenten, og jentegjengen som sto bak de kom springende mot oss med en gang de gikk. "Justin, kan jeg få en klem", spurte en jente rundt alderen av 14 år. "Klart, vil dere ha autografer også", spurte han og smilte til de. "JAAAA", hylte de i kor og noen av de begynte å gråte tilogmed. Jeg sto der bare å så på de. "Kan jeg få autografen din også? Du er helt utrolig", sa plutselig en av jentene med langt svart hår til meg. Jeg smilte og nikket. "Klart, hva heter du", spurte jeg og så på henne. "Jeg heter Emma", svarte hun hyggelig. Jeg skrev et lite avsnitt til henne og signerte det med Juliet Henry <3. Hun smilte da hun så på det og ga meg en klem. Resten av jentene ville også ha autograf fra meg og vi sto og snakket med de en stund før de måtte gå. 

Mina bilder - Mobiluppladdningar

"De var jo hyggelige", sa Justin når han så på de gå bortover stranden helt starstrucked. "Ja, helt enig", svarte jeg og smilte mens jeg så på de. Mine første fans var en liten jente og en hel gjeng med jenter som jeg kommer aldri til å glemme. Justin tok meg plutselig opp og sprang rundt med meg bortover stranden. "Justin Bieeeeeeeeeeeeber", hylte jeg av latter. "Hvem er kjekkest i verden", spurte han og stoppet med å springe men han holdt meg forsatt. "HARRY STYLES, OH YEAH", ropte jeg ut. Selvfølgelig var One Direction de første som kom inn i hodet mitt og da sa jeg Harry Styles. Hah, ganske komisk egentlig. Justin slapp meg ned i sanden og gjorde til at jeg datt ned. "Auuu", sa jeg og flirte litt. Jeg hadde utrolig sær humor nå. Justin satte seg oppå meg og begynte å kile meg. "Hvem er kjekkest i verden spurte jeg", sa Justin og prøvde å være alvorlig men det greide han ikke så utrolig bra. "Harry Styles", sa jeg overlegent. Justin laget furtemunn og jeg smilte bare. Han begynte å kile meg mere og jeg klarte nesten ikke å puste. "Okei, jeg gir meg! Justin Drew Bieber er den kjekkeste gutten i verden", ropte jeg høyt og Justin sluttet. "Jeg vet", sa han overlegent og smilte stort. Jeg himlet med øynene og Justin gikk av meg. Han hjalp meg opp og vi bare gikk i stillhet bortover stranden. Jeg følte jeg hadde kjent Justin hele livet mitt og smilet ved bare tanken på at jeg hadde blitt så godt kjent med han. 

7669865618_9a7c13975d_large

"Sliten", spurte Justin da vi kom innpå rommet mitt. "JAAA, utrolig sliten", mumlet jeg og lå meg ned i sengen. "Kan vi ikke se en film i kveld da og dra på butikken for å kjøpe en film eller noe", spurte Justin søtt og satte seg ned i sengen ved siden av meg. "Yeah, sure. Vil du ligge her i natt eller", glapp det ut av meg. Jeg mente så klart bare som venner! Jeg fikk et utrolig rart blikk og begravde hodet mitt ned i sengen. "Ehh...", hørte jeg Justin mumle. 

 

Mer? 

7+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 8



Okei, jeg skal snart bort på bursdag men hvis det er 9+ kommentarer til jeg kommer hjem får dere en lang del til kvelden :-) Jason Mccan kommer inn i cirka del 12-13, bare for å si det til dere. Jo fortere dere kommenterer, jo fortere kommer deler ut. Jeg vet dere klarer bedre kjære leser, siden det er rundt 180++ lesere innom hverdag her. Hehe, kos dere masse! 

 

På tide med romservice kanskje? Jeg la fra meg gitaren og tok mobilen min opp fra vesken min. Jeg ringer pappa etter jeg har spist. Jeg tok hotelltelefonen og ringte til romservice nede. Livet var herlig når man kunne få mat på døren. I mens jeg venter kan jeg jo ringe pappa. Jeg tok mobilen min opp og i det jeg skulle ringe tikket en melding opp. Jeg åpnet den sakte. Jeg leste den gjennom flere ganger og klarte bare ikke å slutte å smile! Jeg gliste sikkert som en idiot nå. Den var fra Justin. 


"Hei skjønnheten med den vakre stemmen <3 Hvilket hotell bor du på? Kan du ikke komme til meg i morgen på hotellet mitt på rom 418 klokken 11? :) Hotell Strand Palace. - Justin <3". Jeg smilte opptill flere ganger siden for det først jeg bodde på sammen hotell, og for det andre Justin hadde rom rett over min dør, og for det tredje så kalte han meg en skjønnhet. Jeg klarte ikke å slutte å smile. Jeg lageret nummeret hannes og holdte mobilen godt inntil meg. Jeg orsket ikke å svare ennå og ringte til pappa. Det ringte og ringte, men ingen tok den. Rart. Det banket på døren og jeg var kjapp med å åpne. Det sto en ung gutt rundt min alder der. Rart, burde ikke de være sånn 20 minst? "Du som bestilte pizza", spurte han og smilte søtt. "Ja, det var meg", sa jeg med en liten latter på slutten. Han trillet inn pizzaen inn i rommet og så seg litt rundt før han gikk ut igjen. "Kos deg masse da", sa han mens han gikk ut. "Skal du ikke ha tips", spurte jeg. Måtte jo gi tips til den skjønne gutten der! Han snudde og nikket litt. Jeg ga han 5 dollar og vinket han avgårde. "Wow, takk!". Jeg bare lo og akkurat når jeg skulle lukke døren, lukket Justin seg sin dør opp. 

Jeg kikket på de vakre øynene hannes og smilte idet han kom ut. Han hadde Kenny rett bak seg og så på meg med store øyne. "Bor du der", spurte han fort samtidlig som han var forskrekket. Jeg smilte lurt og nikket. "Kan jeg komme til deg etterpå? Skal på butikken først", sa han og gliste. "Hvis du kjøper noe til meg", sa jeg smilende mot han. "Deal", nikket Justin mot meg. Kenny smilte lurt til meg og de gikk nedover gangen. Jeg fniste litt og lukket døren igjen. På tide med pizza! 

Bieber Hechos

(Justin & Kenny sin sønn, aww <3 )

Justin og jeg satt plassert i sengen min med godteri, og brus. Justin hadde jo kjøpt godteri til meg da. Vi så på en film og jeg satt nesten inni armkroken til Justin. "Du kan få legge deg her altså", lo Justin på pekte ved brystet og armen hans. Jeg nikket ivrig og Justin bare lo av meg. Jeg lå meg tett inntill Justin og tok den ene armen min over magen hannes. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg fikk utrolig lyst til det. Kriblinger i magen min var der hver gang jeg rørte Justin eller så på ham. Jeg så Justin smile mens jeg lå der og følgte med på filmen. Han virket nervøs, men hvorfor skulle han det? Jeg kjente øyelokkene min holdte på å lukke seg når filmen ble ferdig. Jeg merket også at Justin stirret på meg men jeg latet som jeg sov. "Goodnight beautiful", hørte jeg Justin si og han kysset meg på pannen. Åh, guuuud! Jeg ble varm og smilte automatisk når han gjorde og sa det. Jeg kjente at jeg ble trøtt og sovnet i armene på Justin. 

Tumblr_m7whra0avn1qcxukbo1_500_large

"Juliet? Våken", spurte en hes sexy stemme. Jeg gnidde jeg i øynene og så litt opp. Jeg lå forsatt i Justin sine armer og jeg måtte si at det var den beste natten i mitt liv. Jeg sov så godt! "Hei", sa jeg med hes stemme tilbake. Justin flirte litt og studerte meg. "Sminken din har gått av", sa han søtt. Åh, jeg ser sikkert ut som et monster nå. Jeg gravde hodet mitt ned i fanget til Justin og han bare lo. "Juliet, se på meg da. Du er utrolig vakker uten sminke", sa Justin søtt. Jeg kikket fort opp på han og han rødmet som bare det. "Tomat much", lo jeg. "Ikke mobb", mumlet Justin og han begravde hodet sitt ned i fanget mitt. Jeg tok hodet opp i Justin og bare smilte til han. Jeg ble nesten hyponytisert av å se i øynene hannes. Han så på meg og litt ned på leppene mine. Jeg smilte og så ned i sengen. Han tok tak i haken min og smilte søtt. Jeg så rett inn i øynene hans. Hva skulle egentlig skje nå? 

Mer? 

Hehe, ting skal ikke gå for fort i historien her altså! Prøver å gjøre det helt perfekt! 

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 7



"Eh, ja sorry", mumlet Justin og rødmet. Jeg så bare rart på ham og snudde meg mot han. "Hva synes du egentlig om meg", spurte jeg og så intenst på han. Han kikket forundret på meg og det så ut som han tenkte litt. Lurer egentlig på hva han tenker. Er jeg rar? Slem? Dårlig til å synge? Alle tanker fløy gjennom hodet mitt mens jeg ventet på et svar. 


Justin skulle til å åpne munnen men lukket den igjen. "J-je-jeg syns du er veldig snill, flink til å synge, grei", sa Justin og smilte. Ikke mer? "Snill og grei er jo nesten det samme dust", lo jeg. Jeg prøvde å virke positiv selv om det var noe inni meg som akkurat døde. Ble jeg lei meg av det? Jeg så på Justin og han smilte skjevt. Det var ikke alt han synes om meg som han sa. "Hva med meg", spurte han plutselig. Jeg begynte fort å tenke. "Vel...", startet jeg og svelget tungt. "Du er snill, kjekk, omtenksom, morsom, og vel... Flink til å synge og veldig hyggelig", sa jeg. Han sa tre tinger om meg, og jeg sa seks tinger. Dobbelt så mye jo. Hva tenker jeg egentlig på? Hah, rare meg. Justin smilte til meg stort og ga meg plutselig en god og varm klem. Jeg kjente kriblinger i magen og jeg rødmet faktisk. Bra at Justin ikke så det. Han trakk seg fra meg og smilte forsatt. "Siden du ikke skal noe i morgen, kan vi møtes da", spurte han søtt. Jeg måtte bare lei av hvordan han var. "Jaja", lo jeg reiste meg opp fra sofaen. "Send meg melding da, håper du forsatt har nummeret mitt siden du får det ikke fra meg", sa jeg og blunket til han før jeg sprang ut av døren. Jeg tok med gitaren i det jeg sprang ut også. Ellen og jeg skulle jo kødde med folk, right? Hah, vedder på at Justin ikke har det. Vel, synd for ham. Okei, helt ærlig så ville jeg gi han nummeret mitt på nytt igjen, men tenk hvis han faktisk tok vare på det? Jeg smilte ved tanken og møtte Ellen. 

Lubomir Galinov

Justin's POV: 

"Send meg melding da, håper du forsatt har nummeret mitt siden du får det ikke fra meg", sa Juliet og blunket før hun sprang ut døren. Hun tok tak i gitaren sin også. Jeg fniste og smilte av hvordan hun var. Hun var så søt! Hun var jo et år yngre enn meg også. Jeg sa bare tre tinger om henne, kanskje jeg skulle ha sagt mer? Åh, jeg likte henne litt. Selv om jeg møtte henne samme dag som Selena slappet meg og vi slo opp betydde det ingenting. Jeg ble forelsket når hun freste til meg på butikken. Jeg kan ikke noe for det. Jeg hadde faktisk lagret nummeret hennes, men hadde aldri hatt tid til å ta kontakt. Jeg var opptatt nesten hele tiden, untatt nå. Ellen hadde bedt meg om å være i California i fire uker bare på grunn av en jente. Det var Juliet. Jeg visste ikke hvem det var først, men jeg gleder meg utrolig mye! Det positive er at hun synes jeg er kjekk, omtenksom, og morsom i hvertfall. Alle jenter liker gutter som kan få de til å le! Jeg satt i sofaen litt til før jeg reiste meg opp og gikk ut av garderoben hennes. På tide å komme seg til hotellet og slappe av før i morgen. Jeg sender sikkert melding i kveld. 

Lovely ♥♥

Juliet's POV: 

Flere timer gikk og Ellen og jeg hadde hatt det kjempe morsomt! Åh, aldri hadde jeg ledd så mye i mitt liv før. Så klart hadde vi filmet det meste og det skulle bli vist frem neste uke når jeg kom. Jeg gledet meg masse allerede. "Sees neste uke da Juliet", sa Ellen når jeg gikk ut av bygget. Jeg tok på meg solbriller og smilte til hun. "Ja! Hade", ropte jeg og vinket samtidlig. Jeg hadde som alltid gitaren på ryggen og en liten veske i hånden. Det som sjokkerte meg var at paparazzier sto utenfor og tok bilder av meg. Jeg prøvde å smile, men lyset fra alle kamereaene gjorde meg totalt blind! Selv om jeg hadde solbriller på funket det ikke så bra. Jeg fikk ikke til å se noe som helst, og verden surret rundt meg. Sånn var det å være kjendis. Utrolig teit av hvordan paparazziene skal være da. "Juliet Henry! Har du twitter", spurte en høy mann. Jeg så på han og nikket varsomt. "Jmusic", sa jeg til han og gikk litt fortere. "Juliet! Hvordan er forholdet mellom deg og Justin", ropte flere samtidlig. "Bra, vi er venner bare", svarte jeg og trampet avgårde. Jeg var rett og slett lei! Jeg måtte skaffe meg en livvakt snart. "Hade bra", ropte jeg, og jeg prøvde å si det i en vennelig tone. Jeg kom meg fort frem til hotellet og raskt opp til rommet. Egentlig var jeg utrolig sulten! På tide med romservice kanskje? Jeg la fra meg gitaren og tok mobilen min opp fra vesken min. Jeg ringer pappa etter jeg har spist. Jeg tok hotelltelefonen og ringte til romservice nede. Livet var herlig når man kunne få mat på døren. I mens jeg venter kan jeg jo ringe pappa. Jeg tok mobilen min opp og i det jeg skulle ringe tikket en melding opp. Jeg åpnet den sakte. Jeg leste den gjennom flere ganger og klarte bare ikke å slutte å smile! Jeg gliste sikkert som en idiot nå. Den var fra Justin. 

 

Mer? 

Jason Mccan kommer SNART inn i historien, hehe...

8+ kommentarer

HOKL, Hedda

A hidden twin - Del 6



Ellen snudde seg mot oss med et lurt blikk og jeg kjente at jeg ble nervøs igjen. "Så fortell alt sammen. Hvordan kjenner dere hverandre", spurte Ellen og smilte lurt. Håper bare Justin ikke sier at jeg freste til han den dagen, ellers ville jeg sikkert blitt sett på som en dårlig person. Plis Justin, ikke si noe som helst om at jeg kjeftet på deg! 


Justin trakk pusten sin dypt og så pustet han ut igjen. Jeg satt der sikkert og svettet som en gris! Justin så på meg og jeg nikket nervøst. Han skjønte sikkert at jeg ikke skulle si noe om det. Justin begynte å bable i vei om dagen han dro på butikken og at jeg var i treningstøy også så klart. Gutter vel? Jeg ble egentlig litt flau og lo bare med. Justin fortalte heldigvis INGENTING om at jeg kjeftet på han. "Hun visste ikke en gang at det var meg", sa Justin og alle i salen lo. "Jaaa... Jeg er ikke flink på sånne kjendiser jeg", mumlet jeg frem og alle i salen lo igjen. "Nei, merket det ja", sa Justin og alle fikk latterkick tydeligvis. Jeg rødmet sikkert og dultet borti Justin. "AUUU", skrek Justin og alle lo igjen. Masse latter her nå ja. Jeg himlet med øynene og bøyde meg mot han. "Pingle", hvisket jeg men så klart hadde jeg på meg mikrofon så alle hørte meg. Alle bare lo og jeg tror alle likte oss godt. En god følelse gjennom magen var der og jeg var ikke så nervøs lenger. Etter litt mer snakking og så klart latter ble Ellen ferdig og jeg skulle fremføre en av mine egne sanger LIVE! Jeg var nervøs men samtidlig utrolig selvsikker. Jeg tok gitaren med meg bort til "scenen" og satte meg ned på en stol samtidlig som jeg pluttet inn ledningen for høytaleren. Jeg så på Justin og han smilte varmt til meg. Jeg tok fingrene mine over strengene svak og forsiktig begynte å synge. 

 

Jeg tok det siste gitar grepet og avsluttet sangen min. Alle reiste seg opp og hylte som gale aper! Ellen så nesten sjokkert ut og Justin gliste. Jeg bare smilte og la fra meg gitaren ved stolen på scenen. Ellen gikk sakte mot meg med Justin rett bak seg. "Juliet Henry, du er UTROLIG! Kjære publikum, dere kommer til å se masse av denne jenta! Ha en fin dag vidre! Hade bra", ropte Ellen og jeg bare vinket som en idiot til kameraet. Mikrofonene våre ble slått av og jeg gliste mot Ellen. "Takk for alt, Ellen", sa jeg takknemelig. "Bare hyggelig det Juliet. Kommer du om en uke akkurat tilbake? Du skal jo være her i fire uker", sa Ellen og så lurt på Justin. Eh, rart. "Ja, klokken tolv da også?". Ellen nikket og jeg smilte bare. Livet mitt ville bli så anderledes etter alt dette. Aldri mere ut på joggeturer med Hanna uten av paparazzier kom og oversvømte meg. Aldri mere privat liv. Men det var jo masse positive ting med det også! Ellen gikk til publikumet som sto igjen og hilste litt på de mens Justin bare kikket på meg. "Så fortell da. Hva syns du om alt sammen? Livet ditt nå", spurte Justin ivrig. "Helt fint det vel", blunket jeg mot ham før jeg tok gitaren min og begynte å gå. Jeg skulle til garderoben min og legge fra meg gitaren og så skulle jeg og Ellen tydeligvis kødde rundt bak scenen og med Tony. Lydmannen til Ellen. Justin følgte etter meg og jeg himlet med øynene nesten. Jeg kom til garderoben min og så på Justin. "Skal du bli med inn", spurte jeg. Justin nikket og jeg åpnet døren. Justin sprang nærmest inn og kastet seg i sofaen som var der. "Raring", sa jeg og skar en grimase. "That's me!". 

Charly smells the Jasmin in the air. ♥

Jeg pakket ned gitaren og etter det satte jeg meg ned ved Justin. Han snudde seg og stirret på meg. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre. "Hva", freste jeg mot han etter noen minutter. Okei, andre gangen jeg har gjort det til han. "Du forandrer deg ikke nei, bare vær glad jeg ikke sa det til hele verden", sa Justin og blunket mot meg. Jeg himlet med øynene og kikket alvorlig på ham. "Sorry, men du stirrer jo", sa jeg irritert. "Eh, ja sorry", mumlet Justin og rødmet. Jeg så bare rart på ham og snudde meg mot han. "Hva synes du egentlig om meg", spurte jeg og så intenst på han. Han kikket forundret på meg og det så ut som han tenkte litt. Lurer egentlig på hva han tenker. Er jeg rar? Slem? Dårlig til å synge? Alle tanker fløy gjennom hodet mitt mens jeg ventet på et svar. 

 

Mer? 

6+ kommentarer

HOKL, Hedda

 

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits