september 2013

INFO! TRUBLE LIFE!



Hei!

Ville bare si ifra om at det ikke kommer noen historie del i dag! Skal til Italia i morgen, så må pakke osv. Derfor kommer det ikke noen ting før Torsdag eller Fredag i høstferien! Skal ikke ta med meg pc, så derfor får jeg ikke skrevet noe heller! Jeg beklager, men jeg lovet dere innlegg mens jeg var borte. Noe jeg har funnet ut av at jeg ikke kan!



-Nicoline

Truble life! Del 4 LITEN DEL!



Hei!

Her får dere del 4!

______________________________________

 

 

 

Jeg så Christine løpe opp mot rommet hennes så jeg fulgte etter henne. Jeg hørte noen brekke seg inne på badet hennes og gikk mot lydene. Der så jeg Christine stå bøyd over toalettet og spy, jeg gikk mot henne og tok tak i det myke håret hennes, og holdt det for henne. Før hun snudde seg og jeg ga henne et bekymret blikk....

________________

Hun snudde seg tilbake igjen og trakk ned i toalettet, før hun pusset tennene. Jeg sto og så på henne. Hvordan kan hun ha hatt det så tungt? Hvorfor har ingen funnet ut av problemene hennes før nå? Hun er jo den perfekte jenten, se på henne, det myke håret og de pene øynene hennes. Det var et klart skinn i øynene hennes. Men jeg så sorgen i øynene hennes, og hele henne. Hun fortjente ingen ting av det faren hennes har gjort. Hun var ødelagt, alt faren hennes hadde gjort opp i gjennom årene. Jeg vet ikke alt om henne, men jeg vet hva faren har gjort. Jeg har fått beskjed av barnevernet om og ikke ta steg for fort frem. Hun er svak, og kan ikke noe for det. Det kan til og med hende at noe annet har gjort henne svak, uten at noen vet det.

 

Hun pusset tennene ferdig og snudde seg mot meg. Jeg åpnet armene og trakk henne inn i en stor og god klem. Jeg kjente jeg ble våt på skuldrene og hun begynte å hulke. Stakkars hun gråt. Jeg slapp klemmen og så ned på henne. (Carin er høyere enn Christine) Før jeg tok tak i hånden hennes og gikk mot sengen hennes og satt meg ned. Christine satte seg ned rett etterpå. Hun lente seg mot meg og vi satt der i stillheten og tenkte. Jeg begynte og stryke henne langs ryggen. Plutselig rykket hun til. Hun reiste seg litt opp, før hun la seg ned men hodet mot puten og begynte å hulke igjen.



Jeg så på den skittende toppen hennes som sikkert en gang hadde vært hvit, men var mere grå hvit. Midt på toppen bak så jeg noe som lignet på blod, det var rødt og flekken ble bare større og større. Jeg sa «Kan jeg få se på ryggen din» Hun svarte med et lavt ja, før hun sluttet og hulke, og sovnet. Jeg dro opp toppen hennes, og ble møt av et skremmende syn?

______________________

Mere?

Hva tror dere skjer vidre?

-Nicoline

Truble life! Del 3 KORT DEL



Hei!

Her får dere et lite inlegg fordi jeg skal til Italia til Tirsdag, om må forhåndskrive sånn at dere får i allefall et lite inlegg hver dag! Det ble ikke så spennende nå da!

____________________

Jeg begynte å gape! Tenk jeg hadde fått et eget bad. Han gikk ut igjen og jeg fulgte etter han. Han åpnet den andre døren og jeg kom inn i et walk-in-closet.

 


_______________________________

Vi gikk videre ut til stuen.



 

Etter det gikk vi inn på kjøkkenet hvor det luktet veldig godt. Slik så kjøkkenet ut.



Carin sto og lagde mat. Plutselig kjente jeg en kvalmende følelse. Jeg løp opp trappen, inn på rommet mitt og rett inn på badet jeg hadde fått. Jeg bøyde meg over toalettet og kjente de ekle matrestene komme opp over halsen min og ut av munnen min. Jeg spøy igjen, noe jeg hadde gjort de siste dagene. Det kom noen bak meg og holdt det lange håret mitt opp. Jeg gjorde med ferdig og snudde meg og fikk sett et bekymret blikk fra Carin som sto bak meg. Jeg trakk ned i doen og pusset tennene mine. I mens sto Carin og så på meg, når jeg var ferdig. Hun kom mot meg og trakk meg inn i en stor og god klem. Jeg tenkte tilbake på Markus igjen og begynte og gråte. Sist jeg hadde fått en så god klem var av Markus. Carin slapp klemmen og så ned på meg. Før hun tok tak i hånden min og dro meg ut på rommet mitt. Hun satt seg på sengen, og jeg lente meg mot henne før hun begynte og stryke meg på ryggen. Jeg rykket til akkurat i det hun traff det åpne såret jeg hadde på ryggen. Jeg satt meg oppreist igjen før jeg la meg ned igjen med hodet mot puten.

 

Carin's synsvinkel:

Jeg så Christine løpe opp mot rommet hennes så jeg fulgte etter henne. Jeg hørte noen brekke seg inne på badet hennes, og gikk mot lydene. Der så jeg Christine stå bøyd over toalettet og spy, jeg gikk mot henne og tok tak i det myke håret hennes, og holdt det for henne. Før hun snudde seg og jeg ga henne et bekymret blikk....

____________________

-Nicoline

Mer?

Hva tror dere skjer?

 

Truble life! Del 2



Hei!

Nå kommer del to av "Truble life"!  Denne er ikke så lang, men dere får en del i allefall! Skal prøve og få lagt ut alle deler til kl 21.00 hver dag:)

Dette er i allefall bilde av deg! Du har utseendet til Selena Gomez.


_________________________________________

Vi gikk ut av flyet og mot utgangen, så hentet vi koffertene. Og i andre enden av flyplassen sto det en mann, rundt førti årene. Han smilte mot oss og vinket. Maria fikk øye på han og sa:- Der er han, Scooter. Og pekte på mannen som akkurat hadde vinket mot meg. Var det mannen som skulle adoptere meg??

___________________________________________________

Ja, det var nok han. Maria gikk med kjappe skritt mot mannen, i mens jeg kom subbende med beina etterpå! Maria begynte og snakke med mannen om alle mulige ting, og til slutt sa hun hade til oss. Hun gikk for å ta neste fly hjem, mens jeg ble overlatt til en mann jeg ikke kjente engang. Han strak ut armen og sa:- Hei, jeg er Scott, kall meg Scooter du, kom skal vi sette oss inn i bilen og kjøre hjem. Jeg begynte å bli redd. Jeg kjenner ikke denne mannen, og nå skal jeg sette meg inn i bilen hans. Jeg trakk meg litt unna han, og vi begynte og gå mot bilen. Det sto en svart bil rett foran oss, med sotede ruter. Scooter åpnet bildøren på passasjersiden og jeg satt meg inn. Scooter gikk rundt bilen og satt seg inn, han begynte å kjøre.

Jeg kjente tårene begynte å presse på. Minnene kom opp om Markus, hvorfor tok de oss, og ikke noen andre. Hvorfor måtte vi føle den smerten. Hvorfor gjorde de det, hvorfor oss? Jeg skulle overgitt meg, jeg skulle sagt at de kunne ta meg og ikke Markus. De drepte han, og jeg måtte se på min livs største forelskelse dø rett foran øynene mine uten og kunne gjøre noen ting. Vi som var så lykkelige men så skjedde det.

Jeg kom ut av tankene når jeg kjente at bilen stoppet. Jeg tok et kjapt blikk ut vinduet og så det største huset jeg noen gang hadde sett. Munnen min ble formet til en stor O. Scooter sa <<Liker du det?>>, jeg svarte med et raskt nikk.


Scooter tok nøkkelen ut av bilen, åpnet bildøren hans og gikk ut av bilen. Jeg åpnet bildøren selv og gikk ut. Vi gikk mot huset sin inngang, og Scooter åpnet døren til huset og ropte <<Vi er hjemme!>>. Det kom en brunette mot oss og hun hadde krystall blå øyne. Hun strak hånden mot meg og sa <<Hei jeg er Carin!>>. Jeg svarte med et svakt <<Hei>>, før jeg lot blikket mitt streife over den store gangen.


 

Jeg tok av meg skoene mine og satt de pent inntil veggen med de andre skoene, og etter litt sa Scooter, <<Kom skal jeg vise deg huset!>>. Jeg fulgte etter han opp trappen og inn på et rom med to dører videre, rommet var stort med lilla vegger og en stor dobbelseng i midten av rommet. Scooter sa, << Dette er ditt rom>>.

 

Han tok tak i et av dørhåndtakene på den hvite døren som gikk videre inn i rommet. Han åpnet døren og gikk inn, jeg fulgte etter han og så meg rundt i rommet. Det var et bad.


Jeg begynte å gape! Tenk jeg hadde fått et eget bad. Han gikk ut igjen og jeg fulgte etter han. Han åpnet den andre døren og jeg kom inn i et walk-in-closet.


(med mer klær og mindre sko)

___________________

Mer?

Hva tror dere skjer vidre?

-Nicoline

Beklager!



Hei!
Ville bare beklage at jeg ikke har lagt ut flere deler, men jeg lover at dere skal få flere! Skal prøve og legge ut en i dag og, men grunnen til at jeg til at jeg ikke har skrivd noe er fordi oldefar har død, så vi har vært i begravelse osv. Men håper dere forstår at jeg ikke har skrevet så mye da!

-Nicoline

Truble life! - Del 1





Hei!

Tenkte at siden dette er første del, så kan dere få et litt langt et! Det kommer nok ikke til å være så langt hver gang, men noen ganger er det heller litt mindre og flere!

Skriver dette igjen for dere som ikke har sett det før!

Du heter Christine, du er 16 år, moren din er død, hun døde i en bilulykke når du var 2år. faren din tokk det veldig tungt og begynte å mishandle deg, voldta deg, drikke, ta narkotika og andre stoffer.Du blir mobbet på skolen, og i et år har du kuttet deg og du sliter med spiseforstyrrelser. Du er heller ikke den som snakker mest. Du er veldig stille av deg, og liker og bare sitte og se ut av vinduet.

Bildet av  deg:

_____________________

 Din synsvinkel;

Jeg skulle flytte, flytte fra det vonde, jeg hadde ikke klart mer om jeg måtte bodd hjemme mer, jeg er ødelagt, festen ødela meg Markus er død, jeg klarer ikke tro det de hadde drept han, rett foran øynene mine, og jeg kunne ikke gjøre noen ting for å stoppe dem.  Kjæresten min er død. Jeg dør innvendig, gutten jeg elsker er død. Pappa gjør ingenting bedre, han drikker, tar narkotika, slår meg, jeg hadde ikke klart mere. Jeg er glad for at barnevernet fant meg, men jeg er redd, redd for at det samme skal skje igjen, at pappa finner meg, at ingen liker meg. At jeg ikke får noen venner, jeg er redd for mange ting, jeg vet at jeg skal bli adoptert bort til en mann som bor i Atlanta, så jeg måtte flytte dit. Det er vanskelig å tro at jeg aldri kan ta meg av pappa mere. Jeg begynte å pakke ned de få tingene jeg eide, og tok på meg det fineste antrekket jeg hadde som jeg alltid brukte ved spesielle anledninger. Pappa var ikke akkurat rik, så jeg får bare det mest nødvendige, jeg spiser bare et eple om dagen ca. får bare dusje i kaldt vann annenhver dag, og noen av klærne mine har jeg hatt i fire år nå. Selv om jeg bare spiser et eple om dagen, er det nok mat til at jeg føler meg mett. Det kan gå dager som jeg ikke spiser noe og, fordi pappa bare bruker penger på narkotika stoffer og alkohol. Noen dager klarer jeg ikke å spise heller, fordi jeg føler meg tjukk og feit.  Jeg blir mobbet på skolen, fordi jeg ikke har den nye moten, fordi jeg ikke er pen nok, fordi jeg kutter meg og fordi pappa ikke gir meg alt jeg vil ha.

 

 

 

*dagen etter*

 

Du var nå på flyet på vei til Atlanta med Maria, Maria var fra barnevernet, som skulle følge deg hjem til din nye familie. Akkurat nå skulle jeg ønske at de ikke hadde funnet meg, jeg er ikke noe glad i og bli kjent med nye mennesker. De spør så mye, og jeg er jo ikke den som snakker mest heller da.

 

Maria:- Du skal flytte inn til en mann som heter Scott, og kjæresten Carin. De har ingen barn og de reiser mye, og både Scott og Carin jobber med musikk.

 

Deg:- mhm

 

Etter litt kom en flyvertinne med en tralle og spurte hva vi ville ha noe og spise. Jeg bare rista på hodet, i dag var en typisk dag jeg ikke spiste noen ting. Maria derimot nikket på hodet og bestilte en salat med kylling, og en cola. Jeg sovnet, og etter en liten stund kjente jeg noen riste i meg, jeg gløttet litt på øynene og så at det var Maria. Hun sa:- Nå må du våkne, vi har landet. Med den myke stemmen hennes, jeg strakk på meg og lagde en rar grimase. Etter litt reiste jeg meg opp, og retta litt på toppen jeg hadde på meg.  Nå begynte jeg og grue meg veldig.

 

 Vi gikk ut av flyet og mot utgangen, så hentet vi koffertene. Og i andre enden av flyplassen sto det en mann, rundt førti årene. Han smilte mot oss og vinket. Maria fikk øye på han og sa:- Der er han, Scott. Og pekte på mannen som akkurat hadde vinket mot meg. Var det mannen som skulle adoptere meg??

________________________________

Vil dere ha mer??

Hva tror dere skjer vidre??

-Nicoline

 

Ny gjesteblogger!



Hei!

Som dere sikkert har lest på siste innlegg så kom det en ny gjesteblogger, og det ble meg!

Kan vel fortelle litt om meg! Jeg heter Nicoline, er 13 år, og ble det 7. juli:) Jeg bor i Vestfold, og har vært belieber siden 2010. Jeg har en egen blogg som heter Fashionforloving.blogg.no. Jeg skal lage en egen historie som skal hete"Truble life"  Det kommer til å komme mellom 1-2 deler hver dag!

Her er litt om historien:

Du heter Christine, du er 16 år, moren din er død, hun døde i en bilulykke når du var 2år. Faren din tokk det veldig tungt og begynte å mishandle deg, voldta deg, drikke, ta narkotika og andre stoffer. Du blir mobbet på skolen, og i et år har du kuttet deg og du sliter med spiseforstyrrelser. Du er heller ikke den som snakker mest. Du er veldig stille av deg, og liker og bare sitte og se ut av vinduet.

 

Vil dere ha første del i morgen??

 

-Nicoline

Viktig info til alle søte lesere!



Hei på dere alle sammen! 

Må bare si at man merker at mange besøker bloggen fortsatt og vil gjerne at bloggen skal holdes, være en historieblogg som før. Alle de historiene man brukte lang tid på for å gjøre andre folk glade, få søte kommentarer tilbake og bare kjenne den gleden av å ha noe å gjøre dagen lang. Skriving var noe jeg elsket, fortsatt elsker. Jeg skriver masse når jeg har tiden og ideer strømmer til hodet mitt. Musikk, hverdagslivet og filmer er en stor del til skrivingen. 

Det kommer ei jente snart som starter å blogge her med en historie og jeg leter etter en person som kan oversette en historie jeg har skrevet på engelsk så langt. Jeg tror bloggen holder seg mer oppdaterert på denne måten og dette er bare hvis folk vil det! Det er en Jason McCann historie, så hvis dere er interesserte så rop ut! 

Dere må ville kunne dette og gjerne meld deg som oversetter! Fra engelsk til norsk altså. 

Send meg en mail hvis du vil oversette historien jeg holder på å skrive på engelsk. homkogl@gmail.com

Navn:

Alder:

Engelsk og norsk karakter:

Hvor du bor: 

Fritid? Har du mye tid til å oversette? 

Tror du at du klarer det? 

Tilslutt oversett dette:

Jessica is a popular girl who lives in Los Angeles. She is making the plans for the prom, only one week before the big prom is when something terrible happens to her.  She has never smoked, never been drinking, never does ANYTHING wrong, except going to parties sometimes. She always keeps on rambling a lot which makes it kind of funny to see every reaction to every single person around her. She always humiliate herself which she doesn't think is funny, but everyone else loves her. 

Jason who is working as a kidnapper, murderer and making bombs ends up kidnapping Jessica for his boss Fernando who he wants in two weeks. Jason is a boy who has no feelings after his parents died while someone killed them. He is bipolar and very dangerous. Towards his co-workers he is trying to be nice, but when Jessica comes in the picture, Jason is beginning to act different. He falls in love with her and accepts someone to feel his heart, but the boss, Fernando wants Jessica himself.

But the question is did Jessica fall for Jason and why? What made him so special? Does Fernando keep on going after Jessica if he knows Jason has fallen for her?

 

Read the story to find it out?.

Kom igjen! Gjerne meld deg! :-) 

Frist: En uke, 10 september. 

 

HOKL

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits