Juni 2011

You are my everything, del 37:



Du snudde deg rundt, men det var ikke Even som lå der... 

"Hva søren gjør du her?" ropte du ut og nermest kastet deg ut av sengen. "Jeg beklager dn, men du har ikke svart på telefonene mine, ellernoe, jeg måtte bare komme å se deg" sa Justin rolig og så på deg. "Det er jo en grunn til at jeg ikke svarer da" sa du irritert tilbake. "Jeg vet det dn, men jeg savner deg så mye" sa han igjen. "Det skulle du ha tenkt på før du gjorde det du gjorde" sa du irritert igjen. Ja du var sur, men det var ikke så rart. For det første så var du såret, og for det andre så visste du ikke om du klarte å se på han i det hele tatt. "Ey, dn." begynte Even. "Hva faen gjør du her?" spurte han surt mot Justin. Justin så bare ned i bakken, og det virket faktisk som om han var ganske lei seg for det han gjorde, men nei! Du skulle ikke tilgi han. Det han hadde gjort var galt, og han såret deg. "Ja, har du lyst til å svare meg eller?" spurte Even irritert. "Jeg.." begynte Justin. "Du, hva?" spurte Even enda mer irritert. "Jeg... måtte bare se til jentami" svarte Justin og så ned. "For det første, så er jeg ikke jenta di lenger, og for det andre.. kan du ikke bare gå?" spurte jeg han litt irritert, men også trist. Justin vandret ut av rommet mitt, og inn på sitt eget. Ja, det var kelint at du og Justin bodde i samme hus. "Går det bra med deg?" spurte Even og så litt trist på deg. Du ristet på hodet og flere tårer rant nedover kinnet ditt. "Kom hit da" sa han og satte deg ned i sengen. Du satte deg på fanget hans, med et ben på hvert side. Av og til så det faktisk ut som om du og Even var kjærester, men dere hadde et såpass godt søskenforhold at dere kunne gjøre nesten hva som helst med hverandre. Du elsket Even, og han var det beste du hadde. Even la seg ned i sengen sammen med deg og holdt godt rundt deg. Du følte deg så trygg i armene hans. "Jeg elsker deg Even" sa du trøtt og smilte litt for deg selv. "Jeg elsker deg også søss" svarte han tilbake og strøk deg over armen. Du kjente at øyelokkene dine ble tyngre og tyngre, og tilslutt havnet du i drømmeland. 

Neste dag våknet du overraskende tidlig. Du strakte deg etter Iphonen din, og klokken var bare 06.00 på morgenen. Men du visste at du ikke fikk sove lenger, så du kunne like gjerne stå opp. Du ruslet inn på badet og tok den en lang, varm dusj. Du elsket å dusje, bare kjenne det varme vannet som strømmet nedover kroppen din. Det var så befriende. Du lot alle tanker strømme gjennom hodet ditt. Og av en eller annen grunn endte de opp på Justin. Du ristet av deg tankene og skrudde av dusjen og tok et håndkle rundt deg før du gikk ut på rommet ditt igjen. Du så ut av vinduet og solen skinte. Det var da du tenkte på det moren din sa rett før hun døde. 

Flashback

"Ikke forlat meg mamma" hulket du og kjente at flere tårer rant nedover kinnet ditt. Even holdt godt rundt deg, men du kunne høre at han gråt stille han også. "Jentami, jeg blir aldri borte, jeg vil alltid være her hos deg. Og du skal vite, hver gang solen skinner igjennom et vindu, er det meg" sa hun svakt før hun hostet litt, og maskinene hennes begynte å pipe. Det var det, hun var borte. END

"Hei mamma" sa du lavt og kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Du tørket den fort vekk og gikk inn i walk-in closet ditt og fant noe å ha på deg. Du gikk ned på kjøkkenet, og der satt Justin, helt alene. Du bestemte deg for å bare overse han. Du gikk bort til kjøleskapet og fant deg noe godt og spise, før du gikk inn i stua og satte deg. Ikke søren om du skulle sitte på samme bord som Justin. Egentlig var det utrolig kleint når du stod der inne med han. Du så i sidesynet ditt også at han var ganske så lei seg. Kanskje du burde la han forklare seg? 

Hva tror dere dn gjør? Kommenter :)

- Heidi (gjesteblogger)


You are my everything, del 36:



Han hadde faktisk rett i det han sa. Hvordan skulle jeg få dn til å tilgi meg igjen?

DN sitt POV: 

Du satt og ventet på at Chaz skulle ringe deg tilbake. Det tok lang tid, og du lurte på hva han egentlig holdt på med. Mens du satt ii dine egne tanker, ringte telefonen din. Det var Chaz. "Hallo" sa du nervøst. "Hei dn" sa han litt trist. "Hvaskjer?" spurte du han. "Ehm, jeg tror du burde få vite det av Justin, men du skal vite at jeg er jævlig sur på han akkurat nå, og jeg kommer hjem til deg" sa han litt trist. "Nei, du trenger ikke droppe touren for min skyld" sa du og smilte skjevt for deg selv. Selv om han ikke kunne se det, så synes du det var søtt av han at han ville komme tilbake til deg. "Jo dn, jeg er sur på Justin, jeg klarer ikke å være her lenger. Jeg tar flyet fra Los Angeles nå klokken 17.00, er på flyplassen klokken 19.00, kan du hente meg?" spurte han deg søtt. "ja, selvfølgelig, jeg er på flyplassen når du lander" svarte du tilbake. "Flott, da snakkes vi om et par timer, hade dn" sa han og la på. Okei, nå var klokken 15.00, hva skulle du gjøre på de timene, før du skulle hente Chaz? 

Du hadde bare sittet å loket på maccen din i flere timer, ja kanskje ikke så mange timer da, for nå var klokken 17.00. Pluttselig ringer telefonen din, og det var Justin som ringte. Skulle du ta den? Eller skulle du ikke?

Justin sitt POV:

Jeg hadde sitti å tenkt lenge på hva jeg skulle si til Dn, Chaz skulle reise hjem, så det ble bare meg og Ryan her.. Jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet ovenfor hva jeg har gjort. Jeg tok opp telefonen min, og ringte dn. Det ringte og ringte. Tilslutt ble telefonen tatt, men det var helt stille i den andre enden. "Dn?" spurte jeg. Jeg kunne høre hun snufse i den andre enden. "Dn, snakk til meg" sa jeg trist. "Hva vil du Justin?" spurte hun gråtkvalt. "Jeg vil forklare meg" sa jeg litt trist tilbake. Jeg hadde så dårlig samvittighet. "Bare glem det Justin, jeg vet hva du gjorde, jeg kan faktisk ikke tro at du glemte meg så fort, jeg skulle ønske jeg aldri møtte deg, for da hadde jeg ikke vært så såret som det jeg er nå. Du såret meg Justin, og det skal jævlig mye til for at jeg skal tilgi deg igjen" sa hun kaldt og la på. Jeg satt der forvirret og skjønte ingen verdens ting. Tårene begynte sakte å renne nedover kinnene mine. Jeg hadde nettopp mistet jenta jeg elsker, den jenta som betyr alt for meg. Hvordan kunne jeg være så blind å ikke se det? Det banket forsiktig på døren, og mamma kom inn. "Guttenmin da, hva er det for noe?" spurte hun meg og satte seg ned ved siden av meg på senga. "Jeg har mistet dn, jeg har mistet jenta jeg elsker" sa jeg og flere tårer rant nedover kinenne mine. 

DN sitt POV:

"Bare glem det Justin, jeg vet hva du gjorde, og jeg kan faktisk ikke tro at du glemte meg så fort, jeg skulle ønske jeg aldri møtte deg, for da hadde jeg ikke vært så såret som det jeg er nå. Du såret meg Justin, og det skal jævlig mye til for at jeg skal tilgi deg igjen" sa du kaldt og la på. Tenk at du faktisk sa det, du trodde aldri at du hadde guts nok til å si noe sånt til han. Tårene fosset nedover kinnene dine. Du hadde mistet gutten du elsket. Men det han gjorde var feil, og det var bare ikke riktig å tilgi han. Du så på klokken, og den var 18.30, shit! Du skulle hente Chaz på flyplassen. Du fortet deg inn i walk-in closet ditt, og fant noe du kunne ha på deg, før du løp inn på badet og sminket deg på nytt. Du ga et fornøyd nikk i speilet før du løp ned trappen, fant fram nøklene dine og gikk ut i bilen og kjørte til flyplassen. 

"Chaz" ropte du når du så han komme bortover mot deg. Han slapp alt han hadde i hendene og kom løpende mot deg. "Dn, jeg har savnet deg så mye" sa han og ga deg en stor klem. Du lo litt av han og klemte tilbake. "Jeg har savnet deg også" sa du og trakk deg ut av klemmen. "Kom igjen, bilen står rett her ute" sa du og smilte stort til han. Dere satte dere inn i bilen og kjørte hjemover. "Så, skal du innom deg og legge fra deg tingene dine?" spurte du han mens du fulgte med på veien. "Nei, vi bare drar rett til deg" sa han og smilte til deg. Du så fort bort på han og ga han et smil før du snudde deg tilbake og fulgte med på hvor du skulle kjøre. Dere kom hjem, og gikk rett opp på rommet ditt. Chaz slang seg ned i senga de. "Åh, jeg har savnet sengen din! Den er så god å ligge i" sa han og smilte til deg. "Jeg vet, det er verdens beste seng" sa du og la deg på magen ved siden av han. "Men du, dn.. Jeg er lei meg for det som skjedde med Justin" sa han og så trist på deg. Ånei, hvorfor måtte han ta opp dette nå?

* 3 måneder senere* 

Du hadde ikke snakket med Justin på 3 måneder. Dette var siste dagen på skolen før Juleferien. Det var egentlig meningen at du skulle feire jul sammen med Justin og Pattie og resten av familien da selvfølgelig. Og de kom hjem, det kom til å bli kjempe kleint mellom deg og Justin, siden dere ikke var sammen lenger. Pattie og faren din var jo fortsatt sammen. Så du måtte bare bite tennene sammen og godta at Justin var i samme hus som deg. Even hadde vært en veldig god venn for deg, det samme med Chaz. Chaz bodde nesten hos deg nå, for du klarte ikke være alene. Hvis ikke Chaz var der, så var Even der for deg. Du var heldig som hadde disse to guttene! Du bestemte deg for å legge deg, siden det var siste skoledag imorgen, og det begynte å bli sent. Du labbet inn på badet og fjernet sminken din før du tok på deg pysjen og gikk inn på rommet til Even. "Eveen?" spurte du han søtt. "Hva er det nå da?" spurte han deg litt irritert. "Ehm, vil du sove sammen med meg inatt?" spurte du og lagde det søte valpefjeset ditt. Du visste at han ikke kunne motstå det. "Jaokei, jeg kommer snart" sa han og smilte, for han så ned i maccen sin igjen, fullt konsentrert. 

Du gikk inn på rommet ditt og la deg ned under dyna. Du holdte akkurat på å sovne da du kjente at dyna ble løftet opp og en person la seg ned ved siden av deg. Du snudde deg rundt, men det var ikke Even som lå der... 

Hvem tror du ligger i sengen din? 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 35:



Og bare for en halvtime siden satt han og sa at han savnet deg osv? Du kunne virkelig ikke tro det. 

Even var like sjokkert som det du var. Du visste virkelig ikke hva du skulle gjøre. "Hva skal jeg gjøre Even?" spurte du, og du kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Ja, du var såret nå. Han hadde vært borte i 3 uker, og han hadde glemt deg allerede. Du trodde ikke at det kom til å skje. "Jeg vet ikke dn, kanskje ringe han, la han forklare seg? Jeg aner ikke" svarte han og så litt trist ut han også. "Jeg klarer ikke snakke med han nå" sa du og så ned i gulvet. Du kjente at flere tårer rant nedover kinnene dine. "Kan jeg bare få være litt alene?" spurte du Even og smilte falskt. Du klarte virkelig ikke tenke på noe annet enn Justin. Du bestemte deg for å ringe Chaz, for å høre om han visste noe.. 

"Hei Chaz" sa du når han tok telefonen, og du prøvde å høres litt blid ut. "Hei dn, jeg savner deg" sa han og du kunne høre på stemmen hans at han smilte. "Jeg savner deg og" sa du litt trist. "Er du opptatt?" spurte du litt trist. "Ehm, nei ikke egentlig.. Sitter bare å chiller med Justin og Ryan" svarte han tilbake. Du kunne høre på stemmen hans at han var litt mer bekymret nå. Og ja, Chaz og Ryan var med Justin på tour. "Tror du at du kan gå et annet sted? Jeg må snakke med deg" sa du og satt og bet på neglene dine. Du var veldig nervøs for å høre det Chaz hadde å si. "Ja, selvfølgelig, bare vent litt" sa han og du hørte at han bevegde seg. "Sånn" sa han etter en stund. Nå hadde klumpen i halsen din kommet. "Nei, du skjønner.." sa du og snufset litt. "Dn, går det bra?" spurte han deg bekymret. "Nei ikke egentlig" sa du gråtkvalt. "Du, fortell meg" svarte han deg litt trist. "Jeg leste på kjendissnytt, og der stod det at Justin og Selena hadde flørtet litt på stranden, at de hadde holdt hender ogsånt. Vet du noe om det?" spurte du han nervøst, mens du snufset litt. "Hæ? Hva prater du om nå?" spurte han deg forvirret. "Jeg leste det der.. Har du merket noe anderledes med Justin?" spurte du han. "Jeg har sett at Selena har vært innporsliten på han, men jeg trodde ikke at han var flørtete tilbake. Men kanskje det er noe jeg ikke har fått med meg" sa han og du merket at hjertet ditt knuste i tusen biter. "Dn, jeg skal gå å prate med han. Jeg ringer deg opp igjen snart" sa han og la på. Ja, da måtte du bare sitte her å vente på at han ringte deg da. 

Justin sitt POV: 

Chaz fikk en telefon, og det var Dn. Han snakket litt med henne, også gikk han ut for å snakke. Jeg var kjempe nysgjerrig på å vite hva de skulle snakke om, men jeg kunne ikke snoke. Chaz kom tilbake etter noen minutter og det så ut som om han var ganske så lei seg. "Justin, kan jeg snakke med deg?" spurte han. Jeg nikket og fulgte med han inn på rommet. "Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette" begynte han og svelget en stor klump. "Spytt ut buddy, hva er det?" sa jeg litt utolmodig. "Har du noe på gang med Selena?" spurte han meg og så meg dypt inn i øynene. "Ehm, nei hvorfor sier du det?" sa jeg å så vekk.. Jeg hater å lyve for folk jeg er glad i. Men jeg kunne virkelig ikke si noe til han. "Jeg ser at du lyver Justin" sa han alvorlig. "Okey, vi har flørtet litt.. Men det er bare fordi jeg savner dn sånn" sa jeg og så uskyldig på han. "Seriøst Justin? Hvordan kan du gjøre dette mot dn?" Spurte han og nå hevet han stemmen sin. "Hvordan i helvete kan du gjøre dette mot dn? Hun elsker deg for faen" sa han og nesten skrek meg opp i trynet. "Hva skal jeg gjøre da? For det første var det Selena, som begynte å flørte med meg!" skrek jeg tilbake. "So? Du har dame, som sitter hjemme og gråter nå, fordi hun har lest på kjendissnytt at du og Selena har holdt henner og flørta, vær så snill å si at dere ikke har kysset" sa han litt roligere tilbake, men jeg kunne fortsatt se at han var forbanna. Kanskje ikke så rart når dn er en av hans beste venner. "nei, vi har ikke kysset" sa jeg og så ned, nå hadde jeg dårlig samvittighet. Jeg måtte ringe dn. "jeg må ringe dn, hvis det virkelig er sant som du sier, så må jeg forklare meg" sa jeg til han og reiste meg opp. "Jeg tror ikke det er så lurt" sa Chaz og så på meg. "Hvorfor ikke det?" spurte jeg dumt tilbake. "For det første, så kommer hun ikke til å ta telefonen, fordi hun er såret. For det andre, hvordan i helvete skal du forklare deg, du har jo faktisk holdt hender og flørtet med Selena mens du har vært sammen med dn?" sa han. Han hadde faktisk rett i det han sa. Hvordan skulle jeg få dn til å tilgi meg igjen? 

Tror dere Justin kommer på en unnskylding/forklaring? 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 34:



Justin skulle være borte i 6 måneder, og du kunne ikke stoppe det. Du måtte komme på noe.. Noe veldig smart, men hva?

Ringeklokken din ringte, ja, du skulle på skolen. Du hadde nesten ikke sovet noe i hele natt, fordi du satt å tenkte på hva du skulle gjøre med at Justin skulle på tour. Men du hadde fortsatt ikke kommet opp med noen løsning. Eller det var en, men den kom du aldri til å få lov til. Du dro deg opp av sengen og inn på badet, og gjorde det jenter ellers pleier å gjøre der. Når du var ferdig gikk du inn i walk-in closet ditt, og fant noe fint å ha på deg. Siden det var rundt Juletider, så var det litt kaldt ute, så du tok på deg dette:

 

Alt

Du gikk tilbake på badet og sminket deg, og krøllet håret før du gikk ned og der satt Pattie med et stort smil om munnen. "God morgen" sa du trøtt og satte deg ned ovenfor henne. "God morgen ja. Hva vil du ha til frokost?" spurte hun deg. "ehm, bare lag noe du? Hvor er Justin forresten?" spurte du henne. "han sover fortsatt, kanskje du burde vekke han?" spurte hun deg og smilte før hun gikk bort til kjøleskapet og åpnet det. Du reiste deg opp og gikk opp til rommet til Justin. Du gikk forsiktig inn og satte deg ned på senga hans. Du bøyde deg ned og kysset han mykt på leppene. Han åpnet opp øynene sine og smilte til deg. "God morgen, babe" sa du og smilte. "God morgen søta" sa han med en utrolig sexy morgenstemmen hans. Og seriøst, han hadde verdens mest sexy morgenstemme. Du bøyde deg ned atter en gang å kysset han på munnen. "Du må stå opp, skolen vetduu" sa du og smilte. "Ja, greit" sa han. Du skulle akkurat til å reise deg, før Justin dro deg ned over han. "Men først, ett kyss til" sa han og smilte søtt. Okey, nå skulle du spille hard to get. "Nei, du får ingenting av meg, sa du og reiste deg litt opp. Han lagde furteleppe, også fikk han et ondskapsfullt smil over leppene sine. Ånei, han skulle kile deg. Men før du visste ordet av det, lå du under han, og han begynte å smile. "Neeeei" hylte du over hele huset. En overrassket Even kom trøtt inn på rommet til Justin. "Hva skjer her aa?" spurte han trøtt. Du bare lo fordi Justin bare fortsatte å kile deg. Men stoppet etterhvert, og du kunne endelig puste igjen. "Hun ville ikke kysse meg, så jeg tok hevn" sa Justin og smilte uskyldig. "Du får et kyss hvis du blir ferdig ordna på 10 minutter, for nå skal jeg ned å spise frokost" sa du og reiste deg opp. Justin klaska deg på rompa idet du skulle gå. Du snudde deg og ga han et forvirret blikk, og han bare smilte uskyldig. Btw, Even hadde gått for lenge siden, han gadd vell ikke høre på kliss klasset til deg og Justin. "Hva var det godt for?" spurte du han. "Ikke min skyld at du er så deilig" sa han og smilte stort. Du bare ristet på hodet, før du snudde på helene og gikk ned. 

"Hvorfor brukte du så lang tid?" spurte Pattie når du kom ned. "Nei, Justin ville ikke stå opp" sa du og flirte. "Du elsker han virkelig, gjør du ikke?" spurte hun deg og smilte søtt til deg. "Ja, jeg gjør det" sa du og smilte stort. "Jeg ser deg på både deg og Justin, det er som om dere er lagd for hverandre. Vet at det kan være litt rart at jeg er sammen med faren din, eller ja.. Du skjønner hva vi er.." sa hun og tok en liten pause. "Vet du hva? Vi driter i disse reglene" sa hun og tok ned reglene som du og Justin hadde fått tildelt, og rev den i stykker. "Takk Pattie, og ja.. Jeg elsker han virkelig. Jeg kunne ikke tenkt meg noen annen kjæreste enn han. Og du har faktisk blitt som en mor for meg. Trist at dere skal være borte så lenge som det dere skal" sa du og så trist ned i bordet. "Jeg vet det vennen, men vi kommer jo tilbake da" sa hun og smilte. Du bare nikket og begynte å spise av maten du hadde fått. Justin kom rundt svingen og smilte stort til deg. "Hva har skjedd med reglene våre?" spurte Justin og så forvirret bort på deg, og så bort på Pattie. "Pattie rev den i stykker. Så vi har ikke regler lenger" sa du og smilte til han. "Så det betyr at jeg kan gjøre dette?" sa han og kysset deg mykt og lidenskapelig på munnen. "mhm" svarte du og bet deg svakt i leppa. "Aww, dere er så søte sammen" sa Pattie og smilte før hun forsvant ut av kjøkkenet. 

"Mente du det du sa om meg?" spurte Justin, og satte seg ned ved siden av deg, med sin egen tallerken med mat på. "Hørte du det?" spurte du og så rart på han. "Mhm" sa han og la hånda si på låret ditt. "Ja, jeg mente det Justin. Jeg elsker deg, og jeg kunne ikke bedt om en bedre kjæreste enn deg" sa du og så han dypt inn i øynene. "Jeg elsker deg også, jentami. Du er det beste jeg har" sa han og kysset deg mykt på munnen. "Men nå må vi komme oss avgårde til skolen" sa han og reiste seg opp. Det samme gjorde du og Even kom også ned, og dere kjørte sammen til skolen....

*1 måned senere* (beklager for hoppingen, men skjer ingenting mellom der)

Du satt alene på rommet ditt. Justin hadde vært borte fra deg i 3 uker, og du savnet han noe helt sinnsykt. Du tok opp Iphonen din og sendte en melding til Justin. "Jeg savner deg guttenmin <3" skrev du og trykket på send. Etter noen minutter plinget det inn en melding "Jeg savner deg også, noe helt sykt. Skype?<3" fikk du tilbake. Du logget deg inn på skype, og med en gang ringte Justin deg. Der så du den nydelige gutten din. Nå savnet du han bare enda mer.

"hei guttenmin" sa du og smilte. "Hei søta, jeg savner deg" sa han og lagde lei seg fjes. "Ja, jeg også kjekken" sa du og smilte litt skjevt. Nå som du så han, savnet du han bare enda mer. Og du savnet at han holdt rundt deg, lukten av han, og ja.. Alt! Dere snakket en stund, før han måtte gå, og du satt der igjen alene. Du la deg forsiktig ned i sengen, og tårene begynte å renne. Det banket på døren. "Kom inn" sa du gråtkvalt. Og inn kom Even. "dn, hva er det for noe?" spurte han deg bekymret. "Ingenting" sa du og snudde deg rundt sånn at du lå med ryggen til han. Han satte seg ned på senga de, og begynte å stryke deg på ryggen. "Dn, du kan fortelle meg det, jeg ser jo at det er noe" sa han forsiktig. Du snudde deg mot han og så han inn i øynene. "Det er bare det at jeg savner Justin sånn" sa du og flere tårer begynte å renne ned fra øynene dine. "Jeg vet det dn.. Skjønner deg veldig godt" sa han og dro deg inn i en klem. Det var akkurat det du trengte nå. En klem. 

"La oss gå inn på kjendisnytt, for å følge med på hva Justin gjør" sa Even og smilte stort. Du nikket, og fant fram maccen din, før du gikk inn på siden. Du bladde litt nedover, og der fant du en nyhetsartikkel om Justin. Men det var ikke akkurat det du håpet på å lese. "Justin Bieber og Selena Gomez, sammen igjen?" Stod det som overskrift. Du gikk inn på artikkelen og leste videre. 

"Justin Bieber og Selena Gomez ble idag sett sammen på stranden i Miami. Mange kilder har fortalt oss at de koste seg veldig sammen, de holdt til og med hender. Og det så faktisk ut som om de var kjærester. Er det over med Justin Bieber og *DN og Ditt etternavn*? 

Også stod det noe mer. Du kjente at bare flere tårer rant nedover kinnene dine. Du var såret. At Justin kunne gjøre noe som dette her, mens han var sammen med deg? Og bare for en halvtime siden satt han og sa at han savnet deg osv? Du kunne virkelig ikke tro det. 

Mer? Hva skjer mellom dn og Justin nå? 

- Heidi (gjesteblogger)

 

You are my everything, del 33:



Du låste deg inn, men når du og Justin kom inn, var det noen andre hjemme. Faen, nå var alt ødelagt.... 

"Ehm, hei pappa! Hva gjør du hjemme nå?" spurte du og så på han. "Nei, jeg bestemte meg for å jobbe hjemme idag, så jeg har vært hjemme i hele dag jeg" svarte han og smilte til deg. Du så på Justin, og han var like skuffet som det du var. Men tror kanskje han hadde gledet seg litt mer enn deg, ettersom han er ganske så frustrert. Det hadde du merket! Dere gikk opp på rommet ditt, og satte dere ned i senga. "Hva skal vi gjøre nå da? Som pappa er hjemme mener jeg" spurte du og så litt trist på Justin. "Hmm.." sa han og lagde det rareste tenkefjeset. Du braste ut i latter. "Hva?" spurte Justin. Du fortsatte å le, og når du hadde roet deg, begynte du å fortelle det til han. "Du fikk bare et sånn utrolig rart uttrykk i annsiktet ditt" sa du og la på en liten latter, fordi du så for deg fjeset hans igjen. "Det er ikke fint å le av kjæresten din" sa Justin og satte seg oppå deg og begynte å kile deg. "Justin... Sluuuutt" fikk du fram mellom latterhikstene dine. "På en betingelse" sa han og stoppet litt opp. "Hva da?" spurte du andpusten. "At du blir hos meg for alltid" sa han og så intenst på deg. "Alltid gutten min. Du er det beste som har hendt meg, jeg er så glad for at jeg tilga deg" sa du og kysset han mykt på kinnet. "Du bomma" sa han. "Bomma?" spurte du og så rart på han. "Jaa.. Du bomma på munnen min" sa han og smilte søtt. Du ristet oppgitt på hodet og kysset han mykt på leppene hans. Du kunne virkelig kysse den gutten hele dagen, han hadde verdens beste og mykeste lepper. 

"Men, Justin! Hva skal vi gjøre? Vi får jo egentlig ikke lov til å være sammen, sånn på samme rom.." sa du og så på han. "Hva kan de si om jeg gjør dette?" sa han og la seg over deg på nytt og kysset deg mykt. Kyssene deres ble heftigere, og tilslutt lå dere der å klinte. Du kjente på hele Justin at han ville gå lenger, for han begynte å beføle deg nedover kroppen. "Justin" mumlet du gjennom kyssene han ga deg. "Hva?" sa han og slikket seg rundt leppene. Herregud å sexy han ble akkurat da. "Vi kan ikke gjøre det når pappa er hjemme" sa du og så dypt inn i øynene hans. Du så at hele Justin ble litt lei seg, på en måte. Men du trodde at han skjønte det han også. "La oss ta en tur til byen, jeg kjøper alt, og bærer posene dine, og du kan bare gå rundt og plukke ut ting" sa Justin og smilte stort til deg. "JA!" svarte du høyt. "Men, hvis du skal betale alt, så får jeg så dårlig samvittighet.. Vil ikke at du skal bruke opp alle pengene dine på meg" sa du og så litt trist ned. Justin tok fingeren sin under haka de sånn at du så opp på han. "Jentami, har du sett kontoen min? Jeg har nok av penger, dessuten liker jeg å skjemme deg bort" sa han og smilte. 

Så dere bestemte dere for å dra en tur til byen, og du fant masse du ville ha. Etter en lang stund, og Justin stod med kanskje 20 poser i hendene, bestemte dere for å avlsutte, og dere satt dere ned på en café og bestilte noe å spise. "Du, det er noe jeg må fortelle deg" sa Justin og så litt trist ut.. "Hva er det Justin?" spurte du bekymret.. "Jeg vet at jeg egentlig har tatt en pause fra karrieren min, for å være med deg osv.. Men det har seg sånn at Scooter ringte meg igår. Og jeg må på turne neste måned" Sa han og så trist ned. "Justin, se på meg" sa du og Justin så opp igjen. "Hvor lenge blir du borte?" spurte du han. "6 måneder" sa han og så ned igjen. "6 måneder?" nermest ropte du ut. "Hvordan skal jeg klare meg uten deg i 6 måneder?" spurte du han. Han så opp på deg igjen, og denne gangen med tårer i øynene. "Jeg er lei for det jentami, men det er ingenting jeg kan gjøre" sa han gråtkvalt. Hva søren skulle du gjøre nå? Justin skulle være borte i 6 måneder, og du kunne ikke stoppe det. Du måtte komme på noe.. Noe veldig smart, men hva?

Mer? 

Gi meg tilbakemeldinger aa.. Og litt bedre kommentarer enn "meeer" osv.

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 32:



"Nei, bare en jeg ble kjent med for en uke siden" sa du og smilte. Han bare nikket.

*1 måned senere*
Alt mellom deg og Justin hadde vært helt fantastisk. Du trodde virkelig ikke at dere to kom til å bli sammen igjen, men der tok du rimelig feil. Et kort oppsummering av den siste måneden, var at du faktisk hadde blitt med på cheerleader laget på skolen deres, og du digget det. Og ellers var det bare det vanlige som skjedde, være med Justin, og noen ganger Ryan, Chaz og Even. Men siden du og Justin, eller faren din og Pattie hadde flyttet sammen, så fikk du være med Justin hele tiden, bortsettfra når du var på trening da.
Det som også var veldig teit, var at faren din og Pattie hadde laget regler for deg og Justin, siden dere bodde under samme tak. Og den hang på kjøleskapet og så sånn ut:
1: ingen soving i hverandres senger
2: dere må begge klare å holde dere fra hverandre minst 1 gang i uka.
3: ingen kyssing og kosing foran oss.

Og ja, det var vel det. Utrolig teite regler synes nå du. Men jo, det som skjedde akkurat nå, var det at du satt i engelsk timen, ved siden av Justin selvfølgelig. Og bare sånn at det er sagt, så går Justin på skole sammen med deg, fordi han har tatt en liten pause fra karrieren hans, for å være mer sammen med deg. Noe du synes var utrolig søtt!
Dere satt altså i engelsktimen, egentlig følgte du ikke med, siden du var så opptatt av å se på Justin, som bare satt der ved siden av deg og følgte med. Du så deg rundt, og Chaz og Ryan følgte også med. Du tittet bort på Even og han snudde seg mot deg. Du lagre en rar grimase til han, og han braste ut i latter.
"Mr *ditt etternavn*, kan jeg spørre deg om hva du ler av?" spurte læreren vår mr parson han om. "Ehm.." Sa Even og tittet bort på deg. Det gjorde at læreren også tittet på deg, og ga deg et nokså skummelt blikk. "Rektors kontor, begge to" sa læreren igjen, og du og Even reiste dere opp og gikk ut av klasserommet. Når dere kom ut dit braste dere begge to ut i latter, men du selv passet på å holde nivået på latteren din litt lav sånn at du ikke skulle komme i mer trøbbel.
Du gikk sakte men sikkert over skolegården etter å ha kommet ut av rektors kontor. I det fjerne så du Justin stå ved bilen sin og vente på deg. Han var så søt, og ting mellom dere var så mye bedre enn før. "Hei kjekken" sa du og smilte når du kom bort til han. "Hei kjæresten min" svarte han tilbake, og ga deg et mykt og deilig kyss på leppene. "Hvordan gikk det hos rektor?" Spurte han når han hadde trukket seg fra deg. "Nei, det var ikke stort, vi slapp unna med en advarsel, så lenge vi ikke forstyrret noen av timene igjen" sa du og la på en liten latter. Du heitte deg forsiktig opp på tå og kysset Justin lidenskapelig. "Jeg har savnet de leppene i hele dag" sa Justin og kysset deg igjen. "Jeg har savnet hele deg" svarte du tilbake og strøk han forsiktig nedover magen. "Du vet, vi er alene hjemme idag" la du fort til. Ja du hadde ikke hatt sex med Justin siden dere ble sammen igjen. Men du følte deg klar, og nå som dere først hadde kjangsen måtte dere bruke den. Du så at Justin sitt smil ble større og større, og han fortet seg å sette seg inn i bilen. Nå ventet han bare på at du skulle sette deg inn. "Vent!! Jeg må si til Even at han skal stikke til Chaz ellernoe" sa du og hoppet ut av bilen igjen. Du løp bort til han. "Even, kan du vær så snill å dra til Chaz idag?" Spurte du han og la på det søte smilet ditt. "Hva er det du skal a? Ha sex med typen din?" Svarte han tilbake og la på en liten latter. "Ja, det er akkurat det vi skal" sa du og smilte. "Så det hadde vært fint om du holdt deg unna en stund" la du fort til og snudde på helen og gikk tilbake til bilen til Justin.
"Sånn, fikset" smilte du stolt. "Flink du er jentami" svarte Justin og kysset deg på kinnet. Han begynte å kjøre, og straks kjente du en varm hånd på låret ditt. Du la hånden din over, og begynte å stryke han på hånda. Han så bort på deg og smilte. Du smilte tilbake, og han så bort på veien igjen.
Dere kom dere hjem, og gikk ut av bilen og mot huset. Du låste deg inn, men når du og Justin kom inn, var det noen andre hjemme. Faen, nå var alt ødelagt....

Hvem tror dere er hjemme?

Beklager for at det ikke har kommet noen deler på lang tid, men jeg har hatt så utrolig mye å gjøre, også har jeg ikke funnet laderen til pc'en min før nå... Men jeg skal bli så mye bedre, og har tenkt på at jeg kanskje skal avslutte historien min snart! Så vær så snill, kommenter litt mer for meg!! :) hadde vært koselig!

- Heidi (gjesteblogger)

All that i lost, but what i also won - Imagine



Jeg satt i gresset og dro ut alle gresstrående jeg fant. Jeg kjente tårene i øyekroken min samle seg opp og jeg prøvde å blukke de vekk. Alle tårene rant nedover de myke kinnene mine, og jeg kjente mascaraen bli helt ødelagt. Hvordan kunne hun? Hvordan kunne han også? Alle i det siste hadde forråt meg. Jeg var alene i hele verden. Jeg hadde jo mamma, men ville ikke hun skulle vite det. Hva skulle jeg ellers gjøre? Vinden blåste håret mitt til alle slags kanter, og jeg kjente det ble kaldere jo lengre jeg satt uten å bevege meg. Tårene fosset mere ut nå enn før, og jeg klarte ikke å holde meg sterk lengere.

Zkarim

Min bestevennine hadde forråt meg, sammen med gutten jeg elsket mere over på jorden. Hun visste det godt, og hadde aldri sagt noe om at hun likte han heller. Jeg ristet på hodet mens jeg tenkte på det. Hvordan kunne livet mitt bli så komplisert? Jeg hadde ikke mange venner og jeg hadde heller ikke så mange å snakke med. "Arianna", hørte jeg noen rope i det fjerne. Jeg krøp meg mer sammen og håpet på at de ikke ville se meg sitte i sanden nær havet. Så klart ville de se meg sikkert. Jeg satt på en strand med ingen gjemmesteder rundt meg heller. "Arianna, vær så snill", ropte en stemme igjen. Det var ikke Alyssa sin stemme som ropte. Det var en guttestemme. Alyssa var jo bestevenninen min, men jeg hørte godt det ikke var heller. Jeg krøllet meg sammen som en ball mens tårene rant nedover. Jeg så sikkert helt forferdelig ut også og jeg ville gjerne at ingen skulle se meg sånn. Jeg hørte at noen sprang gjennom sanden og at noen satt seg forsiktig ved siden av meg i sanden. "Jeg trodde du aldri ville like en som meg", mumlet stemmen frem. Jeg kjente den igjen med en gang og kikket halveis opp. "H-hva mener du", spurte jeg forsiktig frem. Jeg kjente at Justin tok tak rundt meg og presset meg mot han som at kroppen min og hannes berørte hveandre. Han tok hendene sine i fanget sitt, mens vi satt helt inntil hverandre. "Jeg har alltid... Vel likt deg veldig godt. Jeg trodde alt håpet var borte, og trodde alle følelsene mine for deg ville gå bort hvis jeg fikk følelser for noen andre. Det funket utrolig dårlig... Jeg tenkte bare på deg", mumlet han. Jeg hørte han var nervøs og skammet seg over hva han hadde gjort og nettopp sa. "Og Alyssa ble med siden hun sa hun hadde likt meg også. Jeg trodde det ville funke, men når jeg så deg med det uttrykket i ansiktet visste jeg at jeg hadde gjort noe galt", sa han mens han fiklet med hendene sine. Jeg så litt mere oppover og utover havet. Det var helt nydelig hvordan det så ut. "Mener du hele denne tiden har du...", prøvde jeg. "Ja, og jeg har aldri turt å si noe. Jeg vet kanskje det er galt at jeg hele tiden flørtet med Alyssa, men da trodde jeg at hun likte meg. Du har kanskje ikke hatt det så bra når du så oss flørte sammen, eller", spurte han. "Nei, jeg spurte hele tiden om Alyssa likte deg og hun løy meg rett opp i ansiktet. Jeg mener... Jeg skjønte jo det etterhvert, men trodde det aldri ville gå så langt når hun visste hvor godt jeg likte deg", mumlet jeg ut. Jeg tenkte på hva jeg akkurat hadde sagt og snudde hodet mitt mot Justin. Han så sjokkert ut og hadde sikkert ikke ord over hva han skulle svare. Håndflatene mine svettet og jeg ville bare løpe fra stedet akkurat nå. Jeg visste han likte meg nå og han visste jeg likte ham. Hvorfor kunne ikke bare alt ende godt? "Arianna, jeg...", sa Justin men stoppet mens han snudde ansiktet sitt mot mitt. Jeg så inn i de fine nøtte-brune øynene hans og et smil krøp seg om munnen min. Justin smilte tilbake og så meg i øynene og noen ganger nedover på leppene. Han bet seg forsiktig i leppen sin og lente seg innover mot meg. Den kalde hånden hans traff haken min og jeg fikk frysninger nedover ryggen. "Du er nydelig", mumlet han før han traff leppene mine. Jeg kjente magen min eksplodere idet Justin traff leppene mine. Alle bekymringer gikk bort og det eneste jeg tenkte på var Justin. Kysset var et varmsomt og forsiktig kyss før Justin trakk seg unna.

Tumblr_ln7v06f4km1qg4wb2o1_500_large¨

Han gliste av glede mens jeg satt der og stirret han inn i øynene. "Jeg har alltid lyst til å gjøre det der", sa han nervøst frem. Jeg bet meg forsiktig i leppen og lente meg en gang til mot Justin. Leppene min traff hannes og vi forsiktig begynte å kline. Justin snudde kroppen sin mot min, mens jeg tok føttene mine og tok de rundt hoftene hannes. Det utviklet seg til en klinerunde hvor vi begge bare følte nærheten til hverandre. Når vi trakk oss fra hverandre satt vi der og koste oss bare med hverandre. Jeg hadde aldri følt den lykken som jeg hadde i meg nå. Det eneste jeg måtte gjøre var å snakke med Alyssa igjen en gang i hvert fall. Justin og jeg satt der utrolig lenge og snakket over hvordan fremtiden skulle bli. Med både at vi skulle snakke om et forhold litt senere, Alyssa og mye mer vi ikke hadde tenkt så mye på fra før av, men nå var det bare Justin og meg i hele verden.

 

OKEI, utrolig rart imagine, men syntes det var søtt jeg :-) Håper dere likte det, og gjerne kommenter hva dere synes om det! Takk!

HOKL, Hedda

Come on people!



HEISANN! Da siden ingen har opprettet noe på bloggen på noen dager nå, så må man jo trå til litt selv også! Jeg håper virkelig dere ikke bare glemmer hele bloggen her heller. Jeg elsker virkelig å skrive for dere, å få tilbake gode varme kommentarer som bare får meg til å skrive ennå mere. HVIS dere ennå ikke har lest "Hopeless mini utdrag" så burde dere ta en titt det, bare bla litt lengre ned på bloggen så finner du den. Siden det er nesten ingen aktivitet på bloggen nå skal jeg prøve å skrive opptil 1-2 imagines for dere i dag, så bare kom med forslag eller andre ideer dere har for noe, så håper jeg dere alle vil ha. Vis dere vil ha kommenter gjerne det, og et forslag også. Love you all!

PEACE OUT!

Hedda, HOKL ;*

You are my everything, del 31:



Så du kunne trygt si at du hadde en del å tenke over før dere flyttet sammen.. 

*En uke senere* 

Du hadde brukt lang tid på å tenke, og nå var Justin og Pattie også inni samme hus som dere. De hadde bestemt seg for å bo i huset til Pattie og Justin. Så du hadde fått ditt eget rom rett ved siden av Justin sitt. Du hadde bestemt deg for å tilgi Justin. Tenk at du hadde klart deg så lenge uten han. Dere hadde også begynt på skolen igjen, og det var jo helt greit. "Justin, kan jeg snakke med deg?" spurte du når du kom ned trappen. Justin snudde seg mot deg og nikket. Han kom mot deg, og dere gikk opp på rommet ditt. "Hva lurte du på?" spurte Justin. "Jo, jeg har tenkt en del på problemene våre. Og jeg gir deg en kjangse til, men det er den eneste kjangsen du får!" sa du, og du så at hele Justin lyste opp, før han overfalt deg i en klem, og senere et godt og mykt kyss på leppene dine. "Jeg har savnet deg så mye dn" hvisket han i øret ditt. "Jeg har savnet deg også Justin" sa du og kysset han på munnen. 

Det var litt rart at du ikke hadde hørt noen ting fra Benjamin. Så du satt og tenkte på det, og merket egentlig ikke at Justin satt sammen med deg der. Pluttselig ringte telefonen din, og det var et ukjent nummer. "Hallo, det er dn" sa du spørrende. "hei dn, det er Benjamin" svarte han glad. Snakker om sola, tenkte du. "Åja, hei" sa du glad tilbake. "Jeg bare lurte på om du ville være med å finne på noe" spurte han deg. "Beklager, jeg kan ikke idag" svarte du. "Åja, hvorfor ikke?" spurte han igjen. "Fordi jeg er med kjæresten min" sa du og smilte til Justin. Hele han lyste opp når du sa det. "Åja.. jeg skjønner" sa Benjamin litt trist og la på. Du bare stirret rart på telefonen din, og la den fra deg. "Hvem var det?" spurte Justin. "Nei, bare en jeg ble kjent med for en uke siden" sa du og smilte. Han bare nikket. 

Mer?

Unnskyld for kort og kjedelig del, men var alt jeg rakk. Må øve til eksamen! Kommer muligens en del til litt senere ikveld.

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 30:



"Ja, det var koselig å treffe deg dn, kanskje vi sees igjen snart" sa han og åpnet armene sine, som et tegn på at du skulle gå inn i de. Du ga han en forsiktig klem og gikk ut døren og lukket den etter deg... 

Du hadde ikke klart å sove i det hele tatt inatt. For du tenkte bare på hvordan Benjamin var mot deg, altså måten han oppførte seg på når han var rundt deg. Selv om du bare hadde vært med han en dag, så merket du det. Imorgen skulle du tilbake på skolen, så det betydde at Justin og de andre kom hjem idag. Du gruet deg til hva som kom til å skje når du møtte han. Du savnet han noe helt sinsykt. Men det var bare noe med det han gjorde som gjorde deg usikker. Det du ikke helt skjønte var forklaringen han ga deg. Du hadde gått igjennom samtalen deres flere ganger i hodet, og det gikk bare ikke opp for deg, hvordan han egentlig kunne komme på en så dårlig unnskyldning.. Du ble dratt ut av tankene dine da faren din ropte på deg. Du hadde prøvd å unngå å snakke med dem om deg og Justin i en lang tid nå.. Og med dem så mente du faren din og Pattie. Virket som om de på en måte hadde flyttet sammen, eller hva du skulle si. "Kom ned med en gang" ropte faren din. Du reiste deg opp fra senga, dro på deg en pysjbukse og subbet ned. 

Når du kom ned satt både Pattie, faren din og Justin i sofaen. Du møtte blikket til Justin, og du smeltet av øynene hans. Alt du ville var å kaste deg i armene hans og tilgi han, men istedenfor satte du deg på en stol, langt borte fra Justin. "Ja, hva var det som hastet så veldig?" spurte du litt frekt, og med en trøtt morgenstemme. Du visste at Justin synes morgenstemmen din var sexy, så du gløttet forsiktig bort på han, og da så du at han så på deg. Du bare fniste litt for deg selv, og så bort på faren din igjen. "Nei, jentami og Justin. Det har seg sånn at jeg og Pattie har tenkt på å flytte sammen. Så.." "HVA?" avbrøt du han. Faren din og Pattie så forskrekket bort på deg. "La meg snakke ferdig" sa faren din i en streng tone. Du bare nikket. "Så som jeg sa, vi er ikke helt sikre på hvilket hus vi skal velge, eller om vi bare skal kjøpe et helt nytt. Men nå vet dere det, og jeg håper dere godtar det også" sa han og så først på deg og så bort på Justin. Du så også bort på Justin, og han ga deg et blikk og mimte med leppene sine. "kan vi snakke" mimte han. Du nikket og gikk opp på rommet ditt. Justin kom like etterpå. 

"dn, jeg vet at det jeg gjorde var teit. Men du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg" begynte han. "Jeg har savnet deg også Justin" sa du lavt, men høyt nok til at han hørte det. Hele han lyste opp. "Så det betyr at du tilgir meg?" spurte han glad og satte seg ved siden av deg i senga. "jeg vet ikke Justin, alt har bare vært så vanskelig nå i det siste. Jeg tror jeg fortsatt trenger litt tid til å tenke" svarte du tilbake. Du så at han ble litt skuffet, men du håpet at han forstod. "Jeg skjønner" sa han og så ned. "Og nå som vi skal flytte sammen, så må vi hvertfall finne ut hva som skjer mellom oss, osv" sa du og så alvorlig på han. "Egentlig, så er det du som må finne ut av ting. For jeg vet fortsatt hva jeg vil" sa han og så deg dypt inn i øynene. Alt du ville var å tilgi han. Men for det første visste Even om hva som hadde skjedd mellom dere, og for det andre, så kom han aldri til å godta at dere ble sammen igjen. Så du kunne trygt si at du hadde en del å tenke over før dere flyttet sammen.. 

Hva tror dere dn bestemmer seg for? 

10 + kommentarer

Kommenter masse! Er så hyggelig når dere gjør det!

Beklager så mye for utrolig lite blogging, men jeg har vært veldig opptatt de siste dagene, og imorgen skal jeg muligens inn til Oslo. Så jeg får bare prøve å blogge fra mobilen mens jeg sitter på toget ellernoe. Men jeg lover dere at jeg skal bli flinkere, så stay tuned! 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 29:



Dn måtte få gjøre som hun selv ville, jeg skjønner hun utrolig godt, det jeg "gjorde" var galt, og det finnes egentlig ingen unnskylding for det. Men jeg håper innerst i hjertet mitt at hun tilgir meg en dag.

*Hjemme hos Dn*

"Ahh, endelig hjemme" ropte du inn i huset når du kom inn. Faren din kom til syne i gangen når du holdte på å ta av deg skoene. "Hei, jentami! Så godt det er å se deg" sa han glad og ga deg en klem. "Hei pappa, jeg har savnet deg" sa du og klemte ekstra godt rundt han. Rundt hjørnet kom Pattie også. "Neimen, hei dn" sa hun og ga deg en klem. "Hei Pattie" sa du og smilte. "Hvor er alle de andre hen?" spurte Pattie. "Nei, de er på Bahamas fortsatt. Jeg er den eneste som er hjemme" svarte du litt kort og kanskje litt frekt, før du presset deg forbi dem og opp på rommet ditt, før de fikk spurt deg om hva som hadde skjedd. Du la deg ned i senga de, gud som du hadde savnet den senga. Den var jo himmelsk! Men tilbake til saken. Du ville altså ikke at Pattie og faren din skulle finne ut av hva som hadde skjedd mellom deg og Justin. Egentlig hadde du ikke tenkt så mye på det. Selv om du savnet han noe helt sinssykt, så var det liksom noe annet som stod i veien for deg. Ikke visste du hva. Men det du visste var at det var godt å være hjemme igjen. Du lukket øynene dine forsiktig, og vips så var du i drømmeland. 

Neste dag våknet du ganske så tidlig, og det var også et par dager igjen av høstferien din. Så du bestemte deg for å ta deg en joggetur, bare for å klarne hodet litt. Du jogget rundt i omtrent en time, før du jogget tilbake til huset deres og dusjet og gjorde det en jente som regel gjør på badet. 

Du tok opp telefonen din og gikk igjennom kontaktlisten din, for å se om det var noen du kunne finne på noe med. Siden verken, Even, Chaz eller Ryan var her, så måtte du prøve å finne noen andre. Men du kom fort på at du egentlig ikke kjente så mange andre her, så det du bestemte deg for var å dra en tur til senteret for å se om du fant noe fint. Du kom fram til senteret og så deg litt rundt omkring, og fant faktisk ganske så mye fint! Men du savnet en av guttene som kunne holde deg med selskap. Og du savnet Justin. Pluttselig dunker du borti noen og alle posene dine faller over alt. "Oi, Unnskyld, det var ikke meningen i det hele tatt" sa en gutt som var omtrent på din alder. "Ehm, det går fint" sa du og begynte å plukke opp tingene dine. Gutten kom fort bort til deg og begynte å hjelpe deg. "La meg gjøre det godt igjen" sa han og møtte øynene dine. Han hadde vakre øyne, det kunne du si. "Neida, det går helt fint" smilte du og så vekk. "Nei, spis lunsj med meg, så kan vi bli litt bedre kjent samtidig. Jeg har nettopp flyttet hit" sa han og smilte til deg. "Okei, jeg er dn" sa du og rakte fram hånden din. "Benjamin" smilte han høflig tilbake og tok hånden din. Dere gikk bort til nermeste resturang og satte dere ned på et bord. 

"Så, hva vil du ha?" spurte han deg og smilte søtt. "Ehm, jeg tar en cæsarsalat og en cola" sa du og smilte tilbake. Han forsvant bort til disken og bestilte før han kom tilbake og satte seg ned ovenfor deg. "Så, hva er det du holder på med på fritiden?" spurte han deg. "Ikke så mye egentlig, det går for det meste i skole og venner. Gikk på dans der hvor jeg bodde før, men har liksom ikke funnet noen steder som de holder på med det her" svarte du og smilte igjen. Han smilte tilbake, og han hadde faktisk ganske så søtt smil. "Duda?" spurte du han. "Jeg danser faktisk jeg også, også skal jeg jo starte på ny skole her nede etter ferien, siden vi nettopp har flyttet hit" sa han og virket glad. Du lurte på hvorfor han var så glad, men du gadd ikke spørre han. "Så kult at du danser du også" sa du og smilte stort. "Hvilken skole skal du starte på forresten?" la du fort til. "jeg begynner på *random skole*" sa han og så deg dypt inn i øynene. "Åja, så kult. Der går jeg også" sa du og brøt blikket. For det begynte egentlig å bli veldig kleint. 

Dere snakket sammen en stund til før maten deres kom, og dere spiste og koste dere masse. Han fikk deg faktisk til å ikke tenke så mye på Justin. Og nå hadde du jo faktisk noen å være med, siden alle de andre fortsatt var i Bahamas. "Ey, jeg er alene hjemme. Du har ikke lyst til å joine da? Er så kjedelig der alene. Og du virker som en veldig søt jente" spurte han deg og smilte. "Jo, det kan jeg godt. Jeg skal bare ringe pappa å si ifra at jeg ikke kommer hjem med det samme" sa du og reiste deg opp for å ringe til faren din. Du ringte han og han sa det var helt greit. Du gikk tilbake til Benjamin og satte deg ned igjen. "Det var greit" sa du. "Flott, skal vi gå da?" spurte han deg. Du nikket og tok på deg jakken din før du reiste deg opp og begynte å samle sammen posene dine. Faktisk så var det ganske mange poser du hadde når du tenkte deg om. Rart at du hadde så mye penger igjen når du hadde vært på ferie, men jaja. Det gjør ingenting. "Her, la meg hjelpe deg" sa han og tok noen av posene dine. "Takk" sa du og smilte søtt til han. 

Dere kom fram til Benjamin sitt hus, og det så faktisk ikke så ille ut, ikke på utsiden hvertfall. 


Huset, Imagine hvordan det ser ut inni. 

"Wow, fint hus" sa du og glodde opp på det. Dere gikk inn og du fikk lagt fra deg alle posene dine og veska de på en stol i gangen. Dere satte dere ned i stua og du så deg rundt omkring. "Så, vil du se på en film ellernoe?" spurte han deg. "Ja, det kan vi" sa du og smilte til han. "Hvilken film vil du se?" spurte han deg igjen. "Ehm.. Bare velg en du" svarte du tilbake. Når filmen hadde startet merket du at det var en skrekk film, noe du hatet. Det så ut som om Benjamin merket dette. "Liker du ikke skrekkfilm?" spurte han. Du bare ristet på hodet, og tok et teppe rundt deg. Dere ble sittende å se på filmen og når den var ferdig var det ganske sent. "Nei, jeg får vel komme meg hjemover" sa du og reiste deg opp fra sofaen. "Vil du at jeg skal kjøre deg?" spurte han. "Neida, det går fint, jeg kan ta taxi jeg" sa du og smilte. Du ville ikke at han skulle vite hvor du bodde, hvertfall ikke enda. "Okei, jeg ringer og bestiller til deg jeg" sa han og tok fram telefonen sin. Når han var ferdig snudde han seg mot deg og smilte. "Kan jeg få nummeret ditt?" spurte han og rakte deg mobilen hans. Du tastet inn nummeret ditt, og hørte tuting utenfor. "Det er nok taxien min" sa du og smilte. "Ja, det var koselig å treffe deg dn, kanskje vi sees igjen snart" sa han og åpnet armene sine, som et tegn på at du skulle gå inn i de. Du ga han en forsiktig klem og gikk ut døren og lukket den etter deg... 

Er dette en ny flørt? Har dn kommet seg over Justin allerede? Hva tror dere skjer videre?

6+ kommentarer

 

Beklager for sen og kjedelig del. Men er så opptatt disse dagene. Og bare så jeg sier ifra, tror ikke det kommer noen del imorgen, for jeg skal først på jobb, også skal jeg feire bursdagen min. Kan hende det kommer en kort del litt sent på kvelden. Men det får jeg se på! Og vær så snill og kommenter noe annet enn "meer" osv. Det er kjedelig.. 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 28:



Beklager så mye for at det ikke har kommet noen del før nå! Men har vært så opptatt idag, har bursdag snart, og mye og ordne til det siden jeg må hjelpe mamma såpass mye siden hun har brekt armen! Men her kommer hvertfall en del, så LOVER jeg at jeg skal bli bedre!

"Si noe da dn." sa han gråtkvalt. "Jeg.." begynte du. Justin så kjempespent opp på deg. 

"Jeg har veldig lyst til å tilgi deg, men.." startet du før Justin avbrøt deg. "men hva?" sa han fort og lyste opp. "Men, det du gjorde var feil. Uansett om du trodde det var meg eller ikke. Du kysset en annen jente, eller rettere sagt klinte med en annen jente mens du var sammen med meg. Utroskap er noe jeg ikke takler i det hele tatt. Jeg trodde du var anderledes enn andre gutter, men du har bevist at du er akkurat som alle andre" sa du og du kjente flere tårer renne nedover kinnet ditt. Dettte var tungt for deg å si. Alt du ville nå var å dra hjem og bare ligge i din egen seng, og skjemme deg sikkelig bort. Uten å tenke på gutte problemer eller noe som helst annet. Du elsket Justin, det var ikke det. Men du trengte bare litt tid å tenke på. "Så det du mener er at det er fullstendig over for oss`?" spurte Justin deg. "Nei Justin. Jeg bare trenger tid til å tenke. Så det jeg gjør er at jeg drar hjem, og tenker over saker og ting. Også kommer jeg tilbake til deg når jeg er klar. Så du trenger ikke å ringe meg eller noe, og heller ikke komme på døra mi. Jeg kommer til deg når jeg er klar. Og det er ingen grunn til å mase før det" svarte du. Dette ville du ikke gjøre i det hele tatt.. Men det var noe du måtte følte du. 

*Neste dag*

Justin sitt POV:

Det dn sa til meg igår, var noe av det tyngste jeg hadde hørt. Tenk å høre det av jenta du elsker. Men hun sa at det fremdeles var håp for oss. Noe jeg håper inderlig på. Chaz hadde vært veldig oppmerksom på hva som skjedde mellom meg og dn, men han hadde fortsatt ikke funnet ut av det. Kanskje jeg burde fortelle han det? Han er jo tross alt bestevennen til både meg og dn. Så han har rett til å vite det. Det var sykt kjipt at dette skulle skje på ferien vår, hvor jeg og dn liksom skulle ha tid for oss selv. Men neida. selvfølgelig kom det noe i veien som måtte ødelegge. Jeg burde vist at Caitlin pønsket på noe, siden hun la sånn ann på meg. Det var faktisk ikke første gangen på denne ferien hun hadde gjort det. Jeg bare merket det ikke før jeg tenket over det i ettertid. 

Dn skulle dra idag. Jeg ville ikke at hun skulle dra i det hele tatt. Dette ødelegger resten av ferien for alle. For jeg kjenner meg selv, og jeg vet at jeg kommer til å være ekstremt deppa nå som dn ikke er her lenger. Det er hun som lyser opp dagen min, og nå som hun kanskje ikke lenger er min engang, så vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå for meg. Jeg er også ekstremt overrasket over at ingen paparazzier har klart å funnet oss enda. Men tilbake til saken. Dn måtte få gjøre som hun selv ville, jeg skjønner hun utrolig godt, det jeg "gjorde" var galt, og det finnes egentlig ingen unnskylding for det. Men jeg håper innerst i hjertet mitt at hun tilgir meg en dag.

Tror dere Dn tilgir Justin? Hva vil dere skal skje videre, og plis vær litt bedre til å kommentere da folkens :) trenger forslag. Litt tynt på kreativiteten akkurat nå!

5+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)


You are my everything, del 27:



Da fortsetter jeg med historien min! Si ifra hvis det er noe spesielt dere vil ha med videre! :)

Jeg fortsatte og stryke hun på ryggen, og etter en stund hadde hun sovnet. Jeg måtte finne ut hva som hadde skjedd! 

*dn* sitt POV: 

Du våknet dagen etter med en dundrende hodepine. Du merket godt at du hadde gråtet igår for å si det sånn! Så du tenkte at en dusj ville gjøre susen. Hvertfall litt. Du stod lenge i dusjen og bare drøyde det med å innse hvilke problemer du og Justin egentlig hadde. Når du tenkte deg om, så visste du ikke om dere fortsatt var sammen eller ikke. Det eneste du visste var at det var alt for lenge siden du hadde kjent leppene hans på dine, og de sterke armene hans rundt deg. Men når han gjorde som han gjorde, så måtte du tenke deg litt om. Du kunne ikke tilgi han enda. Du gikk ut av dusjen og surret et håndkle rundt deg før du gikk ut på rommet ditt igjen. Eller ditt og Justin sitt. Du skvatt da du kom ut, for der satt Justin på sengen med et trist blikk ned på beina sine. 

"Justin?" spurte du gråtkvalt. Han så fort opp og smilte skevt til deg, men du så på lang vei at det var falskt. "Ja.. Vi må snakke dn.." sa han og så fortsatt ikke på deg. Du sukket. Kanskje litt for høyt. For hodet til Justin reiste seg og øynene hans møtte dine. Alt du egentlig ville var å kaste deg over han og si at alt var bra, men det han hadde gjort var ikke snilt gjort! "Greit, snakk" sa du i en litt frekk tone. "Kan du bare la meg forklare hva som egentlig skjedde når du kom inn?" spurte han, og ga deg de søteste øynene du noen gang hadde sett. "Ja, fortell" sa du like care. Men egentlig var du kjempespent på hva han skulle si. "Nei, du skjønner at når du kom inn, så trodde jeg at det var deg jeg lå å klina med. For jeg lå og sov jeg.. Før jeg hørte at det kom noen inn på rommet mitt, eller vårt. Også kjente jeg noen som satt seg oppå meg, og da trodde jeg jo selvfølgelig det var deg. Så jeg åpnet ikke øynene mine, også kjente jeg noen lepper på mine, og jeg kysset tilbake. For jeg tror jeg var sånn halvveis i drømmeland og halvveis våken. Men jeg lover deg dn, det varte ikke lenge i det hele tatt" sa han og flere tårer hadde rent nedover kinnet hans mens han fortalte. Du synes så synd på han. Men du var fortsatt kjempesur. "Si noe da dn." sa han gråtkvalt. "Jeg.." begynte du. Justin så kjempespent opp på deg. 

Hva tror dere dn, svarer? 

Beklager for kort del. Men det er alt jeg rekker akkurat nå! Det kommer mer imorgen, lover! 

- Heidi (gjesteblogger)

Before I die #29 siste del



 

«Hvis du bare forteller han hvorfor du ba han gå så kommer han til å skjønne» sa Justin og trakk meg inntil seg. Jeg nikket svakt med hodet.

Det banket på døren og Jason kom inn. «Unnskyld» sa han og gikk bort til sengen. Justin reiste seg opp og gikk ut av rommet så vi fikk snakket. «Går fint» sa jeg og satte meg opp. «Sikker?» spurte han. Jeg nikket. «Tør jeg spørre hva som har skjedd mellom deg og Mike?» spurte jeg. «Vi var ganske gode venner før, men så skiftet jeg gjeng og hadde sex med dama hans» sa Jason. Jeg nikket svakt. «Hvordan kjenner dere hverandre?» spurte han. «Vi har vært bestevenner i noen år nå» sa jeg og smilte. Jason nikket.

 

«Er du sur på meg?» spurte han. «Hvorfor skulle jeg være sur på deg?» spurte jeg forvirret. «Siden han er sur på deg på grunn av meg» sa han. «Når jeg får forklart så er jeg sikker på at alt ordner seg» sa jeg og smilte. «Klem?» spurte han og smilte søtt. Jeg lo og nikket. Jason så å si overfalt meg så jeg datt bakover med han over meg. «Jeg vet du elsker meg, men det må være måte på» lo jeg. Jason trakk seg fra klemmen og bare lå og så på meg.

 

«Hva er det?» spurte jeg. «Jeg er glad vi møttes på flyplassen» sa han og smilte. «Jeg også» sa jeg og smilte. Jason flyttet seg fra meg og la seg ved siden av meg. «Jeg elsker deg» smilte Jason. «Jeg elsker deg også» smilte jeg og kysset han på kinnet. Vi lå en god stund og snakket før vi gikk tilbake til stuen der Justin og Harry satt og så på tven. Sosiale x1000. «Hva skjer?» spurte jeg og satte meg på fanget til Justin mens Jason satte seg på en ledig plass i den andre sofaen. «Venter på at pizzaen skal komme» sa Justin og smilte. «Når bestilte dere den?» spurte jeg. «En stund siden, den burde komme nå snart» sa Justin.

 

1 år senere
«Damion» ropte jeg. «Ja» sa han og kom løpende bort til meg. «Skal vi dra nå?» spurte jeg. Han nikket og smilte stort. «Må du si hade til Justin først» sa jeg da jeg så Justin komme. «Hade Justin» sa han og ga han en klem før han gikk tilbake til meg. «Hade vennen» sa Justin. Jeg løftet Damion opp. «Hade» sa Justin og kysset meg kjapt. «Hade» sa jeg og smilte før vi gikk. Jeg skulle gå med Damion til barnehagen så skulle jeg på jobb.

Dere er kanskje nysgjerrig på hva som har skjedd det siste året? Ja, jeg og Justin var sammen. Vi hadde adoptert Damion siden foreldrene ikke hadde tid til han og ville ikke at han skulle komme til noen han ikke kjente. Justin hadde også flyttet inn, så jeg, Justin og Damion bodde i leiligheten min, eller vår nå i New York. Jeg hadde fått meg en jobb og Damion var begynt i barnehagen jeg besøkte, som dere sikkert husker.

Before I die

  1. Visit the Eiffel tower
  2. Eat Italian pizza in Italia
  3. Visit the Great Wall of China
  4. Kiss a random in the rain
  5. Hug a penguin
  6. Send a message in a bottle
  7. Kiss a random on new years eve
  8. Go to Africa
  9. Adopt a child
  10. Fall in love

 


Hva syntes dere om historien?

Sorry for at den ble så kort, og brått avsluttet, men jeg er helt tom for ideer. Hun andre gjestebloggeren fortsetter på sin historie nå og hvis hun er ferdig før Rikke begynner på sin så skal jeg legge ut en til historie her :)

- Andrine

True love.. not really #5 siste del



Vi hadde flyttet til Las Vegas og skulle på date nå. Jeg var blitt litt betatt av henne, noe som sugde siden jeg ikke kunne falle for henne. Jeg var Jason McCann, en følelsesløs faenskap som gjorde hva som helst for å gjøre sitt eget liv så bra som mulig. Jeg vurderte å drepe Sophie, men klarte ikke. Jeg var jævlig betatt av henne. Hvis Alex fikk vite det så var jeg død, mildt sagt. Jeg sa bare at jeg latet som jeg var sammen med henne så hun ikke mistenkte noe.

 

Sophies synspunkt
Vi satte oss inn i bilen og Jason begynte å kjøre. «Hvor skal vi?» spurte jeg og smilte til han. «Overraskelse» sa han og smilte. Han tok hånden min og flettet fingrene våre sammen mens han kjørte. «Skal vi kjøre langt?» spurte jeg. «Nja, litt kanskje» sa han. «Kanskje?» spurte jeg. «Jeg har ikke tatt tiden de gangene jeg har kjørt dit før» sa han. «Oja. Hva skal vi gjøre der?» spurte jeg. «Nok spørsmål, vi er sikkert snart fremme» sa han og lo.

Jeg likte Jason når han var sånn her. Han ble fort sint, veldig sint. Han hadde sinneproblemer, mildt sagt. Men jeg elsket han for det om. «Vi er fremme nå» sa Jason og stoppet bilen. Vi var med en passe stor og ganske koselig hytte. Vi gikk ut av bilen og tok tingene våre før vi gikk inn i hytten. «Hvor lenge blir vi her?» spurte jeg. «Noen dager» svarte Jason og smilte. «Hva hadde du planlagt å gjøre her da?» spurte jeg like etterpå. «Slappe av» sa han og la hendene sine rundt midjen min. Jeg nikket og smilte.

 

«Hva vil du gjøre nå?» spurte Jason etter en liten stund med bare avslapping på sofaen. «Hva er det å gjøre her?» spurte jeg og snudde meg sånn at jeg så på han. «Bade i sjøen, gå tur i skogen, kose oss her» sa han og begynte å tenke på flere ting å gjøre. «Vi kan kose oss» sa jeg og la meg halvveis oppå han. «Jeg er enig i den» sa han og smilte. Jeg kysset han og det tok ikke lang tid før han kysset tilbake. «Jeg elsker deg» sa han da han trakk seg fra meg. Ja, han hadde sagt det flere ganger før, men det var noe med måten han sa det på nå som fikk meg til å tro enda mer på han. «Jeg elsker deg også» sa jeg og smilte før jeg kysset han igjen.


Hva syntes dere om historien/imaginet? :)

- Andrine

True love.. not really #4



Jeg tenkte hele tiden på det å flytte herifra. Da hadde det vært mindre sjanse for å finne henne. Jeg hadde jo kontakter i Las Vegas så det måtte bli dit, men når? Hun måtte farge håret, jeg har kjøpt litt annerledes klær enn hun har brukt før og vi skulle flytte til Las Vegas. Ingen kom til å skjønne det. «Hva tenker du på?» spurte Sophie plutselig. «Ingenting» sa jeg fort. «Hvordan det?» spurte jeg like etterpå. «Du virket så» sa hun og tenkte litt. «Rar» sa hun litt etterpå. «Det er en overraskelse» sa jeg og smilte. Fikk bare håpe hun gikk på det.

 

Vi spiste ferdig og gikk inn i stuen for å se på tv. Hun satt i armkroken min og halvsov. For å være ærlig, så likte jeg dette. Jeg hadde aldri blitt elsket av en person før. Foreldrene mine døde da jeg var liten og Alex syntes jeg bare var i veien. Jeg visste at hun egentlig ikke elsket meg, men det ga jeg faen i. Jeg ville leve et normalt liv, noe jeg aldri kom til å gjøre. Jeg kunne ikke kontrollere sinnet mitt, så jeg kom sikkert til å bli sint på henne snart noe som mest sannsynligvis ville føre til at hun ble redd meg. Jeg håpet bare hun ikke kom til å få tilbake hukommelsen sin igjen. Hvis hun gjorde det var jeg fuckd.

«Kom» sa jeg og tok hånden til Sophie og gikk opp trappen og på badet. «Hva skal vi?» spurte hun forvirret. «Farge håret ditt» sa jeg og smilte. «Hvorfor det?» spurte hun enda mer forvirret. «Du hadde tenkt å farge håret ditt, men det ble det ikke noe av siden du falt og slo deg» sa jeg og smilte. «Da så» sa hun og lo litt. Jeg tok hårfargen i håret hennes. Jeg gledet meg til å flytte til LV igjen. Jeg hadde bodd der før og savnet stedet og folkene. Jeg måtte bare kjøpe en leilighet som jeg og Sophie kunne bo i og få tak i penger.

2 uker senere
«Babe kommer du?» ropte jeg til Sophie. Hun husket fortsatt ingenting. Jeg hadde fått tak i falsk ID til henne og bankkort, jeg hadde gode kontakter. «Kommer» ropte hun tilbake og ikke lenge etterpå var hun like ved siden av meg. «Damn girl» sa jeg og kysset henne. «Du ser nydelig ut» sa jeg da vi trakk oss fra hverandre. «Takk, du ser bra ut du også» sa hun og smilte. Jeg bare smilte og flettet fingrene våre sammen før jeg begynte å gå ut døren.


- Andrine

True love.. not really #3



«Hva er det?» sa jeg mens jeg så på hårfarger, hun måtte bli minst mulig gjenkjennelig. Alex ringte. «Har du hørt det?» spurte han. «Hørt hva?» spurte jeg og tok frem en helt mørk brun farge før jeg gikk videre og kjøpte andre diverse saker. «Dattera til Eminem er forsvunnet» sa han. «Hun er hos meg» sa jeg og så meg rundt. Det var ganske lite folk her. «Du vet du kommer til å sitte inne for livstid hvis noen finner ut av det?» sa han litt redd. Han var broren min, hva kunne jeg forvente. «Ingen kommer til å finne det ut, slapp av» sa jeg. «Men jeg skal betale nå, så snakkes» sa jeg like etterpå og la på.

 

Sophies synspunkt(Bruker Sophie hele tiden nå)
Jeg gikk ut av badet med et håndkle rundt meg og så etter klær. Jeg hadde jo ingenting her. Vi hadde sikkert akkurat kommet hit og enten ikke pakket ut eller så hadde vi sikkert bare dratt uten klær, at vi skulle kjøpe. Jason hadde en t-skjorte på gulvet som jeg kledde på meg før jeg gikk ned. Huset var ganske fint. Jeg gikk inn på kjøkkenet siden jeg sultet. Var ingenting her som fristet så jeg gikk inn i stuen og så på tv til Jason kom.

Ytterdøren åpnet og lukket seg, sikkert Jason. Jeg gikk inn på kjøkkenet og så på Jason pakke ut. Han snudde seg da han var ferdig og så på meg fra topp til tå. «Damn» sa han for seg selv og slikket seg på leppene. «Jeg har kjøpt klær, hårfarge og mobil til deg» sa han da han datt ut av transen sin og pekte på bordet. «Jeg går opp og skifter da» sa jeg og smilte til han.

Jasons synspunkt
Sophie gikk opp på for å skifte mens jeg ordnet maten. Jeg kunne ikke akkurat klage på kroppen hennes, hun var jævlig digg. Jeg stekte kjøttet, for å være ærlig så var jeg egentlig en ganske god kokk. Jeg la kjøttet på 2 fat og la litt salat og stekt potet også der. «Er maten ferdig alt?» spurte Sophie overrasket bak meg. Jeg tok et fat i hver hånd og snu meg mot henne. «Ja, sitt ned» sa jeg og la fatene på hver sin side av bordet og hentet en colaboks til hver. Jeg hadde sykt lyst på noe med alkohol, men det fikk vente.


Tusen takk for kommentarene! <3

- Andrine

True love.. not really #2



Hailie/Sophies synspunkt
Jason kysset meg på nakken. Det var så deilig. Han flyttet leppene sine fra nakken og til leppene mine. Dette føltes så rett, men samtidig så galt. Jeg orket ikke å bry meg, vi var trossalt sammen. Han dro toppen min av meg og kysset meg nedover til brystet. Han tok hånden som han tidligere hadde hatt på ene brystet mitt bak på ryggen og fjernet bh-en. Han fortsatte nedover til han kom til buksekanten. Han åpnet buksen og dro den og stringen min av meg før han satte seg opp og tok av seg klærne sine.

Han kom inn i meg og gikk hardt inn og ut. Det var så deilig! Den tanken jeg hadde om at dette var galt ble i hodet mitt, men den om at dette var rett ble større og større. Hvorfor skulle dette ikke være galt liksom? Det er jo ingenting galt med å ha sex med kjæresten sin. Jeg elsket han jo. Vi holdt på helt til vi kom. Jason la seg andpustent ned ved siden av meg. «Wow» sa han. «Ja» sa jeg like etterpå. Jeg snudde meg mot han og så på han. «Hva er det?» spurte han og snudde seg mot meg. «Jeg elsker deg» sa jeg og kysset han. Han kysset fort tilbake og snudde oss så han lå oppå meg.

Jasons synspunkt
«Jeg elsker deg» sa Hailie, eller Sophie og kysset meg. Jeg smilte og kysset tilbake før jeg snudde oss så jeg lå over henne. Det her gikk jo supert. Hun hadde ingen mistanker, og hun trodde hun elsket meg. Jeg måtte ærlig innrømme at hun var jævlig god, noe som var et stort pluss. Vi lå og klinte en stund før hun trakk seg fra meg. «Jeg elsker deg også» sa jeg og smilte til henne. Jeg måtte jo spille med så hun ikke fikk noen mistanker.

 

Jeg reiste meg opp og begynte å kle på meg. «Hvor skal du?» spurte Hailie, nei glem det, Sophie. Jeg kan ikke blande dem når jeg snakker til henne, eller hvem som helst for den sakt skyld så derfor må jeg bruke Sophie hele tiden. «Butikken» sa jeg og smilte. Jeg brukte aldri å smile til vanlig, men nå måtte jeg. «Får jeg være med?» spurte hun og smilte søtt. «Du kan jo ta deg en dusj eller noe så kommer jeg snart tilbake?» sa jeg og gikk bort til henne. «Greit da» sa hun og ordnet furteleppe. Jeg lo og kysset henne kjapt før jeg gikk.


- Andrine

True love.. not really #1



«Det var pappa, jeg må hjem» sa jeg trist og så på Michael, kjæresten min. «Kan du ikke sove over?» spurte han og tok armene sine rundt midjen min. «Sorry, jeg må bli med pappa til Los Angeles i morgen» sa jeg og smilte skjeft. Jeg ville ikke dra. «Vær forsiktig da» sa han og kysset meg på leppene. «Jeg elsker deg» sa jeg da vi trakk oss fra hverandre. «Elsker deg også» sa han og kysset meg på nytt før jeg gikk.

Jeg og Michael hadde vært sammen i litt over 1 år. Pappa likte han, noe som var et pluss siden pappa ikke likte at jeg var med gutter, men Michael gikk fint. Mobilen min ringte så jeg ok den opp fra lommen. Lucas, en av mine beste venner. Jeg trykket på den grønne knappen og tok den inntil øret. «Hei kjekken» sa jeg og smilte. Jeg hadde ikke snakket med han på lenge. «Hei babe» sa han. «Hva skjer?» spurte han like etterpå. «Er på tur hjem fra Michael» sa jeg. «Der?» spurte jeg like etterpå. Det var gjennom Lucas jeg og Michael hadde møttes.

 

Jasons synspunkt
Jeg gikk rundt i New York og så etter noen jeg kunne kose meg litt med. Det begynte å bli lenge siden sist. Jeg hørte en jente snakke så jeg så meg rundt, blikket mitt stoppet på en blond jente som gikk og snakket i mobilen. Det var mørkt ute så jeg så henne ikke så godt, men det lille jeg så var ganske så bra. Jeg fant noe jeg kunne slå til henne med så jeg fikk henne bevistløs før jeg gikk bort til henne. Jeg slo til henne, hardt nok til at hun mistet bevisstheten, men ikke så hardt at jeg drepte henne. Jeg hadde lært meg hvor hardt folk tålte å bli slått. Jeg tok opp mobilen hennes og la på før jeg løftet henne opp og la henne inn i bagasjerommet i bilen. Alt jeg håpet på var at hun var like digg eller enda diggere enn hun virket.

Hailies synspunkt
Jeg våknet av at noen snakket. Jeg åpnet øynene sakte for å se hvem det var. Det var en gutt på min alder. Han hadde brunt hår, muskuløs kropp og så ikke så verst ut. Han la på og så bort på meg. «Så du er våken?» spurte han. Jeg nikket. «Hvem er du?» spurte jeg forvirret. «Jason» sa han kort. «Hvor er jeg?» spurte jeg like etterpå. «I skogen» sa han. «Hva gjør jeg her?» spurte jeg forvirret. Han så rart på meg. «Husker du ikke?» spurte han. Jeg ristet på hodet. «Hvem er jeg?» spurte jeg.

 

Jasons synspunkt
«Hvem er jeg?» spurte Hailie. Ja, jeg hadde klart og kidnappet datteren til Eminem, god jobb. Men det virket ikke som om hun husket noe fra tidligere. «Sophie» sa jeg og smilte. Dette kunne jeg utnytte. «Du svarte ikke på hvorfor vi var i skogen» sa hun. Jeg gikk bort til henne. «For å få litt tid for oss selv» sa jeg og kysset henne på nakken. «Er vi sammen?» spurte hun overrasket. «Ja» sa jeg og lente meg over henne så hun datt bakover. «Men hvorfor husker jeg ikke noe?» spurte hun forvirret. «Du datt og slo hodet ditt da vi var ute i sted» sa jeg og smilte lurt før jeg kysset henne på nakken igjen. Hun skulle til å si noe, men jeg kom henne i forkjøpet. «Ikke mere snakk nå, vi kan heller kose litt» sa jeg flørtende og flyttet ene hånda mi på brystet hennes.


- Andrine

Info om blogging



Hei :)

Jeg har et imagine på noen få deler som jeg tenkte å legge ut nå mens jeg sliter med hodepine så bloggen ikke blir helt tom. Så jeg legger ut en del i kveld, noen i morgen og noen på søndag så skal jeg prøve å begynne med bedre blogging fra mandagen. Sorry, men jeg klarer ikke sitte på pcen i flere timer så det må dessverre bare bli sånn.

EDIT: Det er 5 deler og jeg legger ut en i kveld da jeg får bildeopplasteren til å virke også to på lørdag og to på søndag :)

- Andrine

Tilbake!



Hei, da er jeg tilbake fra turen min til maldivene. Jeg vet ikke om jeg skal vente med å fortsette med historien, eller om jeg bare skal fortsette med en gang! Hvis dere vil kan jeg legge ut bilder fra turen min, men si meg hva dere vil angående fortsettelse av historien, "You are my everything", så skriver jeg en del så fort som mulig hvis dere vil det! :)

- Heidi (gjesteblogger)

Before I die #28 kort



«Jeg ga han feil cd» sa han.

Jeg stoppet bilen. «Jeg sa jo hvorfor» sa han fort. «Ja, men vi er fremme» sa jeg og åpnet bildøren. Jason gikk også ut av bilen og rundt den. «Faen du er stygg» sa han surt. «Jeg vet at du elsker meg» sa jeg og kysset han på kinnet. Han sa ingenting. Vi tok heisen opp og gikk bort til leiligheten. «Hvor lenge blir du?» spurte jeg da vi kom frem til døren. «En uke» sa han. Jeg nikket og låste opp leiligheten før jeg gikk inn med Jason bak meg.


// Mike

«Hva faen gjør du her?» nesten ropte Jason da vi kom inn. Jeg så forvirret på han før jeg så på guttene. Justin, Harry også var Mike kommet. «Jeg skulle akkurat til å spørre deg om det samme» sa Mike surt. «Hva skjer her?» spurte jeg forvirret og så fra Mike og til Jason. «Du har besøk av en jævla kuksuger» sa Jason surt. Jeg så på han at han kom til å klikke når som helst. «Hvordan kjenner dere hverandre?» spurte jeg. «Han fyren jeg snakket om som vil drepe meg» sa Jason kort. Jeg så på begge at de ville drepe hverandre.

«Mike, kan ikke du komme tilbake en annen gang istedenfor?» spurte jeg. «Velger du seriøst McCann foran bestevennen din?» spurte han skuffet. «Jeg velger ingen, men Jason har ingen annen plass å dra» sa jeg. «Bare vær sånn» sa han surt og gikk ut døren. Fuck. «Takk» sa jeg kort til Jason før jeg gikk inn på rommet mitt og la meg ned i sengen. Det banket på døren, men jeg orket ikke svare. Like etterpå åpnet og lukket døren seg.

 

«Går det bra?» spurte Justin og la seg ned ved siden av meg. Jeg trakk på skuldrene. «Bestevennen min er sur på meg siden jeg har søskenbarnet mitt, som også er den eneste jeg har av familie igjen på besøk» sa jeg. «Du kjenner Mike, dere blir sikkert venner igjen før du vet ordet av det» sa han støttende. Jeg ristet på hodet. «Du skulle sett skuffelsen i øynene hans» sa jeg. «Hvis du bare forteller han hvorfor du ba han gå så kommer han til å skjønne» sa Justin og trakk meg inntil seg. Jeg nikket svakt med hodet. 


- Andrine

infoo



Hei

Jeg er ikke sikker på om det kommer noen deler i dag heller siden jeg er hjemme fra skolen siden jeg har ganske vondt i hodet og litt svimmel. Jeg skal prøve å skrive en kort del, men hvis jeg får for vondt i hodet så blir det ikke noe.

- Andrine

Info



Hei :)
Jeg har ganske vondt i hodet akkurat nå, bruker å ha det så jeg vet ikke når/om det kommer ny del idag. Håper ikke dere hater meg, men er dessverre ikke noe jeg kan gjøre med det.

- Andrine

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits