Juni 2011

You are my everything, del 44:



1 år senere:

Etter hytteturen som du var med på, sammen med alle de andre. Så hadde det ikke skjedd så mye. Du hadde gått ut av skolen, og for tiden så jobbet du bare. Justin hadde du ikke hørt fra siden hytteturen. Kanskje han ga opp? Jaja, det gadd du hvertfall ikke tenke på. Men det som var det rare var det at du ikke hadde hatt noen kjæreste siden Justin. Du følte at det ikke ble riktig på en eller annen måte. Hadde du fortsatt ikke kommet deg over han? 

Du hadde også funnet deg et sted for deg selv, her i Atlanta, mens Even hadde flyttet til California med den nye dama hans, og du hadde egentlig ikke så mye kontakt med han. Noe som var ganske rart, siden dere hadde vært uadskillige siden fødselen. Du savnet han utrolig mye, og det gjorde faren din også. Pattie og faren din var også sammen enda, og de snakket faktisk om å gifte seg. DET ble bare helt feil. Da ble du i familie med Justin? Jaja. Det får gå som det går. 

Pluttselig ringer telefonen din. Uten å sjekke hvem det var, så tok du den. "Hallo?" sa du. "Hei dn" sa personen tilbake. "Hei Even! Hvordan går det med deg?" spurte du glad. Det var kjempe lenge siden du hadde snakket med han nå. "Jo, det går fint med meg, hva med deg?" spurte han deg. "Det går bra med meg også! Var det noe du lurte på, siden du ringte meg?" spurte du han. "Nei, eller jo! Bare lurte på om du hadde lyst til å komme en tur på besøk, jeg har fri en uke nå skjønner du" sa han glad tilbake. "Ja! Det hadde vært kjempe koselig!" svarte du tilbake. "Så bra, når kan du komme?" spurte han deg. "Hva med imorgen? Jeg kan bestille billetter nå" svarte du tilbake. "Ja! Da sees vi imorgen søss, gleder meg" sa han og la på. Du fant fram kofferten din, og begynte å pakke. 

Du pakket til du var helt ferdig, og da begynte det å bli ganske sent, så du bestemte deg for å legge deg. Du sovnet kjapt. Neste morgen våknet du utrolig tidlig, kanskje ikke så rart, siden du skulle dra ganske tidlig også! Du gikk inn på badet og tok deg en rask dusj, før du stelte deg og la resten av tingene dine i kofferten din. Du hadde bestemt deg for å være hos Even i en uke, og du hadde faktisk ikke snakket så mye med dama hans, så du gledet deg til å bli bedre kjent med henne. 

Hos Even:

"EVEEN!" ropte du utover hele flyplassen, og løp mot han. Du hoppet opp i armene hans, og klemte han lenge! Gud så deilig det var å se han igjen. "Hei søss" sa han når dere trakk dere fra hverandre. "Skal vi gå?" spurte han og tok kofferten din. Du bare nikket og fulgte etter han. 

Da dere kom hjem, var det helt stille. "Hvor er dama de?" spurte du han når dere kom inn døren. "Hun er bare ute å ordner noen greier. Hun kommer snart tilbake" sa han og smilte. "Du har forandret deg" sa han etter en stund med stillhet. "Har jeg? Hvordan da?" spurte du han. "Kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe anderledes med deg, siden sist jeg så deg" svarte han tilbake. "Hmm.. Nå er det jo en stund siden du har sett meg også da" svarte du og smilte. "Sant. Kom så skal jeg vise deg hvor du skal sove" sa han og reiste seg opp. Du reiste deg opp du også, tok med deg kofferten din, og fulgte etter han. 

"wow, fint rom" sa du og så deg rundt. "Glad du liker det! Bare gjør deg til rette osv. Jeg bare går ned å starter på middagen" sa han og smilte før han gikk ut av rommet. Du studerte rommet ditt litt, og begynte smått og pakke ut. Etter en stund gadd du ikke mer, så du bestemte deg for å gå ned. Når du kom ned gikk du inn på kjøkkenet. Og der satt det en person som var veldig kjent. Når han hørte deg, snudde han seg rundt, og du fikk et stort sjokk.. 

Hvem tror dere det er? 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 43:



Du lot det gå for denne gangen, men du visste at de hadde noe på gang... 

"CHAZ?" ropte du utover i hele huset. Chaz kom løpende ned trappa og så forvirret på deg. "Hva er det?" spurte han kjapt. "Egentlig ingenting, men vil du gjøre noe med meg?" Spurte du sukkersøtt. "Jeg satt å gama med de andre" sa han surt. "Plis da? Jeg kjeder meg så mye" sa du og lagde furteleppe, for du visste at han ikke kunne motstå den. "Okei da, men hva med Camilla?" spurte han deg igjen. "Hun sovna istad når vi satt og snakket. Så nå har jeg ingenting å gjøre" sa du lei deg. "Okei, hva skal vi gjøre da?" spurte han. "hmm.." sa du og tenkte deg om. "Vi kan ha snøball krig?" spurte du glad. "Jaa! Kom så går vi ut" sa han og dro deg med ut. "Halloo, vi har ikke klær på oss ellernoe.. sånn yttertøy liksom" sa du forvirret. "Gjør ikke noe! Vi tar en tur i bastuen etterpå" sa han og smilte. Med en gang dere kom ut heiv han deg i snøen, og fy søren og kaldt det var. Dere hev hverandre rundt i snøen, og akkurat nå satt du oppå magen hans og kastet snø i ansiktet hans. Døren bak dere åpnet seg, og Justin og Even kom til syne. "Hva driver dere med?" spurte Justin. "Vi har snøballkrig vell.. Eller er ikke akkurat snøballer vi lager da. Men ja dere skjønner" svarte Chaz tilbake med masse snø i ansiktet. "Fett, vi blir med!" sa Even og hoppet oppå meg og la meg ned i snøen. Justin kom bak og mens Even holdt deg nede puttet Justin masse snø i nakken og bak på ryggen din. "Ææææææ, 2 mot en er feigt" svarte du surt. Du fikk kastet Even av deg, og du heiv deg over Justin, for å ta hevn. "DN!! Det er kaldt" ropte han når du hadde puttet masse snø på magen hans. "Da vet du hvordan jeg følte det" sa du og smilte ondt. Han rullet seg rundt, sånn at han lå oppå deg. Og han stirret deg inn i øynene. Hver gang du så han i øynene smeltet du helt. Du bare lå der lenge å så inn i øynene hans, og du så at hodet hans nermet seg ditt. Skulle han virkelig kysse deg nå? Etter alt dere hadde vært igjennom. Var du virkelig klar for å tilgi han? 

Han var bare et par cm unna leppene dine, og du kunne kjenne mintlukten fra munnen hans. Rett før leppene deres traff hverandre, snudde du deg rundt, og fikk ristet Justin av deg før du løp inn igjen. Nå var du virkelig kald. Du og Chaz og resten av de andre gikk inn i bastuen, og selvfølgelig satt du der bare i undertøy. Var greit at Even og Chaz hadde sett deg sånn før, Justin og faktisk. Men du følte det ble litt feil, ettersom du visste at Justin fortsatt hadde følelser for deg. Du hadde jo det for han også, men du var ikke klar for å tilgi han. Han hadde jo ikke kjempet noe særlig for deg enda. Men du måtte vel bare vente å se. 

Dette var den siste kvelden dere var her, så du hadde lyst til å kose deg sammen med alle. Du gikk opp til rommet til deg og Camilla, og hun lå der og sov enda. Så du bestemte deg for å ta en varm dusj. Du stod lenge i dusjen og bare kjente varmen kom sakte men sikkert inn i kroppen din igjen. Du ble ferdig og surret et håndkle rundt håret ditt, og et rundt kroppen din, før du gikk ut til rommet deres igjen. Nå var Camilla våken, og hun satt å skrev på telefonen sin. "Hei syvsover" sa du og lo litt. "Hei" sa hun med en trøtt stemme. "Hva har dere gjort" sa hun og så opp fra telefonen sin. "Vi hadde snøkrig, og Justin kysset meg nesten" sa du og så rart på henne. "Seriøst? Hva gjorde du da?" spurte hun sjokkert tilbake. "Rett før leppene våres traff hverandre, så vred jeg meg unna, er ikke klar for å tilgi han enda" svarte du og gikk bort til baggen din. Du fant fram noen slække klær og gikk inn på badet og kledde de på deg. Du gikk ut igjen, og nå var Camilla gått ut. "Kom opp igjen babe <3" skrev du til Camilla. Hun kom fort inn døren igjen og satte seg ned på senga deres. "Hva er det?" spurte hun deg. "Jeg bare tenkte at vi kunne lage en fin middag til de andre, siden det er siste kvelden vår her liksom" sa du og smilte stort. "Jaa, god idé, vi kan begynne nå?" spurte hun deg. "Ja, men da må vi si at de ikke skal komme inn på kjøkkenet, for jeg vil at det skal være en overraskelse" sa du og smilte. "Enig, kom så går vi" sa hun og dro deg med seg ned.

"Vi skal lage middag, så ikke kom inn på kjøkkenet" sa du og så strengt på guttene. "hahahaha, skal du lage mat?" spurte Even deg og lo. "Jaa? Problemer med det mister?" spurte du, og så skeptisk på han. "Neida! Bare lag noe godt du" sa han og lo enda mer. Du og Camilla gikk inn å begynte å lage middag. Dere skulle lage biff og flørtegratinerte poteter. Dere ble fort ferdig, og mens potetene stod i ovnen begynte du å dekke på inne i spisestua. Du dekte på fint, med servietter og alt. Maten ble ferdig og du og resten av folka satte seg ned ved bordet. "mm, det lukter godt" sa Chaz og slikket seg rundt munnen. Alle de andre nikket seg enig, og du merket at Justin så på deg. Du gadd ikke å bry deg og begynte å sjenke brus til deg selv. 

Dere ble ferdig med middagen, og du klappet deg på magen fordi du var så mett. "Ååh, så mett" klagde Chaz og la seg langflat på sofaen. Even og Justin ryddet av bordet. Men egentlig var det Justin som gjorde mest, for Even gadd ikke som vanlig. Så du bestemte deg for å hjelpe han. "Ehm, dn?" spurte Justin deg forsiktig. "Mm?" svarte du uinteressert tilbake. "Unnskyld for det som nesten skjedde ute istad" sa han og så ned på føttene sine. "Det går fint" sa du lavt og gikk ut av kjøkkenet. Du gikk rett og la deg siden dere skulle dra tidlig imorgen. Først pakket du nesten alt, og la fram det du skulle ha på deg imorgen. Sminka de og toalettsakene lot du være, siden du skulle bruke det imorgen. Du gikk inn på badet og pusset tennene før du tok på deg pysjen din og la deg i senga. 

1 år senere:

 

Mer? Gi meg noen råd plis :)

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 42:



For det første, så beklager jeg så mye at jeg ikke har lagt ut nye deler på kjempelenge. Er bare det at jeg har tatt opp noen eksamener, så har vært så ekstremt opptatt med å øve til disse, også har jeg jobbet veldig mye, så jeg har bare glemt det helt bort rett og slett! Jeg skal prøve å bli ferdig med historien min, men har fortsatt to eksamener igjen, så må øve en del til disse også. Men skal ta meg tid til å hvertfall skrive en del til dere hver dag! Det er bare det at jeg har ingen inspirasjon, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette historien, gjerne si noen forslag!
Igjen, beklager så utrolig mye!

"Hmm.. Jeg tror jeg har en plan" sa han lurt og smilte til meg. 

*dn sitt POV:

Justin hadde vært veldig lenge borte nå, synes du. Ikke det at du merket at han gikk, men når han ikke var der lenger, så begynte du å lure. Men det gadd du ikke bry deg om nå. En trøtt Chaz kom gående inn døren til kjøkkenet. "Jøss, her er vi trøtte" sa du og lo. "Hold kjeft" sa han surt og satte seg ned på en stol. "ja, sure er vi også" sa du oppgitt. "Sorry dn, jeg er bare så sykt trøtt" sa han og gjespet på slutten. "Skjønner.. Men du vet at klokken er halv 3 eller?" sa du og lo litt smått. "Seriøst? Har jeg sovet så lenge?" spurte Chaz overrasket. Du bare nikket og satte deg ovenfor han. 

Inn kom Justin med et lurt smil om munnen. Even kom rett etterpå, og han hadde det samme lure smilet. "Okey, hva er det dere to pønsker på nå?" spurte du og la hendene dine opp på bordet"Hm? Nei ingenting" sa Even og smilte lurt til deg. "Særlig, det tror jeg ikke noe på! Jeg kjenner igjen fjeset ditt Even, og Justin har akkurat det samme" sa du og så forvirret på dem begge. "Det er ingenting" sa Even, seriøst denne gangen. Du lot det gå for denne gangen, men du visste at de hadde noe på gang... 

Mer? 

Unnskyld for ekstremt kort del, men skal opp tidlig imorgen, og dette er alt jeg rekker for idag! Kommer mer imorgen, lover! 

- Heidi (gjesteblogger)

P.S: Og ikke glem, gi meg litt inspirasjon aa. Trenger noe jeg kan jobbe videre med! 

Aktivitet? Lite, men....



Heihei! Merket at det ikke har vært noe aktivitet her på noen dager så kommer så hvis noen av dere husker Hopeless så skal det komme litt mer av den! Dere kan lese litt av den HER hvis dere vil lese litt av den. Poster alt jeg har skrevet frem til nå senere i kveld, og håper dere gleder dere! Dette er bare noe som får bloggen til å være i aktivitet så den ikke dør helt ut heller!

Gleder dere til mere av Hopeless?

HOKL, Hedda

You are my everything, del 41:



Dere tok kveldsstellet og gikk å la dere i sengen. Med en gang du la deg ned sloknet du. 

Du våknet tidlig dagen etter.. Mye før alle de andre, trodde du hvertfall. Når du kom ned i stua, satt Justin der og så på tv. Du fortet deg inn på kjøkkenet og håpet på at han ikke skulle se deg. Men der tok du feil, for han kom nemlig etter deg inn på kjøkkenet. "Hva lager du?" spurte Justin. "Ehm, jeg lager ingenting.." svarte du sikkelig care tilbake. "Åh, okei.. Vell, hva har du lyst på?" spurte han deg igjen, og prøvde å være hyggelig. "Samme for meg" svarte du care tilbake igjen, og satte deg ned på en stol. "Dn, vi må virkelig ordne opp" sa Justin pluttselig. "Må vi det?" spurte du tilbake. "Ja, bare se hvor det har blitt av oss, vi hadde det så bra sammen" sa han igjen. "Ja, men så måtte du ødelegge" svarte du frekt tilbake. "Jeg har jo fortalt deg sannheten om hva som skjedde jo" sa han oppgitt tilbake. "Ja, jeg mente fortsatt det jeg sa i bilen, og det virker ikke som om du prøver så jævlig hardt" svarte du tilbake og så litt uinteresert på han. "Hva vil du jeg skal gjøre da?" spurte han deg. "Det jeg sa i bilen. Hvis du virkelig vil ha meg tilbake, så får du kjempe for meg. Jeg gidder ikke være en sånn jente som bare kommer diltene tilbake til deg, bare fordi du er Justin Bieber. Herregud" sa du og himlet med øynene. "Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det da" sa han kjempe lavt. Men du hørte det fordet. "Da burde du finne ut av det snart, for tiden renner bort, kjære deg" sa du og la på et fake smil. Justin satte et fat med egg og bacon forran deg. "Jeg er ikke sulten mer" sa du og gikk ut av kjøkkenet. 

Justin sitt POV: 

"Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det da" sa jeg kjempe lavt og håpet på at hun ikke hørte det. "Da burde du finne ut av det snart, for tiden renner bort, kjære deg" sa hun og la på et smil. Men jeg kunne se at det var fake, og jeg trodde virkelig ikke hun hørte det jeg sa. Jeg satte et fat med egg og bacon forran henne. "Jeg er ikke sulten mer" sa hun og gikk ut av kjøkkenet. Jeg skulle ønske jeg bare kunne spole tilbake i tid og ta alt tilbake, for da hadde jeg hatt den nydelige jenta i armene mine nå. Jeg savnet henne så sykt mye, men virker som om hun har kommet seg videre. Ikke vet jeg. Men uansett, så aner jeg ikke hvordan jeg skulle få henne tilbake. Kanskje jeg skulle snakke med Even? Ja, det gjør jeg. 

Jeg gikk opp til rommet til Even, han var heldigvis våken. "Kan jeg snakke med deg litt?" spurte jeg. "ehm, hvorfor det?" spurte han frekt tilbake. "Jeg må bare spørre deg om du vet om en måte jeg kan få dn tilbake til meg på?" spurte jeg lavt og så ned i gulvet. "Hvorfor skal jeg hjelpe deg? Du såret henne, aner du hvor lenge jeg trøstet henne pga deg?" spurte han meg. "Nei, jeg visste det ikke" sa jeg og så forsiktig opp på han igjen. "Dn var så utrolig såret da hun så det bildet på nettet, og da hun ringte Chaz, så sa han at hun måtte spørre deg selv. Men ærlig talt Justin, du har vært "utro" mot henne 2 ganger. Det er 2 ganger for mye, er ikke så veldig rart at jeg er sur på deg jeg heller, jeg advarte deg. Hvis du noen gang sårer henne, daa.. Men det er det vist litt for sent til" sa han frekt og surt. "Jeg vet det Even, det var ikke meningen å gjøre dette mot henne. jeg bare savner henne sånn. Alt ved henne, hun er perfekt!" sa jeg og kjente at en liten tåre rant nedover kinnet mitt. "Oi, du bryr deg virkelig om hun du?" spurte han meg litt sjokkert. Jeg bare nikket og så ned i gulvet. "Jeg tror jeg vet hvordan du kan få henne tilbake. Har hun sagt noe spesielt til deg?" spurte han igjen. "mhm, hun sa at hun ikke kunne stole på meg lenger, og at jeg måtte vise henne at hun kunne stole på meg, og at jeg måtte kjempe for henne" svarte jeg tilbake. "Hmm.. Jeg tror jeg har en plan.." sa han lurt og smilte til meg..

Hva tror dere planen til Even er? 

Vet dere hva? Idag, når jeg var på jobb, så var det en dame som var innom, og hun het Jelena. Når jeg hørte det navnet, så tenkte jeg på Justin og Selena! Haha, det var litt morsomt! 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 40:



Hytteturen: 

Dette var dagen dere skulle på hyttetur, og du følte at det ble veldig kleint. Både du, Even og Justin bodde jo i samme hus, men du hadde bare snakket med Even de siste dagene. Altså, du hadde ikke snakket med Justin i det hele tatt siden praten deres i bilen. Du hadde null peiling på hva du skulle gjøre, men du følte at han måtte kjempe for deg på en måte. Det var jo det du sa til han også. Heldigvis skulle Camilla være med på den hytteturen, så da hadde du hvertfall noen andre enn guttene og være med. Du var glad for at ingen av de ba med seg Caitlin, og du måtte vel bare prøve å gjøre det beste ut av det. Uansett hvor kleint det kom til å bli. Det var omtrent en time til dere skulle dra, så du Justin og Even skulle ta bilen til Justin, også skulle Camilla sitte på med dere, heldigvis.. også skulle Chaz og Ryan kjøre sin egen bil, med det meste av bagasjen, siden dere var så mange i den andre bilen. Du var fortsatt i kose dress, og gadd egentlig ikke ta på deg noe annet, siden dere skulle kjøre såpass lenge. 

"Dn, er du klar?" ropte Even opp til deg. "Ja, kommer om 10 min" svarte du tilbake og fortet deg inn på badet og tok på litt maskara, før du puttet sminkeveska, høvelen din og alt mulig annet du hadde brukt ned i kofferten din. Du dro med deg kofferten din ned. "Sånn" sa du og smilte til Even. Du merket at Justin stirret på deg. Du så forsiktig bort på han, og du merket at han stirret på puppene dine, fordi du hadde en genser som viste ganske så mye kløft. Du bare ristet oppgitt på hodet, og begynte å slite å dra i kofferten din for å få den ut. "Her, la meg ta den" sa Justin stille og tok tak i kofferten din. Hendene deres berørte hverandre, og du kjente sommerfugler i magen.. Gud som du savnet han. Men nei, du skulle ikke tilgi han. For det han gjorde var feil. Det er andre gang, og nå måtte han virkelig jobbe for å få deg tilbake. 

Dere satte dere ut i bilen, og selvfølgelig tok Even plassen foran, siden Justin skulle kjøre. Jaja, da måtte du sitte bak alene fram til dere hentet Camilla. Dere kjørte i ca ti minutter før dere kom fram til huset til Camilla, du gikk ut av bilen og ringte forsiktig på dørklokka. Det var Camilla som åpnet. "DN!" sa hun glad og slang seg rundt halsen din. "Hei Camilla" svarte du tilbake og lo litt. "Bare vent litt, skal bare hente kofferten min" sa hun og løp opp på rommet sitt. Hun kom ned rett etterpå med en stor koffert. "Haha, du vet at vi ikke skal være så lenge borte, sant?" spurte du henne. "Ja, men kjenner jeg deg rett, har du nok med ca like mye" sa hun og fniste. "Du har nok rett. Ikke det at jeg har noen å pynte meg for lenger da" sa du litt trist. "Du, dn, det kommer til å ordne seg. Han burde hvertfall kjempe for deg, hvis han elsker deg så mye som det han sier, eller man ser det egentlig på han at han savner deg da" sa hun og smilte skjevt. "Ja, men nå skal vi ikke tenke på det, nå skal vi kose oss! Kom!" sa du og dro henne med deg ut. Dere la kofferten hennes bak i deres bil og dere satte dere inn på hver deres side. Uheldigvis, eller kanskje det var litt bra, så satt du sånn at Justin kunne se på deg i speilet. Du merket at han så på deg hele tiden. 

Etter 4-5 timer med masse prating med Camilla var dere endelig framme ved hytten. Den var helt fantastisk, og du gledet deg til å se inni den. Du fortet deg ut av bilen og stirret opp på den store hytta. "Er det virkelig?" spurte du dumt, og kjente en arm legge seg om skulderen din. Det var Chaz. "Det min kjære besteveninne, er hytten du skal bo i for helgen, og kanskje lenger" sa han og smilte til deg. "Skal vi gå inn?" spurte du ivrig. Chaz ga deg nøkkelen og du og Camilla løp som gale opp til hytten, låste opp og utforsket. "Okei, Camilla!" ropte du, hun kom inn like etterpå. "Dette rommet skal vi ha" sa du og smilte stort. Hun nikket ivrig og ga deg i high five. 


rommet

Dere gikk ned igjen, og så alle guttene slite med koffertene deres inn. "Dere hadde ikke tenkt til å hjelpe til med bagasjen da?" sa en utslitt Chaz, mens han så oppgitt på deg. "Ehm, vi glemte det" sa du sukkersøtt og ga han et søtt smil. "Ikke si at dere har tatt det beste rommet nå?" spurte Ryan deg kjapt. "Joo, jeg tror det" sa du og gliste mot Camilla. Hun nikket seg enig, og det så ut som om Ryan var kjempe skuffet. "Hvordan blir romfordelingen på dere gutter a?" spurte du, og så rundt på alle sammen. Øynene dine stoppet på Justin, men du fortet deg å se vekk igjen. "Hva med at jeg og Ryan sover sammen, også sover Even og Justin sammen?" spurte Chaz. "Jeg skal ikke sove på samme rom som Justin, jeg sover med Ryan" sa Even surt og gikk for å finne et rom til han og Ryan. "Hva skjedde nå a?" spurte du forvirret. "Jeg tror han er sur på meg" mumlet Justin. Du skjønte Even godt da. Du var jo egentlig rimelig sur på Justin du også. Klokken var mye så dere bestemte dere for å legge dere. "Nei, natta gutter, vi går å legger oss vi" sa du og gikk for å klemme Chaz. Så gikk du til Ryan, og så til Even. "Pass på deg selv" hvisket Even inn i øret ditt og kysset deg forsiktig på kinnet. Du trakk deg fra han, nikket og smilte til han. Camilla sa også natta, men hun klemte nesten ingen av de, for hun kjente de ikke så godt som det du gjorde. Dere tok kveldsstellet og gikk å la dere i sengen. Med en gang du la deg ned sloknet du. 

Mer?

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 39:



Jeg rev meg ut av grepet hennes med en gang. Dn, du må tro på meg, jeg sier sannheten." Sa han og en tåre rant nedover kinnet hans. Det så ut som at han angret. Men hva skulle du svare tilbake?

Du satt lenge å tenkte på hva du skulle svare til Justin. "Jeg vet ikke Justin. Dette er den 2 gangen du gjør noe som dette, og det er ikke greit. Du aner ikke hvor såret jeg ble. Selv om du kanskje sier sannheten, så vet jeg ikke om jeg kan stole på deg lenger" svarte du litt trist tilbake. "Vær så snill dn, jeg ber deg. Lover deg at jeg skal forandre meg" sa han. "det har du også sagt før. Jeg kan ikke stole på deg når du gjør sånn som dette. Hvis du virkelig elsker meg, og vil ha meg tilbake, så må du finne en måte å fortjene det på. Vise at jeg kan stole på deg igjen" sa du og startet motoren og kjørte videre hjemover. "Du vet, jeg avlyste touren min for å fikse opp med deg. Men ser ikke ut som om det var noe vits" sa han surt når dere var nesten hjemme. "Vet du hva Justin? Det er det mest idiotiske jeg noen gang har hørt! Tenker du bare på deg selv? Det var søtt av deg at du kom helt hit for å fikse opp med meg, men vetdu hva.. Når du oppfører deg på denne måten, det er bare så utrolig barnslig. Det er meningen at man skal komme tilbake når man har gjort noe så ille" sa du surt tilbake. Du nermest ropte det i bilen. Justin ble litt sjokket over hvordan du reagerte, for du hadde aldri vært sånn mot han før. Men nå smalt det for deg. Du aksepterte ikke at han var sånn her mot deg i det hele tatt. Dere kom hjem, du parkerte, og gikk fort ut av bilen, og inn døren og opp på rommet ditt. Du la deg ned i sengen, og tårene dine begynte å renne. 

"Dn, går det bra med deg?" spurte Even etter en stund. Ja, han hadde kommet inn på rommet ditt. Du lå fortsatt med hodet ned i puta, og du ristet på hodet. "Kom her da" sa Even og løftet deg opp og trakk deg inn i en god klem. Du hadde sittet en stund og bare snakket med Even, og han hadde gått ut. Du bestemte deg for å logge på maccen din, først sjekket du twitter, og du så at Justin hadde veldig mange tweets, og du visste at de var til deg. @Justinbieber: I'm so sorry, please forgive me..</3 @Justinbieber: What to do? @Justinbieber: I love you, don't leave me in this world alone. Det var mange flere sånne. Du gikk inn på facebook, og så at du hadde fått et brev. Det var fra en jente du ikke kjente, og du begynte å lese: 

Hei dn!
Jeg vet at du ikke kjenner meg, men jeg føler at jeg må si dette til deg, fordi jeg vet at du og Justin ikke har det helt bra akkurat nå. Men jeg er en jente fra New York, og jeg var på stranden den dagen Justin og Selena var der. Jeg vet at det så ut som om de hadde noe på gang på det bildet. Men det som egentlig skjedde var det at Justin kom først ned dit alene, sikkert for å tenke. Jeg så han, og jeg er en stor belieber, så jeg hadde tenkt til å gå bort til han for å spørre om et bilde og autograf. Men så så jeg at Selena kom løpende etter han, og da tenkte jeg at jeg bare skulle stå der å se på hva som skjedde. Fordi jeg visste at han var sammen med deg, og at hun var med på touren, men jeg trodde at han var over henne. Hun kom altså løpende etter han, og tok han i hånden, og da så jeg flere paparazzier komme løpende å ta bilder. Men han ristet av seg henne med en gang, og ropte til henne. Jeg hørte ikke direkte hva han sa, men jeg hørte hvertfall: "Selena, nå slutter du, du vet jeg er sammen med dn, og jeg elsker henne. Så bare hold deg unna meg" også begynte han å gå videre. Jeg vet det kan være litt sært å høre dette fra en du ikke kjenner. Men det er hvertfall sannheten. Og jeg kan trygt si at jeg synes du og Justin er mye søtere sammen enn det han og Selena var. Håper du tar til fornuft og tenker på om du skal tilgi han igjen. Hilsen fra (random navn)

Du kjente at du fikk tårer i øynene når du leste dette. Tenk om det Justin fortalte var sant, noe det måtte være siden du fikk dette brevet nå. Men du mente fortsatt det du sa istad. At han måtte fortjene tilliten din tilbake. Du måtte bare se hvordan det gikk.

Forresten, du og Camilla hadde snakket mye sammen. Du hadde virkelig blitt god venninne med henne. Så du ringte henne og spurte om hun ville være med på hytteturen, og hun sa gladelig ja til det. Du snakket litt med henne angående brevet du hadde fått, og hva Justin hadde sagt til deg. Og hun synes du taklet dette på en god måte.

Hytteturen: 

Mer? Hva skjer videre?

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 38:



Du så i sidesynet ditt også at han var ganske så lei seg. Kanskje du burde la han forklare seg? 

Du ristet av deg tankene du hadde og satte deg ut i bilen din før du kjørte avgårde til skolen. Det irriterte deg litt at du enda ikke hadde fått noen gode jentevenner her på skolen, så kanskje du burde sette inn støtet, og prøve å få deg en venninne som du kunne stole på? Jaja, du fikk ta det som det kom. Du gikk forsiktig ut av bilen din og låste den, før du satte kursen mot skole inngangen. Det var fullt av folk her inne som stresset med å finne fram bøkene til timen de skulle ha startet. Du gikk selv bort til skapet ditt og fant fram matte bøkene dine. Når du smelte igjen skapet, skvatt du noe helt sykt. "Chaz! Du skremte meg" sa du mens du holdt deg for hjertet. "Haha, sorry" sa han mellom latteren. 

Etter han hadde roet seg ned så han ganske seriøst på deg. "Hva er det?" spurte du han og så litt bekymret ut. "Nei, hvordan går det med deg og Justin? Noen framgang?" Spurte han litt lavt, og så på deg. "Nei, ikke egentlig.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.. Har veldig lyst til å tilgi han, men det han gjorde var feil" svarte du tilbake og så ned i gulvet. "Jeg skjønner, men du burde kanskje høre på hva han har å si, før du avslutter det dere har for godt" svarte han tilbake og smilte skjevt til deg. "Ja, kanskje" svarte du lavt tilbake. "Hva sier du? Hyttetur til helgen, med deg, meg, Ryan, Even, og Justin? Og kanskje en venninne av deg?" Sa han og smilte stort. "Ja! Det hadde vært gøy, men jeg har jo ikke akkurat noen jentevenner" Sa du litt trist og så på han. "Nei, men da fikser jeg og Ryan noe! Men må stikke til timen, snakkes" sa han og kysset deg på kinnet før han nermest løp bortover gangen. Du begynte å gå bortover til klasserommet ditt du også. Og når du kom inn i timen, så satt alle på plass, og det var bare en ledig plass. Ved siden av Justin. Du satte deg forsiktig ned og smilte smått til han. "Dn, kan vi snakke etter skolen, vær så snill?" Spurte han deg lavt, sikkert fordi ingen andre skulle høre dere. "Greit.. Møt meg ved bilen min etter skolen, så kan du kjøre med meg hjem" svarte du og så ned i boka de. Han smilte, du så ikke direkte på han, men du så det i sidesynet ditt. Timen ble ferdig, og det var spisefri. Du gikk bort til kantinen, og så Ryan og Even sitte ved et bord. Du hadde tenkt til å sette deg med de, men så kom Justin og satte seg ned der. Du ville egentlig ikke være i nærheten av han nå, så du satte deg på et annet bord med en random jente. "Hei, jeg er Camilla" sa jenta og smilte. "Hei, jeg er dn" svarte du hyggelig tilbake. "Jeg vet, du har jo vært sammen med Justin, så alle vet hvem du er" sa hun og la på en liten latter. Du smilte selv, og så at Andrea, skolens bitch komme igjennom kantine døren. Hun så seg litt rundt, og fikk øye på Justin. Hun gikk bort til han og satte seg ned på en stol ganske så nerme han. Du kjente sjalusien boble inni deg. Selv om du var sur på han, så hadde du fortsatt mange følelser for han. Hun hvisket noe i øret hans, og han begynte å le. Du lurte virkelig på hva de snakket om. "Så, hva driver du med på fritiden?" Spurte Camilla deg, og hun dro deg ut av tankene dine. "Jeg går på cheerleader laget her på skolen, men har ikke vært på så mange treninger i det siste, for det har vært en del problemer hjemme" svarte du og smilte smått. "Ja, det visste jeg egentlig. Jeg går faktisk på samme lag som deg" svarte hun tilbake og smilte. "Hæ? Seriøst? Jeg har ikke sett deg tror jeg" svarte du litt flaut tilbake. "Det er ikke sår rart, jeg holder meg for det meste for meg selv" svarte hun tilbake. Du bare nikket litt, og så bort på Justin og Andrea. Hun satt nermest oppå han og kysset han på kinnet, og du kunne se at han ikke likte det. "Jeg hater den jenta der" utbrøt Camilla og så oppgitt ut. "Ja, jeg også" svarte du litt trist tilbake. "Du? Er det noe eller? Du ble plutselig litt trist" sa hun og så bekymret på deg. Skulle du fortelle det til henne eller ikke? Du hadde jo nettopp møtt henne, men hun virket som en kjempe søt jente. "Ser du ikke hvordan hun sitter å flørter med Justin? Han er jo på en måte min" sa du trist og så ned i bakken. "Hei, du.. Det går fint! Du kan jo se at Justin ikke liker det" svarte hun trøstende tilbake mens hun strøk deg på ryggen. "Så hvorfor gjør han ingenting med å få henne vekk da? Faen, der kommer Caitlin også" sa du litt surt. Ja du hadde enda ikke tilgitt Caitlin, men det var kanskje ikke så rart da. Hun kysset tross alt kjæresten din. Skoledagen var utrolig lang, men tilslutt ringte det ut, du hadde snakket en del med Camilla, og du fant ut at dere hadde flere timer sammen, du hadde bare ikke lagt merke til hun. Men du gikk ut til bilen din, og der stod Justin. "Hei" sa han og smilte stort. "Ehm, hei" svarte du tilbake. "Skal vi kjøre?" Spurte han deg og åpnet opp døren. Du nikket og satte deg inn, og startet motoren. Etter dere hadde kjørt en stund åpnet Justin munnen sin. "Dn, kan du stoppe litt, sånn at vi får pratet om dette før vi kommet hjem?" Spurte han deg og så på deg. Du nikket og kjørte inn på en parkeringsplass. "Ja?" Spurte du utålmodig. "Jeg vet jeg såret deg dn, men jeg mente det virkelig ikke. Selena var der, og jeg visste at jeg hadde kommet meg over henne, fordi jeg hadde deg, men hun hadde tydeligvis ikke kommet seg over meg, så hun begynte å flørte med meg, og jeg likte det ikke. Men jeg savnet deg sånn.." "Så du bare flørtet med henne, fordi du ikke hadde meg der? Jeg så bildene Justin" avbrøt du han. "La meg snakke ferdig da dn" sa han litt irritert. Du nikket, før han fortsatte. "Jeg savnet deg så sykt mye. Også var det en natt hvis jeg lå og sov. Også kjenner jeg Moen armer rundt kroppen min, og det luktet din parfyme, og vi hadde vært ute å festet den kvelden, også må jeg ha fått noe i drinken min, for jeg klarte ikke se klart i det hele tatt. Så hun begynte å ta på meg og beføle meg osv. Men jeg merket at det ikke var deg, fordi hun berørte meg ikke på samme måte som det du gjør. Men jeg klarte ikke gjøre noe motstand." "Men Chaz sa noe annet?" Avbrøt du han igjen. "Jeg turte ikke si til Chaz at hun hadde dopet meg ned. Det var bare for flaut. Og den dagen på stranden, med det bildet som er ute i media. Da tok hun tak i hånden min, og uheldigvis var det paparazzier der akkurat når hun tok hånden min. Jeg rev meg ut av grepet hennes med en gang. Dn, du må tro på meg, jeg sier sannheten." Sa han og en tåre rant nedover kinnet hans. Det så ut som at han angret. Men hva skulle du svare tilbake? Tror dere dn tilgir han? Mer? - heidi (gjesteblogger)

Don't fall, del 3 - Imagine



Nå hadde jeg fått dårlig samvittighet. Vi brukte alltid å krangle før, men ordnet fort opp igjen. Jeg mente ikke å såre Justin slikt nå, men jeg kunne bare ikke klare og ta han tilbake. "Du kan ikke tro at ting blir som før når du har vært borte i fem år", sukket jeg. Jeg hadde roet meg ned og pustet forsiktig ut gjennom nesen min. Justin skulle ta en pause fra karrieren sin nå og derfor var han her. I ett år hadde han pause, men skulle forsatt gå på awards, intervju, skrive sanger i mellomtiden, og lage et helt nytt album også for fansen sin. "Unnskyld", hvisket Justin. Nå følte jeg meg bare helt ekkel og slem mot ham. Jeg satte meg ned igjen, og prøvde å få øyekontakt med Justin. "Jeg er lei meg Justin... Jeg..", begynte jeg mens jeg tok et dypt pust. Nå skulle jeg fortelle Justin alt hva jeg syntes om han, hva jeg egentlig følte og han fortjente å vite det selv om jeg ble knust når han dro avgårde.


Justin sitt blikk stirret meg ned og han virket veldig anspendt også. "Jeg har bare forsatt ikke kommet over det ennå. Når du dro følte jeg meg ikke som den samme personen. Jeg gikk inn i en deprisjonstid og gråt nesten hele tiden. Jeg var ingenting uten deg når du dro, og tenkte på deg hele tiden, men etterhvert fikk Rene meg med ut og jeg begynte å bli den samme gamle meg igjen. Jeg skaffet meg nye venner, fornadret meg kanskje litt også og tilslutt lovte meg selv å aldri falle for deg igjen. Siden hvis jeg gjorde det ville jeg havne i den samme deprisjonstiden som før, og det vil jeg ikke...", jeg pustet dypt inn og Justin følgte bare nøye med. Jeg merket en tåre trille nedover kinnet mitt og snufset litt før jeg forsatte."Når jeg lovte meg det skulle jeg holde det løfte også. Jeg vet du kommer til å dra fra meg igjen en dag Justin, og det kommer ikke jeg til å klare. Jeg vet kanskje dypt inne i meg at jeg forsatt liker deg utrolig godt, som før. Men jeg tvinger meg selv for å ikke falle for deg igjen".

Timeline PhotosTumblr

Justin hadde tårer i øynene og reiste seg sakte oppe. "Jeg er så lei meg", mumlet han ut. Jeg reiste meg også opp og så på han. Øynene hans skinte som de alltid gjorde og jeg ville bare klemme han. "Hva...?". Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor Justin sa unnskyld, men visste det hadde jo noe med at han slo opp sikkert. "Jeg skulle aldri ha slått opp med deg og bare forsvinne ut av livet ditt. Jeg... Jeg hater meg selv akkurat nå", mumlet han. Jeg smilte skjevt til han og så tårene hannes renne. Justin var alltid den mest følsomme gutten jeg visste om, og det var kanskje noe av det beste jeg likte ved han. "Ikke gjør det Justin. Jeg har klart meg i hvertfall frem til nå", sa jeg og begynte og hviske det etter nærmere Justin kom mot meg. Justin sto nå rett foran meg og tørket de tårene som tydeligvis var nedover kinnene mine. "Jeg vet du lovte deg selv og ikke falle for meg heller Elena, men jeg har ett helt fri år nå med bare litt intervjuer noen ganger og vil gjerne spørre deg om noe også", sa Justin. Jeg merket hendene til Justin gikk bak ryggen min og han dyttet meg nærmere han sånn at vi sto helt inntil hverandre. "Hva er det du skal spørre om", hvisket jeg forsiktig. "Vil du bli med meg på turne neste år? Sammen med meg og hele crewet også", spurte Justin søtt. Han var også nervøs og gruet seg til hvilket svar han skulle få tilbake. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare tilbake og lå hendene mine rundt nakken til Justin. "Vil du gi oss en sjanse igjen?".

get over yourselfquote | TumblrPiccsy :: Daily 4uquotesru

Jeg smilte litt og tenkte litt over livet. Jeg gjorde et løfte til meg selv og tenk hvis det skjer igjen? Jeg vil ikke det skal skje. "Hvis du lover og aldri forlate meg igjen", hvisket jeg inn i øret til Justin. Jeg følte at Justin smilte og han tok tak i haken min med begge hendene. "Det er et løfte jeg skal holde foralltid", sa han svakt før jeg kjente noen varme lepper som fylte inn savnet i hjertet mitt jeg hadde hatt i fem lange år.

 

:-D Så hva synes dere? Jeg måtte avslutte imaginet før skolen starter i morgen siden har en utrolig travel uke. Er fadder for hospitanter som kommer i morgen på skolen. Håper dere likte det og ha en forsatt fin kveld! Kos dere på skolen i morgen :-)

HOKL, Hedda

Don't fall, del 2 - Imagine



"Går det bra eller", spurte Justin mens jeg snufset litt. "Jaja", mumlet jeg ut og tørket en tåre vekk fra kinnet mitt. Justin satte seg nærmere meg og tok tak rundt meg mens han strøk meg på armen litt. Jeg elsket å bli pjusket på så jeg lot han bare forsette. Hodet mitt falt automatisk på Justin sin skulder mens øyene mine holdt på å falle sammen, Jeg var så utrolig trøtt og hørte Justin fnise litt. Jeg kjente blikket hannes var over meg og han holdt meg godt rundt. "Jeg har alltid elsket deg", hvisket han i øret mitt og det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.


Jeg strekte meg litt og vridde meg om. Øynene mine åpnet seg sakte mens jeg gnidde meg i øynene. Jeg lå i sengen min og kikket litt rundt i rommet. Var ikke Justin med meg i går kveld? Jeg fikk meg opp av sengen og så en lapp ligge på pulten min. Jeg gikk bort og tok den forsiktig opp. "Jeg dro ut for å kjøpe litt frokost til både deg og meg. Håper det går greit! Xx, foralltid din Justin". Jeg gapte over hva han hadde skrevet og lå lappen ned igjen på pulten. Neineinei! Jeg skal ikke falle for Justin igjen. Jeg ristet av meg tanken mens jeg gikk innpå badet og tok en dusj.

Totally Teen Quotes. [:Sanity turns to Vanity.clothes | Tumblr

Jeg surret et håndkle rundt meg når jeg var ferdig og smilte fornøyd når jeg hadde funnet ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg sminket meg lett og tørket håret mitt kjapt før jeg gikk ned på kjøkkenet. Justin skulle kjøpe frokost, men virkelig? Kunne ikke han også bare prøve å gå videre? Jeg visste dypt inne i meg at jeg forsatt likte Justin, men jeg ville ikke la meg bli sammen med noen som er verdenskjent. Jeg ville bare ikke at det skulle bli som før. Jeg hadde forandret meg masse etter hendelsen og skaffet meg nye venner også. Jeg var en helt annen person enn før også. Jeg var ikke som gjengen til Justin engang var. De var forsatt like populær på skolen, siden nå var det siste året på videregående. Helt ærlig så ville jeg ha Justin sine armer rundt meg og høre han hviske de aller søteste ordene jeg har hørt. Jeg hørte at døren gikk opp og jeg gikk mot utgangen fort. Justin sto der med starbucks mat i hendene og smilte fra topp til tå. "Skal vi spise", spurte han søtt. Jeg nikket mens jeg kjente på at magen min rumlet. Vi satte oss begge ned på sofaen mens vi så på tv'en og gomlet i oss maten. Jeg likte forsatt det samme fra fem år tilbake og Justin kjente meg godt. Han kikket bort på meg og smilte skjevt. "Du har jo smykket på deg...", mumlet han ut. Det så ut som han var i sjokk når han sa det. Jeg kikket ned på smykket og holdt rundt det med den ene hånden min. Kanskje jeg burde ha tatt det av meg? "Mhm", mumlet jeg og så bort fra Justin. "Ey... Du... Jeg mente at jeg er kjempe glad for at du har det på", sa han svakt. Jeg tok tak i låsen av smykket og tok det forsiktig av meg. Over fem år hadde jeg hatt på meg det smykket og nå var første gangen jeg tok det av meg. "Jeg trodde du tok det av når jeg slo opp med deg for å dra til Atlanta", mumlet Justin. Jeg kjente et stikk i hjertet når han sa han slo opp med meg. Jeg snudde meg mot Justin og lå smykket i hånden hannes. Jeg klemte hånden hannes lett sammen og kjente at jeg ville bare gråte. Smykket gjorde meg til den personen jeg er i dag. Det som skapte meg. Når Justin og jeg ble sammen, ble jeg mer utadvendt og var ikke den sjenerte jenten som jeg var før. "Det er akkurat derfor jeg ikke vil falle for deg Justin. Du forlot meg og slo opp med meg og nå vil du ha meg tilbake", sa jeg sint mens jeg pekte på han med en finger. Jeg reiste meg opp og Justin satt der uten å ha noe og si. "Det er din feil! Hvorfor vil du ha meg tilbake? Jeg vil IKKE ha deg igjen", jeg sa det mindre sint, men lå trykk på ikke. Jeg tok hendene mine opp i luften mens jeg sa det og merket blikket til Justin ble trist. "Jeg mente det aldri", hørte jeg han hviske.

Nå hadde jeg fått dårlig samvittighet. Vi brukte alltid å krangle før, men ordnet fort opp igjen. Jeg mente ikke å såre Justin slikt nå, men jeg kunne bare ikke klare og ta han tilbake. "Du kan ikke tro at ting blir som før når du har vært borte i fem år", sukket jeg. Jeg hadde roet meg ned og pustet forsiktig ut gjennom nesen min. Justin skulle ta en pause fra karrieren sin nå og derfor var han her. I ett år hadde han pause, men skulle forsatt gå på awards, intervju, skrive sanger i mellomtiden, og lage et helt nytt album også for fansen sin. "Unnskyld", hvisket Justin. Nå følte jeg meg bare helt ekkel og slem mot ham. Jeg satte meg ned igjen, og prøvde å få øyekontakt med Justin. "Jeg er lei meg Justin... Jeg..", begynte jeg mens jeg tok et dypt pust. Nå skulle jeg fortelle Justin alt hva jeg syntes om han, hva jeg egentlig følte og han fortjente å vite det selv om jeg ble knust når han dro avgårde.

Tumblr_mcwylbzoax1rghzijo1_400_large

Hva tror dere Elena sier? Hva vil DERE skal skje mellom Justin og Elena?

KOMMENTER FOR MERE HVIS DERE VIL HA RESTEN AV IMAGINET! Kan ikke love at det kommer ut i kveld, siden jeg skal bort en tur til en vennine :-)

HOKL, Hedda

Don't fall - Info



Hei!

Siden dere likte imaginet så godt, så skal jeg prøve å skrive en eller to deler til. Vet ikke helt hvor mange deler det blir, men takk for at dere likte det så godt! Det kommer et innlegg av imaginet senere i dag. Skal starte å skrive litt på det nå, men jeg holder på med lekser samtidlig siden har noen oppgaver som må bli ferdig til både mandag og tirsdag.

Facebook

HOKL, Hedda

Don't fall, del 1 - Imagine



"Justin, ikke. Hold deg unna", sa jeg bestemt med en pekefinger mot ham. Kyssene på kinnene mine var de helt magiske kyssene i hele verden. Han stoppet og så heller ned i bakken. "Takk", sa jeg og begynte å gå fra han. Kanskje du syntes jeg var for hard mot han akkurat nå, men jeg ville virkelig ikke falle for Justin. Jeg kjente skuffelsen i magen min vrengte seg sammen, men jeg forsatte bare å gå. Jeg gikk rundt svingen av korridoren og møtte på alle de glade menneskene i gangen. Jeg hadde nesten falt for Justin allerede, men ikke helt ennå. Jeg tenkte ikke på han hele tiden, og kunne faktisk være med andre gutter uten å tenkte på hva Justin ville syntes hvis han så meg med de. Jeg hørte skrittene til Justin bak meg og noen tok tak i meg. Han presset meg inn mot skapene på skolen og så rett inn i øynene mine. "Hva er det som gjør til at du ikke vil falle for meg", spurte Justin. Han bet leppene hardt sammen mens han presset meg mot skapene. Justin og jeg hadde holdt på før, men sluttet når karrieren hannes hadde tatt helt over. Jeg falt for han da, og lovte meg selv å ikke falle for han igjen etter alt savnet etter ham. Jeg gikk gjennom en hard tid akkurat den tiden, men kom meg videre og nå hadde det gått fem år siden sist. "Justin, det vet du godt", sa jeg irritert. Han visste det godt, men ville prøve å gjøre det godt igjen. Jeg ville ikke la meg falle for han igjen. Jeg visste han ville bare dra vekk nesten med en gang vi ville begynne å holde på igjen, og jeg ville ikke være den jenta som var kjent for å være sammen med Justin. "Hvorfor vil du ikke gi meg en ny sjanse?". Jeg så på han som om han løy meg rett opp i ansiktet. "Fordi jeg vil bare ikke falle for deg igjen!". Denne gangen ropte jeg det ut, og vridde meg fra Justin. Alle i gangen stoppet opp med hva de gjorde og så bortover på oss. Justin sto der som han ikke visste hva han skulle gjøre og så bort mot meg med et trist og såret blikk. "Jeg kan bare ikke", hvisket jeg ut før jeg snudde meg rundt og gikk fort mot skapet mitt som var helt nederst i korridoren. Jeg ga fra meg et lite sukk mens jeg åpnet skapet. "Hei søta! Så jeg hørte det med deg og Justin igjen. Noe på gang igjen eller", hørte jeg Maisons stemme. Maison var den mest irriterende gutten på hele skolen, men også en av de populære. "Nei Maison", mumlet jeg. Jeg tok bøkene mine ut fra skapet og slang det igjen. Akkurat når jeg snudde meg sto han helt inntil meg og stirret meg i øynene. "Så du er ledig altså?". Spørsmålet hans ga meg frysninger nedover nakken og jeg gikk litt til siden for og unngå å møte blikket hans. "Ja, men det betyr ingenting mellom meg og deg", sa jeg bestemt. Jeg kjente jeg begynte å bli veldig irritert over hvordan dagen her ville bli. Jeg ristet på hodet mot Maison og begynte å gå hvor min neste time ville være. "Du vil ikke gi en sjanse på det da? Vi kan jo kose oss i kveld på kino", ropte han etter meg. Jeg tok opp den ene hånden og visste fingeren til Maison mens jeg forsatt gikk. "Ooo, she's hard to get man", hørte jeg en av Maisons venner mumle bak meg. 

plastic - made dreams

 Jeg slengte fra meg sekken min i sengen min og tok på høy musikk mens jeg sto og danset rundt i rommet. Endelig HELG! Jeg må vel si jeg hadde rar smak i musikk, men likte nesten alt også! 

 

 

Alt jeg ville i dag var å slappe av og ha en rolig kveld helt alene. Jeg var uansett hjemme alene, siden moren og faren min hadde tatt en jobb i USA og skulle være der i 1 uke før de kom hjem og bestemte seg over om de ville ha jobben eller ikke. Jeg slo av musikken og ringte et pizzabud mens jeg danset rundt i huset og tok med meg et glass foran TV'en. Jeg så ned på halsen min og så smykket jeg hadde helt siden Justin og jeg møttes den dagen i butikken. 

 

Flashback;

 

"Den er jo nydelig", smilte Rene fra topp til tå. Vi begge så på smykket som var det vi begge hadde ønsket oss. Det minnet oss om et eventyr. Bare jenter som har sånne gamle søte smykker er fra gutter med en stor tanke om kjærlighet. Butikklokken ringet når noen kom inn døren og en gutt med en caps på hodet kom inn og kikket litt rundt også. Justin Drew Bieber. Han som alle ville ha og ønsket som en kjæreste. Han var kanskje en av de mest populære guttene på ungdomsskolen. "Jeg er helt enig med deg", sa jeg søtt til Rene og kikket tilbake på smykket. "Kan ikke jeg bare få drømmegutten som gir meg det smykket", sukket Rene. Jeg fniste av henne og ristet bare på hodet. "Drømmergutter fins ikke. Enkelt og greit! Skulle gjerne sagt at det fantes prinser, men nei kjære deg", sa jeg mens jeg fniste for meg selv. Rene smilte skjevt og lo litt av meg også. "Hva ville du sagt om noen kom med et sånt smykke til deg da?". Jeg merket Justin sitt blikk over Rene og meg mens vi sto der å snakket sammen om drømmeprinsen vår. "Vel, det kommer jo ann på egentlig. Jeg ville blitt overrasket og ikke minst sikkert falt for den gutten med en gang ettersom hvor omtenktsom han er", sa jeg. Kassedamen ga et smil til oss og alle hørte sikkert på den teite samtalen vår nå. "Jeg også!". Alle begynte å flire litt siden Rene hadde akkurat ropt det ut over hele butikken. "Unnskyld", mumlet hun ut rett etterpå. Jeg fniste av henne og dro henne med ut av butikken mens vi begge begynte å flire oss i hjel. Jentehumor! 

 

Flashback slutt. 

 

Dagen etterpå hadde jeg og Rene gått innom butikken igjen for å se om smykket var der, men noen hadde kjøpt det sa damen. Det var samme damen fra sist dag og vi begge kjente vi ble skuffet. Rene hadde tatt med penger til å kjøpe smykket som at vi kunne også dele på det, men vi kjente skuffelsen når den var borte. Til overraskelse lå det et brev ved døren min når jeg kom hjem med det smykket oppi og det sto "Har du falt for meg nå? - JDB". Justin hadde kjøpt smykket bare fordi han hadde vært forelsket i meg i mange år akkurat da. Veldig sært, men jeg gikk bort til han en dag på skolen og takket han med et kyss på kinnet hannes. Etterhvert som tiden fløy var vi mere sammen og jeg ble bare mere forelsket i Justin. Jeg hang ofte med gjengen hannes også sammen med Justin og jeg følte meg så utrolig fri med dem. Vi snakket om alt og ingenting sammen, uansett hvem det var i den gruppen. Desverre sluttet all kontakten med gruppen når Justin forlot meg. Jeg satt inne på rommet i flere uker, bare gå på skolen så rett hjem. Jeg skrek nesten hele tiden og jeg følte meg ikke som meg selv. Rene hadde alltid vært der for meg og prøvd å muntre meg opp hver eneste dag på skolen, og hjemme via tekstmeldinger. Det hjalp noen ganger, og jeg må si jeg ville ikke klart meg uten henne.  

 

Jeg ristet av meg tanken på hvordan jeg egentlig møtte Justin og endelig ringte det på døren. Jeg spratt opp av sofaen jeg satt i, tok med meg kontatene for å betale pizzaen og gikk fort bort til døren. Jeg åpnet den og så en pizzaeske rett foran meg, men det skjulte ansiktet til person bak eksen. "Det blir 3 dollar", sa stemmen. Stemmen virket rusten, men jeg kunne gjenkjenne den stemmen hvor som helst. "Justin?". Jeg så pizzaesken synket seg sakte nedover og ansiktet til Justin ble synelig. "Hei", sa han. Det var en veldig klein stemning akkurat nå. Han ga meg et lite smil mens jeg tok tak i pizzaesken og ga han 3 dollar. "Takk. Snakkes'a", sa jeg og skulle til å lukke døren. "Elena... Jeg betalte for pizzaen... Du trenger ikke å gi meg 3 dollar", sa Justin. Jeg stoppet opp og så på han. "Takk, men jeg betalte deg tilbake jo. Ta vare på de du. Tusen takk", mumlet jeg ut. Jeg stirret inn i øynene til Justin og merket alle minnene fra den gangen vi var sammen. Jeg hadde så lyst til å klemme han, holde rundt han, og at han skulle hviske søte ord i øret mitt, men nei. Jeg ville ikke. Hjertet mitt sa la han komme inn, men hjernen min sa nei. "Kan jeg vær så snill og få komme inn", spurte Justin. Den kleine stemningen var der forsatt, men automatisk åpnet jeg døren litt mer til han og gikk innover til stuen min med pizzaen. Jeg lå pizzaen på stuebordet og gikk på kjøkkenet for å hente et glass til Justin også. Når jeg kom tilbake sto Jusitn og kikket seg rundt i huset. "Forandret", spurte jeg mens jeg satte glasset ned på bordet og senket i brus til han. "Ja, veldig. Så utrolig lenge siden sist nå", sa han med et trist tonefall. Jeg merket han ikke hadde forandret seg i det hele tatt, og satte meg ned i sofaen mens jeg hadde blikket mitt over ham. Han kom mot meg og satte seg ned ved siden av meg med blikket på pizzaen. "Kan jeg t--", startet han. "Ja, bare ta", sa jeg før han var ferdig med setningen. Han åpnet esken og tok ut et stykke som han begynte å spise på. Jeg tok meg også et og slo på tv'en. A Walk To Remember var på og vi følgte begge nøye med på den. Den var yndlings filmen min og det visste Justin godt. Jeg begynte alltid å gråte av den filmen også.

Tumblr_mcku6txnqp1r81wtbo1_500_large

 

"Går det bra eller", spurte Justin mens jeg snufset litt. "Jaja", mumlet jeg ut og tørket en tåre vekk fra kinnet mitt. Justin satte seg nærmere meg og tok tak rundt meg mens han strøk meg på armen litt. Jeg elsket å bli pjusket på så jeg lot han bare forsette. Hodet mitt falt automatisk på Justin sin skulder mens øyene mine holdt på å falle sammen, Jeg var så utrolig trøtt og hørte Justin fnise litt. Jeg kjente blikket hannes var over meg og han holdt meg godt rundt. "Jeg har alltid elsket deg", hvisket han i øret mitt og det var det siste jeg hørte før jeg sovnet.

 

Hva synes dere om dette imaginet?

HOKL, Hedda

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits