november 2013

Truble life! Del 19! KORT





Hei, nå kommer enda en del av Truble life! Kommenter hva dere syntes om den!

______________________________________

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa

________________________________________

«Vi kommer, pass godt på dem!» Kenny svarte med et gråtkvalt «Ja».

«Carin, kom hit det er noe viktig jeg må fortelle deg!» Ropte jeg med en gråtkvalt og svak stemme. Hun løp fort ned trappen, og stanset brått når hun så meg gråtende. Jeg pleide jo aldri å gråte, sist jeg gråt var når jeg brakk armen for noen år siden. Jeg gråter jo bare når det er noe alvorlig.

 

Hun gikk med langsomme skritt mot meg før hun tok tak i meg og klemte meg hardt, det var akkurat det jeg trengte nå. Hun sa «Hva har skjedd, hvorfor gråter du??» Jeg fortalte henne kjapt hva jeg viste, før hun gikk opp trappen for å pakke en bag med noen ting og klær til Christine. Jeg gikk inn i stuen og hentet gaven Christine skulle få når hun kom hjem fra studioet med Justin. Carin kom inn i gangen, vi tok på oss sko. Så gikk vi ut til bilen, jeg satte meg inn i førersetet, og begynte å kjøre rett etter at Carin hadde satt seg inn i bilen og festet setebeltet.

Når vi kom til sykehuset ble vi møtt av mange paparazzier, de skøyt blitsen mot oss imens de kom med alle de dumme spørsmålene som «Er Justin død?» «Hvem var i bilen?» «Er de sammen?» «Hvordan går det med dem?» osv. Vi gikk igjennom mengden med folk før vi gikk inn i resepsjonen hvor vi møtte Kenny. Han hadde et stort sår på kinnet, og resten av han så helt fin ut. Jeg nærmest løp mot han og ga han en klem før han sa «Beklager, det var ikke min feil, det kom en bil i feil kjørefelt og så ?» Jeg bare nikket på hodet før jeg sa «Det går bra, slapp av? Eller gikk det virkelig bra?

 

____________________________

-Nicoline

Mere?

Hvordan tror dere at det går?

Desemberkveld - Imagine



Dalen lå snødekt og stille denne desemberkvelden. I stallen sto det rader med hester som nettopp var tatt inn. Justin og Emma gikk hånd i hånd gjennom stallgangen på jakt etter to hester som skulle få være med ut på tur denne kvelden. Ungdommene var kledd opp i varme vinterklær som ville holde dem varme en god stund. Klokka var nettopp slått fem, men mørket hadde allerede lagt seg for noen timer siden. Det var ikke lenge igjen til jul nå og det betydde at alt gikk i ett, det var så vidt de hadde klart å komme seg ut denne dagen for å tilbringe litt tid sammen.

Skoene ga gjenklang i gangene der de gikk mot den innerste og eldste delen av stallen. Emmas bestemor hadde foreslått at de kunne ta den gamle sleden ut en tur, det var uansett ingen som brukte den lenger. De hadde brukt dagen på forberde mat og drikke samt vært på låven for å finne fram pledd og gamle dyreskinn som de skulle legge i sleden. Etter nesten to timers hardt arbeid hadde de klart å fått ned sleden fra låven og inn i sjulet hvor de hadde tørket av støv og klargjort den. Det eneste som var igjen nå var å få spent fast to hester framfor sleden.

Det var ikke mange hester på gården som var trent opp til å dra en slede men Emma viste av de få som kunne det. Helt innerst i stallen sto det to fjordinger som Emma hadde tenkt å ta med seg ut. Justin var ikke så god på noe med hest men var villig til å lære, det var tross alt bare en sledetur de skulle på; ikke noe annet enn det.

Tennåringene fikk klargjort hestene og spent de framfor sleden etter litt om og men. De satt seg i sleden med et pledd over seg og ut i skogen bar det. Mens de hadde holdt på med hestene hadde det begynt å snø igjen, det var som i en film. Justin hadde aldri vært på noe sledetur før, så at hans første gang var med Emma var helt perfekt for han.

Hestehovene traff den kramme snøen, og med hvert skritt klirret bjellene som var festet på salutstyret. Paret satt tett sammen mens hestene dro de fram mot destinasjonen som Emma hadde satt.

Untitled | via Tumblr

 

Gjennom skogen bar det mens sneen fortsatte å dale ned. Bjellene klinget, latteren og humøret var på topp. Hestene travet på den gamle skogsveien som de så alt for mange ganger hadde travet før.

Om sider kom de fram til en liten nedsnødd hytte. Emma hadde tilbrunget mange dager der som barn, men dessverre var det ikke så mye tid nå lenger til å være der.

I mens Emma festet hestene tok Justin ut maten og drikken som hadde ligget trygt i en skiste bak på sleden. De skulle ikke inn i hytten men tilbringe litt tid sammen på trappen. Hytten var uansett nesten like kald som det var ute, Emma viste dette av erfaring. De hadde en gang glemt å sette varmen på noen dager før de skulle ankomme hytten og da brukte de flere timer på å få opp varmen.

Når Emma endelig hadde festet hestene og gitt de høy de kunne spise, satt hun seg ned på trappen sammen med Justin som hadde ordnet alt klart.

Når de hadde spist opp maten og drukket halvparten av den varme kakaoen de hadde med seg bestemte de seg for å bygge en snømann. Siden Justin var sterkest tok han den nederste delen av snømannkroppen. Han startet med en snøball som han trilet opp til en større, og større, og enda større ball; stor nok til å kunne brukes som en rehabeliterings ball. Han fant en passende plass og plasserte ballen der. Justin startet ikke på hodet med en gang, han ble stående og se på Emma en god stund. Hun skulle ta den midterste ballen men strevde allerde halvveis. Emma var nemelig ikke halvparten så sterk som Justin. Han ristet litt på hodet før han satt til verket.

Etter en drøy time var snømannen helt perfekt. Den hadde fått en gulrot som nese, en flosshatt på hodet, to pinner som armer og et skjerf rundt halsen. Rett skulle være rett!

Klokken nærmet seg ni når de omsider hadde vendt nesa hjemover igjen.  Sporene som var blitt laget på tur til hytten var allerede forsvunnet, ikke at det var noe problem for verken hestene eller Emma.

Gjennom hele tilbaketuren var Justin stille, det var noe han ville gjøre før de kom hjem, men han viste ikke hvordan. Justin handlet på instinkt, han fikk Emma til å stoppe hestene før han skled ned på et kne på sledegulvet. Hjertet hans var i halsen, dette var noe han hadde tenkt mye på, han hadde til og med spurt faren til Emma. Fra jakkelommen hentet han fram en liten svart boks som han åpnet opp. Inni var det en ring, en ring som ikke kunne måle seg med noe annet.

Emmas verden stoppet opp. Luften satt fast i lungene hennes, hjertet hamret i brystet og blodet suste gjennom årene hennes. Øynene hennes blaftet mellom ringen og Justins øyne. Med sjelvende stemme spurte han henne endelig, etter mange våkennetter gjorde han det virkelig. Ordene ga gjenklang i Emmas ører, hun var stum. Emma viste hva hun skulle svare, men hjernen sendte ikke signaler til munnen hennes. Ordene var fanget på tungespissen. Munnen hennes nektet å åpne seg.

Justin ble bekymret og redd. Hva hadde han gjort? Hvordan kunne han være så dum å spørre henne nå, de var bare nittten år, han kunne ha ventet noen år! Med alle tankene som svirret rundt i Justins hode fikk han ikke med seg Emmas svar.

Emma sa det igjen, høyere denne gangen. Justins øyne så rett på henne, han kunne ikke tro sine egen ører, hun hadde sagt ja. Et smil bredte seg rundt munnen hans mens han med skjelvende heder tok av Emmas hanske og plaserte ringen på fingeren hennes. Den passet perfekt, akkurat som Justin hadde håpet.

Justin satt seg opp på setet igjen og omfavnet Emma, forloveden hans. Justin hadde aldri vært så lykkelig før. Dette var definitivt den beste desemberkvelden noen sinne!

_________________________________________________________________________

Håper dere likte denne lille imaginen!

-Rikke

Truble life! Del 18



Hei!

Her kommer en ny del til dere! Håper dere liker den!!

_________________________



«Jeg vil tilbake igjen.» svarte du. Han sa «Husk det jeg sa til deg, du må kun stole på dem du kjenner. Husk at jeg elsker deg, og om noen gjør noe feil, ikke døm dem. Håper du får en fin tid, og vi snakkes snart.» Jeg nikket før noen tårer rant nedover kinnene mine.

Justin's synsvinkel:

Jeg kjente tårene presset på igjen, jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lå som fortapt i sykehussengen ved siden av Christine. Hvorfor dro vi hjem fra studioet når vi gjorde det? Hvorfor måtte vi kræsje med den andre bilden? Det er så mange spørsmål jeg kan stille meg selv, men aldri finne svaret på.

Jeg kjente den intense smerten i hodet, jeg hadde fått en hjernerystelse, i tillegg til et stort kutt i panna som de hadde sydd i. Jeg kjente at hodet mitt verket veldig mye. Stakkar Christine da, som ble hardest skadet. Hun hadde jo fått en mye større hjernerystelse enn det jeg hadde fått i tillegg så hadde hun brukket benet sitt på to steder i tillegg til at hun knuste den ene kneskålen. Og det verste er at hun er i koma, og det kan til og med hende at hun ikke våkner, og tenk, hun kan være død nå for alt jeg vet. Jeg gråt mere og mere av å tenke på
det. Jeg vil ha henne tilbake, like hel! Selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å få det, så holder jeg på mottoet mitt «Never say never!». Kenny satt på gangen, og passet på døren inn til Christine og meg. Vi lå på samme rom, men Christine lå alene i en egen seng.

 


Christine's synsvinkel: 

Jeg hørte hulking rundt meg, før jeg gløttet litt på øynene. Etter noen korte sekunder hørte jeg en ekstrem pipelyd. Noen løp inn døren, og slang døren igjen før jeg hørte noen hulke enda høyere. Noen gikk ut døren. Og etter en stund stoppet pipingen, og jeg slappet av i kroppen. En dame med hvit frakk, ristet i meg og sa «Hallo? Kan du høre meg? Er du der?» Jeg åpnet øynene mine helt opp, og nikket. Hun ga meg et varmt smil før hun sa « Du har havnet i en bilulykke. Du har brukket et ben, og knust den ene kneskålen din, så vi har operert kneet ditt, for å sette inn et par skruer og en plate som skal fjernes så fort gipsen er av, og kneet har blitt bra igjen. I tillegg har du fått en kraftig hjernerystelse. Så hvis du har vondt i hodet, eller noen andre steder så er ikke det så rart, du er den som har blitt rammet hardest av alle i bilen. Er det noe du lurer på? Eller er du sulten?» Jeg ristet svakt på hodet, og kjente den intense smerten komme tilbake. Hun gikk ut av rommet, og jeg lukket igjen øynene mine svakt igjen.

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa.

-Nicoline

Mere?

Hva tror dere at han sier?

 

 

A Christmas Miracle is up and running again!



Hei igjen folkens. Da har jeg bestemt meg for å fullføre "A Christmas Miracle" Jeg har brukt dagen til å lese gjennom de delene jeg skrev i fjor og å skrive litt videre og forandre på noen deler av teksten. Jeg merker at jeg faktisk selv vil se hvilken vei historien mellom Alice og Justin tar. Nå forstår jeg hvorfor mange ville at jeg skulle fortsette. Delene kommer til å bli lengere og de kommer til å gå i takt med dagene i Desember fram til julaften, kanskje nyttårsaften hvis jeg føler for det :)

Håper dere er fornøyd med det for jeg merker selv at jeg gleder meg til å skrive videre på historien.

I løpet av morgendagen kommer jeg til å ta bort de delene som ligger ute på bloggen fra i fjor for å forandre på de og for å bygge opp stemningen til jeg begynner igjen 1.Desember.

Jeg håper dere er like spente som meg på å se hvordan historien utfolder seg.

Hvis det er noen spørsmål angående historen så er det bare å spørre :)

-RikkeVD

Julehistorie i år? -Rikke



Hei alle sammen. Jeg heter Rikke og har skrevet historie på HOKL før, deriblandt min siste (og uferdige) historie "A Christmas Miracle". Du kan finne den HER. Kom til å tenke på det i går også fikk jeg en melding på facebook fra Hedda om at jeg kanskje kunne fortsette på den i år.

Hvis det er noen som er interessert i det kan jeg selvfølgelig gjøre det. I år har jeg mye mer fritid siden jeg bor en annen plass og går på en skole som gir meg mye mer fritid enn videregående gjør.

Jeg tenker å lese gjennom det jeg skrev i fjor og kanskje gjøre noen endringer. I fjor hadde jeg planer om å gjøre historien om til en julekalender med en del hver dag (kanskje fler hvis jeg får tid).

Noen som er interesserte i at jeg skal fullføre den?

Believe Movie Poster!

-RikkeVD

Info



Hei!
Ville bare beklage for lite historie deler i det siste, grunnen er liten tid. I tilleg så har jeg begynt å skrive på en julekalender historie som jeg håper dere kommer til å like. Jeg har tenkt til å fortsette med Truble life, og i tillegg ha julekalender historien samtidig! Så da blir det to historier på en gang i desember. Det kommer til å komme en del hver dag, så det blir 24 deler i alt. Delene kommer til å være lange også!
Kommer tilbake med historibloggingen på Tirsdag, skal jobbe og skole og lekser pluss mange innleveringer, og skolen kommer før historie bloggingen. Så da ble/blir det slikt!
-Nicoline
Hva vil du at julehistorien skal handle om?

Truble life! Del 17!



Hei!

Her kommer neste del! Har ikke kunnet gitt dere noen de andre dagene fordi jeg har jobbet, og hatt mye lekser. I tillegg så har jeg vært på et foredrag, så jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gi dere noen!

____________________

Jeg følte en intens smerte. Men hvor?

_____________________

Jeg kjente noe varmt og vått renne ned over ansiktet mitt. Hva var det for noe? Jeg hørte sirener i det fjerne.

Jeg våknet opp, det var helt hvit rundt meg. Var jeg i himmelen? Jeg så en skikkelse rett foran meg. Det var en gutt. Han sto med ryggen mot meg. Han snudde seg sakte. Og da så jeg det. Det var Thomas. Jeg løp  mot han og ga han en stor klem. Gud så mye jeg hadde savnet han! Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å leve uten han så lenge.

Han sa «Hei! Jeg har savnet deg Christine!». Noen tårer rant nedover kinnene mine, og jeg merket at de ble våtere og våtere. «Hei! Thomas, hvordan har jeg klart meg uten deg, du er jo fantastisk. Jeg savner deg så mye.» Jeg gråt bare mer og mer nå. Thomas sa «Husk, du må snart ta et viktig valg. Jeg sier ikke hva valget er enda, men du må følge magefølelsen. Jeg har fulgt med på deg hele tiden. Og du må alltid huske at jeg elsker deg, om du kommer deg hjem så må du gå vidre, ikke la fortiden din stoppe deg for noe! Gjør det du føler er rett, og husk å gå vidre. Og husk, ikke la noen stoppe deg i drømmene dine. Du må stole på Scooter, Carin og Justin. De har mye godt i seg, og om de gjør noe. Så mener de det ikke. De er de eneste jeg kan love deg, de er til å stole på. Forstått?» Jeg nikket, og tørket tårene mine før jeg sa «Hvorfor er jeg her?» Han svarte med å komme nærmere meg før han sa «Du kom i bilulykke på vei hjem fra studioet med Justin og Kenny. Kom hit skal jeg vise deg noe!» Han tok tak i hånden min, og vi gikk litt bortover den hvite gangen, før han kom til en dør. Han åpnet døren, og vi gikk inn. Der inne så jeg kroppen min ligge stille i en sykehus seng. I sengen ved siden av lå Justin på skrått, og så mot sengen min. Han gråt. Han lå under en hvit dyne. Og Scooter satt på en stol ved siden av sengen min. Scooter sto og strøyk Carin på ryggen, alle gråt. Så merkelig, jeg betyr jo ingen ting for dem. Jeg er bare en person. Hvorfor gråter de, de kjenner meg så vidt. Jeg så på Thomas, og han dro meg ut av rommet igjen. Han snudde seg mot meg, før han sa «Du må nå ta et viktig valg! Om du vil tilbake dit, eller opp i himmelen med meg, det er ulemper med begge. Hvis du velger å dra tilbake igjen, så må du tenke på å stole på de rundt deg, du kommer til å bli sterk. Jeg har troen på deg, men du må stole på de nærmeste. Om du ikke gjør det kommer du til å bli såret. Om du velger å komme til meg, som du kommer til å gjøre en gang uansett. Så kommer du til å angre. Du kommer til å angre på at du forlot de. Du kommer til å angre på at du i det hele tatt valgte bort drømmen din, nemlig å bli lykkelig. Men nå må du ta valget. Hva vil du?

_________________________

-Nicoline

Mer?

-Hva tror dere at hun velger?

3 kommentarer så får dere neste del!

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits