desember 2012

All i want for Christmas is you - Lang imagine



Hei! God jul kjære lesere! Denne skulle dere egentlig få på julaften, men jeg fikk litt mye å gjøre. Dere få en ekstra ekstra lang imagine fra meg til gave så håper jeg dere koser dere masse med den! Håper dere haar fått masse fine gaver og koser dere med familien! Jeg håper dere har hatt et fint år så langt, og så håper jeg dere forsetter å leser bloggen vår :-) Merry Chirstmas dear readers!


Jeg slengte meg bakover i snøen og så på stjernene i himmelen i hagen. I morgen er det endelig julaften. Jeg hadde gledet meg så lenge til akkurat jul siden da var man med familier og venner. Jeg ønsket meg bare ikke hva som helst til jul, men jeg ønsket at Justin kom tilbake til Canada for å møte meg igjen. Bare kjenne kroppen hans mot min også, stemmen hannes som hvisket søte ord i øret mitt og kunne føle meg som en annen person med ham. Jeg ville bare at alt skulle bli som før, når han og jeg var sammen uten noe som kom i veien. Jeg kikket opp og pustet tungt ut. Jeg kunne dø når som helst hver dag også. Jeg hadde fått en hjernesvulst-kreft noe som var veldig uvanlig for ei jente på min alder. Jeg hadde fått medisiner, tatt operasjoner, men legene var ikke ennå sikker på om kreften var helt borte eller ikke. Jeg hadde gått i et helt år uten å vite om kreften var borte eller ikke, men håret mitt hadde faktisk vokst ut. Jeg var hundre prosent sikker på at den var borte, men legene sa det tydeligvis for å ikke gi meg falske håp på at jeg kunne leve ut livet mitt. Mamma visste godt at den var borte, men noen ganger kunne man bruke det som en unnskyldning også, eller hva? Hvis jeg forsatt ville ha det, ville jeg vært mye dårligere enn det jeg er nå. Håret mitt gikk ned til skuldrene mine allerede. Jeg hadde brukt shampooer som gjorde til at håret skulle vekse fortere når det kom til ørene mine.

"DN? Kan du komme inn, så får vi kose oss med kakao", ropte mamma sin søte stemme. Jeg reiste meg opp fra snøen, og sprang bortover mot dørinngangen. Mamma smilte stort til meg og jeg smilte skjevt tilbake. "Tenker du på han igjen", spurte hun og strøk meg på ryggen mens jeg tok av meg ytterklærene. "Han brukte alltid og komme hvert år. Jeg er redd for han ikke gjør det nå", sa jeg og satte fra meg skoene, mens jeg tok av meg de våte klærene og tok en joggebuske som lå rett ved døren. "Jeg er sikker på han gjør det. Du er atten år og han er nitten. Han vet hvem som betyr mest for han i livet", sa hun trøstende. "Det er akkurat det, jeg har ikke snakket med han siden ifjor vinter mamma. Jeg er ikke klar for å tilgi han heller ennå. Det der vet du", sa jeg og sukket oppgitt. "Unnskyld... Kom, la oss spise godteri, se en film med kakao", sa hun glisende og vi begge fniste litt. Jeg kunne ikke bli sur på mamma for at hun tok opp Justin hele tiden. Jeg var vandt til det, og selv om jeg hadde prøvd å ta kontakt med Justin, ringte han meg aldri tilbake. Jeg hadde sluttet to månender senere med å ringe han og sende meldinger. Det var akkurat 10 måneder siden i dag.

Tumblr_men8ufugto1rp5br5o1_400_large

"Jeg elsker Love Actually", sa mamma med en latter mens vi koste oss foran TV'en. "Vi ser den jo hvert eneste år. Den har aldri en annen avslutning", sa jeg med et fnis. Mamma elsket å se julefilmene, og selvfølgelig gjorde jeg det også. Det var alltid like koselig, og i morgen skulle vi feire jul uten bestemor for første gang. Jeg hadde bare mamma igjen i familien, og noen onkler og tanter men de bodde for langt unna. TV'en ble slått av, og mamma reiste seg opp. "Kanskje vi skal legge oss, og så kan vi åpne gavene i morgen tidlig som alltid", spurte mamma. Både i Canada og USA feiret man jo den 25. desember om morningen. Resten av dagen etter åpning med gaver skulle vi kose oss hjemme med hjemmelaget mat som mamma skulle lage, og jeg skulle gå ut til naboene for å levere ut julekortene som vi forsatt ikke hadde gjort. "Den er grei. God natt mamma", sa jeg og ga henne et kyss på kinnet. "God natt jenta mi", sa mamma og jeg begynte å gå opp trappen.

Jeg lå meg godt ned i sengen etter å ha tatt av meg sminken og tatt på meg en pysjamas. Jeg lå mobilen min fra meg på nattbordet og den lyste opp i det neste sekundet jeg hadde lagt den ned. Hvem sender en melding midt på natten til meg? Jeg tok mobilen min og kikket på nummeret. Ukjent nummer; 1475930275 sto det. Jeg åpnet den og begynte å lese mens jeg krøllet dynen min godt rundt kroppen min. "Hei DN! Jeg beklager så utrolig mye for at jeg ikke har svart deg helt siden ifjor nesten. Jeg har bare vært så mye opptatt og alle i crewet sa jeg burde fokusere på karrieren min. Jeg ønsker gjerne å se deg igjen og lurte på om jeg kunne ta meg en tur innom deg i morgen kanskje? Som alltid - For alltid din Justin, xx", sto det. Jeg kjente en varm tåre renne nedover den ene kinnet mitt. Jeg tørket den fort vekk og ristet på hodet. Selv om jeg ville ha han her igjen, ville jeg ikke se han etter et helt år uten å snakke med hverandre. Jeg bestemte meg for og ikke svare på meldingen og lå den på nattbordet forsiktig igjen. Han kan ikke tro etter et helt år at alt er som før heller. Jeg hadde forandret meg også, og jeg var såret men tenkte ofte på ham. Jeg ristet av meg tanken og falt i dyp søvn ikke så lenge etterpå.

12621_511979242159597_1978007843_n_large

"DN? Du må våkne! Klokken er allerede halv ellve og vi kan ikke sløse bort julaften", sa mamma muntert. Jeg gnidde meg i øynene, og smilte litt. Mamma elsket jul akkurat som meg, og jeg spratt nesten opp av sengen med en gang. "Så kom da", sa jeg og dro mamma i hånden før vi begge sprang ned trappen. Juletreet med alle lysene var på og alle gavene var under treet. "Var du oppe i hele natt for å legge gavene under treet eller noe", spurte jeg med et sjokkert blikk på alle gavene under treet. Jeg hadde møtt utrolig mange mennesker etter det med kreften og alle hadde sendt meg en julegave og jeg hadde selvfølgelig gitt noe tilbake til dem.

"Åh! Tusen takk mamma", sa jeg og gliste stort. Jeg tok ut en kjempe fin kjole og så helt magisk på den. "Ta den på nå", sa hun med et glis. Jeg nikket og gikk innpå badet for å skifte. Jeg tok på meg en BH, strømpebukse og kjolen over. Jeg sminket meg litte granne og gikk ut igjen av badet. "Oii, så utrolig nydelig du er", sa mamma når jeg kom tilbake igjen. "Takk mamma", sa jeg og ga henne en god varm klem. "Hvis det var alle gavene, starter jeg på middagen, og du kan ta en tur ut", sa mamma med et blunk. "Greit, men når jeg kommer tilbake skal du også ha på en kjole", sa jeg truende. "Greitgreit, jeg lover", sa mamma og tok hendene opp som i forsvar. "Flott! Jeg tar med meg julekortene og drar ut nå", sa jeg mens jeg tok på noen varme sko. Siden jeg hadde på meg en kjole skulle jeg bare legge kortene i postkassen nedover gaten til de naboene som vi hadde mest kontakt med. Jeg tok på meg et skjef, en lue og noen votter med jakken min før jeg tok tak i kortene og åpnet døren. Rett utenfor sto Justin med blomster og en liten gave i hånden sin med Pattiebak seg. Jeg formet munnen min som en "O" ettersom så sjokkert jeg ble. "H-h-hei DN", sa Justin forsiktig. Nei, jeg skulle ikke la meg friste. "Hei", sa jeg tørt. Jeg lukket døren bak meg og gikk rett forbi han og Pattie. "Hvor skal du", ropte han etter meg. "Et sted der du ikke står utenfor døren til noen", sa jeg med et lurt smil til han og forsatte å gå. Jeg kunne ikke tro at han var her nå. Pattie hadde sett på meg med et trist blikk, men jeg klarte det bare ikke ennå. Jeg trodde jeg var klar, men jeg er ikke det tydeligvis.

Jeg hadde lagt alle postkortene ned til naboene og var på vei hjem igjen. Justin sto der heldigvis ikke med Patties der og jeg pustet lettet ut. Jeg åpnet døren og hørte latter med en gang jeg åpnet den. Ikke si at han er her nå. Jeg ristet på hodet og tok av med ytterklærene før jeg gikk varmsomt inn på stuen. Jeg tok på meg høyhælene mens jeg gikk forsiktig innover og møtte blikket til Pattie rundt hjørnet. Hun stoppet å le og så bort på meg. "Hei DN", sa hun forsiktig. "Hei", sa jeg tilbake med et lite pust mellom. "Er det ikke flott DN? Justin og Pattie rakk jo å komme til oss! Etterpå skal de videre til Jeremy og ungene da", sa mamma med et smil. "Så bra", sa jeg med et falskt smil. Jeg var ikke klar. Jeg trodde bare jeg var det og hadde lyst til å få Justin tilbake, men dette ble for mye for meg. Jeg satt meg ned i sofaen på andre siden av der Pattie og Justin satt mens mamma fartet rundt mens hun laget maten. "Du har fått håret tilbake nesten", sa plutselig Justin. Jeg så bort på han og nikket kort. "Jeg går og hjelper moren din jeg DN", sa Pattie fort og forsvant ut av stuen. Det var bare Justin og meg der igjen. "Unnskyld DN", sa Justin stille. Jeg hørte at han sa det og ristet på hodet. "Du kunne i hvert fall ha sendt en melding, eller ringt meg en gang bare for å si at du ikke tid", sa jeg forsiktig. Jeg likte aldri drama eller å krangle med personer og prøvde å ta det rolig med Justin. Egentlig hadde jeg lyst til å kaste en vase på han og be han om å komme seg ut av huset. "Jeg beklager så mye, men jeg er jo her nå", sa han svakt. Akkurat når han sa det, holdte jeg på å boble av sinne. Trodde han alt var som før? "Alt er ikke som før Justin. Du forlot meg akkurat i det jeg trengte deg mest. Gjett hva? Jeg lever og jeg klarte det godt uten deg også", sa jeg og pekte på ham. Jeg reiste meg opp og begynte å gå til trappen. "Du vet det aldri var meningen", sa han og gikk etter meg. "Jeg kunne vært dø nå jeg Justin. Det ser ikke ut som du trodde jeg var dø, eller hva? Tenk deg om jeg var det", sa jeg og slengte armene mine rundt overalt mens jeg sa det. Jeg begynte å gå oppover trappen og Justin sto der og kikket på skoene sine. "Jeg var redd", hørte jeg han si før jeg hadde nådd toppen av trappen. Jeg kjente en tåre på kinnet og tørket den vekk. Jeg ristet oppgitt på hodet mitt og lente meg inntil veggen. Hvorfor må dette være så tøft?

Justin og Pattie skulle spise til oss og mamma holdt samtalen som oftest i gang. Jeg hadde ikke sagt noe under middagen og merket blikk fra både Pattie og Justin. "Så er kreften borte, DN", spurte Pattie. "Legene er ikke sikker ennå. Jeg har ikke hver eneste dag foran meg", sa jeg med et trist tonefall. Justin mistet gaffelen sin og kniven rett i gulvet og munnen var formet som en "O". Pattie snudde seg mot Justin og ristet på hodet. "Justin da!". Mamma reiste seg opp forsiktig og smilte skjevt. "Jeg tar det Lynn", sa mamma forsiktig. Lynn var mellomnavnet til Pattie og mamma brukte det nesten hele tiden. Mamma tok kniven og gaffelen til Justin og gikk ut på kjøkkenet for å hente nye. "Men... De sa du var frisk", sa han og ristet på hodet mens en tåre rant. Jeg så på Justin, og stirret i de dype øynene. "H-hva mener du med at de sa jeg var frisk", spurte jeg og kikket frem og tilbake på Pattie. "Ehh, altså...", sa Pattie og så seg rundt i rommet mens hun klødde seg bak hodet. Mamma kom tilbake og ga Justin nytt bestikk og satte seg ned. "Mamma...? Pattie? Justin", spurte jeg og så på de alle tre. Mamma kikket på Pattie og nikket sakte på hodet. "Du skjønner... Justin du forteller det", sa Pattie og dultet borti Justin. Justin snufset og ga et lite skjevt smil. "Ikke bli forbanna over dette DN, men det var jeg som betalte for at du skulle få alle operasjonene og den strålebehandlingen. Jeg betalte alt overfor jeg ikke ville miste deg", sa Justin og merket skyldfølelsen komme over meg. Hele verden min stoppet opp og jeg kikket på mamma. "Er det sant?". Mamma nikket trist på hodet og hun hadde tydeligvis skyldfølelse hun også. Hun sa at bestemor hadde betalt alt det for meg før hun gikk bort. Jeg kikket ned i bordet og begynte å spise igjen. Jeg kunne ikke bli sur, men det var ikke verdt overfor at Justin skulle bruke så mye penger på meg. Jeg kjente mamma sin hånd komme på ryggen min og jeg tok den forsiktig bort. "Hvorfor sa dere bare ikke noe?". Alle var stille og det lå en klein stillhet uten noen av dem visste hva de skulle si. "Så si noe da! Det er jo jul", sa jeg stille. Pattie skulle til å åpne munnen sin, men lukket den fort igjen. "Ja, det er sant", sa mamma. "Vi trodde du ville bli kjempe sur og få dårlig samvittighet over at jeg betalte det", sa Justin. "Jeg har allerede det, men kan ikke bli sur over at noen har reddet livet mitt", sa jeg og møtte blikket til Justin. Han strekte ut hånden sin til meg men jeg ristet svakt på hodet. "Jeg må tenke litt", sa jeg stille og reiste meg opp fra bordet. Alle kikket ned i bordet og jeg begynte å gå mot rommet mitt. Hvorfor sa de ikke bare at Justin hadde betalt alt? Nå falt alt på plass og endelig skjønte jeg hvorfor han ikke hadde tatt kontakt. Han var redd overfor at jeg skulle dø, og at jeg skulle bli sur om jeg visste han betalte alt. Jeg ristet tankene av meg mens jeg lukket døren til rommet mitt og lå meg godt ned på sengen. "URGH", ropte jeg, men fortsatt lavt ut. Alt var forvirrende og hodet mitt surret rundt. Det var julaften, men julaften her var alltid like forvirrende hvert eneste år.

Jeg hadde vært på rommet mitt i over en time. Bare for å tenke hva jeg egentlig skulle gjøre. Jeg var ikke sur, eller sint på de, ikke i det hele tatt. Det eneste jeg visste var at jeg måtte ta meg en tur til legene snart for å sjekke om de var hundre prosent sikker på at kreften er borte. Etter alle medisinene jeg har tatt, burde det være borte nå. Medinsinene jeg hadde tatt det siste året var medisiner som man ikke mistet håret av. Det var medisinene som gjorde til at man mistet håret ellers. Jeg pustet tungt ut og gravde hodet mitt ned i puten. Jeg måtte bare si takk til Justin for alt og jeg skulle gjøre det på en ordtlig måte som jeg hadde tenkt å gjøre helt siden den dagen jeg sist så han. Jeg reiste meg opp og kikket meg selv i speilet. Sminken min var dratt utover hele ansiktet mitt og jeg kunne ikke se verre ut. "Du er helt nydelig uansett". Ordene fra minner strømmet tilbake og det var ikke lenge før jeg hulket høyt. Jeg tok hendene foran ansiktet for å skjule og prøve å roe meg ned. "Jeg skal alltid være her for deg, DN". Justin sin stemme med akkurat de samme ordene strømmet gjennom hjernen min og jeg satte meg ned på gulvet inntil sengen. "DN?", ropte plutselig noen. Døren føk opp og der sto Justin med hovne øyner og snufset. "Ikke gråt DN, plis", sa Justin med skjelven stemme og bøyde seg ned til meg. Døren sparket han igjen, og det var kunn han og meg i rommet. "Hvorfor måtte du dra", sa jeg med skjelven stemme selv. Justin ristet på hodet og satte seg inntil meg. Ingen av oss sa noe og nøyt heller snufsingen til hverandre. 

"Takk Justin, tusen takk for alt", sa jeg etter jeg hadde sluttet å endelig gråte. Justin lente hodet sitt på meg forsiktig og sa ingenting. "Jeg sluttet aldri å tenke på deg, DN", mumlet han. Jeg løftet på Justin sitt hodet og snudde det mot meg som at jeg fikk øyekontakt med Justin. "Kommer du til å bli lenge her nå", spurte jeg. "Noen måneder, men jeg har en overraskelse til deg... Bare hvis du vil", sa han med et lite smil. Jeg nikket på hodet med et smil tilbake. "Siden du er snart ferdig på skolen, så har jeg spurt om du kunne få være med meg. Overalt, bare meg og deg med crewet mitt også da... Jeg klarer bare meg ikke uten deg. Den siste tiden her har jeg ikke gjort det så bra, men jeg vil virkelig ha deg med meg overalt", sa Justin. Jeg smilte og nå visste jeg virkelig den samme Justin fortsatt var der inni i Justin. Jeg nikket smått og ga Justin et varmt kyss på leppene. Alle de samme følelsene var tilbake og jeg kunne virkelig ikke si nei til Justin. "Alt for deg", hvisket Justin stille etter kysset. 

 

Håper dere virkelig likte det! Jeg synes slutten ble litt rot, men håper dere synes det var bra :-) 

Hva synes dere? Feedback? 

HOKL, Hedda  

Sorry, sorry, sorry!!!



Hei folkens. Rikke her. Sorry for mitt lange fravær men det er stressfulle førjulstider hvor alt går i ett og bloggen blir så godt som avglemt.

Jeg skal virkelig prøve å få ut en del i kveld fordi i morgen er det husvask og romrydding, så om jeg får tid da tviler jeg på, men aldri si aldri ;)

Slenger med et altfor sexy bilde av Justin som en liten unskyldning ;)

 

-RikkeVD

Ang. helgen- Rikke



Hei folkens, sorry for at det ikke er kommet noen deler de siste dagene men har vært veldig opptatt. I helgen kommer alt til å gå i ett men skal se om jeg kan klare å komme ut med en del. Siden det snart er juleferie (!!!) så tenkte jeg å ha et lite maraton siden det er så mange som vil ha det. Vi får se hva jeg får tid (og energi) til ;)

-Vil DU ha maraton i juleferien??

-RikkeVD

Praktisk info- Rikke



Okei, jeg må bare få gjort en ting klart. Siden jeg får så dårlig samvittighet når jeg ikke legger ut deler uten at dere vet grunnen så lager jeg heller dette innlegget. Det kommer ikke til å komme deler hver dag. Noen dager har jeg det mer travelt enn andre dager med henhold til skolearbeid og ellers private ting. Så kommer det ikke en del ut en dag så er det bare at jeg rett og slett ikke har tid til å få skrevet. Om det kommer noen del i dag er jeg ikke sikker på men i morgen får dere en del ;)

Legg til HOKL på facebook for oppdateringer om det kommer deler eller ikke ;)

Takk for alle flotte kommentarer folkens. Dere gjør virkelig dagen min

 

-RikkeVD

Guess who`s back?



Heisan :)

Rikke her (medeier av bloggen). Jeg har vært borte fra bloggen en god stund men nå fram til nyttår er jeg tilbake, kanskje etter også? Hvem vet? For noen dager siden fikk jeg denne brilliante ideen til en julehistorie, først var det tenkt som en julekalender aktig greie,  men så var jeg for sen til å kunne legge ut en del i går så derfor blir det en helt "vanlig" julehistorie.

Jeg håper på å få lagt ut første del idag nå som skriveånden er tilbake, sammen med juleånden. De skal sammarbeide om å lage denne spesielle julehistorien om et fantastisk julemirakel, og der har du navnet på historien A Christmas Miracle.

Tror ikke jeg skal si noe stort mer enn at denne historien blir noe helt annet en noe jeg har skrevet før. (Har du ikke lest de andre historiene jeg har skrevet så ta en titt i Historier av Rikke som er linket på headeren. Da har du noe å lese på mens jeg setter meg ned og starter å skrive ;)

Dette gifet sier noe om historien ;)

Flere enn meg som gleder seg til denne historien?

Hva tror du historien kommer til å handle om etter det lille bilde-hintet jeg har gitt?

-RikkeVD

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits