You Can`t Hide The Truth- RikkeVD

One thing will never change - del 37




"Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU!" Rett etter han hadde sagt det, stoppet maskinene å pipe. "Jeg elsker deg og" sa jeg fort. Jeg kunne se et smil rundt munnen, før han sluttet å puste og hjerte sluttet å slå. Jeg følte meg tom. Jeg merket en tåre nedover kinnet mitt. "Jeg elsker deg" hvisket jeg og tok hånden hans.


Det var gått en uke nå siden Justin hadde forlot oss alle. Det var flere fans som var hysteriske. Han hadde stoppet karrieren for lenge siden men det var fortsatt folk som var gale etter han. Det var begravelsen idag, og jeg var så nervøs. Jeg gikk rundt rommet og stresset. "Nå må vi dra" sa Jason som hadde kommet inn på rommet. "Jeg klarer ikke å dra. Jeg vil ikke si hade til han. Jeg klarer ikke å vite at jeg aldri kommer til å se han igjen. Jeg elsker den mannen" sa jeg og gikk i sirkler rundt i rommet. "Jeg vet du kommer til å angre hvis du ikke drar" sa Jason rolig og dro meg inn i en klem. Han lignet akkurat på Justin når han var på den alderen. "Kom" sa han og dro meg ut av rommet.

//Bare at det ikke står det

Det var en helt nydelig begravelse. Han hadde nå blitt lagt ned i jorden, og det sto en fin stein der med navnet hans på. "Bare gå dere. Jeg kommer senere" sa jeg til Jessica og Jason. De nikket og gikk. "Hei, Justin. Jeg savner deg så sykt mye. Jeg vet ikke om jeg klarer meg uten deg" hvikset jeg og tårene begynte å renne. "Bare hold deg sterk. Jeg vil alltid være med deg" hørte jeg en stemme si, Justin sin stemme. Jeg så rundt meg, og ned på stranden der bryllupet hadde vært og hvor han hadde fridd til meg. Jeg gikk sagte ned og satte meg ned i sanden. "Jeg savner deg" hvsiket jeg. "Du trenger ikke savne meg. Jeg er her" sa stemmen. Jeg sa til siden og der sto Justin i dress og smilte. Han satt seg ved siden av meg, og tok armen sin rundt meg. Vi satt der helt stille. "Kan du si det du sa i bryllupet en gang til? En siste gang, elsker å høre på det" hvisket jeg og la hodet mitt på skulderen hans. "Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU" hvisket han og i det neste sekunde var han bort. Jeg satt igjen på stranden helt tom og tenkte på alle minnene. Jeg så opp mot stjernen. "Good bye, Justin. I will always love you and I will never, ever forget you.Thank you for everything. One thing will never change - I love you" hvisket jeg.

Siste del. Tusen takk for alle kommentarene. Trist at den er ferdig men jeg har ingen ideer, og jeg klarer ikke konse når jeg skriver:/

Tusen takk for meg.

Hva synes dere om historien?

-Pernille

One thing will never change - del 36




 "Så dette er det du har gjort de siste dagene?" spurte jeg og snudde meg mot han. "Ja, jeg kunne ikke si hva jeg gjorde, for jeg skulle overraske deg-" begynte han men jeg avbryte han. "Det klarte du" hvisket jeg så han nesten ikke hørte det. Han smilte stort og kysset meg fort på leppene. "Jeg hadde aldri vært utro mot deg. Jeg elsker deg for mye. One thing will never change. I love you." Han smilte til meg og tok med meg til bilen. Livet mitt kunne ikke blitt bedre.


60 år senere:

"Så hva skjedde da?" spurte Jason. "Etter noen år giftet vi oss og fikk dere" sa jeg og smilte stort til dem. Jeg hadde nettopp fortalt Jason og Jessica om hvordan Justin fridde til meg. Justin og jeg hadde giftet oss etter noen år og hadde fått to barn, Jason og Jessica. Begge var voksene og hadde fått barn. Justin og jeg var enda ny forelsket. Justin satt ved siden av meg og holdt meg i hånden. Plutselig begynte han å hoste kjempe mye og fikk ikke puste. "Jason, ring etter sykebil" sa jeg stresset og prøvde å hjelpe Justin. "Jessica hent vann" sa jeg enda mer stress og visste ikke hva jeg skulle gjøre. "De kommer snart" sa Jason. Like etter på kom det tre leger inn og tok med seg Justin ut. "Jeg blir med Justin, og dere kommer etter. Lås døren og alt" sa jeg stresset og løp ut. Jeg gadd ikke sko.

Jeg hadde nå sitte en halv time ca uten for rommet der Justin var, da en lege kom ut. "Hva skjer? Kan jeg se han?" spurte jeg fort. "Ja, du kan se han. Det har seg sånn at han ikke har så lang tid å leve, ca en time. Han har en maskin som gjør sånt at han puster. Han er våken så bare gå inn" sa han og gikk. Jeg gikk mot døren og la hånden på dørhåndtaket. Jeg måtte inn, men jeg klare det nesten ikke. Tenk å se manen i livet sitt for siste gang. Hva skulle jeg si? Jeg tok sakte ned dørhåndtaket og lukket opp døren. Der satt Justin i sengen og så veldig slitten ut. "Hei" sa jeg stille og så ned. "Hei, kjære" svarte han med hes stemme. "Kom og legg deg her med meg" sa han svakt og klappet på siden av seg. Jeg la meg på brystet hans og sa opp på han. Jeg kysset han fort på munnen. "Kan du si det du så i bryllupet til meg?" spurte jeg og smilte svakt. "Så klart. Husker jo alt" sa han og smilte til meg, og kysset meg på kinnet. "Når jeg møtte deg var du det eneste jeg så. Du var så nydelig, og jeg følte jeg var i himmelen. Jeg håpet av du ville bli min en dag. Jeg er så glad jeg har deg. Denne stranden vi er på nå er veldig spesiel, før det var her du sa ja til å gifte deg med meg, og jeg ble så glad. Og nå står vi her for at vi skal gifte oss. Jeg er evig takknemlig får ha deg. Du har gjort meg til noe bedre, og jeg mener alt enda. One thing will never change. I LOVE YOU!" Rett etter han hadde sagt det, stoppet maskinene å pipe. "Jeg elsker deg og" sa jeg fort. Jeg kunne se et smil rundt munnen, før han sluttet å puste og hjerte sluttet å slå. Jeg følte meg tom. Jeg merket en tåre nedover kinnet mitt. "Jeg elsker deg" hvisket jeg og tok hånden hans.



Vil dere ha siste del idag? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 35




"Justin" hvisket jeg og tørket tårene som hadde rent nedover kinnet mitt. "Det er ikke alt" sa han og dro noe opp av lommen. En liten boks. Han reiste seg opp, og satte seg ned på knærne sine. "Vil du gifte deg meg?" spurte han og smilte stort. Det store smile forsvant da han hørte svaret mitt.


Smilet hans forandret seg til en o formet munn, og jeg kunne se noen tårer i øynene hans. "Ja?" spurte Justin. "Ja, Justin. Du hørte riktig" sa jeg og smilte. Jeg kastet meg over han så han lå på ryggen med meg over seg. "Tenk at jeg skal gifte meg med verdens herligste jente" hvisket han og holdt rundt meg. "Tusen takk, Justin." sa jeg og satt meg opp så jeg så jeg satt på magen hans. "For hva?" spurte han og smilte det fine smilet sitt. "For denne fantastiske daten" sa jeg og kysset han mykt og lenge. Han satte ringen på fingeren min, og smilte stort. "Det er nydelig" sa jeg og studerte den. "Du er" sa Justin drømmende. "Skal vi komme oss hjem?" spurte han. Jeg nikket. Vi reiste oss opp. Justin gikk mot bilen men jeg ble igjen å så utover vannet. En tåre rant sagt nedover kinnet mitt. Jeg kjente to sterke armer rundt midjen min. "Hva er det, babe?" hvisket Justin i øret mitt, og kysset meg på skulderen. "Jeg er bare så lykkelig nå" hvisket jeg, og så utover. Justin trakk meg enda nærmere han. "Så dette er det du har gjort de siste dagene?" spurte jeg og snudde meg mot han. "Ja, jeg kunne ikke si hva jeg gjorde, for jeg skulle overraske deg-" begynte han men jeg avbryte han. "Det klarte du" hvisket jeg så han nesten ikke hørte det. Han smilte stort og kysset meg fort på leppene. "Jeg hadde aldri vært utro mot deg. Jeg elsker deg for mye. One thing will never change. I love you." Han smilte til meg og tok med meg til bilen. Livet mitt kunne ikke blitt bedre.

Historien er snart ferdig, tror den blir ferdig imorgen eller mandag. Hva synes dere? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 34




"DN" skrekk han nesten ut og kastet seg over meg. "Jeg ser ingen, bare deg lover. Jeg kan ikke si hva det er men du får se imorgen" sa han og klemte meg hardt. "Hva vil du jeg skal tro da?" hvisker jeg så stille at han neste ikke skulle høre det.

"Jeg vil at du skal stole på meg" hvisket han tilbake og dro meg på fanget hans så jeg satt mot han. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans, og han press meg mot han. "Jeg elsker deg, vet du det?" hvisket han og strøkk meg over ryggen. Jeg lo litt. "Ja, jeg vet det. Du har sagt det vær dag i to år nå. Og vet du hva?" spurte jeg og så på han. Han ristet på hodet og smilte til meg, mens han holdt øyekontakten. "Jeg elsker deg og" hvikset jeg og kysset han på panne.

Dagen etter:

Jeg sto i dusjen og hørte på den nye sangen til Justin. Jeg og han skulle på date i dag. Jeg gledet meg så mye. Jeg fikset meg, og ble ganske fornøyd.

Jeg hørte det ringte på, og jeg løp ned. Der sto Justin, min Justin. "Du er nydelig" stammet han frem. "Du er kjekk, gutten min" sa jeg kysset han på leppene. "Hvor skal vi?" spurte jeg om når vi satt i bilen. "Vent å se" sa han og lo.

Etter litt var vi fremme ved en strand. Den samme stranden vi var på for to år siden, akkurat to år siden hvis jeg husker riktig. Jeg hadde nesten ikke vært her siden den gang. "Justin" hvikset jeg med tårer i øynene, og jeg merket fort en tåre rant nedover kinnet mitt. Det var rart å være tilbake her men Justin, så lenge siden. Men det beste var at vi hadde holdt sammen siden den gangen. Jeg hørte skritt bak meg, og to sterke armer rundt midjen min. "Liker du det?" spurte han, når jeg så hva han hadde gjort. Han hadde et teppe på sanden med putet. Det sto også en kurv og en gitar. "Det er nydelig" sa jeg begynte å gå ned. Justin gikk ved siden av meg, og holdt rundt meg.

Vi satt å spiste en stund før Justin tok opp gitaren. "Jeg har laget en sang til deg" sa han søtt, og begynte å spille litt. Jeg smilte og hørte på den nydelig stemmen hans.

http://www.youtube.com/watch?v=851ZJMLc5uk

"Justin" hvisket jeg og tørket tårene som hadde rent nedover kinnet mitt. "Det er ikke alt" sa han og dro noe opp av lommen. En liten boks. Han reiste seg opp, og satte seg ned på knærne sine. "Vil du gifte deg meg?" spurte han og smilte stort. Det store smile forsvant da han hørte svaret mitt.

Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 33




"Jeg er så sliten nå" pustet jeg ut og kastet meg på sengen. "Da kan vi sette på en film" foreslo han. Jeg bare nikket. Han satt på en film, og satt seg på siden av meg.


"Hva satte du på?" spurte jeg og smilte til han. Han ga meg et lurt blikk. Nei... "En skrekkfilm" sa han lurt. "Justin du vet jeg hater skrekkfilmer. Hvorfor?" spurte jeg litt irritert. "Fordi jeg liker å holde rundt deg, og passe på deg" sa han flørten og søtt. "Aww, så søt du er" sa jeg og ga han et lett kyss på leppene. Han reiste seg opp, og lukket døren og slokket lyset, så det ble helt mørkt. "Hei, babe" hvisket Justin i øret mitt. Jeg skvatt så mye at jeg datt ut av sengen. "auu" klagde jeg, men det gjorde jo vondt. "DN", vennen går det bra med deg?" sa Justin og kastet seg over senga så han neste havnet på meg. "Det går fint" sa jeg og stønnet i smerte. "Det går jo ikke bra. Sorry, det var ikke meningen." sa han fort, og holdt rundt meg og klemte meg hardt inntil seg. "Sorrysorrysorry" "Det går fint, Justin" sa jeg og lo. "Bare hjelp meg opp" sa jeg strakk opp armene. Han reiste seg opp og løftet meg opp og la meg ned i sengen. Filmen startet og jeg la mellom beina til Justin. Han hadde armene sine på magen min, og strøkk meg der. Jeg skvakk helt sykt og trakk meg nærmere han. Det så ikke ut til at han brydde seg. Jeg snudde meg rundt så jeg lå over han. Han la fort hendene sine på rompen min, og dro meg opp mot leppene hans. Han kysset meg rolig, og jeg kysset med. Han stakk tungen sin ut og slikket meg på underleppa, jeg slapp den inn og vi begynte å kline rolig. Vi hadde helt glemt filmen, men dette var bedre. Vi holdte på en stund, før jeg ble så trøtt at jeg ikke klarte mer. Jeg gikk på badet, og hadde med meg t-skjorten til Justin. Jeg tok av meg klærene så jeg sto i undertøy, da Justin kom inn stirret han på meg. Han så fra øynene min nedover kroppen min og opp igjen. Jeg kunne høre han svelge. Jeg lo og tok på meg t-skjorten. "Du er så nydelig" sa han og kysset meg på kinnet. Jeg smilte meg tannbørsten i munnen. Vi ble ferdig, og gikk å lå oss. Jeg sovnet i armen hans. Jeg var så glad han var tilbake.



2 år senere:

"JUSTIN, HVOR HAR DU VÆRT?" skrekk jeg til han når han kom inn døren. "Jeg har vært ute, ta det rolig" sa han oppgitt og begynte å gå til kjøkkene. "JUSTIN, IKKE GÅ. VI SKAL SNAKKE" skrekk jeg. "Okei, vent litt da" sa han rolig og gikk på kjøkkene. Jeg merket en tåre rant nedover kinnet mitt. "Sånn" sa Justin og kom inne, men en brus i hånden. "Du har vært ute hele dagen i en uke nå, og vil ikke si meg hva du driver med. Jeg begynner å lure på om du ser andre jenter" sa jeg og begynte å hulke svakt. "DN" skrekk han nesten ut og kastet seg over meg. "Jeg ser ingen, bare deg lover. Jeg kan ikke si hva det er men du får se imorgen" sa han og klemte meg hardt. "Hva vil du jeg skal tro da?" hvisker jeg så stille at han neste ikke skulle høre det.

Ny del. Skriver korte deler fordi jeg ikke klarer å konsentrer meg. Gleder meg så mye til konserten. Så skriver heler mange kort. Skal spise nå så dere får del etter på. Er ikke lenge til historien er ferdig.

-Pernille



One thing will never change - del 32




"Litt kåt eller?" spurte jeg ertene. Han bare ristet på hodet, og lo litt før han tok på badebuksen sin. Vi gikk ned mot vannet hånd i hånd. "Justin, det er kaldt da" sa jeg. Jeg hadde bare gått uti med føtene. "Neida, kom nå" sa Justin og løftet meg opp så jeg hadde beina rundt hoftene hans.


"Ikke slipp meg ned" sa jeg strengt. Justin ga meg et lurt blikk. Han gikk lengre og lengre ut. Han hadde vann til hoftene, så rompa mi var akkurat ikke i vannet, men beina mine var. "Jeg skal ikke slippe deg" sa han søtt og kysset meg på munnen med masse følelser. Jeg hadde kommet meg ut i vannet, og vi løp rundt å tullet. Jeg stoppet å løpe å bare så på utsikten, plutselig kjente jeg to sterke armer rundt midjen min. "Hvorfor er jeg så heldig som har deg?" spurte jeg rett ut. "Fordi jeg elsker deg" hvisket han og begynte å kysset meg i nakken. "Justin" lo jeg men jeg flyttet hodet så han fikk bedre plass. "Vi skal ikke dra hjem da" sa han flørtene inn i øret mitt. "Nei, jeg vil bli her jeg" sa jeg på tull. "Please "DN" ba han om. "Hvis du bærer meg" sa jeg og lo. Han sa ingenting, bare løftet meg opp. "Så klart kan jeg det" sa han og gikk mot bilen. "Hva med klærene våres?" spurte jeg og lo litt. "Åja, da går vi å henter de" sa han og gikk mot det rommet. Jeg hadde lagt den ene armen rundt skulderen hans, og hånden min koste seg med nakken hans. "Du er så fin" sa jeg drømmende og stirret på han. "Det er du og" sa han og kysset meg på kinnet. Han tok opp klærne og la de på magen min. Det var litt vanskelig men det gikk. Vi kom oss til bilen. "Hvor skal vi?" spurte jeg Justin om. "Vi kan dra hjem til meg, tror ikke det er noen der" sa Justin flørtene.

"Jeg er så sliten nå" pustet jeg ut og kastet meg på sengen. "Da kan vi sette på en film" foreslo han. Jeg bare nikket. Han satt på en film, og satt seg på siden av meg.




 

Sorrysorry, fant ut at jeg skulle ut med båten nå, men tror ikke jeg blir så lenge ute så skriver senere.

Dere kommenterer lite, er historien kjedelig eller hva?

-Pernille

One thing will never change - del 32




"Skal vi gå å bade?" spurte jeg Justin og smilte søtt. "Så klart. Skal bare skifte. Kom" sa han og dro meg opp fra stolen. Han tok hånden sin rundt meg, og la den på midjen min. Jeg gjorde det samme med armen min, og la hodet mitt på skulderen hans. Vi gikk inn på en skifterom som var på stranden der. "Er det greit at vi skifter sammen?" spurte Justin søtt så søtt at jeg måtte si ja. "Okeida" sa jeg og himlet med øynene. Jeg gikk inn i rommet, og begynte å skifte. Når jeg sto i undertøy, kjente jeg to armer rundt meg. "Hei, babe" hvisker personen i øret mitt, men det var ikke Justin.


Jeg snudde meg rundt, men det var Justin som sto der. Jeg ga han et rart blikk for jeg skjønte ikke at det var han. "Jeg trodde ikke det var deg" sa jeg forvirret. "Nei, jeg forandret stemmen min for å skremme deg" sa han og ga meg en søtt blikk. "Justin,, det var slemt" sa jeg og slo han lett i brystet. "Sorry, vennen" sa han og kysset meg på kinnet. Jeg gikk unna han for å skifte. Jeg skiftet fort, og snudde meg. Der sto Justin å bare så på meg. "Justin" sa je litt høyt. "hæ? hva?" sa han fort, og sa helt forvirret ut. "Hva skjer med deg?" spurte jeg og lo. "Du er så jævlig deilig" sa han og begynte å skifte. Når han var naken, så jeg at Jerry var blitt litt hard og stiv. "Litt kåt eller?" spurte jeg ertene. Han bare ristet på hodet, og lo litt før han tok på badebuksen sin. Vi gikk ned mot vannet hånd i hånd. "Justin, det er kaldt da" sa jeg. Jeg hadde bare gått uti med føtene. "Neida, kom nå" sa Justin og løftet meg opp så jeg hadde beina rundt hoftene hans.




Sorry for kort del, men er så trøtt nå. Men dere får deler imorgen. Jeg har sovet så lite at jeg må sove nå. Natta, jeg legger ut deler imorgen.

-Pernille



One thing will never change - del 31




Jeg våknet av fuglene ute. Jeg strakk meg for å kjenne Justin, men han var ikke der. Jeg reiste meg opp, og begynte å gå ned. Hadde han dratt fra meg når alt var fikstet. Jeg fant han ikke i stuen. Jeg gikk inn å kjøkkene og fant en lapp fra Justin.


Hei, jenta mi.

Jeg måtte dra å fikse noe, men jeg kommer til deg kl syv. Da må du være klar, vi skal på date. Ta med bikini:)

Klem din Justin.

Jeg kunne ikke vente med å fikse meg, men hva skulle jeg ha på meg?? Jeg gikk opp på rommet og fant en kjole jeg kunne ha på meg. Jeg gikk inn i dusjen, og vasket håret godt. Jeg gikk ut av dusjen, smørte meg med krem. Jeg tok på meg undertøy, og begynte å sminke meg, og fikse håret. Klokken var nå ti på 7 da jeg tok på meg kjolen, og sko.

//sminke

//hår

Det ringte akkurat på døren da jeg ble ferdig. Jeg gikk å åpnet, og der sto den super kjekke Justin i dress.

"Wow"stammet han frem. «Du er nydelig» prøvde han å få fram, og han klarte det ganske bra. «Du ser bra ut du og, men skal vi gå. Jeg er så spent på hva vi skal» sa jeg gira. Han lo. Han strakk ut hånda si mot meg. Jeg tok hånden hans, og han dro meg inntil seg inn i en klem. «Jeg elsker deg» hvisket han inn i øret mitt. Jeg smilte bare. Han trakk seg unna meg og lente seg ned til meg, og kysset meg mykt på munnen. «Nå kan vi gå» sa han rolig. Han åpnet døren. «Damene først» sa han og smilte stort. Jeg smilte tilbake, og gikk ut. Jeg merket en hånd på rompa mi. Jeg snudde meg og så en uskyldig Justin stå der. Jeg bare ristet påhodet og gikk videre. Han tok ikke hånden bort, han gikk bare rett bak meg.  Han tok den bort rett før vi kom til bilen, for å åpne døren for meg. «Takk» sa jeg og kysset han på kinnet.  Jeg satt meg inn, og han små løp rundt. «Hvor skal vi?» spurte jeg og smilte det søteste smilet jeg kunne. «Selv om du er veldig søt nå, så sier jeg det ikke» svarte han.  Ååå, klagde jeg. «Du, vennen, vi er snart framme» sa han og ristet på hodet mens han smilte. Like etter på var dere fremme, med en strand. Det var ingen der, bare et bord med to høye lys på som var tent på. «Justin» hvisker jeg, når vi hadde kommet ut. Han kom bak meg og holdt rundt meg. «Du fortjener det beste» hvisket han og kysset meg på kinnet. Jeg merket et stort smil kom på leppene mine. «Tusen takk, Justin. Du er best» sa jeg og snudde meg og ga han et følsomt kyss. «Jeg elsker deg vet du» sa han og smilte. «- kom» fortsatte han, sikker fordi han ikke ville høre at jeg ikke sa det tilbake.Han tokhånden min og førte meg til bordet. Han trakk ut stolen så jeg kunne sette meg ned. Jeg satt meg ned å kysset han på kinnet. Han satte seg ned og rett etter på en kelner med mat. Kjøtt med poteter, nam. Vi satt og snakket mens vi spiste.

"Skal vi gå å bade?" spurte jeg Justin og smilte søtt. "Så klart. Skal bare skifte. Kom" sa han og dro meg opp fra stolen. Han tok hånden sin rundt meg, og la den på midjen min. Jeg gjorde det samme med armen min, og la hodet mitt på skulderen hans. Vi gikk inn på en skifterom som var på stranden der. "Er det greit at vi skifter sammen?" spurte Justin søtt så søtt at jeg måtte si ja. "Okeida" sa jeg og himlet med øynene. Jeg gikk inn i rommet, og begynte å skifte. Når jeg sto i undertøy, kjente jeg to armer rundt meg. "Hei, babe" hvisker personen i øret mitt, men det var ikke Justin.



Hei, jeg er så lei meg for at jeg ikke har skrevet noen deler på lang tid. Håper dere ikke har glemt meg. Hadde ikke nett der oppe, men her er en del. Skal begynne på en del nå, men må legge meg litt tidlig, for jeg er så sliten. Dere får masse deler lørdag og søndag:)

Mer?

-Pernille

 

 

 

Heihei




Hei alle sammen! Jeg drar snart på en hytta til en venn, så blir nok ikke blogging før i kveld. Jeg vet ikke når jeg kommer hjem, men tar med pcen så dere får nok noen deler. Skal skrive på bussen, men får ikke lagt det ut fordi jeg ikke har nett. Tenkte maraton neste uke:) Hva sier dere? Er ikke så lenge til historien er ferdig heler. Hva vil dere skal skje videre? Bare kom med forslag.

-Pernille

One thing will never change - del 30




Jeg dro da hjem, og jeg leste brevet. Men jeg klarte ikke tilgi deg. Jeg elsket deg men noe stoppet meg, det faktum at du hadde såret meg. Jeg dro hjem var lei meg i flere dager, da jeg bestemet meg for å dra ut. Jeg satt på stranden, og tårene mine begynte å renne sakte ned kinnet mitt. En gutt kom bort til meg og spurte hva det var. Jeg fortalt han alt og har var en god lytter. Vi ble gode venner, og jeg viste ikke om det som sto på nettet. Han kom til meg i stad for å snakke men han kysset meg, og det var da du kom inn. Jeg skulle trekke meg unna men du kom inn og jeg rakk det ikke." sa jeg. Justin følte nøye med. "Selv om vi ikke har sett hverandre, eller har snakket sammen så elsker jeg deg. Jeg har savnet deg så mye. One thing will never change: I love you." hvisket Justin til meg. "Men jeg lurte på en ting, kan du tilgi meg? Og kommer vi noen gang til å bli sammen igjen?" spurte Justin og håpet nok på at jeg ville si ja. Men jeg var ikke sikke. Kune jeg stole på han?


Det var lenge siden. Det hadde gått 3 måneder og han hadde ikke snakket med Selena engang. Det må jo bety noe. Jeg kunne ikke bli sammen med han enda fordet. Det var for tidlig. Jeg pustet dypt inn, før jeg pustet ut igjen. "Okei, jeg tilgir deg. Men håper du ikke ødlegger denne gangen" sa jeg svakt og forskitig. Han kastet seg over meg så jeg havnet på ryggen i sengen. Han lå over meg og klemte meg hardt. Han luktet sågodt. "Justin, du moser meg" mulet jeg for jeg fikk nesten ikke puste. Han gikk av meg og hadde det størst smile. "Men vil du bli jenta mi igjen?" spurte han forsktig, sikker redd for hva jeg skulle svare. "Ja, det vil jeg" smilte jeg, og han lyste opp. "Men.." begynte jeg men kom ikke videre. "Det er alltid et men..." sa Justin skuffet. "Men jeg vil at du skal vise at jeg kan stole på deg, og jeg vil ikke at det skal gå så alt for fort heler" mumlet jeg. For jeg var redd for at han skulle klikke på meg, men jeg viste at han ikke vill klikke, men jeg var redd for det. "Det er helt greit, men kan jeg kysse deg da?" spurte han super søtt og han ga meg et valpe ansikt. Jeg klarte jo ikke si nei til det. Har du sett det eller? Det er nydlig.

Jeg nikket til han. Han gliste stort og lente seg mot meg. Han lukket øynene sine sakte. Han plantet leppene sine på mine. Det ble et følsomt kyss, med masse kjærlighet.



Jeg trakk meg sakte fra han, og smilte. "Jeg har virkelig savnet de leppene der altså." hvisket han og kysset meg igjen. Jeg smilte i kysset og merket at Justin også at gjorde det. Vi la oss ned i sengen. "Jeg har savnet deg så mye" sa han og dro meg inn i en klem. Jeg begynte å kile han på midjen svakt, men når jeg merket han brydde seg begynte jeg å kile han mer. Han kastet seg bort fra meg, men jeg satt meg bare på magen hans og forsatte å kile han. Han tok henda mine og stirret inni øynene mine. "Jeg har savnet latteren din" hvisket jeg.



Han smilte til meg. "Jeg elsker deg" sa han og strøkk meg på kinnet. Jeg ble stille. Jeg så bare på brystet hans. Klarte ikke se inni øynene hans. "Du trenger ikke si det tilbake. Vil bare at du skal vite det" sa han, for han skjønte at det plaget meg.

Justin sitt synspunkt:

Det såret litt når hun ikke sa det tilbake men jeg kunne ikke tvinge henne til å elske meg heler. Tenk hvis hun ikke elsker meg? Eller kommer aldri til å elsk meg? Jeg merket at tårene ville ut men jeg slapp de ikke ut. "Det er ikke det at jeg ikke elsker deg. Det er bare det at jeg ikke klarer å si det" hvikset hun nærmest, som hun var redd for hvordan jeg ville reagere. "Du, se på meg" sa jeg og flyttet blikket hennes til øynene mine. "Det går greit. Jeg forstår deg. Jeg vil at du skal vite hvordan jeg føler det ovenfor deg" smilte jeg til henne. Hun smilte tilbake, og la seg i armekrokken min. Like etter sovnet vi.

Tilbake til ditt synspunkt:

Jeg våknet av fuglene ute. Jeg strakk meg for å kjenne Justin, men han var ikke der. Jeg reiste meg opp, og begynte å gå ned. Hadde han dratt fra meg når alt var fikstet. Jeg fant han ikke i stuen. Jeg gikk inn å kjøkkene og fant en lapp fra Justin.

Hva tror dere det står? Mer?

Skal ut med en venn nå, så vet ikke når det kommer ut neste del.

-Pernille

One thing will never change - del 29




Jeg banket på døra til huset. Moren hennes åpnet å smilte til meg. Hun ga meg en klem. Jeg fortalte hvorfor jeg var her. Hun synes det var greit jeg var her, bare jeg ikke gjorde noe jeg kom til å angre på. "Hun er oppe på rommet" sa hun og smilte. Jeg nikket, og løp opp trappa. Jeg måtte holde opp buksa mi så den ikke skulle falle av. Jeg banket ikke. Jeg gikk bare rett inn. Hjerte mitt stoppet da jeg så hva som skjedd der inne. Jenta mi satt å kysset en annen gutt. Han som var på forsiden av bladet. Jeg kastet meg over han, og la han ned i bakken og satt meg over han. "Ingen rører jenta mi, okei? Ingen" ropte jeg til han. Jeg skulle til å slå han til men jeg kjente en hånd på skulderen.


"Justin ro deg ned" sa stemmen til "DN". Jeg roet meg ned med en gang. Jeg reiste meg opp og hjalp gutten opp. "Sorry, ble litt..." men avslutten setningen min der. "Sjalu?" avsluttet hun for meg. Jeg nikket og rødmet, så jeg så ned. "Kanskje jeg burde gå" foreslo gutten som jeg enda ikke viste navnet på. "Okei, men jeg skal snakke med deg etter på" sa hun litt strengt til gutten. Han nikket og gikk ut. Jeg skjønte ingenting. Sto sikkert der som en vaskebjørn som ville hoppe i en søppelkasse, men den var lukket. "Jeg skulle egentlig snakke med deg om at jeg ville ha en nye sjanse, men du har jo gått videre" sa jeg skuffet.

"DN" synspunkt:

Jeg synes litt synd på han. Jeg følte en lettelse når det var det han ville, men hjerte mitt sank ned til magen når han sa at jeg hadde gått videre. Han var på vei ut av døra, men jeg måtte stoppe han. "Justin, vent" sa jeg. Han stoppet opp, men snudde seg ikke. Han var helt stille. "Vi er ikke sammen" sa jeg forsiktig. Han snudde seg brått når han hørte det. "Hva? Hvorfor kysset dere da?" skrekk han nærmest ut. "Shhh, Bieber" lo jeg. Han ga meg bare et særiøst blikk, så jeg holdt kjeft. "Han kysset meg. Jeg rakk ikke gjøre noe før du braste inn. Jeg skulle trekke meg unna" sa jeg men egentlig trengte han ikke vite sannheten men noe inni meg ville at han skulle vite at jeg ikke hadde gått videre. "Men du bryr deg vel ikke uansett. Du har jo Selena" forsatte jeg frekt, Justin så litt skjokket ut, men han lo litt. "Tror du vt hva du snakker om" fniste han søtt. Nei, skjerp deg "DN". Han er ikke søt han såret deg. "Jeg skal fortelle. Sett deg ned" sa han og så på meg. Jeg nikket, og satt meg ned på sengekanten, Justin satt seg ganske nærme meg så jeg flyttet meg. Han ble litt skuffet men han fortalte meg hva som hadde skjedd.

 "Når du dro følte jeg meg helt knust. Jeg klarte ikke gjøre noe. Selena dro hjem dagen etter deg, og jeg var kjempe sur på henne. Jeg snakket ikke med henne, og jeg har ikke snakket med henne siden den gangen, og jeg vil ikke det heler. Vi var på ferien til den var ferdig, men det var ikke noe gøy uten deg. Satt egentlig bare på rommet vært som vi hadde. Den puta du brukte lukstet godt altså" sa han og fnist, jeg lo litt men holdt meg særiøst. "Også var jeg jo på promo tour for Believe. Jeg ville dra til deg men jeg kunne ikke. Scooter nekta meg. Jeg klarte nesten ikke konsentrer meg, men jeg måtte. Jeg ville ikke skuffe fansene mine. De er fantastiske. Jeg så på internett at du og han gutten var på stranden. Og dere flørtet, og overskriften var at du var over meg. Så jeg kom hit med en gang" han mumlet det siste. "Vi holder ikke på, han er bestevennen min. Kanskje jeg skal forklare hva jeg har gjort i det siste så du skjønner?" spurte jeg, og han nikket ivrig. "Jeg dro da hjem, og jeg leste brevet. Men jeg klarte ikke tilgi deg. Jeg elsket deg men noe stoppet meg, det faktum at du hadde såret meg. Jeg dro hjem var lei meg i flere dager, da jeg bestemet meg for å dra ut. Jeg satt på stranden, og tårene mine begynte å renne sakte ned kinnet mitt. En gutt kom bort til meg og spurte hva det var. Jeg fortalt han alt og har var en god lytter. Vi ble gode venner, og jeg viste ikke om det som sto på nettet. Han kom til meg i stad for å snakke men han kysset meg, og det var da du kom inn. Jeg skulle trekke meg unna men du kom inn og jeg rakk det ikke." sa jeg. Justin følte nøye med. "Selv om vi ikke har sett hverandre, eller har snakket sammen så elsker jeg deg. Jeg har savnet deg så mye. One thing will never change: I love you." hvisket Justin til meg. "Men jeg lurte på en ting, kan du tilgi meg? Og kommer vi noen gang til å bli sammen igjen?" spurte Justin og håpet nok på at jeg ville si ja. Men jeg var ikke sikke. Kune jeg stole på han?

 Hva synes dere? Hva tror dere skjer?

-Pernille

One thing will never change - del 28




Det hadde gått tre dager siden jenta mi dro. Jeg hadde sittet på rommet vårt i hytta siden den dagen. Jeg hadde stirret ut av viduet. Alle hadde prøvd å få meg i bedre humør, men det funket ikke. Jeg følte meg selv tom. Jeg hadde bedt til Gud om at hun hadde lest brevet. Det var viktig. Jazzy kom inn til meg. "Justin, please lek med meg" sa den søte stemmen hennes. "Sorry, jenta mi. Ikke nå" sa jeg og så ikke på henne. Da lurer dere nok på hvordan jeg viste det var hun som kom inn? Jeg hørte det var henne på grunn av når fotene lander på gulvet lager det en spesiel lyd. "Åå, den jenta må du virkelig ha elsket siden du er så lei deg" sa hun og gikk. "Jeg elsket henne ikke, jeg eslker henne" hvisker jeg. "Du er kjedelig" hørte jeg Jazzy rope. Da inså jeg at jeg hadde vært alt for lat. Jeg gikk de sexy ræva mi opp;) og gikk til henne. "Hva ska vi leke da?" spurte jeg og smilte søtt til henne. "Du er hest, og jeg skal sitte på" sa hun og lo. Jeg lo med henne, og satt henne på ryggen. Jeg løp ut døra og ned trappa. Da så jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle se på lenge.


"Chaz og Ryan" skrekk Jazzy ut, og hoppet ned fram ryggen min. Jeg gikk derifra. Jeg orket ikke mase fra dem. Jeg var nok sint på meg selv.

Det hadde nå gått 3 måneder og jeg var hjemme i Atlanta. Albumet mitt Belive hadde nettopp kommet ut, og jeg hadde vært All around the world på promo tour. Jeg hadde nesten ikke klart meg uten "Dn". Men Belieberne hadde hjulpet mye. Jeg satt på rommet mitt nå, og så på internett. Da jeg kom over en side. "Dn+en" over Justin Bieber? Jeg skumleste gjennom. Det var om at hun hadde fått nye klæreste. Det var også bilder av dem, men ingen kysse bilder. Heldigvis for da hadde jeg drept meg selv. Neida, men jeg hadde blitt så knus. Jeg måtte se henne og det fort.

Jeg satt på flyet til LA for å møte henne. Hun viste ikke jeg kom, men jeg dro fordet. Jeg elsket jenta mi, og jeg hatet at hun var sammen med en annen enn meg. Hørtes veldig egoistisk menemen, hun er min. Dette er den lengste turen noen gang. Jeg satt bare å stirret ut av viduet og så på skyene, og alle husene når vi var på vei ned. Jeg løp ut til en taxi. Jeg hadde ikke tatt med meg noe. Bare mobil og bank kort da, men ingen klær. Bare de jeg hadde på meg. Jeg hadde ikke tid til å pakke. Jeg måtte se jenta mi, og det nå.

Jeg banket på døra til huset. Moren hennes åpnet å smilte til meg. Hun ga meg en klem. Jeg fortalte hvorfor jeg var her. Hun synes det var greit jeg var her, bare jeg ikke gjorde noe jeg kom til å angre på. "Hun er oppe på rommet" sa hun og smilte. Jeg nikket, og løp opp trappa. Jeg måtte holde opp buksa mi så den ikke skulle falle av. Jeg banket ikke. Jeg gikk bare rett inn. Hjerte mitt stoppet da jeg så hva som skjedd der inne. Jenta mi satt å kysset en annen gutt. Han som var på forsiden av bladet. Jeg kastet meg over han, og la han ned i bakken og satt meg over han. "Ingen rører jenta mi, okei? Ingen" ropte jeg til han. Jeg skulle til å slå han til men jeg kjente en hånd på skulderen.


Tror dere Justin slår han til?

-Pernille

 

One thing will never change - del 27




Jeg var klar til å dra. Det var litt til men jeg sto klar. Justin kom inn i gangen. Nå sto vi her alene. "Jeg kommer til å savne deg. Håper en dag du tilgir meg" sa Justin og var nesten på gråten. "Håper jeg og" hvisket jeg svakt, så bare jeg hørte det. Han dro meg inn i en klem. Han la et brev i hånden min. "Jeg har noe til deg. Les det når du har dratt, og lov meg at du leser det." sa han og kysset meg på kinnet før han gikk. "Jeg lover" hvisket jeg for meg selv.

Jeg hadde sakt hade til alle, og satt nå på flyet. Jeg sa på brevet jeg hadde fått av Jusrin. Jeg åpnet det, og var klar til å lese det.


Kjære "dittnavn+etternavn"

Når du leser dette sitter du nok på flyet for å dra fra meg. Jeg hater at det er på grunn av meg av du er såret. Jeg ville aldri såre deg men jeg gjorde det. Jeg er lei meg. Jeg vet ikke hva jeg skal tro på, eller hvem jeg skal tro på. Når du fortalte meg at det var løyn at Selena var gravid med mitt barn, trodde jeg deg ikke fordi... jeg vet ikke hvorfor men, jeg har alltid ønsker meg en unge. Og nå skjedde det. Selena fikk meg til å tro det var så sant, men hun var vel etter pengene mine. Jeg har funnet ut at du hadde rett og jeg er så lei meg for at jeg ikke trodde på deg. Jeg kunne ønske du vari armene mine nå. Håper en dag du vil tilgi meg, og vi kan kanskje prøve på nytt for jeg klarer meg ikke uten deg. Jeg elsker deg. Jeg vet det er tidlig å si, men du lyser opp dagen min men bare smilet ditt. Jeg elsker at du bryr deg. Jeg elsker at du elsker familien. Jeg elsker at de elsker deg. Jeg elsker at du er så perfekt. Listen er lang, men jeg kan ikke ta opp alt. Den beste beskrivelsen er nok at JEG ELSKER DEG! Lykke til videre. Håper jeg ser deg igjen, og at vi kan fikse opp.

Remember this: One thing wil never change. I love you!

Din Justin for alltid



Jeg merket tårene rant nedover kinnet mitt og jeg klarte ikke slutte. Jeg måtte tilbake. Jeg klarte ikke dette mer. Men jeg hadde lovet meg selv.

Justin sitt synskpunkt:

Det hadde gått tre dager siden jenta mi dro. Jeg hadde sittet på rommet vårt i hytta siden den dagen. Jeg hadde stirret ut av viduet. Alle hadde prøvd å få meg i bedre humør, men det funket ikke. Jeg følte meg selv tom. Jeg hadde bedt til Gud om at hun hadde lest brevet. Det var viktig. Jazzy kom inn til meg. "Justin, please lek med meg" sa den søte stemmen hennes. "Sorry, jenta mi. Ikke nå" sa jeg og så ikke på henne. Da lurer dere nok på hvordan jeg viste det var hun som kom inn? Jeg hørte det var henne på grunn av når fotene lander på gulvet lager det en spesiel lyd. "Åå, den jenta må du virkelig ha elsket siden du er så lei deg" sa hun og gikk. "Jeg elsket henne ikke, jeg eslker henne" hvisker jeg. "Du er kjedelig" hørte jeg Jazzy rope. Da inså jeg at jeg hadde vært alt for lat. Jeg gikk de sexy ræva mi opp;) og gikk til henne. "Hva ska vi leke da?" spurte jeg og smilte søtt til henne. "Du er hest, og jeg skal sitte på" sa hun og lo. Jeg lo med henne, og satt henne på ryggen. Jeg løp ut døra og ned trappa. Da så jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle se på lenge.

Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 26




Når jeg våknet slo det meg. Jeg kledde på meg, og begynte å lette etter farskapstesten. Jeg fant ut hvilket sykehus det var fra, og til min overraskelse av det er sykehus på Bahamas. Jeg fant ut hvor det lå og løp til det. Jeg spurte i resepsjonen som de viste hvem Dr. John var, og det var ingen som het det her. Rart, tenkte jeg. "Jeg må finne ut om dette er sant eller ikke" sa jeg og ga henne brevet. "Okei, vent litt så skal jeg skjekke gjennom papirene våre" smilte hun til meg. Jeg nikket og satt meg på en stol i gangen. Etter en stund kom hun tilbake. "Okei, jeg har svaret på hva dette er" sa hun og så på meg. Jeg merket en klump i magen når hun sa det.


"Det er her er ikke ekte, og det tilhører ingen sykehus i USA. Så det er noe en person har laget selv" sa hun og så trist på meg. Jeg begynte å få tårer i øynene. "Takk" hvisket jeg hest. Jeg ringte Justin med en gang. "Kom til straden nå" sa jeg rolig, men egentlig var jeg irriterte. "Okei, hva er det?" sa det trøtt stemmens hans. "Bare kom" hvisket jeg. Jeg løp hele veien til stranden. Der satt Justin og gjespet, så søtt. ÅÅ, "dn" vi har ikke tid til det. Jeg gikk bort til han og sto foran han. Han smilte til meg, og tok meg i hendene mine. "Hva er det, jenta mi?" spurte han følsomt. Jeg fortalte han alt, om at jeg hadde dratt på sykehuset, og hva hun sa. Justin satt å hørte på alt jeg sa. "Jeg tror deg ikke" mumlet han når jeg var ferdig. "Hva sa du?" spurte jeg. "Jeg tror deg ikke" sa han høyt og irritert. "Så du skal tro på eksen din, og ikke kjæresten din?" spurte jeg. Han sa ingenting, som jeg tenkte. "Hvis du ikke skal tro på meg, så kan vi jo like gjerne slå opp da" sa jeg irritert. Men angret med en gang jeg hadde sakt det. "Nei, please. Ikke gjør det. Jeg klarer meg ikke uten deg" sa Justin og dro meg ned til seg. Han tok armene hans rundt meg. "Jeg vil bare at du skal tro på meg, og jeg klarer ikke tanken på at du ikke gjør det. Sorry, men det er best sånn." svarte jeg han. Jeg merket at hjerte mitt ble knust, men jeg viste dette var det rette valget. "Nei, please. Jeg gjør hva som helst." ba han meg om. "Det er ingenting, det er over. Alt har forandret seg, du har forandret deg. Jeg klarer ikke være sammen med deg" hvikset jeg i øret hans. "One thing will never changes" hvikset han. "Hva da?" hvikset jeg tilbake. "I love you, and will always love you" hvisket han. Jeg strakk meg fra han. Jeg ga han et lite hade kyss før jeg reiste meg opp og gikk fra han.

Når jeg var inne på rommet braste jeg sammen i gråt. Jeg skjønner ikke at jeg klarte det. Jeg gråt meg selv i søvn. Jeg våknet av at det bråkte helt sykt i rommet. Jeg så at Justin kastet ting rundt i rommet. "Justin, det hjelper ikke" sa jeg trøtt til han. "Sorry, at jeg vekket deg. Jeg så deg ikke" sa han med en hes, og såret stemme. Han var rød og hoven rundt øynene. Man kunne se på lang vei at han hadde gråt. "Jeg kommer til å savne deg" hvikset han før han gikk ut. Jeg tror jeg ikke skulle høre det, men det gjorde jeg. "Selena, kan du stikke ut av hytta og aldri komme tilbake. Jeg vil aldri se deg igjen" hørte jeg Justin skrekk nede.

Endelig var det kveld så jeg kunne sove bort smertene. Jeg hadde sakket med mamma, og jeg skulle dra imorgen. Jeg orket ikke være her. Jeg la meg til å sove, men klarte ikke sove. Men var det så rart? Nei, egentlig ikke. Jeg gikk ned til kjøkkenet. Der sto Justi lent over vakset og så veldig dårlig ut. "Hei, går det bra?" spurte jeg om og begynte å gå mot han. Akkurat da jeg sa det kastet han opp over vasket. "Justin" ropte jeg lavt. "Det går bra" sa han bare som om det ikke var noe. "Her, ta litt vann" sa jeg og ga han et glass jeg netopp hadde fylt opp med vann. Han drakk det opp. "Skal du dra? Siden koffertene dine står i gangen" spurte Justin forsiktig. Jeg nikket. Jeg så Justin hadde tårer i øynene men holdt de tilbake. Han nikket og gikk. Jeg gikk opp på rommet mitt.

Jeg var klar til å dra. Det var litt til men jeg sto klar. Justin kom inn i gangen. Nå sto vi her alene. "Jeg kommer til å savne deg. Håper en dag du tilgir meg" sa Justin og var nesten på gråten. "Håper jeg og" hvisket jeg svakt, så bare jeg hørte det. Han dro meg inn i en klem. Han la et brev i hånden min. "Jeg har noe til deg. Les det når du har dratt, og lov meg at du leser det." sa han og kysset meg på kinnet før han gikk. "Jeg lover" hvisket jeg for meg selv.

Jeg hadde sakt hade til alle, og satt nå på flyet. Jeg sa på brevet jeg hadde fått av Jusrin. Jeg åpnet det, og var klar til å lese det.


Hva tror dere det står? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 25




 Jeg ble trist av tanken. Jeg gikk å la meg. Jeg sovnet egentlig veldig fort, men våknet av at noen la seg i senga. Jeg lattet som om jeg sov. Jeg viste det var Justin, for jeg luktet det. God nese. Han tok armene hans rundt meg, men jeg trakk meg bare unna. "Hva?" hvikset han stille. Jeg kunne se han var skuffet. "Har du tid til meg nå? Når Selena sover?" svarte jeg frekt. "Jeg mente det ikke sånn, men hun trenger meg. Det er mitt barn. Jeg lover vi skal få mer tid sammen, men vi måtte bare snakke ut" sa Justin og dro meg inn i armene sine. Jeg ville ikke tilgi han enda, før jeg viste at han holdt det han lovet.


Jeg bare nikket før jeg la meg ned. Jeg lot bare armene til Justin være rundt meg, selv om jeg var litt små sur. "Er du enda sur?" spurte Justin forsiktig og kysset meg på skulderen, fordi jeg lå meg ryggen til han. Jeg nikket. "sikker på det?"spurte han og begynte å kile meg. Jeg lo så mye at jeg datt ut av senga, men det stoppet ikke Justin for han satt seg oppe meg. "Stopp, pleas" ba jeg han om. "Hvis du ikke er sur lenger." sa Justin og forsatte. "Okei, jeg er ikke sur." sa jeg og kastet han av meg før jeg la meg ned i senga. Han la seg ned vedsiden av meg. Han la armene sine rundt meg. "Kan jeg få en kyss eller?" spurte han søtt. "Nei" sa jeg bare og prøvde å sove. "Da tar jeg et" sa han, og snudde meg rundt. Han kysset meg følsomt og sakte på leppene. Jeg kysset ikke tilbake. Bare for å irritere han, og ble irritert. Han la seg over meg, og så meg inn i øynene mine. "Dn" please kyss meg. Jeg har savnet det." sa han og strøkk meg over kinnet. Jeg smilte og kysset han følsomt tilbake. Etter litt kyssing la han seg ved siden av meg. Jeg begynte å tenke. "Justin, har du egentlig fått noe bevis for at barne er ditt." spurte jeg forsiktig. "Ja, fikk et sånt brev fra legen som det sto på" sa han stille. Jeg hadde på følelsen av at dette ikke stemte, at det var noe rart. Hun kunne ikke være gravid med Justin sitt barn. Vi sovnet nesten rett etter på.

Når jeg våknet slo det meg. Jeg kledde på meg, og begynte å lette etter farskapstesten. Jeg fant ut hvilket sykehus det var fra, og til min overraskelse av det er sykehus på Bahamas. Jeg fant ut hvor det lå og løp til det. Jeg spurte i resepsjonen som de viste hvem Dr. John var, og det var ingen som het det her. Rart, tenkte jeg. "Jeg må finne ut om dette er sant eller ikke" sa jeg og ga henne brevet. "Okei, vent litt så skal jeg skjekke gjennom papirene våre" smilte hun til meg. Jeg nikket og satt meg på en stol i gangen. Etter en stund kom hun tilbake. "Okei, jeg har svaret på hva dette er" sa hun og så på meg. Jeg merket en klump i magen når hun sa det.


Hva håper dere skal skje? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 24




Vi gikk tilbake. "Jeg krever en farskapstest" sa jeg bestemt til Selena. Jeg kjente at "DN" tok hånden min. Jeg smilte svakt til henne. "Nei, det kan du ikke" svarte hun frekt. "Hvorfor ikke? Hvis jeg er faren så har jeg rett til det" sa jeg enda mer bestemt.


"Fordi jeg har alerede gjort det" svarte hun svakt. Jeg så skjokket på henne. Jeg så hun begynte å gråte så jeg gikk bort og satt meg ved siden av henne. Jeg la en støtten arm rundt skulderen hennes. "Det skal gå bra. Jeg skal være der for deg og barnet" sa jeg til henne, og ga henne et lite smil.

Ditt synspunkt:

"Det skal gå bra. Jeg skal være der for deg og barnet" sa Justin til Selena. Jeg kjente magen min vrengte seg, og jeg merket jeg ble sjalu. Det skulle vært meg som var gravid ikke henne. Jeg gikk ut av rommet for jeg klarte ikke være her lenger. Jeg gikk ned på stranden. Der jeg så alle de andre. Jazzy begynte å løpe opp mot meg, med verdens største smil. Jeg merket jeg ble glad når noen støttet meg, og hun hadde ikke gjort noe en gang. Jeg bare viste det. Hun kastet seg i armene så vi datt bakover. Jeg smilte til henne. "Hei, jenta mi" sa jeg glad til henne og smilte søt. Jeg fikk et stort smil tilbake."Kom, skal vi leke" sa Jazzy og tok hånden min. Jeg reiste meg opp og gikk med de andre.

"Hvor er Justin?" spurte Pattie da vi kom fram til de andre. "Han er i hytta med Selena" sa jeg skuffet. Pattie merket det. "Bare si ifra hvis du vil snakke" sa hun støttende. Jeg ga henne et smil. Jazzy og jeg lekte en stund før vi gikk tilbake. Alle andre var i hytta. Når vi kom tilbake satt forsatt Justin og Selena samme sted, og Justin hadde armen rundt henne. "Hei" sa jeg og smilte svakt til dem. Justin løftet opp hodet, og sa bare hei. Før han så på Selena og begynte å snakke igjen. Neivel, tenkte jeg og gikk på kjøkkenet. "Jazzy skal vi lage middag idag. Hun nikket ivrig.

Klokken var blitt ti og alle hadde lagt seg, men ikke Justin, Selena og jeg. De satt og snakket, så jeg gadd ikke være med dem. Justin hadde ikke sett meg i hele dag, ikke snakket med meg. Jeg ble trist av tanken. Jeg gikk å la meg. Jeg sovnet egentlig veldig fort, men våknet av at noen la seg i senga. Jeg lattet som om jeg sov. Jeg viste det var Justin, for jeg luktet det. God nese. Han tok armene hans rundt meg, men jeg trakk meg bare unna. "Hva?" hvikset han stille. Jeg kunne se han var skuffet. "Har du tid til meg nå? Når Selena sover?" svarte jeg frekt. "Jeg mente det ikke sånn, men hun trenger meg. Det er mitt barn. Jeg lover vi skal få mer tid sammen, men vi måtte bare snakke ut" sa Justin og dro meg inn i armene sine. Jeg ville ikke tilgi han enda, før jeg viste at han holdt det han lovet.


Tror dere han holder det han lover? Mer?

Begynner å skrive en del nå, men vet ikke når det kommer ut.

-Pernille

One thing will never change - del 23




. "DN" og Selena klemte hverandre og begynte å snakke. "Justin, går det bra eller?" spurte Selena. Jeg ristet på hodet og så på henne. "Det går fint" sa jeg og smilte. "Jeg må snakke med deg" forsatte Selena Vi gikk inn på kjøkkene. "Jeg er gravid" sa hun fort, men hun ville ikke se på meg. "Gratulerer" sa jeg og skulle til å klemme henne. "Og det er ditt" forsatte hun. Hele verden min stoppet opp. Hun kunne ikke si det. Det kunne ikke være sant.


"Det kan ikke være sant." sa jeg og satt meg ned på gulvet. "Jo, husket du ikke vi hadde det like før du fant ut om meg og Adam." sa Selena og så på meg. Men jeg så ikke på henne. "FAEN!" skrekk jeg det høyest jeg kunne. Jeg hørte døren gikk opp og "DN" stakk hodet inn. "Går det fint?" spurte hun forsiktig om. "Nei" freste jeg tilbake. Jeg merket hun ble redd, og gikk ut igjen. "Nei, "DN" ropte jeg og løp etter henne. Jeg begynte å få tårer i øynene. Dette ble for mye for meg. Jeg fant henne på rommet vårt. Hun la i senga på magen, og hodet i armene hennes. Så jeg ikke kunne se ansiktet hennes. Jeg la meg ved siden av henne, og tok armene mine rundt henne. Jeg dro henne inntil meg. "Ikke rør meg" sa hun bestemt. Hun gjorde ikke noe motstand, så jeg bare holdt rundt henne. Hodet hennes lå på brystet mitt. Jeg hørte hun hulket og jeg merket t-skjorten min ble litt våt. Men je kunne ikke brydd meg mindre. Jeg begynte å gråte selv. "Shhh, jenta mi. Jeg er så lei meg. Jeg var bare så sur på meg selv og Selena" sa jeg nesten hvisket. "Hvorfor er du sur på henne og deg?" spurte hun med en hes stemme. "Hun er gravid, med mitt barn." mumlet/hvisket jeg. Jeg merket hun begynte å hulke høyt. "Hvorfor? Har du vært utro?" skrekk hun høyt, og løp ut av rommet. Fy faen, jeg fikk ikke sagt at det. Jeg løp etter henne men hun var borte. Selena satt i sofaen og så på tv. "Hvor er hun?" spurte jeg litt frekt. "Hun er på stranden" svarte hun care tilbake. Jeg løp ned til stranden og der satt hun å så utover havet. Jeg satt meg vedsiden av henne. "Ikke gå please, la meg snakke" sa jeg rolig. Hun sa ikke noe bare så ut på havet. "Jeg har ikke vært utro mot deg. Selena og jeg hadde før vi måttes, så var hun utro mot meg med en fyr som het Adam. Så vi slo opp. Nå mener hun at hun er gravid med mitt barn." sukket jeg.

// Ikke så stor mage da

Vi gikk tilbake, og la oss ned i senga. "DN" var enda lei seg. "Kanskje vi skal snakke med Selena?" foreslo "DN". Jeg nikket svakt. Vi fant henne på sofaen. Hvis du lurer så er alle andre i en dyrehage. "Vent, litt. Justin kom her" sa "DN" og begynte å gå inn på kjøkkene. Jeg følgte etter. Jeg lukket døren, og så på henne. "Du vet det kan hende hun faker alt, bare får å få penger eller noe. Det kan jo hende det er Adam sitt, elelr noe. Du har jo ingen bevis." sa "DN" fort. Det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg smilte til henne, og kysset henne på kinnet.

Vi gikk tilbake. "Jeg krever en farskapstest" sa jeg bestemt til Selena. Jeg kjente at "DN" tok hånden min. Jeg smilte svakt til henne. "Nei, det kan du ikke" svarte hun frekt. "Hvorfor ikke? Hvis jeg er faren så har jeg rett til det" sa jeg enda mer bestemt.

Hva tror dere hun svarer?

Mer?

-Pernille

 

One thing will never change - del 22




Når filmen var ferdig måtte Jazzy og Jaxon legge seg, så vi la dem. De ville egentlig være med oss, men det ville ikke Justin. De la seg tilslutt. Vi gikk inn på rommet. Justin lukket døren, og løftet meg opp fra bakken og kastet meg i sengen. Han begynte å kysset meg. Han gikk nedover nakken min, og begynte å smått å kysse på brysetet mitt. "Vil du?" spurte Justin.


Jeg nikket og smilte til han. Han smilte tilbake. Jeg elsker at han spurte meg og ikke bare gjorde det.

Justin sitt synspunkt:

Jeg smilte tilbake. Jeg begynte å kysse på nakken hennes, og nedover nakken hennes. "Du er så deilig" mumlet jeg. Jeg hørte hun fnise. Jeg dro av henne t-skjorten. Jeg tok den ene hånden min å strøkk henne på magen, og den andre tok jeg bak ryggen hennes. Jeg tok av henne bh'en. Jeg la dyna over oss, så hun skulle føle seg mer vell. Jeg tok den ene hånda mi på brystet hennes og maserte sakte. Hun stønnet smått, så jeg tok i litt. Jeg tok av meg t-skorten, og buksen. Jeg dro av henne stringen, og stakk to fingre inn. Hun stønnet høyere, noe som betyr at hun liker det. Jeg tok de fort ut og inn. Jeg kysset hun svakt i nakken. Hun dro av meg boxeren, og tok tak i min fine Jerry. Hun begynte å runke meg. Jeg stønnet helt sykt mye. Plutselig flyr døren opp. Jeg tar ut figrene min fort, og kysser "DN" enda fortere. Hallo, det virker mer sansynelig. Jeg sa opp på hvem som sto der. Der sto Jazzy med en rart utrykk. "Hva driver dere med?" spurte hun og så rart på oss. "Vi kysser, og så skal du legge deg" svarte jeg og holdte på å le meg i hjel. Hun gikk ut og lukket døra etter seg. Vi lo så sykt mye. "Så kleint" fikk "DN" frem mellom den herlige latteren sin. "Er du klar?" hvisket jeg sexy til "DN". Hun nikket. Jeg tok på kondom. Jeg tok Jerry inni henne, og gikk sakte inn og ut. "Fortere" stønnet hun. Jeg tok det foretere. Helt til vi begge kom.

Jeg la meg utslitt ved siden av henne. Jeg så på det perfekte ansiktet hennes. Jeg smilte og hun smilte tilbake. Vi la oss til å sove.

Noen dager senere:

Jeg fant ut at Selena skulle komme på en tur på besøk. Så hun hadde kommet idag. Scooter hadde hentet henne. Jeg hadde savnet henne, og det var ikke så lenge siden vi hadde slått opp. Hun hadde vært utro, med en som het Adam. Men vi var venner. "DN" og jeg gikk ut av rommet å møtte henne. Hun hadde lagt på seg litt så jeg, og jeg tror at Selena merket jeg stirret på magen henne, for hun kremtet. Jeg så opp og ga henne en klem. "DN" og Selena klemte hverandre og begynte å snakke. "Justin, går det bra eller?" spurte Selena. Jeg ristet på hodet og så på henne. "Det går fint" sa jeg og smilte. "Jeg må snakke med deg" forsatte Selena Vi gikk inn på kjøkkene. "Jeg er gravid" sa hun fort, men hun ville ikke se på meg. "Gratulerer" sa jeg og skulle til å klemme henne. "Og det er ditt" forsatte hun. Hele verden min stoppet opp. Hun kunne ikke si det. Det kunne ikke være sant.



Sorry, for sein del. Mamma ville at jeg skulle rydde:P Og jeg våknet seint.

Men her en del. Hva synes dere? Mer?

-Pernille

 

Sorrysorry




Pernille her. Vil bare beklage for lite oppdatering. Føler meg ikke bra, og får ikke sove.

Men jeg skal legge meg snart, så jeg får en god natt søvn, så jeg kan sitte å skrive til dere imorgen.

Håper dere kan tilgi meg:)

 

One thing will never change - del 21





"Det er fantastisk her." sa jeg til meg selv, mens jeg så ut av viduet på rommet vært. Jeg kjente to sterke rundt midjen min. "Jeg er så glad i deg, pus" sa Justin. Jeg hørte han smilte. "Jeg er glad i deg og" svarte jeg og smilte. Perfekt ferie, med en perfekt gutt. "Kan vi dra å bade?" spurte Jazzy med sin søte stemme. "Så klart kan vi det, prinsesen min" sa Justin og løftet henne opp. "Kan du ikke be mamma om å skifte på deg også skifter vi i mens." sa Justin og slapp henne ned. Hun løp ut av rommet. "Du er så søt med dem." sa jeg og smilte. "De er herlige" sa han og smilte. Vi kom oss ned på strande, men Justin kunne ikk bade. Jeg tok med meg Jazzy og Jaxon ned til vannet. Vi gikk litt ned men ikke så langt. Plutselig var Jazzy borte, og jeg fant henne ikke. Hvor var hun?


 

Jeg snudde meg mot Justin for å si det til han, men der satt hun ved siden av han. Du satt og lo. Han løftet henne opp, og satt henne på fanget oss. Jaxon og jeg gikk opp til dem, og satt oss med dem. Vi spiste vannmelon og jordbær. Vi satt og lo å koste oss. Jazzy og Jaxon løp rundt å lekte en eller annen lek. Jeg snudde meg mot Justin å smilte. Han bare stirret på meg. Jeg satt meg med et bein på hver siden av han, og kysset han mykt på kinnet. Det så ut som om han kom ut av transen. "Hei, jenta mi" sa han og smilte. Han la armene hans på ryggen min og trakk meg nærmere seg selv. "Hei, kjekken" hvikset jeg stille før jeg kysset han på munnen. Jeg kjente at tungen tilJustin strøkk meg på under leppa. Jeg smilte svakt og jeg merket han smilte også. Jeg åpnet munnen min, og kjente tungen hans kom inn i munnen min. Vi satt på n strand og klinte, rolig klining. Jeg trakk meg fra han etter en stund. Jeg så på han. Han hadde lukkete øyne og åpnet dem sakte, og så meg inn i øynene. Jeg snudde meg for å se om jeg så Jazzy og Jaxon. De satt å bygde et sandslott, så sykt søte. "Kanskje vi skal gå tilbake?" foreslo Justin. Jeg snudde meg rundt mot han, å ga han et kyss. Jeg reiste meg opp. Justin og jeg begynte å rydde. "Jazzy og Jaxon, kom så skal vi gå tilbake til hytta" ropte jeg til dem. De kom løpene mot oss. Jaxon strakk armene sine opp mot meg. Jeg løftet han opp, og satt han på hoften min mens jeg gikk. Vi kom oss inn til slutt. Jeg gikk å skiftet til en shorts og en t-skjorte.

Jeg kjente to sterke armer rundt midjen min, når jeg sto i bh og string. Han begynte å kysse meg i nakken. "Du er så nydelig." sa han romantisk. Han begynte å stykke meg på magen. Jeg merket jeg ble varm inni meg. Jeg ble så glad når han så fine ting til meg. "Justin slutt. Ikke nå. Kanskje i kveld." sa jeg og snudde meg. Jeg blunket til han, før jeg kledde på meg. Jeg hørte han sukke høyt. Jeg gikk bort til han å la hånden min nedover til magen hans. Jeg kom til boxer kanten, og støkk til over før jeg strøkk hånden sakte over Jerry. Han lukket igjen øynene og pustet tyngre. Jeg tok et svakt tak i han. Jeg stelte meg på og hvisket i øret hans. "Kos deg" hvisket jeg stille. Jeg var på vei ut da jeg ble dratt tilbake. "Du kan ikke bare gå når du har begynte. Please bare gjør noe." ba Justin meg om. Jeg begynte å kysset han, men ble fort avbrytet av at Jazzy kom inn. "Det er mat" sa hun og gikk ut. Så sykt søt. Jeg bare smilte til Justin. Han hindet ned. Jeg så ned og den sto rett opp. Jeg lo og ristet på hodet. "Ikke nå, kjekken" sa jeg bare og gikk ut. Jeg gikk ned. "Hvor er Justin?" spurte Pattie. "Han skulle bare på do, tror deg" svarte jeg bare. Etter en stund kom han ned igjen. "Så utrolig lang tid du brukte på do da" sa jeg for å hindte til at det var det han gjorde. "Ja, jeg satt på Twitter." smilte Justin glad. Vi spiste og koste oss. Jeg merket at Justin satt veldig urolig. "Jazzy og Jaxon, vil dere se en film med oss idag?" spurte jeg og smilte til dem. Justin ga meg et stygt blikk. Jeg bare smilte til han. Han hadde jo andre planer. Jazzy og Jaxon ble veldig girret. Vi gikk opp på rommet vårt, og satt på en film. Jeg satt meg på den ene siden med Jazzy mellom beina mine. Justin sattved siden av oss med Jaxon på fanget. Justin la den ene armen rundt meg, og jeg la hodet på skulderen hans.

Når filmen var ferdig måtte Jazzy og Jaxon legge seg, så vi la dem. De ville egentlig være med oss, men det ville ikke Justin. De la seg tilslutt. Vi gikk inn på rommet. Justin lukket døren, og løftet meg opp fra bakken og kastet meg i sengen. Han begynte å kysset meg. Han gikk nedover nakken min, og begynte å smått å kysse på brysetet mitt. "Vil du?" spurte Justin.


Mer? Pervers del? Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 20




Jeg våknet av at noen dro meg ut av sengen. Jeg så det var Eric. Han slo meg hardt i hodet, og kastet meg inn i en bil. Jeg klarte ikke komme meg opp, det var akkurat som om beina mine stoppet meg. Bilen startet og jeg ble kjørt langt vekk. Kanskje dette var slutten? Kanskje jeg aldri fikk se de jeg elsker igjen?


Jeg våknet av at noen ristet i meg. Jeg åpnet øynene mine. "Går det bra?" spurte Justin bekymret. Jeg innså at jeg hadde drømt. Jeg nikket bare, og tok armene hans runst meg. "DN", du skrekk. Kan du fortelle meg hva du drømte om?" spurte han, beskymret men samtidig strengt. "Jeg drømte om at Eric tok meg fra deg." hvisket jeg med tårer i øynene. "Scooter ringte akkurat og så han ble fengsel. Så det går fint. Han kommer ikke til å ta deg, men Scooter skulle komme å gi oss en overraskelse" sa han og smilte, den nydelig smilet sitt. "ååååååå, gleder meg." svarte jeg og hoppet opp av senga. og begynte å danse. Justin lo den fine latteren sin, som gjorde sånn at jeg lo. Jeg la meg ned ved Justin igjen. Litt etterpå kom pappa inn, med et stort smil. "Pappa, kan du please si det nå? Jeg klarer ikke vente" sa jeg fort og smilte.  "Okei, jeg har bestilt bilieter til Bahamas. Så Kate(moren din), du, Justin, Jeremy, Jazzy, Jaxon, Pattie og jeg kan dra." sa han og smilte stort. Jeg skrekk høyt, og kastet meg over han. "Jeg elsker deg" sa jeg og klemte han hardt. "Jeg tenkte alle trenger å slappe av litt, så vi skal være der i fire uker. Justin, du kan få dra hjem idag. Vi må hjem å pakke og sånt. Så vi drar hjem i kveld." sa han. "Gleder meg" sa Justin og jeg samtidig.

//foten hans

Jeg gikk ut av privat flyet til Justin sammen med alle andre. Vi hadde nettopp kommet fram til Bahamas. Vi tok en stor taxi som fikk plass til alle. Vi kom fram. "Hvordan skal vi sove?" spurte Justin og tok meg i hånden. Det var et hotel der og mange andre store hus rundt. "Vi skal sove i en hytta. Det er mange rom der. Men du skal vel sove med "DN"?" sa han og reiste opp det ene øyenbrynet. "Selvfølgelig skal jeg det" sa han og blunket til meg. "Hva hvis jeg ikke vil da?" spurte jeg på tull. "Du må, for jeg klarer meg ikke uten deg. Du så hvordan det gikk når du var i LA. I will never let you go" han hvisket/sang det siste. Han hadde pakket på en dag for å komme til meg og være med meg, for han klarte seg ikke uten meg. "Ja, da jeg skal sove med deg" hvisket jeg flørtene. Han smilte til meg.

Vi kom inn i hytten og den var stor.

//rommet deres, bare at dere har utsikt til vannet

"Det er fantastisk her." sa jeg til meg selv, mens jeg så ut av viduet på rommet vært. Jeg kjente to sterke rundt midjen min. "Jeg er så glad i deg, pus" sa Justin. Jeg hørte han smilte. "Jeg er glad i deg og" svarte jeg og smilte. Perfekt ferie, med en perfekt gutt. "Kan vi dra å bade?" spurte Jazzy med sin søte stemme. "Så klart kan vi det, prinsesen min" sa Justin og løftet henne opp. "Kan du ikke be mamma om å skifte på deg også skifter vi i mens." sa Justin og slapp henne ned. Hun løp ut av rommet. "Du er så søt med dem." sa jeg og smilte. "De er herlige" sa han og smilte. Vi kom oss ned på strande, men Justin kunne ikk bade. Jeg tok med meg Jazzy og Jaxon ned til vannet. Vi gikk litt ned men ikke så langt. Plutselig var Jazzy borte, og jeg fant henne ikke. Hvor var hun?


Hva tror du skjer? Hva synes du? Mer?

Hva vil dere skal skje?

-Pernille

One thing will never change - del 19




. "Vennen hva er det?" sa jeg og strøkk han over kinnet. "Ikke snakk. Bare klem meg." sa han. Han ville ikke se på meg. Han var virkelig ikke seg selv. Jeg la meg tett inntil han, og la den ene armen min over midjen hans og strøkk han på ryggen. Han hadde den ene armen sin under hodet mitt, og den andre var på midjen min. Han gråt enda. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjør. Han ville ikke si hva det var. "Er det noe du vil ha?" spurte jeg om. "Nei, du må bare være her" hvisket han. "Vil du fortele hva det er som plager deg?" spurte jeg forsiktig om. "Det er bare det at...."

"Det er bare det at jeg blir så sykt lei meg når jeg fikk vite at jeg måtte avlyste touren. Stakkars Beliebers, de har gledet seg, også skuffer jeg dem. Jeg vil forsette touren." svarte Justin. Jeg merket at han var veldig lei seg. Jeg kunne jo ikke se han, men jeg viste hvor mye dette betydde for han. "Hva med at dere gir de alle gratis biletter til din neste tour?" foreslo jeg. Jeg hørte han smilte, og pustet ut. "Ja, vi må si det til han. Jeg tror han er utenfor, for han skulle snakke med noen leger." svarte jeg og skulle ti å reise meg opp. "Please, ikke gå. Du må være her." sa han, og dro meg tilbake sånn som vi lå. Hva var det med han? Han ville ikke at jeg skulle gå. Bare være så tett inntil han som mulig. "Hvorfor kan jeg ikke gå?" spurte jeg nyserig om. "Jeg er redd for at Eric skal komme å ta deg. Hva hvis han gjør det? Jeg hadde ikke klart meg uten deg." sa han. Han er så søt. "Jeg skal bli her med deg." hvisket jeg til han. "Du kan gå ut, men da vil jeg at du skal ha med noen jeg stoler på." hvisket han tilbake. Jeg hørte han gjespe. "Justin, bare sov" sa jeg. Stakkars lille gutten min. Han sovnet. Det kom en lege inn. Hun smilte. "Går det fint?" spurte hun. "Ja, men kan jeg ta en prat med deg?" spurte jeg om. Jeg kom på den gangen Justin og jeg hadde hatt sex, og jeg måtte vite om jeg var gravid eller ikke. Jeg gikk ut på gangen med henne, og Justin våknet ikke. jeg forklarte henne om at vi hadde hatt sex, og at jeg kunne være gravid. Vi tok en test. "Du kan bare gå til Justin, også kommer jeg inn snart og sier det." smilte hun til meg, mye smiling altså. Jeg gikk inntil Justin. Han satt å så seg rundt, og så veldig redd ut egentlig. "Der er du" skrekk han nesten ut. "Kom hit" fortsatte han, men denne gangen mer roligere. Jeg la meg ned, og han tok fort armene rundt meg. "Jeg var så redd" hvisket han. Jeg fortalte han om hva jeg gjorde. Han ble mer roligere da. Akkurat da jeg var ferdig kom legen inn. "Du er ikke gravid." jeg pustet lettet ut. "Takk" sa jeg rolig før hun gikk ut. Like etterpå sovnet vi begge. Jeg i armene hans.

Jeg våknet av at noen dro meg ut av sengen. Jeg så det var Eric. Han slo meg hardt i hodet, og kastet meg inn i en bil. Jeg klarte ikke komme meg opp, det var akkurat som om beina mine stoppet meg. Bilen startet og jeg ble kjørt langt vekk. Kanskje dette var slutten? Kanskje jeg aldri fikk se de jeg elsker igjen?

Mer? Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 18




De så besymret på meg. "Jeg vet hva dere skal si, og jeg skal fikse det" sa jeg små irritert. "Hva da?" spurte Justin. "Ingenting" sa jeg fort. "Ja, det er det, og det er viktig. "DN" har ikke spist eller drukket noe siden du havnet på sykehuset, og hun har ikke dusjet så han stinker litt. Pluss hun har nesten ikke sovet noe." sa Chaz fort så jeg ikke kunne si i mot. "Få "DN" med til kantinen, og få henne til å spise nå" sa Justin bestemt. Chaz og Ryan løftet meg opp og var på vei ut døra da Scooter sa noe. "Justin, det er en trist nyhet vi må si deg..."


"Justin, det er en trist nyhet vi må si deg. Siden vi ligger så langt bak med touren, og du ikke kan begynne rett på. Må vi avlyse Usa og Canada touren." sa pappa trist. Jeg sa på Justin, og han så veldig trist ut. "Nei, jeg kan ikke skuffe Belieberne. De har gledet seg." sa han trist, og jeg så at han hadde tårer i øynene. "Kan dere alle gå ut? "DN" kan du komme inn etter du har spist?" spurte Justin gjennom tårene. Jeg nikket. Jeg løp nærmest ut for å kunne komme tilbake til Justin. Cha og Ryan satt å så på at jeg spiste. "Hva?" spurte jeg med masse mat i munnen. "Går det bra med deg?" spurte Ryan beskymret om. "Ja, det går fint. Trenger bare en dusj. Så kom" sa jeg og dro de med meg, for jeg var ferdig å spise. Vi gikk til rommet til Justin. "Mamma, jeg har ikke noe klær." sa jeg til henne. "Du kan låne noen klær til Justin imens." sa Pattie og smilte. "Takk" sa jeg bare."Men jeg tror vi drar nå, så kommer vi imorgen. Og plis få han på bedre tanker." forsatte Pattie til meg. "Vi blir her" sa Chaz og pekte på han og Ryan. "Jeg tror nok Justin og "DN" skal være litt alene nå" foreslo pappa. Guttene nikket svakt, for de ville jo være her. Jeg gikk inn. Justin lå og stirra i taket. "Justin, kan jeg låne klær av deg?" spurte jeg om. Med en gang han så meg smilte han litt, men hadde et tomt blikk. Jeg følte det enenste jeg kunne gjøre nå var å støtte han. Han nikket. "Har du spist?" Jeg nikket. Jeg følte meg alltid varm inni meg. "Nå må jeg dusj. Jeg stinker." sa jeg og ristet på hodet. Justin lo litt, men fikk fort et alvorlig uttrykk. Jeg gikk inn på badet og tok en varm dusj. Jeg gikk ut i bare i et håndkle.  "Justin, hvor har du klærene dine?" spurte jeg om, for jeg ante ikke. "De ligger under senga, men du trenger ikke klær altså." prøvde han seg på. Jeg gikk bare og tok opp bagen fra under sengen. Jeg fant en fotball short, og en hettegenser.

//Den grå hettegensen

Jeg kledde på meg, og brydde meg ikke om at Justin så på. "Du er så nydelig" sa han når jeg var ferdig skiftet. Jeg smilte bare. Jeg la meg ned vedsiden av han. Han la seg på siden og så meg inn i øynene. Han la armen over midjen min, og trakk meg inntil han. Jeg begravde hodet mitt i bryste hans. Jeg følte meg så trygg nå. Jeg merket jeg ble vått på håret, og jeg merket Justin ristet litt. Jeg så opp på han. Han gråt. "Vennen hva er det?" sa jeg og strøkk han over kinnet. "Ikke snakk. Bare klem meg." sa han. Han ville ikke se på meg. Han var virkelig ikke seg selv. Jeg la meg tett inntil han, og la den ene armen min over midjen hans og strøkk han på ryggen. Han hadde den ene armen sin under hodet mitt, og den andre var på midjen min. Han gråt enda. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjør. Han ville ikke si hva det var. "Er det noe du vil ha?" spurte jeg om. "Nei, du må bare være her" hvisket han. "Vil du fortele hva det er som plager deg?" spurte jeg forsiktig om. "Det er bare det at...."


Hva tror dere det er? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 17




Pluselig åpnet døra seg, og en lege kom ut. Jeg kunne ikke tolke ansiktet hans. "Det har seg slik at..."begynte han. Jeg begynte å gråte kjempe mye når han sa det.


"Det har seg slik at han ligger i koma nå, og han er stabil. Så det går fint med han" sa han og smilte. Jeg begynte å gråte sykt mye. Jeg var så glad. "Tror du han våkner?" spurte Chaz forsiktig. "Ja, sånn det ser ut nå så ser det sånn ut, men dere kan ikke se han. Han ble stresset av at han hørte stemmen din." sa legen litt strengt. Jeg nikket. Jeg la meg ned for å sove. Jeg kunne like gjerne sove siden jeg viste han var okei. 



Noen dager senere:

Det hadde ikke skjedd no de siste dagene. Jeg hadde bare vært på venterommet. De andre ville at jeg skulle ta en tur hjem til bussene, men jeg ville ikke. Touren hadde blitt avlyst. Alle Belieberne var redde for Justin, men Scooter hadde et pressemøte for noen dager siden for å forklare alt. Det var bare jeg som satt der nå. Ingen andre. Klokken var vel 3 på natten eller noe. En lege kom ut og smilte til meg. "Han er våken. Alt er fint med han nesten" sa hun. Jeg hoppet opp og ned. Jeg kunne ikke skrike for jeg var jo på et sykehus. "Kan jeg se han? Og hva mener du med nesten?" spurte jeg nyserig. "Ja, du kan se han imorgen, men ikke nå. Han må får sove nå. Han har brukket noen bein, så vær forsiktig med han." smilte hun og gikk. Jeg tenkte at jeg like gjerne kunne sove siden da gikk tiden fortere.

Jeg våknet av noen ristet i meg. Jeg reiste meg opp. Det var legen fra i går. "Du kan se han nå. Han spurte etter deg." sa hun og smilte. Jeg nikket å så meg rundt, men det var ingen der. Jeg gikk inn, og så han ligge der å se i taket. Når han hørte meg snudde han seg til meg, og smilte stort. Jeg sto stille og bare så bare så på han. "Kom hit da" sa han hest og svakt. Jeg gikk veldig sakte men stoppet en/to meter unna han. "Hva er det, vennen?" spurte han svakt om. Jeg merket tårene komme. Jeg hadde savnet han sånn. Jeg trodde han skulle dø, og nå lå han der levene. "Jeg har vært så redd. Jeg trodde jeg skulle miste deg." sa jeg og hulket. "Men jeg er her. Alt går bra. Kom her nå." sa han. Jeg gikk nærmere han. Han hadde gips rundt det ene beinet. Han dro meg til seg. "Legg deg her, men vær litt forsiktig." sa han og smilte. Han klappet på senga ved siden av seg, der han ville jeg skulle legge meg ned. "Er det så lurt?" spurte jeg om, for jeg var litt redd for å skadde han.  Han nikket. Jeg la meg forsiktig ned i sengen og la hoden mitt på skulderen hans.



//Noe sånt 

Vi bare lå der, sa ingenting. Jeg hørte på hjerte hans, og pusten hans. Like etter sovnet jeg. Jeg våknet av at jeg hørte noen snakket. Justin satt og smilte, mns jeg lå på brystet hans. Jeg så hvem som var. Chaz, Ryan, moren min, Pattie, pappa, Kenny og Ryan G. Jeg smilte til alle. De så besymret på meg. "Jeg vet hva dere skal si, og jeg skal fikse det" sa jeg små irritert. "Hva da?" spurte Justin. "Ingenting" sa jeg fort. "Ja, det er det, og det er viktig. "DN" har ikke spist eller drukket noe siden du havnet på sykehuset, og hun har ikke dusjet så han stinker litt. Pluss hun har nesten ikke sovet noe." sa Chaz fort så jeg ikke kunne si i mot. "Få "DN" med til kantinen, og få henne til å spise nå" sa Justin bestemt. Chaz og Ryan løftet meg opp og var på vei ut døra da Scooter sa noe. "Justin, det er en trist nyhet vi må si deg..."


Hva tror du han sier? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 16




Jeg gråt svakt. Jeg tok hånden hans. Jeg viste ikke hva som skjedde, men det var veldig ille. Jeg hadde sittet der stund, da maskinene sluttet å lage lyd, og jeg merket hjerte hans sluttet å slå. NEI; han kunne ikke være dø. Ikke nå. Hvorfor han? Jeg følte meg helt tom.

Det løp tre leger inn. De begynte å gjøre noe. En annen lege dro meg ut. "Hva skjer?" spurte jeg legen svakt om. "Tilstanden hans ble verre, men det går nok fint." svarte han. "Hva skjedde?" spurte jeg med en hes stemme. "Det var en gutt som kastet han i veggen,(den er veldig hard), og så fikk han indreblødninger." svarte han meg. "Vi må ha gjennopplivning(?), og det fort" ropte nesten en lege som hadde kommet ut til oss. Han legen som sto med meg løp inn. Jeg satt meg ned på en av stolene der. Jeg hadde ikke flere tårer igjen eller kanskje, for jeg merket en tåre renne nedover kinnet mitt. Det kom bare flere og flere. Etter stund med venting, hører jeg tunge skritt komme løpene mot meg. Jeg ser opp og der står Chaz, Ryan, moren min og Pattie. Åja, de skulle komme idag(lol). "Hei" sa de og alle klemte meg hardt. Jeg nikket bare til dem. Alle gråt. Jeg sovnet etter en stund.

FLASHBACK:

Vi var 16 år da alt skjedde. Eric og jeg nettopp vært på fest, og hadde drukket litt mye.  Jeg skulle sove hos han. Vi hadde nettopp kommet inn døren da han spurte om jeg vill ha noe å spise. Jeg ristet på hodet og gikk opp på rommet hans. Jeg la meg ned på ryggen. Han kom etter en stund og la seg over meg. Han startet å kline med meg. Han prøvde å dra av meg kjolen. "Nei, Eric jeg vil ikke" sa jeg bestemt meg han hørte ikke på meg. Han dro den av meg, og begynte å ta på puppene mine. "Eric, stopp" skrekk jeg nesten ut. "Hold kjeft, og la meg gjøre hva jeg vil." sa han bestemt. Han tok fingrene sine under g-strengen min. Jeg likte det ikke. Han stakk to fingre inn i meg. Han dro av seg klærne og tok av g-strengen min. Han skulle til å ta den inn i meg men jeg tok tak i pikken hans isteden og maserte han lett så han la seg ned i sengen. Jeg tok sjangsen høpet av han, dro meg en t-skjorte og shorts som la på gulvet og løp ut. Jeg tok på meg det uten for. Jeg begynte å løpe det forteste jeg kunne hjem. Når jeg kom hjem klemte mamma meg hardt. Jeg forklarte alt. Hun ringte politet. De fikk fanget han. Dagen etter ble han sluppet ut, fordi de hadde ikke ne bevis, og det var ikke så ille det han hadde gjort.

Jeg våknet av at noen ristet i meg. "Du må våkne, vennen min. Hva skjer med deg?" det var mamma. Jeg kastet meg i armene hennes. Jeg gråt og gråt, selv om det bare var en drøm. Jeg fortalte om drømmen, og de trøsta meg.



Pluselig åpnet døra seg, og en lege kom ut. Jeg kunne ikke tolke ansiktet hans. "Det har seg slik at..."begynte han. Jeg begynte å gråte kjempe mye når han sa det.


Mer?

-Pernillew

Hjelp




Okei, jeg kommer meg nesten ikke videre i historien. Jeg vet ikke hva dere vil ha. Jeg har nesten ikke noen ideer lenger. Så jeg lurer på om det er noe dere vil ha med. Hva vil dere skal skje? Dere får flere deler hvis jeg får ideer.

-Pernille

One thing will never change - del 15




Der satt guttene å spilte cod. "Jeg blir med" skrekk Justin ut og satt seg med dem. Jeg gikk ut og bort over veien for å shoppe. Kunne ikke være så lenge ute, for Justin skulle ha konsert idag. Jeg merket at noen følgte etter meg. Jeg brydde meg ikke, men etter en stund ble det ubehaglig, så jeg ville finne ut hvem det var. Jeg gikk mot den person. Den personen satte seg på en benk da jeg gikk mot han/henne. Da jeg fant ut hvem det var ble jeg skjokket, og begynte å løpe det forteste jeg kunne til bussen.


Jeg turte ikke se bak meg for jeg var redd han var der. Jeg merket hjerte mitt i halsen, og øynene mine ble fylt med tårer. "JUSTIN" skrekk jeg når jeg var utenfor. Jeg gikk inn og lukket dører og låset den. Når jeg snudde meg sto Justin der. Han klemte meg hardt når han så at jeg gråt. "Hva er det?" spurte han skjokket. "Jeg..så...han..han...var...der" fikk jeg fram mellom tårene og hulkene. "Hvem?" spurte Justin. "Eksen... min..." hulket jeg fram. "Men hva er galt med det?" spurte Justin forvirret. "Han....prøvde...å..vol..." Jeg klarte ikke å få fram ordet en gang. "Voldtok han deg?" spurte Justin og. Jeg klarte ikke å høre det ordet en gang. Jeg falt sammen på gulvet, men jag falt ikke. Justin tok meg i mot. "prøvde..." fikk jeg fram med en stille. "Det går bra. Jeg er her. Han kan ikke gjøre noe lenger." sa han rolig til meg. Han løftet meg opp, og l meg ned i sengen. Han holdt rundt meg tett inni seg. "Det skal gå bra." sa han og strøkk meg på ryggen. "Lov meg at du ikke forlatter meg. Du må alltid være her. Jeg er red" sa jeg med en svak stemme. "Jeg vil alltid være her Ikke vær redd jeg er her." sa han og han mente det. Du hørte noen banke på døren til bussen. "Jeg åpner." sa Justin bestemt. "Nei" skrekk jeg ut. "Jo, jeg får inn Chaz" sa Justin bestemt. Han gikk ut og like etterpå kom Chaz inn. Han holdt rundt meg, og jeg tok hodet mitt på brystet hans. Jeg gråt stille. "Det går bra. Du er trygg nå" sa han stille og støkk meg på armen. "Justin" fikk jeg fram. "Han kommer snart." sa han før jeg hørt jeg et dunk. Jeg løp ut til Justin. Han lå på bakken, men blod rundt han. Kenny sto og holdt fast Eric(eksen din). "CHAZ, RING POLITET OG SYKEBILEN!!" skrekk jeg til Chaz, sier seg selv. Jeg var så redd, redd for å miste han. Han ble akkurat min, og nå så kunne han bli borte. Sykebil og politet kom litt senere. Politet tok med seg Eric, og Justin ble satt i sykebilen. Kenny og jeg satt på med bilen. Da vi kom fram ble Justin tatt inn på akuttmotakk. Kenny og jeg satt oss ned. 

Etter en time kom en lege ut. "Vi har en trist nyhet og en bra nyhet. Det bra er at han er stabil, men vi vet ikke om han overlever." sa legen. Jeg knakk sammen på gulvet. "Jeg må se han." "Han er på rom 211, men du kan ikke gå inn." svarte han strengt. Jeg løp mot rommet. Når jeg kom ditt sto jeg utenfor. Skulle jeg gå inn? Jeg måtte det. Tenk hvis han døde og jeg fikk ikke se han. Jeg gikk inn og så han ligge der. Fredelig men med masse ledningen.

 

 

Jeg gråt svakt. Jeg tok hånden hans. Jeg viste ikke hva som skjedde, men det var veldig ille. Jeg hadde sittet der stund, da maskinene sluttet å lage lyd, og jeg merket hjerte hans sluttet å slå. NEI; han kunne ikke være dø. Ikke nå. Hvorfor han? Jeg følte meg helt tom.


Mer?

Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 14 - lang del




. "Det er ikke sikker. Jeg går jo på p-piller, men tenk hvis de ikke funker da." sa jeg stille. Jeg hadde sluttet å gråte for jeg følte meg sa tryggg nå. Han satt og vugget oss fram og tilbake. "Be alright" sang den fine stemmen hans. Pluselig bråstoppet bussen så vi datt ned på gulvet.


Han dro meg inntil seg så jeg satt på fanget hans. Han strøkk meg på ryggen, og la ansiktet sitt ned i nakken min. "Det er sikker ingenting. Vi har sikkert bare fått motorstopp." sa han stille mens han ga meg små kyss i nakken. Det var så avslappene og så deilig. "Jeg liker deg så godt, "DN". Kan du ikke bli min?" spurte han meg søtt. "Kanskje det" fniste jeg og tok hodet hans opp til mitt. Jeg sa inn i øynene hans. Jeg lente meg sakte mot han, og han gjorde det samme. Jeg kunne se et lite smil rundt munnen hans. Jeg satt med et bein på hver siden av lårene hans, så han trakk meg enda nærmere han. Han lente seg det siste stykke, og satt leppene sine på mine. Vi bevegde leppene våre i takt, og det var dt beste kysset  verden. Vi kysset små men følsome kyss, før jeg kjente tungen hans stykke meg på underleppe.

  //noe sånt

Jeg åpnet munnen min. Vi startet å kline sakte og følsomt, men mye kjærlighet. Jeg trakk meg sakte fra han, og bare så på han. "Likte du det ikke?" spurte Justin forsiktig, for han trodde sikkert det for jeg sa ingenting. "Justin, se på meg" sa jeg og tok hendene mine på kinnet hans så han måtte se på meg. "Det var det beste kysset i verden. Kunne ikke bedt om et bedre et" sa jeg følsomt og smilte til han. Han smilte stort tilbake og kysset meg lett på leppene. "Kan vi sette oss opp eller? ahh, ryggen min" klagde Justin. Jeg fniste, og reiste meg opp. Jeg la meg i sengen på ryggen og tok hodet til siden så jeg sa på Justin. Han reiste seg opp, og hoppet ned i sengen. Han la meg ned i armkrokken hans, og strøkk meg på armen. Jeg la armen min på magen hans og strøkk over den deilige six-pack'n hans. "Hva er vi nå?" spurte Justin stille. Jeg sa opp på han og smilte. "Hva vil du da?" spurte jeg. "Jeg vil at du skal bli min. Bare min." svarte han meg søtt. "Det er helt greit for meg." svarte jeg. "Så "DN og EN(etternavn) vil du bli jenta mi?" spurte han om. "Gjett om jeg vil? Ja, s klart vil jeg det" sa jeg og la meg over han, og ga han et kyss. Plutselig spratt døren opp og to gutter kom inn. "Hei, hva skjer her'a?" spurte Ryan og kastet seg i senga, men Chaz rett etter seg. "Nei, si det. Hva skjer med dere?" spurte jeg for å komme ut av tema. "Er dere sammen eller hva skjer?" spurte Chaz nyserig. Jeg satt meg opp så jeg satt på magen til Justin. Jeg nikket og smilte ned til Justin. "Så kult. Du har en digg dame da, Justin" prøvde Ryan seg på. Justin slo til Ryan i armen, ikke så hardt men litt. "Min jente, ingen andre sin." sa Justin og klemte på lårene mine. "Okei, hvis du sier det så, men hun er digg" sa Ryan. "Jeg vet" sa Justin stolt. Jeg lo og gikk ut av rommet. "Digg rompe også." ropte Justin også. Jeg gikk ut for å skjekke hva som skjedd med bussen. Jeg fant Kenny utenfor. "Hei, hva er det som skjer med bussen?" spurte jeg. "Hei. Nei, vi hadde ikke benisin. Glemte å fylle, men det er snart fikset." sa Kenny og smilte til meg. Jeg smilte tilbake og gikk å så meg rundt. Det var noen butikker her, så jeg løp inn hentet penger og fikk med meg guttene ut igjen+Kenny. Vi gikk inni en turist butikk, men mange forskjellige ting.

// noe sånt, bare ikke det

Vi så rundt, da jeg plutselig så en Justin Bieber t-skjorte, hvor det sto I love Justin Bieber. Jeg fant min størrelse og sa videre. Jeg betalte og gikk ut. Vi så i alle butikkene før vi gikk inn i bussene. Jeg tok på meg t-skjorten, og la meg i sengen. "Jeg liker t-skjorten, og bhen din." sa Justn som sto i døren. "Så du på at jeg skiftet?" spurte jeg skjokket. "Ja, jeg måtte bare. Du er så nydelig." sa han og la sg ned med hodet på magen min. "Aww, Justin. Du er så søt." sa jeg mens jeg strøkk han i håret. "wow, får jeg lov til å røre håret ditt?" spurte jeg skjokket. "Det var deilig, og nå skal jeg ikke ut så det går fint. Så ikke slutt." sa han bestemt, men han var forsatt søt. Etter en stund begynte han å snorke. Jeg lo svakt for jeg tok av meg shortes, og gikk på badet og gjorde meg klar til å legge meg. Jeg tok med børsten og klarte å miste den i gulvet på vei ut. Jeg kjente plutselig to armen rundt midjen min. Jeg skrekk høyt, så høyt at Ryan, Chaz og Kenny kom løpene inn. Alle i boxer. Jeg snudde meg og så Justin bak i boxer han og. Han lo alle, lo av meg. Jeg la meg bare under dyna. "Ikke mobb. Han skremte meg utrolig mye." sa jeg for at de skulle slutte. "Stakkars jenta mi da." sa Justin følsomt. "Gå ut nå." hørte jeg Justin si. "Vent litt da." sa Chaz og jeg hørte skritt. "DN" forsatt han. Han satt seg på kanten og strøkk meg over ryggen. "Kan jeg få en klem?" spurte han søtt. Jeg smilte og sa fram fra dyna. Jeg klemte han hardt før han slapp meg, og smilte søtt til deg. "så søt du er." sa jeg før Chaz gikk ut. Jeg fikk klem av Ryan før de gikk ut. Justin slukket lyset og lukket døra før han la seg ned. Han la seg med ryggen mot meg, men han pleide aldri det. "Justin hva er det?" spurte jeg og satt meg opp. "Ingenting" svarte han bare care. "Justin snakk til meg." sa jeg bestemt. "Jeg liker ikke at du flørter med andre gutter når du er sammen med meg. Jeg blir sjalu, og med bestevennen min." sa Justin trist. "Justin, jeg sa han var søt fordi han ville ha klem av meg. Det er deg jeg liker og er sammen med" svarte jeg Justin. Han la meg ned og la seg over meg å kysset meg mykt.

"Men nå vil jeg sove." sa jeg og dyttet han av meg. Han sukket høyt, før han tok armene hans rundt meg og trakk meg nærme han. Jeg sovnet med et smil om munnen.

Jeg våknet midt på natten og fikk ikke sove igjen. Jeg prøvde å komme meg ut av grepet, men Justin våknet og dro meg nærmere han. "Ikke gå. Bli her." sa Justin søtt, med en hes stemme. "Justin, hva snakker du om? Jeg er her. Skal bare ha vann." svarte jeg forvirret. "Nei, please bli her." forsatte han. "Justin, hva snakker du om?" spurte jeg helt forvirret. "Jeg drømte om at du forlot meg, og det virket så ekte. Jeg vil ikke miste deg." svarte han nesten på gråten. "Justin, det var bare en drøm. Jeg er her, det går fint." sa jeg og trakk meg inn i brystet hans. Han klarte å ro seg ned etter en stund. "Går det bra?" spurte jeg han. Han nikket svakt. "Bare please ikke gå." "Jeg skal ikke gå. Jeg blir her." sa jeg. Like etter på sov vi begge.

Jeg våknet dagen etter av at Justin kom inn med frokost på sengen. "Hei, jenta mi. Har laget frokost til oss" sa han søtt og satte det på faget mitt, og satt seg ved siden av meg.

Jeg sa ned på maten og slikket meg på leppa. Jeg tok å drakk litt te, og begynte å spise. Justin bare så på meg, som om jeg var gal eller noe. "Hva er det du stirrer på?" spurte jeg om. Han ble litt flau. "Jeg ble på en måte, kanskje, ikke helt men, kanskje litt kåt av at du slikket deg på leppa." sa Justin flaut. Jeg begynte å le. Jeg kysset han på kinnet. "Du er så søt." sa jeg bare. Vi spiste opp, og kledde på oss før vi gikk ut av rommet.

Der satt guttene å spilte cod. "Jeg blir med" skrekk Justin ut og satt seg med dem. Jeg gikk ut og bort over veien for å shoppe. Kunne ikke være så lenge ute, for Justin skulle ha konsert idag. Jeg merket at noen følgte etter meg. Jeg brydde meg ikke, men etter en stund ble det ubehaglig, så jeg ville finne ut hvem det var. Jeg gikk mot den person. Den personen satte seg på en benk da jeg gikk mot han/henne. Da jeg fant ut hvem det var ble jeg skjokket, og begynte å løpe det forteste jeg kunne til bussen.


Hva synes dere? Mer?

Jeg trenger hjelp til ideer fram over, for jeg har nesten ingen lenger.

-Pernille

One thing will never change - del 13




Vi gikk ut etter hvert og danset og drakk videre. Etter noen timer gikk vi til bussen. Vi fikk faktisk med oss Chaz og Ryan hjem(glemte Chaz litt:P). Jeg trodde du skulle bli der lenge. Vi fikk lagt oss og sovna. Jeg var så slitten og trøtt. Jeg våknet neste dag, men en kraftig hodepine. Jeg løp på badet og tok en smertestille. Jeg husket noe med Justin og et bøttekott. Jeg begynte huske mer og mer. Nei, vvi gjorde ikke. Nei, det er ikke mulig. "Justin" ropte jeg det høyeste jeg kunne og løp bort til han,, og begynte å riste i han.


http://www.youtube.com/watch?v=FsNZdlV64jU Hør på den, mens du leser.

"Hva? Jeg vil sove" sa han og tok dyna over seg. Jeg begynte å gråte og hulke sakte. "Justin, plis. Det er viktig" sa jeg med en gråtekvalt(?) stemme. Han spratt opp med en gang. "Hva er det, vennen?" sa han følsomt. "Vi lå sammen, vi hadde sex" sa jeg og sa på han. "Hva er galt med det?" spurte han forvirret. "Det er ikke det. Jeg angrer ikke, men tenk hvis jeg blir gravid da." når jeg sa det falt jeg sammen på gulvet. "Du kom her." sa han og løftet meg opp i armene sine, så jeg satt på fanget hans. Han holdt rundt meg hardt. "Everything is gonna be alright" hvisket han stille i øret mitt. "Det er ikke sikker. Jeg går jo på p-piller, men tenk hvis de ikke funker da." sa jeg stille. Jeg hadde sluttet å gråte for jeg følte meg sa tryggg nå. Han satt og vugget oss fram og tilbake. "Be alright" sang den fine stemmen hans. Pluselig bråstoppet bussen så vi datt ned på gulvet.


Mer? Kommmer deler i kveld. Skal ut.

Hva synes dere? Noe dere savner? Hva vil dere skal skje?

-Pernille

One thing will never change - del 12




Jeg smilte og forsatte og danse. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men jeg ble dratt inn på et lite rom. Jeg tror det var et bøttekott. Justin begynte å kline med meg og beføle meg. Jeg ble med på det, men merket han ville gå lenger. Men ville jeg det?


Ja, vi var drita og kom ikke til å huske noe i morgen. Jeg dro av han skjorten og buksen, og begynte å jokke på han, først sakte men så mer hardt og fort. Jeg tok hånda min ned i boxern og maserte lett. Han stønnet høyt. "Runk.. meg..." fikk han fram en sakte. Jeg dro av han boxern. Jerry var hardt og sto rett opp. Jeg tok rundt den, og begynte å runke han fort. "Jeg kommer" skrekk han ut før han måtte stønne igjen.Jeg tok ansiktet mitt ned og sugde han hardt og intens. Jeg merket at han kom, for han kom i munnen min. Jeg svelget alt som hadde kommet. "Min tur" hvisket han stille. Han la meg ned og dro av meg alle klærne. Han tok først å koste litt med meg der nede, før han tok to fingre inn i meg, og fingra meg fort og hardt. Jeg måtte bare stønne. Han tok inn flere før jeg merket jeg kom. "Jeg kommer snart" sa jeg svakt for jeg var helt i drømme land. Han tok ned hodet sitt, og slikket meg og tok tungen ut og inn."Inn, Justin" Han skjønte hva jeg mente, og tok pikken inn i meg. Han gikk fort ut og inn, før vi begge kom og han la seg ved siden av meg og pustet tungt. 

 

Vi gikk ut etter hvert og danset og drakk videre. Etter noen timer gikk vi til bussen. Vi fikk faktisk med oss Chaz og Ryan hjem(glemte Chaz litt:P). Jeg trodde du skulle bli der lenge. Vi fikk lagt oss og sovna. Jeg var så slitten og trøtt. Jeg våknet neste dag, men en kraftig hodepine. Jeg løp på badet og tok en smertestille. Jeg husket noe med Justin og et bøttekott. Jeg begynte  huske mer og mer. Nei, vvi gjorde ikke. Nei, det er ikke mulig. "Justin" ropte jeg det høyeste jeg kunne og løp bort til han,, og begynte å riste i han.


Mer? Hva synes dere?

-Pernille

One thing will never change - del 11




"Blir du med på date i kveld?" spurte jeg henne om, mens jeg satte på meg brillene. "Ja, så klart. Hva skal vi?" spurte hun og smilte til meg. "Tenke å gå på stranden og spise is, også se en film i bussen for vi skal reise i noen dager nå" svarte jeg henne og så på henne som lå å tok bilder av henne på mobilen min. Hun var så søt. Jeg var alltid glad rundt henne, og jeg tror alle andre merket det også. Vi kom oss ut på stranden og gikk rundt å spiste is. Vi ble ferdig. Jeg løftet henne opp og tok henne med meg ut i vannet. Jeg slapp henne uti og kom raskt etter. Vi lo masse, og lekte rundt i vannet før vi gikk opp og mot bussene. Vi kom inn og klarte ikke slutte å le da vi så hva som skjedde i stuen.

Ryan lå å runket i sofaen og han stønnet så mye. Jeg la meg ned på gulvet, og lo og lo. Ryan merket oss ikke med en gang, men når jeg la meg ned på gulvet, merket han oss. "Det er ikke så gøy" sa Ryan flaut.  "jooooho, det er det"klarte jeg å få frem. "DN" det er er ikke så gøy" sa Justin særiøst og så på meg. "Neivel, bare vær sånn dere." sa jeg litt irritert og gikk inn på rommet og la meg i sengen. "Ble du sur eller?" spurte Justin stille for han hadde kommet etter meg. "Ja, jeg er kjempe sur." sa jeg på tull. "Du ikke vær det. Måtte jo støtte Ryan vet hvor flaut det er." sa han søtt men jeg så ikke på meg. "Vi skal ikke dra på fest idag da?" spurte Ryan som hadde kommet inn akkurat. "Jo, det kan vi vel. Hva med deg "DN"?" spurte Justin meg om. "Kan vel det" svarte jeg litt care. "Okei, fint." sa Justin og begynte å lete i bagen sin etter noe. Jeg gjorde meg feridig, og ble veldig fornøyd.

Vi tok en taxi til en fest, og gikk inn. Vi danset rundt, og jeg og guttene hadde drukket veldig mye. Jeg danset da jeg kjente to sterke armer rundt midjen min. Jeg snudde meg og så det var Justin. Jeg smilte og forsatte og danse. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, men jeg ble dratt inn på et lite rom. Jeg tror det var et bøttekott. Justin begynte å kline med meg og beføle meg. Jeg ble med på det, men merket han ville gå lenger. Men ville jeg det?


Perves del eller ikke?

Hva synes dere? Mer

Kommer mer idag.

-Pernille

Svar på spørmsmål og kommentarer - Pernille




Synes ting går veldig fort i historien

Jeg vet at ting går litt fort, men de må bli sammen snart eller så blir det kjedelig.

ELSKER DEN! kan de ikke bli fulle, også ligge sammen, også blir det kleint og dittnavn blir redd for å bli veldig knytta til en person eller etterlannet :D uansett hva loveiiit

Hvem vet?;) Only me.

Hvor mange år er du?

Jeg er 15 år:)

Hvor i Norge bor du?

Jeg bor i Oslo.

Hvor lenge har du likt Justin?

2009, hørte jeg første sang av han. One time, synes den var bra. Men ble ikke fan.

Hva betyr Justin for deg?

ALT, han har hjulpet meg gjennom så mye. Jeg hadde ikke klart det uten han.

Favoritt sang av Justin? :)

Det er Be Alright, fordi det har hjulpet meg den og.


Det kommer flere deler senere idag.

-Pernille


 

 

Spørsmål




Hva synes dere om historien?

Noe dere vil ha med?

Hva vil dere skal skje?

Noen spørsmål om meg, bloggen eller historien?

-Pernille

One thing will never change - del 10




Jeg strøkk henne over ryggen, og litt langt ned men ikke så mye at det gjorde noe. Hun hadde den ene hånden under ryggen mn og den andre på magen min. Hun reiste sakte opp hodt sitt etter en stund og så på meg. Hun strakk seg opp til ansikte mitt og kysset meg på kinnet, mykt. Jeg smilte til henne før hun la seg ned. Hun sovnet fort. Jeg tok sjangsen til å gjøre noe jeg hadde hat lyst til.


Jeg dro sakte hånden min ned til rompen hennes. Den var så digg så ville bare kjenne på den. Jeg vet det var litt slemt men jeg måtte bare. Jeg stoppet ved rompen hennes og strøkk sakte over den. Jeg hørte hun fniste lavt. Fy faen, jeg som trodde hun sov, men jeg klarte ikke flytte hånden min. Den var som limt fast. Hun så opp på meg og smilte søt til meg. Det så ikke ut som om hun brydde seg, men jeg tok den bort sakte. Hun la seg tilbake. Etter at filmen var ferdig la vi bare å snakket. "DN" la forsatt mellom beina mine på magen, og så opp på meg meste parten av tiden. "Kanskje vi skal legge oss?" foreslo jeg og så på de andre. "Ja, det er kanskje lurt" svarte Chaz. Ryan og Chaz gikk ut av rommet. "Så du liker rompen min, skjønner jeg?" spurte hun meg ertende. Hun lo en søt latter. Jeg rødmet til 1000 og la meg under dynene, og flyttet henne av meg. Hun satt seg over meg og begynte å kile meg. Jeg lo høyt. "Please, stopp" ba jeg om, men hun stoppet ikke. "Hva må jeg gjøre for at du skal stoppe?" klarte jeg å få fram fra all latteren. Hun stoppet opp. "Kyss meg" hvisket hun nærmest. Jeg satt meg opp så hun satt på fanget mitt, og tok hånden min på kinnet hennes og strøkk henne sakte der. Jeg lente meg sakte mot henne, og la leppene mine på hennes. Hun kysset tilbake men så stoppet hun hoppet av meg og løp, eller haltet løp ut. Hva skjedde nå? Det var hun som ville at jeg skulle kysse henne, men jeg ville jo kysse henne. Det eneste jeg viste var at jeg måtte finne henne. Jeg dro på meg en bukse og en hettegenser, og løp ut. Jeg fikk med meg Kenny, for ellers ville han klikke på meg og det orket jeg ikke. Vi løp ned mot en strand som var i nærheten. Jeg så en jente sitte der, med knærne opp mot ansiktet. Hun så utover havet. Jeg så til Kenny at han kunne vente her, mens jeg gikk sakte ned mot henne. Jeg satt meg ved siden av henne, og la den ene armen min rundt henne.

 //Kveld, mer klær. Og han har armen over skulderen hennes.

Hun så ikke opp på meg, bare ls hodet på skulderen min. "Hva skjedde?" spurte jeg henne forsiktig om. "Det ble for tidlig. jeg likte det, men det ble for tidlig." svarte hun meg rolig. "Men det var du som sa kyss meg" spurte jeg forvirret. "Jeg vet, men jeg tenkte ikke" forsatt hun. "Okei, jeg skjønner" sa jeg skuffet til henne før jeg reiste meg opp. "Nei, sett deg ned jeg er ikke ferdig." sa hun fort og dro meg ned. Auu, hun har muskler jo. "At jeg tror jeg liker deg, men det er fortidlig å si. Vi må være venner en stund først." sa hun og så på meg. Jeg følte meg skuffet men smilte til henne for å ikke vise det. "Okei, da venter vi" sa jeg og kysset henne på kinnnet. "Men vi kan flørte og sånt, men ikke kysse på munnen enda, okei?(lol)" forsatt hun. Jeg lyste opp og ga henne en klem og kysset henne på pannen.

2 uker senere:

Jeg løp av scenene for jeg hadde nettopp blitt ferdig med en konsert. "DN" og jeg hadde fått god kontakt, og flørtet endel, eller mye da. "Hei, søta" sa jeg da jeg så hun snakke med mamma. "Hei, kjekken. Du var kjempe flink, men det er du alltid." sa hun søtt og smilte til meg. Jeg takket og dro henne med meg til garderoben. Jeg måtte skifte og dusje. Jeg dro av meg t-skjorten og gikk inn på badet, dusjet og skiftet.

//Klærne, glem menneskene rundt

"Blir du med på date i kveld?" spurte jeg henne om, mens jeg satte på meg brillene. "Ja, så klart. Hva skal vi?" spurte hun og smilte til meg. "Tenke å gå på stranden og spise is, også se en film i bussen for vi skal reise i noen dager nå" svarte jeg henne og så på henne som lå å tok bilder av henne på mobilen min. Hun var så søt. Jeg var alltid glad rundt henne, og jeg tror alle andre merket det også. Vi kom oss ut på stranden og gikk rundt å spiste is. Vi ble ferdig. Jeg løftet henne opp og tok henne med meg ut i vannet. Jeg slapp henne uti og kom raskt etter. Vi lo masse, og lekte rundt i vannet før vi gikk opp og mot bussene. Vi kom inn og klarte ikke slutte å le da vi så hva som skjedde i stuen.


Del 10 allerede, wow. Tusen takk for alle kommentarene.

Hva vil dere at skal skje? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 9 - mini maraton




"Hvorfor gir du meg din?"sa jeg og smilte fint. "Fordi du skal bruke den."sa han og smilte søt. Han begynte å gå ut. "Hvor skal du?" spurte du han om. "Jeg skal ut, for du skal sifte. Jeg kan godt bli her altså, ikke noe problem." prøvde han seg på. "Du kan gå ut du." sa du og lo. Justin gikk ut. Jeg fikk av meg toppen og shortes. Det tok lang tid, men det gikk. Pluselig gikk døren opp.


Der sto Justin i sjokk og stirret på kroppen min. Jeg prøvde å få over meg dyna menn det gikk ikke p.g.av foten. "Ikke ta over dyna. Du er nydelig, og sorry det var ikke meningen jeg trodde du var ferdig" forsvarte ha seg selv. "De går fint! Kan du hjelpe meg, siden jeg ikke klarer det og du kan allerede sett meg. "Så klart" svarte han og smilte til meg.

Justin sitt syns punkt:

Jeg ble glad når hun spurte om jeg skulle hjelpe henne for det betyr at hun stoler på meg. Jeg gikk bort og satte meg på kanten. Den ene hånden kom nær puppen hennes når jeg dro toppen nedover kroppen. Jeg merket jeg ble tent med måtte skjerpe meg. Hun bare smilte til meg. Jeg tror hun mente det gikk greit. Når jeg var ferdig spurte jeg om vi skulle se en film, og bare slappe av. "Det  kan vi godt, få med guttene også" sa hun og så på meg med de nydelig øynene hennes. Jeg gikk ut, og fant guttene og ba de gå inn. Jeg gikk og lagde popkorn. Når jeg kom tilbake satt "DN" i midten og hver av guttene på siden. "Hvor skal jeg sitte da?" spurte jeg og faket lei meg. "Du kan sitte på gulvet køddet Chaz med. "Nei, du kan sitte bak meg." sa "DN" til meg og smilte. Jeg lyste opp, og gikk oppi sengen. Hun hadde flyttet seg sånn at jeg skulle siite meg ned. Jeg satt meg ned, og dro henne nærmere meg. Jeg tok armene mine runst henne. Hun hadde lagt hodet sitt på brystet mitt. "Vent litt" sa hun. Vi stoppet opp og så på henne. Hun dro av seg hettegenseren. "Det ble litt varmt" sa hun bare. Jeg lo og dro av meg t-skjorten, og ga et blikk til gutta. De nikket. Jeg dro av meg buksen og sokkene, og guttene gjorde det samme. "DN" ga oss et blikk, men jeg bare dro henne opp på fanget. Vi satte på en skrekkfilm (igjen lol). Etter en stund snudde hun seg og la hodet på brystet mitt. Jeg smilte og forsatte å se på. Jeg strøkk henne over ryggen, og litt langt ned men ikke så mye at det gjorde noe. Hun hadde den ene hånden under ryggen mn og den andre på magen min. Hun reiste sakte opp hodt sitt etter en stund og så på meg. Hun strakk seg opp til ansikte mitt og kysset meg på kinnet, mykt. Jeg smilte til henne før hun la seg ned. Hun sovnet fort. Jeg tok sjangsen til å gjøre noe jeg hadde hat lyst til.


Liten del, men nå kan orker jeg ikke være på pcen lenger. Siste del for idag. Dere har fått 5 deler idag.

Mer? Noen forslag til hva som kan skje videre? Hva tror dere han skal gjøre?

Husk spørsmåls runde lengre nede.

Viktig: Imorgen skal jeg ut og kjøpe Believe med en venn, så vet ikke når jeg kommer hjem og når det kommer en ny del. Tirsdag, skal søsteren min ha avslutning så tror ikke det blir så mange deler da.

-Pernille

One thing will never change - del 8 - mini maraton




"Skjønner du det ikke? Jeg tror jeg liker deg, men det er for tidlig og si. Og når du går ut på date men Ryan blir jeg sjalu. Jeg sa til Ryan at han skulle holde seg unda for jeg vil at du skulle like meg" Alle ordene føk mot meg som om det var en vind. Virkelig? Før jeg fikk sagt noe var han ute av rommet. Hva skjedde nå?


Skulle jeg løpe etter han? Ja, jeg måtte det. Du løp ut i stuen, men der satt Justin. Han prøvd å komme seg ut av kreppet til Kenny men klarte det ikke. "Justin, kan vi snakke?" spurte jeg om. "Nei" svarte han sta. "Justin, kom igjen. Du vil nok høre på henne" sa Ryan og blunket til deg. Heldigvis så ikke Justin det. "Okei, da. Men vi går ut og snakker" sukket han. "Nei, det skal du ikke. Beliebers kommer til å drepe deg." sa Kenny fort, sikker stresset. "Okei, da" svarte Justin oppgitt. Han tok hånden min og dro meg inn på rommet. Jeg lukket døren. Justin holdt enda hånden min, søtt. Han la seg ned i sengen men satt seg fort opp. Han dro meg nesten over seg for å få meg til å ligge ved siden av han. "Hvorfor tok Ryan med deg på date når han viste det?" spurte han forsiktig om men bestemt. "Han tok meg ikke ut på date. Vi gikk bare ut for å snakke, og kose oss. Han sa han ville godkjenne meg for deg eller noe." svarte jeg han og smilte til han. "Åja, det forklarer litt mer." sa han og så på meg med de fine øynene hans. "Ja, men liker du meg?" Spurte jeg om for jeg lurte så utrolig mye. "Ja, det gjør jeg" sa han Jeg så ha ble litt flau, men han så forsatt på meg. "Aww, så søtt. Vet ikke hva jeg føler for deg. Så synes vi skal vente å se hva som skjer." sa jeg for jeg vil vite hva det var først, før jeg kastet meg uti noe. "Men vi kan flørte? Sa jeg det høyt." begynte Justin. Jeg lo sa mye at jeg datt ut av sengen. "AU" ropte jeg ut. Jeg merket tårene presset på. Det gjorde dritt vondt i foten. Justin kastet seg ned på gulvet(lol:P). Han la nesten over meg for han var så redd. "Hva skjer?" spurte han redd. "Jeg har sykt vondt i foten" svarte jeg men svake stemme. "Kom vi drar til legen" sa han og dro meg opp. Han passet på at foten ikke var bakken. Han løftet meg opp i brudestilling. Jeg la hodet inntil brystet hans, og prøvde å slappe av men det var ikke enkelt.

  //Bare ikke i vannet, og "DN" er ikke glad

Jeg luktet den gode parfymen til Justin. Han tok meg ut i stuen, og ut i stuen. Kenny måtte være som livvakt, og Justin måtte være han vil ikke la meg dra alene. Chaz og Ryan ble igjen, for det var ikke noe vits at de ble med. Vi kom til legen, menn måtte vente litt. Justin satt seg ned så jeg satt på fanget hans, og han holdt meg hardt inntil seg. Etter en stund kunne vi komme inn.

Justin bærte meg inni bussen igjen, for han mente jeg ikke kunne gå på det. Dere lurer på hva som skjedde? Jo, at jeg klarte forstue det. Ikke så ille, menmen... Ikke gøy. Han la meg ned i sengen og så på meg. "Hva?" spurte jeg og lo. "Ikke noe. Vil du ha noe? Drikke? Spise? Vil du skifte?" han ville at jeg skulle ha det bra, så søtt. "Det går fint. Eller jo, kanskje jeg skal skifte. Vi må jo legge oss snart." "Hva skal du ha på deg da?" spurte han om. "En fotball shorts, en topp og en hettegenser" sa jeg og smilte søt. Han fant fram alt men han tok ikke hettegenseren fra min koffert men hans. "Hvorfor gir du meg din?"sa jeg og smilte fint. "Fordi du skal bruke den."sa han og smilte søt. Han begynte å gå ut. "Hvor skal du?" spurte du han om. "Jeg skal ut, for du skal sifte. Jeg kan godt bli her altså, ikke noe problem." prøvde han seg på. "Du kan gå ut du." sa du og lo. Justin gikk ut. Jeg fikk av meg toppen og shortes. Det tok lang tid, men det gikk. Pluselig gikk døren opp.


Hvem tror du det er? Mer? 13 kommentarer?

-Pernille

One thing will never change - del 7 - mini maraton




 "Nei, liker han ikke møte han igår, men han er kjekk da." svarte jeg han og smilte, mens jeg så opp på Justin som danset. Chaz hadde vist stukket av for å spsie mat "Okei, blir du med ut idag?" spurte han meg og så på meg. What? Hva skulle jeg svare? Jeg ville, men det var noe som stoppet meg.


"Okei, men som en date?" spurte jeg han. "Nei, ikke som en date. Jeg vil bli kjent med deg. Må godkjenne deg vet du." sa han og lo. "Hva mener du?" spurte jeg. Jeg så sikkert ut som et levene spørsmålstegn. "Justin tror han liker deg mer en som en venn, men han vet ikke. Han synes det er litt tidlig." svarte han meg."What?" ropte du ut. Kanskje litt for høyt, for musikken stoppet. Justin stirret på meg og spurte om det hadde skjedd noe. "Nei, trodde jeg så en edderkopp" forsvarte jeg meg. Justin skrekk det høyeste han kunne og hoppet opp på en stol som sto der. "Hvor da? Den kommer til å drepe meg" skrekk han ut. Jeg lo så mye at jeg datt ned på gulvet og la der å vre meg. Han stoppet å skrikke og kom ned til meg. "Kødda du?" spurte han meg surt om. Jeg nikket svakt. Han kom sakte mot meg og jeg hoppet opp og løp alt jeg kunne rundt i rommet. Jeg fant en dør og løp inn der, men Justin kom inn like etter på. Han la meg ned i bakken ikke så jeg fikk vondt, men forsiktig. Han satt seg opp meg og begynte å kile meg, og jeg var jo kjempe kilen. "Justin, slutt" ba du han om, men han hadde ikke tenkt til det. "Si du elsker meg" sa han og stoppet litt. "Okei, jeg elsker deg." sa jeg, men jeg mente det ikke. Går det liksom an å elske det der? hallo... Det går ikke. Hvem prøver jeg å lure. Han er perfekt. "Bra, flink jente" sa han strøkk meg på kinnet. Jeg smilte til han, og han smilte tilbake. "Kan dere gå ut nå?" hørte du en stemme si. Du snudde hodet ditt rundt, og så mange fra crewet. Det var pappa som hadde sagt det. Justin reiste seg opp, og dro deg opp og ut. Utenfor klarte du ikke slutte å le. Det samme med Justin.

Etter en stund kunne vi dra tilbake tilbake til bussene. Jeg la meg ned på sengen og slappet av, før tre gutter kom løpene inn i bare boxer og hoppet oppi sengen. De straff meg nesten, men heldigvis ikke. "Hva er det som skjer?" spurte jeg om. "Vi skal spille cod" ropte Ryan ut kjempe høyt. "Au" sa jeg for han skrekk så høyt. "Da går jeg å tar meg en dusj" sa jeg gikk inn på badet. Jeg kledde av meg, og vasket håret. Jeg ble ferdig og gikk ut igjen. ÅÅÅÅ! Jeg hadde glemt å ta med klær. ÅÅ, da får jeg ta et håndkle rundt meg og liste meg ut. Jeg åpnet døren gikk ut. Alle tre guttene så på meg med store øyne. "Ikke stirr på meg. Jeg glemte klær." forsvarte jeg meg selv. De så forsatt på meg, og jeg gikk bare og hentet noen klær og gikk på badet igjen.

"Når drar vi?" spurte jeg Ryan når jeg kom ut. "Vi kan gost dra nå hvis du er klar" svarte han og smilte til meg. Jeg nikket. "Hvor skal dere?" spurte Justin nyserig. "Bare ut på stranden eller noe" svarte Ryan for jeg viste jo ikke hvor vi skulle.  Justin virket litt lei seg men jeg tok vekk tanken. Nå skulle jeg ut med Ryan.

Vi gikk til stranden, og koste oss der i ca 2 timer. Det skjedde ikke så mye spesielt. Vi bare snakket, og spiste is. "Vi burde kanskje komme oss tilbake." foreslo Ryan. Jeg nikket. Det var ikke lange turen hjem. Da vi var framme gikk vi inn i bussen. Kenny og Chaz satt og spiste chips, og spilte kort. "Hvor er Justin?" spurte jeg. "Tror han er på rommet. Han sa han ikke følte seg så bra. Jeg gikk inn på rommet deres, og så han ligge i sengen og så oppi taket. "Hei, jeg hørte du følte deg dårlig." Han bare nikket og så ikke på meg. "Hvordan dårlig?" forsatte jeg. "Skjønner du det ikke? Jeg tror jeg liker deg, men det er for tidlig og si. Og når du går ut på date men Ryan blir jeg sjalu. Jeg sa til Ryan at han skulle holde seg unda for jeg vil at du skulle like meg" Alle ordene føk mot meg som om det var en vind. Virkelig? Før jeg fikk sagt noe var han ute av rommet. Hva skjedde nå?


Da er det mini maraton. 12 kommentarer? Klarer dere det? En kommentar per person

Hva synes dere? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 6




Da gikk ut skrekk Justin det høyeste han kunne før han løp ut. Jeg sto der og skjønte ingenting, men smilte.


Der sto to kjekke gutter. Tipper det var Chaz og Ryan. Siden Justin ble så glad. Justin klemte dem begge to kjempe hardt, så nesten ut som om de ikke fikk puste. Det var så søt å se på. "Hvem er den hote jenta bak deg" spurte han ene gutten, som jeg tror er Ryan. "Det er "DN". Kom hit da"sa han og så på meg. "Dette er Ryan" Jeg hadde rett. Det var han som synes jeg var hot, lol. "-Og dette er Chaz" forsettet han. "Hun var søt ja. Du hadde rett Justin" sa Chaz. Justin rødmet og så vekk, men jeg kunne se et smil rundt munnen hans. Jeg bare lo, så kleint men så søtt. "Så du synes jeg er søt?" spurte jeg han om, for å gjøre han mer flau. Gjett om det funket? Hvis du tippet ja, så har du helt rett. Han rødmet til tusen. "Ja, han synes det. Han synes også du er nydelig, og morsom. Og det beste av alt..." bablet Chaz om. "Nå holder det, ape" sa Justin flau, og rødmet enda mer. Trodde ikke det gikk ann menmen. Dere gikk inn på der Justin skulle ha konsert. Han sang noen sanger, og danset. Jeg satt sammen med Ryan og Chaz og snakket. Nede der det skulle komme masse Beliebers imorgen. "Så hva synes du om Justin?" spurte Ryan deg om. "Hva mener du?" Du så forvirret på han. Jeg følte det var noe han vil fram til. "Om du liker han eller noe?" svarte han, men det ble til et spørsmål. "Nei, liker han ikke møte han igår, men han er kjekk da." svarte jeg han og smilte, mens jeg så opp på Justin som danset. Chaz hadde vist stukket av for å spsie mat "Okei, blir du med ut idag?" spurte han meg og så på meg. What? Hva skulle jeg svare? Jeg ville, men det var noe som stoppet meg.

 


Vet kort del, men skal dusje så rydde rommet. Tror ikke jeg skal ut idag. Så dere for en del deler i dag:)

Hva synes dere? Mer?

Hva tror dere "DN" svarer?

-Pernille

One thing will neer change - del 5




 "Men nå er du her med meg og nå skal vi ha det kjempe gøy." svarte han meg. Han dro meg inn i en klem, og strøkk meg over ryggen. "Men la oss legge oss, lang dag i morgen." forsatte han. Vi la oss, på hver vår side. Vi snakket litt før jeg sovnet stille. Jeg våknet neste dag av et høyt dunk.


Jeg reiste meg sakte opp og gikk ut mot stuen. I gangen mellom romet til Justin og meg, var det køyesenger som pappa og Kenny lå i. Kenny la på gulvet helt våt, og Justin lå på gulvet litt lengre bort å lo å mye så et så ut som om han skulle sprekke. Den søte latteren. Jeg begynte å le jeg også, men tok meg sammen og spurte om hva som hadde skjedd. "Jo, at jeg kastet vann over han og da datt han ut av sengen sin. Han ligger liksom der oppe." klarte Justin å få fram gjennom latterkrampen. Han pekte overs på en køyeseng, men det var to køyesenger. Hvorfor skulle jeg sove med han da? Rart, menmen. Jeg klager ikke. Justin pustet tungt ut før han reiste seg opp og gikk inn i stuen.  Jeg gikk etter han, og satt meg i sofaen, og bare så mg rundt. "Hvordan går det?" spurte den fine stemmen til Justin om. "Det går bedre. Det var fint å snakke om det. Hva skjer idag?" Jeg orket ikke å snakke om det nå. Jeg kom hit for å ha det gøy. "Vi er ikke framme enda, men når vi er framme så skal jeg ha soundcheck. For jeg skal ha konsert imorgen." smilte han til meg. "Hva skal vi finne på nå da?" spurte han om. "Vi kan lage frokost og kanskje spille kort." svarte jeg han og smilte søt. Vi begynte å lage frokost, pannekaker. Jeg følte at ingenting kunne knekke meg ned nå. Livet mitt var så bra akkurat nå. Justn beynte å synge på en sang jeg ikke hadde hørt før. "Everything starts from something, but something would be nothing, nothing if your heart didn't dream with me, where would I be if you didn't believe?" sang han og jeg bare elsket stemmen hans. Den beste i verden.  "Hvilken er det? Har ikke hørt den før." spurte jeg han om. Jeg lurte veldig. "Believe, du får høre den senere også. Den er på det nye albumet mitt." sa han stolt og smilte stort. Vi lagde ferdig frokost, og satte oss ned i sofaen med Kenny og pappa. "Scooter, kan jeg snakke med deg?" spurte Justin pappa om. Jeg begynte å lurte, men det var sikkert noe med konserten imorgen. Men hvorfor gå ut herifra?

Justin sitt synspunkt:

"Scooter, kan jeg snakke med deg?" spurte jeg. "Kan vi ikke pranke "DN" på konserten i morgen?" spurte jeg han om når vi hadde gått inn på rommet mitt. "Jo, det kan vi sikkert men, hva?" svarte han meg. "Jeg aner ikke, kommer sikkert på noe. Ryan og Chaz kommer idag så de kan hjelpe meg." sa jeg. Jeg smilte av tanken på at Chaz og Ryan kom, så lenge siden jeg har sett dem Har savnet dm kjempe mye, men det beste av alt var at de skulle være med en måned på tour. Jeg sto nesten og hoppet opp og ned, fordi jeg var så glad. "Jeg kommer ikke til å bo på denne bussen da" sa Scooter og lo. "Nei, det er ikke lurt." Jeg måte bare le. Det kom til å bli bra.

Tilbake til ditt synspunk:

De kom tilbake og Justin hadde det sykeste smile ever. Det var så stor, men så perfekt. "Hva er det du smiler over?" spurte Kenny og så dumt på han. "Chaz og Ryan kommer i dag" skrekk han nesten og danset en seiersdans. En veldig sexy en.

image

"Det forklarer alt. Jeg bor ikke på denne bussen da" sa Kenny fort. "Forsent jeg sa det først, og det er bare en ledig plass i de andre bussene. Du på passe på Justin uansett. Du er livvakten hans" sa pappa bestemt til Kenny. Jeg skjønte ingenting, så jeg bare satt dere og stirret på Justin som hoppet rundt og danset. Plutselig ringte mobilen til Justin. Han kastet seg nærmest over den. "Det er Ryan. Kanskje de er framme" skrekk han ut mens ha hoopet op og ned. "Hei, bro. Hva skjer?" spurte han glad. Utrykket hans forandret seg fort, fra veldig glad til veldig trist."Okei, jeg skjønner. Håper jeg ser dere snart da" sa han og la på. Han gikk rett inn på rommet hans og smelte igjn døren. Hva skjedde nettopp? "Gå inn til han du" sa pappa og så på meg. Jeg nikket og gikk sakte inn i rommet og lukket døren etter meg. Han la på magen med hode ned i puten. Jeg satt meg på kanten av sengen og støkk han over ryggen. "Hva er det som har skjedd?" spurte du han rolig om, men angret rett etter på. Kanskje han ikke ville snakke om det. Han snudde seg rundt og sa på meg med triste øyne. "Ryan og Chaz kommer ikke. Du kunne ikke komme. Jeg hadde gledet meg sa mye." mumlet han og så på meg. "Særiøst, hvorfor ikke?" spurte du han. "De måtte fikse noen skole greier" svarte han meg. Det var rart. Det er ikke skole lenger det er sommerferie. Det ble det akkurat. Altså alle de tre guttene er fumme. Skjønner litt Justin for han går ikke på skole så han vet ikke når folk har fri, men hallo? Jaja. Chaz og Ryan hadde planlagt noe.  Du bare sa på han. "Du ser de nok snart igjen. Er ikke lenge til vi skal opp til Canada på tour." sa jeg til hann og smilte. "Vet du hva som alltid hjelper meg når jeg er lei meg?" spurte jeg han om. Han ristet svakt på hodet. Jeg reiste meg opp og hentet macen min, og gikk på youtube og fant denne:

http://www.youtube.com/watch?v=Hs01Fzu8LWE

Jeg satt meg ved siden av Justin og satte den på. Jeg så at Justin smilte for seg selv. Jeg stoppet den etter en stund og så på han. "Jeg savner det der" sa han og smilte. Plutselig ble han kjempe gira og satt og hoppet op og ned. Han tok macen og søkte opp noe og trykket på denne.

http://www.youtube.com/watch?v=RGyKjZfzuZs&feature=related       //Det er så sykt søt. Holder på å dø

Han hadde det største smile og satt der og så på. Han elsker henne virkelig. De er heldige som har Justin som bror. Vi så hele, men så måtte vi ut for vi var fremme. Jeg siftet til noen andre klær.

Da gikk ut skrekk Justin det høyeste han kunne før han løp ut. Jeg sto der og skjønte ingenting, men smilte.


HvasHva synes dere? Mer?

Tror jeg har holdt på denne delen i 2 timer. Klarer ikke konsentrere meg:P

-Pernille

One thing will never change - del 4




Svar på en kommentar: Du skriver bra, med ting går kanskjenlitt fort, hannhar liksom begynt å få følelser for henne også møtte han henne for kanskje 1 time siden?? Vedder på at han skvatt av at scooter kom inn i rommet.. Men må inrømme at jeg liker historien!! Meeer: Jeg vet det går litt fort, men det kommer ikke til å gå fort. Bare les de neste delene så skjønner du. Har alt i hodet. Tusen takk for alle tilbake meldingen blir kjampe glad, og jeg trenger tilbake melding om hva jeg kan gjøre bedre for jeg har aldri skrevet på en blogg før.


Har ikke hat denne følelsen siden Selena og jeg var sammen. Det er noen måneder siden. Jeg hadde egentlig ikke følgt med på filmen, men det er ikke så farlig. Hadde jo sett den før. Jeg svakt helt sykt. Hoppet sikkert opp flere meter, for jeg sto på gulvet nå


Det var Scooter som kom inn døren, og jeg sto på gulvet å holdt på å tisse på meg. "DN" begynte å le kjempe mye, og datt ned på gulvet fordi hun lo så mye. "Au, dere har hardt gulv altså" sa hun gjennom alle latter hennes. Den var nydelig. "Hei, jeg skulle bare si vi hadde stoppet for å kjøpe litt mat og sånt" sa Scooter og lo litt før han gikk ut igjen. Jeg gadd ikke kle på meg for jeg hadde jo tatt på klær i sted mens hun skiftet. "Okei, vi kommer nå" svarte jeg han. Jeg dro henne opp fra gulvet og ut av bussen, men det var ingen der. Det var en butikk foran oss så jeg begynte å gå inn der, og passet på at "DN" var med meg. Hun kunne ikke gå alene. Vi kjøpte masse digg, mens "DN" kjøpte masse sunt liksom. Men hvorfor?

Tilbake til ditt synspunkt:

Jeg så at Justin så forvirret på meg. Jeg viste det var fordi jeg kjøpt så mye sunt. "Jeg må holde meg sunn. Jeg vil ikke gå opp i vekt" sa jeg til han, men egentlig løy jeg til han. Jeg orket ikke snakke om det ikke nå. Det kom til å bli for mye. Han nikket svakt til meg, som han skjønte alt men kunne jo ikke skjønne det. Da vi kom inn i bussen satt vi alt på plass. Jeg var veldig trøtt så jeg gikk å la meg ned i sengen for å sove, men jeg fikk ikke sove. Det var noe rart. Jeg følte meg så anderledes. Som om hele verden hadde snudd seg opned. Den hadde jo det. Jeg merket en tåre begynte å renne nedover kinnet mitt, og da blir det bare flere og flere. Jeg begynte sakte å hulke, og jeg la meg helt under dyna. Jeg merket plutselig at noen satt seg ned på sengen og støkk meg over ryggen. Jeg kikket fram, og så Justin satt der og så på meg med beskymret øyne. Jeg viste han ville vite hva som hadde skjedd. "Du, hva er det?" spurte han meg følsomt. "Ingenting" prøvde jeg meg på, men selvfølgelig skulle ikke det funke. "Jeg ser det er noe. Bare si det til meg. Det hjelper å snakke om det. "Okei, men ikke tenk stygt om meg eller noe, okei?"spurte jeg. "Så klart ikke" Jeg nikket bare. "Alt startet med at jeg ble mobbet på skolen fordi alle kalte meg feit, og at jeg var stygg. Det har holdt på i noen år, så jeg begynte å trene mye og spise sunt. I sted følte jeg meg så bra så jeg måtte spise chips og drikke cola, men føler at alt har blitt mye bedre i det siste. Jeg flyttet fra New York til LA for å bli kvitt mobbingen. Jeg savner pappa så mye. Jeg savner at jeg kunne snakke med han om alt. Savner å se han hele tiden. Jeg ville flytte fra Atlanta fordi jeg var lei av at pappa sa at han ikke hadde tid til meg. Jeg datteren hans." sa jeg gjennom alle tårene mine. Justin lyttet til og det var godt å få det ut, endelig. "Men nå er du her med meg og nå skal vi ha det kjempe gøy." svarte han meg. Han dro meg inn i en klem, og strøkk meg over ryggen. "Men la oss legge oss, lang dag i morgen." forsatte han. Vi la oss, på hver vår side. Vi snakket litt før jeg sovnet stille. Jeg våknet neste dag av et høyt dunk.

 


Enda en del før jeg legger meg.

Hva synes dere? Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 3




 Men det beste av alt han lå i boxer. "Ops, sorry" sa jeg og var på vei uten igjen. "Nei, det går fint. Bare kom inn igjen" sa han og smilte til meg. Jeg trodde jeg skulle dø her og nå.


Jeg følte jeg ble varm i kinnene, så jeg så ned i gulvet. "Ikke bli flau. Er min feil. Jeg viste egentlig av du kom, men orket ikke å reise meg opp" sa han mens han lo. Latteren hans. Den var så utrolig søt, og tiltrekkene. Jeg så opp på han, det perfekte fjeset, du brune øynene. "Hei, jeg er Justin. Du må være "DN" Jeg nikket og så opp på han. Viste ikke helt hva jeg skulle si, så jeg stilte et dumt spørsmål som poppet opp i hodet mitt. "Hvor skal jeg sove?" spurte jeg uten om å tenke meg om. Jeg smilte til han, og han smilte tilbake. Så fint smil. "Ehhe" begynte han nervøst. "Vi må... liksom..ehe..sove..sammen i en...dobbeltseng" sa han veldig nervøst men han var kjempe søt når han sa det. "Okei, det går fint" sa jeg bare. Det gikk jo greit, men det kom til å bli litt kleint. "Hvor skal vi?" spurte jeg han. "Vi skal først til New York, så vi kommer fram om ca 24 timer. Altså om midt på dagen imorgen." svarte han meg. Jeg nikket og åpnet kofferten min for å ta på noe mer chille klær. "Hvor er badet?" spurte jeg han, for jeg viste jo ikke hvor ting var i denne bussen. "Du kan godt skifte her altså. Det gjør ikke noe for meg" prøvde han seg på. Jeg ga han bare et blikk. Det så litt ut som om han ble redd, men han smilte bare søt til meg. Jeg kunne Virkelig ikke beskrive hvor vakkert det smile var. Jeg følte en varme spre seg gjennom kroppen min. "Neida, det er der" sa han og pekte. Jeg snudde meg og gikk inn. Da jeg snudde meg for å lukke døren, så jeg at Justin hadde stirret på rumpen min. Jeg ristet på hodet og gikk inn og skiftet til dette.

// Bare en tøy shorts i steden

"Kan vi ikke se en film eller noe? Bare chille" spurte jeg han om når jeg kom ut igjen. "Ja, det kan vi vel" svarte han og smilte til meg. Jeg følte jeg rødmet så jeg gikk heler ut i stuen i bussen, og lette i skapet etter noe digg. Jeg fant en chips pose og to cola, og gikk inn igjen. Justin satt alerede i midt i sengen og brukte all plassen. "Og hvor skal jeg ligge tenkte du?" spurte jeg og så meg rundt. "Akkurat her" svarte han meg og klappet på sengen mellom beina hans. Jeg la meg mellom beina hans og lente meg bak på bryste til Justin. Han hadde den ene armen rundt meg og den andre støkk han meg på armen min med. Det var helt sykt deilig, og avslappene. Jeg følte jeg ble varm i hele kroppen, og ble egentlig veldig glad. Jeg la merke til at Justin hadde satt på en skrekkfilm, og jeg hatet skrekkfilmer.

Justin sitt synkspunkt:

Jeg hadde satt på en skrekk film med vilje for jeg tipper at hun hater de, og da kan jeg passe på henne. Smart ikke sant? Vet. Hun satt seg mellom beina mine, og jeg måtte bare holde rundt henne. Jeg hadde på følelsen at vi kom til å skje noe mellom os noe bra. Kanskje kjærester, hvem vet? Never say never, right? Jeg merket jeg begyte  få følelser for henne merket jeg. Det kom en skummel scene og hun trakk seg nærmere meg. Jeg smilte for meg selv, må jo se helt dumt ut menmen.... Jeg dro dyna over oss, for da blir det jo litt mer koselig. Jeg tok et bedre tak rundt henne. Det var sommerfugler i magen min, som svømte rundt. Filmen nærmet seg slutten, og jeg ville egentlig ikke det for jeg hadde det så bra nå. Har ikke hat denne følelsen siden Selena og jeg var sammen. Det er noen måneder siden. Jeg hadde egentlig ikke følgt med på filmen, men det er ikke så farlig. Hadde jo sett den før. Jeg svakt helt sykt. Hoppet sikkert opp flere meter, for jeg sto på gulvet nå.


Hva tror dere han skvat av?

Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 2






Men hva skulle jeg gjøre, skulle jeg klemme han? Eller late som om jeg ikke så han? Forsent der kommer han mot meg.


Jeg så på han, og smilte et svakt smil. Han kom bort og klemte meg hardt. "Jeg har savnet deg, så mye" hvisket han stille i øret mitt. "Savnet deg også, pappa" svarte jeg nesten på gråten. Jeg hadde ikke sett han på fire år, og nå merker jeg hvor mye jeg har savnet han. Det er også første gange jeg har kalt han pappa på 2 år. Jeg sluttet etter 2 år for han var aldri der for meg. Jeg så han aldri, men jeg har savnet han, jeg savner han. "Nå skal vi rett til tour bussene, og dra rundt i Amerika på Believe tour og etter noen måneder skal vi til Europa." smilte han glad. Vi satt oss inn i bilen og kjørte til en stor parkeringsplass som alle bussene sto på. Når vi kom fram merket jeg at alle to å stirret på bilen som kjørte, og parkerte på plassen. "Jeg har fortalt at du skal komme, og har snakket mye om deg. Så alle gleder seg til å møte deg" sa han g smilte fra øre til øre. Jeg smilte og gikk sakte ut av bilen, og gikk sakte mot alle so sto der. Jeg fikk hilse på alle i crewet, og de var kjempe hyggelige. "Hvordan går det med Carin da?(Moren din, Scooter og Carin er forsatt sammen men har ikke møt hverandre på en stund.) spurte Kenny. "Det går bra. Hun skulle komme å være med på tour, men ikke enda." svarte du smilene. "Okei, alle sammen inn i bussene. Dere vet hvor dere skal" ropte pappa ut til alle i crewet. "Hvor skal jeg?" spurte jeg dumt til pappa som sto ved siden av meg. "Kom her" sa han og dro meg med seg. "Du skal bo i denne bussen, med Justin, Kenny og meg. Jeg tenkte du ville ha en ungdom å ha det gøy med, og kvalitetstid med meg. Jeg la koffertene dine inne på det rommet der." sa han og pekte på en dør. Jeg nikket og gikk inn. Der satt Justin på macen sin, og nynnet for seg selv. Men det beste av alt han lå i boxer. "Ops, sorry" sa jeg og var på vei uten igjen. "Nei, det går fint. Bare kom inn igjen" sa han og smilte til meg. Jeg trodde jeg skulle dø her og nå.


En liten del. Fant ut nå jeg skulle ut nå. Så må forte meg, men kommer mer senere.

Er så glad dere likte første del.

Mer?

-Pernille

One thing will never change - del 1




Hei, jeg er da den nye gjestebloggeren. Jeg begynner å skrive i dag, og dere for en del deler i dag. Håper dere liker historien min. Hvis det er noen spørsmål bare skriv det i kommentar felte. Da begynner første del:

 


2008:

Jeg våknet av noen lyder ute i stuen, som om noen så på film. Jeg reiste meg sagte opp fra sengen, og gikk inn i stuen. Der så jeg pappa sitte å se på en video av en gutt ca på min alder, 14 år. "Pappa, hva driver du med?" spurte jeg trøtt. "Hei, jenta mi. Jeg ser på en gutt som synger. Han er kjempe flink. Jeg må finne han. Jeg vet han vil bli stor" svarte han meg veldig glad. "Hadde du det gøy ute med vennene dine?" spurte jeg mens jeg så på han. "Ja, det var veldig gøy. Sover mamma?" sa han. «Ja, tror det. Natta» sa jeg og gikk å la meg til å sove.

 

2012:

«RINGRING» Telefonen min ringte. Jeg så det var Scooter, altså pappa, men jeg kalte han ikke pappa lenger. "Hei, hva er det?" spurte du uinteressert. "Hei, skulle bare si jeg savnet deg, og vil du skal komme på besøk snart" svarte han meg glad. "Du hør her. Det har du sagt de siste 4 årene, og du har enda ikke gjort noe med det. Jeg har ikke sett deg på snart 4 år, fordi du er for opptatt med at Justin Bieber skal bli kjent. Jeg synes det er dårlig gjort. Jeg er datteren din. Du burde sette meg først, ikke sist."  svarte jeg han med en sur tone. Jeg hørte han snufse og hulke svakt. "Det var aldri meningen.." begynte han men jeg avbrøyt han.  "Men det skjedde" Sa jeg for han. "Kan du komme hit imorgen da? Så kan du være med på tour." spurte han meg med en svak stemme, fordi han gråt. "Jeg vet ikke... Jeg..." begynte jeg men han avbrøyt meg. "Please, jeg gjør hva som helst" sa han fort. "Love meg at du har tid til meg" sa jeg til han. "Jeg lover" svarte han, og jeg hørte han mente det." Okei, snakkes imorgen da" sa jeg fort og la på. Måtte jo ha tid til å pakke.

Jeg slang masse tøy ned i en stor koffert, men jeg tror nok jeg trenger en til. Så jeg fant den andre store kofferten min.  Kastet flere klær oppi den, og alle toalettsakene mine. Det var ikke lite heler.. Da jeg var ferdig satt jeg meg ned på macen min, og gikk på youtube å satt på Justin Bieber with you. Han var egentlig veldig flink og kanskje jeg fikk møte han imorgen. Jeg løp ned til mamma for å fortelle henne det, men hun viste det allerede for hun hadde snakketmed Scooter. Så jeg gikk opp å la meg, det kom til å bli en lang dag imorgen.

"Vennen, nå må du stå opp" sa moren din med rolig stemme, og strøkk deg på håret. "Jeg er våken." Du reiste deg opp, kledde på deg. Like etterpå var dere på vei til flyplassen.


// Glem hatten, og sekken

"Hade LA, og hei Atlanta" sa jeg søvning, like etterpå sov jeg. Jeg våknet av at noen ristet i meg. "Hei, vi har landet" sa en mann som satt ved siden av meg. "Okei, takk" svarte jeg bare. Jeg kom meg fort inn på flyplassen og lette etter koffertene mine. Jeg fant de fort og gikk utenfor hvor Scotter sa jeg skulle møte han, og der var han. Men hva skulle jeg gjøre klemme han? Eller late som jeg ikke ser han? Forsent der kommer han mot meg.





 


Første del, likte dere den?

Vil dere ha mer?

-Pernille

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits