Truble life - Historie - Nicoline

Truble life! Del 20 + litt informasjon!




Hei!

Her kommer en ny del av Truble life! Men jeg lurte på, hva syntes dere egentlig om historien?? Er veldig usikker om jeg har lyst, eller om jeg har noe mere inspirasjon til historien. Har heller ikke så mye tid til historien, så tror jeg avslutter historien i denne delen, så får dere heller få en åpen slutt.

 

 

Justins synsvinkel:

 

Jeg kjente hodet dunke, og kvalmen begynte å komme oppover halsen. Jeg hadde fått vite at det var normalt fordi jeg hadde fått en hjernerystelse. Kuttet i panna svei, og de korte pipelydene fra sengen til Christine, gikk i takt med pusten hennes. Eller var det pusten hennes? Hun ligger jo i koma.

 

Det banket på døren, og inn kom legen. Det var en mann i rundt 40 åra, han hadde hvit frakk på seg, mørkt, krøllete hår og grønne øyne. Han sa "Hei igjen Justin, har du veldig vondt i hodet?" Jeg svarte med et svakt, og hest "ja". Derek, som legen het svarte meg da med "Du skal få litt smertestillende, så ville jeg bare gi beskjed om at Christine burde våkne om noen timer i følge testene vi har tatt. Så da kommer jeg tilbake strax, jeg skal bare hent litt smertestillende til deg. Noe mere du lurte på??" Jeg ristet svakt på hodet før jeg lukket øynene og kjente tårene presset på igjen, det er vell ikke mulig å gråte så mye som jeg har gjort i dag.

 

Scooter's synsvinkel:

 

Jeg hadde endelig kommet meg inn døren til sykehuset med Carin, vi gikk mot rommet som Kenny hadde sagt at Justin og Christine lå på. Legen sto utenfor rommet, og snakket med Kenny. Jeg gikk bort til dem, og legen strak en hånd mot meg, jeg tok tak i hånden og hilste pent før legen sa "Hei, mitt navn er Derek, du må være Scooter. Kenny har fortalt at du skulle komme. Og du bak der må være Carin." før han hilste på Carin også. Han ga oss noen beskjeder om hvordan Justin, og Christine hadde det.

 

Det skar i hjertet når han fortalte at Christine var hardest skadet. Jenten min, som akkurat hadde kommet til oss, jenten som hadde hvert igjennom så mye. Jenten som hadde hatt det så tøft, og akkurat kommet til trygghet. Jenten som betydde så mye for meg, selv om jeg bare hadde kjent henne i noen dager. Legen ga beskjed om at hun burde våkne om noen timer.

 

Justin hadde slippet unna med bare en hjernerystelse. Han som skulle på tour om bare noen dager, nå må vi flytte den. Men det er ikke det vi skal fokusere på nå, nå må vi fokusere på at både Christine og Justin får det bra.

 

Jeg gikk sakte inn i rommet til Justin og Christine imens Carin sto ute og snakket med Kenny. Der lå Justin og Christine i hver sin seng, Jeg gikk mot Justin, og satt meg på sengen hans, og så opp mot han før han så opp på meg med hans rødsprengte øyne.

 

Plutselig hørte vi en lang pipelyd, og Derek kom løpende inn i rommet og sa «Scooter du må dessverre ut nå!» Jeg gikk ut som Derek sa før han trakk for en gardin som fjernet synet til Justin. Det løp mange leger inn i rommet. Det tok lang tid, men plutselig kom Derek ut igjen, han sa «Christine er våken, hun orker nok ikke noe besøk nå, men dere kan gå inn etterpå.»

 

Jeg pustet lettet ut, før jeg så mot Christine og smilte?

 

______________________________________________

 

-Nicoline

 

 

 

Truble life! Del 19! KORT






Hei, nå kommer enda en del av Truble life! Kommenter hva dere syntes om den!

______________________________________

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa

________________________________________

«Vi kommer, pass godt på dem!» Kenny svarte med et gråtkvalt «Ja».

«Carin, kom hit det er noe viktig jeg må fortelle deg!» Ropte jeg med en gråtkvalt og svak stemme. Hun løp fort ned trappen, og stanset brått når hun så meg gråtende. Jeg pleide jo aldri å gråte, sist jeg gråt var når jeg brakk armen for noen år siden. Jeg gråter jo bare når det er noe alvorlig.

 

Hun gikk med langsomme skritt mot meg før hun tok tak i meg og klemte meg hardt, det var akkurat det jeg trengte nå. Hun sa «Hva har skjedd, hvorfor gråter du??» Jeg fortalte henne kjapt hva jeg viste, før hun gikk opp trappen for å pakke en bag med noen ting og klær til Christine. Jeg gikk inn i stuen og hentet gaven Christine skulle få når hun kom hjem fra studioet med Justin. Carin kom inn i gangen, vi tok på oss sko. Så gikk vi ut til bilen, jeg satte meg inn i førersetet, og begynte å kjøre rett etter at Carin hadde satt seg inn i bilen og festet setebeltet.

Når vi kom til sykehuset ble vi møtt av mange paparazzier, de skøyt blitsen mot oss imens de kom med alle de dumme spørsmålene som «Er Justin død?» «Hvem var i bilen?» «Er de sammen?» «Hvordan går det med dem?» osv. Vi gikk igjennom mengden med folk før vi gikk inn i resepsjonen hvor vi møtte Kenny. Han hadde et stort sår på kinnet, og resten av han så helt fin ut. Jeg nærmest løp mot han og ga han en klem før han sa «Beklager, det var ikke min feil, det kom en bil i feil kjørefelt og så ?» Jeg bare nikket på hodet før jeg sa «Det går bra, slapp av? Eller gikk det virkelig bra?

 

____________________________

-Nicoline

Mere?

Hvordan tror dere at det går?

Truble life! Del 18




Hei!

Her kommer en ny del til dere! Håper dere liker den!!

_________________________



«Jeg vil tilbake igjen.» svarte du. Han sa «Husk det jeg sa til deg, du må kun stole på dem du kjenner. Husk at jeg elsker deg, og om noen gjør noe feil, ikke døm dem. Håper du får en fin tid, og vi snakkes snart.» Jeg nikket før noen tårer rant nedover kinnene mine.

Justin's synsvinkel:

Jeg kjente tårene presset på igjen, jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lå som fortapt i sykehussengen ved siden av Christine. Hvorfor dro vi hjem fra studioet når vi gjorde det? Hvorfor måtte vi kræsje med den andre bilden? Det er så mange spørsmål jeg kan stille meg selv, men aldri finne svaret på.

Jeg kjente den intense smerten i hodet, jeg hadde fått en hjernerystelse, i tillegg til et stort kutt i panna som de hadde sydd i. Jeg kjente at hodet mitt verket veldig mye. Stakkar Christine da, som ble hardest skadet. Hun hadde jo fått en mye større hjernerystelse enn det jeg hadde fått i tillegg så hadde hun brukket benet sitt på to steder i tillegg til at hun knuste den ene kneskålen. Og det verste er at hun er i koma, og det kan til og med hende at hun ikke våkner, og tenk, hun kan være død nå for alt jeg vet. Jeg gråt mere og mere av å tenke på
det. Jeg vil ha henne tilbake, like hel! Selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å få det, så holder jeg på mottoet mitt «Never say never!». Kenny satt på gangen, og passet på døren inn til Christine og meg. Vi lå på samme rom, men Christine lå alene i en egen seng.

 


Christine's synsvinkel: 

Jeg hørte hulking rundt meg, før jeg gløttet litt på øynene. Etter noen korte sekunder hørte jeg en ekstrem pipelyd. Noen løp inn døren, og slang døren igjen før jeg hørte noen hulke enda høyere. Noen gikk ut døren. Og etter en stund stoppet pipingen, og jeg slappet av i kroppen. En dame med hvit frakk, ristet i meg og sa «Hallo? Kan du høre meg? Er du der?» Jeg åpnet øynene mine helt opp, og nikket. Hun ga meg et varmt smil før hun sa « Du har havnet i en bilulykke. Du har brukket et ben, og knust den ene kneskålen din, så vi har operert kneet ditt, for å sette inn et par skruer og en plate som skal fjernes så fort gipsen er av, og kneet har blitt bra igjen. I tillegg har du fått en kraftig hjernerystelse. Så hvis du har vondt i hodet, eller noen andre steder så er ikke det så rart, du er den som har blitt rammet hardest av alle i bilen. Er det noe du lurer på? Eller er du sulten?» Jeg ristet svakt på hodet, og kjente den intense smerten komme tilbake. Hun gikk ut av rommet, og jeg lukket igjen øynene mine svakt igjen.

Scooter's synsvinkel:

Telefonen min ringte. Jeg skulle akkurat til å putte pizzaen i ovnen, før jeg tokk telefonen. Jeg trykket på svar, og ble møtt av en gråtende Kenny. Han sa «Du må komme, vi kom i en bilulykke. Christine er på vei til sykehuset i ambulansen, det samme er Justin.» Hjertet mitt sank, jeg kjente at tårene mine rant nedover kinnene mine før jeg sa.

-Nicoline

Mere?

Hva tror dere at han sier?

 

 

Info




Hei!
Ville bare beklage for lite historie deler i det siste, grunnen er liten tid. I tilleg så har jeg begynt å skrive på en julekalender historie som jeg håper dere kommer til å like. Jeg har tenkt til å fortsette med Truble life, og i tillegg ha julekalender historien samtidig! Så da blir det to historier på en gang i desember. Det kommer til å komme en del hver dag, så det blir 24 deler i alt. Delene kommer til å være lange også!
Kommer tilbake med historibloggingen på Tirsdag, skal jobbe og skole og lekser pluss mange innleveringer, og skolen kommer før historie bloggingen. Så da ble/blir det slikt!
-Nicoline
Hva vil du at julehistorien skal handle om?

Truble life! Del 17!




Hei!

Her kommer neste del! Har ikke kunnet gitt dere noen de andre dagene fordi jeg har jobbet, og hatt mye lekser. I tillegg så har jeg vært på et foredrag, så jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gi dere noen!

____________________

Jeg følte en intens smerte. Men hvor?

_____________________

Jeg kjente noe varmt og vått renne ned over ansiktet mitt. Hva var det for noe? Jeg hørte sirener i det fjerne.

Jeg våknet opp, det var helt hvit rundt meg. Var jeg i himmelen? Jeg så en skikkelse rett foran meg. Det var en gutt. Han sto med ryggen mot meg. Han snudde seg sakte. Og da så jeg det. Det var Thomas. Jeg løp  mot han og ga han en stor klem. Gud så mye jeg hadde savnet han! Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å leve uten han så lenge.

Han sa «Hei! Jeg har savnet deg Christine!». Noen tårer rant nedover kinnene mine, og jeg merket at de ble våtere og våtere. «Hei! Thomas, hvordan har jeg klart meg uten deg, du er jo fantastisk. Jeg savner deg så mye.» Jeg gråt bare mer og mer nå. Thomas sa «Husk, du må snart ta et viktig valg. Jeg sier ikke hva valget er enda, men du må følge magefølelsen. Jeg har fulgt med på deg hele tiden. Og du må alltid huske at jeg elsker deg, om du kommer deg hjem så må du gå vidre, ikke la fortiden din stoppe deg for noe! Gjør det du føler er rett, og husk å gå vidre. Og husk, ikke la noen stoppe deg i drømmene dine. Du må stole på Scooter, Carin og Justin. De har mye godt i seg, og om de gjør noe. Så mener de det ikke. De er de eneste jeg kan love deg, de er til å stole på. Forstått?» Jeg nikket, og tørket tårene mine før jeg sa «Hvorfor er jeg her?» Han svarte med å komme nærmere meg før han sa «Du kom i bilulykke på vei hjem fra studioet med Justin og Kenny. Kom hit skal jeg vise deg noe!» Han tok tak i hånden min, og vi gikk litt bortover den hvite gangen, før han kom til en dør. Han åpnet døren, og vi gikk inn. Der inne så jeg kroppen min ligge stille i en sykehus seng. I sengen ved siden av lå Justin på skrått, og så mot sengen min. Han gråt. Han lå under en hvit dyne. Og Scooter satt på en stol ved siden av sengen min. Scooter sto og strøyk Carin på ryggen, alle gråt. Så merkelig, jeg betyr jo ingen ting for dem. Jeg er bare en person. Hvorfor gråter de, de kjenner meg så vidt. Jeg så på Thomas, og han dro meg ut av rommet igjen. Han snudde seg mot meg, før han sa «Du må nå ta et viktig valg! Om du vil tilbake dit, eller opp i himmelen med meg, det er ulemper med begge. Hvis du velger å dra tilbake igjen, så må du tenke på å stole på de rundt deg, du kommer til å bli sterk. Jeg har troen på deg, men du må stole på de nærmeste. Om du ikke gjør det kommer du til å bli såret. Om du velger å komme til meg, som du kommer til å gjøre en gang uansett. Så kommer du til å angre. Du kommer til å angre på at du forlot de. Du kommer til å angre på at du i det hele tatt valgte bort drømmen din, nemlig å bli lykkelig. Men nå må du ta valget. Hva vil du?

_________________________

-Nicoline

Mer?

-Hva tror dere at hun velger?

3 kommentarer så får dere neste del!

Truble life! Del 16! SISTE DEL AV MARATONET!




Hei!

Her kommer siste del av maratonet! Denne er litt lengre enn de andre fordi det er den siste!

_____________________

Jeg våknet med et rykk. Og så Justin stå bekymret over meg. Noen tårer rant nedover øyekroken min. Litt etterpå startet jeg å hulke. Justin trakk meg nærmere han, før han begynte å stryke meg langs ryggen.

_________________

Justin?s synsvinkel:

Jeg gikk ut av boksen i det jeg hørte et skrik. Når jeg gikk ut, ble jeg møtt av den nydelige kroppen til Christine som var sammenkrøpet i sofaen, og sovende. Jeg gikk mot henne, og rykket litt til henne. Hun gløttet på øynene, og jeg ga henne et bekymret blikk. Hun svarte med et smil som jeg lett kunne se at var fake. Jeg trakk henne mot meg i en stor klem. Før jeg begynte å stryke henne oppover ryggen. Jeg kjente at hun begynte å hulke smått. Og jeg følte at jeg ble våt på skuldra.

Jeg trakk henne enda bedre inn i klemmen. Før jeg slapp henne. Jeg så mot henne. De vakre øynene hennes var helt blanke. Mascaraen hennes hadde rent, så hun var helt sotete under øynene. Jeg ga henne et smil som fortalte at alt kommer til å gå bra. Jeg trakk henne mot meg, før jeg satte meg ned i sofaen. Jeg trakk henne mot meg i armkroken, jeg begynte å synge «Be alright».

Når jeg var ferdig med å synge, sa jeg «Vil du fortelle hva det var?» Hun ristet på hodet, og sa «Det var bare et flashback» Jeg så bekymret på henne. Men hun prøvde å unngå øynene mine. Jeg tok tak i haken hennes, så hun så på meg før jeg sa «Du vet at uansett hva det er så kan du snakke med meg om det! Så vil du snakke om det?» Hun ristet på hodet, og noen nye tårer rant ned i øyekroken hennes. Jeg sa «Jeg ringer Scooter og Kenny, jeg tror vi drar hjem. Du må nok slappe av litt. Så kan vi se en film eller noe!» Hun nikket. Før jeg fortsatte med og si «Det er mange paparazzier der ute, kom så går vi inn på badet så kan du sminke deg på nytt. Jeg har litt sminke og sminke fjerner der. Mamma har jo vært her mange ganger.»  Vi gikk inn på badet og jeg viste henne hvor det lå før jeg sa « Jeg går ut og ringer jeg!»

Jeg gikk ut av badet før jeg tokk opp iPhonen min, og ringte Kenny først, så Scooter. Vi ble enige om at Kenny skulle komme og hente oss. Så skulle Scooter bestille pizza.

Etter noen minutter, kom Kenny inn døren. Samtidig kom Christine kom ut av badet, ny sminket. Og du kunne ikke lenger se at hun hadde grått hvis du ikke stirret inn i øynene hennes. De var fortsatt rødsprengte. Men det går over etter litt. Kenny sa «Hei! Dere må komme nå. Det er mange der ute. Både beliebers og paparazzier. Så vi må gå ut med en gang før det kommer flere! Og du Christine. Bare hold deg så nærme oss som mulig. Hold Justin i hånden og ikke slipp den! Er det greit?» Begge nikket, og ga han et smil.

Vi gikk ut og ble møtt av mange skrikende fans av Justin. Og mange paparazzier. Vi gikk inn i bilen, og begynte og kjøre. Etter en liten stund hørte jeg et høyt dunk. Jeg ble svimmel, og etter litt ble alt svart. Jeg følte en intens smerte. Men hvor?




_______________

-Nicoline

Mere?

Hva tror dere har skjedd?

Hva tror dere skjer vidre?

 

Truble life! Del 15! MARATON






Hei!

Her kommer nest siste del av Maratonet!

_______________

Jeg kjempet for å holde øynene mine åpene. Etter noen minutter sovnet jeg helt. 

______________________

*FLASHBACK*

«Christine, ta vare på deg selv. Og alltid husk at jeg elsker deg. Ikke bry deg om de andre. Kjemp for meg mot alle på skolen. Kjemp for drømmen din! Kjemp for at du skal få det bedre! Alt kommer til å gå bra til slutt. Når du ser opp på stjernene, så må du tenke på at jeg er der oppe, og følger med på deg. Ikke gjem deg bort lengre. Vis meg at jeg kan bli stolt av deg. Når jeg går bort, så må du finne en annen, en annen som kan hjelpe deg videre. Jeg elsker deg, husk det.» Var det siste jeg hørte fra Thomas, før jeg hørte masse stønnelyder. Og de stakk han flere ganger med kniven. Tenk at Thomas, min elskede kjæreste er død. Det stikker i hjertet hver gang jeg må tenke på det. Jeg gråt ikke bare nå som jeg hadde gjort den siste måneden mens vi har vært i denne fuktige kjelleren, jeg hyl gråt. Skulle jeg aldri få slippe ut av dette helvete? Skulle jeg aldri få slutte å kjenne denne smerten mere? Skulle jeg virkelig aldri få det bedre!

*flashback end*

Jeg våknet med et rykk. Og så Justin stå bekymret over meg. Noen tårer rant nedover øyekroken min. Litt etterpå startet jeg å hulke. Justin trakk meg nærmere han, før han begynte å stryke meg langs ryggen.

______________

-Nicoline

Mere?

Truble life! Del 14! MARATON




Hei!

Her kommer enda en del! Maratonet varer bare til kl 16. Men dere får noen deler i allefall! Det kommer ikke en del kl. 21 i dag fordi dere har fått maraton i stedet!

_____________

Jeg ristet på hodet, jeg skulle i alle fall ikke skrive noen duett med noen, tenkt jeg før jeg sa

_______________

«Nei, jeg vil ikke lage en duett med deg, men jeg kan hjelpe deg med en sang.» Han nikket, før han trakk meg mot seg.  Han bladde opp på en side med litt tekst, og vi satt sammen og lagde en sang sammen. Vi ga sangen navnet «I would».

Justin ropte på Scooter, og han kom mot oss. Justin rakte Scooter blokken og Scooter begynte å lese igjennom sangen. Når han var ferdig med å lese igjennom sangen sa han «Så flinke dere er! Justin om du går inn i boksen så kan vi spille den inn med en gang!» Justin reiste seg opp med en gang. Før han gikk mot boksen og når han kom bort til den gikk han inn i den. Han sa noe til en fyr jeg ikke viste hvem var, før han begynte å synge sangen. Ingen hadde en finere stemme enn han, og da mener jeg INGEN! Jeg satt og nynnet til det han sang. Mange hadde dratt allerede. Scooter kom mot meg, han sa «Jeg drar. Jeg må på et møte. Det blir bare deg og Justin her, og husk og ring meg eller Kenny når dere skal dra. Justin har tlf. Det venter en overraskelse på deg hjemme når dere kommer hjem». Jeg nikket før jeg sa hadet, og ga han en klem.

Jeg la meg ned i sofaen. Og en liten stund senere kjente jeg øynene mine falle sammen, så jeg la meg ned i sofaen i studioet. Men jeg ville ikke sove nå. Jeg kjempet for å holde øynene mine åpene.

_______________

-Nicoline

Hvorfor tror dere at hun ikke vil sove?

Mere?

Truble life! Del 13! MARATON




Hei!

Her er andre del av maratonet! Håper dere liker denne også!

___________________

Vi gikk inn i studioet og Justin ropte som vanlig «Justin is NOW at the studio!» og slang seg ned i sofaen.

______________


Alle begynte som vanlig og le. Jeg stelte meg litt nærmere Christine og sa «Dette er crewet til Justin, du må hilse på dem. Alle sammen, dette er Christine. Det er henne Carin og jeg har adoptert.» Alle så nysgjerrig på Christine, og jeg så at hun ble veldig ukomfortabel, når alle skulle hilse på henne samtidig. Christine sa «Hei» lavt før hun begynte å hilse på alle. Jeg gikk mot Justin, han satt i sofaen på iPhonen sin, sikkert på twitter kjenner jeg han godt nokk.

Plutselig plinget det i lomma mi. Jeg tokk opp iPhonen min, og så at Justin hadde twittret og tagget meg. Jeg gikk inn på twitter, og statusen «Yesterday I met a beautiful girl, with a Big Herat!»

I'm at the studio with @Scooter Braun and the Crew! » Jeg trakk på smilebåndet før jeg sa « Alle sammen, på tide at vi starter! Dette må være ferdig før vi drar på tour på fredag! Vi har bare 5 dager på oss.» Alle gikk tilbake til arbeidet sitt. Justin fant frem sang blokken hans. Han bladde over til en ny side og sa «Christine? Kan du komme hit litt?». Christine gikk mot han og sa «Ja, Justin! Hva er det?» «Har du lyst til å hjelpe meg med en sang? »

Christine?s synsvinkel:

Justin sa « Har du lyst til å hjelpe meg med en sang?» Jeg svarte med et nikk og gikk og satte meg ned ved siden av Justin.  Så sa han « Kan vi ikke lage en duett, det hadde vært så kult. Og du har jo den nydelige stemmen!» Jeg ristet på hodet, jeg skulle i alle fall ikke skrive noen duett med noen, tenkt jeg før jeg sa

_______________________________

-Nicoline

Hva tror dere at hun sier?

Truble life! Del 12! MARATON




Hei!

Her kommer første del av maratonet!! Håper dere liker maratonet!! Neste del kommer om en time!

_______________________________

Ute ble vi møtt av noen mennesker med noen kameraer.

________________

Scooter trakk meg inntil han og jeg prøvde å skjule ansiktet mitt mens vi gikk mot bilen. Vi satt oss inn i bilen, og begynte å kjøre. Så spurte jeg «Er ikke de folkene veldig plagsomme?» Justin svarte med og si «Jo, det er bare og bli vandt til dem når du bor hos Scooter og Carin, også er du vennen min. Jeg er jo tross alt verdens mest kjente tenåringsidol.» Da svarte jeg «Ja, ja får vell bare bli vandt til det!» Scooter smilte til meg.

Så sa Scooter «Er dere sultne? Så kan vi stoppe og spise?» Justin svarte med et høyt ja, imens jeg ristet på hodet og sa «Jeg er ikke sulten!» og så ut av vinduet.

Etter ca. 10. min stoppet Scooter bilen, og vi gikk ut. Der sto de mennene med kameraer igjen, og tokk bilder. Scooter trakk meg inntil han, mens jeg gjemte hodet mitt igjen. Vi gikk inn i studioet, og jeg begynte å skjelve i det jeg så alle de menneskene som var der inne. Måtte jeg bli kjent med alle de? Måtte jeg snakke med alle disse menneskene? Scooter lente seg mot meg og sa «Dette er crewet til Justin, du må hilse på dem. Alle sammen, dette er Christine, Carin og jeg har adoptert henne.» Alle kom mot oss for å hilse samtidig. Jeg følte meg ukomfortabel, der jeg sto med alle menneskene rundt meg.

Scooter?s synsvinkel:

Vi gikk ut av bilen, og der er paparazziene igjen. Åhh, kan ikke de bare holde seg unna oss nå. Stakkars Christine som ikke liker å omgås mange mennesker samtidig. Jeg hadde invitert hele crewet til Justin, så Christine kjente dem før vi dro på tour om litt under en uke. Jeg gikk mot Christine, og dro henne mot meg, før hun dekket til ansiktet hennes. Det samme gjorde Justin, dekket til seg ansiktet sitt. Vi gikk inn i studioet og Justin ropte som vanlig «Justin is NOW at the studio!» og slang seg ned i sofaen.

______________



-Nicoline

Mere?

 

MARATONET KOMMER I MORGEN!!!!




Hei!

I morgen kommer maratonet, og det kan jeg love dere!

Her er litt info!

-Jeg starter kl. 12 og det kommer en del hver time. Det slutter rundt 5-6 tiden! Uansett hvor mye dere komenterer eller ikke så får dere en del, og det velger jeg å gjøre fordi det ikke har kommet noen deler den uken som var. Håper dere gleder dere!

Jeg velger å ikke komme med noen del i dag fordi jeg heller vil skrive masse til dere så dere får flere i morgen. Som sagt vet jeg ikke hvor lenge det vil vare, men  jeg lover minst. 5 deler!

-Nicoline

 

VIKTIG INFO!!!! Truble life!




Hei!

Ville bare beklage at det ikke har kommet noe maraton, men har ikke orket. Har slått hodet, så har hatt ganske vondt de siste dagene. Og rett og slett ikke orket og skrive noe, eller sitte lenge på pc. Men derfor skal jeg se om jeg orker å ha maraton for dere i morgen, eller om det ikke blir noe før neste helg. Men skal som sagt se om jeg orker. Fordi jeg har ganske vondt i hodet!

-Nicoline

MARATON INFO!!!! Truble life!




Hei dere!!!

Ville bare skrive litt info om maratonet! DET BLIR FLYTTET TIL SØNDAG, fordi jeg ikke har tid i morgen alikkavell. Jeg skal se om jeg får tid på søndag i allefall. Om ikke får dere den neste uke en dag! Jeg beklager så mye!!!! Mere info om historien/maratonet kommer nermere!

-Nicoline

Truble life! Del 11 + INFO




 Hei! Ville bare informere om maratonet som kommer på lørdag! Jeg starter rundt kl 14.00 og holder på til ca kl. 20.00! Det kommer en del i timen, men bare om dere har komentert like mange ganger som jeg har skrivd under. Om dere ikke komentere mange nok deler, mister dere deler, og historien varer lengre.

På dette innlegget har jeg senket komentarene med 1 komentar fordi det sikkert ikke er så mange som leser historien. Men her har dere i allefall en del til! Kos dere med denne selv om den ikke er så spennende!

_________________________

Før han reiste seg opp ga meg en klem, kysset meg på pannen før han gikk ut og lukket døren forsiktig.

______________________

Jeg la meg ned i sengen, og tenkte på hvor fantastisk det er å ha fått kommet hit. Jeg slipper alle som mobber meg. Men jeg savner pappa på en måte, selv om han ikke akkurat var den snilleste mot meg heller. Jeg la meg ned, og sovnet fort.

Jeg våknet av at noen rykket litt i meg. Jeg gløttet på øynene og så at Scooter sto over meg, før han sa «Fint at du har våknet. Vi skal i studioet med Justin nå, vil du være med?» Jeg nikket før jeg sa «Ja, rekker jeg og ta en dusj, og skifte klær?» Scooter nikket, og sa «Bare bruk den tiden du trenger. Vi trenger ikke å være der før om en og en halv time.» og smilte til meg. Jeg ga han et smil tilbake.

Før jeg reiste meg opp fra sengen, og gikk inn på badet, og skrudde på vannet. Før jeg låste døren, og fant frem et håndkle fra skapet på badet. Jeg gikk inn i dusjen, og gjorde det som alle jenter gjør på badet før jeg gikk ut av dusjen igjen.

Jeg tørket meg, og snurret håndkle rundt kroppen min før jeg gikk bort til speilet og sminket meg og tørket håret før jeg

satt håret opp i en dott. Jeg gikk inn i walk-in-closetet mitt og fant frem undertøy, og tokk det på meg før jeg tok på meg en fin genser, en olabukse, lue og et skjerf. Før jeg gikk inn på badet igjen og gredde håret og krøllet det fint.

Når jeg var ferdig med det, gikk jeg ned i stuen der alle satt og snakket. Scooter så på meg før han sa «Så fin du er Christine, da drar vi Justin, kommer du?» Justin mumlet et lavt ja, før han reiste seg, og vi gikk inn i gangen og tokk på oss sko. Scooter ga meg et par uggs, jeg smilte og tok de på meg. Før vi gikk ut.

Ute ble vi møtt av noen mennesker med noen kameraer.

_______________________

mer?

-Nicoline

3komentarer til neste del!

Truble life! Del 10! Lang del!




Hei!

Her kommer det en del til av historien! Jeg venter til jeg har fått så mange komentarer som jeg har skrivd nederst på innlegget, for meg gjør det ingen ting om jeg må vente en dag med og skrive mere! på lørdag kommer det et maraton. Vet ikke hvor mange deler det kommer, eller når det starter men det skriver jeg senere til dere.

________________

Så svarte Justin «Vi må bare synge sammen en duett sammen på touren» Jeg stivnet til, jeg kunne ikke synge for så mange mennesker.

________________

Jeg ristet på hodet. Jeg ville ikke bli med på og synge foran så mange mennesker. Scooter nikket og sa «Bra ide Justin, men bare om Christine vil. Hun har jo gått igjennom mye, så vi må ta det i hennes tempo. Om hun ikke vil synge så skal vi ikke presse henne. Hun må ikke om hun ikke vil.» Jeg svarte «Jeg vil ikke» lavt, og Scooter svarte med et «Det går bra» blikk.

Tårene begynte og renne, og de andre så rart på meg. Jeg ristet på hodet, og tårene begynte og renne mere, jeg begynte og hulke. Tenk at Thomas hadde den fantastisk fine sangstemmen. Tenk at jeg ikke så det før nå, det var Scooter Braun som sto foran meg. Det var han som hadde kontaktet Thomas for å spørre om han ville satse på musikken, så Scooter kunne hjelpe han videre. Men han valgte og takke nei, fordi han ville være der med meg. Men så skjedde det. Det som skulle endre livet mitt totalt. Gjøre alt til dritt, ikke at det var det før. For det var mye mobbing og problemer både hjemme og på skolen før også men det ble verre etter hendelsen. Men så skjedde hendelsen som skulle drepe min elskede sitt liv, og som skulle gjøre mitt liv til enda verre enn det var. Det var han, Scooter som skulle hjelpe Thomas med musikk karrieren, men han takket nei. Fordi han ikke ville forlate meg.

Jeg spurte lavt «Scooter, kan jeg snakke med deg alene?». Han nikket og kom mot meg, imens gikk Justin og Carin ut, men jeg ventet med å snakke før jeg hørte at de var nede.

Så sa jeg, «Husker du Thomas, han du spurte om du kunne samarbeide med?» Scooter tenkte litt før han svarte.

Han nikket og kom mot meg, imens gikk Justin og Carin ut, men jeg ventet med å snakke før jeg hørte at de var nede.

Så sa jeg, «Husker du Thomas, han du spurte om du kunne samarbeide med?» Scooter tenkte litt før han svarte, «Ja, Thomas ja. Han som takket nei, fordi han ville være hjemme med en venn eller noe sånt, og som noen uker etterpå ble drept ja. Hvordan viste du om han?» «Det var kjæresten min, han takket nei til å få hjelp med karrieren fordi han ville passe på meg. Og ja han ble drept, rett foran meg. Jeg så alt!» Sa jeg med en svak stemme, og begynte å hulke og hyl gråte. Scooter trakk meg inn i en klem og sa «Han var nok en fantastisk gutt, nå skjønte jeg hvorfor han takket nei til meg. Du trengte han vell mye, se hvor fantastisk du er da. Synd det endte som det endte. Han hadde jo en gud i stemmen, akkurat som deg. Jeg støtter deg uansett hva det er, bare så du vet det. Og både Carin og jeg er kjempe glad i deg selv om jeg møtte deg for første gang i går.  Og vi er kjempe takknemlige for å få lov til å ha deg her, bare husk det. Vi skal stå sammen gjennom tykt og tynt ikkesant!» Jeg nikket og gråt fortsatt. Scooter sa «Bare hvil deg du, du kan nok trenge det. Bare kom ned når du vil, men jeg tror nok at du vil være her litt alene, og få slappet av litt. Det har skjedd mye i dag, som jeg skal tenke på, og i kveld skal vi be for Thomas, ikkesant?» Jeg nikket og ga han et smil. Før han reiste seg opp ga meg en klem, kysset meg på pannen før han gikk ut og lukket døren forsiktig.

_________________________

Mere?

Hva tror dere skjer vidre?

-Nicoline

4komentarer til neste del!

Truble life! Del 9




Hei!

Her kommer det en ny del, håper dere liker denne også!

_____________

Christine?s synsvinkel:

Jeg spilte ferdig sangen, før jeg hørte klapping bak meg. Jeg snudde meg og stivnet til.

_______________

Hadde Justin hørt på meg spille? Så sa Justin «Viste du at du har en fantastisk sangstemme?» Jeg smilte og sa «Tusen takk!» lavt. Så spurte Justin «Kan du spille en av mine låter?» Jeg nikket og sa «Da spiller jeg Mistletoe siden det ikke er så lenge til jul.» Jeg startet og spille «Mistletoe»

Justin klappet og ved siden av han sto nå Scooter og Carin også nå. Alle jublet, og jeg ga dem et stort smil tilbake. Scooter sa, «Hvorfor sa du ikke før at du hadde den nydelige sangstemmen?» Jeg svarte og sa «Jeg kom jo i går, og jeg viste ikke?..» Så svarte Justin «Vi må bare synge sammen en duett sammen på touren» Jeg stivnet til, jeg kunne ikke synge for så mange mennesker.

_____________

mer?

-Nicoline

4 komentarer til neste del!

Truble life! Del 8




Hei!

Skal på hytta etter skolen i dag, så har fått forhånslaget denne delen, så jeg vet ikke om det kommer noen del på søndag, men jeg skal prøve å skrive litt om jeg har med pc på hytta, også tror jeg at det kommer maraton neste helg! Så vet dere det! Håper dere liker denne delen også

________________

Justin?s synsvinkel:

Jeg hadde avtalt med Scooter at jeg skulle komme i dag, for å være litt med Christine, før jeg skulle i studioet for å jobbe mere før jeg skulle på tour igjen. Jeg gikk ut av bilen min, og banket på hos Scooter, Carin og Christine. Scooter åpnet døren etter noen sekunder, og sto smilende i døren. Han slapp meg inn, og jeg gikk inn i gangen og satte fra meg skoene mine. Med en gang jeg kom inn i stuen hørte jeg en fantastisk stemme fylle huset, jeg så på Scooter og spurte «Hvem er det som synger? Er det virkelig Christine som synger og spiller gitar nå?» Scooter nikket og sa « Ja det er henne, er hun ikke flink? Hun er oppe på rommet sitt, om du vil gå opp!» Jeg smilte og svarte med et kort «Takk». Jeg gikk opp til rommet hennes, og åpnet døren lydløst. Hun hadde en bok foran seg og satt med en gitar på fanget. Tenk at hun er så flink til å synge. Hun høres jo ut som en gud! Hun er så nydelig. «Nei, Justin ikke si sånt, du kjenner henne ikke engang!» Sa jeg til meg selv.   

Christine?s synsvinkel:

Jeg spilte ferdig sangen, før jeg hørte klapping bak meg. Jeg snudde meg og stivnet til.



 

_____________________________

Mere?

-Nicoline

4 kommentarer til så får dere en til!

 

Truble life! Del 7




 

Hei!

 

Jeg håper at dere liker denne delen også! Jeg er ikke kommet helt inn i handlingen enda, så den blir mer spennende etterhvert!

 

______________________________________________

 

Forrige del:

 

Det føltes som om at jeg hadde kjent Justin i mange år, selv om jeg ikke vet noe om han uten om at han heter Justin. Han viste den mot Scooter og Carin, og de begynte å smile stort de også.

 

_________________________

 

Neste dag:

 

Jeg gløttet litt på øynene, og begynte å tenke på hva som hadde skjedd i går. Tenk at de likte tegningen min. Og de syntes at jeg hadde talent. Jeg fikk også vite at om en uke så skulle Justin på noen sånne tour greier. Ikke at jeg skjønte noe av det uten om at han kunne synge og skulle reise rundt og holde konserter mange steder. Ikke at jeg vet noe om kjendiser eller noe, men jeg har en liten følelse om at det var noe mystisk med han. Men nå har jo jeg bare hatt en gutt som venn før, og det var jo Thomas.

 

Tenk så mye jeg savner han. Jeg kjente at tårene begynte og renne. Og jeg dro frem sangboken min for å se litt i den. Det jeg savner mest nå er han, tenk at de som skjedde gjorde så jeg aldri får møte han igjen. Tenk at de drepte han rett foran øynene mine. Har jeg gjort så mye galt i livet for at de måtte straffe han, eller hvorfor oss.  Jeg bladde over sangene og fant en jeg skrev for noen år siden den het «Still in love med Jason Chen» Jeg tok gitaren som hang på veggen, og begynte og spille.

 

 

(tenk at det er en jente som synger den og at den er acoustic)

Etter den bladde jeg litt lengre inn i boken, og fant denne jeg lagde rett etter at Thomas gikk bort fra meg. Den sa så mye om alt jeg gikk igjennom, eller hvordan det var å ha et forhold med en, og så dør han. Han går så langt unna meg. Når vi satt der, rett før de drepte han, lovet jeg han nettopp det at jeg skulle prøve å leve videre tror du. Og ikke bry meg om alle som ville gjøre livet mitt dritt. Men det jeg hadde mest lyst til var å ta selvmord. Men jeg husker at jeg skrev sangen. Jeg brukte det som terapi til alt som hadde skjedd i hele livet mitt. Jeg ga sangen navnet "Music Never Slepe"

(se for deg at det er en jente som synger den, og at den også er acoustic)

_____________________

Mer?

Hva tror dere skjer videre tror du? Noen tips?

-Nicoline

4kommentarer så får dere neste del!

Info for i dag!




Hei!
Ville bare beklage for at det ikke har kommet noen del i dag fordi vi har musikk prøve og mange andre prøver i morgen, så jeg har fått skrivd litt av en del, men ikke kommet langt nok til å legge den ut! Derfor kommer det ikke noen i dag, men skal se om jeg får til to innlegg i morgen i stedet!
-Nicoline

Truble life! Del 6




Hei!

Her kommer del 6! Håper dere liker den også, men jeg ville si at jeg starter med noe nytt, jeg skriver under historie delen hvor mange komentarer jeg ønsker før dere får neste del! Dette er pga. at jeg vil se hvor mange som egentlig leser den!

_________________

Han hadde brunt hår. Det så ut som at han var like gammel som meg. Carin og Scooter snudde seg, og like etter snudde gutten seg. Carin reiste seg opp og begynte å gå mot meg, med sine elegante steg. Jeg snudde meg mot Carin, i mens jeg merket blikket til gutten på meg. Hvem var denne gutten? Hvorfor var han her? Carin sto nå ved siden av meg, og ga meg en god klem. Før hun fulgte meg bort til Scooter og gutten. Gutten strakk en hånd mot meg og sa «Hei, jeg er Justin du må være Christine.» Med en vennlig tone. Jeg svarte med et lavt hei, før jeg tok tak i hånden hans og hilste pent. Jeg følte meg litt redd, når jeg strakk armen min med alle sårende etter at jeg hadde kuttet meg. Jeg satt meg i andre enden av sofaen, før jeg tokk opp tegneblokken og fortsatte og tegne på selvportrettet mitt, i mens jeg tegnet snakket de andre om musikk. Jeg kjente at jeg savnet å synge, hver gang jeg hadde det vondt hos pappa, fant jeg frem sangboken min og startet og synge. Jeg skrev mange sanger også. De fleste sangene jeg skrev var om kjærlighet og hvordan jeg hadde det, etter den store hendelsen som ødela livet mitt totalt!



Etter en liten stund ble jeg ferdig med og tegne. Jeg ble ganske fornøyd med tegningen. Justin hoppet et steg nærmere meg i sofaen, og så på tegningen min før han sa «Har du virkelig tegnet denne? Du har et stort talent i tegning. Kan du prøve og tegne meg en gang?» Han så ganske overasket ut, jeg svarte med et stort smil og så sa jeg «Takk, men da må du sitte stille så jeg kan tegne deg» lavt. Han likte tegningen min! Jeg har aldri turt å vise dem frem noen gang. Til å med ikke Markus fikk se dem. Så jeg bladde frem til en ny side i blokken min og startet og tegne han.



Etter en liten stund ble jeg ferdig. Jeg ga han den og han smilte stort. Så sa han «Den var fin, får jeg den?» Jeg nikket og smilte svakt tilbake. Det føltet som om at jeg hadde kjent Justin i mange år, selv om jeg ikke vet noe om han uten om at han heter Justin. Han viste den mot Scooter og Carin, og de begynte og smile stort de også.

________________________

mere?

Hva tror dere skjer vidre? Noen ideer?

-Nicoline

4 komentarer så får dere neste del!

Truble life! Del 5




Hei!

Her kommer del 5 til dere! Komenter under hva dere syntes om historien så langt. Den kommer til å bli mer spennende etterhvert, men er ikke kommet helt inn i historien enda. Har tenkt til å få til et maraton til dere så snart som mulig! Har kommet hjem fra Italia, og fått vært hos venner osv. Så har ikke hatt så god tid til å skrive, men nå kommer det hver dag, så ofte som det går! Men jeg har en del prøver, denne uken og neste, så jeg må nok bruke en del god tid til det!

Liker dere egentlig denne historien?

Eller vill dere at jeg skal slutte med fortellingen?

For meg virker det som at dere ikke liker fortellingen siden jeg ikke får kommentarer! Det er mellom 30 og 40 personer innom bloggen hver dag, og ingen kommenterer! Hva syntes dere er bra med den, eller hva er det dere ikke liker? Jeg mister motivasjon når dere ikke kommenterer, så jeg vet ingenting om dere liker noe i den eller om dere ikke liker noe i denne fortellingen. Men her får dere mere i hvert fall! 

________________

Midt på toppen bak så jeg noe som lignet på blod, det var rødt og flekken ble bare større og større. Jeg sa «Kan jeg få se på ryggen din» Hun svarte med et lavt ja, før hun sluttet og hulke, og sovnet. Jeg dro opp toppen hennes, og ble møt av et skremmende syn?

__

Hele ryggen hennes var fylt opp med blåmerker og sår. Og et sår nesten ved høyre skulderblad foss blødde.



 (ryggen ser sånn ut, bare med et sår som blør ved høyre skulder)

Jeg tok opp iPhonen min og sendte melding til Scooter. «Kan du komme opp, noe viktig jeg må vise deg! Kom fort» Etter noen sekunder kom løpende inn på rommet. Han stoppet brått opp når han så Christine ligge i sengen. Så sa jeg «Kan du gå og hendte førstehjelpsskrinnet som ligger i hyllen på  badet vårt?» Han ga meg et raskt nikk, og gikk ut av rommet.

Etter noen minutter kom han tilbake med førstehjelpsskrinnet. Han la det på sengen og åpnet det.

Christine?s synsvinkel:

Jeg gløttet litt på øynene og merket at jeg hadde sovnet. Jeg lå på en myk madrass. Madrassen var noe annet enn den jeg hadde hos pappa. Madrassen jeg hadde hos pappa var hard, og flekkete. Det lå en fløyelsmyk dyne over meg også.

 

Jeg reiste meg opp, og gikk tokk på meg klærne som lå på siden av sengen. Så gikk jeg ned trappen, og inn i stuen hvor jeg hørte stemmer. Jeg gikk inn i stuen og så at Scooter og Carin satt der. Men ved siden av dem satt det en Gutt?.

 

_____________

Mer?

Hvordan tror du han reagerer når han ser henne?

-Nicoline

 

 

 

INFO! TRUBLE LIFE!




Hei!

Ville bare si ifra om at det ikke kommer noen historie del i dag! Skal til Italia i morgen, så må pakke osv. Derfor kommer det ikke noen ting før Torsdag eller Fredag i høstferien! Skal ikke ta med meg pc, så derfor får jeg ikke skrevet noe heller! Jeg beklager, men jeg lovet dere innlegg mens jeg var borte. Noe jeg har funnet ut av at jeg ikke kan!



-Nicoline

Truble life! Del 4 LITEN DEL!




Hei!

Her får dere del 4!

______________________________________

 

 

 

Jeg så Christine løpe opp mot rommet hennes så jeg fulgte etter henne. Jeg hørte noen brekke seg inne på badet hennes og gikk mot lydene. Der så jeg Christine stå bøyd over toalettet og spy, jeg gikk mot henne og tok tak i det myke håret hennes, og holdt det for henne. Før hun snudde seg og jeg ga henne et bekymret blikk....

________________

Hun snudde seg tilbake igjen og trakk ned i toalettet, før hun pusset tennene. Jeg sto og så på henne. Hvordan kan hun ha hatt det så tungt? Hvorfor har ingen funnet ut av problemene hennes før nå? Hun er jo den perfekte jenten, se på henne, det myke håret og de pene øynene hennes. Det var et klart skinn i øynene hennes. Men jeg så sorgen i øynene hennes, og hele henne. Hun fortjente ingen ting av det faren hennes har gjort. Hun var ødelagt, alt faren hennes hadde gjort opp i gjennom årene. Jeg vet ikke alt om henne, men jeg vet hva faren har gjort. Jeg har fått beskjed av barnevernet om og ikke ta steg for fort frem. Hun er svak, og kan ikke noe for det. Det kan til og med hende at noe annet har gjort henne svak, uten at noen vet det.

 

Hun pusset tennene ferdig og snudde seg mot meg. Jeg åpnet armene og trakk henne inn i en stor og god klem. Jeg kjente jeg ble våt på skuldrene og hun begynte å hulke. Stakkars hun gråt. Jeg slapp klemmen og så ned på henne. (Carin er høyere enn Christine) Før jeg tok tak i hånden hennes og gikk mot sengen hennes og satt meg ned. Christine satte seg ned rett etterpå. Hun lente seg mot meg og vi satt der i stillheten og tenkte. Jeg begynte og stryke henne langs ryggen. Plutselig rykket hun til. Hun reiste seg litt opp, før hun la seg ned men hodet mot puten og begynte å hulke igjen.



Jeg så på den skittende toppen hennes som sikkert en gang hadde vært hvit, men var mere grå hvit. Midt på toppen bak så jeg noe som lignet på blod, det var rødt og flekken ble bare større og større. Jeg sa «Kan jeg få se på ryggen din» Hun svarte med et lavt ja, før hun sluttet og hulke, og sovnet. Jeg dro opp toppen hennes, og ble møt av et skremmende syn?

______________________

Mere?

Hva tror dere skjer vidre?

-Nicoline

Truble life! Del 3 KORT DEL




Hei!

Her får dere et lite inlegg fordi jeg skal til Italia til Tirsdag, om må forhåndskrive sånn at dere får i allefall et lite inlegg hver dag! Det ble ikke så spennende nå da!

____________________

Jeg begynte å gape! Tenk jeg hadde fått et eget bad. Han gikk ut igjen og jeg fulgte etter han. Han åpnet den andre døren og jeg kom inn i et walk-in-closet.

 


_______________________________

Vi gikk videre ut til stuen.



 

Etter det gikk vi inn på kjøkkenet hvor det luktet veldig godt. Slik så kjøkkenet ut.



Carin sto og lagde mat. Plutselig kjente jeg en kvalmende følelse. Jeg løp opp trappen, inn på rommet mitt og rett inn på badet jeg hadde fått. Jeg bøyde meg over toalettet og kjente de ekle matrestene komme opp over halsen min og ut av munnen min. Jeg spøy igjen, noe jeg hadde gjort de siste dagene. Det kom noen bak meg og holdt det lange håret mitt opp. Jeg gjorde med ferdig og snudde meg og fikk sett et bekymret blikk fra Carin som sto bak meg. Jeg trakk ned i doen og pusset tennene mine. I mens sto Carin og så på meg, når jeg var ferdig. Hun kom mot meg og trakk meg inn i en stor og god klem. Jeg tenkte tilbake på Markus igjen og begynte og gråte. Sist jeg hadde fått en så god klem var av Markus. Carin slapp klemmen og så ned på meg. Før hun tok tak i hånden min og dro meg ut på rommet mitt. Hun satt seg på sengen, og jeg lente meg mot henne før hun begynte og stryke meg på ryggen. Jeg rykket til akkurat i det hun traff det åpne såret jeg hadde på ryggen. Jeg satt meg oppreist igjen før jeg la meg ned igjen med hodet mot puten.

 

Carin's synsvinkel:

Jeg så Christine løpe opp mot rommet hennes så jeg fulgte etter henne. Jeg hørte noen brekke seg inne på badet hennes, og gikk mot lydene. Der så jeg Christine stå bøyd over toalettet og spy, jeg gikk mot henne og tok tak i det myke håret hennes, og holdt det for henne. Før hun snudde seg og jeg ga henne et bekymret blikk....

____________________

-Nicoline

Mer?

Hva tror dere skjer?

 

Truble life! Del 2




Hei!

Nå kommer del to av "Truble life"!  Denne er ikke så lang, men dere får en del i allefall! Skal prøve og få lagt ut alle deler til kl 21.00 hver dag:)

Dette er i allefall bilde av deg! Du har utseendet til Selena Gomez.


_________________________________________

Vi gikk ut av flyet og mot utgangen, så hentet vi koffertene. Og i andre enden av flyplassen sto det en mann, rundt førti årene. Han smilte mot oss og vinket. Maria fikk øye på han og sa:- Der er han, Scooter. Og pekte på mannen som akkurat hadde vinket mot meg. Var det mannen som skulle adoptere meg??

___________________________________________________

Ja, det var nok han. Maria gikk med kjappe skritt mot mannen, i mens jeg kom subbende med beina etterpå! Maria begynte og snakke med mannen om alle mulige ting, og til slutt sa hun hade til oss. Hun gikk for å ta neste fly hjem, mens jeg ble overlatt til en mann jeg ikke kjente engang. Han strak ut armen og sa:- Hei, jeg er Scott, kall meg Scooter du, kom skal vi sette oss inn i bilen og kjøre hjem. Jeg begynte å bli redd. Jeg kjenner ikke denne mannen, og nå skal jeg sette meg inn i bilen hans. Jeg trakk meg litt unna han, og vi begynte og gå mot bilen. Det sto en svart bil rett foran oss, med sotede ruter. Scooter åpnet bildøren på passasjersiden og jeg satt meg inn. Scooter gikk rundt bilen og satt seg inn, han begynte å kjøre.

Jeg kjente tårene begynte å presse på. Minnene kom opp om Markus, hvorfor tok de oss, og ikke noen andre. Hvorfor måtte vi føle den smerten. Hvorfor gjorde de det, hvorfor oss? Jeg skulle overgitt meg, jeg skulle sagt at de kunne ta meg og ikke Markus. De drepte han, og jeg måtte se på min livs største forelskelse dø rett foran øynene mine uten og kunne gjøre noen ting. Vi som var så lykkelige men så skjedde det.

Jeg kom ut av tankene når jeg kjente at bilen stoppet. Jeg tok et kjapt blikk ut vinduet og så det største huset jeg noen gang hadde sett. Munnen min ble formet til en stor O. Scooter sa <<Liker du det?>>, jeg svarte med et raskt nikk.


Scooter tok nøkkelen ut av bilen, åpnet bildøren hans og gikk ut av bilen. Jeg åpnet bildøren selv og gikk ut. Vi gikk mot huset sin inngang, og Scooter åpnet døren til huset og ropte <<Vi er hjemme!>>. Det kom en brunette mot oss og hun hadde krystall blå øyne. Hun strak hånden mot meg og sa <<Hei jeg er Carin!>>. Jeg svarte med et svakt <<Hei>>, før jeg lot blikket mitt streife over den store gangen.


 

Jeg tok av meg skoene mine og satt de pent inntil veggen med de andre skoene, og etter litt sa Scooter, <<Kom skal jeg vise deg huset!>>. Jeg fulgte etter han opp trappen og inn på et rom med to dører videre, rommet var stort med lilla vegger og en stor dobbelseng i midten av rommet. Scooter sa, << Dette er ditt rom>>.

 

Han tok tak i et av dørhåndtakene på den hvite døren som gikk videre inn i rommet. Han åpnet døren og gikk inn, jeg fulgte etter han og så meg rundt i rommet. Det var et bad.


Jeg begynte å gape! Tenk jeg hadde fått et eget bad. Han gikk ut igjen og jeg fulgte etter han. Han åpnet den andre døren og jeg kom inn i et walk-in-closet.


(med mer klær og mindre sko)

___________________

Mer?

Hva tror dere skjer vidre?

-Nicoline

Beklager!




Hei!
Ville bare beklage at jeg ikke har lagt ut flere deler, men jeg lover at dere skal få flere! Skal prøve og legge ut en i dag og, men grunnen til at jeg til at jeg ikke har skrivd noe er fordi oldefar har død, så vi har vært i begravelse osv. Men håper dere forstår at jeg ikke har skrevet så mye da!

-Nicoline

Truble life! - Del 1






Hei!

Tenkte at siden dette er første del, så kan dere få et litt langt et! Det kommer nok ikke til å være så langt hver gang, men noen ganger er det heller litt mindre og flere!

Skriver dette igjen for dere som ikke har sett det før!

Du heter Christine, du er 16 år, moren din er død, hun døde i en bilulykke når du var 2år. faren din tokk det veldig tungt og begynte å mishandle deg, voldta deg, drikke, ta narkotika og andre stoffer.Du blir mobbet på skolen, og i et år har du kuttet deg og du sliter med spiseforstyrrelser. Du er heller ikke den som snakker mest. Du er veldig stille av deg, og liker og bare sitte og se ut av vinduet.

Bildet av  deg:

_____________________

 Din synsvinkel;

Jeg skulle flytte, flytte fra det vonde, jeg hadde ikke klart mer om jeg måtte bodd hjemme mer, jeg er ødelagt, festen ødela meg Markus er død, jeg klarer ikke tro det de hadde drept han, rett foran øynene mine, og jeg kunne ikke gjøre noen ting for å stoppe dem.  Kjæresten min er død. Jeg dør innvendig, gutten jeg elsker er død. Pappa gjør ingenting bedre, han drikker, tar narkotika, slår meg, jeg hadde ikke klart mere. Jeg er glad for at barnevernet fant meg, men jeg er redd, redd for at det samme skal skje igjen, at pappa finner meg, at ingen liker meg. At jeg ikke får noen venner, jeg er redd for mange ting, jeg vet at jeg skal bli adoptert bort til en mann som bor i Atlanta, så jeg måtte flytte dit. Det er vanskelig å tro at jeg aldri kan ta meg av pappa mere. Jeg begynte å pakke ned de få tingene jeg eide, og tok på meg det fineste antrekket jeg hadde som jeg alltid brukte ved spesielle anledninger. Pappa var ikke akkurat rik, så jeg får bare det mest nødvendige, jeg spiser bare et eple om dagen ca. får bare dusje i kaldt vann annenhver dag, og noen av klærne mine har jeg hatt i fire år nå. Selv om jeg bare spiser et eple om dagen, er det nok mat til at jeg føler meg mett. Det kan gå dager som jeg ikke spiser noe og, fordi pappa bare bruker penger på narkotika stoffer og alkohol. Noen dager klarer jeg ikke å spise heller, fordi jeg føler meg tjukk og feit.  Jeg blir mobbet på skolen, fordi jeg ikke har den nye moten, fordi jeg ikke er pen nok, fordi jeg kutter meg og fordi pappa ikke gir meg alt jeg vil ha.

 

 

 

*dagen etter*

 

Du var nå på flyet på vei til Atlanta med Maria, Maria var fra barnevernet, som skulle følge deg hjem til din nye familie. Akkurat nå skulle jeg ønske at de ikke hadde funnet meg, jeg er ikke noe glad i og bli kjent med nye mennesker. De spør så mye, og jeg er jo ikke den som snakker mest heller da.

 

Maria:- Du skal flytte inn til en mann som heter Scott, og kjæresten Carin. De har ingen barn og de reiser mye, og både Scott og Carin jobber med musikk.

 

Deg:- mhm

 

Etter litt kom en flyvertinne med en tralle og spurte hva vi ville ha noe og spise. Jeg bare rista på hodet, i dag var en typisk dag jeg ikke spiste noen ting. Maria derimot nikket på hodet og bestilte en salat med kylling, og en cola. Jeg sovnet, og etter en liten stund kjente jeg noen riste i meg, jeg gløttet litt på øynene og så at det var Maria. Hun sa:- Nå må du våkne, vi har landet. Med den myke stemmen hennes, jeg strakk på meg og lagde en rar grimase. Etter litt reiste jeg meg opp, og retta litt på toppen jeg hadde på meg.  Nå begynte jeg og grue meg veldig.

 

 Vi gikk ut av flyet og mot utgangen, så hentet vi koffertene. Og i andre enden av flyplassen sto det en mann, rundt førti årene. Han smilte mot oss og vinket. Maria fikk øye på han og sa:- Der er han, Scott. Og pekte på mannen som akkurat hadde vinket mot meg. Var det mannen som skulle adoptere meg??

________________________________

Vil dere ha mer??

Hva tror dere skjer vidre??

-Nicoline

 

hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Håper du liker bloggen og historien som skrives her og er blitt skrevet :)

Design by

Photobucket

hits