You Can`t Hide The Truth- RikkeVD

You are my everything, del 44:




1 år senere:

Etter hytteturen som du var med på, sammen med alle de andre. Så hadde det ikke skjedd så mye. Du hadde gått ut av skolen, og for tiden så jobbet du bare. Justin hadde du ikke hørt fra siden hytteturen. Kanskje han ga opp? Jaja, det gadd du hvertfall ikke tenke på. Men det som var det rare var det at du ikke hadde hatt noen kjæreste siden Justin. Du følte at det ikke ble riktig på en eller annen måte. Hadde du fortsatt ikke kommet deg over han? 

Du hadde også funnet deg et sted for deg selv, her i Atlanta, mens Even hadde flyttet til California med den nye dama hans, og du hadde egentlig ikke så mye kontakt med han. Noe som var ganske rart, siden dere hadde vært uadskillige siden fødselen. Du savnet han utrolig mye, og det gjorde faren din også. Pattie og faren din var også sammen enda, og de snakket faktisk om å gifte seg. DET ble bare helt feil. Da ble du i familie med Justin? Jaja. Det får gå som det går. 

Pluttselig ringer telefonen din. Uten å sjekke hvem det var, så tok du den. "Hallo?" sa du. "Hei dn" sa personen tilbake. "Hei Even! Hvordan går det med deg?" spurte du glad. Det var kjempe lenge siden du hadde snakket med han nå. "Jo, det går fint med meg, hva med deg?" spurte han deg. "Det går bra med meg også! Var det noe du lurte på, siden du ringte meg?" spurte du han. "Nei, eller jo! Bare lurte på om du hadde lyst til å komme en tur på besøk, jeg har fri en uke nå skjønner du" sa han glad tilbake. "Ja! Det hadde vært kjempe koselig!" svarte du tilbake. "Så bra, når kan du komme?" spurte han deg. "Hva med imorgen? Jeg kan bestille billetter nå" svarte du tilbake. "Ja! Da sees vi imorgen søss, gleder meg" sa han og la på. Du fant fram kofferten din, og begynte å pakke. 

Du pakket til du var helt ferdig, og da begynte det å bli ganske sent, så du bestemte deg for å legge deg. Du sovnet kjapt. Neste morgen våknet du utrolig tidlig, kanskje ikke så rart, siden du skulle dra ganske tidlig også! Du gikk inn på badet og tok deg en rask dusj, før du stelte deg og la resten av tingene dine i kofferten din. Du hadde bestemt deg for å være hos Even i en uke, og du hadde faktisk ikke snakket så mye med dama hans, så du gledet deg til å bli bedre kjent med henne. 

Hos Even:

"EVEEN!" ropte du utover hele flyplassen, og løp mot han. Du hoppet opp i armene hans, og klemte han lenge! Gud så deilig det var å se han igjen. "Hei søss" sa han når dere trakk dere fra hverandre. "Skal vi gå?" spurte han og tok kofferten din. Du bare nikket og fulgte etter han. 

Da dere kom hjem, var det helt stille. "Hvor er dama de?" spurte du han når dere kom inn døren. "Hun er bare ute å ordner noen greier. Hun kommer snart tilbake" sa han og smilte. "Du har forandret deg" sa han etter en stund med stillhet. "Har jeg? Hvordan da?" spurte du han. "Kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe anderledes med deg, siden sist jeg så deg" svarte han tilbake. "Hmm.. Nå er det jo en stund siden du har sett meg også da" svarte du og smilte. "Sant. Kom så skal jeg vise deg hvor du skal sove" sa han og reiste seg opp. Du reiste deg opp du også, tok med deg kofferten din, og fulgte etter han. 

"wow, fint rom" sa du og så deg rundt. "Glad du liker det! Bare gjør deg til rette osv. Jeg bare går ned å starter på middagen" sa han og smilte før han gikk ut av rommet. Du studerte rommet ditt litt, og begynte smått og pakke ut. Etter en stund gadd du ikke mer, så du bestemte deg for å gå ned. Når du kom ned gikk du inn på kjøkkenet. Og der satt det en person som var veldig kjent. Når han hørte deg, snudde han seg rundt, og du fikk et stort sjokk.. 

Hvem tror dere det er? 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 43:




Du lot det gå for denne gangen, men du visste at de hadde noe på gang... 

"CHAZ?" ropte du utover i hele huset. Chaz kom løpende ned trappa og så forvirret på deg. "Hva er det?" spurte han kjapt. "Egentlig ingenting, men vil du gjøre noe med meg?" Spurte du sukkersøtt. "Jeg satt å gama med de andre" sa han surt. "Plis da? Jeg kjeder meg så mye" sa du og lagde furteleppe, for du visste at han ikke kunne motstå den. "Okei da, men hva med Camilla?" spurte han deg igjen. "Hun sovna istad når vi satt og snakket. Så nå har jeg ingenting å gjøre" sa du lei deg. "Okei, hva skal vi gjøre da?" spurte han. "hmm.." sa du og tenkte deg om. "Vi kan ha snøball krig?" spurte du glad. "Jaa! Kom så går vi ut" sa han og dro deg med ut. "Halloo, vi har ikke klær på oss ellernoe.. sånn yttertøy liksom" sa du forvirret. "Gjør ikke noe! Vi tar en tur i bastuen etterpå" sa han og smilte. Med en gang dere kom ut heiv han deg i snøen, og fy søren og kaldt det var. Dere hev hverandre rundt i snøen, og akkurat nå satt du oppå magen hans og kastet snø i ansiktet hans. Døren bak dere åpnet seg, og Justin og Even kom til syne. "Hva driver dere med?" spurte Justin. "Vi har snøballkrig vell.. Eller er ikke akkurat snøballer vi lager da. Men ja dere skjønner" svarte Chaz tilbake med masse snø i ansiktet. "Fett, vi blir med!" sa Even og hoppet oppå meg og la meg ned i snøen. Justin kom bak og mens Even holdt deg nede puttet Justin masse snø i nakken og bak på ryggen din. "Ææææææ, 2 mot en er feigt" svarte du surt. Du fikk kastet Even av deg, og du heiv deg over Justin, for å ta hevn. "DN!! Det er kaldt" ropte han når du hadde puttet masse snø på magen hans. "Da vet du hvordan jeg følte det" sa du og smilte ondt. Han rullet seg rundt, sånn at han lå oppå deg. Og han stirret deg inn i øynene. Hver gang du så han i øynene smeltet du helt. Du bare lå der lenge å så inn i øynene hans, og du så at hodet hans nermet seg ditt. Skulle han virkelig kysse deg nå? Etter alt dere hadde vært igjennom. Var du virkelig klar for å tilgi han? 

Han var bare et par cm unna leppene dine, og du kunne kjenne mintlukten fra munnen hans. Rett før leppene deres traff hverandre, snudde du deg rundt, og fikk ristet Justin av deg før du løp inn igjen. Nå var du virkelig kald. Du og Chaz og resten av de andre gikk inn i bastuen, og selvfølgelig satt du der bare i undertøy. Var greit at Even og Chaz hadde sett deg sånn før, Justin og faktisk. Men du følte det ble litt feil, ettersom du visste at Justin fortsatt hadde følelser for deg. Du hadde jo det for han også, men du var ikke klar for å tilgi han. Han hadde jo ikke kjempet noe særlig for deg enda. Men du måtte vel bare vente å se. 

Dette var den siste kvelden dere var her, så du hadde lyst til å kose deg sammen med alle. Du gikk opp til rommet til deg og Camilla, og hun lå der og sov enda. Så du bestemte deg for å ta en varm dusj. Du stod lenge i dusjen og bare kjente varmen kom sakte men sikkert inn i kroppen din igjen. Du ble ferdig og surret et håndkle rundt håret ditt, og et rundt kroppen din, før du gikk ut til rommet deres igjen. Nå var Camilla våken, og hun satt å skrev på telefonen sin. "Hei syvsover" sa du og lo litt. "Hei" sa hun med en trøtt stemme. "Hva har dere gjort" sa hun og så opp fra telefonen sin. "Vi hadde snøkrig, og Justin kysset meg nesten" sa du og så rart på henne. "Seriøst? Hva gjorde du da?" spurte hun sjokkert tilbake. "Rett før leppene våres traff hverandre, så vred jeg meg unna, er ikke klar for å tilgi han enda" svarte du og gikk bort til baggen din. Du fant fram noen slække klær og gikk inn på badet og kledde de på deg. Du gikk ut igjen, og nå var Camilla gått ut. "Kom opp igjen babe <3" skrev du til Camilla. Hun kom fort inn døren igjen og satte seg ned på senga deres. "Hva er det?" spurte hun deg. "Jeg bare tenkte at vi kunne lage en fin middag til de andre, siden det er siste kvelden vår her liksom" sa du og smilte stort. "Jaa, god idé, vi kan begynne nå?" spurte hun deg. "Ja, men da må vi si at de ikke skal komme inn på kjøkkenet, for jeg vil at det skal være en overraskelse" sa du og smilte. "Enig, kom så går vi" sa hun og dro deg med seg ned.

"Vi skal lage middag, så ikke kom inn på kjøkkenet" sa du og så strengt på guttene. "hahahaha, skal du lage mat?" spurte Even deg og lo. "Jaa? Problemer med det mister?" spurte du, og så skeptisk på han. "Neida! Bare lag noe godt du" sa han og lo enda mer. Du og Camilla gikk inn å begynte å lage middag. Dere skulle lage biff og flørtegratinerte poteter. Dere ble fort ferdig, og mens potetene stod i ovnen begynte du å dekke på inne i spisestua. Du dekte på fint, med servietter og alt. Maten ble ferdig og du og resten av folka satte seg ned ved bordet. "mm, det lukter godt" sa Chaz og slikket seg rundt munnen. Alle de andre nikket seg enig, og du merket at Justin så på deg. Du gadd ikke å bry deg og begynte å sjenke brus til deg selv. 

Dere ble ferdig med middagen, og du klappet deg på magen fordi du var så mett. "Ååh, så mett" klagde Chaz og la seg langflat på sofaen. Even og Justin ryddet av bordet. Men egentlig var det Justin som gjorde mest, for Even gadd ikke som vanlig. Så du bestemte deg for å hjelpe han. "Ehm, dn?" spurte Justin deg forsiktig. "Mm?" svarte du uinteressert tilbake. "Unnskyld for det som nesten skjedde ute istad" sa han og så ned på føttene sine. "Det går fint" sa du lavt og gikk ut av kjøkkenet. Du gikk rett og la deg siden dere skulle dra tidlig imorgen. Først pakket du nesten alt, og la fram det du skulle ha på deg imorgen. Sminka de og toalettsakene lot du være, siden du skulle bruke det imorgen. Du gikk inn på badet og pusset tennene før du tok på deg pysjen din og la deg i senga. 

1 år senere:

 

Mer? Gi meg noen råd plis :)

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 42:




For det første, så beklager jeg så mye at jeg ikke har lagt ut nye deler på kjempelenge. Er bare det at jeg har tatt opp noen eksamener, så har vært så ekstremt opptatt med å øve til disse, også har jeg jobbet veldig mye, så jeg har bare glemt det helt bort rett og slett! Jeg skal prøve å bli ferdig med historien min, men har fortsatt to eksamener igjen, så må øve en del til disse også. Men skal ta meg tid til å hvertfall skrive en del til dere hver dag! Det er bare det at jeg har ingen inspirasjon, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette historien, gjerne si noen forslag!
Igjen, beklager så utrolig mye!

"Hmm.. Jeg tror jeg har en plan" sa han lurt og smilte til meg. 

*dn sitt POV:

Justin hadde vært veldig lenge borte nå, synes du. Ikke det at du merket at han gikk, men når han ikke var der lenger, så begynte du å lure. Men det gadd du ikke bry deg om nå. En trøtt Chaz kom gående inn døren til kjøkkenet. "Jøss, her er vi trøtte" sa du og lo. "Hold kjeft" sa han surt og satte seg ned på en stol. "ja, sure er vi også" sa du oppgitt. "Sorry dn, jeg er bare så sykt trøtt" sa han og gjespet på slutten. "Skjønner.. Men du vet at klokken er halv 3 eller?" sa du og lo litt smått. "Seriøst? Har jeg sovet så lenge?" spurte Chaz overrasket. Du bare nikket og satte deg ovenfor han. 

Inn kom Justin med et lurt smil om munnen. Even kom rett etterpå, og han hadde det samme lure smilet. "Okey, hva er det dere to pønsker på nå?" spurte du og la hendene dine opp på bordet"Hm? Nei ingenting" sa Even og smilte lurt til deg. "Særlig, det tror jeg ikke noe på! Jeg kjenner igjen fjeset ditt Even, og Justin har akkurat det samme" sa du og så forvirret på dem begge. "Det er ingenting" sa Even, seriøst denne gangen. Du lot det gå for denne gangen, men du visste at de hadde noe på gang... 

Mer? 

Unnskyld for ekstremt kort del, men skal opp tidlig imorgen, og dette er alt jeg rekker for idag! Kommer mer imorgen, lover! 

- Heidi (gjesteblogger)

P.S: Og ikke glem, gi meg litt inspirasjon aa. Trenger noe jeg kan jobbe videre med! 

You are my everything, del 41:




Dere tok kveldsstellet og gikk å la dere i sengen. Med en gang du la deg ned sloknet du. 

Du våknet tidlig dagen etter.. Mye før alle de andre, trodde du hvertfall. Når du kom ned i stua, satt Justin der og så på tv. Du fortet deg inn på kjøkkenet og håpet på at han ikke skulle se deg. Men der tok du feil, for han kom nemlig etter deg inn på kjøkkenet. "Hva lager du?" spurte Justin. "Ehm, jeg lager ingenting.." svarte du sikkelig care tilbake. "Åh, okei.. Vell, hva har du lyst på?" spurte han deg igjen, og prøvde å være hyggelig. "Samme for meg" svarte du care tilbake igjen, og satte deg ned på en stol. "Dn, vi må virkelig ordne opp" sa Justin pluttselig. "Må vi det?" spurte du tilbake. "Ja, bare se hvor det har blitt av oss, vi hadde det så bra sammen" sa han igjen. "Ja, men så måtte du ødelegge" svarte du frekt tilbake. "Jeg har jo fortalt deg sannheten om hva som skjedde jo" sa han oppgitt tilbake. "Ja, jeg mente fortsatt det jeg sa i bilen, og det virker ikke som om du prøver så jævlig hardt" svarte du tilbake og så litt uinteresert på han. "Hva vil du jeg skal gjøre da?" spurte han deg. "Det jeg sa i bilen. Hvis du virkelig vil ha meg tilbake, så får du kjempe for meg. Jeg gidder ikke være en sånn jente som bare kommer diltene tilbake til deg, bare fordi du er Justin Bieber. Herregud" sa du og himlet med øynene. "Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det da" sa han kjempe lavt. Men du hørte det fordet. "Da burde du finne ut av det snart, for tiden renner bort, kjære deg" sa du og la på et fake smil. Justin satte et fat med egg og bacon forran deg. "Jeg er ikke sulten mer" sa du og gikk ut av kjøkkenet. 

Justin sitt POV: 

"Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det da" sa jeg kjempe lavt og håpet på at hun ikke hørte det. "Da burde du finne ut av det snart, for tiden renner bort, kjære deg" sa hun og la på et smil. Men jeg kunne se at det var fake, og jeg trodde virkelig ikke hun hørte det jeg sa. Jeg satte et fat med egg og bacon forran henne. "Jeg er ikke sulten mer" sa hun og gikk ut av kjøkkenet. Jeg skulle ønske jeg bare kunne spole tilbake i tid og ta alt tilbake, for da hadde jeg hatt den nydelige jenta i armene mine nå. Jeg savnet henne så sykt mye, men virker som om hun har kommet seg videre. Ikke vet jeg. Men uansett, så aner jeg ikke hvordan jeg skulle få henne tilbake. Kanskje jeg skulle snakke med Even? Ja, det gjør jeg. 

Jeg gikk opp til rommet til Even, han var heldigvis våken. "Kan jeg snakke med deg litt?" spurte jeg. "ehm, hvorfor det?" spurte han frekt tilbake. "Jeg må bare spørre deg om du vet om en måte jeg kan få dn tilbake til meg på?" spurte jeg lavt og så ned i gulvet. "Hvorfor skal jeg hjelpe deg? Du såret henne, aner du hvor lenge jeg trøstet henne pga deg?" spurte han meg. "Nei, jeg visste det ikke" sa jeg og så forsiktig opp på han igjen. "Dn var så utrolig såret da hun så det bildet på nettet, og da hun ringte Chaz, så sa han at hun måtte spørre deg selv. Men ærlig talt Justin, du har vært "utro" mot henne 2 ganger. Det er 2 ganger for mye, er ikke så veldig rart at jeg er sur på deg jeg heller, jeg advarte deg. Hvis du noen gang sårer henne, daa.. Men det er det vist litt for sent til" sa han frekt og surt. "Jeg vet det Even, det var ikke meningen å gjøre dette mot henne. jeg bare savner henne sånn. Alt ved henne, hun er perfekt!" sa jeg og kjente at en liten tåre rant nedover kinnet mitt. "Oi, du bryr deg virkelig om hun du?" spurte han meg litt sjokkert. Jeg bare nikket og så ned i gulvet. "Jeg tror jeg vet hvordan du kan få henne tilbake. Har hun sagt noe spesielt til deg?" spurte han igjen. "mhm, hun sa at hun ikke kunne stole på meg lenger, og at jeg måtte vise henne at hun kunne stole på meg, og at jeg måtte kjempe for henne" svarte jeg tilbake. "Hmm.. Jeg tror jeg har en plan.." sa han lurt og smilte til meg..

Hva tror dere planen til Even er? 

Vet dere hva? Idag, når jeg var på jobb, så var det en dame som var innom, og hun het Jelena. Når jeg hørte det navnet, så tenkte jeg på Justin og Selena! Haha, det var litt morsomt! 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 40:




Hytteturen: 

Dette var dagen dere skulle på hyttetur, og du følte at det ble veldig kleint. Både du, Even og Justin bodde jo i samme hus, men du hadde bare snakket med Even de siste dagene. Altså, du hadde ikke snakket med Justin i det hele tatt siden praten deres i bilen. Du hadde null peiling på hva du skulle gjøre, men du følte at han måtte kjempe for deg på en måte. Det var jo det du sa til han også. Heldigvis skulle Camilla være med på den hytteturen, så da hadde du hvertfall noen andre enn guttene og være med. Du var glad for at ingen av de ba med seg Caitlin, og du måtte vel bare prøve å gjøre det beste ut av det. Uansett hvor kleint det kom til å bli. Det var omtrent en time til dere skulle dra, så du Justin og Even skulle ta bilen til Justin, også skulle Camilla sitte på med dere, heldigvis.. også skulle Chaz og Ryan kjøre sin egen bil, med det meste av bagasjen, siden dere var så mange i den andre bilen. Du var fortsatt i kose dress, og gadd egentlig ikke ta på deg noe annet, siden dere skulle kjøre såpass lenge. 

"Dn, er du klar?" ropte Even opp til deg. "Ja, kommer om 10 min" svarte du tilbake og fortet deg inn på badet og tok på litt maskara, før du puttet sminkeveska, høvelen din og alt mulig annet du hadde brukt ned i kofferten din. Du dro med deg kofferten din ned. "Sånn" sa du og smilte til Even. Du merket at Justin stirret på deg. Du så forsiktig bort på han, og du merket at han stirret på puppene dine, fordi du hadde en genser som viste ganske så mye kløft. Du bare ristet oppgitt på hodet, og begynte å slite å dra i kofferten din for å få den ut. "Her, la meg ta den" sa Justin stille og tok tak i kofferten din. Hendene deres berørte hverandre, og du kjente sommerfugler i magen.. Gud som du savnet han. Men nei, du skulle ikke tilgi han. For det han gjorde var feil. Det er andre gang, og nå måtte han virkelig jobbe for å få deg tilbake. 

Dere satte dere ut i bilen, og selvfølgelig tok Even plassen foran, siden Justin skulle kjøre. Jaja, da måtte du sitte bak alene fram til dere hentet Camilla. Dere kjørte i ca ti minutter før dere kom fram til huset til Camilla, du gikk ut av bilen og ringte forsiktig på dørklokka. Det var Camilla som åpnet. "DN!" sa hun glad og slang seg rundt halsen din. "Hei Camilla" svarte du tilbake og lo litt. "Bare vent litt, skal bare hente kofferten min" sa hun og løp opp på rommet sitt. Hun kom ned rett etterpå med en stor koffert. "Haha, du vet at vi ikke skal være så lenge borte, sant?" spurte du henne. "Ja, men kjenner jeg deg rett, har du nok med ca like mye" sa hun og fniste. "Du har nok rett. Ikke det at jeg har noen å pynte meg for lenger da" sa du litt trist. "Du, dn, det kommer til å ordne seg. Han burde hvertfall kjempe for deg, hvis han elsker deg så mye som det han sier, eller man ser det egentlig på han at han savner deg da" sa hun og smilte skjevt. "Ja, men nå skal vi ikke tenke på det, nå skal vi kose oss! Kom!" sa du og dro henne med deg ut. Dere la kofferten hennes bak i deres bil og dere satte dere inn på hver deres side. Uheldigvis, eller kanskje det var litt bra, så satt du sånn at Justin kunne se på deg i speilet. Du merket at han så på deg hele tiden. 

Etter 4-5 timer med masse prating med Camilla var dere endelig framme ved hytten. Den var helt fantastisk, og du gledet deg til å se inni den. Du fortet deg ut av bilen og stirret opp på den store hytta. "Er det virkelig?" spurte du dumt, og kjente en arm legge seg om skulderen din. Det var Chaz. "Det min kjære besteveninne, er hytten du skal bo i for helgen, og kanskje lenger" sa han og smilte til deg. "Skal vi gå inn?" spurte du ivrig. Chaz ga deg nøkkelen og du og Camilla løp som gale opp til hytten, låste opp og utforsket. "Okei, Camilla!" ropte du, hun kom inn like etterpå. "Dette rommet skal vi ha" sa du og smilte stort. Hun nikket ivrig og ga deg i high five. 


rommet

Dere gikk ned igjen, og så alle guttene slite med koffertene deres inn. "Dere hadde ikke tenkt til å hjelpe til med bagasjen da?" sa en utslitt Chaz, mens han så oppgitt på deg. "Ehm, vi glemte det" sa du sukkersøtt og ga han et søtt smil. "Ikke si at dere har tatt det beste rommet nå?" spurte Ryan deg kjapt. "Joo, jeg tror det" sa du og gliste mot Camilla. Hun nikket seg enig, og det så ut som om Ryan var kjempe skuffet. "Hvordan blir romfordelingen på dere gutter a?" spurte du, og så rundt på alle sammen. Øynene dine stoppet på Justin, men du fortet deg å se vekk igjen. "Hva med at jeg og Ryan sover sammen, også sover Even og Justin sammen?" spurte Chaz. "Jeg skal ikke sove på samme rom som Justin, jeg sover med Ryan" sa Even surt og gikk for å finne et rom til han og Ryan. "Hva skjedde nå a?" spurte du forvirret. "Jeg tror han er sur på meg" mumlet Justin. Du skjønte Even godt da. Du var jo egentlig rimelig sur på Justin du også. Klokken var mye så dere bestemte dere for å legge dere. "Nei, natta gutter, vi går å legger oss vi" sa du og gikk for å klemme Chaz. Så gikk du til Ryan, og så til Even. "Pass på deg selv" hvisket Even inn i øret ditt og kysset deg forsiktig på kinnet. Du trakk deg fra han, nikket og smilte til han. Camilla sa også natta, men hun klemte nesten ingen av de, for hun kjente de ikke så godt som det du gjorde. Dere tok kveldsstellet og gikk å la dere i sengen. Med en gang du la deg ned sloknet du. 

Mer?

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 39:




Jeg rev meg ut av grepet hennes med en gang. Dn, du må tro på meg, jeg sier sannheten." Sa han og en tåre rant nedover kinnet hans. Det så ut som at han angret. Men hva skulle du svare tilbake?

Du satt lenge å tenkte på hva du skulle svare til Justin. "Jeg vet ikke Justin. Dette er den 2 gangen du gjør noe som dette, og det er ikke greit. Du aner ikke hvor såret jeg ble. Selv om du kanskje sier sannheten, så vet jeg ikke om jeg kan stole på deg lenger" svarte du litt trist tilbake. "Vær så snill dn, jeg ber deg. Lover deg at jeg skal forandre meg" sa han. "det har du også sagt før. Jeg kan ikke stole på deg når du gjør sånn som dette. Hvis du virkelig elsker meg, og vil ha meg tilbake, så må du finne en måte å fortjene det på. Vise at jeg kan stole på deg igjen" sa du og startet motoren og kjørte videre hjemover. "Du vet, jeg avlyste touren min for å fikse opp med deg. Men ser ikke ut som om det var noe vits" sa han surt når dere var nesten hjemme. "Vet du hva Justin? Det er det mest idiotiske jeg noen gang har hørt! Tenker du bare på deg selv? Det var søtt av deg at du kom helt hit for å fikse opp med meg, men vetdu hva.. Når du oppfører deg på denne måten, det er bare så utrolig barnslig. Det er meningen at man skal komme tilbake når man har gjort noe så ille" sa du surt tilbake. Du nermest ropte det i bilen. Justin ble litt sjokket over hvordan du reagerte, for du hadde aldri vært sånn mot han før. Men nå smalt det for deg. Du aksepterte ikke at han var sånn her mot deg i det hele tatt. Dere kom hjem, du parkerte, og gikk fort ut av bilen, og inn døren og opp på rommet ditt. Du la deg ned i sengen, og tårene dine begynte å renne. 

"Dn, går det bra med deg?" spurte Even etter en stund. Ja, han hadde kommet inn på rommet ditt. Du lå fortsatt med hodet ned i puta, og du ristet på hodet. "Kom her da" sa Even og løftet deg opp og trakk deg inn i en god klem. Du hadde sittet en stund og bare snakket med Even, og han hadde gått ut. Du bestemte deg for å logge på maccen din, først sjekket du twitter, og du så at Justin hadde veldig mange tweets, og du visste at de var til deg. @Justinbieber: I'm so sorry, please forgive me..</3 @Justinbieber: What to do? @Justinbieber: I love you, don't leave me in this world alone. Det var mange flere sånne. Du gikk inn på facebook, og så at du hadde fått et brev. Det var fra en jente du ikke kjente, og du begynte å lese: 

Hei dn!
Jeg vet at du ikke kjenner meg, men jeg føler at jeg må si dette til deg, fordi jeg vet at du og Justin ikke har det helt bra akkurat nå. Men jeg er en jente fra New York, og jeg var på stranden den dagen Justin og Selena var der. Jeg vet at det så ut som om de hadde noe på gang på det bildet. Men det som egentlig skjedde var det at Justin kom først ned dit alene, sikkert for å tenke. Jeg så han, og jeg er en stor belieber, så jeg hadde tenkt til å gå bort til han for å spørre om et bilde og autograf. Men så så jeg at Selena kom løpende etter han, og da tenkte jeg at jeg bare skulle stå der å se på hva som skjedde. Fordi jeg visste at han var sammen med deg, og at hun var med på touren, men jeg trodde at han var over henne. Hun kom altså løpende etter han, og tok han i hånden, og da så jeg flere paparazzier komme løpende å ta bilder. Men han ristet av seg henne med en gang, og ropte til henne. Jeg hørte ikke direkte hva han sa, men jeg hørte hvertfall: "Selena, nå slutter du, du vet jeg er sammen med dn, og jeg elsker henne. Så bare hold deg unna meg" også begynte han å gå videre. Jeg vet det kan være litt sært å høre dette fra en du ikke kjenner. Men det er hvertfall sannheten. Og jeg kan trygt si at jeg synes du og Justin er mye søtere sammen enn det han og Selena var. Håper du tar til fornuft og tenker på om du skal tilgi han igjen. Hilsen fra (random navn)

Du kjente at du fikk tårer i øynene når du leste dette. Tenk om det Justin fortalte var sant, noe det måtte være siden du fikk dette brevet nå. Men du mente fortsatt det du sa istad. At han måtte fortjene tilliten din tilbake. Du måtte bare se hvordan det gikk.

Forresten, du og Camilla hadde snakket mye sammen. Du hadde virkelig blitt god venninne med henne. Så du ringte henne og spurte om hun ville være med på hytteturen, og hun sa gladelig ja til det. Du snakket litt med henne angående brevet du hadde fått, og hva Justin hadde sagt til deg. Og hun synes du taklet dette på en god måte.

Hytteturen: 

Mer? Hva skjer videre?

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 38:




Du så i sidesynet ditt også at han var ganske så lei seg. Kanskje du burde la han forklare seg? 

Du ristet av deg tankene du hadde og satte deg ut i bilen din før du kjørte avgårde til skolen. Det irriterte deg litt at du enda ikke hadde fått noen gode jentevenner her på skolen, så kanskje du burde sette inn støtet, og prøve å få deg en venninne som du kunne stole på? Jaja, du fikk ta det som det kom. Du gikk forsiktig ut av bilen din og låste den, før du satte kursen mot skole inngangen. Det var fullt av folk her inne som stresset med å finne fram bøkene til timen de skulle ha startet. Du gikk selv bort til skapet ditt og fant fram matte bøkene dine. Når du smelte igjen skapet, skvatt du noe helt sykt. "Chaz! Du skremte meg" sa du mens du holdt deg for hjertet. "Haha, sorry" sa han mellom latteren. 

Etter han hadde roet seg ned så han ganske seriøst på deg. "Hva er det?" spurte du han og så litt bekymret ut. "Nei, hvordan går det med deg og Justin? Noen framgang?" Spurte han litt lavt, og så på deg. "Nei, ikke egentlig.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.. Har veldig lyst til å tilgi han, men det han gjorde var feil" svarte du tilbake og så ned i gulvet. "Jeg skjønner, men du burde kanskje høre på hva han har å si, før du avslutter det dere har for godt" svarte han tilbake og smilte skjevt til deg. "Ja, kanskje" svarte du lavt tilbake. "Hva sier du? Hyttetur til helgen, med deg, meg, Ryan, Even, og Justin? Og kanskje en venninne av deg?" Sa han og smilte stort. "Ja! Det hadde vært gøy, men jeg har jo ikke akkurat noen jentevenner" Sa du litt trist og så på han. "Nei, men da fikser jeg og Ryan noe! Men må stikke til timen, snakkes" sa han og kysset deg på kinnet før han nermest løp bortover gangen. Du begynte å gå bortover til klasserommet ditt du også. Og når du kom inn i timen, så satt alle på plass, og det var bare en ledig plass. Ved siden av Justin. Du satte deg forsiktig ned og smilte smått til han. "Dn, kan vi snakke etter skolen, vær så snill?" Spurte han deg lavt, sikkert fordi ingen andre skulle høre dere. "Greit.. Møt meg ved bilen min etter skolen, så kan du kjøre med meg hjem" svarte du og så ned i boka de. Han smilte, du så ikke direkte på han, men du så det i sidesynet ditt. Timen ble ferdig, og det var spisefri. Du gikk bort til kantinen, og så Ryan og Even sitte ved et bord. Du hadde tenkt til å sette deg med de, men så kom Justin og satte seg ned der. Du ville egentlig ikke være i nærheten av han nå, så du satte deg på et annet bord med en random jente. "Hei, jeg er Camilla" sa jenta og smilte. "Hei, jeg er dn" svarte du hyggelig tilbake. "Jeg vet, du har jo vært sammen med Justin, så alle vet hvem du er" sa hun og la på en liten latter. Du smilte selv, og så at Andrea, skolens bitch komme igjennom kantine døren. Hun så seg litt rundt, og fikk øye på Justin. Hun gikk bort til han og satte seg ned på en stol ganske så nerme han. Du kjente sjalusien boble inni deg. Selv om du var sur på han, så hadde du fortsatt mange følelser for han. Hun hvisket noe i øret hans, og han begynte å le. Du lurte virkelig på hva de snakket om. "Så, hva driver du med på fritiden?" Spurte Camilla deg, og hun dro deg ut av tankene dine. "Jeg går på cheerleader laget her på skolen, men har ikke vært på så mange treninger i det siste, for det har vært en del problemer hjemme" svarte du og smilte smått. "Ja, det visste jeg egentlig. Jeg går faktisk på samme lag som deg" svarte hun tilbake og smilte. "Hæ? Seriøst? Jeg har ikke sett deg tror jeg" svarte du litt flaut tilbake. "Det er ikke sår rart, jeg holder meg for det meste for meg selv" svarte hun tilbake. Du bare nikket litt, og så bort på Justin og Andrea. Hun satt nermest oppå han og kysset han på kinnet, og du kunne se at han ikke likte det. "Jeg hater den jenta der" utbrøt Camilla og så oppgitt ut. "Ja, jeg også" svarte du litt trist tilbake. "Du? Er det noe eller? Du ble plutselig litt trist" sa hun og så bekymret på deg. Skulle du fortelle det til henne eller ikke? Du hadde jo nettopp møtt henne, men hun virket som en kjempe søt jente. "Ser du ikke hvordan hun sitter å flørter med Justin? Han er jo på en måte min" sa du trist og så ned i bakken. "Hei, du.. Det går fint! Du kan jo se at Justin ikke liker det" svarte hun trøstende tilbake mens hun strøk deg på ryggen. "Så hvorfor gjør han ingenting med å få henne vekk da? Faen, der kommer Caitlin også" sa du litt surt. Ja du hadde enda ikke tilgitt Caitlin, men det var kanskje ikke så rart da. Hun kysset tross alt kjæresten din. Skoledagen var utrolig lang, men tilslutt ringte det ut, du hadde snakket en del med Camilla, og du fant ut at dere hadde flere timer sammen, du hadde bare ikke lagt merke til hun. Men du gikk ut til bilen din, og der stod Justin. "Hei" sa han og smilte stort. "Ehm, hei" svarte du tilbake. "Skal vi kjøre?" Spurte han deg og åpnet opp døren. Du nikket og satte deg inn, og startet motoren. Etter dere hadde kjørt en stund åpnet Justin munnen sin. "Dn, kan du stoppe litt, sånn at vi får pratet om dette før vi kommet hjem?" Spurte han deg og så på deg. Du nikket og kjørte inn på en parkeringsplass. "Ja?" Spurte du utålmodig. "Jeg vet jeg såret deg dn, men jeg mente det virkelig ikke. Selena var der, og jeg visste at jeg hadde kommet meg over henne, fordi jeg hadde deg, men hun hadde tydeligvis ikke kommet seg over meg, så hun begynte å flørte med meg, og jeg likte det ikke. Men jeg savnet deg sånn.." "Så du bare flørtet med henne, fordi du ikke hadde meg der? Jeg så bildene Justin" avbrøt du han. "La meg snakke ferdig da dn" sa han litt irritert. Du nikket, før han fortsatte. "Jeg savnet deg så sykt mye. Også var det en natt hvis jeg lå og sov. Også kjenner jeg Moen armer rundt kroppen min, og det luktet din parfyme, og vi hadde vært ute å festet den kvelden, også må jeg ha fått noe i drinken min, for jeg klarte ikke se klart i det hele tatt. Så hun begynte å ta på meg og beføle meg osv. Men jeg merket at det ikke var deg, fordi hun berørte meg ikke på samme måte som det du gjør. Men jeg klarte ikke gjøre noe motstand." "Men Chaz sa noe annet?" Avbrøt du han igjen. "Jeg turte ikke si til Chaz at hun hadde dopet meg ned. Det var bare for flaut. Og den dagen på stranden, med det bildet som er ute i media. Da tok hun tak i hånden min, og uheldigvis var det paparazzier der akkurat når hun tok hånden min. Jeg rev meg ut av grepet hennes med en gang. Dn, du må tro på meg, jeg sier sannheten." Sa han og en tåre rant nedover kinnet hans. Det så ut som at han angret. Men hva skulle du svare tilbake? Tror dere dn tilgir han? Mer? - heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 37:




Du snudde deg rundt, men det var ikke Even som lå der... 

"Hva søren gjør du her?" ropte du ut og nermest kastet deg ut av sengen. "Jeg beklager dn, men du har ikke svart på telefonene mine, ellernoe, jeg måtte bare komme å se deg" sa Justin rolig og så på deg. "Det er jo en grunn til at jeg ikke svarer da" sa du irritert tilbake. "Jeg vet det dn, men jeg savner deg så mye" sa han igjen. "Det skulle du ha tenkt på før du gjorde det du gjorde" sa du irritert igjen. Ja du var sur, men det var ikke så rart. For det første så var du såret, og for det andre så visste du ikke om du klarte å se på han i det hele tatt. "Ey, dn." begynte Even. "Hva faen gjør du her?" spurte han surt mot Justin. Justin så bare ned i bakken, og det virket faktisk som om han var ganske lei seg for det han gjorde, men nei! Du skulle ikke tilgi han. Det han hadde gjort var galt, og han såret deg. "Ja, har du lyst til å svare meg eller?" spurte Even irritert. "Jeg.." begynte Justin. "Du, hva?" spurte Even enda mer irritert. "Jeg... måtte bare se til jentami" svarte Justin og så ned. "For det første, så er jeg ikke jenta di lenger, og for det andre.. kan du ikke bare gå?" spurte jeg han litt irritert, men også trist. Justin vandret ut av rommet mitt, og inn på sitt eget. Ja, det var kelint at du og Justin bodde i samme hus. "Går det bra med deg?" spurte Even og så litt trist på deg. Du ristet på hodet og flere tårer rant nedover kinnet ditt. "Kom hit da" sa han og satte deg ned i sengen. Du satte deg på fanget hans, med et ben på hvert side. Av og til så det faktisk ut som om du og Even var kjærester, men dere hadde et såpass godt søskenforhold at dere kunne gjøre nesten hva som helst med hverandre. Du elsket Even, og han var det beste du hadde. Even la seg ned i sengen sammen med deg og holdt godt rundt deg. Du følte deg så trygg i armene hans. "Jeg elsker deg Even" sa du trøtt og smilte litt for deg selv. "Jeg elsker deg også søss" svarte han tilbake og strøk deg over armen. Du kjente at øyelokkene dine ble tyngre og tyngre, og tilslutt havnet du i drømmeland. 

Neste dag våknet du overraskende tidlig. Du strakte deg etter Iphonen din, og klokken var bare 06.00 på morgenen. Men du visste at du ikke fikk sove lenger, så du kunne like gjerne stå opp. Du ruslet inn på badet og tok den en lang, varm dusj. Du elsket å dusje, bare kjenne det varme vannet som strømmet nedover kroppen din. Det var så befriende. Du lot alle tanker strømme gjennom hodet ditt. Og av en eller annen grunn endte de opp på Justin. Du ristet av deg tankene og skrudde av dusjen og tok et håndkle rundt deg før du gikk ut på rommet ditt igjen. Du så ut av vinduet og solen skinte. Det var da du tenkte på det moren din sa rett før hun døde. 

Flashback

"Ikke forlat meg mamma" hulket du og kjente at flere tårer rant nedover kinnet ditt. Even holdt godt rundt deg, men du kunne høre at han gråt stille han også. "Jentami, jeg blir aldri borte, jeg vil alltid være her hos deg. Og du skal vite, hver gang solen skinner igjennom et vindu, er det meg" sa hun svakt før hun hostet litt, og maskinene hennes begynte å pipe. Det var det, hun var borte. END

"Hei mamma" sa du lavt og kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Du tørket den fort vekk og gikk inn i walk-in closet ditt og fant noe å ha på deg. Du gikk ned på kjøkkenet, og der satt Justin, helt alene. Du bestemte deg for å bare overse han. Du gikk bort til kjøleskapet og fant deg noe godt og spise, før du gikk inn i stua og satte deg. Ikke søren om du skulle sitte på samme bord som Justin. Egentlig var det utrolig kleint når du stod der inne med han. Du så i sidesynet ditt også at han var ganske så lei seg. Kanskje du burde la han forklare seg? 

Hva tror dere dn gjør? Kommenter :)

- Heidi (gjesteblogger)


You are my everything, del 36:




Han hadde faktisk rett i det han sa. Hvordan skulle jeg få dn til å tilgi meg igjen?

DN sitt POV: 

Du satt og ventet på at Chaz skulle ringe deg tilbake. Det tok lang tid, og du lurte på hva han egentlig holdt på med. Mens du satt ii dine egne tanker, ringte telefonen din. Det var Chaz. "Hallo" sa du nervøst. "Hei dn" sa han litt trist. "Hvaskjer?" spurte du han. "Ehm, jeg tror du burde få vite det av Justin, men du skal vite at jeg er jævlig sur på han akkurat nå, og jeg kommer hjem til deg" sa han litt trist. "Nei, du trenger ikke droppe touren for min skyld" sa du og smilte skjevt for deg selv. Selv om han ikke kunne se det, så synes du det var søtt av han at han ville komme tilbake til deg. "Jo dn, jeg er sur på Justin, jeg klarer ikke å være her lenger. Jeg tar flyet fra Los Angeles nå klokken 17.00, er på flyplassen klokken 19.00, kan du hente meg?" spurte han deg søtt. "ja, selvfølgelig, jeg er på flyplassen når du lander" svarte du tilbake. "Flott, da snakkes vi om et par timer, hade dn" sa han og la på. Okei, nå var klokken 15.00, hva skulle du gjøre på de timene, før du skulle hente Chaz? 

Du hadde bare sittet å loket på maccen din i flere timer, ja kanskje ikke så mange timer da, for nå var klokken 17.00. Pluttselig ringer telefonen din, og det var Justin som ringte. Skulle du ta den? Eller skulle du ikke?

Justin sitt POV:

Jeg hadde sitti å tenkt lenge på hva jeg skulle si til Dn, Chaz skulle reise hjem, så det ble bare meg og Ryan her.. Jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet ovenfor hva jeg har gjort. Jeg tok opp telefonen min, og ringte dn. Det ringte og ringte. Tilslutt ble telefonen tatt, men det var helt stille i den andre enden. "Dn?" spurte jeg. Jeg kunne høre hun snufse i den andre enden. "Dn, snakk til meg" sa jeg trist. "Hva vil du Justin?" spurte hun gråtkvalt. "Jeg vil forklare meg" sa jeg litt trist tilbake. Jeg hadde så dårlig samvittighet. "Bare glem det Justin, jeg vet hva du gjorde, jeg kan faktisk ikke tro at du glemte meg så fort, jeg skulle ønske jeg aldri møtte deg, for da hadde jeg ikke vært så såret som det jeg er nå. Du såret meg Justin, og det skal jævlig mye til for at jeg skal tilgi deg igjen" sa hun kaldt og la på. Jeg satt der forvirret og skjønte ingen verdens ting. Tårene begynte sakte å renne nedover kinnene mine. Jeg hadde nettopp mistet jenta jeg elsker, den jenta som betyr alt for meg. Hvordan kunne jeg være så blind å ikke se det? Det banket forsiktig på døren, og mamma kom inn. "Guttenmin da, hva er det for noe?" spurte hun meg og satte seg ned ved siden av meg på senga. "Jeg har mistet dn, jeg har mistet jenta jeg elsker" sa jeg og flere tårer rant nedover kinenne mine. 

DN sitt POV:

"Bare glem det Justin, jeg vet hva du gjorde, og jeg kan faktisk ikke tro at du glemte meg så fort, jeg skulle ønske jeg aldri møtte deg, for da hadde jeg ikke vært så såret som det jeg er nå. Du såret meg Justin, og det skal jævlig mye til for at jeg skal tilgi deg igjen" sa du kaldt og la på. Tenk at du faktisk sa det, du trodde aldri at du hadde guts nok til å si noe sånt til han. Tårene fosset nedover kinnene dine. Du hadde mistet gutten du elsket. Men det han gjorde var feil, og det var bare ikke riktig å tilgi han. Du så på klokken, og den var 18.30, shit! Du skulle hente Chaz på flyplassen. Du fortet deg inn i walk-in closet ditt, og fant noe du kunne ha på deg, før du løp inn på badet og sminket deg på nytt. Du ga et fornøyd nikk i speilet før du løp ned trappen, fant fram nøklene dine og gikk ut i bilen og kjørte til flyplassen. 

"Chaz" ropte du når du så han komme bortover mot deg. Han slapp alt han hadde i hendene og kom løpende mot deg. "Dn, jeg har savnet deg så mye" sa han og ga deg en stor klem. Du lo litt av han og klemte tilbake. "Jeg har savnet deg også" sa du og trakk deg ut av klemmen. "Kom igjen, bilen står rett her ute" sa du og smilte stort til han. Dere satte dere inn i bilen og kjørte hjemover. "Så, skal du innom deg og legge fra deg tingene dine?" spurte du han mens du fulgte med på veien. "Nei, vi bare drar rett til deg" sa han og smilte til deg. Du så fort bort på han og ga han et smil før du snudde deg tilbake og fulgte med på hvor du skulle kjøre. Dere kom hjem, og gikk rett opp på rommet ditt. Chaz slang seg ned i senga de. "Åh, jeg har savnet sengen din! Den er så god å ligge i" sa han og smilte til deg. "Jeg vet, det er verdens beste seng" sa du og la deg på magen ved siden av han. "Men du, dn.. Jeg er lei meg for det som skjedde med Justin" sa han og så trist på deg. Ånei, hvorfor måtte han ta opp dette nå?

* 3 måneder senere* 

Du hadde ikke snakket med Justin på 3 måneder. Dette var siste dagen på skolen før Juleferien. Det var egentlig meningen at du skulle feire jul sammen med Justin og Pattie og resten av familien da selvfølgelig. Og de kom hjem, det kom til å bli kjempe kleint mellom deg og Justin, siden dere ikke var sammen lenger. Pattie og faren din var jo fortsatt sammen. Så du måtte bare bite tennene sammen og godta at Justin var i samme hus som deg. Even hadde vært en veldig god venn for deg, det samme med Chaz. Chaz bodde nesten hos deg nå, for du klarte ikke være alene. Hvis ikke Chaz var der, så var Even der for deg. Du var heldig som hadde disse to guttene! Du bestemte deg for å legge deg, siden det var siste skoledag imorgen, og det begynte å bli sent. Du labbet inn på badet og fjernet sminken din før du tok på deg pysjen og gikk inn på rommet til Even. "Eveen?" spurte du han søtt. "Hva er det nå da?" spurte han deg litt irritert. "Ehm, vil du sove sammen med meg inatt?" spurte du og lagde det søte valpefjeset ditt. Du visste at han ikke kunne motstå det. "Jaokei, jeg kommer snart" sa han og smilte, for han så ned i maccen sin igjen, fullt konsentrert. 

Du gikk inn på rommet ditt og la deg ned under dyna. Du holdte akkurat på å sovne da du kjente at dyna ble løftet opp og en person la seg ned ved siden av deg. Du snudde deg rundt, men det var ikke Even som lå der... 

Hvem tror du ligger i sengen din? 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 35:




Og bare for en halvtime siden satt han og sa at han savnet deg osv? Du kunne virkelig ikke tro det. 

Even var like sjokkert som det du var. Du visste virkelig ikke hva du skulle gjøre. "Hva skal jeg gjøre Even?" spurte du, og du kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Ja, du var såret nå. Han hadde vært borte i 3 uker, og han hadde glemt deg allerede. Du trodde ikke at det kom til å skje. "Jeg vet ikke dn, kanskje ringe han, la han forklare seg? Jeg aner ikke" svarte han og så litt trist ut han også. "Jeg klarer ikke snakke med han nå" sa du og så ned i gulvet. Du kjente at flere tårer rant nedover kinnene dine. "Kan jeg bare få være litt alene?" spurte du Even og smilte falskt. Du klarte virkelig ikke tenke på noe annet enn Justin. Du bestemte deg for å ringe Chaz, for å høre om han visste noe.. 

"Hei Chaz" sa du når han tok telefonen, og du prøvde å høres litt blid ut. "Hei dn, jeg savner deg" sa han og du kunne høre på stemmen hans at han smilte. "Jeg savner deg og" sa du litt trist. "Er du opptatt?" spurte du litt trist. "Ehm, nei ikke egentlig.. Sitter bare å chiller med Justin og Ryan" svarte han tilbake. Du kunne høre på stemmen hans at han var litt mer bekymret nå. Og ja, Chaz og Ryan var med Justin på tour. "Tror du at du kan gå et annet sted? Jeg må snakke med deg" sa du og satt og bet på neglene dine. Du var veldig nervøs for å høre det Chaz hadde å si. "Ja, selvfølgelig, bare vent litt" sa han og du hørte at han bevegde seg. "Sånn" sa han etter en stund. Nå hadde klumpen i halsen din kommet. "Nei, du skjønner.." sa du og snufset litt. "Dn, går det bra?" spurte han deg bekymret. "Nei ikke egentlig" sa du gråtkvalt. "Du, fortell meg" svarte han deg litt trist. "Jeg leste på kjendissnytt, og der stod det at Justin og Selena hadde flørtet litt på stranden, at de hadde holdt hender ogsånt. Vet du noe om det?" spurte du han nervøst, mens du snufset litt. "Hæ? Hva prater du om nå?" spurte han deg forvirret. "Jeg leste det der.. Har du merket noe anderledes med Justin?" spurte du han. "Jeg har sett at Selena har vært innporsliten på han, men jeg trodde ikke at han var flørtete tilbake. Men kanskje det er noe jeg ikke har fått med meg" sa han og du merket at hjertet ditt knuste i tusen biter. "Dn, jeg skal gå å prate med han. Jeg ringer deg opp igjen snart" sa han og la på. Ja, da måtte du bare sitte her å vente på at han ringte deg da. 

Justin sitt POV: 

Chaz fikk en telefon, og det var Dn. Han snakket litt med henne, også gikk han ut for å snakke. Jeg var kjempe nysgjerrig på å vite hva de skulle snakke om, men jeg kunne ikke snoke. Chaz kom tilbake etter noen minutter og det så ut som om han var ganske så lei seg. "Justin, kan jeg snakke med deg?" spurte han. Jeg nikket og fulgte med han inn på rommet. "Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette" begynte han og svelget en stor klump. "Spytt ut buddy, hva er det?" sa jeg litt utolmodig. "Har du noe på gang med Selena?" spurte han meg og så meg dypt inn i øynene. "Ehm, nei hvorfor sier du det?" sa jeg å så vekk.. Jeg hater å lyve for folk jeg er glad i. Men jeg kunne virkelig ikke si noe til han. "Jeg ser at du lyver Justin" sa han alvorlig. "Okey, vi har flørtet litt.. Men det er bare fordi jeg savner dn sånn" sa jeg og så uskyldig på han. "Seriøst Justin? Hvordan kan du gjøre dette mot dn?" Spurte han og nå hevet han stemmen sin. "Hvordan i helvete kan du gjøre dette mot dn? Hun elsker deg for faen" sa han og nesten skrek meg opp i trynet. "Hva skal jeg gjøre da? For det første var det Selena, som begynte å flørte med meg!" skrek jeg tilbake. "So? Du har dame, som sitter hjemme og gråter nå, fordi hun har lest på kjendissnytt at du og Selena har holdt henner og flørta, vær så snill å si at dere ikke har kysset" sa han litt roligere tilbake, men jeg kunne fortsatt se at han var forbanna. Kanskje ikke så rart når dn er en av hans beste venner. "nei, vi har ikke kysset" sa jeg og så ned, nå hadde jeg dårlig samvittighet. Jeg måtte ringe dn. "jeg må ringe dn, hvis det virkelig er sant som du sier, så må jeg forklare meg" sa jeg til han og reiste meg opp. "Jeg tror ikke det er så lurt" sa Chaz og så på meg. "Hvorfor ikke det?" spurte jeg dumt tilbake. "For det første, så kommer hun ikke til å ta telefonen, fordi hun er såret. For det andre, hvordan i helvete skal du forklare deg, du har jo faktisk holdt hender og flørtet med Selena mens du har vært sammen med dn?" sa han. Han hadde faktisk rett i det han sa. Hvordan skulle jeg få dn til å tilgi meg igjen? 

Tror dere Justin kommer på en unnskylding/forklaring? 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 34:




Justin skulle være borte i 6 måneder, og du kunne ikke stoppe det. Du måtte komme på noe.. Noe veldig smart, men hva?

Ringeklokken din ringte, ja, du skulle på skolen. Du hadde nesten ikke sovet noe i hele natt, fordi du satt å tenkte på hva du skulle gjøre med at Justin skulle på tour. Men du hadde fortsatt ikke kommet opp med noen løsning. Eller det var en, men den kom du aldri til å få lov til. Du dro deg opp av sengen og inn på badet, og gjorde det jenter ellers pleier å gjøre der. Når du var ferdig gikk du inn i walk-in closet ditt, og fant noe fint å ha på deg. Siden det var rundt Juletider, så var det litt kaldt ute, så du tok på deg dette:

 

Alt

Du gikk tilbake på badet og sminket deg, og krøllet håret før du gikk ned og der satt Pattie med et stort smil om munnen. "God morgen" sa du trøtt og satte deg ned ovenfor henne. "God morgen ja. Hva vil du ha til frokost?" spurte hun deg. "ehm, bare lag noe du? Hvor er Justin forresten?" spurte du henne. "han sover fortsatt, kanskje du burde vekke han?" spurte hun deg og smilte før hun gikk bort til kjøleskapet og åpnet det. Du reiste deg opp og gikk opp til rommet til Justin. Du gikk forsiktig inn og satte deg ned på senga hans. Du bøyde deg ned og kysset han mykt på leppene. Han åpnet opp øynene sine og smilte til deg. "God morgen, babe" sa du og smilte. "God morgen søta" sa han med en utrolig sexy morgenstemmen hans. Og seriøst, han hadde verdens mest sexy morgenstemme. Du bøyde deg ned atter en gang å kysset han på munnen. "Du må stå opp, skolen vetduu" sa du og smilte. "Ja, greit" sa han. Du skulle akkurat til å reise deg, før Justin dro deg ned over han. "Men først, ett kyss til" sa han og smilte søtt. Okey, nå skulle du spille hard to get. "Nei, du får ingenting av meg, sa du og reiste deg litt opp. Han lagde furteleppe, også fikk han et ondskapsfullt smil over leppene sine. Ånei, han skulle kile deg. Men før du visste ordet av det, lå du under han, og han begynte å smile. "Neeeei" hylte du over hele huset. En overrassket Even kom trøtt inn på rommet til Justin. "Hva skjer her aa?" spurte han trøtt. Du bare lo fordi Justin bare fortsatte å kile deg. Men stoppet etterhvert, og du kunne endelig puste igjen. "Hun ville ikke kysse meg, så jeg tok hevn" sa Justin og smilte uskyldig. "Du får et kyss hvis du blir ferdig ordna på 10 minutter, for nå skal jeg ned å spise frokost" sa du og reiste deg opp. Justin klaska deg på rompa idet du skulle gå. Du snudde deg og ga han et forvirret blikk, og han bare smilte uskyldig. Btw, Even hadde gått for lenge siden, han gadd vell ikke høre på kliss klasset til deg og Justin. "Hva var det godt for?" spurte du han. "Ikke min skyld at du er så deilig" sa han og smilte stort. Du bare ristet på hodet, før du snudde på helene og gikk ned. 

"Hvorfor brukte du så lang tid?" spurte Pattie når du kom ned. "Nei, Justin ville ikke stå opp" sa du og flirte. "Du elsker han virkelig, gjør du ikke?" spurte hun deg og smilte søtt til deg. "Ja, jeg gjør det" sa du og smilte stort. "Jeg ser deg på både deg og Justin, det er som om dere er lagd for hverandre. Vet at det kan være litt rart at jeg er sammen med faren din, eller ja.. Du skjønner hva vi er.." sa hun og tok en liten pause. "Vet du hva? Vi driter i disse reglene" sa hun og tok ned reglene som du og Justin hadde fått tildelt, og rev den i stykker. "Takk Pattie, og ja.. Jeg elsker han virkelig. Jeg kunne ikke tenkt meg noen annen kjæreste enn han. Og du har faktisk blitt som en mor for meg. Trist at dere skal være borte så lenge som det dere skal" sa du og så trist ned i bordet. "Jeg vet det vennen, men vi kommer jo tilbake da" sa hun og smilte. Du bare nikket og begynte å spise av maten du hadde fått. Justin kom rundt svingen og smilte stort til deg. "Hva har skjedd med reglene våre?" spurte Justin og så forvirret bort på deg, og så bort på Pattie. "Pattie rev den i stykker. Så vi har ikke regler lenger" sa du og smilte til han. "Så det betyr at jeg kan gjøre dette?" sa han og kysset deg mykt og lidenskapelig på munnen. "mhm" svarte du og bet deg svakt i leppa. "Aww, dere er så søte sammen" sa Pattie og smilte før hun forsvant ut av kjøkkenet. 

"Mente du det du sa om meg?" spurte Justin, og satte seg ned ved siden av deg, med sin egen tallerken med mat på. "Hørte du det?" spurte du og så rart på han. "Mhm" sa han og la hånda si på låret ditt. "Ja, jeg mente det Justin. Jeg elsker deg, og jeg kunne ikke bedt om en bedre kjæreste enn deg" sa du og så han dypt inn i øynene. "Jeg elsker deg også, jentami. Du er det beste jeg har" sa han og kysset deg mykt på munnen. "Men nå må vi komme oss avgårde til skolen" sa han og reiste seg opp. Det samme gjorde du og Even kom også ned, og dere kjørte sammen til skolen....

*1 måned senere* (beklager for hoppingen, men skjer ingenting mellom der)

Du satt alene på rommet ditt. Justin hadde vært borte fra deg i 3 uker, og du savnet han noe helt sinnsykt. Du tok opp Iphonen din og sendte en melding til Justin. "Jeg savner deg guttenmin <3" skrev du og trykket på send. Etter noen minutter plinget det inn en melding "Jeg savner deg også, noe helt sykt. Skype?<3" fikk du tilbake. Du logget deg inn på skype, og med en gang ringte Justin deg. Der så du den nydelige gutten din. Nå savnet du han bare enda mer.

"hei guttenmin" sa du og smilte. "Hei søta, jeg savner deg" sa han og lagde lei seg fjes. "Ja, jeg også kjekken" sa du og smilte litt skjevt. Nå som du så han, savnet du han bare enda mer. Og du savnet at han holdt rundt deg, lukten av han, og ja.. Alt! Dere snakket en stund, før han måtte gå, og du satt der igjen alene. Du la deg forsiktig ned i sengen, og tårene begynte å renne. Det banket på døren. "Kom inn" sa du gråtkvalt. Og inn kom Even. "dn, hva er det for noe?" spurte han deg bekymret. "Ingenting" sa du og snudde deg rundt sånn at du lå med ryggen til han. Han satte seg ned på senga de, og begynte å stryke deg på ryggen. "Dn, du kan fortelle meg det, jeg ser jo at det er noe" sa han forsiktig. Du snudde deg mot han og så han inn i øynene. "Det er bare det at jeg savner Justin sånn" sa du og flere tårer begynte å renne ned fra øynene dine. "Jeg vet det dn.. Skjønner deg veldig godt" sa han og dro deg inn i en klem. Det var akkurat det du trengte nå. En klem. 

"La oss gå inn på kjendisnytt, for å følge med på hva Justin gjør" sa Even og smilte stort. Du nikket, og fant fram maccen din, før du gikk inn på siden. Du bladde litt nedover, og der fant du en nyhetsartikkel om Justin. Men det var ikke akkurat det du håpet på å lese. "Justin Bieber og Selena Gomez, sammen igjen?" Stod det som overskrift. Du gikk inn på artikkelen og leste videre. 

"Justin Bieber og Selena Gomez ble idag sett sammen på stranden i Miami. Mange kilder har fortalt oss at de koste seg veldig sammen, de holdt til og med hender. Og det så faktisk ut som om de var kjærester. Er det over med Justin Bieber og *DN og Ditt etternavn*? 

Også stod det noe mer. Du kjente at bare flere tårer rant nedover kinnene dine. Du var såret. At Justin kunne gjøre noe som dette her, mens han var sammen med deg? Og bare for en halvtime siden satt han og sa at han savnet deg osv? Du kunne virkelig ikke tro det. 

Mer? Hva skjer mellom dn og Justin nå? 

- Heidi (gjesteblogger)

 

You are my everything, del 33:




Du låste deg inn, men når du og Justin kom inn, var det noen andre hjemme. Faen, nå var alt ødelagt.... 

"Ehm, hei pappa! Hva gjør du hjemme nå?" spurte du og så på han. "Nei, jeg bestemte meg for å jobbe hjemme idag, så jeg har vært hjemme i hele dag jeg" svarte han og smilte til deg. Du så på Justin, og han var like skuffet som det du var. Men tror kanskje han hadde gledet seg litt mer enn deg, ettersom han er ganske så frustrert. Det hadde du merket! Dere gikk opp på rommet ditt, og satte dere ned i senga. "Hva skal vi gjøre nå da? Som pappa er hjemme mener jeg" spurte du og så litt trist på Justin. "Hmm.." sa han og lagde det rareste tenkefjeset. Du braste ut i latter. "Hva?" spurte Justin. Du fortsatte å le, og når du hadde roet deg, begynte du å fortelle det til han. "Du fikk bare et sånn utrolig rart uttrykk i annsiktet ditt" sa du og la på en liten latter, fordi du så for deg fjeset hans igjen. "Det er ikke fint å le av kjæresten din" sa Justin og satte seg oppå deg og begynte å kile deg. "Justin... Sluuuutt" fikk du fram mellom latterhikstene dine. "På en betingelse" sa han og stoppet litt opp. "Hva da?" spurte du andpusten. "At du blir hos meg for alltid" sa han og så intenst på deg. "Alltid gutten min. Du er det beste som har hendt meg, jeg er så glad for at jeg tilga deg" sa du og kysset han mykt på kinnet. "Du bomma" sa han. "Bomma?" spurte du og så rart på han. "Jaa.. Du bomma på munnen min" sa han og smilte søtt. Du ristet oppgitt på hodet og kysset han mykt på leppene hans. Du kunne virkelig kysse den gutten hele dagen, han hadde verdens beste og mykeste lepper. 

"Men, Justin! Hva skal vi gjøre? Vi får jo egentlig ikke lov til å være sammen, sånn på samme rom.." sa du og så på han. "Hva kan de si om jeg gjør dette?" sa han og la seg over deg på nytt og kysset deg mykt. Kyssene deres ble heftigere, og tilslutt lå dere der å klinte. Du kjente på hele Justin at han ville gå lenger, for han begynte å beføle deg nedover kroppen. "Justin" mumlet du gjennom kyssene han ga deg. "Hva?" sa han og slikket seg rundt leppene. Herregud å sexy han ble akkurat da. "Vi kan ikke gjøre det når pappa er hjemme" sa du og så dypt inn i øynene hans. Du så at hele Justin ble litt lei seg, på en måte. Men du trodde at han skjønte det han også. "La oss ta en tur til byen, jeg kjøper alt, og bærer posene dine, og du kan bare gå rundt og plukke ut ting" sa Justin og smilte stort til deg. "JA!" svarte du høyt. "Men, hvis du skal betale alt, så får jeg så dårlig samvittighet.. Vil ikke at du skal bruke opp alle pengene dine på meg" sa du og så litt trist ned. Justin tok fingeren sin under haka de sånn at du så opp på han. "Jentami, har du sett kontoen min? Jeg har nok av penger, dessuten liker jeg å skjemme deg bort" sa han og smilte. 

Så dere bestemte dere for å dra en tur til byen, og du fant masse du ville ha. Etter en lang stund, og Justin stod med kanskje 20 poser i hendene, bestemte dere for å avlsutte, og dere satt dere ned på en café og bestilte noe å spise. "Du, det er noe jeg må fortelle deg" sa Justin og så litt trist ut.. "Hva er det Justin?" spurte du bekymret.. "Jeg vet at jeg egentlig har tatt en pause fra karrieren min, for å være med deg osv.. Men det har seg sånn at Scooter ringte meg igår. Og jeg må på turne neste måned" Sa han og så trist ned. "Justin, se på meg" sa du og Justin så opp igjen. "Hvor lenge blir du borte?" spurte du han. "6 måneder" sa han og så ned igjen. "6 måneder?" nermest ropte du ut. "Hvordan skal jeg klare meg uten deg i 6 måneder?" spurte du han. Han så opp på deg igjen, og denne gangen med tårer i øynene. "Jeg er lei for det jentami, men det er ingenting jeg kan gjøre" sa han gråtkvalt. Hva søren skulle du gjøre nå? Justin skulle være borte i 6 måneder, og du kunne ikke stoppe det. Du måtte komme på noe.. Noe veldig smart, men hva?

Mer? 

Gi meg tilbakemeldinger aa.. Og litt bedre kommentarer enn "meeer" osv.

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 32:




"Nei, bare en jeg ble kjent med for en uke siden" sa du og smilte. Han bare nikket.

*1 måned senere*
Alt mellom deg og Justin hadde vært helt fantastisk. Du trodde virkelig ikke at dere to kom til å bli sammen igjen, men der tok du rimelig feil. Et kort oppsummering av den siste måneden, var at du faktisk hadde blitt med på cheerleader laget på skolen deres, og du digget det. Og ellers var det bare det vanlige som skjedde, være med Justin, og noen ganger Ryan, Chaz og Even. Men siden du og Justin, eller faren din og Pattie hadde flyttet sammen, så fikk du være med Justin hele tiden, bortsettfra når du var på trening da.
Det som også var veldig teit, var at faren din og Pattie hadde laget regler for deg og Justin, siden dere bodde under samme tak. Og den hang på kjøleskapet og så sånn ut:
1: ingen soving i hverandres senger
2: dere må begge klare å holde dere fra hverandre minst 1 gang i uka.
3: ingen kyssing og kosing foran oss.

Og ja, det var vel det. Utrolig teite regler synes nå du. Men jo, det som skjedde akkurat nå, var det at du satt i engelsk timen, ved siden av Justin selvfølgelig. Og bare sånn at det er sagt, så går Justin på skole sammen med deg, fordi han har tatt en liten pause fra karrieren hans, for å være mer sammen med deg. Noe du synes var utrolig søtt!
Dere satt altså i engelsktimen, egentlig følgte du ikke med, siden du var så opptatt av å se på Justin, som bare satt der ved siden av deg og følgte med. Du så deg rundt, og Chaz og Ryan følgte også med. Du tittet bort på Even og han snudde seg mot deg. Du lagre en rar grimase til han, og han braste ut i latter.
"Mr *ditt etternavn*, kan jeg spørre deg om hva du ler av?" spurte læreren vår mr parson han om. "Ehm.." Sa Even og tittet bort på deg. Det gjorde at læreren også tittet på deg, og ga deg et nokså skummelt blikk. "Rektors kontor, begge to" sa læreren igjen, og du og Even reiste dere opp og gikk ut av klasserommet. Når dere kom ut dit braste dere begge to ut i latter, men du selv passet på å holde nivået på latteren din litt lav sånn at du ikke skulle komme i mer trøbbel.
Du gikk sakte men sikkert over skolegården etter å ha kommet ut av rektors kontor. I det fjerne så du Justin stå ved bilen sin og vente på deg. Han var så søt, og ting mellom dere var så mye bedre enn før. "Hei kjekken" sa du og smilte når du kom bort til han. "Hei kjæresten min" svarte han tilbake, og ga deg et mykt og deilig kyss på leppene. "Hvordan gikk det hos rektor?" Spurte han når han hadde trukket seg fra deg. "Nei, det var ikke stort, vi slapp unna med en advarsel, så lenge vi ikke forstyrret noen av timene igjen" sa du og la på en liten latter. Du heitte deg forsiktig opp på tå og kysset Justin lidenskapelig. "Jeg har savnet de leppene i hele dag" sa Justin og kysset deg igjen. "Jeg har savnet hele deg" svarte du tilbake og strøk han forsiktig nedover magen. "Du vet, vi er alene hjemme idag" la du fort til. Ja du hadde ikke hatt sex med Justin siden dere ble sammen igjen. Men du følte deg klar, og nå som dere først hadde kjangsen måtte dere bruke den. Du så at Justin sitt smil ble større og større, og han fortet seg å sette seg inn i bilen. Nå ventet han bare på at du skulle sette deg inn. "Vent!! Jeg må si til Even at han skal stikke til Chaz ellernoe" sa du og hoppet ut av bilen igjen. Du løp bort til han. "Even, kan du vær så snill å dra til Chaz idag?" Spurte du han og la på det søte smilet ditt. "Hva er det du skal a? Ha sex med typen din?" Svarte han tilbake og la på en liten latter. "Ja, det er akkurat det vi skal" sa du og smilte. "Så det hadde vært fint om du holdt deg unna en stund" la du fort til og snudde på helen og gikk tilbake til bilen til Justin.
"Sånn, fikset" smilte du stolt. "Flink du er jentami" svarte Justin og kysset deg på kinnet. Han begynte å kjøre, og straks kjente du en varm hånd på låret ditt. Du la hånden din over, og begynte å stryke han på hånda. Han så bort på deg og smilte. Du smilte tilbake, og han så bort på veien igjen.
Dere kom dere hjem, og gikk ut av bilen og mot huset. Du låste deg inn, men når du og Justin kom inn, var det noen andre hjemme. Faen, nå var alt ødelagt....

Hvem tror dere er hjemme?

Beklager for at det ikke har kommet noen deler på lang tid, men jeg har hatt så utrolig mye å gjøre, også har jeg ikke funnet laderen til pc'en min før nå... Men jeg skal bli så mye bedre, og har tenkt på at jeg kanskje skal avslutte historien min snart! Så vær så snill, kommenter litt mer for meg!! :) hadde vært koselig!

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 31:




Så du kunne trygt si at du hadde en del å tenke over før dere flyttet sammen.. 

*En uke senere* 

Du hadde brukt lang tid på å tenke, og nå var Justin og Pattie også inni samme hus som dere. De hadde bestemt seg for å bo i huset til Pattie og Justin. Så du hadde fått ditt eget rom rett ved siden av Justin sitt. Du hadde bestemt deg for å tilgi Justin. Tenk at du hadde klart deg så lenge uten han. Dere hadde også begynt på skolen igjen, og det var jo helt greit. "Justin, kan jeg snakke med deg?" spurte du når du kom ned trappen. Justin snudde seg mot deg og nikket. Han kom mot deg, og dere gikk opp på rommet ditt. "Hva lurte du på?" spurte Justin. "Jo, jeg har tenkt en del på problemene våre. Og jeg gir deg en kjangse til, men det er den eneste kjangsen du får!" sa du, og du så at hele Justin lyste opp, før han overfalt deg i en klem, og senere et godt og mykt kyss på leppene dine. "Jeg har savnet deg så mye dn" hvisket han i øret ditt. "Jeg har savnet deg også Justin" sa du og kysset han på munnen. 

Det var litt rart at du ikke hadde hørt noen ting fra Benjamin. Så du satt og tenkte på det, og merket egentlig ikke at Justin satt sammen med deg der. Pluttselig ringte telefonen din, og det var et ukjent nummer. "Hallo, det er dn" sa du spørrende. "hei dn, det er Benjamin" svarte han glad. Snakker om sola, tenkte du. "Åja, hei" sa du glad tilbake. "Jeg bare lurte på om du ville være med å finne på noe" spurte han deg. "Beklager, jeg kan ikke idag" svarte du. "Åja, hvorfor ikke?" spurte han igjen. "Fordi jeg er med kjæresten min" sa du og smilte til Justin. Hele han lyste opp når du sa det. "Åja.. jeg skjønner" sa Benjamin litt trist og la på. Du bare stirret rart på telefonen din, og la den fra deg. "Hvem var det?" spurte Justin. "Nei, bare en jeg ble kjent med for en uke siden" sa du og smilte. Han bare nikket. 

Mer?

Unnskyld for kort og kjedelig del, men var alt jeg rakk. Må øve til eksamen! Kommer muligens en del til litt senere ikveld.

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 30:




"Ja, det var koselig å treffe deg dn, kanskje vi sees igjen snart" sa han og åpnet armene sine, som et tegn på at du skulle gå inn i de. Du ga han en forsiktig klem og gikk ut døren og lukket den etter deg... 

Du hadde ikke klart å sove i det hele tatt inatt. For du tenkte bare på hvordan Benjamin var mot deg, altså måten han oppførte seg på når han var rundt deg. Selv om du bare hadde vært med han en dag, så merket du det. Imorgen skulle du tilbake på skolen, så det betydde at Justin og de andre kom hjem idag. Du gruet deg til hva som kom til å skje når du møtte han. Du savnet han noe helt sinsykt. Men det var bare noe med det han gjorde som gjorde deg usikker. Det du ikke helt skjønte var forklaringen han ga deg. Du hadde gått igjennom samtalen deres flere ganger i hodet, og det gikk bare ikke opp for deg, hvordan han egentlig kunne komme på en så dårlig unnskyldning.. Du ble dratt ut av tankene dine da faren din ropte på deg. Du hadde prøvd å unngå å snakke med dem om deg og Justin i en lang tid nå.. Og med dem så mente du faren din og Pattie. Virket som om de på en måte hadde flyttet sammen, eller hva du skulle si. "Kom ned med en gang" ropte faren din. Du reiste deg opp fra senga, dro på deg en pysjbukse og subbet ned. 

Når du kom ned satt både Pattie, faren din og Justin i sofaen. Du møtte blikket til Justin, og du smeltet av øynene hans. Alt du ville var å kaste deg i armene hans og tilgi han, men istedenfor satte du deg på en stol, langt borte fra Justin. "Ja, hva var det som hastet så veldig?" spurte du litt frekt, og med en trøtt morgenstemme. Du visste at Justin synes morgenstemmen din var sexy, så du gløttet forsiktig bort på han, og da så du at han så på deg. Du bare fniste litt for deg selv, og så bort på faren din igjen. "Nei, jentami og Justin. Det har seg sånn at jeg og Pattie har tenkt på å flytte sammen. Så.." "HVA?" avbrøt du han. Faren din og Pattie så forskrekket bort på deg. "La meg snakke ferdig" sa faren din i en streng tone. Du bare nikket. "Så som jeg sa, vi er ikke helt sikre på hvilket hus vi skal velge, eller om vi bare skal kjøpe et helt nytt. Men nå vet dere det, og jeg håper dere godtar det også" sa han og så først på deg og så bort på Justin. Du så også bort på Justin, og han ga deg et blikk og mimte med leppene sine. "kan vi snakke" mimte han. Du nikket og gikk opp på rommet ditt. Justin kom like etterpå. 

"dn, jeg vet at det jeg gjorde var teit. Men du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg" begynte han. "Jeg har savnet deg også Justin" sa du lavt, men høyt nok til at han hørte det. Hele han lyste opp. "Så det betyr at du tilgir meg?" spurte han glad og satte seg ved siden av deg i senga. "jeg vet ikke Justin, alt har bare vært så vanskelig nå i det siste. Jeg tror jeg fortsatt trenger litt tid til å tenke" svarte du tilbake. Du så at han ble litt skuffet, men du håpet at han forstod. "Jeg skjønner" sa han og så ned. "Og nå som vi skal flytte sammen, så må vi hvertfall finne ut hva som skjer mellom oss, osv" sa du og så alvorlig på han. "Egentlig, så er det du som må finne ut av ting. For jeg vet fortsatt hva jeg vil" sa han og så deg dypt inn i øynene. Alt du ville var å tilgi han. Men for det første visste Even om hva som hadde skjedd mellom dere, og for det andre, så kom han aldri til å godta at dere ble sammen igjen. Så du kunne trygt si at du hadde en del å tenke over før dere flyttet sammen.. 

Hva tror dere dn bestemmer seg for? 

10 + kommentarer

Kommenter masse! Er så hyggelig når dere gjør det!

Beklager så mye for utrolig lite blogging, men jeg har vært veldig opptatt de siste dagene, og imorgen skal jeg muligens inn til Oslo. Så jeg får bare prøve å blogge fra mobilen mens jeg sitter på toget ellernoe. Men jeg lover dere at jeg skal bli flinkere, så stay tuned! 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 29:




Dn måtte få gjøre som hun selv ville, jeg skjønner hun utrolig godt, det jeg "gjorde" var galt, og det finnes egentlig ingen unnskylding for det. Men jeg håper innerst i hjertet mitt at hun tilgir meg en dag.

*Hjemme hos Dn*

"Ahh, endelig hjemme" ropte du inn i huset når du kom inn. Faren din kom til syne i gangen når du holdte på å ta av deg skoene. "Hei, jentami! Så godt det er å se deg" sa han glad og ga deg en klem. "Hei pappa, jeg har savnet deg" sa du og klemte ekstra godt rundt han. Rundt hjørnet kom Pattie også. "Neimen, hei dn" sa hun og ga deg en klem. "Hei Pattie" sa du og smilte. "Hvor er alle de andre hen?" spurte Pattie. "Nei, de er på Bahamas fortsatt. Jeg er den eneste som er hjemme" svarte du litt kort og kanskje litt frekt, før du presset deg forbi dem og opp på rommet ditt, før de fikk spurt deg om hva som hadde skjedd. Du la deg ned i senga de, gud som du hadde savnet den senga. Den var jo himmelsk! Men tilbake til saken. Du ville altså ikke at Pattie og faren din skulle finne ut av hva som hadde skjedd mellom deg og Justin. Egentlig hadde du ikke tenkt så mye på det. Selv om du savnet han noe helt sinssykt, så var det liksom noe annet som stod i veien for deg. Ikke visste du hva. Men det du visste var at det var godt å være hjemme igjen. Du lukket øynene dine forsiktig, og vips så var du i drømmeland. 

Neste dag våknet du ganske så tidlig, og det var også et par dager igjen av høstferien din. Så du bestemte deg for å ta deg en joggetur, bare for å klarne hodet litt. Du jogget rundt i omtrent en time, før du jogget tilbake til huset deres og dusjet og gjorde det en jente som regel gjør på badet. 

Du tok opp telefonen din og gikk igjennom kontaktlisten din, for å se om det var noen du kunne finne på noe med. Siden verken, Even, Chaz eller Ryan var her, så måtte du prøve å finne noen andre. Men du kom fort på at du egentlig ikke kjente så mange andre her, så det du bestemte deg for var å dra en tur til senteret for å se om du fant noe fint. Du kom fram til senteret og så deg litt rundt omkring, og fant faktisk ganske så mye fint! Men du savnet en av guttene som kunne holde deg med selskap. Og du savnet Justin. Pluttselig dunker du borti noen og alle posene dine faller over alt. "Oi, Unnskyld, det var ikke meningen i det hele tatt" sa en gutt som var omtrent på din alder. "Ehm, det går fint" sa du og begynte å plukke opp tingene dine. Gutten kom fort bort til deg og begynte å hjelpe deg. "La meg gjøre det godt igjen" sa han og møtte øynene dine. Han hadde vakre øyne, det kunne du si. "Neida, det går helt fint" smilte du og så vekk. "Nei, spis lunsj med meg, så kan vi bli litt bedre kjent samtidig. Jeg har nettopp flyttet hit" sa han og smilte til deg. "Okei, jeg er dn" sa du og rakte fram hånden din. "Benjamin" smilte han høflig tilbake og tok hånden din. Dere gikk bort til nermeste resturang og satte dere ned på et bord. 

"Så, hva vil du ha?" spurte han deg og smilte søtt. "Ehm, jeg tar en cæsarsalat og en cola" sa du og smilte tilbake. Han forsvant bort til disken og bestilte før han kom tilbake og satte seg ned ovenfor deg. "Så, hva er det du holder på med på fritiden?" spurte han deg. "Ikke så mye egentlig, det går for det meste i skole og venner. Gikk på dans der hvor jeg bodde før, men har liksom ikke funnet noen steder som de holder på med det her" svarte du og smilte igjen. Han smilte tilbake, og han hadde faktisk ganske så søtt smil. "Duda?" spurte du han. "Jeg danser faktisk jeg også, også skal jeg jo starte på ny skole her nede etter ferien, siden vi nettopp har flyttet hit" sa han og virket glad. Du lurte på hvorfor han var så glad, men du gadd ikke spørre han. "Så kult at du danser du også" sa du og smilte stort. "Hvilken skole skal du starte på forresten?" la du fort til. "jeg begynner på *random skole*" sa han og så deg dypt inn i øynene. "Åja, så kult. Der går jeg også" sa du og brøt blikket. For det begynte egentlig å bli veldig kleint. 

Dere snakket sammen en stund til før maten deres kom, og dere spiste og koste dere masse. Han fikk deg faktisk til å ikke tenke så mye på Justin. Og nå hadde du jo faktisk noen å være med, siden alle de andre fortsatt var i Bahamas. "Ey, jeg er alene hjemme. Du har ikke lyst til å joine da? Er så kjedelig der alene. Og du virker som en veldig søt jente" spurte han deg og smilte. "Jo, det kan jeg godt. Jeg skal bare ringe pappa å si ifra at jeg ikke kommer hjem med det samme" sa du og reiste deg opp for å ringe til faren din. Du ringte han og han sa det var helt greit. Du gikk tilbake til Benjamin og satte deg ned igjen. "Det var greit" sa du. "Flott, skal vi gå da?" spurte han deg. Du nikket og tok på deg jakken din før du reiste deg opp og begynte å samle sammen posene dine. Faktisk så var det ganske mange poser du hadde når du tenkte deg om. Rart at du hadde så mye penger igjen når du hadde vært på ferie, men jaja. Det gjør ingenting. "Her, la meg hjelpe deg" sa han og tok noen av posene dine. "Takk" sa du og smilte søtt til han. 

Dere kom fram til Benjamin sitt hus, og det så faktisk ikke så ille ut, ikke på utsiden hvertfall. 


Huset, Imagine hvordan det ser ut inni. 

"Wow, fint hus" sa du og glodde opp på det. Dere gikk inn og du fikk lagt fra deg alle posene dine og veska de på en stol i gangen. Dere satte dere ned i stua og du så deg rundt omkring. "Så, vil du se på en film ellernoe?" spurte han deg. "Ja, det kan vi" sa du og smilte til han. "Hvilken film vil du se?" spurte han deg igjen. "Ehm.. Bare velg en du" svarte du tilbake. Når filmen hadde startet merket du at det var en skrekk film, noe du hatet. Det så ut som om Benjamin merket dette. "Liker du ikke skrekkfilm?" spurte han. Du bare ristet på hodet, og tok et teppe rundt deg. Dere ble sittende å se på filmen og når den var ferdig var det ganske sent. "Nei, jeg får vel komme meg hjemover" sa du og reiste deg opp fra sofaen. "Vil du at jeg skal kjøre deg?" spurte han. "Neida, det går fint, jeg kan ta taxi jeg" sa du og smilte. Du ville ikke at han skulle vite hvor du bodde, hvertfall ikke enda. "Okei, jeg ringer og bestiller til deg jeg" sa han og tok fram telefonen sin. Når han var ferdig snudde han seg mot deg og smilte. "Kan jeg få nummeret ditt?" spurte han og rakte deg mobilen hans. Du tastet inn nummeret ditt, og hørte tuting utenfor. "Det er nok taxien min" sa du og smilte. "Ja, det var koselig å treffe deg dn, kanskje vi sees igjen snart" sa han og åpnet armene sine, som et tegn på at du skulle gå inn i de. Du ga han en forsiktig klem og gikk ut døren og lukket den etter deg... 

Er dette en ny flørt? Har dn kommet seg over Justin allerede? Hva tror dere skjer videre?

6+ kommentarer

 

Beklager for sen og kjedelig del. Men er så opptatt disse dagene. Og bare så jeg sier ifra, tror ikke det kommer noen del imorgen, for jeg skal først på jobb, også skal jeg feire bursdagen min. Kan hende det kommer en kort del litt sent på kvelden. Men det får jeg se på! Og vær så snill og kommenter noe annet enn "meer" osv. Det er kjedelig.. 

- Heidi (gjesteblogger) 

You are my everything, del 28:




Beklager så mye for at det ikke har kommet noen del før nå! Men har vært så opptatt idag, har bursdag snart, og mye og ordne til det siden jeg må hjelpe mamma såpass mye siden hun har brekt armen! Men her kommer hvertfall en del, så LOVER jeg at jeg skal bli bedre!

"Si noe da dn." sa han gråtkvalt. "Jeg.." begynte du. Justin så kjempespent opp på deg. 

"Jeg har veldig lyst til å tilgi deg, men.." startet du før Justin avbrøt deg. "men hva?" sa han fort og lyste opp. "Men, det du gjorde var feil. Uansett om du trodde det var meg eller ikke. Du kysset en annen jente, eller rettere sagt klinte med en annen jente mens du var sammen med meg. Utroskap er noe jeg ikke takler i det hele tatt. Jeg trodde du var anderledes enn andre gutter, men du har bevist at du er akkurat som alle andre" sa du og du kjente flere tårer renne nedover kinnet ditt. Dettte var tungt for deg å si. Alt du ville nå var å dra hjem og bare ligge i din egen seng, og skjemme deg sikkelig bort. Uten å tenke på gutte problemer eller noe som helst annet. Du elsket Justin, det var ikke det. Men du trengte bare litt tid å tenke på. "Så det du mener er at det er fullstendig over for oss`?" spurte Justin deg. "Nei Justin. Jeg bare trenger tid til å tenke. Så det jeg gjør er at jeg drar hjem, og tenker over saker og ting. Også kommer jeg tilbake til deg når jeg er klar. Så du trenger ikke å ringe meg eller noe, og heller ikke komme på døra mi. Jeg kommer til deg når jeg er klar. Og det er ingen grunn til å mase før det" svarte du. Dette ville du ikke gjøre i det hele tatt.. Men det var noe du måtte følte du. 

*Neste dag*

Justin sitt POV:

Det dn sa til meg igår, var noe av det tyngste jeg hadde hørt. Tenk å høre det av jenta du elsker. Men hun sa at det fremdeles var håp for oss. Noe jeg håper inderlig på. Chaz hadde vært veldig oppmerksom på hva som skjedde mellom meg og dn, men han hadde fortsatt ikke funnet ut av det. Kanskje jeg burde fortelle han det? Han er jo tross alt bestevennen til både meg og dn. Så han har rett til å vite det. Det var sykt kjipt at dette skulle skje på ferien vår, hvor jeg og dn liksom skulle ha tid for oss selv. Men neida. selvfølgelig kom det noe i veien som måtte ødelegge. Jeg burde vist at Caitlin pønsket på noe, siden hun la sånn ann på meg. Det var faktisk ikke første gangen på denne ferien hun hadde gjort det. Jeg bare merket det ikke før jeg tenket over det i ettertid. 

Dn skulle dra idag. Jeg ville ikke at hun skulle dra i det hele tatt. Dette ødelegger resten av ferien for alle. For jeg kjenner meg selv, og jeg vet at jeg kommer til å være ekstremt deppa nå som dn ikke er her lenger. Det er hun som lyser opp dagen min, og nå som hun kanskje ikke lenger er min engang, så vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå for meg. Jeg er også ekstremt overrasket over at ingen paparazzier har klart å funnet oss enda. Men tilbake til saken. Dn måtte få gjøre som hun selv ville, jeg skjønner hun utrolig godt, det jeg "gjorde" var galt, og det finnes egentlig ingen unnskylding for det. Men jeg håper innerst i hjertet mitt at hun tilgir meg en dag.

Tror dere Dn tilgir Justin? Hva vil dere skal skje videre, og plis vær litt bedre til å kommentere da folkens :) trenger forslag. Litt tynt på kreativiteten akkurat nå!

5+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)


You are my everything, del 27:




Da fortsetter jeg med historien min! Si ifra hvis det er noe spesielt dere vil ha med videre! :)

Jeg fortsatte og stryke hun på ryggen, og etter en stund hadde hun sovnet. Jeg måtte finne ut hva som hadde skjedd! 

*dn* sitt POV: 

Du våknet dagen etter med en dundrende hodepine. Du merket godt at du hadde gråtet igår for å si det sånn! Så du tenkte at en dusj ville gjøre susen. Hvertfall litt. Du stod lenge i dusjen og bare drøyde det med å innse hvilke problemer du og Justin egentlig hadde. Når du tenkte deg om, så visste du ikke om dere fortsatt var sammen eller ikke. Det eneste du visste var at det var alt for lenge siden du hadde kjent leppene hans på dine, og de sterke armene hans rundt deg. Men når han gjorde som han gjorde, så måtte du tenke deg litt om. Du kunne ikke tilgi han enda. Du gikk ut av dusjen og surret et håndkle rundt deg før du gikk ut på rommet ditt igjen. Eller ditt og Justin sitt. Du skvatt da du kom ut, for der satt Justin på sengen med et trist blikk ned på beina sine. 

"Justin?" spurte du gråtkvalt. Han så fort opp og smilte skevt til deg, men du så på lang vei at det var falskt. "Ja.. Vi må snakke dn.." sa han og så fortsatt ikke på deg. Du sukket. Kanskje litt for høyt. For hodet til Justin reiste seg og øynene hans møtte dine. Alt du egentlig ville var å kaste deg over han og si at alt var bra, men det han hadde gjort var ikke snilt gjort! "Greit, snakk" sa du i en litt frekk tone. "Kan du bare la meg forklare hva som egentlig skjedde når du kom inn?" spurte han, og ga deg de søteste øynene du noen gang hadde sett. "Ja, fortell" sa du like care. Men egentlig var du kjempespent på hva han skulle si. "Nei, du skjønner at når du kom inn, så trodde jeg at det var deg jeg lå å klina med. For jeg lå og sov jeg.. Før jeg hørte at det kom noen inn på rommet mitt, eller vårt. Også kjente jeg noen som satt seg oppå meg, og da trodde jeg jo selvfølgelig det var deg. Så jeg åpnet ikke øynene mine, også kjente jeg noen lepper på mine, og jeg kysset tilbake. For jeg tror jeg var sånn halvveis i drømmeland og halvveis våken. Men jeg lover deg dn, det varte ikke lenge i det hele tatt" sa han og flere tårer hadde rent nedover kinnet hans mens han fortalte. Du synes så synd på han. Men du var fortsatt kjempesur. "Si noe da dn." sa han gråtkvalt. "Jeg.." begynte du. Justin så kjempespent opp på deg. 

Hva tror dere dn, svarer? 

Beklager for kort del. Men det er alt jeg rekker akkurat nå! Det kommer mer imorgen, lover! 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 26:




Jeg sa det var greit at de var kjærester. Men hva skal jeg gjøre nå? 

*DN* sitt POV:

Du satt fortsatt på stranden. Even hadde gått for en stund siden. Det begynte faktisk å bli litt kaldt. Men du ville ikke tilbake til leiligheten, du taklet ikke se Justin og Caitlin. Du som trodde at Caitlin var en kjempesøt jente. Men der tok du rimelig feil. Du måtte gå tilbake en eller annen gang, så du gjorde dette nå. Du gikk sakte opp mot leiligheten igjen. Du kjente at du fikk en større klump jo mer du nermet deg leiligheten. Men du måtte gå igjennom med dette. Du kom fram til døra, og tok et dypt trekk inn med frisk luft, før du åpnet døren og gikk inn. "Hallo?" hørte du stemmen til Justin rope. Åneii. Han hørte deg, og du savnet han kjempemye, men du kunne ikke tilgi han for det han hadde gjort. Justin kom gående ut i gangen. "Dn" sa han og så forskrekket på meg. Du bare smilte skjevt før du gikk forbi han og opp på rommet. Du la deg rett ned i sengen, og tårene begynte å renne. 

Etter en stund kjente du en hånd som strøyk deg opp og ned på ryggen. Du snudde deg, og der satt Chaz. "dn, hva har skjedd?" spurte han deg. Du bare ristet på hodet og la deg ned på puta igjen. Han fortsatte å stryke deg på ryggen, og øynene dine ble tyngre og tyngre. Tilslutt var du i drømme land. Og moren din kom fram. "Mamma?" spurte du. "Ja, vennen min.. Jeg er her" svarte hun og smilte til deg. "Jeg savner deg så mye" gråt du. "Åh, vennen min.. Ikke gråt, jeg savner deg også.. veldig mye!" svarte hun tilbake. Du fikk skjerpet deg litt, og nå rant det bare noen få tårer ned fra øynene dine. "Men, jentami.. Grunnen til at jeg er her, er for å si deg at Justin bryr seg veldig mye om deg. Han elsker deg dn.. Du må ikke la han gå, uansett hva" sa hun og smilte til deg. "Hva mener du med det? Han var utro mot meg mamma!" ropte du, men ikke for høyt. "Jeg vet det vennen min. Men hør på hva han har å si.. Jeg vet han har en logisk forklaring på dette" svarte hun deg. "Men jeg må gå. Jeg elsker deg" sa hun og forsvant. "Mamma? MAMMA!!" ropte du så høyt du kunne, men hun var borte. 

Chaz sitt POV:

Jeg hørte at dn løp raskt opp på rommet til henne og Justin. Jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd. For dn hadde vært borte i hele dag, etter shoppingturen, og Justin var ikke seg selv i det hele tatt. Jeg gikk opp til henne, og der lå hun og gråt. Ikke høyt, men jeg kunne se det, for brystet hennes bevegets jeg rakst fram og tilbake i en hulking. Jeg satte meg ned på sengen, og strøyk hun sakte opp og ned på ryggen. Hun snudde seg mot meg, og øynene hennes var rødsprengte, og fulle av tårer. "dn, hva har skjedd?" spurte jeg henne. Hun bare ristet på hodet og la seg ned på puta igjen. Jeg fortsatte og stryke hun på ryggen, og etter en stund hadde hun sovnet. Jeg måtte finne ut hva som hadde skjedd! 

Mer? Gi meg forslag, vær så snill!

6+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

Rikke (gjesteblogger).




Hahah! Føler meg så teit. Har liksom begynt på historie og er nødt og avslutte den etter en del fordi jeg rett og slett ikkje har tid:( men jeg slutter ikkje men jeg skal skrive i magine og skrive historie og lagre det som arkiv:) Høres det bra ut? Sorry visst noken har lest første del.

Sorry igjen!<3 Blitt masse styr med meg her.. Men jeg skal skrive imagine so fort jeg kan<3

You are my everything, del 25:




"Vet du hva, bare glem det.. Jeg trodde du var smartere enn dette" svarte du frekt og løp ut døra. Tårene bare fosset på, og du visste ikke hva du skulle gjøre... 

DU ante ikke hvor lenge du satt der, men det var hvertfall en stund.. Du ante virkelig ikke hva du skulle gjøre, du kunne jo ikke gå noen steder heller, for dere var jo på ferie på Bahamas.. Du tok opp telefonen din og ringte til Even. "Hei dn" sa han glad. "Ehm, hei Even" svarte du litt usikkert tilbake. "Har det skjedd noe?" spurte han deg, nå var han mer bekymret i stemmen enn det han var før. "Ehm, ja.. på en måte" svarte du tilbake. "Hvor er du? Jeg kommer nå med en gang" sa han. "Jeg sitter nede på stranden" sa du gråtkvalt, og du kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. "Greit, jeg kommer nå" sa han og la på. Du puttet mobilen din ned i lommen din igjen, og bare satt å så utover havet. Etter du hadde sitti der en liten stund, kjente du en hånd på skulderen din. Du snudde deg og der stod Even med et trist uttrykk. Han satte seg ned sammen med deg og strøk deg forsiktig på ryggen. Det ble en liten stillhet, før Even brøyt den. "Vil du fortelle meg hva som har skjedd?" spurte han meg. Du bare nikket svakt, og du kjente at du måtte skjerpe deg litt for å kunne fortelle det. "Ja, jeg var ute på shopping med Chaz og Ryan istad, også når vi kom hjem, så så jeg Justin og Caitlin som lå å klina på senga til meg og Justin" sa du og kjente at mange tårer rant nedover kinnet ditt. "Tuller du med meg? Jeg visste at han kom til å såre deg.. Jeg må snakke med han" sa Even sint og reiste seg opp. "Nei, Even, kan du ikke bare være her med meg.. Jeg orker ikke være alene" spurte du han søtt, men øynene dine var tårevåte. Han nikket og satte seg ned ved siden av deg. Du la hodet ditt på skulderen hans og lukket øynene. 

Justin sitt POV:

Jeg fatter ikke hvordan Caitlin kunne gjøre dette mot dn. Eller mot meg rettere sagt. Jeg var så sur på meg selv. Og det verste var at jeg skjønte ikke hva jeg gjorde. Jeg trodde det var dn.. Jeg må få hun til å tilgi meg, hun er jenta jeg elsker. Jeg må finne en måte å få henne tilbake. Jeg aner ikke hvor hun er nå, men jeg så det på hele henne at hun var lei seg. Hvordan kan Caitlin gjøre dette mot meg, dn og Ryan. Jeg tror ikke Ryan vet noe om det enda. Men han må få vite det før eller senere. Tankene mine ble avbrutt ved at det banket på døra. "Kom inn" sa jeg lavt. Inn kom Caitlin med et stort smil. "Hva vil du?" spurte jeg henne frekk. "Jeg ville bare se hvordan gutten min hadde det" svarte hun søtt og tok armene sine rundt meg. "Hold deg unna meg, jeg er IKKE gutten din, og du har ødelagt alt" sa jeg sint til henne og trakk meg ut av grepet hennes. "Gutten min da.. Du får det mye bedre med meg enn med hun hora" sa hun. "For det første, IKKE kal meg gutten din, og for det andre, dn er så mye bedre enn det du noen gang kommer til å bli, så bare gi opp, jeg vil ikke ha deg. Jeg trodde virkelig ikke du var sånn her Caitlin.. Det så jo ut som om du og dn fikk kjempebra kontakt. Men du er like falsk som det Selena er/var" sa jeg og nå var jeg virkelig sint! jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bare ha tilbake dn, jeg savnet henne, jeg savnet leppene hennes. Det føles ut som om det er en evighet siden jeg så hun sist. Jeg klarer bare ikke få uttrykket hennes ut av hodet mitt. Jeg har virkelig såret hun. Jeg må snakke med hun, men hvordan skal jeg få hun til å høre på meg?

Even sitt POV:

Stakars dn, hun var jo helt fra seg. Tenk at Justin kunne gjøre dette mot henne. Jeg er virkelig skuffet over han. Jeg sa det var greit at de var kjærester. Men hva skal jeg gjøre nå? 

Hva tror dere skjer videre? Forslag? Kom med deg :)

6+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 24:




*DN* la seg ned i armkroken min, og jeg begynte å pjuske henne på armen, for jeg visste at hun elsket det. Etter en stund pustet hun tungt. Og jeg la meg ned for å sove jeg også..

*DN* sitt POV:

Du våknet tidlig dagen etter, og du kjente ved siden av deg. Justin var ikke der? Hvor kunne han være? Du gnidde deg i øynene, for å få bort den verste søvnen, før du gikk ut av senga og inn i dusjen. Du stod lenge i dusjen og bare kjente det varme vannet som rant nedover kroppen din. Du ble ferdig, og surret et håndkle rundt kroppen din før du gikk ut på rommet igjen. Du hørte noen komme inn døra og du snudde deg fort. "Oi, damn, sexy" sa Justin og ga deg et flørtende blikk. Du tok på deg g-streng og bh og tok av deg håndklet. Justin hadde satt seg på sengen, og du kjente øynene hans i nakken din. Du bestemte deg for å tease han litt, så du bøyde deg ned over kofferten, men rompa ut mot Justin. "Damn, deilig" hvisket Justin, men høyt nok til at du hørte det. Du bare fniste litt før du tok på deg noen klær. 


Dette tok du på deg

Justin satt fortsatt på senga de og så på deg, og du gikk bort mot han og kysset han forsiktig på munnen, før du trakk deg fra han. Men lenger kom du ikke, før han tok tak i armen din og dro deg over han. "Justiiin.." sa du og prøvde å reise deg. Men han bare dro deg ned igjen og kræsjet leppene sine mot dine. "Hallo... Jeg må gå" mumlet du imellom kyssene han ga deg. Han lagde furteleppe, og du kysset han raskt før du reiste deg opp og gikk ned. Du skulle nemlig ut på shopping med Chaz, av alle personer, så ville han bli med deg. Det var søtt, men egentlig hadde du håpet på at du og Caitlin kunne blitt litt bedre venner. Når du kom ned, snudde både Catlin, Chaz og Ryan seg mot deg. "Hva?" spurte du og så bort på de. "Du ser bra ut" sa Chaz og smilte. "Ntå, takk Chaz" svarte du tilbake. "Vell, skal vi gå?" spurte du Chaz og gikk mot utgangsdøra, han nikket og kom fort etter deg. 

Caitlin sitt POV:

*DN* og Chaz hadde nettopp forsvunnet ut døren, for de skulle på shopping, så jeg ble verende her igjen med Ryan og Justin. Jeg gikk opp til rommet til Justin og *DN* og fant Justin sittende på senga. "Hvorfor sitter du her helt alene?" spurte jeg han, og da snudde han seg mot meg og smilte. "Nei, jeg bare tenker på hvor heldig jeg er" sa han og hadde et drømmende blikk. "Åja, hvorfor er du heldig?" spurte jeg han igjen. "Fordi jeg har verdens beste kjæreste" svarte han stolt tilbake. Jeg bare nikket litt svakt mot han. Men det ingen visste, var at følelsene mine for Justin hadde kommet litt tilbake, etter vi hadde begynt på denne ferien. Først nå innså jeg hvor mye jeg har savnet han. Men jeg kan ikke si det til noen. Han elsker *DN* og jeg holder egentlig på med Ryan. Men jeg må prøve å få han tilbake. Jeg satte meg ned på senga ved siden av han og strøk han litt på armen. Han så ned på armen sin, og så opp på meg og smilte det vakre smilet sitt. Jeg så på leppene hans, og lente meg sakte mot han. Han så litt forvirret ut, men han rørte seg ikke. Jeg burde kanskje ikke gjøre dette. Jeg så litt ned, og satte meg litt unna han. "Unnskyld" mumlet jeg og så ned i madrassen. "Hva sier du unnskyld for?" spurte han meg. Jeg så opp på han igjen, og han satt der og smilte. "skal vi gå ned å se en film, mens vi venter på de andre?" spurte Justin meg, og rakte meg hånda si. Jeg tok forsiktig tak i den, og mange sommerfugler fløy igjennom kroppen min. Jeg smilte forsiktig til han, og han smilte stort tilbake. Ryan satt nede i stua. Faen, hvorfor måtte han være her nå? "Ehm, hei Ryan" sa jeg forsiktig og smilte falskt til han. "Hei, Chaz ringte meg nettopp, jeg joiner han og *DN* på en rundtur" sa han når vi hadde satt oss ned i sofaen. "Okei" svarte jeg tilbake. Justin bare nikket. Endelig ble jeg alene med Justin, nå skulle jeg virkelig få han til å like meg tilbake. Han satt ved siden av meg i sofaen, og jeg satte meg nermere. Han så litt rart på meg, men godtok det. "skal vi se på en film?" spurte jeg han, og han nikket forsiktig. Jeg reiste meg opp og fant en fin kjærlighetsfilm.

*DN* sitt POV: 

Du koste deg virkelig ute med Chaz, du så litt lenger borte og der kom Ryan også. "Ey, hva var det du lurte på?" spurte Ryan Chaz når han var kommet bort. "Nei, jeg bare var litt ensom, siden *DN* bare shopper" svarte Chaz litt surt.. "Halloo, det er ikke min skyld, jeg er jente, hva faen forventer du?" spurte du han. "Okei, chill, jeg bare sa det... Men skal vi komme oss tilbake?" spurte Chaz. Du bare nikket, og dere begynte å gå hjem igjen. Når dere var kommet hjem, var det stillere enn det noen gang hadde vært der. "Halloo? Justin?" ropte du inn.. Ingen svar. Så du bestemte deg for å gå opp på rommet til deg og Justin. Når du kom inn, fikk du helt sjokk.. Der lå Justin og Caitlin og klina. "HVAFAEN?" ropte du ut. Justin trakk seg fort fra henne, og så på deg med et skremt blikk. Du kjente at du hadde tårer i øynene. Du kunne virkelig ikke tro at han gjorde dette mot deg.. Du smelte igjen døra og løp ned med tårer i øynene. "*DN*" ropte Justin desperat etter deg. Du stoppet opp, og han kom løpende bak deg. "*DN*" sa han anpusten. "Bare la meg forklare" sa han og så på deg. "Vet du hva, bare glem det.. Jeg trodde du var smartere enn dette" svarte du frekt og løp ut døra. Tårene bare fosset på, og du visste ikke hva du skulle gjøre... 

Dundundun... Hva skjer videre nå? Er det over for *DN* og Justin? 

7+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 23: *Lang del*




 

"Neinei, herregud. Jeg vet jo at Justin har hatt kjærester før meg, så det gjør ingenting" svarte du og smilte til henne. "Så bra" sa hun og ga deg en klem...

Du la deg godt til rette på håndklet ditt igjen og Justin var ute i havet fortsatt med Ryan og Chaz. "*DN*`?" var det noen som sa. Du reiste deg opp og så at Justin stod forran deg. "Ja, hva er det?" svarte du litt uinteressert. "kan jeg snakke med deg?" spurte han deg igjen."Hvorfor det?" spurte du han. "Nei, jeg må bare høre med deg om noe" sa han og smilte litt skjevt, men du så at det var et fake smil. "Greit" sa du og reiste deg opp. Dere gikk litt lenger unna de andre, og Justin snudde seg mot deg. "Ble du seriøst sur for at jeg la meg oppå deg?" spurte han og så litt ned. Herregud, det så ut som om han var sikkelig lei seg. Du tok forsiktig rundt magen hans og trakk deg forsiktig mot han. "Nei, Justin.. Jeg klarer ikke være sur på deg" hvisket du inn i øret hans. Han så opp på deg og ga deg det største smilet du noen gang hadde sett. Han så deg inn i øynene, og du ble helt fortapt. "Det er bra, trodde virkelig du var sur på meg.. Trodde det bare var deilig at du ble litt kald" sa han og fortsatte å se inn i øynene dine. "Det var det, haha, det var bare kaldt akkurat der og da" svarte du og lente deg sakte mot han. Dere kysset, og etterhvert kjente du at tungen til Justin kilte deg på overleppa. Du lot tungen hans komme inn i munnen deres. *Herregud*, tenkte du. Dere står midt på en offentlig strand og kliner. Helt sykt! Han la deg forsiktig ned i sanden, uten å slippe leppene dine, han kom og la seg over deg. 


noe sånt. 

Dere gikk tilbake til de andre etter en stund, og la dere ned på håndklene deres igjen. "Jeg er så glad for at du ikke er sur på meg" hvisket Justin inn i øret på deg. Du bare smilte og kysset han. "oii, her er det noen som har ordnet opp ser jeg" sa Chaz og la til et stort smil. Du trakk deg fra Justin, og smilte stort til han. Dere bestemte dere for å gå hjem til leiligheten/huset og bare slappe av. "Jeg bare løper inn i dusjen jeg" sa du til de andre og forsvant opp på rommet ditt. "Greit" hørte du mange stemmer rope opp til deg. Du tok med deg et håndkle inn på badet og kledde av deg. Du gikk inn i dusjen, og bare stod der. Det var så deilig å kjenne den varme strålen mot kroppen din, særlig etter du hadde vært på stranden. Du snudde deg mot dusjen, for å finne sjampo. Plutselig kjenner du to hender rundt livet ditt. Du snudde deg fort, og så en glisende Justin stå der. "Hmm.. Hvem har sagt at du kan komme inn?" spurte du han, og så lurt på han. "Ingen, jeg tar meg den friheten jeg vil" sa han og smilte enda større. Du bare ristet oppgitt på hodet og fortsatte å vaske håret ditt. Du kjente noen våte kyss i nakken din, og det var så utrolig deilig. Du utbrøt i et stønn, og Justin fniste bak deg. "Hvaa?" spurte du han. "Nei, når du gjør sånn, så viser det bare at du liker det" sa han og kysset deg fort på munnen. Du trakk deg nermere han, og begynte å kysse han på halsen. Han løftet opp hodet ditt og kysset deg ømt og deilig på leppene. Det gikk fort over til klining, og siden dere stod så nerme hverandre, kunne du kjenne noe stivt som spratt opp i magen din. Du begynte å fnise, og Justin trakk seg fort fra deg. "Hva er det?" spurte han deg, og så helt lost ut. "Er du kåt, kjæresten min?" spurte du med flørtete stemme. Han nikket og smilte til deg. "Synd for deg" svarte du og snudde deg rundt. "Hallo... Det der er dårlig gjort" sa han bak deg. "Hvada?" spurte du og latet som om du ikke skjønte noen ting. "Det er DU som har fått meg så kåt" sa han og lagde furteleppe mot deg. "Det er ikke min skyld da" sa du og virket sjokkert. Egentlig synes du dette var kjempe morsomt. "Neivel, bare vær sånn du" sa han og lagde enda mer furteleppe. Du kysset han fort på leppa, før du gikk ut av dusjen, og surret et håndkle rundt livet ditt. Justin var der inne fortsatt. Du gikk ut på rommet og fant noe du kunne ha på deg. 


Dette tok du på deg. 

Når du kom ned, var det bare Caitlin som satt der. "Hvor er de andre?" spurte du henne. "Tror de er i dusjen" sa hun og smilte. "Okei, siden Justin er så stor pranker, så må vi gjøre noe tilbake" sa du til henne, men litt lavt, sånn at ingen skulle høre dere. "JA! Det hadde jo vært genialt" sa hun litt for høyt. "Hysj" sa du og la en finger forran munnen din. "Ops, unnskyld" sa hun og smilte søtt. "Okei, vi må finne på noe sykt bra å gjøre mot de" sa hun etter en liten stillhet. "Jeg vet.. Men hva?" spurte du henne. Dere gikk inn på kjøkkenet og lukket døren etter dere. Caitlin satte seg opp på kjøkkenbenken, og det så ut som om hun tenkte som bare det, for hun fikk et sånt rart utrykk i fjeset. Du braste ut i latter. Men passet på å ikke gjøre det for høyt sånn at de kunne høre dere. "Hva?" sa Caitilin og så dumt på deg. "Nei, du fikk bare et sånt rart utrykk i ansiktet ditt" sa du og holdt deg for magen, siden du hadde ledd ganske så mye. "Jeg har det!" utbrøt du etter en stund med tenking. "Hvada?" spurte Caitlin deg spent. "Nei, vi tar og sier til dem at vi har en overraskelse til de, også tar vi bind før øynene deres også kjører vi dem et sted hvor de ikke vet er også bare forlater vi de" sa du glad. "Jaa, dritbra. Også siden de akkurat har vært i dusjen, så har de sikkert ikke tenkt på å ta på seg så mye klær" svarte hun glad tilbake. Dere planla litt videre hva dere skulle si til dem osv før dere gikk ut. "Jentami, kom og sett deg her da" sa Justin når du kom ut igjen fra kjøkkenet og klappet seg selv på fanget. . Du så bort på Caitlin og hun bare nikket til deg før du satte deg ned på fanget hans. "jeg er så glad i deg" sa han og kysset deg forsiktig på kinnet. Du bare smilte til han, før du snudde deg mot Caitlin og ga henne et *Dette - blir - morsomt* blikk. Dere jenter forstår hverandre så utrolig godt! Du reiste deg opp fra fanget hans og gikk bort til Caitlin. Hun bare nikket til deg og du sa: "Gutter, vi har en overraskelse til dere, så dere må komme dere ut i bilen nå" sa du og smilte. De bare så litt skeptisk på deg før de reiste seg opp og gikk ut til bilen. "Og dere må ha på dere disse" sa du og ga dem et skjerf hver. De gjorde som dere sa og du satte deg bak rattet før du begynte å kjøre. Justin hadde mast hele veien om hvor dere skulle og om dere var framme snart, Caitlin hadde svart at de skulle slutte å mase og at vi var framme når vi var framme. Det ble stille etter det. 

Dere kom fram til et øde sted dere hadde funnet på kartet og leide alle guttene ut. Dere tok dem et stykke unna bilen og gikk tilbake til bilen selv. "Okei, jeg teller til 3, så kan dere ta av dere båndene" sa du til dem. De nikket. "Okei, på en setter vi oss inn i bilen, og på 3 så lukker vi dørene og kjører" Hvisket du til Caitlin. "1... 2.... 3" sa du og smelte igjen dørene og kjørte av sted. Du så i sladderspeilet på bilen og så at Justin stod der med åpne armer etter bilen. Du bare lo men prøvde å konsentrere deg om veien. 

*Justin sitt P.O.V*

"1...2....3" hørte vi også hørte jeg et smell og når jeg tok av meg bindet forran øynene hadde de kjørt bilen allerede. "Herregud, de pranka oss" utbrøyt Chaz. "Åja, velkommen etter" sa Ryan og slo han i bakhodet. Jeg ante ikke hvor vi var, vi var på et øde sted på Bahamas og jeg har seriøst ingen peiling på hvordan vi skal komme oss hjem igjen. "Seriøst? Hvordan skal vi komme oss hjem igjen?" sa Even. Jeg bare ristet på hodet, for jeg hadde ingen anelse. "Jeg er sulten" sa Chaz. "herregud Chaz, er det det eneste du kan tenke på nå? Vi er langt utii helvete og vi aner ikke hvordan vi kommer oss hjem" sa jeg surt til han. "sorry da, men jeg er sulten" svarte han meg tilbake. Jeg bare ristet oppgitt på hodet og gikk meg for å sette meg på en stein. det begynte å bli mørkt og kaldt, og vi stod her, og vi hadde ikke akkurat på oss veldig mye klær. Jeg aner ikke hvor lenge vi har sitti her ute engang. Tenk om de ikke kommer tilbake for å hente oss? Alle disse tankene surret rundt i hodet mitt. Tenk om jeg aldri fikk se kjæresten min igjen? Jeg kunne ikke tenke sånn, de kom nok tilbake for å hente oss, og gjett om hevnen blir søt da! 

Vi satt der en stund før jeg hørte en bil komme, og så at *DN* satt bak rattet, jeg reiste meg opp og gikk mot bilen. De andre satt fortsatt nede. "Hahahaha, det var gøy!" sa *DN* når hun kom ut av bilen. Jeg gikk bort til henne og klemte henne inntil meg. "Jeg har savna deg" hvisket jeg inn i øret hennes. Hun bare smilte mot meg og jeg så at hun prøvde så hardt og holde latteren inne. Jeg lente meg mot henne og kysset henne lidenskapelig på munnen. Gud som jeg hadde savnet de leppene, selv om det bare var noen timer siden sist. Men uansett, jeg elsker henne og jeg klarer nesten ikke være borte fra henne. Hun kysset tilbake og leppene våres gikk i takt. "Æsj, kliss" utbrøt Chaz. Jeg lente meg fra *DN* og så rart på han. "Hva?" sa han og så rart på meg. Jeg bare ristet på hodet og sa: "Du er bare sjalu, fordi jeg har fått den beste dama" sa jeg til han med en stolthet i stemmen min. "Pff.. Det er ikke sant" Svarte han tilbake og så bort. Even kom pluttselig løpende mot *DN* og overfalt henne, jeg måtte flytte meg for å ikke bli med. Han lå der og kilte henne så det holdt. "Even... slutt" fikk hun sagt igjennom latteren. Jeg virkelig elsket latteren hennes. "skal vi komme oss hjem?" spurte jeg etter Even og *DN* hadde blitt ferdig med krigsrunden. Alle nikket seg enige og vi satte oss inn i bilen. Caitlin kjørte og jeg satte meg bak med *DN*. 

*DN* lå i armkroken min hele veien hjem. Hun var så fantastisk nydelig. Og hun var faktisk den jenta jeg hadde sett for meg å dele resten av livet mitt med. Men jeg måtte bare se hva tiden bringte. Er jo ikke sikkert at vi er sammen for alltiid. Og jeg skal snart ut på believetour. Noe jeg ikke har sagt til henne enda, men jeg vil ikke skuffe henne. For jeg hater å se henne lei seg. Særlig siden hun har vært igjennom så mye iløpet av livet hennes. Jeg skal fortelle det. Jeg bare vet ikke helt hvordan. Jeg satt helt i mine egne tanker, og merket at to øyne stirret på meg. Det var *DN* selvfølgelig. "Kommer du?" spurte hun og smilte det vakre smilet hennes. Jeg hadde ikke merket at bilen stoppet engang. *DN* gikk rett opp på rommet når vi kom inn. Og jeg begynte å lure på om det var noe som var galt. Så jeg gikk etter henne, og fant henne liggende som en sjøstjerne på senga. Jeg begynte å le litt av henne, og hun løftet hodet forsiktig opp og så på meg. "Hva?" spurte hun søtt. Jeg bare ristet på hodet, og gikk inn på badet for å pusse tennene mine. Plutselig kjenner jeg to armer rundt midjen min, og jeg snur meg med tannbørsten i munnen. Jeg kysset henne på munnen, og jeg passet på å gape litt opp, siden jeg hadde tannkrem i munnen. "ÆSJ, JUSTIN" hylte hun, og fant et håndkle å tørke seg med. Jeg spyttet ut tannkremen og lo så høyt jeg kunne av henne. "Du må ikke tro at du slipper unna meg, etter at du pranka meg" sa jeg og så litt skummelt på henne. *DN* begynte å hyle og løp ut av badet. Jeg løp fort etter, og fikk tak i henne ved enden av døra til rommet vårt. Jeg løftet hun opp og la hun ned i senga. Jeg satte meg oppå henne og begynte å kile henne. "Justin... Sluuuutt" sa hun igjennom latteranfallet. Jeg sluttet etterhvert og la meg ned ved siden av henne. Vi la oss under dynen, og *DN* krøp inn i armkroken min. Det var så deilig å ha henne i armene mine, for jeg visste at hun var bare min. "Jeg elsker deg *DN*" sa jeg til henne og så henne dypt inn i øynene. "Jeg elsker deg også Justin" sa hun og kysset meg på munnen. Jeg kjente at *DN* smilte i kysset, og automatisk gjorde jeg det samme. *DN* la seg ned i armkroken min, og jeg begynte å pjuske henne på armen, for jeg visste at hun elsket det. Etter en stund pustet hun tungt. Og jeg la meg ned for å sove jeg også.. 

Mer? Trenger litt inspirasjon til hva som skal skje videre i historien. Si ifra hvis det er noe dere vil ha med! Kanskje litt drama? Tell me!

8+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

 

 

 

You are my everything, del 22:




 

 "Da får jeg se den deilige kjæresten min i bikini" Hvisket han til deg. Du bare smilte og ristet på hodet over hvor rar han var...

Du gikk opp på rommet til deg og Justin for å skifte til bikini. Du tok med deg bikinien inn på badet og skiftet der. Du tok ikke med deg noen klær inn på badet, fordi du tenkte at ingen kom inn på rommet ditt. Du lot håret ligge fint nedover skuldrene dine. Da du kom ut av badet satt Justin på senga. "Damn" sa han og beit seg i leppa. "hva?" spurte du og så uskyldig på han. "Fyfaen for en kropp du har" sa han og smilte. "Skjerp deg. Den er helt vanlig." svarte du tilbake. 
*Bikinien din*
Du tok på deg en hvit kjole over bikinien og tok med deg baggen din og gikk ned sammen med Justin. Dere kjørte til stranden og fant dere et fint sted å ligge. Justin la seg selvfølgelig ved siden av deg, og Caitlin la seg på den andre siden. "Hei, jeg er Caitlin, du må være *DN*" sa hun og smilte søtt til deg. "Hei, jaa.. Du er Caitlin ja" svarte du tilbake og smilte. "Du virker søt, Justin har snakket mye om deg, han må like deg veldig godt" sa hun og smilte stort til deg. Du bare lo litt og smilte tilbake til henne før du la deg ned på håndklet ditt og puttet i øreproppene. Det hadde gått en lang stund og du ante egentlig ikke hvor lenge du hadde ligget der. Men det var deilig. Pluttselig kjenner du noe kaldt som drypper på magen din også kjenner du noe enda mer kaldt som legger seg over deg. Du drar ut øreproppene og åpner opp øynene. Der ligger en våt Justin og smiler til deg. "Justiiin" roper du ut.. "Hva?" sa han og smilte uskyldig. "Det er kaldt" sa du og lagde furte leppe. Han bare lo av deg og fortsatte å ligge der. "Hallooo.. Gå av da! Det er kaldt" sa du igjen. "Neei.. Du var så deilig å varm, så tror jeg skal ligge her en stund" Svarte han tilbake og la hodet sitt på brystet ditt. "Åh, det var deilig, innelagte puter" sa han og la seg bedre til rette. Du prøvde alt mulig for å få han av deg, men det nyttet ikke. "Seriøst Justin, jeg kødder ikke" sa du. Okei, nå skulle du late som om du var sikkelig sur på han. "Jentami daa.. haha, det var bare kødd" sa han og satte seg opp med et bein på hver sin side av magen din. Du gadd ikke svare og la deg ned igjen. "seriøst? Skal du bli sur pga det?" spurte han deg igjen. Du bare hevet øyenbrynene dine og la deg til rette for å sole deg mer. "Unnskyld meg, men du sperrer for sola" sa du litt frekt til han. Han reiste seg opp og la seg ned på håndklet ved siden av deg. 
Justin sitt P.O.V: 
"Seriøst? Skal du bli sur pga det?" Spurte jeg hun. Hun bare hevet øyenbrynene sine og la seg til rette på håndklet sitt for å fortsette å sole seg. "Unnskyld meg, men du sperrer for sola" sa hun med en frekk tone. Jeg reiste meg opp og la meg ved siden av henne på håndklet mitt. Herregud, skulle hun virkelig bli sur for at jeg gjorde henne kald? Jaja, da får jeg prøve å gjøre henne blid igjen da. Tenk Justin, hva skal du gjøre. Nå har jeg det! Jeg tar henne med ut i vannet. Jeg tok et godt tak rundt beina hennes og løftet henne opp. Hun var jo så lett, så det var enkelt. Hun ble helt forskrekket når jeg gjorde det. "Okei, Justin, slipp meg!" sa hun og var sikkelig sur. "Neeh, tenkte vi skulle ta en dukkert" svarte jeg tilbake og fortsatte å gå ut i vannet. Jeg hadde nå vann til hoftene mine og hun var nesten under vann med rumpa si. "Seriøst, hvis du slipper meg nå, så dreper jeg deg!" sa hun surt. Okei, hun ba om det. Jeg slapp henne og hun føk under vann. Hun kom opp igjen og hostet masse. "Unnskyld jentami, det var ikke meningen, trodde du var klar jeg" sa jeg og smilte til henne. "Ja, men tydligvis var jeg ikke det" svarte hun tilbake og begynte å gå oppover. "Jentami! Ikke vær sånn da, vær her ute å bad med meg" ropte jeg etter henne. Hun snudde seg og så stygt på meg og fortsatte å gå oppover igjen. 
*DN* sitt P.O.V:
"Jentami! Ikke vær sånn da, vær her ute å bad med meg" ropte han etter meg. Jeg snudde meg å så stygt på han og fortsatte å gå oppover igjen. Egentlig holdte jeg på å dø av latter fordi det var så morsomt å se han så desperat ettersom jeg latet som om jeg var sur på han. Du satte deg ved siden av Caitlin igjen og smilte til henne, hun satte seg opp og smilte tilbake. "Er du egentlig sur på Justin?" Spurte hun deg. "Nei, ikke egentlig.. haha" svarte du tilbake. "Så jævlig bra!" utbrøyt hun ganske så høyt, slik at Justin og alle de andre hørte det. "Hysj daa! Han må ikke få vite at jeg faker" sa du lavt til henne. "Ops, unnskyld" sa hun og smilte et søtt smil. Caitlin var seriøst den søteste jenta du noen gang hadde møtt. "Ehm, *DN*, det er noe jeg må fortelle deg. Du må ikke bli sur eller føle deg truet ellernoe" sa pluttselig Caitlin. "ehm, jaa?" Svarte du litt usikkert tilbake. "Nei, det er ingenting mellom oss lenger, men bare føler at jeg må si det til deg" sa hun igjen. "jammen så fortell da" sa du igjen nå litt utålmodig. "Nei, jeg og Justin har på en måte vært sammen før da.. Men det er ingenting mellom oss lenger, vi er bare venner, dessuten holder jeg på med Ryan" sa hun. "Åja, var det bare det du skulle si?" Spurte du og så dumt på henne. "Ehm, jaa.. trodde du skulle bli sur jeg" sa hun igjen. "Neinei, herregud. Jeg vet jo at Justin har hatt kjærester før meg, så det gjør ingenting" svarte du og smilte til henne. "Så bra" sa hun og ga deg en klem...
Mer? Gi meg noen søte kommentarer da! :)
6+ kommentarer
- Heidi (gjesteblogger)

 

You are my everything, del 21:




 

"Trøtt?" spurte han deg og smilte søtt. "mm" svarte du trøtt tilbake. Han la seg ned på sengen, og du la deg ned i armkroken hans. Du sovnet nesten med en gang...

Du våknet etter et par timet ved at Justin kysset deg forsiktig på halsen. "mhh" kom det ut fra deg. Justin så opp og smilte det vakre smilet hans. Han kom opp til leppene dine og begynte å kysse deg. Du kysset raskt tilbake, og det gikk fort over til klining. Du merket at Justin var sikkelig ivrig nå, og du kjente noe hardt på låret ditt, ettersom han lå oppå deg. "Justin." sa du og så opp på han.  "Vi kan ikke ha sex på flyet her.." la du fort til. "Selvfølgelig kan vi det?" svarte han tilbake. "Hvordan skal vi liksom klare det uten at noen hører oss da?" Spurte du igjen."Det er jo bare å sette på litt musikk da, så er det ingen som hører det." svarte han tilbake. Du tenkte deg litt om, herregud og kleint det hadde vært hvis noen hørte dere. Så du var usikker på om du skulle gjøre det nå, eller om du skulle vente til dere kom fram til Bahamas. "kan vi ikke vente til vi kommer fram?" Spurte du søtt. "Hva er du redd for?" spurte han. Du tenkte deg litt om, skulle du virkelig si det? At du var jomfru? Du ble avbrutt av at Justin strøk deg på låret og så på deg. Du snudde deg mot han og smilte. 

Han begynte å kysse på deg igjen. "Slutt Justin" sa du litt surt. "Hva er det jentami? Vil du ikke?" Spurte han og så sjokkert på deg. "Jeg vil jo.. men.." svarte du litt usikkert tilbake. "men, hva?" spurte han deg igjen. "Men.." du tok en lang pause. Justin bare satt der og så på deg. "Jeg er jomfru okei?" sa du litt skarpt. "jentami daa.." sa han og så litt lei seg ut. "det er veldig flaut å si det, ettersom jeg er 18 år liksom, og ikke har hatt sex enda.." la du fort til. "Det går fint jentami, jeg skal ikke tvinge deg til noe.." sa han fort og smilte det søte smilet til deg. 


*På Bahamas* 

Dere hadde landet og funnet bagasjen deres. Du gledet deg virkelig til å komme fram til der dere skulle bo, slik at du kunne slappe av, for du var veldig sliten etter flyturen. Den var tross alt veldig lang. Dere fikk bestilt dere en taxi og siden dere var så mange måtte dere ha to stykker. Selvfølgelig fikk du taxi med Justin så du satte deg inn med han. Han fortalte hvor dere skulle og åpnet armen sin sånn at du kunne legge deg inn i den. "Du er fantastisk, vet du det?" spurte Justin deg. Du bare smilte til han og lo. Du kjente at du ble litt flau der du satt så du snudde deg litt vekk fra han. "aww, rødmer du?" spurte han deg igjen. "Ehm, neii" svarte du tilbake og så dumt på han. "Jooo, se da, du har røde kinn!" sa han igjen. Du bare snudde deg vekk og latet som om du var sur. "Det er søtt da, jentami" sa han igjen. Du bare satt der fortsatt. 

Dere kom til slutt fram og du gikk ut av bilen etter Justin. "WOW" utbrøt du. Herregud, det var det fineste huset du noen gang har sett. 


 *Huset*

"Skal vi gå inn å sjekke det?" spurte du de andre glad. De andre nikket seg enige og dere gikk inn. Det var enda finere når dere kom inn. 


Stua


kjøkkenet


Bassenget ute (glem husene i bakgrunn)


Soverommet til *DN* og Justin

"Det er helt fantastisk Justin, jeg tror vi kommer til å kose oss her" sa du til han og kysset han mykt på kinnet. "alt for deg vettu, søta" svarte han og smilte det søte smilet sitt. "Forresten, jeg har en overraskelse til deg ikveld" sa du og smilte hemlighetsfull. "Hvada?" Spurte han oppspilt. "vet du ikke hva ordet overraskelse er?" svarte du og så dumt på han. Han bare smilte flaut og gikk ned til de andre. Du bestemte deg for å være litt på rommet å chille, så du tok fram maccen din. *@Ditttwitternavn: I really love Bahamas, thank u @Justinbieber for bringing me here.* Ja, Justin hadde fått deg hekta på twitter. Du hadde også fått mange nye followers siden du var kjæresten til Justin Bieber. Men det var også masse hat meldinger. Men du brydde deg ikke. Du gikk ned til de andre og alle satt som noen slakt i sofaen. "Eyy, dudes, vi skal ikke stikke på stranda da?" Spurte du og alle snudde seg mot deg. "Jo, det hørtes ut som en god idé" sa Justin og spratt opp fra sofaen. Han kom bort til deg og tok hendene sine rundt livet ditt. "Da får jeg se den deilige kjæresten min i bikini" Hvisket han til deg. Du bare smilte og ristet på hodet over hvor rar han var...

Hva skjer videre?

Gi meg noen søte kommentarer da folkens!

6+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger

You are my everything, del 20:




 "TULLER DU?" ropte du ut og så sjokkert på han. Justin sin arm kom bak ryggen din og strøk deg forsiktig opp og ned... 

"Hvordan kan du gjøre dette mot meg pappa?" ropte du ut. Du kunne virkelig ikke tro det. Faren din hadde blitt sammen med moren til kjæresten din! Nå kom jo alt til å bli ødelagt. "Hvorfor reagerer du på denne måten jentami?" spurte faren din deg. Du så bort på han, og det virket som om han var kjempe lei seg. "Unnskyld pappa, det er bare det at nå kommer alt til å bli ødelagt.." svarte du tilbake og så ned på føttene dine. "Hva mener du med det?" Spurte han deg. "Nei, nå som du er sammen med Pattie, og jeg er sammen med Justin, så blir det jo kleint å være rundt dere.." Svarte du tilbake og så opp på han igjen. Du kjente at tårene presset på, du ville virkelig ikke grine nå. "hvorfor det?" Spurte han deg igjen. "Fordi, jeg vil ikke se at du og Pattie kysser, det er greit at hun har vært som en mor for meg, men nei, jeg takler det bare ikke." Svarte du tilbake. Han ble helt stille og tok med seg iphonen sin, før han reiste seg opp av sofaen og gikk. 

"Går det bra med deg søta?" Spurte Justin deg. "Nei, ikke egentlig, synes ikke du det er rart kanskje?" Spurte du han og så litt rart på han. Han bare trakk deg inn i en klem, noe du virkelig trengte akkurat nå. "Det kommer til å gå bra, jentami" hvisket han inn i øret ditt. Du kunne ikke annet enn å smile. Han klarte alltid på en eller annen måte å få deg i bedre humør. "Men nå skal vi ikke tenke mer på det. Imorgen drar vi til Bahamas, og forresten er det noe jeg ikke har sagt til deg angående turen." sa han og trakk seg fra klemmen. "Hva da?" Spurte du nysgjerrig. "Chaz, Ryan, Caitlin og Even skal være med til Bahamas!" sa han glad og smilte stort til deg.. "Tuller du?" spurte du glad tilbake. "Nei, ikke egentlig" sa han med en litt sarkastisk stemme. "Mååå Even være med?" spurte du og lagde de søteste dådyrøynene du kunne. "haha, Du er søt *DN* men jaa, han må det. Du er ikke den eneste som fortjener ferie vettu!" svarte han tilbake og kysset deg på kinnet. "Greit daa.. Men hvem er Caitlin?" Spurte du igjen. "Hun er en venninne av meg og Chaz og Ryan. Hun er veldig søt, tenkte at du trengte noen jentevenner her." sa han og lo litt. Du bare ristet oppgitt på hodet og smilte til han. 


*Imagine*

*Dagen dere drar til Bahamas*

Du kunne virkelig ikke vente. Du gledet deg så sinnsykt mye! Du gledet deg til å komme til sol, og bli litt brun, selv om du ikke hadde mistet så mye av fargen din fra sommeren, men uansett. Det var litt kjedelig at det tok så lang tid med fly da. "Ehm, dere.. Vi skal ikke ta offentlig fly, vi tar privatflyet" Sa Justin og smilte til dere. Du bare smilte til han og kysset han fort på munnen. Han bare smilte stort og dro deg inntil han. Han tok armene sine rundt livet ditt og kysset deg ømt på munnen. Du tok hendene dine bak nakken hans og koste forsiktig med håret hans. Du kjente at tungen hans ville inn, så du slapp den inn. Tenk, her stod du og Justin Bieber å klinet midt på flyplassen. *hark - hark* Du trakk deg fra Justin og snudde deg. Der stod Chaz med armene i kors og så rart på dere. "Ehm, *DN*, er det noe du har glemt å fortelle meg?" spurte Even og så på deg med et veldig alvorlig blikk.. Han dro deg i armen for å komme litt bort fra de andre, slik at dere kunne prate ifred.. Du så ned på bakken, for du ville ikke møte blikket hans. "*DN*" startet han, du så forsiktig opp på han, spørrende. "Når hadde du tenkt til å fortelle meg at du og Justin er sammen, eller hva dere er?" spurte han deg. "Jeg ville fortelle deg det, men du blir så SYKT overbeskyttende når det gjelder meg og gutter" svarte du og la ekstra trykk på sykt. "Jeg vet jeg blir det, men for det første så har du blitt sammen med bestekompissen min, og for det andre, så trodde jeg vi kunne snakke om alt" sa han og han hørtes faktisk litt såret ut. "Unnskyld Even, men jeg trodde du kom til å bli kjempesur.." Svarte du og så ned på skoene dine. Han tok tak under haka de, slik at du så han rett inn i øynene. "*DN*, jeg er ikke sur, jeg synes det er koselig at dere har blitt sammen. Men hvordan kunne dette skje? Dere har jo ikke flørtet ellernoe jo.." sa han, og smilte skjevt til deg. "ehm, vi gjorde det litt hemlig, vi gjorde det faktisk forran deg også, men da har du tydeligvis ikke merket noe" svarte du tilbake. "Det går bra *DN*, bare fortell meg ting her etter, jeg bryr meg om deg vetdu" svarte han deg og smilte søtt. Han åpnet armene, og du gikk forsiktig inn i de og ga han en lang klem. 

Dere gikk inn i privatflyet til Justin. Du og Justin fikk selvfølgelig plass ved siden av hverandre. Du satte deg innerst og Justin satte seg ved siden av deg. Ryan og Caitlin satt ved siden av hverandre, og det så ut som om de hadde veldig god kontakt. "Ey, Justin, hvorfor tok du ikke med deg flere damer? Urettferdig at bare du og Ryan får damer, men ikke jeg og Chaz.." Sa Even. "Herregud, skjerp deg Even, nå skal jeg være akkurat som du har vært mot meg i alle år. Nemlig overbeskyttende" svarte du tilbake. Han bare så stygt på deg og fortsatte å spille COD med Chaz. Justin bare smilte til deg og la hånden sin på låret ditt. Du lente deg sakte mot han og kysset han lett på munnen. Tungen hans slikket deg forsiktig på underleppen og du åpnet munnen din. Det gikk fort over til klining, og du satte deg opp på fanget hans uten å slippe munnen hans. Du trakk deg forsitkig fra han og satte deg tilbake på plassen din. "Skal vi gå inn på soverommet?" spurte han deg. Du nikket og dere gikk inn i det andre rommet. "Hva var det du og Even snakket om på flyplassen?" spurte han deg når dere hadde satt dere ned på sengen. Du fortalte han alt, og det så ut som om han skjønte hvorfor Even reagerte på den måten han gjorde. "Men ikke la oss tenke på det" sa han når du var ferdig med å fortelle. Du gjespet og så bort på Justin. "Trøtt?" spurte han deg og smilte søtt. "mm" svarte du trøtt tilbake. Han la seg ned på sengen, og du la deg ned i armkroken hans. Du sovnet nesten med en gang... 

Hva tror dere skjer når de kommer til Bahamas? 

5+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 19:




Dere ble ferdige i dusjen og du gikk inn på rommet ditt for å kle på deg. Justin kom like etter...

Du tok fort på deg noe undertøy og snudde deg mot Justin. Han stod å glante på deg, og merket ikke at du snudde deg mot han engang. Du viftet med hendene dine foran ansiktet hans. Han kom ut av transen sin og smilte til deg. Du bare ristet på hodet, og gikk bort til skapet ditt for å finne noe å ha på deg. Siden det var blitt kaldere ute, og du hadde pakket ned alle sommerklærna dine, ble det en blå olabukse og en slækk topp.

Imagine at det var dette *DN* kledde på seg.

"Nydelig som alltid" sa Justin til deg og kysset deg mykt på kinnet. Du bare smilte til han og tok på deg toppen din. Du satte deg ned i senga og så på den deilige magen til Justin. "Ehm, *DN*, du har vel ikke tilfeldigvis noen klær jeg kan låne? Siden vi har dusja liksom?" Spurte Justin deg søtt. "Joo, selvfølgelig, bare vent litt, så skal jeg spørre om du kan låne noe av Even" svarte du fort tilbake og spratt opp av sengen. "Heey, bruttern!" ropte du når du kom inn på rommet til Even. Han skvatt og så fort opp av maccen sin. "Halla" svarte han tilbake litt usikkert. "Kan Justin låne noen klær av deg?" Spurte du søtt, og smilte til han. "Jaja, seff.. Bare ta noe fra skapet mitt du" sa han og blunket til deg. Du gikk bort til skapet hans og fant fram en olabukse og en t-skjorte, du tenkte også at du skulle ta med en bokser, siden han ikke hadde noen klær. "Her har du klær" sa du og slang klærna på Justin sitt fang. Han merket det ikke en gang, fordi han var helt oppslukt i maccen din. "Hva er det du holder på med?" spurte du han og satte deg ned ved siden av han. Han så litt opp av skjermen og smilte til deg "Twitter, selvfølgelig" tenkte du inni deg. Du bare ristet på hodet og gikk ned. 

Nede satt faren din i stua med maccen sin på fanget. Du slang deg ned ved siden av han. "Hei jentami, hvordan går det? Har ikke sett deg på lenge nå" sa faren din og smilte til deg. "Nei, det er kanskje fordi du er så opptatt med jobben din det.." sa du litt sarkastisk og var egentlig litt sur. Grunnen til at du var sur var fordi han ikke viste at du og Justin var sammen engang. Men det får bare la være. "Men det går helt fint med meg, også gleder jeg meg veldig til vi drar til Bahamas imorgen!" la du fort til og smilte falskt. "Stemmer det, da får jeg ikke sett deg på en uke til da". Svarte faren din tilbake. Du skulle akkurat til å svarte da du hørte at noen kom ned trappen. Det var Justin. Du smilte mot han og ga han et blikk som viste at han skulle komme å sette seg. "Ehm, pappa, det er noe jeg må fortelle deg." Sa du til faren din og snudde deg mot han. Han så opp fra maccen som et tegn på at du skulle fortsette. "Ehm, jeg og Justin er på en måte sammen.." sa du litt usikkert og så ned. "Nei! Gratulerer Jentami, det fortjener du virkelig" sa faren din og du kunne høre stoltheten i stemmen hans. "Jeg har på en måte en ting og fortelle deg også" la han fort på. "Hvada?" Spurte du nysgjerrig. "Nei, jeg og Pattie er på en måte kjærester vi også.." sa han litt usikkert. "TULLER DU?" ropte du ut og så sjokkert på han. Justin sin arm kom bak ryggen din og strøk deg forsiktig opp og ned... 

Hva tror dere skjer videre?

7+ kommentarer

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 18:




Men du håpet på at det ikke var så farlig. For du elsket virkelig Justin. *elsker* tenkte du inni deg. Ja, du elsket han.

Akkurat nå var det høst ferie. Og du hadde planlagt å tilbringe hele ferien med Justin. Det plinget i mobilen din, Justin stod det. «Hey *DN*, hva skjer i dag?<3» skrev han. «Hey, nei ikke så mye. Der da?<3» Svarte du tilbake. Du smilte litt for deg selv, for du håpet virkelig på at han skulle spørre om dere skulle finne på noe. Du ble avbrutt av tankene dine, ved at det plinget i mobilen din igjen. Du smilte når du så hva som stod på meldingen. Det var selvfølgelig Justin som hadde svart deg. «kan jeg komme bort en tur? Jeg har en overraskelse til deg! <3» Hadde han skrevet. Du lurte veldig på hva han hadde funnet på. Men du klarte heller ikke vente, for du hatet overraskelser.

Det gikk en stund før det ringte på døren. Du sprang ned, og åpnet den før noen andre rakk å gjøre det. «Hei» sa Justin og smilte til deg. «Hei» svarte du og smilte tilbake. Du kikket deg rundt og så om det var noen andre der, før du kysset han lett på munnen. Gud som du hadde savnet de leppene. Det var jo en uke siden sist dere hadde funnet på noe, siden han var så opptatt med det nye albumet hans. Dere gikk inn og satte dere i sofaen. Du hadde ikke sett faren din og Even på lenge. Noe som måtte bety at dere var alene hjemme.

«Men duu?» Spurte du Justin og smilte søtt. «Jaa?» svarte han tilbake.. «Hva var det overraskelsen min var?» Sa du og nesten hoppet av glede. Du var kjempe spent på hva det kunne være. «Nei. Det har seg sånn at jeg har fått fri i en uke, og siden du har høstferie nå. Så tenkte jeg at vi kunne ta en tur til Bahamas?» Sa han og så spørrende på deg. Du var helt stum, du visste ikke hva du skulle si. Han så litt rart på deg. Men du bare hoppet inn i armene hans og ga han en lang klem. «Okei, most Bieber her» sa han og lo litt. «Sorry» sa du og så flaut ned. «Men ja, jeg vil veldig gjerne være med deg til Bahamas» sa du og kysset han fort på kinnet. Han bare satt der og smilte. Herregud, du kunne drømme deg bort i smilet hans, de perfekte leppene. Alt sammen! «men hva kommer pappa til å si? Tenk om jeg ikke får lov» sa du med en litt lei stemme. «Det har jeg allerede oppklart. Daniel sa ja, og vi reiser i morgen, så du må pakke!» Sa Justin. Du smilte stort. Tenk at du skulle til Bahamas med verdens beste gutt! «Vil du være med meg opp å pakke?» Spurte du søtt. «Selvfølgelig søta!» Svarte han tilbake. Du reiste deg opp og flettet fingrene dine inn i Justin sine og gikk opp trappen.

Etter å ha pakket en stund la du deg flatt ned på senga ved siden av Justin. Du var helt utslitt. «Herregud, hvor mye er det du skal ha med deg for en uke aa?» Spurte han deg og så utover de to koffertene du hadde pakket sånn halvveis. «Jeg er jente. Vi trenger mye, okei?» sa du og så dumt på han. Han bare lo av deg. Og dere lå lenge i sengen og bare slappet av. Du reiste deg fort opp og tok frem Macen din. Du gikk fort inn på twitter og sjekket hva som hadde skjedd der, ettersom du ikke hadde vært på så lenge. «@*Ditt twitter navn*: Chilling with my boy @JustinBieber <3» Justin hadde tydeligvis sett hva du hadde skrevet og smilte stort til deg.

«My boy, virkelig?» Spurte han deg og smilte. «ehm, jaa» svarte du og smilte søtt. Men egentlig ble du veldig flau. «Du, *DN*, det er noe jeg har villet spørre deg om i lang tid. Men jeg har ikke turt» sa han og så ned. «Hva er det Justin?» Spurte du. Nå ble du egentlig litt redd. «ehm, jeg bare lurte på om du ville.. bli jenta mi?» sa han og nå så han opp på deg igjen. Du møtte øynene hans. De vakre brune øynene. «Selvfølgelig vil jeg det» sa du og du slang deg rundt halsen hans og kysset han lidenskapelig.

Tenk at du hadde blitt kjæreste med selveste Justin Bieber. Den gutten som kunne fått hvilken som helst jente i hele verden, også velger han akkurat deg? Det var helt uvirkelig. Og tenk at du skulle til Bahamas med han! Det var mange tanker som surret rundt i hodet ditt. Du merket ikke at Justin hadde gått ut derfra engang. Du bestemte deg for å ta en dusj. Du fant fram noen slække klær du kunne ha på deg etter dusjen, og gikk inn på badet. Du kledde av deg og gikk inn i dusjen. Det var så deilig å kjenne det varme vannet som strømmet nedover kroppen din. Du snudde deg mot veggen for å ta såpe i hendene dine. Plutselig kjenner du to armer som kommer rundt midjen din. Du kvatt noe helt sykt, og snudde deg fort. Heldigvis var det bare Justin. Du latet som om du var litt sur, siden han bare kom inn uten at du hadde sagt det er greit. Du snudde deg inn mot veggen igjen og begynte å ta shampo i håret ditt. Du kjente straks to hender som begynte å hjelpe deg. Du snudde deg mot han og lagde furteleppe.

«Hva er det jenta mi?» Spurte han deg og så bekymret på deg. «Hvem sa at du kunne komme inn?» Sa du og latet som om du var sur. «Er det rart jeg vil være med når du ser ut som du gjør?» Spurte han og målte deg opp og ned. Du følte deg egentlig litt ukomfortabel der du stod. Du snudde deg og fortsatte å vaske håret ditt. Du snudde deg tilbake mot Justin for å skylle ut shampoen og så ned på kroppen til Justin mens du stod der. Herregud for en mage han hadde! Den var helt syk. Du så litt lenger ned, og så noe som stod rett opp. Du fniste litt og så opp i øynene til Justin. «Hva er det?» spurte han deg uskyldig. «Neei, det er bare at du har.. ja» svarte du tilbake og nikket nedover. Han så litt flaut bort før armene hans kom rundt kroppen din. "Det er ikke så rart når jeg har en fantastisk deilig kjæreste" svarte han deg søtt og så deg dypt inn i øynene. Dere ble ferdige i dusjen og du gikk inn på rommet ditt for å kle på deg. Justin kom like etter.

Det er bare å si ifra hvis det er noe dere vil skal skje, tar gjerne imot ideer! Og vær så snill og vær litt kreative på kommentarene deres da! Liker å få vite hva jeg gjør bra og ikke!
6+ kommentarer
- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 17:




UNNSKYLD! Vet det ikke kom noen deler igår, men var på jobb hele dagen, og så på dugnad, når jeg kom hjem, fikk jeg overraskelsesbesøk, så da ble det desverre ikke tid til noen deler! Unnskyld så mye :/

«Han skulle ringe Danielle og snakke med henne» svarte du fort tilbake og så ned i pc skjermen?

Du og Even satt i senga å ventet på at David skulle ringe. Det tok veldig lang tid. Eller du følte at det tok lang tid. Plutselig vibrerer det i senga. Du tok den fort opp. «Hvem er det?» spurte Even. Du viste han skjermen, det var David.

«Hei David» sa du litt lavt. «Hei *DN*» svarte han tilbake med en glad stemme. «Hva skjer?» Spurte du usikkert tilbake. «Nei, jeg har snakket en stund med Danielle nå.. og hun sa at hun ikke hadde lagt de ut». Svarte han. «Hæ? Hva mener du med det?» Spurte du enda en gang. Nå hadde du skjelven stemme. «Nei, hun sa til meg at det var ikke hun som hadde lagt de ut. Hun snakket om at hun hadde glemt pc?en sin hos en ny venninne av henne, også hadde hun tydeligvis lagt de ut. Hun visste ikke om det selv, hun ble veldig sjokkert når jeg sa det» sa han og du kunne høre på stemmen hans at han smilte der han satt. «Åh, okei, nå ble jeg lettet» sa du litt gladere. «Men, hvorfor gjorde venninnen hennes det?» la du fort til og ventet på svar. «Nei, det vet jeg ikke. Tror ikke hun vet det selv. Men jeg skulle hilse så mye fra henne, og si at hun savnet deg veldig». Svarte han tilbake. «Åja, ja, hvorfor ringer hun meg ikke selv hvis hun savner meg? Hun har ikke snakket til meg siden jeg flyttet hit». Svarte du tilbake og du så bort på Even som satt og stirret nysgjerrig på deg. «Det vet jeg ikke *DN* det får du nesten spørre henne om selv. Men jeg må stikke nå, vi snakkes senere» sa han og la på. Du la mobilen din ned på sengen og så bort på Even.

«Så hva skjedde?» Spurte Even deg. «Nei, han sa at Danielle ikke visste noe om det og at hun var lei seg for deg. Tror hun kanskje skulle fjerne de». Svarte du tilbake og så ned i pc skjermen. «Så bra da!» sa Even og smilte til deg. Du lukket igjen skjermen og så på Even. «Er du sulten?» spurte du han. «Ehm, jaa egentlig. Skal vi gå ned å lage mat?» spurte han deg tilbake. Du nikket og gikk ned.

*To uker senere*

Du hadde hatt det helt fantastisk de siste to ukene. Du og Justin holdt fortsatt på og du elsket det. Du hadde bare fått mer og mer følelser for den gutten. Egentlig ventet du bare på at han skulle ta initiativ til å spørre deg om du ville bli kjæresten hans. Men du måtte bare smøre deg med tålmodighet og vente.

Det gikk veldig bra på skolen også, du hadde blitt utrolig god venn med Chaz og Ryan. Dere var bestevenner og du kunne virkelig snakke med de om alt. Det var faktisk ingen av de som hadde merket at du og Justin holdt på. Ikke en gang Even hadde merket det. Du synes egentlig det var litt rart siden dere flørtet hver gang dere var sammen, og dere kysset også. Men det var flaks, for Even hadde virkelig forandret seg hvis han visste om det. Men du håpet på at det ikke var så farlig. For du elsket virkelig Justin. *elsker* tenkte du inni deg. Ja, du elsket han...

Mer?? 

- Heidi (gjesteblogger)

You are my everything, del 16:




UNNSKYLD! Har vært på jobb i hele dag, kom ikke hjem før nå! Men har skrevet en del til dere hvertfall, og vet ikke hvor mange deler det blir imorgen, for er opptatt hele dagen, men skal prøve å få til en del eller to!

Du logget deg inn på facebook og der så du noe du fikk helt sjokk over..

Hvordan kunne det ha havet der? Hvem er det som har lagt de ut? Disse bildene var jo private. Og du ville helst ikke ha noe med han å gjøre nå. Det var bilder av deg og David. Fra den tiden dere var sammen. De bildene var private! Du fikk helt sjokk når du så hvem som hadde lagt de ut. «DANIELLE!?» ropte du ut. Even kom løpende inn på rommet ditt. «hva er det som har skjedd?» spurte han deg sjokkert. Du kjente at tårene presset på, men du prøvde hardt for å holde de tilbake. Even så på deg at det var noe galt. «Hva er det som har skjedd?» spurte han deg igjen. Du klarte ikke holde tilbake tårene, og de rant forsiktig nedover kinnet ditt. Even tørket de fort vekk og så på deg. «Fortell meg hva det er *DN*» sa han rolig og smilte til deg. «Se.» sa du og viste han pcen. Han bladde fort igjennom bildene og løftet hodet. Han så sjokkert på deg. Det var som om han ikke visste hva han skulle si.

Du bare satt på senga. Du visste ikke hva du skulle si, eller hvordan du skulle reagere. Du bestemte deg for å ringe David. «Even, vil du sitte her med meg mens jeg ringer David?» spurte du han søtt, med en hulkende stemme. «Den er grei, men du må skjerpe stemmen din før du ringer» sa han og smilte til deg. Du tok deg sammen og tok opp mobilen din. Du fant fort fram nummeret hans og det ringte. Ett ring, to ring. «Hey det er David» sa han i den andre enden. «Hei, det er *DN*» svarte du tilbake. «Hei *DN*, hvordan går det?» spurte han deg glad. «Nei, det går fint, men jeg har noe jeg må fortelle deg» sa du fort. «hva er det for noe?» spurte han deg fort. Stemmen hans hadde forandret seg litt, og han virket litt redd. «Nei, det har kommet ut noen private bilder av oss på facebook» sa du litt bekymret. «Hæ? Kødder du med meg?» spurte han deg tilbake. Nå var stemmen hans enda mer redd. «Nei, det er sant. Danielle har lagt ut bilder av oss hvor vi står å kysser. Og vi har bare på oss undertøy.» svarte du tilbake med en litt trist stemme. Du kjente at tårene presset på, men du prøvde så godt du kunne for å holde de tilbake. Even satt bak deg og strøk deg forsiktig på ryggen. «Seriøst?» spurte han deg forvirret. «Var det ikke dere som var bestevenner a?» la han til fort. «Ehm, joo, det var det jeg trodde også» svarte du tilbake. «Kunne du ha ringt henne og snakket med henne?» spurte du like etter. «Selvfølgelig. Jeg skal få de til å forsvinne. Forresten, det var fint å se deg i stad, jeg har savnet deg» sa han og du kunne høre på stemmen hans at han smilte. «Ja, det var fint å se deg også» svarte du tilbake. «Men jeg ringer henne nå. Skal snakke med hu. Ringer deg tilbake når jeg har snakket med henne» sa han og la på.

«hvordan gikk det?» spurte Even deg og smilte. «Nei, tror det gikk bra» sa du litt usikkert. «Hva var det han skulle gjøre?» spurte han deg igjen. «Han skulle ringe Danielle og snakke med henne» svarte du fort tilbake og så ned i pc skjermen?

Hva tror dere skjer videre?

7+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 15:




 

 

Dere var innom mange butikker, og du begynte å bli sliten. Så dere bestemte dere for å dra hjem. På vei ut av senteret, ser du en person du aldri hadde trodd å se her?

Hva i huleste gjorde han her? Hvordan kan det være mulig, han bodde jo i Canada. Å nei, han har fått øye på deg, og nå er han på vei bort til deg. Hva skal du gjøre? Han har jo allerede sett deg. Men hva kommer Justin til å si? Alle disse tankene fløy rundt i hodet ditt. For den gutten som kom gående der var nemlig eks kjæresten din fra Canada. Han du måtte slå opp med fordi dere skulle flytte. Der kom David. Han var bare noen meter unna deg nå, du kunne ikke flykte. Du merket at Justin hadde stoppet litt foran deg siden du også hadde stoppet. Han sendte deg et rart blikk, og så bort på han du stirret på.

«Hei *DN*» svarte han og åpnet opp armene sine. «Ehm, hei» svarte du tilbake og ga han en forsiktig klem. «Hvordan går det med deg?» spurte han deg. «Ehm, joda, deg går fint med meg» sa du litt lavt sånn at Justin ikke skulle høre deg. Men du så at Justin var på vei bort til deg nå. «Faen» tenkte du inni deg. Justin kom bort til deg og la armen sin rundt deg. Du følte deg egentlig ganske så ukomfortabel der du stod. David bare så rart på deg. «David, hva er det du gjør her egentlig?» spurte du og smilte falskt til han. «Nei, jeg har nettopp flyttet hit. Jeg visste ikke at du bodde her?» sa han og så spørrende på deg. «Jeg sa jo til deg at det var hit jeg skulle flytte» sa du og så rart på han. «Åja, det stemmer det» sa han og smilte til deg. «men, jeg må egentlig stikke jeg. Vi snakkes sikkert da» sa du og faket et smil. Du tok Justin i handa og flettet fingrene deres sammen, før du dro han med deg og gikk til bilen.

«Hvem var han?» spurte Justin deg. «ehm, nei ingen» sa du fort å så vekk. «Du, *DN*, jeg kjenner deg såpass godt nå at jeg kan se på deg når du lyver» sa han og så seriøst på deg. «Okei da, han er eks kjæresten min fra Canada, men jeg sverger på at jeg trodde aldri jeg skulle se han igjen!» svarte du han fort tilbake og så han rett i øynene. «Det går fint *DN*, du er min nå, ingen andre får ta deg» svarte han søtt og kysset deg fort på leppene før han startet bilen og kjørte ut på veien. «det var flaks» tenkte du for deg selv. Det ble en litt pinlig stillhet mens dere kjørte hjemover. Du hadde utrolig mange poser baki bilen, og du var litt sjokket over at du hadde klart å bruke så mye penger. Justin stoppet foran innkjørselen din og så på deg. Du hadde ikke merket at han stoppet engang, fordi du bare tenkte på hva David gjorde her. Du merket at Justin stirret på deg, og du rev deg vekk fra tankene dine og så på han.

«Hva var det du tenkte på?» spurte han deg. «Nei, det var ingenting» sa du og smilte til han. Du lente deg mot han og kysset han. «Hade bra Justin» sa du og smilte til han. «Hade da *DN*, skal jeg hente deg på skolen i morgen forresten?» Spurte han deg. «Ehm, ja det kan du sikkert. Også kan du bare være med til meg etter det?» spurte du og smilte tilbake. «Den er grei, da sees vi i morgen» sa han fort og kysset deg på munnen. Du gikk ut av bilen og inn i huset

«Jeg er hjemme» ropte du inn. «Hei vennen min, hvordan har dagen vært?» spurte faren din deg. «Den har vært bra den» sa du og smilte til han, før du kysset han på kinnet. Du gikk opp på rommet ditt og logget på pcen. Du logget deg inn på facebook og der så du noe du fikk helt sjokk over..

Hva tror du *DN* ble så sjokket over?

Vet at det blir mange spørsmålstegn osv. men det vises ikke sånn når jeg skriver.. Beklager så mye for det!

6+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

 

You are my everything, del 14:




?Jeg mener det! Du er kjempe søt? sa jeg tilbake og smilte litt flørtende til henne. ?Jo takk? svarte hun å så sjenert ned. Hun var så søt der hun satt. Jeg kan virkelig ikke beskrive det?

Fortsatt Justin sin synsvinkel: Vi satt og snakket en stund før vi ryddet av bordet og vasket opp. Hun stod over vasken med rumpa litt ut, jeg slo henne hardt på rumpa og hun snudde seg å så sjokkert på meg. Jeg sendte henne bare et søtt smil tilbake. ?Hvorfor gjorde du det?? spurte hun og lagde furteleppe. ?Det fristet? svarte jeg tilbake og smilte søtt. ?Det gjorde vondt? sa hun og lagde enda mer furteleppe. ?Unnskyld *DN*, det var ikke meningen at det skulle gjøre vondt? sa jeg og ga henne en klem. Hun klemte meg tilbake, og tusen sommerfugler fløy rundt i magen på meg. Hver gang hun tok på meg fikk jeg en spesiell følelse inni meg.

?Så, hva vil du gjøre resten av kvelden? spurte hun meg og øynene våres møttes. ?Jeg vet ikke, hva vil du gjøre?? Spurte jeg og smilte til henne. ?Hvor mye er klokken egentlig?? spurte hun, jeg tok opp mobilen min for å sjekke. ?Den er 18.00? svarte jeg tilbake. ?Kan vi ikke dra og shoppe?? Spurte hun meg og smilte stort. ?Jo, det kan vi gjøre? svarte jeg tilbake og smilte til henne. Hun tok på seg skoene hennes og jakken og gikk ut av døren, jeg tok med meg bilnøklene og gikk etter henne.

*DN* sin synsvinkel: Vi satte oss inn i bilen, og Justin skrudde den på og begynte å kjøre. ?Jeg gleder meg? sa du glad og nærmest hoppet i setet. Han bare lo av deg og fortsatte å se på veien. Du lurte veldig på hvordan butikker de hadde her, for du hadde masse penger på kortet ditt, som lengtet etter å bli brukt. Justin stoppet forsiktig utenfor senteret, og så etter et sted å parkere. Han fant en fin plass litt bortenfor. Du gikk forsiktig ut, og møtte Justin bak bilen. Dere gikk ved siden av hverandre, og du kjente at han tok handen din og flettet fingrene deres sammen.

Dere gikk inn på senteret, og Zara kom fram. ?Åh, kan vi gå inn der?? spurte du Justin søtt, og pekte på Zara. ?Selvfølgelig? svarte han og smilte varmt til deg. Du fortet deg inn, og Justin kom gående etter deg. Det så ut som om han lo litt av deg siden du fant så mye fint. Du hadde funnet ca. 10 plagg du skulle prøve. Så du dro med deg Justin og gikk inn og prøvde.

Etter du hadde prøvd ferdig, plukket du ut ca. 8 av de 10 plaggene, for du skulle kjøpe de. Det kom til å bli dyrt, men det var verdt det. Når du kom fram til kassen og skulle til å betale, dro Justin fram kortet sitt. ?Jeg betaler? sa han og smilte mot deg. ?Du kan ikke gjøre det Justin? sa du og så sjokkert på han. ?Selvfølgelig kan jeg det, det er mine penger, jeg velger selv hva jeg vil bruke de på? svarte han deg og smilte. Du bare ristet litt på hodet og lot han betale. Du kjente han såpass godt nå at det nyttet ikke diskutere med han. For når han først hadde bestemt seg for noe, nyttet det ikke å snakke han fra det. ?Tusen takk Justin? sa du og klemte han. «bare hyggelig *DN*, det var ingenting» sa han og smilte til deg etter at han hadde trukket seg fra klemmen. Du så at hodet hans nermet seg ditt.. Du kremtet. "hva er det?" spurte han og så rart på deg. "Ehm, vi er på en måte offentlig, var det ikke du som ville holde det skjult for en stund?" spurte du han. "åjo, det stemmer det" sa han og fniste. 

Dere var innom mange butikker, og du begynte å bli sliten. Så dere bestemte dere for å dra hjem. På vei ut av senteret, ser du en person du aldri hadde trodd å se her?

Hvem tror dere det er?

5+ kommentarer, og plis, kommenter noe annet en Mer, meeer, osv. Er så kjedelig å få sånne kommentarer!

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 13:




«Ehm, hvor er moren din egentlig?» spurte han igjen. Å nei, hvorfor måtte han dra opp dette nå?...

Du kjente at tårene presset på. Men du prøvde så godt som mulig å holde de tilbake. Justin så på deg at det var noe galt, for han ga deg et litt bekymret blikk. «Nei, det har seg sånn at..» begynte du, og du kjente en tåre renne nedover kinnet ditt. Justin tørket den forsiktig vekk med tommelen sin. «Du trenger ikke snakke om det?» sa han rolig å så bekymret på deg. «Jo, du må få vite det en eller annen gang» svarte du. Han bare nikket som svar. «Nei altså, moren min døde for omtrent et år siden. Hun hadde kreft i lungene og den var så stor at hun ikke kunne reddes.» fortsatte du og du kjente at flere tårer rant nedover kinnet ditt. «unnskyld *DN* det visste jeg ikke, jeg skulle aldri ha brakt det opp.» sa Justin rolig tilbake. Du kjente at tårene bare fosset på, du klarte ikke stoppe dem heller. Justin tok armene sine rundt deg og du gråt forsiktig inn i brystet hans. «Det går bra altså..» klarte du å stotre fram gjennom hikstene dine. «Nå tenker vi ikke mer på det, i kveld skal vi ha det koselig bare oss to» sa Justin og kysset deg forsiktig på hodet.

Han reiste seg opp fra sofaen og gikk ut på kjøkkenet. Du satt alene igjen i sofaen og bestemte deg for å gå opp på rommet til Justin for og freshe opp sminken. Du så sikkert helt forferdelig ut nå. Du gikk bort til speilet på rommet hans, og mascaraen din hadde rent nedover kinnene dine. Du fjernet fort sminken og tok på deg ny. Nå kunne man nesten ikke se at du hadde gråtet. Du gikk ned igjen og ut på kjøkkenet til Justin. Du tok armene dine forsiktig rundt livet hans, og han snudde seg. Du heiste deg opp på tærne og kysset han forsiktig på munnen. Det føltes så godt. Når du var med Justin var det som om hele verden stoppet opp. Som om det bare var dere to der. Du var virkelig forelsket i denne gutten. Dere holdt jo på. Så hvorfor ikke vise verden det?

«*DN*?» Spurte Justin. «Ja?» svarte du tilbake. «Ehm, angående det at vi holder på. Tror du vi kan holde det litt sånn skjult i forhold til paparazzier osv.?» spurte han deg med en litt skjelven stemme. «Selvfølgelig kan vi det» sa du og smilte mot han. Han bare smilte tilbake og kysset deg fort på munnen.

«hva er det du holder på med her ute egentlig?» spurte du igjen, og så litt rart på det han gjorde. «Jeg lager mat til oss» sa han stolt. «Ntå, du er søt, hva skal vi ha?» spurte du og la hodet ditt på skulderen hans. «vi skal ha spagetti» svarte han enda mer stolt. Du kysset han fort i nakken før du gikk ut i stua igjen.

Det var litt kjedelig å sitte der alene, så du bestemte deg for å gå ut å spørre om han trengte noe hjelp. ?Hei kjekken, trenger du noe hjelp? spurte du søtt. ?nei, ikke egentlig, jeg tror jeg klarer det selv? sa han og snudde seg. Du så opp i de nydelige brune øynene hans, og du så at hodet hans nærmet seg ditt. Du gikk forsiktig opp på tå og leppene deres møttes. Det var så deilig å kysse han. Han var utrolig flink på det også. Du kjente at tungen hans kom nære leppene dine, så du åpnet opp munnen og slapp tungen hans inn. Mange sommerfugler fløy rundt i magen på deg. Herregud å deilig deg var! Dere stod sånn en stund, før du trakk deg fra han. ?Kanskje du burde passe på maten? sa du og lo litt av han. Du så at han ble flau og han snudde seg og fortsatte med maten. ?Du kan bare gå inn i stua *DN*? sa han uten å se på deg. Han var så opptatt av maten. ?men det er så kjedelig å sitte der alene? sa du og lagde furte leppe. Han snudde seg mot deg. Du så fort opp på han med dådyr øynene dine. ?greit da, du kan være her med meg. Jeg har ikke noe imot det liksom? sa han og smilte. Du bare smilte tilbake og satte deg opp på kjøkkenbenken.

?Sånn nå er det ferdig? sa Justin og smilte til deg. Du satt fortsatt på kjøkkenbenken og Justin kom gående mot deg og gikk imellom beina dine. Nå var du like høy som han slik at du slapp å stå på tærne og han slapp å bøye seg. Leppene deres møttes på nytt. Og hendene til Justin gikk bak på ryggen din. Du kjente at han løftet deg opp, og armene hans ble plassert under rumpa de.

Justin sin synsvinkel: jeg løftet henne opp, og armene mine falt automatisk under rumpa hennes. Det var så deilig og bare stå sånn. Jeg kjente at munnen hennes åpnet seg, så jeg puttet tungen min inn i munnen hennes. Hun var så vakker. Og det var så fantastisk deilig å kysse henne. Vi stod sånn en stund før hun trakk seg forsiktig ifra meg. Jeg åpnet øynene mine og smilte til henne. Jeg bet meg litt i leppene samtidig, for å vise henne at jeg likte det som nettopp hadde skjedd. Hun smilte søtt tilbake og jeg smeltet av smilet hennes. Jeg slapp henne forsiktig ned fra armene mine, og begynte å dekke på bordet.

?Justin?? Sa *DN*, ?Ja?? svarte jeg og så spørrende på henne. ?Nei, det var ingenting, bare glem det? sa hun litt lavt og så ned. Jeg la fingeren min under haka hennes, sånn at hun så meg rett inn i øynene. Gud som jeg elsket de øynene. ?Fortell meg hva det er? sa jeg og smilte svakt mot henne. ?Det var ingenting, du kan bare glemme det? sa hun og så bort. ?greit? sa jeg og ble litt sur. Jeg hadde lyst til å vite hva hun skulle si. Men jeg måtte bare smøre meg med tålmodighet og vente til hun var klar for å fortelle det.

Vi satte oss ned ved middagsbordet. Jeg satt rett ovenfor henne og så henne dypt inn i øynene. Hun smilte til meg. Jeg begynte å ta på til meg selv, før jeg sendte maten til henne. ?Det ser godt ut? sa hun og smilte søtt til meg. ?Jo, takk, jeg får håpe du liker det? svarte jeg tilbake og smilte stolt. Hun ble ferdig før meg, og satt å ventet på meg til jeg ble ferdig. ?Herregud å mett jeg er? sa jeg til henne når jeg var ferdig. ?Enig, det var utrolig godt? sa hun tilbake og smilte. Jeg elsket virkelig den jenta, jeg var så utrolig glad inni meg over at hun ville holde på med meg! Det var en ubeskrivelig følelse jeg hadde for henne. Hun var så vakker. ?Så søt du er? sa jeg og smilte til henne. ?haha, nå må du gi deg? svarte hun tilbake og så dumt på meg. ?Jeg mener det! Du er kjempe søt? sa jeg tilbake og smilte litt flørtende til henne. ?Jo takk? svarte hun å så sjenert ned. Hun var så søt der hun satt. Jeg kan virkelig ikke beskrive det?

Hva tror du skjer videre?

Unnskyld for at jeg ikke har skrevet så mange deler i det siste. Men er ekstremt opptatt med jobben osv. så det blir litt dårlig med deler! Er også ganske så opptatt i helgen, pga jeg må hjelpe pappa med noe! 

6+ kommentarer

 - Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 12:




Men det gjorde ingenting, for jeg tror hun kommer til å bli glad av dette..

*DN* sin synsvinkel: «Det er hemmelig» svarte han meg og ga meg et lurt blikk. Du ble litt skuffet der du stod. Men jaja, får håpe det ble bra. Du gikk inn i stua og satte deg ned i sofaen. Justin kom etter deg og satt seg ved siden av deg. Armen hans ble automatisk plassert på låret ditt. Du så ned på hånden hans, også opp på han og smilte til han. Han smilte det vakre smilet hans tilbake. Før du så at hodet hans nærmet seg ditt. Du lukket øynene, og kjente de deilige leppene hans treffe dine. Tusen sommerfugler fløy igjennom magen din. Det var så deilig å ha denne følelsen. Følelsen av forelskelse. Du trakk deg forsiktig fra han, og han bet seg forsiktig i leppen. Du smilte mot han og kysset han kort en gang til.

Justin skrudde på tven og la armen rundt deg, du satt deg godt til rette i armkroken hans og du følte deg utrolig trygg der du lå. «Justin?» spurte du han og så forsiktig opp på han. «Ja?» svarte han deg og smilte. «Hva er det som skjer mellom oss nå egentlig?» Spurte du litt lavt, men tror han hørte deg for det. «Jeg vet egentlig ikke. Jeg liker det utrolig godt *DN*, så jeg bare lurte på om du hadde lyst til å begynne å holde på med meg?» Spurte han deg søtt. Han var så søt der han satt. «Ja, det vil jeg! Mer enn noe annet» svarte du tilbake. Han smilte og kysset deg forsiktig på leppene. Han trakk seg ifra deg og smilte stort. Dere bare satt slik en stund og pratet om masse rart. Det var deilig å snakke med noen som faktisk skjønte deg. Men du hadde enda ikke fortalt om hva som skjedde med moren din.

«*DN*, kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin deg. «jaa?» svarte du tilbake. «Ehm, hvor er moren din egentlig?» spurte han igjen. Å nei, hvorfor måtte han dra opp dette nå?...

Tror dere *DN* forteller sannheten, eller ikke?

Synes dere jeg går for fort fram? Egentlig er det ikke så veldig fort fram, siden jeg har lagt sammen mage deler, egentlig hadde jeg vært på del 21 nå.. Bare si ifra!

6+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger  

You are my everything, del 11:




Han begynte å kjøre, og like etterpå kjente du en hånd på låret ditt?

Du smilte opp til han, og han snudde hodet sitt fort, for å så se tilbake på veien. Sommerfuglene fløy rundt i magen på deg. Du hadde virkelig begynt å få følelser for denne gutten. Dere hadde ikke kysset enda, men det hadde vært nære på mange ganger. Men av en eller annen grunn, ble dere alltid avbrutt. Pattie hadde blitt som en mor for deg, ettersom du tilbrakte ganske så mye tid hos Justin. Du elsket å være der. For dere var ganske ofte alene, siden Pattie og faren din jobbet såpass mye sammen. Men når dere var hjemme hos deg, skulle Even alltid være med. Og det endte opp med at han og Justin satt å spilte cod. Noe av det verste du visste.

Du hadde ikke merket at bilen stoppet engang. Men Justin satt å stirret på deg. Og det drev deg vekk fra tankene dine. «Haha, hva var det du tenkte på nå?» Spurte Justin deg og lo. «Nei, jeg var bare helt i min egen verden» svarte du og smilte søtt til han. Dere gikk begge ut av bilen og du merket at Justin gikk litt bak deg, så du stoppet ved inngangsdøren og ventet på han. 

Justin sin synsvinkel: Jeg gikk litt bak *DN*, herregud og fin rompe hun hadde. Den var helt syk. Hun hadde stoppet opp ved inngangsdøren, så jeg gikk opp til henne og smilte stort. Hun smilte det søte smilet sitt tilbake, og jeg holdte på å smelte. Det var utrolig fint. Jeg gikk inn, og jeg visste at vi var alene hjemme. Så jeg hadde planlagt noe helt spesielt til henne. «Er ikke Pattie hjemme?» Spurte hun meg og smilte søtt. «Nei, hun er på jobb med Daniel» svarte jeg. «Åja, hva skal vi gjøre i dag da?» sa hun og så på meg. Øynene våres møttes og jeg bare stod der og stirret på henne. Hun smilte forsiktig, og jeg la hånden min på kinnet hennes. Jeg lente meg nærmere henne, og leppene våres møttes. Herregud som jeg har lengtet etter å gjøre det. Det å kjenne de myke leppene hennes på mine. Mange sommerfugler fløy igjennom magen min. jeg trakk meg forsiktig fra henne og smilte til henne. Hun smilte tilbake og bet seg forsiktig i leppen.

«Jeg har planlagt noe spesielt for oss i kveld» svarte jeg henne og smilte. «Å, hva er det?» spurte hun meg glad. «Det er hemmelig» svarte jeg å så lurt på henne. Det så ut som om hun ble skikkelig skuffet av det. Men det gjorde ingenting, for jeg tror hun kommer til å bli glad av dette..

Hva tror du skjer den kvelden?

5+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 10:




Unnskyld for at jeg ikke fortsatte maratonet, men jeg ble ringt av sjefen min, og måtte forte meg til jobb fordi det var en som var syk! Fikk dessverre ikke sagt ifra, men si ifra en dag dere vil ha maraton, kanskje neste søndag! Eller en av de andre dagene, dere bestemmer. Unnskyld så mye!!

 

«Ehm, *DN*? Kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin det plutselig. «Eh, ja?»?

«Nei, forresten, bare glem det» sa han og så flaut ned. «Nei, Justin, si hva du skulle si» sa du og smilte varmt mot han. «Nei, altså, jeg bare lurte på om? ehm» sa han usikkert. «Bare spytt det ut Justin.» sa du med litt irritert stemme, du hatet når de ikke klarte å si ting som det var. «Jeg bare lurte på om du ville være med meg på date på fredag?» sa han og så sjenert ned. Det så ut som om han rødmet. «eh, Justin, jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg» svarte du tilbake. «Du trenger ikke hvis du vil altså» sa han fort og så opp på deg. «Det er bare det at vi ikke har kjent hverandre så lenge, jeg mener.. at vi burde ta oss bedre tid til å bli kjent med hverandre» sa du og smilte til han. Du prøvde å si det på en måte sånn at han skulle forstå det å ikke bli såret. «Nei, jeg skjønner det, bare glem at jeg spurte» sa han og smilte mot deg. «Vi skal ikke begynne å komme oss hjemover snart da?» Spurte du og så bort på han. «Jo, det kan vi sikkert» sa han og smilte. «Skal du noe senere i kveld forresten?» la han til fort. «Nei, jeg tror ikke det, hvordan det?» Spurte du og så bort på han. «Nei, jeg bare tenkte at vi kanskje kunne se på film sammen, også kunne vi dra med oss Even, Chaz og Ryan?» sa han og smilte mot deg. «ja, det var en god idé! Jeg ringer Even og spør om han er med» sa du mens du fiklet nedi veska de etter mobilen din. «Gjør det, så kan Even få en mulighet til å få noen flere venner her nede» sa Justin. Selv om du ikke så på han kunne du høre på stemmen hans at han smilte.

 

«Hei Even!» sa du glad når han tok telefonen. «Hei *DN*, hva er det du lurer på?» spurte han usikkert tilbake. «Nei, jeg bare lurte på om du var med på filmkveld med meg og Justin og kompisene til Justin?» Spurte du søtt. «Ja, det hadde vært dritkult» sa han glad tilbake. «Flott. Vi skal være hos Justin, så vi kommer innom å henter deg snart. For jeg må hjemom å skifte osv.!» svarte du glad tilbake. «Den er grei, vi snakkes da søss» sa han og la på.

«skal vi kjøre hjem?» spurte Justin deg. «Ja, det kan vi gjøre. Men jeg må dusje og sånt før vi drar til deg?» sa du til han og så spørrende på han. «hmm, du kan enten dusje hjemme å få faren din til å kjøre deg, eller så kan du jo bare dusje hos meg» sa han og smilte til deg. Egentlig hadde du mest lyst til å dusje hjemme, så du satset egentlig på at faren din var hjemme sånn at han kunne kjøre deg. Du pakket sammen fort og de andre gjorde det samme. Dere gikk bort til bilen og du satt det kjapt foran for det var det du likte best. Chaz så skikkelig oppgitt bort på deg og satte seg bak.

«Jeg er hjemme!» ropte du idet du kom inn døra. Even kom løpende mot deg og ga deg en stor klem. «Haha! Hva var det for noe?» spurte du og så rart på han. «Jeg vil bare vise søsteren min hvor glad jeg er i henne, får jeg ikke lov til det?» spurte han og smilte søtt til deg. «Ntå, du er søt da!» sa du og kysset han på kinnet. «er pappa hjemme forresten?» spurte du Even. «Nei, han er på jobb» svarte han fort tilbake. «Faen!» utbrøt du. «Hva er det med deg a?» spurte han og så rart på deg. «Er bare det at jeg må dusje før vi skal se film osv. og jeg har ikke så veldig lyst til å dusje hos Justin» sa du og smilte falskt til han. «Skjønner, men jeg kan gå ut å si at vi skal vente på deg hvis du vil det? Så kan vi gutta bare sitte her inne å slappe av så lenge. Men det er bare hvis du ikke bruker så lang tid!» sa han og så alvorlig på deg. Men du kunne se at det gjemte seg et lite smil der inne også. «den er grei, du er best!» sa du og fortet deg opp og inn i dusjen.

Du ble ferdig i dusjen og kledde fort på deg. Du orket ikke så veldig pyntete klær nå, så du tok på deg en ola shorts og en løs topp over.

Imagine at det var dette *DN* hadde på seg, minus veska. 

 

Du sminket deg fort, men ikke for mye. Også gikk du ned til de andre. Du merket at Justin stirret på deg når du kom gående nedover. «du brukte lang tid» klagde Even. «sorry da, jeg er jente, hva faen forventer du?» spurte du og så dumt på han. «Ntåå, søsken kjærlighet, sa Chaz og smilte til deg. «Ha ? ha Chaz» sa du å stirret dumt på han. «hva? Dere er søte da!» sa han og smilte stort til deg.

 

Dere satt dere inn i bilen å begynte å kjøre. Det tok ikke så veldig lang tid før dere kom til huset til Justin. Du gikk ut av bilen, og du fikk et fantastisk syn. «WOW!» utbrøt du.

«Hva er det?» spurte Justin og smilte til deg. «Herregud for et hus!» sa du og så utover huset. «Det er ikke så stort da» sa Justin som om det ikke var noen ting. Du sa ingenting, men bare fulgte med Justin inn i huset. «Mamma! Jeg er hjemme!» ropte Justin inn. Pattie kom ut i gangen og smilte til dere alle. «Hei dere!» sa hun søtt. «Heei» svarte du fort tilbake før noen andre rakk å reagere. «Vi skal bare se på film her, er det greit?» spurte Justin og kysset Pattie på kinnet. «Jaja, kos dere så mye unger. Vil dere ha noe snacks til filmen?» Spurte Pattie søtt. Justin bare så spørrende på dere, som svar til at vi skulle svare Pattie. Det var ingen som sa noe. «Bare ta noe du Pattie» sa du og smilte til henne.

Dere satt dere oppe på rommet til Justin. «og du synes mitt rom var fint? Se på ditt eget da idot» sa du og så dumt på han. «Haha, det er jo ikke så fint dette da..» svarte han tilbake. «Du har til og med speil her! Det er det ikke mange gutter som har» sa du og gikk bort til speilet for å se deg i det. «Jada, du er så fin *DN*» sa Even med en dum tone. «Jeg synes faktisk hun ser bra ut» sa Justin og smilte til deg. «Takk Justin, det er vertfall noen som synes det!» sa du og så stygt bort på Even.

Dere satt på en film. Du og Justin satt i sengen alene, mens de andre satt på en sofa ved siden av. Du tok dynen over deg fordi du frøys litt. «er du kald?» spurte Justin deg og smilte et søtt smil. «ja, litt» sa du og smilte tilbake. Han la armen sin rundt deg, sikkert for å varme deg. Du kjente en kriblende følelse gå igjennom kroppen din. Hånden hans strøyk deg igjennom håret ditt, og du kjente at du ble søvnig. Øyelokkene dine ble tyngre og tyngre og til slutt sovnet du.

«hysj da, ikke vekk henne» det var Justin sin stemme. Filmen var nok ferdig, og de andre guttene bråket veldig mye. Du åpnet forsiktig opp øynene dine, og Justin sitt blikk møtte ditt. Du smilte smått mot han og reiste deg opp. «Sovet godt?» Spurte Justin deg og smilte. «mhm, bortsett fra at jeg ble vekket av de idiotene der borte» sa du og pekte på de andre guttene. Du gikk bort til speilet for å se hvordan du så ut. Ikke et pent syn. «Even, kanskje vi burde komme oss hjem snart? Klokken er 11, kan hende pappa lurer på hvor vi er.» sa du til han. «Ja, enig. Men hvordan kommer vi oss hjem da?» spurte han og så dumt på deg. «Jeg kan kjøre dere jeg!» sa Justin før du rakk å svare. «Ja, tusen takk!» sa du og smilte til han.

Dere satt dere inn i bilen og selvfølgelig fikk Even plassen foran. Du merket at Justin så på deg i speilet hele tiden. Du bare smilte til han og så ut vinduet. Justin parkerte bilen og dere gikk ut, Even gikk inn med en gang og du var på vei, men Justin stoppet deg ved å dra i armen din. Du snudde deg mot han. «hva er det?» Spurte du og så han rett inn i øynene. «Jeg ville bare si natta til deg» sa han og smilte søtt. Han åpnet armene som et tegn på at du skulle gå inn i dem. Du gikk mot han og siden han var litt høyere enn deg hadde du hodet ditt på brystet hans. Det var så deilig å kjenne de sterke armene rundt kroppen din. Du følte deg så utrolig trygg. Du slapp klemmen og smilte til han, før du snudde deg og gikk inn. Etter du hadde kommet inn og lukket døra etter deg lente du deg mot den og smilte stort. «Jøss, hva har skjedd med deg a?» sa Even og så dumt på deg. «Hæ? Nei ingenting» sa du og smilte.

 

*1 måned senere*

Det var dagen dere skulle starte på den nye skolen. Du gruet deg veldig, og du visste ikke helt hva du skulle ha på deg. Du hadde lyst til å være litt fin, sånn at du gjorde et godt førsteinntrykk. Du bestemte deg for en lyseblå ola shorts og en sort singlet. Du tok også på deg en rosa cardigan over også fant du fram noen søte ballerina sko. Du fant også fram et par solbriller som matchet klærne.


Dette hadde *DN* på seg.

Du hadde planlagt med Ryan at han skulle komme å hente deg og Even, siden dere gikk på samme skole. Akkurat i det du var ferdig med å sminke deg og rette håret hørte du faren din rope nede. «*DN*, kom og spis, Ryan er her om 10 minutter». Du fortet deg å pakke ned ting i Marc Jacobs vesken din, før du gikk ned og spiste. Du gledet deg utrolig mye til å dra på den nye skolen. Så egentlig hadde du ikke tid til å spise. «Her, ta en brødskive» sa faren din og ga deg en. «Jeg er egentlig ikke sulten..» sa du og smilte til han. «Kjære deg, du må spise» sa faren din strengt og så alvorlig på deg. «Greit da», sa du og tok en bit av brødskiva. Lenger kom du ikke før du hørte det tute på utsiden. «EVEN! Kom nå, Ryan er her!» ropte du opp til han. Du kysset faren din fort på kinnet før du løp ut døren.

 

Dere kom fram til skolen etter en kjøretur på 10 minutter. Skolen var faktisk overraskende fin, men du og Even var nødt til å gå til rektor siden dere var nye her. Ryan viste dere veien og du banket forsiktig på. «Kom inn» sa en mørk stemme. Du åpnet forsiktig døren og gikk inn sammen med Even. «Hei, dere må være de nye elevene? Stemmer det?» spurte han dere. «Ehm, jaa det er oss» sa du og smilte skjevt. «Okei, her har dere timeplanen deres, og ettersom dere er tvillinger, og dere er nye, så har jeg satt dere i samme klasse» sa han og smilte. Du bare nikket som svar og smilte tilbake. «Også har dere fått hvert deres skap, her er numrene, og alle bøkene dere trenger ligger allerede i skapet, håper dere koser dere her på skolen» sa han og reiste seg opp som et tegn på at dere var ferdige. «Tusen takk» svarte dere begge i kor og gikk ut av kontoret hans.

«Okei, vi har engelsk i første time» sa du og så bort på Even som var for travel med å finne skapet sitt. Du bare så oppgitt på han og gikk for å lete etter ditt eget skap. Du fant det, og tok ut engelsk boka di. Even kom gående mot deg, og sammen gikk dere til klasserommet. Du banket forsiktig på og gikk inn med Even rett i helene på deg. «Hei, Jeg er mr. James og jeg er engelsk læreren deres» sa mannen og smilte til dere. «Hei» sa dere begge i kor. «Ja, klasse, vi har da fått to nye elever i klassen vår. De heter *DN* og Even. Ønsk dem hjertelig velkommen» sa han mens alle de andre elevene så nysgjerrig på dere. «*DN* du kan sette deg ned ved siden av Ryan, og Even du kan sette deg der borte med Chaz.» sa han og smilte til dere.

Engelsk timen var lang og kjedelig, meste parten av tiden brukte du på å snakke med Ryan. Selv om du egentlig burde gjort oppgavene. Når det ringte ut, skrev du fort ned oppgavene slik at du kunne gjøre de hjemme. Ryan fulgte dere til kantinen, slik at dere kunne få kjøpt noe mat, ettersom dere ikke rakk å ta med dere mat pakke. Du kjøpte deg bare et lite eple, siden du ikke var så sulten. Even derimot tok med seg masse junk food. Du skjønte deg virkelig ikke på den gutten.  At han kunne spise så mye, uten å legge på seg i det hele tatt? Du bare ristet på hodet og satt deg ned på bordet sammen med Ryan. 

«Så, hvordan liker du skolen så langt?» Spurte Ryan deg og smilte. «Den virker helt okey den» sa du og smilte tilbake. «Hva er planen for i dag da?» Spurte han deg igjen. Sikkert bare for å starte en samtale. «Nei, jeg skal være med Justin» sa du og smilte. Du og Justin hadde fått utrolig god kontakt. Og dere hadde faktisk begynt å flørte litt. Men det var bare når det var dere to, sånn at ingen andre merket det. Even ble så utrolig overbeskyttende når det gjaldt deg og andre gutter. Det var nesten som om du skulle forbli singel for alltid. For han mente at han alltid måtte godkjenne gutten før du fikk lov. Men han og Justin var jo bestevenner, så hvorfor skulle han ikke godkjenne han. Du ble avbrutt av tankene dine da skoleklokken ringte. Du tok med deg vesken og gikk til skapet for å hente matte bøkene dine. Matte verdens kjedeligste fag.

Du satte deg ved siden av Chaz denne timen, Chaz var mye morsommere å snakke med i forhold til Ryan, for han var så seriøs når det gjaldt skolen. Ikke det at du ikke skulle bli det. Men du bare orket ikke akkurat i dag, siden det var første dagen. «Hey» sa du og dumpet ned på stolen ved siden av Chaz. «Hei» sa han glad og smilte til deg. «Hvem var hun dama du stod og holdt rundt i stad?» Spurte du nysgjerrig og så spørrende på han. «Ehm..» sa han og så flaut ned. Du tok en finger under haka hans slik at øynene deres møttes. «Fortell meg Chaz, du vet du kan fortelle meg alt» sa du støttende. Han smilte til deg før han fortsatte. «Det er en jente jeg holder litt på med da. Hun heter Susanne» sa han og rødmet. «Aww, så søtt!» sa du litt høyt. Så hele klassen snudde seg mot deg og Chaz. Han ble enda rødere nå, men du satt bare å lo.

Dagen var ferdig og Justin stod utenfor å ventet på deg. Siden du skulle være med han hjem. Du satte deg inn i bilen med han og smilte stort. Han begynte å kjøre, og like etterpå kjente du en hånd på låret ditt?

Sånn, håper jeg har gjort det godt igjen nå, regner med at dette er omtrent alle delene jeg hadde tenkt til å skrive idag, og siden jeg bare måtte avlyse maratonet, så fikk dere en ekstra lang del nå! Btw, skal jobbe imorgen også, så kommer vel ingen deler før etter 18.00.

8+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

 

 

 

You are my everything, del 9:




«Jeg blir med deg opp jeg». Sa Justin og løp etter deg? 

Du la deg ned på håndkle ditt og Justin kom fort etter og la seg ned han også. Du hadde faktisk blitt ganske så brun på de ukene du hadde bodd i Atlanta. Det var utrolig deilig at du ble så fort brun i forhold til Even. For da kunne du erte han med at du var brunere enn han. Du dro ned bikini buksa de litt for å se på skillet ditt. Fyfaen du hadde fått en ganske så bra skille altså! «Wow, for en skille» hørte du Justin utbryte når du gjorde det. «hihi, det er digg ikke sant?» sa du på en litt tulle flørtete måte. «damn, jo det er det» sa han og smilte mot deg. «Men har du lyst på en is?» Spurte han deg. «Ehm, ja takk!» sa du og smilte skjevt tilbake. «hva vil du ha da?» spurte han deg og reiste seg opp. «Ehm, jeg tar een.. sjokolade is jeg» sa du og smilte mot han. «den er grei, jeg kommer snart» sa han og løp bortover stranden.

Chaz og Ryan kom opp fra vannet og la seg ned dem også. Chaz smilte stort til deg, du smilte tilbake og la deg ned og lukket øynene. «Så, hva synes du om Justin» Spurte en stemme deg om. Du åpnet øynene og det var tydeligvis Chaz som hadde spurt deg. «Nei, han virker som en utrolig kul fyr han» sa du og reiste deg opp. «Er det noe på gang mellom dere?» Spurte Chaz igjen. «Ehh, nei? Hvorfor tror du det?» Spurte du og så rart på han. «Nei, jeg har bare sett at Justin ser en del på deg. Ikke så rart når du er så pen da» sa han og smilte.

Dere rakk ikke snakke mer om det før Justin kom tilbake med isen. Damn sjekk på den fine sixpacken han hadde. Du var helt i din egen verden, men du ble avbrutt av Justin som rakte isen din mot deg. «tusen takk» sa du og smilte mot han. «Ey, hvor er vår is da?» spurte Chaz febrilsk. «Du får kjøpe selv» sa Justin og blunket til deg. «det er så dårlig gjort» sa Chaz og reiste seg surt opp. Han og Ryan gikk bort til is butikken for å kjøpe de også. «Ehm, *DN*? Kan jeg spørre deg om noe?» Spurte Justin det plutselig. «Eh, ja?»?

Hva tror dere Justin skal spørre om?

5+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 8: (Maraton)




«Ikke slipp meg» sa du og så alvorlig på han. Tror du han hørte. Plutselig slapp han og du falt under vannet?

Du kom opp til overflaten igjen og hostet. Du var jo ikke klar for å gå helt under. «Oi, unnskyld *DN* var ikke meningen at du skulle få masse vann i munn» sa han og holdt latteren inne. Chaz og Ryan stod der og holdte på å le seg i hjel. Du bare gikk surt opp igjen. Men Justin tok tak i armen din. «*DN* da, ikke vær så sur. Vær her å bad med oss» sa han og smilte det vakre smilet hans. «Ja, men jeg er kald, takket være deg» svarte du litt surt tilbake. Men egentlig var sannheten at du ikke klarte å være sur på han. «Plis?» spurte han søtt tilbake. «Greit da» sa du og smilte tilbake.

Justin sitt synsvinkel: «Plis?» spurte jeg søtt tilbake. «Greit da» sa hun og smilte det vakre smilet sitt. Jeg hadde virkelig falt for denne jenta. Derfor prøvde jeg å flørte litt. Men hun virket så tilbake holden, så jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd i livet hennes siden hun var så hemmelighetsfull. Men jeg skulle ikke gi opp, jeg skulle klare å få henne. Uansett hva det kostet. Jeg hadde jo tross alt fri hele sommerferien.

Hun hadde så perfekt kropp, der hun stod med langt vått hår, hengende nedover skuldrene, og den flate brune magen hennes. Man kunne drømme seg helt bort i det. Men nei, nå måtte jeg skjerpe meg, sånn at hun ikke så at jeg stod å så på henne. Jeg gikk bort til henne. Hun smilte søtt til meg og fortsatte å le med Chaz. Det virket som om de to hadde fått god kontakt på kort tid. Men jeg er bare glad for at jeg fikk kjangsen til å bli kjent med en så fantastisk jente. Og det at jeg faktisk prøvde å kysse henne første dagen var en tabbe jeg aldri skulle gjort. Men heldigvis tilga hun meg for det, det er jeg veldig glad for. Hvis ikke hadde vi ikke hatt så god kontakt som vi har nå. Er god venn med Even også, men grunnen til at jeg drar til han er for å være med *DN*.

*DN* sitt synsvinkel: du hadde merket at Justin så på deg veldig ofte. Men du brydde deg ikke så veldig mye om det. Du hadde det utrolig koselig med Chaz og alle de andre. Chaz var faktisk den som var mest åpen mot deg, i forhold til at du møtte han i dag. Plutselig kjente du noen armer komme rundt livet ditt bakfra. Du snudde deg og der stod Justin og smilte til deg. Du bare smilte tilbake. «Men jeg går opp nå, begynner å fryse» sa du og begynte å gå oppover. Selv om det var deilig at Justin holdt rundt deg hadde du lyst til å bli litt brun også. «Jeg blir med deg opp jeg». Sa Justin og løp etter deg?

Hva skjer videre?

4+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger 

You are my everything, del 7:




UNNSKYLD! Sjefen holdt meg igjen alt for lenge på jobb idag, så kom ikke hjem før for en halvtime siden! Men hva sier dere til maraton i morgen? Så kan jeg gjøre det godt igjen da! Si ifra på kommentar feltet, om dere vil ha maraton eller ikke :) isåfall starter maratonet rundt klokken 14.00 imorgen! 

«Ja, selvfølgelig» svarte Justin og reiste seg fra sofaen. Hva var det de skulle snakke om nå?...

De ble borte en lang stund, du lurte veldig på hva de snakket om. Når faren din skulle snakke med deg ble dere ikke borte så lenge. Du ble avbrutt av tankene dine ved at Even kom ned og satt seg ved siden av deg. «så, hva synes du om Bieber a?» spurte han deg med et lite smil om munn. «Nei, han virker grei han, har ikke snakket så mye med han. Men kanskje vi blir gode venner. Jeg vet ikke» Svarte du uinteressert tilbake. Du ville liksom ikke forelske deg i en kjendis. Tenk å være sammen med en kjendis, det måtte være ditt verste mareritt.

Justin kom tilbake og satt seg i sofaen ovenfor deg, siden Even satt ved siden av deg. Det virket som om han ikke ville trenge seg på. Han satt der og bare så på deg, mens du og Even så litt rart fram og tilbake på hverandre. Det var en veldig klein stillhet mellom deg og Justin. Ikke visste du hvorfor, men det var nok på grunn av at han hadde prøvd å kysse deg.

*1 uke senere*

Du og Justin hadde blitt utrolig gode venner på kort tid. Dere var sammen nesten hver eneste dag, ettersom det var sommerferie. Du gikk helt surr i dagene, og døgnrytmen din var helt på villspor. Du skulle være med Justin i dag også. Dere skulle ned på stranden sammen med noen av kompisene hans. Du gledet deg skikkelig til å møte kompisene hans, du lurte på om de var så jordnære som det Justin var. Ja, når du først møtte han synes du ikke noe om han, men tror på en måte han ikke ga opp å prøve å bli kjent med deg. Du våknet overraskende tidlig denne dagen. Du gikk fort inn på badet og fikk helt sjokk når du så deg i speilet. Håret stod til alle kanter, og du hadde glemt å ta av sminken dagen før, så du hadde masse sminke over hele ansiktet. Even kom også inn på badet. «Wow, herregud som du ser ut!» sa han og lo av deg. «ha ? ha» sa du sarkastisk tilbake. Du gikk inn på rommet ditt og fant noe fint å ha på deg over den nye bikinien din.



Bikinien, kjolen, skoa og veska til *DN*

 

Du satt også håret ditt opp i en stram hestehale før du gikk ned til kjøkkenet for å spise frokost. Der satt faren din med morgen kaffen sin. «God morgen pappa!» sa du og smilte varmt til han. «God morgen solstråle, så glad du er i dag da?» sa han og så spørrende på deg. «Ja, har jeg ikke lov til å være det kanskje?» Spurte du og så dumt på han. «jojo, det er bra du er det. I motsetning til det du pleier å være» sa han og la på en liten latter på slutten. Du bare så oppgitt på han og gikk til kjøleskapet. Du tok fram to egg og en bacon pakke. Du tok fram stekepannen og begynte å steke. «EVEN!» ropte du opp. «JA?» svarte han surt tilbake. «Skal du ha frokost får du komme nå!» ropte du opp igjen. Du så en trøtt Even komme til syne med et surt blikk. «jøss, så glade vi var i dag» sa du og så rart på han. «ha ? ha» svarte han trøtt og satte seg ved kjøkkenbordet. Du ga han ett av eggene og litt bacon på en tallerken før du satte deg ned med din egen. «Så hva skal du gjøre i dag da, kjære lillebror?» spurte du han. «hmf, jeg er ikke lillebroren din..» sa han surt og så ned i maten sin. «joo, for jeg er født to minutter før deg!» sa du stolt. «samme det, du oppfører deg mindre enn meg uansett» sa han og så stygt på deg.

Du ble fort ferdig med frokosten og ryddet opp etter deg. «Pappaa?» spurte du med en søt stemme. «Hva er det du vil nå da?» sa han oppgitt. Det var rart at han alltid skjønte at du ville noe, når du lagde den stemmen. «Nei, jeg bare lurte på om jeg kunne låne bilen til stranden?» Spurte du like søtt. «Beklager vennen min, men jeg trenger den selv i dag. Skal til kontoret å arbeide, siden Even alltid sitter å spiller får jeg ikke konsentrert meg.» svarte han deg tilbake. «åh» sa du surt tilbake. Du tok opp telefonen din og tastet inn nummeret til Justin. «Hey *DN*!» svarte han glad. «Hei Justin!» sa du like glad tilbake. «Hvaskjer?» Spurte han deg. Han hørtes litt trøtt ut, men det var kanskje ikke så rart siden klokken bare var 09.30. «Nei, jeg bare lurte på om du kunne plukke meg opp på veien til stranden? For jeg får ikke låne bilen, siden pappa må bruke den» sa du søtt. «ja, selvfølgelig kan jeg det! Når er det vi skal dit?» spurte han deg tilbake. «Jeg tenkte at vi kanskje kunne dra nå snart? Og du høres litt trøtt ut, vekket jeg deg?» spurte du usikkert tilbake. «ehm, jaa, egentlig så gjorde du det!» svarte han. «oi, unnskyld, det var ikke meningen!» svarte du flaut tilbake. «haha, det går bra *DN*, jeg måtte ha stått opp en eller annen gang uansett» svarte han, og du kunne høre på stemmen hans at han smilte på den andre siden. «okei, kom å hent meg rundt kl. 10 da?» spurte du enda søtere. «den er grei, vi snakkes snart» sa han og la på. Du fortet deg opp å pakket resten av sakene du skulle ha med til stranden. Du var så ekstremt spent på å møte kompisene til Justin. Det tutet utenfor og du fortet deg å ta på skoene før du løp ut til bilen.

«Hey» sa du glad når du satt deg inn i bilen. Justin bare smilte til deg og begynte å kjøre. Når dere kom fram til stranden fant dere dere et fint sted å ligge, du tok av deg kjolen din, og du merket at Justin stirret på deg. «Hva er det?» Spurte du og så litt rart på han. «nei, ingenting» sa han og så vekk, du så at han ble litt flau. «Men snart kommer Chaz og Ryan også!» sa han glad og la seg ned sammen med deg. "Chaz" tenkte du inni deg, det navnet hadde du hørt før, du kunne bare ikke plassere det. «Kult, jeg gleder meg til å møte dem» sa du glad tilbake. Du lukket øynene og bare kjente den varme solen steke på kroppen din. Plutselig kommer det noen å skygger for solen. Du åpner øynene og der står Chaz!

Du fikk helt sjokk når du så hvem som stod der. «Chaz?» sa du sjokkert. Justin så helt forvirret ut. «Hva? Kjenner du Chaz?» Spurte han deg. «Ehm, jaa. På en måte, eller når jeg og Even var på stranden rett etter vi flyttet hit, så skjøt han ballen i hodet på meg» sa du og smilte litt. «Åja, det var rart.» sa Justin tilbake og så litt rart på deg. «Chaz la seg på et håndkle ved siden av deg og smilte til deg. Ryan som du bare så vidt hadde hilst på la seg på andre siden av Justin. Dere koste dere utrolig mye, de andre guttene bestemte seg for å gå ut å bade, men du ville heller ligge å bli brun, så du gadd ikke være med. Du puttet inn øreproppene og satte på musikk.

Du lå der en stund før du plutselig kjente noen kalde hender på magen din. Du tok ut øreproppene og åpnet øynene. «Justiin» sa du surt. «Hihi, hei på deg også *DN*» svarte han søtt tilbake. «Det var kaldt» sa du og latet som om du var sur. «Ikke vær så sur da, søta» svarte Justin deg tilbake. Søta? Kalte han deg nettopp søta? «Søta?» svarte du tilbake. «ja? Du er søt da» sa han og smilte stort til deg. Du kjente at du ble helt varm i hele deg. Hadde du virkelig begynt å falle for denne gutten? Nei, du kunne virkelig ikke gjøre det. Men hver gang han sa noe til deg, eller smilte til deg, ble kroppen din helt anspent og du følte en følelse du aldri har følt før. Det var noe spesielt med denne gutten. Du visste bare ikke hva.

Du la deg tilbake på håndkle ditt. «Bli med å bad da *DN*» Ropte Justin fra sjøen. «Nei, jeg orker ikkee» svarte du tilbake. «Du har jo ikke badet noe i dag» sa han og så sjokkert på deg. «Nei, det er fordi jeg prøver å bli brun» svarte du søtt tilbake. «Hvis du ikke går uti frivillig, er jeg nødt til å tvinge deg» sa han, og nå stod han rett over deg. «Du våger ikke Justin» sa du og så sint på han. «Han tok tak under beina dine og løftet deg opp. «Justin! Slipp meg nå!» skrek du til han. Det virket ikke som om han gadd å høre, for nå stod han uti vannet med vann opp til magen. Du klamret deg fast til nakken hans og holdt deg godt fast. «Ikke slipp meg» sa du og så alvorlig på han. Tror du han hørte. Plutselig slapp han og du falt under vannet...

Hva skjer? 

 

Som sagt, kan jeg ha maraton imorgen, for skal ingenting (tror jeg), ikke før senere på dagen hvertfall. Si ifra om dere vil!

7+ kommentarer

- Heidi Gjesteblogger

 

You are my everything, del 6:




Unnskyld så mye! Har vært opptatt i hele dag, så kom desverre ingen deler før nå! Men skal gjøre det godt igjen, dere får en lang del nå! 

 

Herregud, for noen fantastiske øyne han hadde. De brune øynene, som kunne fått en hver jente til å smelte. Du så at hodet til Justin kom nærmere, og... 

Du måtte finne på en unnskyldning fort! For du hadde ikke så veldig lyst til å kysse en gutt som du nettopp hadde møtt, selv om han var kjempe kjekk, og snill, og hyggelig, og hadde det mest fantastiske smilet. Nei *DN* nå må du skjerpe deg, sa du til deg selv. Ikke høyt sånn at Justin hørte deg, men nok til at du forstod det selv. Du latet som om du måtte nyse og snudde hodet ditt, du så i sidesynet at Justin så litt skuffet ut, men det måtte bare bli sånn. 

"Unnskyld, jeg måtte bare nyse" sa du og smilte søtt. "Det går fint" svarte han og smilte tilbake. Even hadde gått på rommet sitt for lenge siden, pga filmvalget til Justin. Du derimot, elsket filmen han hadde valgt. Det var litt ubehagelig at han stirret på deg hele tiden, men ok. Klokken var blitt 21.00 når filmen var ferdig. Mobilen din som lå på bordet lyste plutselig opp. Du tok den opp å så at du hadde fått en melding av din bestevenninne som fortsatt bodde i Canada. *Hei, *DN*, jeg savner deg så utrolig mye, er ingenting å gjøre her siden du ikke er her lenger <3* du smilte av hva hun skrev, og det så ut som om Justin merket dette. «Hva er det du smiler sånn av?» Spurte han og smilte til deg. «Nei, det er bare bestevenninnen min fra Canada. Hun bare sendte meg en melding». Svarte du og smilte tilbake. *Hei, Danielle, jeg savner deg veldig jeg også, er ikke noen ting å gjøre her, har ingen venner. Er så kjedelig, er nesten bare med Even hver eneste dag -.-, forresten, Justin Bieber er i huset mitt nå! <3* svarte du tilbake. Grunnen til at du skrev det siste var fordi Danielle alltid hadde vært en fan av Justin Bieber, hun elsket han sånn helt seriøst. Det var alt hun snakket om. Så hun kom nok til å bli veldig sjalu nå.

 

Etter filmen var det egentlig litt klein stillhet før Justin brøt den. «Så, hva har du lyst til å finne på?» Spurte han og stirret deg rett inn i øynene. Herregud og vakre øyne han hadde. Du hadde aldri trodd at han skulle være så pen! Du hadde aldri hatet han, men du hadde ikke akkurat likt han heller. «Nei, jeg vet ikke helt. Har du noen forslag?» Spurte du tilbake, og smilte til han. «ehm, du kan jo vise meg rommet ditt da?» spurte han og så spørrende på deg. Du bare nikket og dro han med deg opp på rommet ditt. 

«wow, for et fint rom» utbrøt Justin og så seg omkring. Du bare lo litt av han og satte deg ned på senga. Etter han hadde sett seg rundt omkring, satt han seg på senga med deg. Han satte seg veldig nærme, og bare så deg inn i øynene. Han la den ene hånden sin på kinnet ditt, og han stirret på leppene dine. Herregud, skulle Justin prøve å kysse deg igjen? Den gutten ga seg aldri! Han burde egentlig ha tatt hintet når jeg latet som om jeg nøys forrige gang, men tydeligvis ikke. Han kom bare nermere og nermere deg, og du måtte finne på en unnskyldning til, du kunne bare ikke kysse han første dagen! Så horete var du ikke, det er kanskje ikke horete, men du følte fortsatt at det ble helt feil, samtidig med at han var kjendis. 

Du reiste deg fort opp og så litt rart på han. «Hva er det?» Spurte han deg med et bekymret uttrykk. Hva skulle du svare? Du kunne jo ikke bare si det som det var. «Ehm, jeg må bare på do» sa du som en unnskyldning. Han bare nikket som svar og du gikk fort inn på badet. Herregud, hva skulle du gjøre? Du kunne ikke gå ut igjen nå, tenk om han prøvde å kysse deg igjen. Du kunne ikke akkurat være så lenge inne på do heller, så du måtte finne ut en måte først. Du måtte tenke kjapt.

Du gikk forsiktig ut på rommet ditt igjen. Faen, Justin var der enda. Han smilte stort mot deg, og du bare smilte litt falskt tilbake. Det ble en litt klein stillhet nå. Før du tok motet til deg og spurte: «Hvorfor prøvde du å kysse meg egentlig?», «Ehm..» sa han bare og så flaut ned i bakken. «Jeg bare.. synes du var så pen? også bare skjedde det, på en måte» la han til, men du kunne høre at han hadde en litt skjelvende stemme.

Du viste ikke hva du skulle si. Du bare stod der helt sjokkert og ikke sa noen ting. Det virket som om Justin ikke helt skjønte hva som skjedde. Det gikk en lang stund før du kom til deg selv. Da hadde du bare stått på gulvet. Og det virket som om Justin hadde blitt lei av å se deg sånn, for han var borte nå. Du gikk inn på rommet til Even, og der satt selvfølgelig Justin. «Faen», tenkte du. Du gikk fort ut igjen, men Justin ropte etter deg. Du gikk bare fort inn på rommet ditt og la deg ned i senga.

Det banket på døren, du så ikke hvem det var, siden du lå med hodet ditt ned i puta. Du kjente at noen satt seg forsiktig på senga di. Du kjente også at noen strøk deg forsiktig på ryggen. Du så forsiktig opp og det var faren din som satt der. «Hva gjør du her? Jeg trodde det var Justin som satt her jeg..» sa du forsiktig til han. «han kom ned til oss i stad, også sa han hva som hadde skjedd.» «Åneii» tenkte du.

Du bare så litt flaut ned i senga de, før du satt deg ordentlig opp. Du ville ikke møte faren din sitt blikk. Men du visste at du måtte det etter hvert. Du så forsiktig opp på han og han satt der med et bekymret blikk på deg. «*DN*, du vet at du må fortelle det en eller annen gang ikke sant?» Spurte faren din deg forsiktig. «ja, jeg vet. Det er bare det at, ja, vi satt her inne, fordi han ville se rommet mitt. Også plutselig?» du stoppet litt opp og så ned i sengen din igjen. «også, bare lente han seg mot meg, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre..» fortsatte du og så opp på han igjen. Det virket som om han skjønte deg, fordi han sa ingenting, men han bare gikk forsiktig ned i stua igjen.

Justin sitt synsvinkel: jeg satt nede i sofaen, jeg var litt skuffet egentlig, fordi *DN* ikke ville kysse meg, men jeg skjønner henne på en måte. Jeg ble jo nettopp kjent med henne. Jeg hørte noen gå ned trappen. Der kom hun, *DN*, hun var så nydelig der hun gikk! Hun gikk inn på kjøkkenet, og kom tilbake med et glass vann. Hun var til og med nydelig når hun drakk vann. Og bare se på de leppene! Nei, Justin skjerp deg, du kan ikke tenke sånn. «Hei, Justin» Sa *DN*, mens hun smilte til meg. Jeg så fortsatt på leppene hennes. «Ehm, hei *DN*!» svarte jeg tilbake. Herregud, jeg må ha sett ut som en dust, der jeg satt å så på henne. Men jeg kan ikke noe for det at hun er så pen! Det er en grunn til at jeg liker henne også, fordi hun ikke er som andre jenter. Det er noe helt spesielt med henne.

 

*DN* sitt synsvinkel: han brukte litt lang tid på å svare. Du lurte veldig på hva han så på. «Ehm, hei *DN*!» svarte han tilbake. Du bare satte meg ned i sofaen og drakk av vannet du hadde med deg. Pattie kom inn i rommet og satte seg i sofaen som var ovenfor den du og Justin satt i. Hun smilte stort mot deg, du lurte litt på hva hun gjorde her, og hvorfor hun ikke var sammen med faren din. «Justin, kunne jeg ha snakket med deg litt?» Spurte Pattie og smilte mot han. «Ja, selvfølgelig» svarte Justin og reiste seg fra sofaen. Hva var det de skulle snakke om nå?...

Hva tror dere Justin og Pattie skal snakke om?

Sånn, jeg håper dere er fornøyde, dette er egentlig 3 deler i en, så brukte lang tid på å få den ordentlig formulert osv. 

7+ kommentarer

- Heidi Gjestebligger 

You are my everything, del 5:




Du fønet håret og rettet det fint. Du sminket deg fint også, men ikke for mye fordi du likte å være naturlig. Når du var helt fornøyd med utseendet ditt gikk du ned. Klokken var nå 17.50, altså ca. 10 minutter til dere fikk gjester. Du satte deg ned i sofaen og tenkte for deg selv: *Herregud, hvordan kommer dette til å gå?*

Du hørte at det ringte på døren, og Even sprang ned for å åpne. Du bare satt i sofaen og ikke brydde deg så særlig mye. Du hørte en dame stemme. Det må være Pattie tenkte du. Så hører du en gutte stemme, du lurte veldig på hvilken stemme det var sin. «*DN*, kom ut hit og hils da!» hørte du faren din rope. Du reiste deg forsiktig fra sofaen og gikk ut til gangen. Du fikk helt sjokk når du kom ut. Justin Bieber, hva gjorde han her? Du fikk et litt rart uttrykk i ansiktet, og faren din stirret rart på deg. «*DN* nå må du hilse da, ikke stå der som en idiot». «Hei, jeg heter *DN*» sa du og rakte fram handen din mot Justin. «Hei, jeg er Justin» svarte han og smilte mot deg. Du bare lagde et fake smil tilbake, og gikk for å se deg i speilet. Du satte deg så ned i sofaen og Justin kom og satt seg ned han også.

Du skrudde på tven og prøvde å ikke bry deg så mye om at de var her. Justin og Even var i full gang med å snakke sammen, det virket som om de hadde fått god kontakt allerede. «Så, *DN*, hvor gammel er du?» spurte Justin deg. «Nei, jeg er 18 da, hva med deg?» svarte du litt uinteressert tilbake. «Jeg er 18 jeg også!» Sa han veldig glad. Du bare nikket og fortsatte å se på tv. Du merket at Justin stirret på deg hele tiden. Du kunne virkelig ikke skjønne hvorfor. Du var jo ikke så pen at det gjorde noe, og dessuten hadde du akkurat gått ut av et forhold, siden dere måtte flytte til Atlanta. Så du var egentlig ikke klar for et nytt forhold. Ikke det at du kunne tenkt deg et forhold med Justin Bieber.

Du bare satt stille å så på tv, til faren din ropte på dere at det var mat. Når du satt deg ned ved stuebordet, satt Justin seg ved siden av deg. Du så litt rart på han, men han bare smilte søtt tilbake. Herregud, han hadde verdens fineste smil. *Skjerp deg *DN* du kan ikke tenke sånn*, du var helt i din egen verden, så du hørte ikke at Justin spurte deg om noe. «Hæ? Hva sa du?» Spurte du søtt. «Nei, jeg bare lurte på om du hadde lyst på brød til?» sa han og smilte til deg. «Ehm, nei takk» svarte du og smilte falskt. Du ville egentlig bare at denne middagen skulle bli ferdig.

Etter middagen ryddet du vekk tallerken din, og satte deg ned i sofaen. Justin kom bort til deg og smilte stort. «Hva er det?» Spurte du og så rart på han. «Nei, jeg bare synes du så veldig bra ut. Du var veldig pen! Penere enn det moren min hadde forklart». Sa han, du kjente at du ble skikkelig flau, og du kjente også at du rødmet. Du prøvde å skule det litt. Men det så ut som om han så det. Han lo litt av deg, og sa "Ikke gjem deg!", du så bare rart på han "Hvorfor det?" spurte du litt usikkert tilbake. "Jeg synes det er søtt når jenter rødmer" svarte han tilbake. "Og hvorfor synes du det?" spurte du, du merket at du begynte å bli frekk i stemmen, så du måtte skjerpe deg. "Nei, for da vet jeg at jeg har sagt noe fint" svarte han igjen, og smilte stolt. Du bare ristet litt oppgitt på hodet og dere fortsatte å se på tv. «Skal vi se på en film?» spurte Justin deg og smilte. «Okei, bare velg en, de ligger borti hyllen der borte!» Sa du til han og pekte bort på en stor hylle. 

Han kom tilbake og satt i filmen, han hadde satt på "A walk to remember", du virkelig elsket den filmen! Rart at en gutt, på din alder, setter på en kjærlighetsfilm, tenkte du for deg selv. Du merket at Justin hadde satt seg nærmere deg, enn det han satt før. Du tenkte ikke spesielt mye over det, og fortsatte å se på filmen. Du merket at han satt å så veldig mye på deg, og nå hadde dere kommet til den scenen hvor hun fortalte kjæresten sin om at hun var syk, du kjente at noen tårer rant nedover kinnet ditt, og du kjente også en tommel som tørket dem forsiktig bort. Du snudde deg og så rett inn i øynene på Justin. Herregud, for noen fantastiske øyne han hadde. De brune øynene, som kunne fått en hver jente til å smelte. Du så at hodet til Justin kom nærmere, og... 

Hva tror dere skjer?

 

Siste del idag! Skal på jobb imorgen, så må være uthvilt, kan hende det kommer en del før jobb, men er ikke sikker, selv om jeg har skrevet ferdig noen av delene, så må jeg endre litt på de, for når jeg først skriver, så skriver jeg i full fart, og da blir det bare surr! Men kommenter masse, så kommer det kanskje en lang del imorgen! 

5+ kommentarer 

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 4:




«EVEN! Vi må dra, fort deg» Ropte du opp til han. «Jada, jeg kommer nå!» ropte han tilbake. Han kom ned, og dere kjørte til stranden. Dere fant dere en fin plass og ligge, og du tok av deg klærne og la deg ned på håndkle ditt. Du puttet inn øreproppene og kjente at solen stekte på kroppen din. Plutselig kjenner du noe hardt treffe deg i hodet..

Du reiste deg forsiktig opp, hodet ditt gjorde ekstremt vondt akkurat nå. Det kom en fremmed gutt løpende bort til deg. «Unnskyld! Var virkelig ikke meningen, håper det går bra med deg?» sa gutten bekymret. «Jada, det går fint med meg». Svarte du litt surt. «Jeg heter Chaz forresten!», «Koselig da, jeg er *DN*», svarte du tilbake med et smil. «Du har ikke lyst til å være med å spille fotball? Sånn at jeg kan gjøre det godt igjen etter at jeg skjøt ballen i hodet på deg» sa han og lo litt. Du bare nikket forsiktig og gikk etter han bort til banen. Chaz hadde gått litt før deg, og du løp etter han for å ta han igjen. «Hei, jeg er Ryan.» kom en gutt bort å sa til deg, du synes faktisk at han var ganske søt. Men nei, du skulle ikke ha kjæreste her nede, vertfall ikke enda.

Dere spilte en stund, før du bestemte deg for å gå tilbake til Even, han lå å sov på håndkle sitt når du kom tilbake. Du bestemte deg for å pranke han litt. Du fikk låne en bøtte av en liten jente. Du fylte den med vann, og kastet den over Even. «*DN*!!!» ropte han ut når han så at det var du som hadde gjort det. Du bare stod der og holdte på å le deg i hjel! Etter du hadde kommet over den verste latter anfallet, gikk dere hjem igjen for å gjøre dere klare. Klokken var jo allerede 16.00. Når du hadde parkert bilen, gikk du inn i stua, der satt faren din. Du gikk bort til han å kysset han på kinnet før du gikk opp på rommet dit for å finne fram det du skulle ha på deg.



Imagine at du hadde på deg dette. 

Etter du hadde funnet ut hva du skulle ha på deg, gikk du i dusjen. Det var deilig å kjenne det varme vannet bare renne nedover kroppen din. Det var også deilig å få bort saltet fra vannet, og sanden etter du hadde vært på stranden. Du stod i dusjen en stund, før du bestemte deg for å gå ut og ordne deg ferdig. Når du kom ut av dusjen var klokken allerede 5. Du fortet deg å tørke kroppen, for å så ta på deg klærne over. Du fønet håret og rettet det fint. Du sminket deg fint også, men ikke for mye fordi du likte å være naturlig. Når du var helt fornøyd med utseendet ditt gikk du ned. Klokken var nå 17.50, altså ca. 10 minutter til dere fikk gjester. Du satte deg ned i sofaen og tenkte for deg selv: *Herregud, hvordan kommer dette til å gå?*?

 

Skrev denne delen veldig fort, for vet ikke om jeg har tid til å legge ut noen andre deler idag, men skal prøve så godt jeg kan å få til en del til ikveld! Har seg også sånn at jeg jobber fredag og lørdag, så da blir det kanskje en del på morgenen, men ingen deler før jeg kommer hjem igjen fra jobb, så dere får bare smøre dere med tålmodighet!

6+ kommentarer!

- Heidi Gjesteblogger


 

You are my everything, del 3




Det banket på døren, og inn kommer Even. «*DN*, kan jeg snakke litt med deg?» spurte han usikkert. «Ehm, jaa?». «Nei, det har seg slik at.. etter vi flyttet hit, synes jeg vi har glidd litt fra hverandre, på en måte..» det virket som om Even var skikkelig usikker på det han sa. Herregud, hva skulle du svare på det?..

«Ehm, jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si.. Jeg føler ikke at vi har mistet sånn spesiell mye kontakt, du vil alltid være den beste gutten i livet mitt, det vet du!» Svarte du Even med en litt søt stemme. Han bare satt der å tenkte på hva han egentlig skulle svare, det virket som om han egentlig ikke visste helt hva han skulle si. «Er det en grunn til at du er så mye på rommet ditt, og ikke sammen med meg og pappa lenger?» Spurte Even deg. «Ehm, jeg er litt usikker egentlig. Er bare det at vi har flyttet til et helt nytt sted, og alt er så annerledes, jeg synes faktisk pappa har forandret seg litt også. Men så har det jo seg sånn at jeg savner mamma veldig mye..» svarte du mens du så ned i madrassen på senga de, du ville ikke møte øynene til Even, selv om du visste at han så på deg hele tiden. «Jeg skjønner hvordan du har det, jeg savner mamma veldig mye jeg også! Men *DN* vi må virkelig prøve å komme oss videre. Alt kommer til å bli så mye bedre når vi starter på skolen! Og jeg er alltid her for deg, uansett hva.. det vet du! Du kan snakke med meg om alt mulig. Og når det gjelder pappa, så må du bare la han gå sin egen vei når det gjelder å komme over mamma, hvis dette er måten han vil gjøre det på, så må vi støtte han på det!» Sa Even, du merket at han begynte å få en litt gråtkvalt stemme, dette var vist et sårt tema for begge dere.

Dere bare satt der en stund og pratet ut, det var deilig å få ut litt følelser, selv om du begynte å grine med en gang. Men herregud, han var broren din, han hadde sett deg gråte før. Det endte med at dere begge sovnet på senga, Even hadde armene rundt deg, ettersom han hadde trøstet deg før dere begge sovnet. Det var ganske deilig å ha noen sterke armer rundt deg. Selv om han var broren din, så følte du deg utrolig trygg.

Du våknet neste morgen med at dere fortsatt lå i samme stilling. Even sov fortsatt, så du prøvde å snike deg forsiktig ut av armene hans, slik at han ikke skulle våkne. Du sjekket mobilen din. Klokken var bare 9. du kunne ha sovet mye lengre, men du klarte ikke mer. Så du kledde på deg en grå joggebukse og en hvit singlet før du gikk ned. Nede satt faren din med arbeid, som vanlig. Når han så du kom ned, smilte han til deg og sa: « Hei jenta mi! Har du lyst på frokost?», «Hmm, ja, egentlig. Hva kan jeg få?» Spurte du med en trøtt morgenstemme. «Bare ta det du vil ha du, eller skal jeg lage noe godt til deg?». Det var helt utrolig hvor glad faren din var om morgenen. I motsetning til deg, som var kjempe sur. «Kunne du laget til meg?» Svarte du han med en søt stemme. «Selvfølgelig jenta mi! Bare si hva du vil ha, så skal jeg gå å lage det». «Tusen takk pappa! Jeg vil ha pannekaker med sirup på!» Svarte du glad tilbake.


Du gikk opp på rommet dit, der sov Even fortsatt. Du bestemte deg for å bare la han sove, ettersom dere hadde snakket til langt utpå natt i går. Du gikk fort inn på badet for å freshe deg opp litt, før du hørte at faren din ropte på deg. Du gikk stille ned og satte deg ved kjøkken bordet. «Versegod» sa han mens han smilte stort. Du lurte egentlig på hvorfor han var så glad, men du bestemte deg for å ikke spørre.

Når du nesten var ferdig med maten din, kom faren din bort til deg og sa: «Du må huske på at vi får middagsgjester i dag da. Jeg tenkte å bestille takeout, kina mat, går det fint?». «Ja, det går helt fint det» sa du med munnen full av mat. Han bare lo av deg, før han sa videre: «Også må du huske på at Pattie har med seg sønnen sin, så vær snill, og ikke døm han for mye. Det er nok bra for både deg og Even å få noen nye mennesker inn i livet deres». «jada pappa, jeg skal være snill. Forresten, tror du jeg kan vekke Even? For han tar hele sengen min!» svarte du litt surt, med ironi i stemmen. Han bare lo av deg og ristet på hodet..

Du gikk så opp på rommet ditt, men Even lå ikke der lenger. Hvor kunne han være?

Du gikk inn på rommet hans, og fant han sovende der. Når du kom inn våknet han. «Hvorfor har du lagt deg inn her?» Spurte du og smilte mot han. «Jeg vet ikke egentlig, jeg trodde jeg sov i din seng jeg. Kanskje jeg har gått i søvne?» Svarte han med skikkelig gretten morgenstemme. «Jaja, du får stå opp da, klokken er 10, jeg tenkte at vi kanskje kunne dra en tur på stranden før vi får middagsgjester?» sa du søtt tilbake. Han bare smilte til deg og nikket. Du gikk ut av rommet og begynte å pakke til stranden.

Du tok på deg en fin highvest shorts med en løs topp over, og selvfølgelig bikini under. Du gikk inn til Even for å sjekke om han var klar, selvfølgelig var han så vidt stått opp, og håret hans stod til alle kanter. «haha, kanskje du burde ordne deg litt før vi drar, og fort deg litt, jeg vil bli brun! Det er så fint vær ute!» sa du til han med et smil. Han bare nikket som svar og du gikk ned til faren din. «Hei pappa, jeg og Even tar oss en tur på stranden. Vi kommer tidsnok hjem slik at vi rekker middagen altså!» sa du og smilte mot han. «Den er grei, bare vær forsiktig, og hvis du vil, kan du ta bilen min til stranden, visningen er bare rett borti her, så jeg kan gå». «Tusen takk pappa» sa du og kysset han på kinnet.

«EVEN! Vi må dra, fort deg» Ropte du opp til han. «Jada, jeg kommer nå!» ropte han tilbake. Han kom ned, og dere kjørte til stranden. Dere fant dere en fin plass og ligge, og du tok av deg klærne og la deg ned på håndkle ditt. Du puttet inn øreproppene og kjente at solen stekte på kroppen din. Plutselig kjenner du noe hardt treffe deg i hodet..

Hva tror dere traff *DN* i hodet?
Siden dere fikk så lang del nå, og jeg skrev fra mobilen min, så forventer jeg ganske så mange kommentarer. Men dere var så søte!
10 + kommentarer

you are my everything, del 2:




«Jenta mi da, ikke vær lei deg, jeg vet at du savner henne, men vi kan ikke få gjort noe med at hun er borte. Jeg trodde du skulle være glad, nå som vi har flyttet til et nytt sted, og vi får starte på nytt!» sa faren din, akkurat da ringte det på døren. Hvem kunne det være så sent?..

Du gikk for å åpne døren, der stod det en helt fremmed dame .. «Hei, jeg er Pattie, er Daniel(faren din sitt navn) hjemme?», «Ehm, jaa.. PAPPA!! Det er en dame som spør etter deg!» Ropte du ut til stua. Faren din kom bort til dere. «Hei Pattie, hva gjør du her nå?» spurte faren din med et litt rart uttrykk i ansiktet. «Nei, jeg bare tenkte å gi deg disse papirene, i forhold til den visningen vi skal ha på huset borti gata her i morgen!» sa Pattie glad. «Åja, ja takk for det! Skal se på det, også snakkes vi i morgen?» Spurte faren din med et stort glis om munnen, og han snakket vel litt på en flørtende måte. Du synes det bare var ekkelt, det å høre faren din på denne måten. Så du gikk tilbake til bordet, der hvor Even satt og spiste opp maten din. «Hvem var det som var på døren?» Spurte plutselig Even deg. «Nei, det var en eller annen dame som het Pattie, tror jeg..» Svarte du litt surt. Du og Even var egentlig veldig gode venner, men akkurat nå var du trøtt, og du kjedet deg veldig, siden du ikke hadde noen venner. «Åja, daså!» Svarte Even litt usikkert tilbake.

Du var ferdig med maten, og gikk opp på rommet ditt å satt deg på pcen. Du logget deg inn på facebook og så at du hadde en ny venne forespørsel. «Justin Bieber, er ikke det han kjendisen alle snakker om?» Tenkte du for deg selv. Du lurte veldig på hvorfor han hadde lagt til deg, siden han er såpass kjent som han er. Men du tenkte ikke så mye mer over det, og logget av pcen igjen.

Det banket på døren, og inn kommer Even. «*DN*, kan jeg snakke litt med deg?» spurte han usikkert. «Ehm, jaa?». «Nei, det har seg slik at.. etter vi flyttet hit, synes jeg vi har glidd litt fra hverandre, på en måte..» det virket som om Even var skikkelig usikker på det han sa. Herregud, hva skulle du svare på det?..

 

Legger ut en ny del nå, for jeg får ikke lagt ut senere ikveld, siden jeg skal sove hos en venninne, og der er det ikke nett! Da kommer det altså ikke flere deler før imorgen!

Hva tror du *DN* svarer?

- Heidi Gjesteblogger

You are my everything, del 1:




Hei, jeg er da Heidi, som er den nye gjestebloggeren her på HOKL. Jeg skal da skrive en historie for dere, håper på mange fine tilbakemeldinger, og håper dere liker historien min! Jeg slenger også med et bilde av meg selv, sånn at dere ser hvem jeg er. Jeg kan også si at jeg er en 18 år gammel jente og kommer fra Tønsberg. 


Du og tvilling broren din bor sammen med faren deres i Atlanta. Dere har nettopp flyttet hit pga. jobben til faren deres. Han har akkurat fått seg ny jobb innenfor aksje megling. Det er i midten av sommerferien og dere har egentlig ikke så mye å gjøre. *DN* sitter for seg selv og tenker på hvordan skolen kommer til å bli etter sommeren. For dere skal nemlig begynne på privatskole, men dere kjenner jo ingen, så der er litt usikkert på hvordan det kommer til å bli. Du blir plutselig avbrutt i tankene dine ved at faren din roper: «DN, det er middag nå!», «Greit, jeg kommer snart!» ropte du tilbake. Du gikk ned, og der satt allerede faren din, og broren din Even. «Hva er det til middag?» spurte du faren din, som holdte på å dekke på bordet. «Vi skal ha taco». Yess, favoritten min, tenkte du inni deg. Dere satt stille ved middagsbordet, egentlig var det mer stille enn det det pleide å være. Så dere bare satt der rolig å spiste fram til faren din bryter stillheten. «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg har møtt en ny dame, altså jeg jobber med henne, og jeg vil veldig gjerne at dere skal møte hun! Så jeg har bedt henne og sønnen hennes over på middag i morgen!» ånei tenkte du, du ville virkelig ikke at faren din skulle erstatte moren deres med noen annen. Moren deres døde for et år siden, så du synes det var litt rart at han skulle erstatte henne allerede. Du savnet henne veldig, men det var ingenting å få gjort med det.

Det var ingen av dere som sa noe. Du var helt i sjokk tilstand, du skjønte virkelig ikke hvordan det kunne ha seg. «Hvordan kan du gjøre dette mot mamma? Hun har bare vært borte et år, og du erstatter henne allerede med en ny?!? Hvordan kan du gjøre det» Ropte du utover stua. Faren din så helt sjokkert ut, og Even også. «*DN*, hvordan kan du reagere på den måten, du burde være glad på mine vegne at jeg faktisk kommer meg videre, det er noe du burde gjøre også!» sa faren din med en nervøs stemme. «Jeg vet at jeg burde det, men jeg kan bare ikke fatte at hun er borte, jeg savner henne så mye» sa du mens en tåre rant nedover kinnet ditt. Even bare satt der og så helt lost ut. Han hadde sånn stirreblikk, og rørte ikke maten sin i det hele tatt.

«Jenta mi da, ikke vær lei deg, jeg vet at du savner henne, men vi kan ikke få gjort noe med at hun er borte. Jeg trodde du skulle være glad, nå som vi har flyttet til et nytt sted, og vi får starte på nytt!» sa faren din, akkurat da ringte det på døren. Hvem kunne det være så sent?.. 

Hvem tror dere det er? Lyst på mer? 

5+ kommentarer 

-Heidi Gjesteblogger




hokl



Hei! Vi er to jenter som skriver historier om Justin Bieber! Vi er fan av han og kommer alltid til å være det :-) Du får også nyheter og facts om han. Håper du liker bloggen!

Design by

Photobucket

hits